Other Events and Attributes:

• Confirmation: 01 Dec 1935, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1936, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ...er ute i plats...

Notes:

Birth:
Petersborg 12

Confirmation:
Farmor Klara skriver allerede 1.desember til Chicago for å fortelle at de har vært i barnebarnet Randis konfirmasjon.
Hun følger videre opp med er brev datert 5.desember 1935:

Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint.

Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti, Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti kr maaneden,

Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags Kjole og pen Kaabe, og hun fik mange pene ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet,

vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag..

Occupation:
Den 5.februar skriver farmor Klara Lorentzen til sin datter Ruth Zinow i Chicago og forteller om sønnens familie:

Hos Carl er alt også bra. Alle barna ...er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske...

Buried:
Begravet på Moholt kirkegård.

Randi married Arnfinn Nedrelid on 08 Jun 1946 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Arnfinn was born on 18 Dec 1914 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 30 Dec 1989 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 27 Jun 1990 in Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living
3. Svein Nedrelid was born on 15 Oct 1957 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 8 May 2014 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 8 May 2014 in Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1896, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian på besøk hos sin farmor Karen Lorentzen.
• Event-Misc: Abt 1896, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; Kirsten Margit og Karl Kristian hos fotograf.
• Event-Misc: 31 Dec 1899, Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Under prekestolen i kirken på nyttårsaften.
• Confirmation: 05 Oct 1902, Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: Aft 26 Nov 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Jobbet på grustoget ved Bergen.
• Milit-Beg: Abt 1906
• Occupation: 1906; Kokk på Dampskibet Lindholmen, og senere på Hurtigruten.
• Occupation: 2 Apr 1907, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Var registrert som arbeider på Bergensbanen.
• Anecdote: 2 Mar 1908, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Karl Kristian skriver til sine foreldre.
• Anecdote: 11 Mar 1908, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Karl Kristians brev til sin mor datert 11.mars 1908.
• Occupation: 1 Dec 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Jernbanebremser.
• Occupation: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Stasjonsbetjent ved jernbanen.
• Residence: 1910, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kirkegaten 17.
• Residence: 1911, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Inherredsveien 70. Stasjonsbetjent Karl Lorentzen og frue Ragna.
• Occupation: 26 Dec 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sporskifter ved jernbanen.
• Residence: Aft 26 Dec 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Baklandet 5.
• Anecdote: 7 Mar 1913, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Karl Kristian er på tjeneste i militæret og skriver til sin mor.
• Anecdote: 17 Sep 1913, Kristiania, Oslo, Norge; Karl Kristian skriver postkort til sin bror Arthur fra hovedstaden.
• Residence: Oct 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Østersundsgata 13.
• Education: 02 Dec 1913; Ansatt 15.10.1909
• Occupation: 13 Dec 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Underkonduktør under Trondhjem Trafikdistrikt.
• Residence: Aft 30 Jan 1914, Singsaker, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Strindveien, Grenda (Grema), Blusevoldsbakken.
• Anecdote: 1 Feb 1914, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Karl Kristian til broren Sverre.
• Event-Misc: Bef 1920; Lorentzen/Eide samling trolig før 1920.
• Residence: Abt 1920, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lillegaardens grund 12.
• Anecdote: 22 Dec 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Karl Kristian til foreldrene på Foynland.
• Event-Misc: 1922, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; Besøk hos Lorentzens på Foynland.
• Occupation: 14 Sep 1922, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overkonduktør ved jernbanen.
• Anecdote: 1 Feb 1929, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Postkort til søsteren Ruth i Chicago.
• Event-Misc: Abt 1930, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian og onkel Olaf i Hommelvik.
• Residence: Aug 1934, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skyåsvegen no 1, Strinden.
• Anecdote: 29 Aug 1934, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Karl Kristian til søsteren Ruth Zinow i Chicago.
• Anecdote: 23 Aug 1936, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Mor Klara skriver til datteren Ruth i Chicago.
• Event-Misc: Bef 1939, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skrogstad-arv fra Amerika.
• Event-Misc: 1 Mar 1943, Vollan fengsel, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Arrestert for kureervirksomhet, brev- og personsmugling, fra Norge til Sverige.
• Event-Misc: 30 Mar 1943, Falstad fangeleir, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Overført fra Vollan til Falstad fangeleir.
• Event-Misc: 8 Dec 1943, Oslo, Norge; På vei til Sachsenhausen i Tyskland, via Oslo og overfart med fangeskipet Donau.
• Event-Misc: 12 Dec 1943, Sachsenhausen, Oranienburg, Brandenburg, Tyskland; Fange nr. 73748 i arbeides- og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
• Event-Misc: Abt Mar 1945, Sachsenhausen, Oranienburg, Brandenburg, Tyskland; Frigjøringen fra fangeskapet og De hvite bussene.
• Event-Misc: 27 May 1945, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Det første tog med nordmenn frigitt fra tysk fangeskap.
• Retired: 26 Nov 1947, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Pensjonist etter 42 års tjeneste ved NSB.
• Event-Misc: Aft Jun 1948, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aspirant ved NSB og nevø Atle Aunes erindringer om sin onkel.
• Event-Misc: Aft 25 Mar 1949, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian sammen med datteren Asbjørg og hennes datter Bjørg.
• Event-Misc: Abt Jul 1951, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Siste gang søsteren Ruth så sin bror Karl.
• Event-Misc: Bef 1952, Oslo, Norge; På besøk i Oslo pga frimerkesamling.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel ved fødselen var Innherredsveien 23.

Event-Misc:
Fortalt av Erland og Turid, barn til Karl Kristian:

Det var på den tiden familien bodde på Hamar. Karl var en ung gutt, og ble sendt alene med toget til Trondheim for å besøke sin farmor Karen. Når han kom fram dit hun bodde, gikk han bort til vinduet og kakket på vindusglasset. Farmor Karen ble forskrekket, men Karl svarte myndig og veslevoksent:

Det er Karl Kristian Lorentzen fra Hamar.

Event-Misc:
Karl Kristian fortalte barna sine at han på den spesielle nyttårsaften mellom 1899 og 1900 befant seg under prekestolen i Johanneskirken i Bergen. Han var den gang bare 12 år gammel, og mulig dette var en idé han hadde fått for seg, eller om det var fordi foreldrene hans var på gudstjeneste i kirken akkurat den kvelden.

Occupation:
Ifølge datteren Turid begynte Karl først å jobbe på grustoget i Bergen, og det allerede som 15-åring.

Flyttet til Trondheim i 1905.

Occupation:
Karl hadde opprinnelig et ønske om å jobbe på båter, som kokk ifølge datteren Turid. Han fikk seg bl.a. en skipskiste som han senere ga til eldstesønnen Knut.

En liten historie som han fortalte til barna sine:

Ombord i hurtigruta, Kong Sverre, sovnet han, og sov dypt. Han ble ikke vekket når han skulle av båten, og var de langt på vei nordover.

Han trivdes ikke så godt på sjøen, og ville prøve seg med arbeide på jernbanen isteden. Slik ble det.

.
Brev fra Karl til moren i Bergen:
Brevpapir fra Dampskibet Lindholmen, Arendals Dambskibsselskab.

Trondhjem den .....(ca.1906).

Kjære Forældre!

Nu er jeg her i Trondhjem igjen. Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August.
Det gaar nogsaa bra her paa baaden det er meget arbeide og jeg kan ikke trives. baaden skal nu gaa og jeg har liden tid. igaar gav jeg bestemor lorntsen et spand erter.
Nu maa jeg slutte med at skrive. Du faar hilse alle kjendte.
hils Rutta Ingeleiv Aasta Ragna Sverre Arthur Kirsten.
Mest er du hilset fra din søn Carl
Hils Far

Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå):

Paa veien til Hamerfest den 17-6-06.

Kjære Moder!
Du har antagelig faat det brev jeg sendte fra Trondhjem. Det skrev jeg i al hast strakst før baaden skulde gaa. Jeg var i saant daarligt humør den dagen.Det er nogsaa trist her oppe i Nordland her ligger sneen lige ned i søkanten. Det er nogsaa koldt. Jeg har forlidet vidt før saa jeg maa nu vaske selv. Bedstemor vasket et sæt uldtøi og et sæt vit jeg gav hun de 50 ørene som jeg havde. Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America.
Du kan tro jeg har faat bestilling paa sprit fra Hamburg Olav og Gusta maa nu apsolut have sa de.
Jeg var ude hos Laura i sanden hun var meget daarlig humør over Arne. Bedstefar forstod vidst ikke at Arne var død, men han kjendte mig igjen fra forige gang.
Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saa skal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen.
Du maa skrive til mig til Trondhjem og førtælle mig om di har bestemt dig at reise. det er marked i Trondhjem naar vi kommer did. Jeg kan ligesaa godt førtælle dig at jeg er lei hele Kogsmatsarbeidet her ombord er det meget at gjøre du kan selv sjønne naa der er imellem 20-30 paa 1ste Plads. Jeg har angret mangen gang paa at jeg sluted paa Lindholmen.
Du maa hils koka ifra mig vist hun kommer oppover. Hils Far i mig og bed ham at gjøre hvad han kan for at faa arbeide oppe i Rundalen eller et andetsted. I Narvik snakked jeg med en Jernbaneman og skulde varskue Sigurd Hansen om at jeg var med, saa paa sydgaaendes saa kanske jeg faar snakke med ham, jeg tænker paa at spørge ham om det kunde gaa an at komme ind paa Jernbanen.
Det er under farten at jeg skriver dette breve saadet er saa stykt skrevet.
Du maa hilse alle kjendte og saa alle mine sødskende og saa Utta mest er du Hilset fra din søn Carl.

Occupation:
Registrert blant arbeiderne på Bergensbanen Vest. Innmeldt til tjeneste 2.april 1907:

Karl Kristian Lorentzen, født 26.november 1887 i Trondhjem. Hjemsted er Bergen.

Med Bergensbanen kom helt nye yrkesgrupper til distriktene den skulle tjene. Lokalbefolkningens aller første kontakt med jernbanen var ingeniører og assistenter som skulle stikke ut linjen. Etter hvert fulgte anleggsfolk, banepersonale, stasjonsbetjening og togpersonale. Deres daglige virke ble fulgt med interesse og ledet kanskje også til tanken om en jobb på jernbanen for flere. En fast arbeidsplass ved statsbanene kunne absolutt være et fristende alternativ, spesielt for unge arbeidssøkere.

Det meste av anleggsdriften foregikk i et svært krevende terreng og et ugjestmildt værlag, og kraftanstrengelsene var store. Innsatsen ble belønnet med en brukbar dagsfortjeneste. Det meste av anleggsarbeidet var basert på akkord som basen på vegne av arbeidslaget avtalte med avdelingsingeniøren. Felles interesser på arbeidslaget fremmet samhold og solidaritet blant arbeiderne. I gjennomsnitt lå akkordlønnen på rundt 5 kroner, og på en god dag kunne den komme opp mot 8 kroner. I et knipetak stilte de gjerne opp for hverandre. Boforholdene på anleggene var enkle. Arbeidere med familier leide gjerne husrom privat hvis muligheten fantes i nærheten av arbeidsstedet. For øvrig var det bokollektiv i brakke som var alternativet.

.
En 17.mai, mens familien bodde i Bergen, hadde Mor Klara sydd opp nye klær til barna av noe gammelt stoff hun hadde liggende, men hun hadde ikke sko til dem. Da eldstegutten Karl Kristian kom hjem fra arbeidet på Bergensbanen, tok han moren med til byen og kjøpte sko til alle søsknene. Da ble det stor jubel i hjemmet.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara og far Oskar, datert Bergen den Mandag 2-3-1908:

Kjære Far & Mor!

Tak for deres brev som jeg har modtaget. Og hvoraf jeg ser at det er haab om at komme hjem igjen. Jeg vil haabe det maatte ske snarest. Du ved det er bra nok at være her og tjene penge; men det bliver ingenting udaf det. Jeg begyndte hos Bak idag. Vi var borte ved Turnhallen og stak det er nogsaa kjækt og være med paa stikningen.
Vad tid tror far at jeg faar plads. Er det sikkert at jeg faar. Jeg ser af deres brev at dere har baade dans og fest, men her er det ikke noget af delene. Det eneste som er fornøielse her er karneval og det koster penge og penge det har ikke jeg, ikke nu for øieblikket. Saa jeg maa slaa mig tilro.
Hos Rogne er alt med det gamle baade Anna og Marta gaar ligedan som før. De bliver hvist aldrig Forlovet.
Jeg var hjemme hos Berg igaar Borghild og madammen sad hjemme allene. Saa det ser trist du allesteds. Hos Evensen har jeg ogsaa været flere gange. Halftan er nu kommen igjen dere har vel læst af avisene. Han er den samme som han har været.
Jeg havde brev fra Emil Hugaas igaar han beklager at han ikke har faat svar fra Kirsten. Du maa bede hende skrive til ham. Hvorledes er det med hende hun er vel bra frisk ogsaa Rutha er hun All-Rikt. Hvorledes er det med Gusta Loholt – er hun bra synger hun fremdeles sine valser?
Hils Magnhild og alle kjendte.
Bed far at gjøre hva han kan - men det er vel ikke noget at gjøre med et jeg faar vel brev fra Driftsbestyreren i 4 Distrikt saafremst at jeg faar Plads. Men hva tid tror far at det bliver? Bliver det over en maaned? Hvis det bliver i denne maaned saa slap jeg at reise tilfjelds igjen.
I begge tilfælder saa maa jeg se at faa kjøbt mig en del undertøi. Ved første løning og saa har jeg en større udgift nu, som dere ikke har nogen – anelse hva det er - - - nu kan dere jætte hva det er.- Kanske du faar hvide det naar jeg kommer hjem. Jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til dere alle. Men mest er du Mor hilset fra
Din sønn - Carl.

Du hilses fra Ingeborg hun har det saa travel med sine smaa.
Hildur gaar i Frelsesarmeen hver kvæld.

Hilsen Carl.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Bergen den 11-3-1908:

Bergen den 6-3-08

Kjære Mor!
Tak for dit brev som jeg har faaet idag, Hvoraf jeg ser at de alle er friske untagen Ruth. Og jeg ser ligeledes at du og Oskar har det godt samens. Det er jo bra at at det er noget ellernogen som har det godt. Jeg kan ikke skryde over jeg har det for bra nu ialfald. Jeg har det bra hos Ingeborg men det er saa daarligt arbeide, jeg maa være med paa alt mulig.
Du har vel faaet mit andre brev ogsaa nu. Har far hørt noget?
Jeg skal hilse dig fra Madame Rogne hun er fremdeles daarlig i Halsen. Foresten er alt bra. Hos Bergs er det hvist ogsaa med det gamle. Jeg var hos Berg i gaaraftes og spiste Flaksild. røget, den var meget god. Du hilses fra madammen og Borghild. Jeg skal nu fortælle dig at Peder har været her og reist igjen Emil er i Bergen han fik arbeide hos Sævig idag. Jeg spurgte for ham. Vi staar nu sammen og arbeider paa tomten. Det er bedre for Emil at han slaar sig til ro og arbeider paa et sted end og fare og flakke med ….
Peder er nemlig i Haugesund nu for tiden, men han kommer vel hid igjen. Emil spiser hos Ingeborg men ligger hos Amanda Fillyn (?) Han liker sig bra her nu. Vi er stadig sammen. Kjære mor dette er et rart brev. Jeg har sluttet og begyndt mange gange men er bleven afbrudt. Nu skal de snart begynde paa fjeldet igjen antagelig om en 14 dagers tid. Du maa bede Kirsten og skrive til Emil da han vendter paa brev fra hende, han snakker svært meget om Kirsten. Hils hend fra mig hils Far og alle smaa hils alle kjendte. Mest er du hilset fra din Carl.

Nu maa jeg slutte for nu kommer Olaf krybende henover bordet. Hilsen Carl.

Residence:
Fra folketellingen i 1910:

Stationsbetjent Jernbane Karl Kristian Lorentzen, f.26.november 1887 i Trondhjem.
Husmor Ragna Fredrikke Lorentzen, f.3.desember 1883 i Trondhjem.

Dessuten bor Ragnas mor Mary Rennemo, f.15.mai 1847 i Trondhjem på samme adresse.

De bodde i 1.etasje, og husleien var på kr.240,-. Her bodde stasjonsbetjent Karl og frue Ragna.

Dette var også adressen deres ved hennes død 4.januar 1911. I protokollen står det at det ikke var noe å skifte etter Ragna.

Residence:
Nygifte Karl og Aagot hadde sitt bo på Nedre Bakklandet 5.
Her står de også i adresseboka i 1913. Da bor også Karls bror, Sverre her.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Jensvold (?) 7.mars 1913:

Kjære Mor!

Ja nu har jeg snart uttjent min værneplikt ogsaa for denne gang. I morgentidlig begynder marsen over fjeldet til Meraker. Jeg er glad for at vi er komt saa langt det har været en tung tid her oppe – Snestorm og elendighed, men jeg har greiet mig utmærket. Jeg har haft nok mat og drikk penger har jeg endnu saa jeg kan kjøbe hva jeg vil. Jeg har ingen nød.
Jeg havde brev fra Aagot igaaraftes – hun er i godt humør, hun er nu sluttet hos Djønne (?), saa det bliver nu morsommere at komme hjem for mig. Hun har vist noget i bakhaanden for mig for hun er saa spisfindig i sine brev til mig.
Hvordan lever dere paa Selsbak. 14 dage siden var jeg i byen tænkte da at træffe dig hos Kirsten, men nei, dere var og blev borte! Vi fik en bedre middag og havde det hyggelig; men det havde vært morsomt at se dere ogsaa.
Hvorledes er det med Rut?
Næste Fredag er jeg i byen saa faar vi træffes, hvis du har tid saa kom op paa Baklandet saa kunde det blive en hyggelig aften Aagot har lovet at stelle til lidet gran.
Jeg har mangen gang ønsket mig hjem og hyggelig skal det blive at komme sig til byen igjen. Ja de gaar vel disse 8 dage ogsaa saa er det slut for denne gang saa er jeg fri i 4 aar.

Ja lev vel Mor!
Hils alle kjendte Rut og alle – mest er du Mor hilset fra din Søn Karl.
Vi skal være i Meraker Tirsdag – Hils Kirsten og lille – Klary –

Anecdote:
Postkort fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Arthur, datert Kristiania 17.september 1913:

Nu er jeg atter i fuld gang med skolen, masse lekser men det gaar nok.
Jeg sender dig dette kort det er av den park som vi bor ved jeg har sat et kryds over det hus hvor vi bor.

Lev da vel! hver hilset fra din Broder Karl.

Hils Mor og alle.

Occupation:
Nuhavende stilling fra 13.12.1913. Årslønn kr. 2.450,- fra 01.01.1918.

Residence:
Huset deres, kalt Grenda, lå i Strindveien ved Blusevollsbakken på Singsaker, bakenfor Oskar og Klara Lorentzens hus Bakkehell.

De solgte dette huset og flyttet til et selvbygget hus på Selsbakk. Deretter, i 1920, kjøpte de huset i Lillegårdsbakken.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914:

Kjære Broder!

Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om.
Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham.
Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa.
Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst.
Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet.
Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.

Residence:
Karl Kristian Lorentzen står som eier, og bor her med familien sin.

Søsteren Aasta og hennes mann Atle Aune med to barn står også nevnt her.

I tillegg huser Karl Kristian to studenter fra Vadsø:
Asbjørn Dahl, telegrafexp. og student, og Svein Brune, student, som begge har flyttet inn fra og med 15.oktober 1925.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til foreldrene på Foynland, datert Trondhjem 22.desember 1920:

Kjære Far og Mor!

Glædelig Jul – Godt Nytår!
I år tegnet det til å bli en svart jul, men nei det lysnet op så nu kan vi julen trøstig imøte. Vi fik igår løning for 14 daga så vi greier os nu bra til jul – vi har kjøpt ind mat – plenty – dyresteg fiskeboller 6 hele bayer 6 halve bok diverse andet så dere ser vi greier os bra iår også.
Ragnar og jeg sendte igåraftes en boks til dere – dyresteken ifra mig osten fra Ragnar vi skulle ha sendt det før, men vi skulle da vendte for Kirsten skulle sende noget samtidig, men så fik hun fuldt op at gjøre med flytningen
Stakkars Kirsten hun får sandelig nu vite av at hun er gift. Flytte nu dagen før jul hun lå her igårnat da var her livlig- fik først opover sengene gåraftes – skal flytte resten idag så dere sjønner hun kommer neppe iorden til jul, men hun får det nu meget mere letvindt deroppe end hun hadde det ute i ila. Penge har dem nu så der er heldigvis ingen nød.
Vi har nu heldigvis gjort ifra os streiken og kommet os i gang med det gamle arbeide. Jeg har gjort en tur til Hamar hilste der på den nye togkontrolør S.O. Koppang. han var i den nye uniform allerede og tog sig fanden så godt ut han bad mig hilse dere.

Ja lev vel! Glædelig Jul Godt Nytår. Hilsen Karl.

Occupation:
Fra Jernbanekalenderen:

1929:
Medl. av pensjonskassen 15.10.1909. Årslønn kr. 4.400,- fra 01.01.1926.

1933/35:
Årslønn kr. 4.175,- fra 01.01.1930.

1939:
Årslønn kr. 4.250,- fra 01.07.1937.

Han pensjonerte seg 26.11.1947, etter 42 års tjeneste ved NSB.

Fra en annonse som sto i avisen i anledning av hans 60-årsdag i 1947:

Han begynte ved NSB som 15-åring. Flyttet i 1905 til Trondheims distrikt.
Gikk gjennom alle trinn på rangstigen til overkonduktør.

Strekninger han var på:
Nattog til Oslo, til Røros og på Meråkerbanen.
Under krigen på Meråkerbanen.
I den siste tiden på Nordlandsbanen.

Arrestert i 1943 av tyskerne, og ble sendt til Tyskland, hvor han satt i konsentrasjonsleir.
Etter frigjøringen trådte han inn i stillingen igjen.

Karl beskrives som en person med uslitelig humør og vinnende vesen.

Residence:
Fra den kommunale folketellingen i 1934:

Overkonduktør på Jernbanen Karl Kristian Lorentzen og hustru Aagot Karoline Lorentzen og deres barn:

Student Knut Arnljot, f.19.oktober 1913.
Turid, f.29.november 1914.
Butikkdame Asbjørg, f.8.mars 1917.
Rigmor, f.13.desember 1918.
Randi Aagot, f.30.juni 1920.
Erland, f.19.februar 1922.
Oscar, f.20.desember 1924.
Tordun, f.27.august 1926.

Anecdote:
P.t. Hommelvik 29/8-34.

Kjære søster og Svoger.

Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik. Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?).
av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid. Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent....
Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene. Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou
Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port.

Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl.
vor adresse: Skyåsveien no 1
Strinda
Norge

Anecdote:
Far Oskar er syk og barna, bl.a. Karl er der for å hjelpe til hjemme hos dem. Klara skriver:

..Far er bedre, han har sovet godt inat, og smerterne har git sig noget, Doktoren var her igaaraftes og han sa at han var meget bedre, men han sa at de tok nok en tid før han blev helt bra, for dette er jo en saan langvarig sykdom før dem blir helt bra, og heldigvis saa er den jo ikke dødelig uten at de støter noget andet til, Doktoren sa at vi ikke skulde være ræd, for Far har et godt hjerte siger han, men jeg blir træt af at gaa trappen hele dagen, vi tenkte at flytte ham ned i Spisestuen men de vilde han ikke, han ligger nu paa Altanværelset, og der synes han at han har de bra..

Karl har vært og hjulpet til med å bytte på han, og med å få byttet på sengen. Søster Olga fikk ikke komme og hjelpe til med dette - men de er da umulig til at faa ham med paa, du vet da af far de maa da ingen fremmede komme nær ham, du vet da han er saa skjenert..

Event-Misc:
Sønnen Knut fortalte at familien mottok en arv fra en Skrogstad som hadde flyttet til Amerika. Det var en anseelig sum, ca. kr.3.000,-, som familien blant annet brukte på å kjøpe klær til familiemedlemmene.

Knut fikk 100 kroner som han brukte til å utløse panten på et gullur som han hadde fått av faren. Uret ble pantsatt fordi faren trengte penger, og panten var på 50 kroner. Ja, faren hadde blitt så glad da postbudet kom med den endelige beskjeden om arven, at Knut også fikk beholde de 50 kronene som ble til overs etter at panten var betalt.

Event-Misc:
Karl Kristian ble arrestert 1.mars 1943 for kureervirksomhet, brev- og personsmugling, fra Norge til Sverige. Han jobbet som konduktør på NSB fra Trondheim til Storlien i Sverige (Meråkerbanen) under krigen.

Fra registreringen: Arrestasjon Trondheim 1.mars 1943 (Overført til Vollan). 6.mars 1943 er også oppgitt som arrestasjonsdato.
Sivilstatus: Gift.
Yrke: Overkonduktør.
Bosted: Skyåsvegen 1, Strinda.

Fangeopphold Vollan. Fangenummer: 322.
Fra 6.mars 1943 til 30.mars 1943 (Overført til Falstad).

Som konduktør på denne strekningen mot Sverige, var Karl Kristian involvert i både brev- og persontrafikk for motstandsbevegelsen. Sannsynligvis ble han avslørt av Rinnan-banden.
På Meråker hadde Karl Kristian hadde fått telefon hjemmefra. Kona Aagot fortalte han at Gestapo ventet hjemme hos dem på Singsaker for å arrestere han. Karl Kristian ville ikke flykte underveis uten familien. Han ville heller møte tyskerne/Gestapo og svare for sitt motstandsarbeid, enn å behøve frykte for represalier mot familien.
Barna Knut og Turid, søsteren Ruth, samt nevøen Atle Aune fortalte at tyske soldater (Gestapo) hadde stoppet toget hans ved Leangen denne skjebnesvangre dagen, og foretatt arrestasjoner. Karl Kristian skal visstnok ikke ha blitt arrestert med en gang, da han bar uniform, men de fulgte med han på toget inn til Trondheim, og videre på trikken hjem til Singsaker, der flere Gestapo-folk ventet for å sikre arrestasjonen.

Han satt først på Vollan og ventet på sin henrettelse, men henrettelsespapirene på Karl Kristian ble ikke signert. Derfor unngikk han denne skjebnen. Historier er fortalt at den som skulle signere papirene ble drept av motstandsbevegelsen like før, og da er også navnet Odd Wullum nevnt.

Vollan kretsfengsel var et fengsel i Klostergata 1, og ble benyttet av tyskerne under okkupasjonen som fengsel både for politiske fanger og krigsfanger. En av funksjonene var som en transittleir for politiske fanger. Det var også mange fanger der som ble tatt med og skutt på Kristiansten festning. Fangene på Vollan ble avhørt på Misjonshotellet i Trondheim, noen ble også avhørt av Rinnan og hans folk.

Motstandsmannen Frank Storm Johansen satt også en kort tid i Vollan fengsel, akkurat som Karl Kristian, og har beskrevet soningsforholdene der:

De var flere på hver celle, og lå på treullmadrasser om nettene. Ullteppe fikk de på deling. For trengende om natten, var det plassert en bøtte til det fornødne i hver celle. På morgenen stablet de treullmadrassene i en krok, stille på geledd, og så var det springmarsj ned i kjelleren, under ledelse av en vakt. Hver morgen måtte de ned i kjelleren for å vaske seg i kaldt vann, uten såpe og på et minimum av tid. Det ble aldri gitt noen opplysning av tyskerne. En del av straffen var at de måtte leve i uvisshet om sin skjebne som fange. Rykter var ikke en mangelvare, og man visste ikke hva man skulle tro.

Karl Kristian ble så overført til Falstad fangeleir 30.mars 1943.

Kilde:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.

Event-Misc:
Til Falstad fangeleir ble Karl Kristian overført fra Vollan fengsel. Datoen var 30.mars 1943.

Fra registreringen:

Fangeopphold Falstad. Fangenummer: 981.
Fra 30.mars 1943 til 8.desember 1943 (Overført til Sachsenhausen).

Frank Storm Johansens beskrivelse av oppholdet på Falstad er trolig mye sammenfallende med Karl Kristians opplevelser av fangetiden der.

Frank Storm Johansen ble av samme grunn som Karl arrestert for for sitt motstandsarbeid, og som senere skrev om krigsfangetiden i boken Tusen dager i fangeskap (2015) - som består av hans egen beretning, slik han skrev den ned i perioden 1945-1986, samt av brev og fotografier. Det unike kildematerialet gjør boken til en personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring.

Han jobbet som telegrafist på Trofors stasjon under krigen, ble involvert i motstandsarbeidet på Helgeland, og ble arrestert på sin arbeidsplass på Trofors stasjon i september 1942. Etter avhør m.m. kom han til Falstad fangeleir sammen med flere andre arresterte motstandsmenn.

Han ankom Falstad tidligere enn Karl Kristian, og beskriver fangeforholdene der som brutale og uhyggelige, særlig i tiden fra rette etter arrestasjonen og frem til våren 1943. Deretter var det vaktskifte og de nye vaktene var ikke så ille.

Etter hans ankomst med bil til Falstad, ble han og de andre motstandsmennene samlet i turnhallen innenfor leirportene. Her ble de kommandert av vaktsjefen på snorrette geledder, urørlige i Stillgestanden! Slik ble de stående lenge, og det vanket brutale slag og spark på de som rørte seg.
Etter en kort undersøkelse hos leirlegen ble de beordret til Bekleidungskammer, hvor de fikk utdelt fangedrakten og treskoene, så bar det ut i gården til oppstilling og instruksjon i tyske kommandoord.
Straffeeksis var obligatorisk mottakelse for alle nye fanger. Det kunne eksempelvis være springmarsj ute på myra utenfor leiren - Hinlegen! Kriechen! Hüpfen! Rollen! Pumpen! - og tyske vakter passet på at eksisen ble utført raskt ved hjelp av sine geværkolber, som de brukte flittig på de nyankomne fangene. Sadistisk og hard lærdom, jo verre, jo bedre.

På nettene var de plassert i trange celler, 2 og 2, hvor de måtte hvile ut og samle krefter liggende i køyesenger. Kom Wachtmeisteren i døråpningen måtte de melde cellenummer etterfulgt av: ...mit 2 Mann belegt. Auf der Celle nichts Neues! Meldingen måtte læres, ellers ventet et forferdelig leven og juling.

Ifølge leirreglementet måtte en fange alltid stoppe og stå i giv akt når de møtte en Wachtmeister eller en annen tysker. Da måtte de spørre om å få gå forbi: Ich bitte vorbeigehen zu dürfen?

Kommandør i Trondheim, og ansvarlig for Falstad fangeleir, Oberststurmbannführer Gerhard Flesch (1909-1948) var ofte på besøk i leiren. Da var det alltid stort oppstyr. Det var stadig avrettinger i Falstadskogen. Norske motstandsmenn, russiske og serbiske fanger, som først ble avhørt, deretter satt på dødscelle, før de ble ført ut i Falstadskogen av bøddelgjengen fra Trondheim for å bli skutt. Stemningen i leiren var alltid uhyggelig på slike dager.

Hverdagslivet i fangeleiren kunne arte seg slik:

Klokken 5 lød kommandoen Aufstehen! Så frokost, 2 tørre brødskiver og kaffeerstatning. Klokken 6 var det appell/oppstilling og telling av fangene. Deretter kunne det være 1 times straffeeksis: Tyske marsjsanger skulle synges av full hals mens fangene trampet taktfast i søla med de tunge treskoene.
Så ble de delt opp i arbeidsgrupper - arbeid i potetåkeren, grøftegraving, gårdsarbeid, arbeid på saga, tømmerhogst for skolehjemmet, tømmer- og steinbæring m.m.
Arbeidstiden var klokken 7 til 13, så middag i spisesalen bestående av suppe (som kunne være kokt på poteter og bedervet pølse), og arbeid igjen klokken 14 til 19, med ny appell etter arbeidstidens slutt. Kveldsmaten var lik som frokosten, 2 tørre skiver med kaffeerstatning. Sulten gnog. Å kunne orge seg litt ekstra mat, rå poteter, litt pølse e.l. var avgjørende for å kunne overleve.

Det var vaktskifte ved Falstad våren 1943. Eldre reservister overtok vaktansvaret. De fleste av disse var for slepphentet og tillot litt for frie forhold for fangene. Derfor ble disse byttet ut med yngre soldater sommeren 1943. Det nye unge vaktstyrken var ikke av de verste de heller, men tillot ikke så mye som sine siste forgjengere.
Tilværelsen som fange på Falstad for likevel en stor belastning på nerver og humør. Stadige rykter om tysklandstransport tæret også på.

Frank Storm Johansen forteller at maten våren og sommeren 1943 ble noe bedre, forholdene tatt i betraktning. Mat ble smuglet inn, og familiebesøk kunne fangene ta imot en søndag i måneden. Familiene ble samlet inne i turnhallen.

Sønnen Knut og hans Ellinor fikk besøke han på Falstad, sommeren 1943. Under besøket måtte Knut, Ellinor og Karl Kristian stå i stram giv akt overfor hverandre, godt bevoktet av tyske soldater og norske nazister. Karl Kristian hadde begrensede muligheter for å svare med annet enn enstavelsesord.

Før de dro ut til Falstad, hadde Knut vært innom Gestapos hovedkvarter i Trondheim, for å søke om tillatelse til å besøke faren. Der fikk han beskjed om at han snart skulle frigis, men samtidig så Knut en bunke med noen røde merker. Disse omhandlet blant annet Karl Kristian, og Knut visste at disse røde merkene betydde at faren skulle skytes. Slik ble det heldigvis ikke, som tidligere fortalt ble det av en eller annen grunn ikke gjennomført.

Datteren Turid fortalte at hun, sønnen Arvid og moren Aagot også var på Falstad og besøkte faren i løpet av sommeren 1943.

Av hyggelige minner fra Falstad-oppholdet hørte det gode kameratskapet både i harde og i mindre harde perioder.
Eksempelvis på sin 56-årsdag 26.november 1943, fikk Karl Kristian denne hilsenen fra sine medfanger, skrevet av Bergenseren:

I din ungdom var du en farlig chamør,
som gjorde så mangen pikelill mør.
O minnes, minnes hin tåkefulle natt
da du på Finse gjennem sengebunnen datt!

I Falstad Lager som gartner du går omkring
og legger din elsk på gresskar, tomat og bring.
O stakkars, stakkars lille, spede ...
når du bliv ... av ...

Når solen skinner og det er varmt i veret
du ofte viser dig med trillebør stræve.
Men er det regnfullt, vått og kliss,
da går kun ... ut når han skal piss.

Så vit tilslutt jeg dig med dagen gratulere
og håper at du utenfor piggtråden får mange flere.
Skål, skål for din 56-års dag,
og takk for hver hyggestund i garten ilag.

Fra Falstad fangeleir ble Karl Kristian sendt videre til arbeides- og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 8.desember 1943.

Kilde:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.

.
Litt om Falstad:

Falstad konsentrasjonsleir var en transittleir for overføring av fanger til Tyskland. Mange ble også sendt hjem igjen, eller til andre leire eller fengsler i Norge, og mange mistet livet, ble henrettet på Falstad.

Falstad har stor historisk betydning, og stedet var under 2. verdenskrig skueplass for grove overgrep mot mennesker fra i alt 13 land. I Falstadskogen, like ved fangeleiren, ble vel 200 politiske krigsfanger henrettet i okkupasjonsårene. Falstadbygningen er i dag Norges best bevarte politiske fengsel og krigsfangeleir.

I krigsårene 1940-1945 etablerte tyskerne 5 leirer for politiske fanger i Norge. Hovedformålet med leirene var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet.
Falstadleiren ble tatt i bruk i oktober 1941, og var den nest største i Norge. Falstad var en viktig brikke i et svært omfattende leirsystem i Norge under krigen. Vel 250 leire var spredt over hele landet. I Norge ble ca.150.000 norske og utenlandske statsborgere fengslet og satt under tvang i løpet av krigsårene.

Man går ut fra at om lag 5.000 personer satt på Falstad fra november 1941 til frigjøringen i mai 1945. Fangebellegget på Falstad var under hele krigen dominert av nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politiske motstand mot okkupasjonsmakten.
Antallet fanger i leiren varierte veldig mellom 1941 og 1945. De første månedene etter opprettelsen var det neppe mer enn ca.200 fanger på Falstad.
Utover vinteren og våren 1942 økte dette tallet noe, og lå de neste årene antakelig på mellom 259 og 500. Høsten 1943 ble leiren utvidet med 2 fangebrakker for å løse plassmangelen som hadde oppstått. Fra senhøsten 1944 og fram til kapitulasjonen steg antallet betraktelig. Det var stadig opprullinger og arrestasjoner i Trøndelagsdistriktet. Fangetransportene til Tyskland hadde stanset, samt at fanger fra leire i Nord-Norge ble evakuert og ført sørover, blant annet til Falstad.

Flere av fangene sonet lengre straffer i leiren, mens andre slapp unna med noen dager i fangenskap. For mange fungerte Falstad som gjennomgangsleir. Disse fangene ble etter et opphold i leiren sendt på transport, som regel til Grini eller Tyskland. Kildene viser at det ikke var uvanlig med større transporter.
I løpet av januar måned 1943 måtte 35.000 arbeidsdyktige fanger fra besatte områder transporteres til Tyskland. Behovet for arbeidskraft i den tyske rustningsindustrien var prekær.

Nazistenes leirsystem:

De omlag 260 fangeleirene som ble opprettet i Norge i perioden 1940-1945 var en videreføring av et system som nazistene i Tyskland hadde praktisert i hjemlandet gjennom mange år. Storparten var tvangsarbeidsleire hvor russere, jugoslaver og polakker utgjorde de største gruppene. De norske politiske fangene var fordelt i de 5 hovedleirene Grini, Falstad, Ulven/Espeland, Sydspissen og Arkivet.

I Tyskland ble konsentrasjonsleiren Dachau satt i driftallerede fra 1933, og i 1936 startet oppbyggingen av permanente leire i Det tredje Rike. Disse leirene var det mest ytterliggående uttrykk for terroren som SS-sjef Heinrich Himmler satte i system, hvor formålet var å uskadeliggjøre enhver motstand av det nasjonalsosialistiske regimet.

Politisk kamp mot opposisjonen:

Begrepet Schutzhaft (varetekt) ble selve symbolet på den politiske kampen mot opposisjonen i Tyskland. Hitler innførte Schutzhaft samtidig med nødforordningen til beskyttelse av folket og staten. Denne fjernet elementer i Weimar-konstitusjonen som vernet om den personlige frihet. Politiet fikk dermed anledning til å arrestere potensielle politiske fiender uten å måtte gå veien om rettsapparatet. Dette førte etter hvert til at hele landet ble kontrollert av nazistene.
Ikke alle som ble arrestert av det tyske maktapparatet endte opp i konsentrasjonsleire. Bare et begrenset antall hadde formell status som statlige KZ-leire. Disse utgjorde en del av et omfattende, overordnet system av leire, fengsler og tukthus både i Tyskland og i de okkuperte landene.

Leirsystemet videreført i Norge:

I Norge må etableringen av Falstad, Grini og de andre leirene forstås som en naturlig fortsettelse av et innarbeidet system som nazistene hadde praktisert i en årrekke. Her i landet hadde institusjonen BdS (Befählshaber der Sicherheitspolizei) forvaltningsansvar for de norske politiske fangene. Men også her fantes flere varianter.
De vel 250 leirene var inndelt i to hovedkategorier: Leire for politiske fanger og tvangsarbeidsleire. De nordmenn som var mistenkt eller domfelt for politiske forbrytelser havnet i den førstnevnte kategorien, i den andre finner vi en stor og broket samling av utenlandske fanger.

Nord-Norge i en særstilling:

Situasjonen i Nord-Norge må karakteriseres som helt spesiell med en leirtetthet som vi ikke finner maken til andre steder. På det meste var det for eksempel 50 leire mellom Korgen og Narvik med ca.30.000 fanger. Antallet fanger i Norge ved frigjøringen illustrerer omfanget av dette apparatet. Hele 80.000 utenlandske krigsfanger/tvangsarbeidere befant seg på norsk jord i mai 1945. Til sammenligning var det totalt ca.40.000 nordmenn i tysk fangenskap i krigsårene. Omtrent 1/4 av disse ble deportert til konsentrasjonsleirer, tukthus og tvangsarbeidsleire på kontinentet. Totalt regner vi med at ca.150.000 mennesker satt i fangenskap i Norge under okkupasjonen. Flere tusen døde som direkte følge av forholdene.

Mangelfull forskning og kunnskap:

Etter frigjøringen i 1945 er det kommet en flom av forskningslitteratur om okkupasjonsårene. Forskningen har behandlet en rekke temaer og emneområder, men mangelfull er litteraturen om de norske fangeleirene og de mange tusen leirfangene i Norge.
Mangelfull er også faghistoriske arbeider om Organisation Todt (OT) som organiserte tyskernes vei-/jernbaneutbygging og anleggsvirksomhet i Norge, og som samtidig benyttet seg av titusenvis av utenlandske tvangsarbeidere i dette arbeidet.
Falstadsenteret har drevet innsamling av beretninger blant tidligere Falstadfanger. Norges Hjemmefrontmuseum samlet i sin tid beretninger fra konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Natzweiler. Videre har Kristian Ottosen drevet systematisk dokumentasjonsarbeid i forbindelse med sitt omfangsrike forfatterskap om de deporterte nordmenn som havnet i konsentrasjonsleire, fengsler og tukthus i Hitler-Tyskland.
Stiftelsen Hvite Busser til Auschwitz har i en tid stått bak et dokumentarfilmprosjekt med tidligere konsentrasjonsleirfanger. Alt dette er viktige bidrag til okkupasjonsforskningen.

Viktig informasjon har gått tapt. Spor etter det omfattende system av fange- og tvangsarbeidsleire som fortsatt eksisterer, er mange steder i ferd med å forsvinne. Ofte er leirbygningene blitt fjernet eller bygget om for å tjene nye formål. Dette har ført til at få levninger eksisterer i dag, og en viktig del av okkupasjonshistorien er i ferd med å gå tapt.

På Falstad i dag finner vi blant annet leirens hovedbygning og kommandantbolig noenlunde intakt.
Førstnevnte, en 2-etasjers ringbygning, hvit med sort tak, omkring en gårdsplass. På 3 av flæyene gikk det en balustrade, en overbygd gang, hvor 2.etasje skjøt litt fram. Bygningen inneholdt under okkupasjonen leiradministrasjon, turnhall, sovesaler, kjøkken og spisesal, dødsceller, revier, snekker- og skredderverksteder, vaskeri i kjelleren, kvinneavdeling og avdeling for de jødiske fangene (jødeloftet).

Arena for ettertanke:

Med utgangspunkt i den tidligere SS-leiren Falstad og i andre leire i okkupasjonsårene, er krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter 3 viktige elementer for Falstadsenterets virksomhet. Med bakgrunn i hendelsene på Falstad, er stedet en unik referanseramme for å studere og konkretisere dagsaktuelle konflikter i lys av brudd på menneskerettighetene.

Event-Misc:
Den 8.desember 1943 ble en gruppe Falstadfanger satt på transport til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Hele 150 fanger ble kommandert til oppstilling, yngstemann var 17 år.

Noen var fanger som hadde unngått dødsdommer i Majavatnsaken der 24 unge menn ble skutt i Falstadskogen. Andre var fra Wærdahl/Thingstad-gruppa der 18 kamerater var skutt på Kristiansten festning i løpet av 1943. Underlig nok følte noen en lettelse over å bli valgt ut, da de hadde saker som ikke var fullført og utfallet var uvisst.

De ble satt på tog til Oslo sammen med andre fanger, alle bundet på hender og føtter. Den videre ferden gikk med fangeskipet Donau til Stettin sammen med 1.000 fanger fra Grini. I Stettin ble fangene fordelt til forskjellige leire i Tyskland. Ingen visste hva en tysk KZ-leir var og mange kom aldri hjem igjen.

Avreisen fra Falstad, og transporten til Oslo:

Fra Frank Storm Johansens bok - Tusen dager i fangeskap - som også beskriver transporten fra Falstad via Oslo til Sachsenhausen i Tyskland:

Den 8.september fikk de navnene sine opplest på morgenappellen i leiren. Oppropet viste at Frank og Karl Kristian sto på listen over 150 fanger som skulle på transport. Reiseklare måtte de være klokken 13. De kledde seg og og pakket med seg det aller nødvendigste. Så var det å ta avskjed med kjente som skulle være igjen.

Før avreisen var det parade i gården foran kommandør Flesch, som på sin vanlige arrogante måte gikk fra mann til mann. Ekstra trusler ble gitt med på veien. Nå skulle jernbanefolkene få føle noe annet. De hadde ikke vost seg tyskernes tillit verdig.
Blant fangene som skulle ut på transport til Tyskland var nervøsiteten og usikkerheten til å ta og føle på, selv om de prøvde å skjule dette bak en maske av godt humør. Hva lå foran dem nå? Ingen av dem visste ennå på dette tidspunktet hva en KZ-leir i Tyskland var.

Tidlig, allerede klokken 3 på morgenen, ble det beordret oppstilling. Oppstilt med sin forpakning ved foten sto de og hutret og frøs i nattemørket. Nye navn ble ropt opp, og de fikk meget kort tid og ordne seg på. I puljer på 20 ble de kommandert inn i busser som sto klare utenfor gjerdet. Nå ble de nektet å ta med pakningen som hver og en av dem hadde pakket med stor omhu. De måtte reise som de sto og gikk. De ble kroppsvisitert av 2 politisoldater.
Bussene startet opp og de rullet gjennom en mørk og tilsynelatende sovende Ekne-bygd. Fangene prøvde å holde humøret oppe i bussene. Nå var de på vei til Tyskland.

I Trondheim var folk allerede underrettet, og mange hadde samlet seg bak sperringene rundt jernbanestasjonen. Bussene kjørte helt opp til porten, og gjennom en allé av politisoldater, norske og tyske, måtte fangene gå direkte inn i toget. Noen prøvde forgjeves å rope og få kontakt med folk bak sperringene. Det ble ropt navn når noen oppdaget kjenninger blant fangene.
En SD-mann kom snart inn i vognene og med lenker og silkesnorer i massevis, og snart satt fangene lenket på hender og føtter alle sammen.

Fra Trondheim gikk togturen sørover. Fangene satt trangt og ubehagelig. Først bakbundet, men etter protester ga tyskerne seg og bandt hendene foran istedet.
Nyheten om transporten gikk foran toget, og på noen stasjoner hvor toget stoppet, fikk fangene inn smørbrød, varm velling m.m. Fangene ble rørt av hvor omtenksomme og gavmilde folk utenfor var.

Sønnen Knut fortalte at turen fra Falstad/Trondheim gikk med tog, hvor fangene ble stuet inn i godsvogner. På Hamar fikk Karl Kristian øye på en bekjent (Heggelund) gjennom en glugge i vognen, og tilkalte han ved å plystre på han. Nå fikk Karl Kristian gitt beskjed til familien hjemme i Trondheim om at han var på vei til Tyskland.

Ut på natten endte togturen på en øde og forlatt Østbanestasjon i Oslo. Straks lød: Los! Los! og oppstilling i 5 geledder med ansiktet mot veggen, fremdeles bundet på hender og føtter. Slik måtte fangene stå til organisasjonstalentene hadde summet seg. Etter en lang stund kom ordren om avmarsj. Fremdeles bundet på hender og føtter, trippet fangene for fot i geleddet på 5 ut av Østbanehallen og ut i et mørklagt Oslo.
Fangene ble ledet over Stortorget gjennom Møllergata til nummer 19. Der var det opprop, fangene ble kvitt lenker og bånd på hender og føtter, som de da hadde hatt på seg i nesten 1 døgn.

Oppropet tok vel 1 time, så ble fangene kommandert i puljer ut i noen av de velkjente tyske politibilene. Turen gikk opp Grensen, over Karl Johan, forbi Vestbanen og Akers mekaniske verksted til Filipstadkaien. Her lå den store, ruvende Donau.

Her sammenfaller historien med gartner og motstandsmann fra Asker, Aksel Smith Sindings historie. Han ble sendt til fangeleir i Tyskland etter å ha sittet en stund på Grini. Han var med på samme reisen til Tyskland som Karl Kristian Lorentzen og forannevnte Frank Storm Johansen.
Aksel Smith Sindings historie (Minner fra en fangetid - erindringer 1943-1945) gir også et svært godt innblikk i hvordan Karl Kristian opplevde denne reisen og den første tiden i den tyske fangeleiren Sachsenhausen.

For Aksel Smith Sinding startet turen fra Grini den 9.desember 1943, i bil nedover mot Oslo og Kontraskjæret, hvor fangeskipet Donau ventet ved kaien. De var omkring 800 fanger fra Grini, og det viste seg at det kom mange mann fra andre leirer også - fra Falstad, Møllergaten, Bergen osv., motstandsmenn, arresterte politifolk og studenter.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.

.
Ombord i slaveskipet Donau:

Langs en lang rekke med vaktposter ble fangene først kommandert ombord. Under skrik og skrål, med spark og slag med geværkolbene jaget tyskerne fangene ombord i fangeskipet, og deretter straks videre ned gjennom lastelukene og nedenunder i skipet.

Nede i lasterommet ventet dem et trist syn. Halmmadrasser lå strødd utover gulvet, ellers fantes intet annet utstyr. Fangene fra Grini var allerede kommet ombord. Mange av dem hadde soveposer, som hjalp godt i kulden. Fangene fra Falstad hadde ingenting. De var jo blitt fratatt pakningene sine av de tyske fangevokterne på Falstad. Det sto en gufs av isende kald desemberluft ned fra den store dekksluken.
Falstadfangene var de siste som var blitt ført ombord, og båten la fra kai.

Etter at Donau var kommet i rom sjø, ble fangene kommandert opp på dekk. Oppstilt i rekker på dekk fikk de instukser om reglement og disiplin om bord av en gestapist. De fikk også utdelt et redningsbelte hver, med beskjed om å ha den på til enhver tid. Under ingen omstendigheter måtte de ta redningsvesten av, verken dag eller natt.

Denne tidlige morgenen, i gråværet på fjorden, seg Donau fremover på sin ferd mot Tyskland. Foran og på begge sider gikk flere skip, ytterst og forrest krigsskip, og over kretset 2 jagere.

Etter tur fikk fangene lov til å gå på Aborten (do). Var de heldige med vakten som var der i øyeblikket, fikk de stå oppe en 5-10 minutter og ta en røyk.

Diskusjonstemaet blant fangene i lasterommet var selvfølgelig destinasjonen. Hva ventet dem? Hva gikk de til? De skulle bare visst!

I Øresund fikk de igjen gå på dekk. Været var blitt bedre, sola tittet frem. Ikke langt unna lå svenskekysten. Et fritt land så nær, men likevel så fjernt. Parallelt med Donau, på den svenske siden av territorialgrensen gikk et svensk kystbevoktningsfartøy. Følget deres, de andre båtene og krigsskipene, hadde forlatt dem lenger nord.
Utenfor København ble Donau liggende i ro en times tid, før reisen fortsatte videre sørover. Det mørknet igjen.

Akterut, i det bakre lasterommet var det lunere. Varmen fra maskinen gjorde det lunt i rommet, og her var det til og med køyer. Det var her de fleste av Falstadfangene etter hvert hadde sitt opphold ombord.

Mat fikk ikke fangene den første dagen, bare en kopp kaffeerstatning. Fangene brukte tiden så godt de kunne og organiserte litt underholdning. En prest holdt en manende tale, noen fortalte historier og et provisorisk sangkor gjorde lykke.

Neste morgen, den 11.desember, så de kysten av Tyskland. Et grått og trist landskap som strakte seg flatt og endeløst sørover.
Med sneglefart seg Donau innover mot elven Oder og kanalen mot Stettin. Båten virket voldsomt stor i den trange kanalen, slept av taubåter gjennom en stadig tettere bebyggelse.

På fallrepet fikk fangene nå en solid middag, ertesuppe servert fra et dampende feltkjøkken på dekk. Før det hadde fangene bare fått brød, 2 mann på 1 brød, og en boks sardiner i svartblikk.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.

.
Mottakelsen i Tyskland:

Donau klappet til kai i Stettin. På land vrimlet det av soldater og politi - grå, grønne og sorte uniformer om hverandre - som gjorde seg klare til å ta imot over 1.000 fanger. Havnen var trolig sperret av for anledningen, for sivile folk var ikke å se.
Mens det ble gjort forberedelser på land, ble om lag 60 fanger ropt opp på dekk. Disse ble skilt fra resten av fangene, stilt opp til avmarsj, og sendt til Elsass, en Nacht und Nebel leir. Mange av disse døde der.

Opprop for de andre fangene hadde det vært et par ganger allerede, men nå gikk det løs igjen. Fangene ble kommandert ned landgangen og straks etter begynte endeløse opprop nede på kaien også. Her ble de ulike gruppene med fanger skilt - politiene for seg, studentene for seg og de politiske fangene i en tredje gruppe. Det tok lang tid, og kaldt var det. Spenningen var stor og spekulasjonene mange - hvor skulle de forskjellige gruppene? Ingen visste noe.

Først ut på ettermiddagen var oppropet endelig ferdig. Etter en del timers ventetid ble det gitt ordre om avmarsj. Fangene merket nå en tydelig forskjell med hensyn til behandlingen. Vaktpostene var iltre, og lederne deres - offiserene - var hundre ganger verre. Det var rent sånn at de søkte leilighet til å slå, skrike og bære seg som ville.

På skiftetomten, ikke langt unna ventet det tog med en lang rekke lukkede godsvogner (såkalte kuvogner). Det ble det neste transportmiddelet for denne fangetransporten.
Under skrik, slag og trusler ble fangene jaget i springmarsj bort til de ventende kuvognene, hvor de hurtigst mulig måtte klatre opp og dumpe inn i trengselen med sine medfanger. Det var alvorlig trangt i kuvognene, og med opp mot mer en 60-70 mann i hver vogn, ble skyvedørene slått igjen. Da ble det selvsagt bekmørkt.

Da, som et løfte om samhold, lød plutselig sangen - Bedre og bedre dag for dag - fra en av vognene, og straks var alle med på sangen.

Det var råkaldt, og stå der stuet inne i de trekkfulle vognene. Det var langt fra behagelig. Fortsatt skulle det gå timer før toget beveget på seg.
Tett sammenstuet, nesten uten å kunne røre seg, sto fangene i vognene. Alle kunne ikke sitte på en gang, det var det ikke plass til. Halmballer ble kastet inn i vognene. Fangene rev opp og drysset halm ned mellom seg. Det lunet litt.

Det var blitt natt og mørkt igjen ute før toget begynte å bevege seg. Hvor de skulle visste de ikke. Fort gikk det ikke. Flere ganger stanset toget ved stasjoner for skifting, frem og tilbake, til dels så hardhendt skifting at fangene skaket mot hverandre i trengselen i mørket. I trengselen hutret de og frøs, det var for kaldt og for urolig til å få sove. Armer og ben stivnet til av kulden og mangelen på bevegelse.

Noen ganger når toget stanset, fikk noen få som sto nærmest dørene gå ut og gjøre sitt fornødne. De andre - hva de gjorde? Noen fant en blikkboks, eller det ble ofret en gummistøvel, som ble sendt rundt på omgang, og innholdet ble tømt ut av gluggene. Løsningen for andre igjen ble å la det stå til, og la alt gå i buksene.

Vann hadde de ikke fått på over et døgn, og tørsten plaget fangene. Frank Storm Johansen opplevde det slik:

På en stasjon hvor vi stoppet, ropte jeg til vaktposten av vi måtte ha vann. En kald latter var svaret og et spørsmål om jeg var gal, det var jo 10 kuldegrader. Jeg sa vi ikke hadde smakt vann på over et døgn, men han bare ba meg holde kjeft.

At det begynte å lysne av dag, så fangene igjennom sprekkene i vognene. Utenfor var et flatt og ensformig landskap, dekket av et tynt lag med snø. Stasjoner med ukjente landsens navn ble passert. Hjulene klapret monotont mot skinneskjøtene, og til plage for fangene trakk det en isende vind igjennom de utette veggene til vognene. Samtalene fangene imellom hadde for lengst gått i stå. Stort verre enn dette kunne det vel ikke bli.

Utpå kvelden var de endelig fremme, etter om lag 28 timer i sardintilværelsen i vognene. Døren ble slått opp med brak, og sirkuset begynte igjen.
De første som sto nærmest dørene, som stive og støle skulle hoppe ned på plattformen, ble brutalt grepet og hivd ut. Heraus, Mensch! Los, los! De tyske vaktene skrek og kommanderte, slo med geværkolber mot forsvarsløse rygger og ellers hvor det måtte falle seg. Tunge militærstøvler spente på måfå inn i fangeflokken. Aufgehen zu fünfen! Los, los, ihre Schweine, ihr Drecksäcke! Eder og forbannelser haglet over fangene.

I mørket kunne fangene skimte en liten grå stasjonsbygning med navnet Sachsenhausen under en blendet lampe.

Aksel Smith Sinding skrev:

...vi hadde jo hørt og lest om slike transporter, men vi trodde jo ikke at nettopp vi skulle havne i en slik redselstransport... ja, det ville nok gå mange år før minnet om denne turen fra Stettin til Sachsenhausen vil forsvinne...

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.

Event-Misc:
Ankomst Konzentrationslager Sachsenhausen am Rande der Stadt Oranienburg:

Det var kveld 12.desember 1943. På togstasjonen i Sachsenhausen sto de døstrette, utkjørte, frosne, stive og støle fangene oppstilt 5 og 5. Så lød kommandoen: Im Gleischritt, Marsch!
Enkelte nysgjerrige sivile kikket på da de trampet ut av stasjonsporten. Noen av fangene oppfattet kommentarer som: Wahrscheinlich ausländische Gefangene. Verdammte Schweine! Noen fanger opplevde å bli spyttet på.

Selv om veien ikke var lang å gå til leiren, så virket den mye lenger. Vaktene maste på så det ble noe halveis mellom gange og løp. Kom en eller annen aldri så lite ut av rekken så skrek de iltre vaktene opp: Seitenrichtung! Aufgehen! På grunn av blendingen kunne ikke fangene se i mørket. Først bar det gjennom villabebyggelse, senere forbi små brakker, til slutt gjennom en gate med høye murgjerder på begge sider. De velkjente vakttårnene og de høye elektriske gjerdene.
Plutselig dreide de første til høyre, gjennom en port, så gjennom en kort bygning. Marsjen gjennom den store smijernsporten Eingangs-Gebäude med skinnende hvite bokstaver: Arbeit macht frei! Så ut på en stor åpen plass. En lyskaster ble satt på og lyste opp hele plassen, rundt hvilken brakker var ordnet i en stor halvsirkel. De var fremme.

Transporten fra Norge var på 1.000 mann, hvorav 378 kom til Sachsenhausen, resten ble sendt til andre leirer fra Stettin.

Til Sachsenhausen kom Karl Kristian inn gjennom portene med påskriften - Arbeit macht frei - sent på kvelden 12.desember 1943, og han fikk fangenummer 73748. Karl Kristians kommende svigersønn (gift i juni 1946 med datteren Randi), Arnfinn Nedrelid, fikk fangenummer 73749.

* Tidligere nevnte motstandsmenn, Aksel Smith Sindings historie (Minner fra en fangetid) og Frank Storm Johansens historie (Tusen dager i fangeskap) gir sannsynligvis et svært godt innblikk i hvordan Karl Kristian opplevde den første tiden i Sachsenhausen. Aksel Smith Sinding fikk fangenummer 73999, Frank Storm Johansen fikk fangenummer 73742, begge ikke så langt unna Karl Kristian sitt nummer.

* Velger også å ta med skildringer fra Odd Nansens dagbok skrevet under hans opphold i Sachsenhausen (fra oktober 1943 til mars 1945). Dagboksbladene av tynt papir, med liten skrift, som ble gjemt i uthulte brødfjøler som han laget i leirens snekkerverksted. Brødfjølene ble fordelt til medfanger og samlet inn ved frigjøringen. Fra dag til dag er en sterk personlig beskrivelse av opplevelsene i konsentrasjonsleiren og er et enestående tidsvitnedokument.
Fridtjof Nansens arkitektsønn hadde fangenummer 72060.

Vel inne i leiren, på den store appellplassen, kunne de se Heinrich Himmlers læresetning skrevet på gavlveggene på de omkringliggende brakkene:

Es gibt nur einen Weg zur Freiheit Seine Mielepfeilen heissen Ehrlichkeit Wahrhaftigkeit Gehorsam Fleiss Nüchternkeit Zauberkeit und Liebe zum Vaterlande!

Rundt de nyankomnene samlet det seg en del fanger. Mange var kledd i blå- og hvitstripete sebratøy som pyjamaser. Andre var kledd i sivile klær innsydd med røde kors eller kryss i ryggen, for å kunne se at de var fanger. De spurte hvor de nyankomne kom fra. Ach, Norweger! De kjente til nordmenn, ja.
For noen arealer det var her innenfor, som en hel liten by! Brakker overalt, rekke etter rekke.

I sluttet tropp bar det med de nyankomne fangene til avlusningsbrakken, hvor de slitne sto og ventet på deres tur. På badet gikk det bare noen få av gangen. Når det så ble deres tur gikk det slag i slag - bokstavelig!
Rundt dem var det ordenspoliti bestående av mer erfarne fanger, og mange av dem gikk inn i oppgaven med iver og nytelse. De kunne slå og slå, rett og slett bare for å se fangene lide. De nyankomne, utslitte fangene var et lett bytte.
Alle klær skulle av. Tøy måtte avleveres, pakker og verdisaker, ingenting kunne beholdes. Lagerälteste sa at alt ville ble merket med navn og tatt vare på. Å lure noe unna ble straffet: Fünfundzwanzig auf den Arsch! Særlig undertøyet som ble avlevert var nok et herlig syne etter togturen fra Stettin. Så bar det inn på badet nakne alle mann på tur.

Her ventet menn med store elektriske klippemaskiner og sløve barberhøvler - alt av kroppshår, hår og barter forsvant - så en varm dusj. Innsåpningen måtte skje raskt, likeså å skylle dette av i dusjen. De som var for sene måtte gå videre med all såpen på seg. Det hjalp ikke å protestere til bademesteren. Derfra var svaret et likegyldig og høylydt: Halt deine Schnauze! Så bar det inn i neste rom for avlusning. Lusesalve fikk de kastet på seg under hver arm og i det hårløse skrittet. Så måtte de kline denne svarte sviende salven utover det hele med fingrene. Det luktet stramt.

Så kom øyeblikket da de nakne nyankomne med de blanke hodene fikk utdelt og skulle påføre seg fangedraktene, grå- og blåstripete. En tynn skjorte og underbukse, en bukse og en jakke av et tynt og dårlig stoff. Et par fotkluter, og til slutt et par kjempestore tresko - Füsslinge. Om klær og sko passet var ikke så nøye, fangene måtte ta det de fikk der og da, og kle seg som best med det.

Så var det oppstilling, Fertig! Im Gleischritt Marsch! Fangene frøs, og den mangelfulle påkledningen hjalp ikke stort i den isende vinterkulden. Marsjen gikk til karanteneblokken - Zugangsblock, Block 37 - hvor nykomlinger var strengt adskilt fra hovedleiren, i de første par ukene. De måtte ikke blandes med de andre fangene og spre eventuelle smittsomme sykdommer, som tyfus, difteri og dysenteri.

På Zugangsblock ble de trette nykomlingene mottatt av Stubenälteste og de frosne fangene fikk utdelt et enkelt ullteppe, og kunne endelig stupe i de tomme køyene. De krøp tett inntil hverandre i køyene for å holde varmen, for varmt var det heller ikke på Zugangsblock.
Lenge fikk de ikke sove, for klokken 4 var det vekking. Da måtte alle i leiren stå opp, uten unntak. Et krus med lunken kaffeerstatning var alt de fikk til forkost, før de ble jaget ut i kulden av Blockälteste, som var sjef og diktator på brakken.

Odd Nansen beskrev i dagboken sin hans opplevelse av ankomsten til de nye norske fangene fra Norge:

Alt sto stort sett bra til med dem, bortsett fra at de alle sammen fryser som bare fanden. En større innsamling av undertøy foregår i norskeblokkene... De trenger det sårt...

I den første tiden var de inne på det sperrede område rundt Block 37 og straffebrakken Block 38, som sto rett ovenfor dem. Her fikk de en rik anledning, ved de daglige appellene, til å se mye elendighet. En samling av fanger som var drevet ned i den største nød, ved sult og ytterst dårlig behandling, som ble slått, sparket og hundset på alle måter. Det var påminnelser og trusler om at nøyaktig slik ville de også få det, om de fant på noe sprell og brøt leirreglementet.

Leirprogrammet var vekking klokken 4, vasking og spising, appell 5.30, arbeid til 12, middag, arbeid fra 12.30 til 18, appell, spising og rosignal klokken 21.

I karantenetiden ble nykomlingene stadig jaget ut i kulden. Arbeid var det ikke i karentene, men tiden gikk med til å lære seg å bli Anständigen Häftlinge:
Gymnastikk, marsjere, gjøre vendinger, hilse eller rett og slett bare straffeeksis. Leirregler og leirdisiplin måtte læres, ikke minst de mange tyske gloser og tyske kommandoer som ble brukt i leiren.
Innimellom skjellsord, eder og forbannelser lød maset fra Blockälteste: Aufgehen zu fünfen! Seitenrichtung! Vordermann! Stillgestanden! Im Gleischritt, Marsch! Mützen ab!
Fangene trampet frem og tilbake i sine store tresko, som gnagde på heler og tær, og de frøs bitterlig i sine tynne klær hele tiden. På brakken var det kaldt, ingen fyring, og de hadde ingenting å foreta seg på tiden der. De bare satt.

Man måtte læres seg å bli et massemenneske, lære seg å innordne seg under en takt, en felles reaksjon for de ting man ble utsatt for, lære seg å bli et nummer, bli usunlig og ubemerket.

De fikk høre om mange tidligere kameraters skjebner, de som ikke hadde orket mer, ikke holdt ut, de som hadde bukket under for sykdom., mistet peppen og - gått i pipa. Dette utrykket ledsaget av en liten bevegelse med hånden i spiral oppover, men løftet tommelfinger, ble flittig brukt. Tommelfingeren og bevegelsen markerte røyken fra krematoriepipen.

En dag var de på Politische Abteilung for å bli ført i kartotek. Deres data ble nedskrevet, arrestasjonsårsak, pårørende som skulle underrettes ved død m.m. De ble fotografert, ansiktsbilde og profilbilde.

De fikk etter hvert kontakt med norske fanger som hadde vært der lenger enn dem, og som hadde erfaring nok til å rettlede de nyankomne for at gjøre det lettere for dem. Den første tiden i ny leir var alltid kritisk og vanskelig, før en ble kjent. De gamle fangene visste hvordan å stelle seg sånn noenlunde fornuftig, hvordan oppnå fordeler, og ikke minst de hadde forbindelse med hjemmet og Røde Kors, så de regelmessig fikk brev og pakker.
Det var mange nordmenn fra før i Sachsenhausen, opptil 1.500-2.000, og de organiserte en masse gamle klær til de nyankomne, som undertøy, pullovere, strømper m.m.

Den 18.desember fikk de lov til å skrive hjem. Hva de kunne skrive om var nærmest bestemt på forhånd. Retningslinjene mptte følges og sensuren var streng!

Det nærmet seg jul.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Julefeiring 1943:

Før de var ferdige med zugangstiden, kom julen. Det var Karl Kristians første jul i fangeskap. Denne julen ble en særegen opplevelse.

Blant de norske fangene var det flere malere og tegnere som fikk lov til å lage dekorasjoner inn mot julen 1943. Enkelte var med gode tvetydige norske tekster på. De hadde også et sangkor som ble riktig flinke etter noen øvelser.

Kristian Ottosen skrev at når julen 1943 nærmet seg, var det ønske om at Arnulf Øverland skulle skrive et juledikt til sine medfanger. Dette var han ikke uinteressert i.
Han svarte:
Hvis jeg orker det skal jeg prøve å få til et juledikt. Men dere skjønner vel at dette ikke er det rette stedet for å konsentrere seg om sine dikteriske gjerninger.
Det ble organisert slik at Øverland fikk en papirbit og en blyant med seg på arbeidsplassen, og så kunne han begynne å forberede sitt juledikt.
Nå var det selvsagt ikke tillatt å feire julekvelden blant fangene i Sachsenhausen, men høsten 1943 var det blitt så romslig blant de norske fangene at man hadde et visst overskudd nettopp takket være matpakkene. Det ble aldri gitt noen formell tillatelse til det, men leirledelsen lot skinne igjennom at den var kjent med den norske juleskikken, og at det ikke ville bli møtt med represalier om nordmenn markerte julen på en eller annen måte innenfor brakken.

Bakgrunnen for diktet var at han feiret julen på en annen måte. Han ville ha fram at julen ikke bare handler om presanger, og at høytiden kanskje ikke er like trygg for alle. Han skriver mye om at det ikke hjelper å hevne seg på ting som allerede er skjedd. Han skriver om trygghet, og hvor viktig det er. På slutten av diktet skriver han at dersom det blir krig igjen, skal Norges land kjempe, og ikke la seg knekke av en fremmed hær.

Den kålsuppen fangene fikk til middag hver dag, var ikke til å bli mett av. Denne julaften og juledagen var zugängerne så heldige å få potetskrelling alle mann i hovedkjøkkenet fra klokke 6 til 18. I julen skulle det være Salzkartoffeln og ikke Pellkartoffeln, nok til 2 middager for vel 25.000 mann. Maten var litt bedre og rasjonene litt større i juledagene. Zugängerne ble passet på så de ikke spiste rå poteter under arbeidet, men de dristet seg likevel til å spise så mye de turte av rå poteter. Det var jo også mat.

På selve julekvelden var det program med julesang og diktopplesning blant de nye norske fangene. Nordmennene satt pakket som sild i en tønne. En prest, Dahle fra Bergen, leste juleevangeliet.

Fra høytalerne tonte de frommeste julesanger ut av de hese metalltromlene og ga en viss påminnelse om jul.

Julekvelden 1943 steg Arnulf Øverland opp på en krakk i B-fløyen på brakke 1 i Sachsenhausen. Rommet var fylt til trengsel. Alle visste at Øverland hadde sitt juledikt ferdig. Forventningsfulle satt vi der, ved bordene, på gulvet, langs veggene, i døråpningene. Dikteren myste mot arket han holdt i hånden. Så lød det ut over forsamlingen med fast røst:

Jul i Sachsenhausen.

Et juletre er tendt på galgebakken!
Vi sitter benket ved vår suppeskål
og dufter stille av den sure kål,
og har det hyggelig her i barakken.

Vi feirer dagen, da en mann blev født,
som bar så underlige frihetsdrømme:
Han vilde vekke liv, der alt var dødt.
Han vilde fri fra fremmed herredømme
og egne landsmenns fariseerklasse
en voldtatt, våpenløs og rådløs masse.

Han vilde rense tempelet for svik
og fjerne skillet mellom arm og rik
og fri fra slavedom sitt folk og land,
- den altfor drømmerike, unge mann!

Og samme folk er det, en bok forteller,
det satt i babylonisk fangenskap.
Men det er samme lov, som ennu gjelder,
dens bud er det totale folkedrap:
Gå hen og gjør allverdens folk til treller!

År strømmer hen, årtusener forbi,
her sitter vi!

Nu har vi vasket våre suppekrus,
og vi lar synke våre slitte never,
mens våre lengselssyke tanker svever
om brente tomter og forlatte hus.
Der var vårt hjem!

Og våre kjære, hvordan går det dem?
Vi håper, og vi tror jo, at de lever,
vi skriver brever
der kommer alltid et og annet frem
med kvalte utbrudd, ord som bare tier.
Vi går i måneder og venter svar,
og himlen gråner, selv om den er klar;
til slutt får vi et svar som intet sier!

Vi går og håper, snart må noget hende,
et tegn må skje...
Selv disse år må engang ta en ende!

Vi lytter til et flaut kommunikè;
og jorden vender sig mot frost og mørke,
mot natt og sne.
En mann blir løslatt,
inn kommer der en hundretallig flokk.
Når blir det nok?

Der går en vei til frihet - skorstenspipen!
Det er et hverdagsblad av vår historie,
en allfarvei: Revier og krematoriet!

Men det skal hevnes! hørte vi fra nogen.
Da kom det fra en mann fra Telavågen,
fra en av dem, som hadde mistet sine sønner,
det falt så stille, med det gav et sjokk:
Kva skal vel eg med hemn? Og mannen stønner:
Nei, me frå Telavåg hev fenge nok!

Og kan vi tenke slik, da blir det fred.
Men vil du slukke ild med hatets flamme,
da får du ennu engang se det samme:
Slekt efter slekt skal stille på geled
til marsch i mørket og mot ukjent sted!
De skyldige, dem kan du ikke ramme
ved å la barn og kvinner trampe ned!

Det kommer for mig noget jeg fikk høre,
som Martin sa: Det første jeg skal gjøre,
det er å sette op igjen en stue,
selv om den ikke blir så grom og stor;
men det er greit å vite, hvor en bor,
og godt å sitte på sin egen tue.
På denne bakken ned mot havn og brygge,
der vil jeg bo, den stuen vil jeg bygge!

Der tendes vinduer i vårblek kveld.
Det skinner i den nye låveveggen.
Nede i bekkefaret dufter heggen,
og lien lysner under sneblå fjell.

Men neste gang, vi hører dyreskriket
og motorbrølet fra en fremmed hær,
da kjenner vi dem. vet vi, hvem de er,
og vi skal møte dem og ikke vike!
Ukrenkelig er Norges land og rike!

Da applausen hadde lagt seg brøytet en fange fra en av de andre brakkene seg frem gjennom flokken rundt dikteren: Arnulf, du må komme til oss også. Du må lese diktet ditt for oss alle.
Slik ble det. I den sene julekvelden ble Arnulf Øverland leiet fra brakke til brakke der de norske fangene holdt til, nattblind og fysisk sterkt svekket. Men hans intellekt var klarnet i månedene og ukene han hadde slitt med å sette diktet sammen, ord for ord, linje for linje, vers for vers.

Kvelden etter kom de gamle guttene for å underholde de nye. Overraskende for de nye fangene fikk de høre det frie ord frimodig tolket av fremragende krefter, og selveste Arnulf Øverland møtte også opp og leste egne dikt, blant annet Jul i Sachsenhausen: Et juletre er tent på galgebakken.

Og det var sant nok, for der hvor juletreet var reist, pleide de å reise galgen når noen skulle henges.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Hvordan var så dagliglivet i Sachsenhausen for de norske fangene?

Tiden i karanteneblokken nærmet seg slutten, og den 25.desember 1943 var den siste og avgjørende marsjen på appellplassen før de stilte for SS-Arbeidseinsatzführer. Det var viktig å gjøre et godt inntrykk. Han hadde arbeidskort med opplysninger gitt til Politische Abteilung tidligere. Nykomlingene ble fordelt på ulike arbeidskommandoer. De som var fagarbeidere ble tatt ut til arbeid i SS-verksteder og fabrikker. Noen ble i Sachsenhausen, andre kom til KZ Lichterfelde (en satelittleir til Sachsenhausen), og mange ble sendt til arbeid i Heinkel Flugwerke utenfor Oranienburg (sistnevnte ble ødelagt av allierte bombefly sommeren 1944).

Så var de blitt ordentlige fanger.

I nærheten av revier lå det 5 norskebrakker, de såkalte Norwegerblocks. Nordmennene var så heldige å få bo samlet i Sachsenhausen-leiren. Brakkene, eller blokkene, de bodde på var inndelt hver seg i 2 fløyer, med vaskerom og toalettrom i midten. Hver av fløyene var oppdelt i 4 store rom, 2 spise- og oppholdsrom og 2 sovesaler - kanskje store nok til 40-50 mann, men her var de 100-120 mann, så det var trangt.
I sovesalene sto det rekke på rekke med køyer, 3 køyer i høyden, og det var svært lite luft oppunder taket. Så trangt var det mellom rekkene at de ikke greide å gå forbi hverandre, men en måtte da krype inn i underkøyen med hele overkroppen, 2 mann i hver køye.

Hver morgen var det opp klokken 4: Aufstehen! så re opp seng (bygge Betten), ut i vaskerommet: Hemd aus!
Frokosten var kaffeerstatning og 2,5 skive brød. Spising skjedde i 2 spiselag.

Tenk for et sirkus når det ble skreket til appell, kanskje halvparten var i sovesalen og som stormet ut, mens en del satt i matsalen. De siste måtte tilbake til sovesalen for å hente tøyet sitt før de gikk ut. Sengene res opp riktig, ellers...
Kollisjoner med de førstnevnte i de mikroskopiske og trange gangene mellom køyene var ikke til å unngå. Mange skulle opp og ut av sengene samtidig, ta på seg på beina, kle på seg og re sengene. For et ubehjelpelig kaos, en fortvilet trengsel og livsfarlig atmosfære mellom morgengrette, trøtte og sultne fanger. Skrik og banning, for ingen ville komme sist ut. Det var for risikabelt, for dem ventet slag og spark. Los, los!

Så lød signalet: Antreten zum Appell! Det var oppstilling foran hver block, og marsjering ut på den store appellplassen blockvis. Mange tusen fanger oppstilt på en gang, et hav av mennesker, alle slags nasjonaliteter og mennesker under lyskasterne. Summing av samtaler, avbrutt av tyske kommandobjeff: Stillgestanden! Augen gerade aus! Augen rechts! Augen links! Richt euch! Rührt euch!

SS-Blockführer kontrollerte antall fanger for brakken de hadde ansvaret for, fikk overlevert rapport med riktig antall og underskrev på denne. Blockälteste måtte løpe frem og tilbake og levere rapportene til Raportführer midt på plassen. Det tok tid før totaltallet stemte, ikke så rart når fangetallet var på 25.000. Morgenappellen varte stort sett i en knapp time. Hele tiden svingte 3 lyskastere i hovedtårnet frem og tilbake for å kontrollere havet av loslitte, ofte frysende fanger.

Stemte fangetallet kommanderte Rapportführer: Zum Arbeitskommando antreten! og hele appellplassen ble et yrende liv av skrikende, fektende og kjempende fanger som skulle finne frem til, ja endog slå seg frem til, sine respektive arbeidskommandoers faste plasser på kortest mulig tid.

Så var det å vente på tur til å marsjere ut til arbeidsplassen. Oppstilling med venting var det flere ganger om dagen, vente på plass ved spisebordet, vente på plass på do m.m.
Marsjen til arbeidsplassen gikk forbi Rapportführer, mens Vorarbeiter nokså hardhendt hold styr på rekkene. Det lød Mützen ab! Augen links! Hände angelegt!

Arbeidstempoet på arbeidsplassene var høyt. Nåde den som ikke arbeidet fort nok!

Hele 12 timers arbeid hver dag, bare avbrutt av 20 minutters middagspause. Alle måtte ha sin Schüssel med 3/4 liter kålsuppe (Stechribben). Pausetiden var dyrebar. Mens de slukte suppen, måtte de passe på å få med seg fløytesignalet fra Vorarbeiteren om at pausen var over og de måtte tilbake til arbeidet. Var de ikke raske nok vanket det slag og skrik.

Den første vinteren i Sachsenhausen var ikke lett. Hardt arbeid, utilstrekkelig og dårlig mat, og tynne, dårlige klær. Klimaet var svært rått og uvant for nordboerne. Det blåste surt og kaldt hele vinteren. Frøs gjorde de om dagen, og frøs gjorde de i søvne om natten. Det samme helvete dag ut og dag inn. Dag for dag ble de slappere, og gikk ned i vekt.

...det føltes som om morgenlufta krøp under våre tynne klær og la seg kald og klam rett inn på kroppen...
...forkjølelsen er det umulig å bli kvitt. ...etter å ha stått og frosset og hostet på appellene i timevis. ..et elendig vått og råkaldt vær, med en evig isende vind inn på ryggmargen daglig...
...Det er bitende kaldt, og vi fryser som bikkjer.

Av og til falt det snø, men den lå aldri lenge. Som oftest regnet det. Snø og søle kladdet under treskoene og gnagsår og vonde ben var et stort problem.

Nattesøvn var også et problem. Klærne var alltid fuktige, og det var ingen mulighet til å få tørket dem. I sovesalen var det ikke tillatt å ha på seg mer enn undertøy. Yttertøyet måtte fangene ha liggende pent buntet sammen på plassen i spiserommet. Dette ble kontrollert. Over seg hadde de bare et tynnslitt ullteppe. I sovesalen var det trent sammen 200 mennesker, og for å få nok frisk luft måtte enkelte vinduer stå åpne, uansett vær.

Kveldsappellene var slitsomme. Etter en lang og hard arbeidsdag, var det oppstilling i geledder på 5 og 5 for å bli telt, rette inn og ta luen av og på etter idiotiske ritualer - stå til tellingen var avsluttet, fangetallet stemte og overlevert til Lagerführer. Det kunne i verste fall ta timer.

Av og til ble kveldsappellen forlenget med kunngjøringer eller offentlige avstraffelser som Fünfundzwansig auf den Arsch. Femogtyve på ræva var et stående uttrykk, og det risikeres for hva som helst. Disse prylingene ble foretatt av utvalgte egnede blant fangene selv.
Ofrene ble bundet fast med remmer, bøyd fremover på magen over en slags bukk. Så gikk det løs. Tunge forferdelige slag på offerets lår og ende. Høre stønn og smerteskrik fra offeret mens bøddelen slo av all makt, skrik som døde hen når offeret mistet bevisstheten.

Var det henrettelser på gang, sto galgen midt på plassen når de kom fra arbeidet. Demonstrasjonshenrettelsene var for å sette skrekk i fangene og gjaldt helst fanger som hadde forsøkt å flykte eller sabotere. Etter henrettelsen måtte resten av fangene marsjere kolonnevis forbi, tett opp til offeret, som nå han livløs i repet. SS-vakter kontrollerte at alle fangene så opp på den hengte.
Disse kveldene ble lange og uhyggelige, før de kunne komme inn på brakken hvor dagsrasjonen med brød ventet.

Mer erfarne fanger, mange med opp til 10 års fangetid, og som regel tyskere eller polakker, fungerte som Vorarbeitere. At fanger kunne være så rå og brutale mot sine medfanger, som de fleste av Vorarbeiterne var, var forferdelig å oppleve. At de kunne rope og skrike, slå og plage sine fangekamerater for litt ekstra matrasjoner - suppe eller brød, og litt mer plass for seg selv i fangeblokken. Vorarbeteren trengte ikke arbeide selv, men hadde et visst ansvar for at arbeidet ble gjort i tide, så de fleste brukte seg, maste og skrek, slo og sparket når det passet for at arbeidet skulle gå unna, særlig hvis det var noen tyske soldater i nærheten.

Berlin-distriktet ble ofte rammet av allierte bombeangrep, dag som natt. Leiren hadde ingen beskyttelsesanordninger, og fangene ble beordret til å bli på brakka i ro under angrepene. All forkortning av arbeidsøkter, oppstillinger, pine og slit var kjærkommen for fangene.

Samholdet nordmennene i mellom var god, og de benyttet enhver anledning til å diskutere eller fortelle fra bedre ager for å glemme tid og sted. Det ble mye snakk om mat og diskusjoner om forskjellige matretter.

Tross alle grusomhetene skrev Frank Storm Johansen om det gode kameratskapet fangene i mellom:

...Mer kunne sikkert vært tatt med. Men samme hvor mye man forteller om, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å gi andre et virkelig bilde av t.eks. hva en tysk konsentrasjonsleir var. Hvordan kan man beskrive atmosfæren eller håpløsheten i en slik avstengt, absurd verden? Eller hvordan kan man få andre til å kjenne lukten av brent menneskekjøtt fra krematoriepipa, der røyken sto til værs dagen lang?
Men tross alt, det er noe annet som også sitter igjen i hukommelsen, minst like tydelig, nemlig kameratskapet fangene i mellom, hjelpsomheten, at man delte det man hadde, i det hele tatt samholdet uansett sosiale eller andre skiller. I nøden lærer man hva venner er. Det gjør at jeg på en måte faktisk ikke ville vært fangeskapet foruten...

Historiene som Karl Kristian fortalte fra oppholdet sitt i konsentrasjonsleiren var ikke mange, for han ville helst ikke snakke om dette.

Datteren Turid fortalte at han ble svært dårlig under oppholdet i konsentrasjonleiren, ja så dårlig at det sto om livet. Karl Kristian skal blant annet ha fått - Rosen - en type bakterieinfeksjon som rammer de øvre lagene i huden.
Brakkekameratene på den norske brakken reddet Karl Kristian. De ga han ekstra med mat, og holdt han oppreist under oppstillingen på appellplassen, som kunne vare i flere timer, og hjalp han med arbeidsoppgavene hans.
Han skal også ha fått hjelp av en russer som han arbeidet sammen med, som overtok en betydelig del av Karl Kristians del av arbeidet for å hjelpe han til å bli bedre. Deres arbeid besto i å fjerne isolasjonen på elektriske ledninger, slik at tyskerne kunne få kobberet som var inne i ledningene.

Søsteren Ruth fortalte også om at Karl Kristian hadde opplevd at en kamerat av han, en jernbanemann, hadde blitt så dårlig at han ble lagt på likhaugen. Kameratene på brakken hentet han i skjul fra likhaugen, smuglet han inn igjen på brakken, og tok hånd om han til han ble sterk nok til å greie seg selv. Ifølge historien kom kameraten også hjem til Trondheim etter krigen.

En kan lure på likheten i disse 2 historiene. Er de egentlig samme historie? Var det dette som skjedde med Karl Kristian, med kameraten eller begge?

Søsteren Ruth fortalte at hun hadde hørt at Karl Kristian også måtte lete i søppelhaugene etter noe spiselig. Her kunne det hende at han fant noe gammel sild som han måtte spise - han som ikke spiste sild hjemme.

Utover i året 1944 skjedde det mye i leiren. Tilstrømmingen av fanger til leiren økte på. Transport etter transport med fanger fra andre leire lenger østpå, hvor russerne var i ferd med å ta seg frem mot Tyskland. De allerede kummerlige og trange forholdene i leiren ble enda verre.

Krigen var i en brutal sluttfase. Stadig oftere bombeangrep mot Berlin fra allierte fly, og en tysk ledelse som økte omfanget av likvideringer.

Avstraffelser på appellplassen skjedde stadig, og fanger ble hengt for det tyskerne kalte forbrytelser, men som ofte kunne vise seg å være bagateller. Redselsfulle historier hvor fanger ble hengt med for kort tau, eller for langt tau, og som ikke døde øyeblikkelig, men som tvertimot måtte kjempe en håpløs kamp mot døden ved langsom kvelning. Alt mens tusener på tusener av medfanger fortvilet måtte stå og se på de grusomme ugjerningene.
Müssen ab! når dommen ble lest opp. Müssen auf! når bøddelen skred til verket. Ingen dødsdømt skulle bli hedret med blottede hoder av kameratene.
Men, hva betydde en død fange fra eller til etter hvert? Mange ble følelsesmessig avstumpet, for de hadde mer enn nok med å kjempe sin egen kamp mot sult, kulde og livstruende sykdommer.

Fanger fra andre leire østpå fortsatte å strømme på vinteren 1945. Det var ikke uvanlig at mange av disse fangene allerede var døde ved ankomst Sachsenhausen eller Oranienburg, av sult, kulde eller sykdom. Vintertransport i åpne kuvogner eller lange etapper til fots (såkalte dødsmarsjer), var det mange som ikke tålte.
Fangebrakkene ble fylt opp, og de kunne ligge opp til 3 fanger i hver seng, og være mer enn 400 fanger i hver brakke.

I februar 1945 var det evakueringsstemning i leiren, og ryktene gikk om transport vestover for både den ene og den andre. Flere tusen fanger ble sendt videre, men ikke nordmennene. Krematoriet var i full virksomhet dag som natt for å få fjernet like fra leiren, fra de ankomne flyktningtransportene fra andre leire og fra gasskamrene, hvor jøder ble gasset ihjel.

Utenfor leiren var situasjonen ganske kaotisk. Fronten nærmet seg, russerne nærmet seg, og sivile flyktninger var også synlige i hopetall utenfor piggtrådgjerdet.

Mot slutten av februar kom det store nyheter til normennene i Sachsenhausen. Det svenske Røde Kors var i forhandlinger med Tyskland om evakuering av de skandinaviske fangene. Hva var sannheten i dette?

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Kontakt med omverdenen:

Karl Kristian, som de andre norske fangene, fikk lov til å skrive og motta brev hjemmefra. Selvfølgelig under meget streng sensur. Og motta pakker hjemmefra eller fra Røde Kors. Dette hadde mer å si enn noen aner.

Den 18.desember fikk de lov til å skrive hjem. En tillitsmann kom og ga en orientering om hva de måtte og ikke måtte skrive. Brevet måtte skrives etter en bestemt mal og på tysk. For å få brevet gjennom sensuren måtte fangene begynne brevene med: Ich bin immer gesund und bei guter Laune.
Det ble noen kjedelige og ensformige brev, men de fikk i alle fall vist et lite livstegn til de som ventet hjemme. De som ikke kunne tysk, fikk hjelp av de om kunne det.

Det lille standardarket fangene måtte benytte til brevskrivingen hadde en trykt tekst øverst: Leiren har kantine hvor forskjellige matvarer kan fåes kjøpt. Det var løgn. Det var også opplyst om at penger kunne sendes fangene, noe de fleste hjemme gjorde. Alt fangene så til disse var en personlig beskjed fra Deutsche Reichsbank om at beløpene var satt inn på deres konto der.

Utdrag fra Frank Storm Johansens brev datert 19.desember 1943 (oversatt til norsk):

...jeg sender mine beste hilsener hjem. Det går meg godt og jeg er frisk. Jeg trenger følgende ting: Strømper, undertøy, ulljakke, sovepose og toalettsaker... Matvarer kan jeg motta i postpakke, og hver måned 30 riksmark per postanvisning. Henvend dere til Røde Kors, da får dere beskjed. Skriv til meg så snart som mulig på tysk. Jeg ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år...

Ut på vinteren og våren 1944, da disse pakkene begynte å komme, ga de nordmennene bedre mulighet til å kunne holde seg i live. Både ved at de kunne spe på sitt eget kosthold, og ved at de nå kunne kjøpe seg litt bedre behandling fra den mest brutale tyske Vorarbeiter med et stykke pølse eller litt tobakk.
Mange andre sultne fanger fulgte interessert med når nordmennene fikk pakker med mat og tobakk m.m., og det varte ikke lenge før nordmennene fikk tilbud om å få vasket eller reparert sitt tøy, stoppet sine sokker osv. i bytte mot å dele av innholdet i pakkene.
Innholdet i pakkene var for mange verdifullt betalingsmiddel på svartebørsen i leiren. Til tross for all risiko foregikk det en utstrakt orging og smugling inn i leiren.

Pakkene hjemmefra og fra Røde Kors berget mang en nordmanns liv i Sachsenhausen. Die Norweger fikk en særstilling i leiren, og mange utnyttet dette til sin fordel. Som oftest ble det ikke gitt noen ting til andre fanger, uten at Die Norweger fikk noe tilbake. Kjøp av tjenester, fordeler, ekstra hvile, medisiner osv ble for mange måten å overleve i leiren.

Samtidig med pakkene kom også brev hjemmefra. Ordene fra familien og de kjære der hjemme ble lest igjen og igjen, og fangene gjorde seg stor flid når de skrev brev tilbake til Norge - på tysk selvfølgelig, og sensurert!

Brevene fra Karl var opplysende, få ord med hentydninger.

I et brev datert 21.januar 1945 skriver Karl:

Liebe Aagot!
Besten Dank für deinen Brief von 3/1, es freut mich sehr, dass ihr eine Weinachten von alter Sille höltet. Ich hatte auch eine gute Hoehgeit, es hat mir auch milts gefehlt, kleine Kuchen, Weinachtsbaum und Bingekochtes (Sylte). Ich gratuliere dich sehr mit deinen grossen Tag am 17 Februar, oh, ich habe manchmals gewünscht, au diesen Tag wieder bei dir zu sein, aber wir werden den Tag wiedernehmen, wenn ich endlich eines schönen Tages komme. Ich danke euch allen für alles das, was ich zu Weichnachten und dem Neuer Jahre bekommen habe, es wird eine bessere Stimmung, wenn man etwas von zu Hause hat. Grüsse Rostad und Len. Dank der Sofie für das Paket. Grüsse alle Kinderskinden. Am mesten bist du von deinem Mann gegrüsst.
Karl.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Fra Heinkel:

Aksel Smith Sindings historie (Minner fra en fangetid) beskriver sin tid i Sachsenhausen, hvor han blant annet jobbet i Heinkel-leiren (fangenummer 73999).

Etter karantenetiden ble de sendt til Heinkel. De ble jaget opp i lastebiler, tettpakket og trangt satt de sammen på bilene, dyttet og trykket tett sammen med geværkolbene. Straks lastebilene stoppet innenfor fabrikkområdet ved en av de store flyhallene lød kommandoene: Raus! Schnell, Schnell!
Dette forferdelige hastverket var typisk, men også eiendommelig på sin måte. Først timevis ventetid, så plutselig: Schnell, schnell!

Nye, nøye undersøkelser og gjennomroting i deres fattige eiendeler. Noen småting hadde de fått beholde, som ikke var av verdi for tyskerne. Så ble de stuet sammen i Block 11 - Zugangsblock (ankomstbrakken) - og ble så fordelt på de forskjellige hallene.
De var 8 kjempemessige haller, og tett inntil hver hall lå de vanlige fangeblokkene. Dessuten var det underjordiske sovesaler og vaskehaller. Mellom de 6.000-7.000 fangene (fra mange europeiske nasjoner) som jobbet på Heinkel, var en del tyske sivilarbeidere som fungerte som arbeidsledere.

...det hjalp så lite å tenke at dette var arbeid for fienden, direkte krigsnyttig mot våre allierte, vi var her og Gud skal vite at vi satt godt fast i saksen...

Hele 12 timers arbeid hver dag, bare avbrutt av 20 minutters middagspause. Den var i korteste laget, med tanke på at 600-700 fanger stormet ut av hallen for å komme først når signalet lød.

Etter arbeidsdagens slutt var det appell igjen, og dagens forordninger ble kunngjort. Etter appellen var så vanligvis de fleste fri og kunne gå på blokken og få brød og til tider litt suppe.

Besøk fra luften fikk de på Heinkel. Engelske og amerikanske fly fløy med sine store formasjoner over dem på sin vei mot Berlin, som bare lå ca.35 kilometer unna. Det var en oppmuntring for fangene når alarmsignalet gikk i fabrikkhallen, og de måtte slippe det de holdt på med og springe til tilfluktsrommene. Der var det å stå tett i tett nede i kjelleren og vente i 2-3 timer. Det gjorde ikke noe på dagen, da det var et kjærkommet avbrekk i arbeidet.
Noe annet var det når alarmen gikk om natten. Da måtte de opp av køyene sine og løpe til blokken de skulle samle seg i, og stå der i timevis halvsovende til faren-over signalet gikk igjen.

Den 18.april 1944 kom det et voldsomt bombeangrep som rammet selve leiren hardt. Mange fanger ble drept av bombene som flyene slapp over leiren.

Kilde:
Minner fra en fangetid, Aksel Smith Sindings erindringer 1943-1945. Utgitt 1995, Asker.

.
Julefeiring 1944:

Når det nærmet seg julen 1944, kom beskjeden om at all julefeiring skulle være forbudt. Søknaden til leirledelsen om tillatelse til å feire jul ble blankt avslått. Tykke, røde streker over hver eneste programpost på søknaden, samt et rødt NEIN! skrevet i sinne og ergrelse, var svaret. Intet juleevangelium, ingen taler, ingen underholdning. Bare tyske sanger ble tillat sunget.

Brakkene ble av ivrige norske fanger - nattarbeidere - dekorert innvendig med malerier av norske landskap, nisser o.l. Juleprogrammet ble gjennomført likevel, så nær som presten med juleevangeliet. Det var god mat til fellesmåltidet, Lagerbier, kjeks, knekkebrød og røyk. Det var allsang og enkeltsang, opplesning og prolog og alskens løyer.
Høydepunktet ble, som året før, at Arnulf Øverland leste et storartet dikt, med dramatiske kontrastvirkninger, store syner, inderlighet, varme, hat, kulde - et mesterverk.

Tyskernes høysinn strekte seg til at de først måtte være i seng 22.30, og at appellen dagen etter først var 8.45. Denne appellen ble lang, i bitende kulde. Visstnok var det 2 fanger som frøs ihjel under denne appellen. Hvor mange var det som fikk dødsstøtet?

På kvelden 1.juledag fortsatte nordmennene med sitt juleprogram med sang, talekor, prologer, og sammen med fanger fra andre brakker ble det litt julestemning, mat og drikke.

Kilde:
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Om Sachsenhausen:
Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble bygd av fanger fra Nord-Tyskland sommeren 1936. Det var den første konsentrasjonsleir som ble anlagt etter at Heinrich Himmler, Reichsführer i SS, i juli 1936 var blitt utnevnt til sjef for tysk politi. Anlegget var utarbeidet på tegnebrett og skulle være mønster for konsentrasjonsleirer. Samtidig skulle det vise den absolutte makt som SS hadde over sine fanger.

Sommeren 1936 ble det i furuskogen ved Oranienburg, ca 35 km. fra Berlin, felt noen trær og bygget en brakke. En forkommando på 50 fanger fra KZ -leiren Esterwegen i Emsmoor ble innkvartert, og de følgende seks uker kom ytterligere tre transporter på hver 300. Fangene selv bygde opp konsentrasjonsleiren, det var også fangene selv som i praksis drev konsentrasjonsleiren.
Med sin plassering nær rikshovedstaden Berlin hadde Sachsenhausen en særstilling i systemet av nazistiske konsentrasjonsleirer. Dette ble understreketi 1938 da den sentrale administrasjonen for alle leirene ble flyttet fra Berlin til Oranienburg.

Fra 1936 til 1945 ble mer enn 200.000 mennesker sendt til Sachsenhausen. I den første tiden var det politiske motstandere av naziregimet, men etterhvert ble det stadig flere av de grupper som nazistene anså som rasemessig eller biologisk mindreverdige. Fra 1939 kom en stadig voksende strøm av mennesker fra de stater som ble okkupert av de tyske styrker.
Titusener av fanger døde i leiren på grunn av sult, sykdommer, tvangsarbeid og mishandling, mens andre ble offer for massemyrderier, satt i system av SS. Da leiren ble evakuert i slutten av april 1945, døde enda noen tusen fanger under dødsmarsjene. Ca.3.000 som var blitt igjen i leiren - syke, leger og pleiere - ble 22.april 1945 befridd av russiske og polske enheter av Den røde armé.

Det var i Sachsenhausen flest nordmenn satt fanget. De første ankom våren 1941. Forholdene var gjennom hele 1941, 1942 og første halvår 1943 svært vanskelige. De første dødsfallene blant norske fanger kom tidlig i 1942. Fra sommeren 1942 ble de norske fangene samlet på en egen brakke. Det fortsatte å komme nye nordmenn, slik at det ved utgangen av 1943 var hele 5 norske brakker. Forholdene på sykebrakka ble også bedre i løpet av 1943. Flere norske leger blant fangene gjorde en stor innsats. Det hjalp også at det lyktes å få inn viktige medisiner fra Danmark og Røde Kors. Det som kom til å bety mest for at så mange norske greide seg gjennom oppholdet i Sachsenhausen, var imidlertid at det fra sommeren 1943, etter påtrykk fra det internasjonale Røde Kors, som i samarbeid med sivilinternerte nordmenn i Tyskland hadde klart å lokalisere dem, ble gitt tillatelse til å motta matpakker fra Røde Kors. Fra høsten 1943 kom det fart i forsendelsene, og de kom fra flere hold. Det kom standard matpakker fra Danmark og Sverige, og fra Røde Kors i Sveits, hvor den norske diplomat Peter Anker var koordinatoren. Og ikke minst småpakker hjemmefra. De norske fangene kom dermed i en bedre situasjon enn mange av medfangene. De sivilinternerte nordmennene tilhørte familiene Hjort og Seip og levde i Gross Kreutz i Brandenburg omlag 100 km syd for Sachsenhausen.

I alt 3.240 nordmenn kom til Sachsenhausen, men mange av dem ble sendt videre til andre konsentrasjonsleirer. Ca. 2.000 nordmenn satt her i lengre tid, blant annet de overlevende fra Telavåg og Kvarstad-båtene. Tilsammen døde ca.200 nordmenn i Sachsenhausen.

Fangenes første møte med leiren var brutalt. De ble fratatt alle klær og eiendeler, ble klippet og barbert der det fantes hår på kroppen og de ble dusjet med desinfiserende væske.
Fangene kom så til en Zugangslager (gjennomgangsleir), denne besto i den såkalte Skomarsjen, som betydde at fangene måtte gå inn sko som skulle benyttes av de tyske soldatene. Dette var en enorm påkjenning. Hver dag måtte fangene gå 42 kilometer (tilsvarende en maraton) på varierende underlag som grus, stein, gress og asfalt. Det var vanskelig å finne riktig skonummer og mange fikk store gnagsår på føttene av skomarsjen i tillegg virket dette svært utmattende på fangene, som ikke kunne sette seg ned for å ta en hvil.

Fangene måtte også lære seg tyske gloser da de kom til leiren. Dette var kommando ord som høyre (rechts) og venstre (links), det medførte straff dersom man ikke lød ordre, dermed var det viktig å forstå ordrene som ble gitt på nettopp tysk.

Det snakkes som regel om den harde og den gode tida for nordmenn i Sachsenhausen. Skillet kan settes til årsskiftet 1942-1943. De nordmennene som kom til leiren i 1941 og 1942 møtte en hard tilværelse med sult og sykdom. Dessuten var leirlivet preget av en brutalitet som de ikke kjente fra fangelivet i Norge. I juni 1942 fikk imidlertid de norske fangene sin første norskebrakke (brakke 3, senere omdøpt til brakke 1) og slapp dermed å bo spredt rundt i leiren slik de andre fangene måtte. At nordmennene fikk bo sammen på en egen brakke – selv om brakkesjefen var tysk – markerte en forbedring i levevilkårene fordi samholdet var godt og de kunne støtte og hjelpe hverandre bedre enn før. De slapp også å være redd for mishandlinger og tyveri fra andre fangers side. Etter hvert som det kom flere nordmenn til leiren, fikk nordmennene også flere brakker og å slutten av 1943 var brakkene nr. 1, 2, 23, 24, 25 norskebrakker (også danske fanger ble innkvartert her). I de siste månedene før oppløsningen av leiren skjedde det imidlertid en del omrokkeringer.

I brakkene bodde man veldig tett, sengene var bygget i 3 etasjer og man bodde 2 og 2 i hver etasje. Slike tette forhold sammen med dårlig kost og hygiene, lite søvn og kulde førte til at sykdommene florerte. Senere ble forholdene noe bedre, i og med at man ble tilsendt pakker fra Røde Kors som inneholdt mat.
Selv om livet i leiren var hardt, var dette en av leirene hvor det var nogenlunde ordnede forhold, man hadde spiseplasser i brakkene og også skap hvor man kunne legge inn i de få eiendelene man hadde. Fanger som ble sendt videre til andre leire, som Majdanek og Auschwitz, begge i Polen, ønsket seg tilbake til Sachsenhausen nettopp på grunn av disse ordnede forholdene, dessuten følte man seg tryggere her, hvor enn utrolig det høres ut.

Fra soloppgang og til mørket falt på arbeidet fangene under de mest ekstreme forhold. Trær ble felt og slept vekk og bygningsarbeider utført i et voldsomt tempo under skrik og slag fra SS-vaktenes side. Arbeidet krevet blod og svette, krøplinger og døde. Oppførelsen av KZ-leiren Sachsenhausen var preget av umenneskelige arbeidsforhold, utilstrekkelig kost og ren terror.

På grunn av den lave produktiviteten i tvangsarbeidet fikk tyske (ikke-jødiske) fanger lov til å motta matpakker fra slutten av oktober 1942 og rundt årsskiftet 1942-1943 ble denne tillatelsen utvidet også til å gjelde en del andre fanger, deriblant nordmennene. Nordmennene (ikke NN-fangene) fikk pakker hjemmefra og fra Røde Kors. Dessuten fikk de nordmennene som ikke var NN-fanger lov til å skrive ett brev hver 14.dag. Brevet måtte skrives etter en bestemt mal og på tysk, dessuten var det underlagt streng sensur, men likevel; fangene fikk mulighet til å skrive hjem, noe som var veldig viktig for å holde motet og humøret oppe. Dette markerte begynnelsen på den gode tida (relativt sett!) for nordmennene sin del. At de fikk bo på egne brakker og fikk tilsendt mat bedret levevilkårene betraktelig.

Flere norske kjente fanger satt i leiren. Blant dem var forfatteren Arnulf Øverland som ble sendt hit fra Grini, og Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli, begge ble senere statsminister i Norge. 70 fanger fra Telavåg ble også sendt til Sachsenhausen i mai 1942, av disse døde 25 i løpet av den følgende vinteren. Tilsammen døde 200 nordmenn i Sachsenhausen.

Angiveri var en metode som førte til belønning for de fangene som anga sine medfanger. Straffene som fulgte var harde, blant annet ble det benyttet piskeslag til avstraffelse, 25 piskeslag var den mildeste straffen i så henseende. Det var fangene selv som utførte piskeslagene, og straffen var ikke bare smertefull, det var også nedverdigende å bli slått av en medfange.
Andre avstraffelsmetoder var fengsel eller jordcelle. Jordcella var en celle under jorda som var rundt 2 kvadratmeter stort, her satt fangen uten lys og ofte uten mat. Henrettelser forekom ofte som ved strangulering (kvelning) og ved skyting som foregikk i skyttergraven som fantes i leiren. Dersom en fange ble hengt, måtte de andre fangene være vitne til denne hendelsen.

Fangeleiren med kommandantur og Industrie und Bauhof var til å begynne med omgitt av et piggtrådgjerde, men allerede i løpet av 1937 ble dette leirområdet firedoblet med blant annet - boliger for SS-vaktene og industribygninger. Selve leiren ble liggende i utkanten av Oraninenburg.

I form av en trekant, en kjempestor trekant, ble de i de følgende år bygget en KZ-leir med 68 fangebrakker til foreløpig 10.000 mann. I tillegg kom SS-kaserner og annet.

Selve fangeleiren ble anlagt slik at fangebrakkene spredte seg vifteformet ut i fire rekker omkring en halvsirkelformet appellplass. Denne oppbyggingen sikret full kontroll over området fra vaktenes side.
Hele fangeleiren var omgitt av en høy mur med 9 vakttårn og et piggtrådgjerde som var ladet med 1000 volt. Kontakt med gjerdet, medførte døden.
Foran fangeleiren lå kommandanturet og en rekke tjenesteboliger for SS-staben.
Rundt leiren lå en rekke fabrikker og verksteder som tyske firmaer hadde anlagt og hvor de for en billig penge leide arbeidskraft fra leiren, mange kjente firmaer var med på dette.

På Industriehofs område lå også krematoriet, bygget i 1940 med 2 ovner, en brakke som var ombygget til masseutryddelsessted. Her ble blant annet 18.000 sovjetiske krigsfanger myrdet.
I tillegg kom den såkalte Station Z, et beryktet tillintetgjørelsessted med et nakkeskuddsanlegg, et gasskammer og fire krematorieovner. Ved siden av lå skytegraven med fire galger i tillegg. Ufattelige lidelser for fanger fra de okkuperte landene fant sted her. Dette området var også omgitt av en høy mur med ni vaktktårn.

I et skogsområde lå også et lager hvor SS oppbevarte en del av det byttet som var tatt fra de okkuperte land.
I en stor gård holdt man hunder som var dressert til flere oppgaver. En var til å passe på fanger under marsj utenfor det indre gjerdet, andre oppgaver var ved fronten.

Etter krigens slutt, opphørte ikke Sachsenhausens status som konsentrasjonsleire. Leiren ble da brukt som interneringsleir for krigsforbryterne, det vil si nazistene.

Man kan besøke Sachsenhausen i dag, men det er ikke mye som står igjen av leiren. Nærmest alle brakkene er borte av ulike årsaker, men de manglende brakkene er markert med en stein og et nummer hver. En av brakkene som fortsatt står og som er brukt som utstillingsbrakke, ble for noen år siden tent på av nynazistene, men man har valgt å la brakka stå slik, med tydlige brannskader fordi man vil vise at det dessverre fortsatt finnes mennesker med nazistisk tilknytning.

Event-Misc:
Karl Kristian var blant de fangene som ble reddet av De hvite bussene fra Sverige.

Meldingen fra Røde Kors om hjemtransport av skandinaviske fanger kom i mars 1945. I Sachsenhausen hadde fangene fått beskjed om å gjøre seg klare og pakke sitt pikk-pakk i starten av mars. Lørdag 10.mars var det oppbruddstemning i alle norskebrakkene på ettermiddagen. Tidlig søndags morgen var det appell som vanlig med etterfølgende morgensjau.

Appellen for kommandanten fant sted klokken 10 og utover dagen. Beskjeden fra kommandanten var at ingen skulle reise i sebratøy eller være dårlig skodd. Der Norweger skulle ha på gode sivile klær, være nybarberte og ha rent tøy når de skulle avgårde - en av de første dagene - ble det sagt. Bussene som skulle hente dem hadde plass til 30 fanger i hver.
Lørdag kveld ble de avluset, kledd nakne og og soveposer og klær sendt i - gassen - mens hver fange ble sjekket med lupe under magen etter badet.
Ventetiden frem til avreise var nok lang for fangene, og en stor prøvelse - så nær friheten.

Den første Røde Kors-kolonnen til Sachsenhausen, bestående av 35 busser med tilhørende hjelpebiler og ordonnanser på motorsykler, forlot hovedkvarteret (til det svenske Røde Kors) Friedrichsruhe klokken 7 torsdag 15.mars 1945.
Stadige allierte flyangrep gjorde turen vanskelig, men frem skulle den svenske hjelpeekspedisjonen.

Avhentingen skjedde alfabetisk. Fanger med bokstavene fra A til F i etternavnet hadde allerede gjort seg klare da den første Røde Kors-kolonnen ankom Sachsenhausen 16.mars.
Pulje 2 ofattet fanger med etternavn til og med J (Jensen), den dro avgårde natten 17-18.mars. De fangene som lå på Revier (sykehuset i leiren) ble prioritert også.
Mandag aften 19.mars Ble listen over norske fanger til og med N lest opp, og gjorde seg klare til avreise. Som de andre reisende ble det en stund venting på badet, stuet sammen som sild i en tønne, før de klokken 4 tirsdags morgen fikk beskjed om at de skulle marsjere av. Da lød flyalarmen, og gruppen måtte vente ennå en times tid på badet før de kunne marsjere ut av portene mot bussene som ventet på dem.

Evakueringen fortsatte, natt etter natt. De hvite bussene kom til Sachsenhausen i flere omganger for å hente ut de skandinaviske fangene. Alt i alt skjedde evakueringen av Sachsenhausen i 7 puljer. Den 24.mars 1945 hadde De hvite bussene hentet i alt 1.942 nordmenn, 217 dansker og svensker og kjørt dem fra Sachsenhausen til Neuengamme.

Frank Storm Johansen beskriver følelsen blant de norske fangene i Sachsenhausen mens de ventet på hjemtransporten:

Stemningen kan vanskelig beskrives og vel aldri glemmes av oss som var med. Puljevis slapp vi gjennom porten... det var helt stille, noe som var uvant for oss når SS var tilstede. Utenfor porten hørte vi plutselig: Lugna er, karar... Det var som en røst fra en annen og bedre verden. Vi kunne nesten ikke tro det var sant... SS-offiserer bare sto og så på. De måtte vel forundre seg over at alt kunne gå så raskt og knirkefritt, når det ikke ble sagt et overflødig ord, langt fra skreket og brølt, ikke brukt skjellsord og sjikane, ikke sparket og slått... Svenskene hjalp oss vennlig og bestemt og uten unødige ord... På hvert sete inne i bussen sto en Røde Kors-pakke med mat. En elskelig svensk sykesøster tittet inn og spurte om vi hadde det bra, hvorpå vi svarte at det var lenge siden vi hadde hatt det så bra.

Etter ordre fra tyskerne hadde de hvite bussene fått alle vinduene tildekket - blendet - med treplater når de kjørte gjennom restene av Det tredje riket.
I noen busser var det også med en tysk gestapomann, i andre var det svenske gruppeførere.
Ferden gikk fra Sachsenhausen til Neuengamme ved elven Elben 2 mil sørvest for Hamburg, en oppsamlingsleir for de skandinaviske fangene. De svenske bussene måtte stoppe vel en kilometer utenfor selve leiren. På ny måtte de marsjere inn bak piggtråd og elektriske gjerder i en leir i Nazi-Tyskland.

Det første som ventet dem i Neuengamme var en stank av søppel og kloakk, og en stor mangel på orden og renslighet. De kom inn på en middels stor betongert appellplass omgitt av brakker, som igjen var omgitt av piggtrådgjerder. Bak disse skimtet de kameratene som hadde ankommet fra de foregående transportene.
Mottakelsen var som ellers, opprop - Seitenrichtung! Zu fünfen! - innlevering av eiendeler, beordring om bading m.m.

Dette var en gammel leir, som var brukt til engelske krigsfanger under 1.verdenskrig. Brakkene med skandinaviske fanger var adskilt fra resten av leiren. De overfylte, skitne og illeluktende brakkene hadde gammeldagse doer, mangel på køyer gjorde at mange måtte ligge på gulvet.

Det ble dem fortalt at under betongdekket på appellplassen lå det ca.50.000 jøder begravet. Gårdsplassene mellom brakkene var nærmest som en åpen kloakk, og stinket enda verre enn det gjorde inne i brakkene. Skitten lå over alt i tykke lag. Over alt det samme griseriet, samme stanken og skitten.

Adskilt fra norskebrakkene sto brakker fylt med muselmenn, som døde som fluer i den ytterste elendighet. Lusete, syke og døende muselmenn som slepte seg avgårde og som hang på piggtrådgjerdene rundt norskebrakkene, tiggende om mat, sigarettstumper og annet. Enorme likhauger av muselmenn, som krematoriet hadde problemer med å brenne. Det var et trøstesløst syn.

I Neuengamme fikk etterhvert grev Folke Bernadotte med sin stab lov til å komme på besøk. Han fikk full informasjon om de ille forholdene som rådet i leiren. Han beklaget, men mente at det var godt håp om å få de skandinaviske fangene nordover snart. Da han gikk over appellplassen, sto de skandinaviske fangene og vinket, tett i tett bak piggtråden. Bernadotte vinket tilbake.

Det ble etter hvert slutt på at de ble beordret ut på mer arbeid. I denne lediggangsperioden fikk nordmennene fra Sachsenhausen høre redselshistorier fra andre leire, som langt overgikk det de selv hadde opplevd i Sachsenhausen. Historier om lidelser og slit, om kamerater som bukket under, om systematiske massedrap og andre grusomme redselsskildringer.

Det ble delt ut pakker fra Røde Kors, og brød fra Danmark - men bare til de skandinaviske fangene.

Under aprildagene i Neuengamme fikk de norske fangene stadig nyheter om krigens gang, om den store offensiven fra vest, som snart ville møte den fra øst. Krigen var uten tvil i sin sluttfase i Europa.

...så mektige er alle de nyheter og alle de inntrykk og begivenheter som strømmer inn over oss i disse dager, at vi ikke makter å fordøye dem... Røyk stiger mot himlen fra krematoriepipa der bakom Revier; det er den virkelighet som vi tross alt ennå lever midt oppi... Kan det være sant at dette marerittet snart skal være slutt?

Den 3.april ble det kunngjort at de ikke lenger var Schützhäftlinge, men sivilinternerte, og dermed bortfalt også arbeidsplikten. Men, på appellen hver dag måtte nordmennene stille - der måtte de fortsatt stå lenge - helt til opptellingen av fangene stemte - og det var fortsatt en lang, kald og våt prøvelse å stå på geledd i mange timer.

Nyankomne nordmenn fra Nacht und Nebel-leire viste at det var mange som hadde hatt det ennå verre enn de som - bare - satt i Sachsenhausen. Skinnmagre, avkreftede skjelettskikkelser, med tomme blikk og drag av tretthet og utmattelse i ansiktet, fortalte mer enn ord hva de hadde måttet gjennomgå - hva de hadde sett og opplevd av nød, lidelse og undergang:

...hadde svenskene kommet bare en uke senere...

I Neuengamme fikk disse nå smake - velstanden - de andre norske fangene hadde med sine pakker med mat som nå kunne nytes med forsiktighet. De måtte tilvennes å spise normalt, måtte samle krefter til turen videre mot friheten.

Sent om kvelden den 19.april fikk fangene ordre om å stille seg opp på appellplassen. De skulle evakueres. Engelskmennene nærmet seg, og de måtte være klare til å marsjere fra leiren. Utover dagen og kvelden 20.april ble de hentet ut av Neuengamme av De hvite bussene, danske og svenske.

På ferden nordover, gjennom de nordlige delene av Tyskland, fikk de se krigens ødeleggelser på nært hold, resultatet av systematisk alliert bombing av tyske byer og strategiske mål.

Ved grensen til Danmark ble bussene møtt av begeistrede dansker som ønsket dem velkommen. Det var jubel, og det var gråt. Fangene var hjemme i Norden. Men, Danmark var fortsatt et okkupert land, så fangene kom snart tilbake igjen til virkeligheten.
Igjen ble de overlevert til tyske SS-soldater, og etter en kort marsj var de på nytt på vei inn bak dobbelte piggtrådgjerder i den danske konsentrasjonsleiren Frøslev. Andre havnet et sted som het Møgelkær utenfor Horsens.

Statsfengslet Møgelkær var et av Kriminalomsorgens åpne fengsler, beliggende på Møgelkær i Juelsminde. Møgelkær var tidligere en herregård, så arbeidsleir for unge arbeidsløse, og fra 1945 til 1973 ble stedet brukt som ungdomsfengsel.

Frøslev (tysk: Fröslee) var en politifangeleir i Sønderjylland ved den dansk-tyske grense som ble åpnet i august 1944. Leiren hadde både mannlige og kvinnelige fanger og bestod som fangeleir frem til 5.mai 1945. Forholdene i leiren skal ha vært tilnærmet bra, i hvertfall sammenlignet med leirene i Danmark.
Leiren fikk en spesiell betydning for de norske fangene. Mange av de norske fangene som ble reddet av De hvite bussene tilbrakte noen dager i denne leiren på vei fra Neuengamme til Sverige.

I Frøslev ventet på nytt oppstilling, opprop og kontroll, som tok timer, som de var vant til fra før. Deretter inn i brakker, og igjen sove 2 og 2 i køyesender med ullteppe over seg. Frokosten i leiren bød på en stor overraskelse. Den besto av brød, loff, godt smør, sukker, pålegg, kaffe og melk. Det var vanskelig for Tysklandsfangene å tro på dette. Og som Frank Storm Johansen opplevde: Hans første middag i Frøslev var svinestek!

Nordmennene måtte bidra med litt arbeid i Frøslev, men bare hver tredje dag. Arbeidstempoet var behagelig. Til Frøslev kom også Folke Bernadotte på besøk, som alltid i uniform merket med Røde Kors-flagget. Besøket skapte nytt håp og optimisme blant fangene, nå som krigens slutt og tyskernes nederlag nærmet seg. Etter en ukes opphold i Danmark kom beskjeden om at Tysklandsfangene skulle overføres til Sverige.

Snart kom De hvite bussene på ny og hentet dem. På veien gjennom Danmark sto det massevis av mennesker flere steder og vinket til dem når de passerte. De mottok blomster, godterier, mat og tobakk av folkemengdene vinkende med danske, svenske og norske flagg! Tyskerne som observerte dette foretok seg ingenting.

Snart kom de til København og fergeleiet i Frihavnen, hvor Malmöfergen ventet. Snart var de virkelig i Sverige som frie mennesker! Om bord i fergen fikk fangene utdelt egne midlertidige pass. Så seg fergen inn til kaien i Malmö.

I Malmö ventet en ny marsj, mellom svenske soldater med gevær i anlegg. En liten nedtur blant nordmennene. Marsjen endte direkte ombord i et tog. Dette toget fraktet dem til en mottakssentral i Hälsingborg og Ramlösa, hvor det var avlusing, bading og utdeling av nye klær. Legeundersøkelser, røntgenfotografering, vaksinasjoner m.m. Overalt var det hjelpsomme, vennlige mennesker som ga dem god mat og godt stell.

Derifra ble nordmennene sendt i små puljer videre innover til andre steder i Sverige. Da var det blitt mai, og freden hadde kommet også til Norge. Matmangelen var stor i Norge, og de var mange som skulle hjem. Det var ikke lov til å reise på egen hånd, så ordren var å holde seg i ro inntil videre, ta til seg god mat og godt stell. Utålmodige måtte nordmennene vente på hjemreisen, så 17.mai ble feiret sammen med fangekamerater i Sverige.

Statsansatte fikk 60% lønn så lenge de var i Sverige, så Karl Kristian var ikke helt blakk da han skulle returnere til Trondheim.

Dagen før Tysklands kapitulasjon, den 7.mai 1945, ble en navneliste over de nordmenn som til da var kommet til Sverige, oversendt til Norges Røde Kors. Fra Oslo ble listen videresendt til lokalavdelinger over hele landet, og offentliggjort i norske aviser i dagene etter Frigjøringsdagen, den 8.mai 1945. På denne måten fikk de pårørende informasjon om fangene som var i Sverige og som ventet på transport hjem til Norge. Karl Kristian var på den listen som ble offentliggjort i Trondheims aviser i maidagene.

Sønnen Knut, som var aktivt med i BEORG, fikk høre at faren hadde kommet med de hvite bussene til Sverige, og prøvde å ringe han. Knut hadde tilgang til telefon gjennom sin posisjon i BEORG, som var en motstandsorganisasjon som skulle ødelegge for industrien under de tyske okkupantene.
Han fikk ta i faren per telefon, og hadde en lang samtale med han. Knut sa det var en rar føelse å kunne snakke med faren sin igjen, etter alt faren hadde vært igjennom i fangeskapet.

Så kom endelig beskjeden om at det var klart for hjemreisen med tog til Trondheim 27.mai 1945.

Kilder:
Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.
Redningen, veien ut av fangeskapet våren 1945, av Kristian Ottosen. 1998.
Fra dag til dag 3, fra 22.august 1943 til 28.april 1945, av Odd Nansen. Utgitt på Dreyers forlag 1946.

.
Kort om De hvite bussene:

Etter hvert som de allierte styrkene i 1944 nærmet seg Tyskland ble det fra SHAEF (de alliertes hovedkvarter) bestemt hva som skulle skje med fangene. I den norske eksilregjeringen hadde major Johan Koren Christie den 23.september utarbeidet et PM om dette. Fangene skulle bli inntil de ble befridd av de allierte. Familiene Hjort og Seip på Gross Kreutz fikk kjennskap til dette måneden etter og reagerte raskt. Johan Bernhard Hjort skrev en rapport i oktober 1944 hvor han sterkt frarådet forslaget. Han argumenterte for at fangene risikerte å bli likvidert, og at de derfor måtte reddes ut av Tyskland før landet ble okkupert.
Hjorts rapport fra oktober 1944 er første gang et forslag om en svensk aksjon for de skandinaviske fangene luftes. Sverige var, som det eneste nordiske landet, nøytralt under andre verdenskrig.

I Stockholm nektet Ditleff å godta retningslinjene fra London-regjeringen og fortsatte med å bearbeide svensker og det svenske utenriksdepartementet for å redde ut skandinaviske fanger. Ditleff tok også i september 1944 opp spørsmålet om evakuering med greve Folke Bernadotte som umiddelbart stilte seg positiv. Ditleff overleverte så den 30.november notatet - Momenter til svensk aksjon for fangehjelp - til svensk UD. Men han handlet fremdeles på eget initiativ.
Den 29.desember 1944 snudde imidlertid den norske regjeringen i London og gav ambassaden i Stockholm klarsignal til å diskutere muligheten for en svensk aksjon til fordel for de skandinaviske fangene.

Da krigen nærmet seg slutten var det en reell frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert.
Den 5.februar 1945 oversendte Ditleff et nytt PM til svensk UD, nå som en offisiell norsk anmodning. Sverige ble anmodet om å sende en Røde Kors-delegasjon til Berlin for å forhandle om de skandinaviske fangene, for deretter å sende en svensk hjelpeekspedisjon. Folke Bernadotte fløy til Berlin den 16.februar 1945 og hadde møter med en rekke naziledere. Den 6.mars landet Folke Bernadotte nok en gang i Berlin og fortsatte sine forhandlinger for å sikre transport av skandinaviske fanger.

Transportene startet 15.mars 1945, avstanden var om lag 540 kilometer og med i alt 7 reiser ble 2.200 dansker og nordmenn overført til Neuengamme. Sven Frykmann som ledet en av transportene skriver om fangene og turen:

I allmänhet var de i relativt god kondition i jämförelse med andra fångar jag sett och på hygienen kunde man inte klaga. De berättade att de livsmedelspaket som de fått från Norge och Danmark hade hållit dem uppe, och på sista tiden hade behandlingen blivit märkbart bättre. De var alla rörande tacksamma och glada. Jag tror att alla vi som har haft förmånen att få hjälpa dessa stackars människor i Tyskland fått erfara en så överväldigande tacksamhet att det räcker för vårt återstående liv.

Etter hvert som fangene ble hentet i Sachsenhausen ble listen kontrollert med kretsen fra Gross Kreutz, så ingen ble glemt.
Den andre gruppen, tropp 2 og 3 fikk ansvaret for å hente fanger fra Sydtyskland.

I Neuengamme ble det ved de svenske transportene stadig flere fanger, og den samling av skandinaviske fanger som Bernadotte hadde blitt lovet av Himmler drøyde. Det svenske helsepersonellet fikk heller ikke umiddelbar tilgang til leiren. I den første perioden av transportene fikk heller ikke bussene kjøre inn i leiren; fangene måtte selv marsjere det siste stykket da tyskerne ikke ville la svenskene se leiren.
Den 29.mars fikk endelig svensk Røde Kors-personell adgang til Neuengamme, det ble fraktet inn medikamenter, tepper, sanitærartikler og mat. En skandinavisk avdeling ble etablert og forholdene ble såpass bra at fanger fra andre nasjoner fikk en negativ innstilling til de privilegerte, skandinaviske fangene.

Folke Bernadotte ankom Berlin fra Stockholm den 28.mars for nye forhandlinger med Himmler. Han skulle presse på for å få tillatelse til å overføre de skandinaviske fangene fra Neuengamme til Sverige, få tilgang til hele leiren, og hvis mulig; også ta med jødiske fanger til Sverige. Den 30.mars fikk Folke Bernadotte for første gang besøke Neuengamme.
I begynnelsen av april var de fleste skandinaviske fangene i Tyskland samlet i Neuengamme.

Bernadotte hadde nå ved nye forhandlinger fått klarsignal for evakuering av alvorlig syke, den første transporten gikk den 9.april fra Neuengamme, 12 svenske busser og 8 danske ambulanser. 153 fanger, de fleste sengeliggende ble kjørt til grensen mot Danmark og lastet av i Padborg hvor danskene hadde en karantenestasjon. Her fikk fangene ytterligere hvile og behandling, før de med danske busser og tog ble fraktet gjennom Danmark til København og sendt med fergen over til Malmö.
Frem til den 18.april hadde 1.216 syke danske og norske fanger blitt sendt til Sverige, og 2 dager etter, den 20.april ble alle skandinaviske fanger evakuert fra Neuengamme.

I alt 4.255 danske og norske fanger ble evakuert, av 120 busser var 20 svenske og 100 danske. Etter noen dager i Danmark ble så fangene sendt videre med ferge til Malmö i Sverige.

Reisen til Sverige gikk med ferge fra København til Malmö, og der overtok Länsstyrelsen og Civilförsvaret. Ved ankomst Sverige ble alle plassert i karantene, grunnet faren for smitte. Det var totalt 23 forlegninger, de fleste i Malmö län, med 11.000 senger. Ambulerende helsesentraler, stort sett bemannet av norske og danske leger og sykepleiere som hadde flyktet tok seg av fangene. For noen av fangene kom hjelpen for sent, 110 døde etter ankomst til Sverige; de fleste var polske fanger.

---

De hvite bussene var en aksjon ledet av den svenske greven Folke Bernadotte på slutten av andre verdenskrig for å redde skandinaver (dansker og nordmenn) som satt i tyske konsentrasjonsleirer. Navnet kom av at bussene som ble samlet til oppdraget, var malt helhvite. På taket, siden, foran og bak var det påmalt røde kors og svenske flagg, for at bussene ikke skulle bli tatt for militære mål, noe som også var årsaken til den hvite fargen.

Etter dansk og norsk påtrykk og planlegging ble det i regi av det svenske Røde Kors i mars og april 1945 reddet i overkant av 15 000 skandinaver og personer med annen nasjonalitet fra konsentrasjonsleirene i tyskkontrollerte områder.

Skandinaviske politiske fanger hadde første prioritet, men også svenske kvinner og barn som bodde i Tyskland skulle hentes ut. Hvis det var mulig kunne man, i tillegg til disse, ta med andre. Aksjonen var en stor humanitær suksess og reddet livet til mange fanger, men den er òg blitt kritisert for å være for ensidig rettet mot skandinaver, for at den ikke i samme grad hjalp fanger av andre nasjonaliteter, og for dens transporthjelp til det tyske SS.

For Sverige var aksjonen med de hvite bussene en triumf som ga landet mye velvilje i fredsdagene, returferden gjennom Danmark var ekstatisk, og den 17.mai 1945 sto grev Folke Bernadotte af Wisborg på slottsbalkongen i Oslo sammen med den norske kronprinsen.

Event-Misc:
Fra Adresseavisa mandag 28.mai 1945:

Reddet - til friheten og livet.
Tilbake fra konsentrasjonsleirenes og fengslenes gru i Tyskland. Beveget og hjertelig gjensynsglede i Trondheim.

Det første tog med nordmenn frigitt fra tysk fangeskap i Tyskland, etter at det svenske Røde Kors hadde reddet dem ut fra konsentrasjonsleirene og fengslene, kom til Trondheim i går over Storlien, og fikk en mottagelse som var både verdig og vakker. Heimreisen formet seg som en sammenhengende hyldest fra Storlien til Trondheim.

Ankomsten ble kjent av noen få først på lørdag ettermiddag, men nyhetene viser seg å ha den samme evne til hurtig og effektiv utbredelse nu som før, og tusener av mennesker møtte fram på stasjonen i går ettermiddag for å hilse guttene velkommen heim.

Den offisielle høytideligheten inne på stasjonsområdet ble dagens og reisens absolutte clou, gleden over gjensynet og hjerteligheten i velkomsten slo imot alle med en varme som gjør stunden uforglemmelig for dem som var til stede, og i særlig for dem som var høytidelighetens årsak.

Slik innledes artikkelen, som også nevner følgende:
Redning i siste øyeblikk.

..meddelelser om det svenske Røde Kors' innsats ved å hente innesperrede nordmenn fra tyske fangeleirer..
De frigitte har imidlertid ikke lovord som er sterke nok overfor sine redningsmenn. Den alminnelige mening er at om aksjonen var satt ut i livet bare en uke seinere, vilde mange av dem som vender friske og kjekke tilbake i dag ikke vært i live.
Takket være en måneds rekreasjon i Sverige, med en helt ypperlig pleie og forpleining, minnet guttene ved ankomsten mer om turister enn om frigitte fanger, muntre og glade som de uten unntagelse var, og sunne og sterke som de aller fleste så ut. Og velkledte. Ved ankomsten til Sverige ble alle de gamle klærne tilintetgjort, og hver enkelt ble kledd opp fra topp til tå..

For øvrig hadde ingen av dem lyst til å berette noe videre akkurat i går, og ikke gikk noen hardere inn på dem for å framkalle mørke og triste minner heller..

På Storlien.. Og ved siden av toget, i egenskap av reisefører, kommer overkonduktør Lorentzen, som også bare på et hengende hår unngikk dødsdom i sin tid. En av hans kamerater som ble arrestert samtidig ble skutt..

I alt er det et belegg på 138 mann.. hører mellom 70 og 80 heime i Trondheim.. Praktisk talt alle er ungdom i sin beste alder, gjennomsnittet ligger kanskje omkring 25 år. Bare noen ganske få har passert 50-årene..

Og så nærmer vi oss Norge.. norsk jord under føttene, for første gang på årevis, og det frie Norges jord for første gang på mer enn fem år. Blikket glir over skog og fjell, over Fongens majestetiske hvite silhuett med dunlette sommerskyer, vårblå himmelen. Solen lyser over hvitveis og grønne skudd, over nysprunget lauv og over vinterens siste, skitne snø. Gran og bjørk, furu i liene, en måltrost på topp. I et vindu utenfor en av kupeene står en ungdom alene og synger Gud signe Norigs land.

Den rene triumfferd fra grensen ned til Trondheim.
På Trondheim stasjon.. Over alt hang det norske flagg.. På selve stasjonen og utenfor stasjonen og de nedre bygatene var det møtt fram tusener og atter tusener av mennesker i den herlige mai-ettermiddagen, kanskje den skjønneste vårdagen vi har hatt hittil i år. Det var som om byen riktig haddepyntet seg til fest..

Det var stor spenning og forventning før toget kom - og det var tydelig å se at mange av de pårørende var helt bleke av spenning.. Og så: Endelig! Der borte på brua kom toget sakte sigende inn mot stasjonen. Divisjonsmusikken satte i med Ja, vi elsker, og det var mangt et øye som var vått både blant publikum og blant de heimvendte. Og snart var de oppe i de mest rørende gjensynsscener.. Omfavnelser og tårer, av glede. Men det var også andre tårer.. og der var det sorgens og vemodets bitre tårer som fikk fritt løp mens jubelen bruste omkring dem. Hvilket register av stemninger og følelser opplever vi ikke om dagene..

Fra en talerstol reist over utgangen fra perrongen rettet ordfører Skjånes de første velkomsord til de frigitte.
Ord blir for fattige når vi skal tolke hva vi føler for dere, sa ordføreren bl.a. Med et sinn fylt av den høyeste takknemlighet ønsker vi dere velkommen heim til et frit og selvstendig Norge. Det falt i deres lodd å hevde retten mot uretten. No er tvangsbåndene slitt over, vi er fri, og går mot dag og sol..

Journalist Alf Sjursen takket på de heimkomnes vegne for mottagelsen.
Vi har lengtet og drømt om denne dagen, sa han, og lengselen etter våre kjære og vårt land ble enda sterkere da vi ble sendt ut av landet. Men vissheten om at dere kjempet videre styrket oss til å motstå enhver tanke om kapitulasjon. Taleren minnet om at mange ikke kommer tilbake, og bad deres minne høytidelig holdt med et øyeblikks stillhet. Til slutt rettet han en takk, fram for alt til det svenske Røde Kors og til alle organisasjoner og enkeltpersoner som hadde muliggjort heimreisen og lagt fest over den, og først og sist, sluttet han, takker vi heimefronten for at den holdt ut til seiren var vår. La oss no hjelpes ad med å bygge vårt land sterkere, rikere og lykkeligere enn før..

...under musikk toget de frigitte bak fanene inn i byen, mens en mur av mennesker kranset gatene der de gikk.

.
Ved hjemkomsten veide Karl Kristian 44 kg, mot ca.75-80 normalt. Han var svært sliten og avkreftet, og hentet seg aldri helt inn igjen.

Event-Misc:
Atle Røising Aune jobbet med sin onkel Karl Kristian Lorentzen mens han var ung aspirant.
Han karakteriserte Karl som ganske lik type som faren Oskar Lorentzen, men ikke fullt så stram.

Karl hadde humor, noe Atle fikk merke den første tiden. Atle fortalte et par historier fra han var fersk ved NSB:

Som aspirant var Atle svært nervøs foran sin onkel Karl Kristian Lorentzen, som var overkonduktør.
En gang hadde Karl spurt han strengt: Spell du kort?
Ikke noe svar fra den nervøse og usikre unge aspiranten.
Karl fortsatte like strengt: Svar da! Spell du poker?
Atle forsøkte seg på et forsiktig: Mmmmmm.
Karl fortsatte: Er det et ja? Det er det likaste du gjør!

En annen gang hadde Karl spurt om Atle hadde lyst på et slag kort. Svaret fra Atle var ja.
Ka fanken nøler du etter, sa Karl, og trakk bordet inntil seg.

Event-Misc:
Det var på Byåsen stasjon på Gråkallbanen som søsteren Ruth så sin bror Karl for siste gang. Hun fortalte senere at hun hadde sett han når han gikk og trillet barnevogna for sin datter Tordun,

Event-Misc:
Niesen Ruth Eva fortalte at hun husket at Karl Kristian kom på besøk til søsteren Ruths familie i Sorgenfrigata 29B på Majorstua. Han var da et ærend i Oslo for å se på frimerker på en salgsutstilling.

Died:
Karl døde i sitt hjem i Trondheim. Årsaken var at han hadde kreft i magen.

Buried:
Tilfredshet kapell, fredag kl. 14.00 ved Størseth begravelsesbyrå. Kranser bl.a. fra Trodheim distrikts konduktørpersonalforening, Berg og Valene arbeiderlag, AS Rustfritt stål og AS Strinden Teglverk. Res. kapellan Winsnes forrettet.

Ligger begravet på Lademoen.

Karl married Aagot Karoline Skrogstad, "Lorentzen" on 26 Dec 1912 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Aagot (daughter of Erland Sivertsen Skrogstad and Hansine Sørensdatter Vensetval, "Skrogstad") was born on 17 Feb 1895 in Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 15 Apr 1895 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Mar 1985 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 24 Mar 1985 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 03 Apr 1910, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Abt 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aagot hos fotograf.
• Event-Misc: Abt 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk med datteren Turid hos sine svigerforeldre (trolig) i Blusevollsbakken.
• Event-Misc: 17 May 1923, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bilde fra 1923?
• Event-Misc: Bef 1928, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen-samling, trolig i Hommelvik.
• Event-Misc: 1946, Narvik, Nordland, Norge; Turid, Alf, Arvid og Torger Møller med Aagot Lorentzen.
• Event-Misc: Abt Feb 1965; Feiring av Aagots 70-årsdag.
• Event-Misc: 1972; Fra oldebarnet Toves dåp.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Nedre Bakklandet 5.

Notes:

Married:
Karls onkel, dykkeren Olaf Lorentzen, bodde i Nedre Bakklandet 6, mens Erland Skrogstad med sin familie bodde i nummer 5. Karl har nok møtt sin utkårede i disse trakter.

Tillysningsdagen før bryllupet var 22.desember 1912. Det ble opplyst at enkemann sporskifter ved jernbanen Carl Christian Lorentzen skulle gifte seg med sin Aagot Skrogstad.

Forlovere var Paul Olaf Bjørgum, Innherredsveien 59 og L.S. Laugen, Strandveien 5A (eller 50).

Enkemannens avdøde hustru døde for 2 år siden, så det var Karls andre ekteskap.
Begge 2 har bopel i Nedre Baklandet 5.

Event-Misc:
Ruth Lorentzen, som var far Karl Kristians yngste søster, ble brukt flittig som barnepike for Knut og Turid.

Anecdote:
Hos Carl er alt bra, skriver Mor Klara. Hun skriver at alle barna - er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske..

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1879; Oskar som gutt.
• Confirmation: 05 Oct 1879, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Servitør på Harmonien.
• Occupation: Abt 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Jernbaneconductør/jernbanebetjent/underkonduktør.
• Residence: Bef 1887, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kirkegaden 12 B.
• Residence: Bef 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Innherredsveien 25 (23).
• Residence: Bef 15 Aug 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 38.
• Residence: 1891, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lademoen a.
• Residence: Bef 01 Nov 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 89.
• Occupation: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konduktør ved jernbanen.
• Residence: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaden 36.
• Residence: Bef 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregaden 1.
• Event-Misc: Bef 1896, Marstrand, Kungälv, Västra Gotalands län, Sverige; Ingvald skrev brev til sin svoger Oskar Lorentzen.
• Residence: Bef 1896, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge
• Occupation: 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef Nov 1898, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygårdsgaten.
• Residence: Bef 1900, Vangen, Voss, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 05 Oct 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Nygaardsgaden 82 A.
• Residence: Bef Dec 1902, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vestre jernbanegade 23.
• Residence: Bef Mar 1907, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vincent Lunges gate 16, 2.etasje.
• Occupation: Abt Jun 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overkonduktør ved NSB.
• Residence: Bef 04 Oct 1908, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gyldenløvesgate 25.
• Residence: Bef 09 Nov 1908, Buran, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gamle Kongevei 18.
• Anecdote: Bef 1910; En liten spøkelseshistorie....
• Residence: Bef Sep 1910, Halsetmoen, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 30 Oct 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Blusuvold, Bakkehell. Strindveien 44.
• Residence: Abt May 1917, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Haugan.
• Residence: Aft Apr 1920, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge
• Anecdote: 29 Apr 1921, Tønsberg, Vestfold, Norge; Postkort fra Kirsten til moren på Foynland.
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til sitt barnebarn Atle Røysing Aune.
• Residence: Abt 1923, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Leide hus av Gellein på Gammellina.
• Residence: Abt Aug 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Abt Sep 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Event-Misc: 22 Feb 1935, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Oskars 70-årsdag.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Gusta Petersen skriver til broren Oskar som ligger dødssyk.
• Anecdote: Sep 1936, Chicago, Cook, Illinois, USA; Laura Larsen skriver til sin syke bror i Hommelvik.

Notes:

Birth:
Oskar ble født i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig.

Confirmation:
Foreldre var Søfarende Frederik Kristian Lorentzen og kone Karen Olsdatter i Sandgata 65.
Kristendomskunnskapen hos konfirmanten er Naft Meget Godt, og han ble vaksinert mot kopper 13.august 1868.

Occupation:
Det var som servitør på Harmonien Oskar møtte sin kommende hustru Klara, som jobbet på samme sted som barnepike.

Datteren Ruth fortalte at det var distriktssjefen på NSB, som pleide å spise på Harmonien, som fikk Oskar inn på tanken å begynne og jobbe i NSB (Norges Statsbaner).


Occupation:
Under folketellingen i 1885 er Oskar Lorentzen fortsatt hjemmeboende og står nevnt som Jernbaneconductør.

Det står i Adresseavisen 23.februar 1925 i forbindelse med Oskars 60 årsdag at han kom til jernbanen i 1880-årene som togtjener på natthurtigtogene fra Trondheim over Røros til Hamar og Kristiania.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians dåp 29.januar 1888 står Forældrenes Bopæl som Indherredsvejen 23.

Fra adressebøkene:
1888: Lorentzen, O., Jernb.betj., Indherv.25.
1889: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.
1890: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.

Residence:
Ved sønnen Paul Arthurs fødsel 21.januar 1894 er familiens adresse Nedre Møllenberggate 38.

Residence:
Folketeljing 1891 for 1660 Strinda herred, Lademoen a.:

Albert Larsen, f.1856 i Namsos, snedker.
Hustru Jenssine Henriethe Hansdtr., f.1840 i Tranø.
Sønn Jakob Kristian Albertsen, f.1881 i Namsos.
Sønn Johan Henrik Albertsen, f.1878 i Namsos.

Oskar Lorntzen, f.1865 i Thjem, jernb.kond.
Hustru Klara Pedersdtr., f.1864 i Strinden.
Sønn Karl Kristian Oskarsen, f.1887 i Thjem.
Sønn Paul Arthur Oskarsen, f.1889 i Thjem.

Johan Bernhard Loholt, f.1867 i Strinden, ug tjener.

Residence:
Ved datteren Kirsten Margits dåp 1.november 1891 var adressen Sandgaden 89.

Residence:
Fra adresseboka 1892:
Lorentsen, Oskar, Konduktør, Sandgaden 36.

Residence:
Fra adresseboka 1894:
Lorensen, Oscar, Konduktør, Fjæregaden 1.

Samme står i 1895, men Oskar nevnes ikke i 1896.

Event-Misc:
Marstrand den 16de Juli.
Gode Svoger!
Det er nu lenge siden vi saaes og taltes ved, og jeg har paa den tiden siden september maaned forrige aar ikke hørt eller seet noge fra verken dig eller min Søster, uden mor har hilst en gang imellem, Eftersom jeg ei ved din adres saa kan jeg ei adresere brefvet til dig men du faar dette i mors bref, og jeg haaber du ei fortryder paa om jeg i all høflighed beder dig isåfald du kan, Hjelpe min Mor med nogle Kr. Ja jeg vet at hun behøver dem; Dette skulle jeg ei har bedt dig om isåfald, at jeg selv har haft, men da nu dette ei er tifeldet før øijeblikket, saa jorde du mig en tjeneste om du saa jorde; For ei at kreve dig, vilket ei er min mening beder jeg dig paa dette vis.
Jeg lever bra, vilket jeg haaber at faa høre fra dig og dine, jeg slutter med Hilsning til dig og Søster Klara og di små. Lev vell til vi sees Din Svoger Ingvald.

Residence:
Begge sønnene Sverre og Ragnar er født på Hamar, henholdsvis i 1896 og 1897.

Occupation:
Oskar Lorentzen ble forfremmet til overkonduktør i 1898 og flyttet til Bergen distrikt, i forbindelse med arbeidet på Bergensbanen mellom Voss og Bergen. Der var han konduktør på en smalsporet strekning til Os.

Turen til Bergen gikk med båt for hele familien.

Bergensbanen skulle bli en bredsporet bane. Dermed måtte den smalsporete Vossebanen bygges om slik at man slapp sporbrudd på Voss. Under denne ombyggingen av Vossebanen, var Oskar Lorentzen i flere år i anleggskjøringen og grusingen av der. Dette arbeidet var fullført i 1904.
Oskar Lorentzen var den første konduktøren som kjørte på Bergensbanen under den midlertidige drift til Myrdal.

Om rekrutteringen til Bergensbanen:

Karrierestigen for jernbanefolk som Oskar Lorentzen, var slik innrettet at opprykk til bedre jobber gjerne var forbundet med flytting til andre deler av jernbanenettet. I alminnelighet var jernbanens folk vel ansett og del av det gode selskap.
Med Bergensbanen kom helt nye yrkesgrupper til distriktet. Først kom ingeniører og assistenter som skulle stikke ut linjen, og deretter fulgte anleggsfolk, banepersonale, stasjonsbetjening og togpersonale.

Bildet:
Arbeidstog på Bergensbanen med damplokomotiv type 21a nr. 177 og banearbeidere.
Avbildede personer: Lorentzen, Karl Kristian og Lorentzen, Oscar.

Ifølge datteren Ruth hadde Oskar ca. Kr.45,- per måned i lønn når han arbeidet på Bergensbanen. Det var ikke så mye den gang heller.
Sønnene - Sverre, Ragnar og Arthur - pleide å si at når de ble store, så skulle de kjøpe seg en forskjærskniv og et langebrød, så de en gang kunne spise seg mette.

.
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo (den gangen Kristiania). Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, har både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon.
Jernbanen Bergen-Voss fra 1883 fikk navnet Vossebanen. Fra 1909 ble den en del av Bergensbanen.

Norges 2 største byer trengte en jernbaneforbindelse, og tanken om en jernbane mellom Bergen og Kristiania ble trolig første gang antydet i en artikkel i bladet Vikingen 22.april 1871 med tittelen: Hvor skal vi ha jernbaner og hvordan skal vi bygge dem? Noen måneder senere kom det et innspill i Bergensposten, forfattet av den samferdsels- og samfunnsinteresserte Hans Andreas Tanberg Gløersen (kalt Bergensbanens far). Her beskriver han et helt konkret forslag til linjeføring: Fra Bergen til Vossevangen, opp Raundalen, over fjellet til Hallingdal og ned til sørenden av Krøderen, med kobling til Krøderbanen.
Sidestilt med argumentet for en tidsmessig gjennomgående forbindelse mellom Bergen og Kristiania ble det pekt på potensialet ved å utløse bedre samband mellom by og distrikt. I begynnelsen var drivkreftene definitivt sterkest på Vestlandet. I Bergen så man særlig for seg markedsmuligheter i retning Voss og Hallingdal. Det hersket jernbanefeber. Hva som hadde latt seg realisere andre steder, måtte også være mulig vestenfjells.

Oppmerksomheten rundt den visjonære tanken bredte seg, og i 1872 ville regjeringen finne ut om prosjektideen kunne ha noe for seg. I 1875 vedtok Stortinget å bygge strekningen Bergen-Voss fremfor å ta hele steget Bergen-Kristiania. Da hadde Bergens kommunale jernbanekomite pluss stortingsrepresentanter fra Bergen og nabofylkene på forhånd gått inn for en Vossebane. Begrunnelsen for bare delstrekningen stod støtt på egne ben - reisen mellom Bergen og Voss var høyst besværlig: 4 etapper på vei og 3 med båt. I 1894 var en Bergensbane, en Sørlandsbane og en Nord-Norgebane kommet på kartet som stambaner. Vedtaket i 1894 ble som følger for Bergensbanen: Voss - Taugevand. For Bergensbanen betydde vedtaket et viktig gjennomslag. Det var innlysende at banen før eller senere måtte fullføres. Med endepunkt ved Taugevand i en steinur 1300 meter over havet ville prosjektet ha blitt en tvilsom investering. Stortingsvedtaket av 1894 kan snarere sees som en strekningsvis utviklingsplan enn en prioriteringsrekkefølge i den videre jernbanebyggingen.

Sporvidden på landets jernbaner var diskusjonstema fra starten på 1850-tallet. Etter at Hovedbanen og Kongsvingerbanen ble bygget med normalspor – 1.435 mm – fulgte administrasjonen og de folkevalgte lenge rådet fra jernbanedirektør Carl Abraham Pihl om å spare kostnader ved å velge smalspor – 1.067 mm, også kalt CAP-spor. Et todelt sporsystem ble ansett som lite problematisk så lenge banestrekningene var spredt, uten innbyrdes forbindelse. Med flere nye banestrekninger i raskt utbyggingstempo formet det seg etter hvert en nettstruktur. Så sent som i 1875 sto man fast på doktrinen om normalspor på nye baner øst for Kristiania og smalspor vest for hovedstaden.
Stortinget vedtok Vossebanen i 1875 med smalspor – følgelig - i samsvar med gjeldende doktrine for sporvidde. Etter utstikking av linjen i detalj ble tunnelene påbegynt i 1876. Anleggsarbeidene for øvrig kom i gang først i 1878 og ble fullført i 1883. Banen gikk gjennom vanskelig, rasutsatt terreng, og det måtte bygges en rekke tunneler.

Da Stortinget i 1894 vedtok strekningen Voss-Taugevand, avgjorde det linjevalget til fordel for en Midtfjellslinje, men tok ikke stilling til videre linjeføring, ei heller sporvidden. Det hadde vært greiest å bestemme sporvidden samtidig med byggevedtaket, siden smalspor og normalspor krever ulik utforming av traseringen og spesielt profilet i tunneler. Frem til 1898 utestod fortsatt beslutning om Bergensbanens sporvidde og videreføring fra Taugevand. Frontene var steile både i fagmiljøet og i politikken. Beregninger over merkostnadene for normalspor versus smalspor spente fra 5 til 50 prosent påslag.
Etter vedtaket om Voss-Taugevandbanen i 1894 tok man fatt på den mest krevende delen av Bergensbanen. Før banebyggingen kunne starte måtte det lages en anleggsvei for å få frem folk, matforsyninger, redskap og materialer. Anleggsveien fra Flåm til Myrdal, Finse og Haugastøl eksisterer fortsatt, i dag kjent som Rallarvegen.

Det største delprosjektet på banestrekningen var den 5,3 km lange tunnelen mellom Uppsete og Myrdal gjennom Gravehalsen. Oppdraget tilfalt kontraktørene Strøm og Hornemann, som hadde kompetanse fra bygging av Panamakanalen(!). Anlegget i Gravehalstunnelen startet 1895 fra vestsiden med håndboring. I 1897 gikk man over til maskinboring og oppnådde med det en bedre fremdrift – ca. 2 meter i døgnet. Fra østsiden ble det boret med maskiner fra start i 1899. Det spennende møtet mellom vest og øst fant sted 4.juli 1902. Noen dager senere kunne Bergens Tidende berette: Ved en efter Gjennemslaget foretagen foreløbig Eftermaaling har det vist sig, at de to Tunneldele omtrent nøjaktig har truffet hinanden, idet der kun synes at være en difference af 4 cm i Sideretningen og 5 cm i høideretningen.

Med klarsignalet fra Stortinget i 1898 om fortsettelsen fra Taugevand til Hønefoss og Roa kunne anleggsdriften trappes opp. Hele prosjektet var inndelt i 2 distrikter som omfattet henholdsvis Voss-Ustaoset og Ustaoset-Hønefoss-Roa.
Da skinneleggingen fra vest og øst var fullført med sammenkoblingen ved Ustaoset 9.oktober 1907, var det fysisk mulig å fremføre tog mellom Bergen og Gulsvik. Med ferdigstillelsen av strekningen Voss-Gulsvik i desember 1907 var størstedelen av jernbanesambandet mellom vest og øst ferdig.

Ifølge tidtabellen som gjaldt fra 10.juni 1908 bestod det gjennomgående rutetilbudet av en daglig forbindelse hver retning. Avreisen fra Bergen var kl.16.30 med blandet tog, d.v.s. toget hadde både personvogner og godsvogner. Lenger enn til Voss rakk man ikke den dagen. Her var det overnatting og viderereise neste morgen kl.07.00, fortsatt med blandet tog, frem til Gulsvik og ankomst kl.17.05. Der ventet dampskipet som brakte ferdafolket på 2 timer og 30 minutter til Krøderen stasjon. Fra Krøderen gjorde et hurtigtog unna siste etappe til Kristiania Vestbanestasjon på snaut 4 timer. Da var det gått i alt 32 timer og 9 minutter siden starten i Bergen. I motsatt retning var reisetiden noe kortere: 28 timer og 22 minutter, overnattingsoppholdet på Voss medregnet også her.
Allerede 22.juni 1908 kom en solid innkorting av reisetidene, i og med at turen mellom Voss og Gulsvik nå ble tilbakelagt i hurtigtog og at overnattingen på Voss bortfalt. Reisen Bergen-Kristiania kunne nå gjøres på 18 timer og 39 minutter. Returen tok 18 timer og 9 minutter.
I vinterkjøreplanen fra 1.oktober 1908 ble reisetidene forlenget. Dertil var avgangstidene forskjøvet, slik at overnatting igjen ble nødvendig, men nå på Gulsvik. Båtreisen på Krøderen kunne bare garanteres inntil isen la seg. Så snart isen var sikker, kunne trafikantene tinge privat skyss med hest og slede mellom Gulsvik og Krøderen stasjon. For å passe med korresponderende tog måtte sledeetappen over Krøderen tilbakelegges på kveld/natt.

I løpet av høsten 1909 ble strekningen Gulsvik-Hønefoss ferdig, samtidig med Gjøvikbanens sidelinje fra Hønefoss til Roa. Dermed var sporforbindelsen Bergen-Kristiania komplett. Første tog mellom Gulsvik og Hønefoss gikk 31.oktober. Bergensbanens offisielle åpningstog ble kjørt fra Kristiania 27.november 1909 med retur den 29.november. Under stort seremoniell på Voss kunne Kong Haakon erklære banen for åpnet.
Kjøreplanen fra 1.desember 1909 markerte den nye tid med gjennomgående tog mellom Bergen og Kristiania. Det ble kjørt ett daglig togpar over hele strekningen. Disse togene var klassifisert som hurtigtog, men betjente hele 42 steder underveis. Reisetiden var 15 timer og 12 minutter i retning fra Bergen og 14 timer og 30 minutter motsatt vei.

Da driften på Bergensbanen startet, var damplokomotivet ennå enerådende som trekkkraft på det norske jernbanenettet. Lokpersonalet hadde nok et spaltet syn på sin daglige arbeidsplass. Til tross for dårlig arbeidsmiljø var damploket en real arbeidsplass mang en gammel lokmann har fortalt om med glede. Av dette utsagnet kan man ane stemningen i førerhuset med god fyr og fullt pådrag over vidda en vinterdag med stjerneklar himmel og fullmåne. Sammenlignet med 1850-tallets konstruksjoner var arbeidsmiljøet på lokene blitt forbedret frem mot århundreskiftet. Mens for eksempel Hovedbanens eldste lok bare hadde en frontvegg som beskyttelse mot vær og vind, fikk senere lokkonstruksjoner førerhus - lokomotivene var trivelige å arbeide på. Det var god plass i førerhytten, men om vinteren var de kolde og trekkfulle. Inngangsdørene var bare nogen jernlemmer i halvhøide, så den øverste del av inngangsdøren måtte dekkes av presenning - men Bergensbanens lokomotivmenn fikk etter hvert nyte godt av lukkede førerhus. Trekken ble mindre, men røyken fra skorsteinen var fortsatt høyst følbar, ikke minst under kjøring gjennom tunneler og snøoverbygg. For å kunne holde oversikt over linjen og observere signalene måtte personalet nødvendigvis kikke ut av sidevinduene og fikk da avgasser og sotpartikler rett i fjeset.

Banens opprinnelige endepunkt i Bergen, stasjon og verksted, lå ved Lille Lungegårdsvann. Med normalspor ble linjen inn mot sentrum lagt om, og en ny endestasjon opprettet på østsiden av Lille Lungegårdsvann. Stasjonsbygningen var tegnet av byens daværende fremste arkitekt, Jens Zetlitz Monrad Kielland, og ble innviet i 1913. Det nye jernbaneverkstedet ble lokalisert på Kronstad, i gunstig nærhet til Bergen stasjon.

Da den sammenhengende jernbaneforbindelsen mellom Bergen og Oslo stod ferdig i 1909, ble den betraktet som manifestasjonen på et nasjonalt krafttak og som nasjonsbygging på høyt nivå. Ressursinnsatsen tilsvarte et helt statsbudsjett. Resultatet bidro til å gi Norge en følelse av at - vi er ingen hvemsomhelst - i tiden etter unionsoppløsningen. Med rette ble det brukt store ord om prosjektet som noen mente var umulig. Planleggingen og byggingen var en bragd som tjente ingeniører og anleggsfolk til stor ære.

Strekningene med datoer:

Bergen-Nesttun-Voss
Vedtatt: 9.juni 1875. Åpnet for trafikk: 11.juli 1883.

Voss-Taugevand
Vedtatt: 1.mars 1894, Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Taugevand-Gulsvik
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 10.juni 1908.

Gulsvik-Hønefoss
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet for trafikk: 1.desember 1909.

(Hønefoss-Roa)
Vedtatt: 2.juni 1898. Åpnet fro trafikk: 1.desember 1909.

(Roa--Grefsen)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 20.desember 1900.

(Grefsen-Kristiania Ø)
Vedtatt: 2.mars 1894. Åpnet for trafikk: 28.november 1902.

Residence:
Oskar og Klara bodde i en murgård i Nygårdsgata. Det lå før en bakke, på venstre side (når en går sydover fra sentrum), ikke så langt fra der Grieghallen og Lille Lungegårdsvannet er idag, fortalte datteren Ruth i 1984.

Sønnen Ragnar fortalte om at de bodde i nærheten av Minde sjokoladefabrikk. Det hendte at de fikk svidd sjokolade derfra, og spiste så mye at de ble dårlige av det.

Om Minde:

Minde ble etablert i Bergen av brødrene Hjalmar og Anton Minde i slutten av 1890 tallet. De skulle forsøke å konkurrere med Freia og Nidar sine produkter. De klarte seg lenge bra med sin satsing, det var hovedsakelig i Bergen og omheng de hadde sin beste omsetning, det var ikke mange utenfor området som hadde hørt om Minde.

Brødrene Anton og Hjalmar Minde registrerte H&A. Minde Chokolade i Bergens handelsregister i 1898. Kjøpmannssønnene satset oppsparte midler på en ny industri som vokste i takt med en befolkning som i stadig større grad kunne unne seg litt luksus i hverdagen: Sjokolade! Freia hadde banet vei siden 1889, og en rekke dampsjokoladefabrikker ble etablert for å surfe på Freia-bølgen.
Mindebrødrene skulle bite seg bedre fast enn de fleste andre, forankret i lokalpatriotisme rundt et Bergens-kjært varemerke og vareutvalg tilpasset et lokalt marked.

Den aller første produksjonen må ha kommet i gang allerede mot slutten av året 1897. Lokalene midt i Bergen sentrum, var små og upraktiske men man var i gang. Produktene fant fort et marked i byen. Allerede fra starten av ble det produsert håndlagete sjokoladefigurer, konfekt, marsipan og kakao i pulverform.

Når man leter etter hvem arbeiderne disse første årene var, slår det en at langt de flest ansatte var kvinner, selv om den etter hvert voksende arbeidsstokken også omfattet flere menn. Grunnen til at sjokoladeproduksjon hurtig ble kvinnenes arbeidsplass, var at de representerte billig arbeidskraft. Med nøyaktighet og hurtighet kunne de utføre rutinepreget arbeid som maling og røsting av kakaobønnene, forming av masse og pakking av større om mindre forpakninger. Det ble helt fa begynnelsen av satset på finere konfekt og sjokoladeprodukter, i tillegg til løsvektsalget av kakao.

Det var hovedsakelig Anton Minde som sto for utviklingen av fabrikken utover 1900-tallet. Han skjønte at det var inspirasjon og gode ideer å hente i utlandet. Kunnskapen og teknologien lå hovedsakelig i Tyskland og Frankrike, og nå bød det seg en sjanse for 25-åringen til å lære mer. Stortinget hadde lyst ut et antall reisestipender til verdensutstillingen i Paris, som ble holdt i året 1900. Anton Minde søkte og fikk et av disse stipendene, godt hjulpet av anbefalinger fra Bergens Håndverkerforening. Med seg hjem fra Paris brakte han brosjyrer over drops, sjokoladeproduksjon og anvendelige maskiner.

Residence:
Datteren Ingeleiv ble født på Voss i april 1900.

Residence:
Ved sønnen Karl Kristians konfirmasjon 5.oktober 1902 er bostedsadressen Nygaardsgaden 82 A.

Residence:
Når datteren Ruth blir født 17.desember 1902 bor familien i Vestre jernbanegade 23.

Under Stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 står overkonduktør Oskar og hans hustru Klara oppført under adressen Jernbanegaden, vestre, nummer 23.

Samme adresse når sønnen Ingvald ble gravlagt 24.mai 1905.

Oskar og Klara flyttet tilbake til Trondheim igjen sommeren 1908 etter 10 år i Bergen og Voss. Klara dro i forveien med ungene.

Residence:
Kort til Oskar Lorentzen, konvolutt datert 9.mars 1907:

På konvolutt:

Hr. Overkonduktør Lorentzen
Vincent Lungesgd 16 II

Ordlyd på kortet:

Hr. O.Konduktør Lorentzen takkes hjerteligst for den overordentlig smukke og uventede gave, som jeg har modtaget ianledning min 10-aarige ansættelse som sykekassens læge.
Med venlige hilsener
Deres H. Rosenlund.
Bergen d 5te Marts 1907.

Occupation:
I 1907 ble Oskar Lorentzen forflyttet til Trondhjems distrikt, hvor han i 11 år kjørte nattgodstogene over Rørosbanen - det er mang en stormfull vinternatt over fjellet denne staute veteran har lagt bak seg.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel (aldersgrensa den gangen), men fortsatte likevel litt til.

I mai 1921 jobbet han på Dovrebanen ved Oppdal, som sønnen Sverre beskriver i et brev. Arnt M. Magerøy skriver også i sin bok om Høyem-ætten at Oskar fortsatte på Dovrebanen fram til den ble offisielt åpnet på høsten 1921.

Siden ble det også 2 år på Sunnan-Grong-banen.

Atle R.Aune fortalte:

Det gikk lenge rykter på jernbanen i Trondheim blant konduktørene om Oskar, og sønnen Karl Kristian. Ingen av de to tålte noen slinger i valsen, unnasluntring eller konduktører som ikke ville yte service mot publikum. Begge var kjent som snarsinte, og historiene blant konduktørene var mange. En ting var sikkert; arbeidet de under overkonduktørene Oskar eller Karl Kristian Lorentzen, måtte de stå på, holde tidsskjemaet og hjelpe publikum med å komme trygt av og på toget med sin bagasje.

Residence:
I kirkeboka 4.oktober 1908 ved sønnen Paul Arthurs konfirmasjon står adressen lik Gyldenløvesgate 25 for Oskar og Klara.

Residence:
Datteren Ruth fortalte:
De bodde først et års tid i Gamle Kongevei innpå Buran.

Fra adresseboka:
Lorentsen, Oskar, Overkonduktør, Gl. Kongev. 18.

Adressen er også nevnt ved barna, Kirsten og Karl Kristians vielser, henholdsvis 9.november 1908 og 1.desember 1908.

Anecdote:
Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Halsetmoen:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 10
Matrikkel nr. 18

Den 31.mars 1909 selger banemester/-vokter Andreas Skjetne eiendommen Halsetmoen til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 4.600,-. Tinglyst 3.april samme år.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Johan Lorentzen og Peer Tangen for kr. 2.400,-. Datert 31.mars 1909 og tinglyst 3.april samme år. Avløst 24.september 1913.

Erklæring hvorved Oskar Lorentzen som eier av denne eiendom vedtar forskjellige betingelser i anledning erholdt tillatelse til at anbringe et ... i jernbanens gjærde ved ... 554.59. Datert 25.september, tinglyst 8.oktober 1910.

Obligasjon fra overkonduktør Oskar Lorentzen til Tønset Sparebank for kr. 2.000,-. Datert 12.september og tinglyst 24.september 1913. Avløst 1.august 1916.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for 700 Kroner, datert 28.oktober, tinglyst 2.november 1915. Avløst 1.august 1916.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Ludvig Kroglund for kr. 10.200,-. Datert 15.juli, tinglyst 1.august 1916. Iøvrig paa vilkaar opsat i kjøpekontrakt av 12.juli 1916.

.
Familien bor på Halsetmoen da sønnen Sverre blir konfirmert på Byåsen 25.september 1910.

Fra Folketelling 1910 for 1660 Strinda herred, Halsetmoen i Byaasen tellingkrets, Strinden prestegjeld og herred:

Overkonduktør jernb. Oskar Lorentzen, f.23.februar 1865 i Trondhjem.
Forregaaendes hustru Klara Lorentzen, f.11.juni 1864 i Strinden.

Barn:

Kjørergut Sverre Lorentzen, f.22.mars 1896 på Hamar.

Ragnar Lorentzen, 10.desember 1898 på Hamar.

Aasta Lorentzen, f.16.februar 1899 i Bergen.

Rut Lorentzen, f.19.desember 1902 i Bergen.

.
Datteren Ruth fortalte historier fra denne tiden de bodde i dette huset:

De hadde 7 mål jord, og husdyr som en ku, høner og griser.

Hver lørdag hadde de huset fullt av gjester. De som ikke fikk soveplass i huset, lå på låven.

Det var en gang at Oskar og broren Fredrik skulle ta seg en tur til Leirfossen en søndag formiddag. Hvem møtte de ikke på turen, om ikke de 2 grisene til Oskar og Klara, som hadde gått seg en liten tur på egenhånd.

Ruth fortalte at Mor var snillheten selv, og det var Far også. Men, Far var litt snarsint av seg, og tålte ikke mye sprell fra barna. Samme inntrykket hadde Ruths venninne Gjertrud Hollum også. Hun sa at Klara var en meget snill dame. Oskar var også snill, men han var også snarsint og streng. Som Ruth uttrykte det:

Far tålte itj at oingan sa no.

En gang sloss døtrene Aasta og Ingeleiv om en strikkepinne, og fektet med den. Far kom for å gripe tak i dem, men de bare gled unna. Så fikk han tak i forkleet til Ingeleiv, men hun skyndet seg da å ta opp knappen bak, vrengte av seg forkleet og sprang nedover veien, vekk fra huset og en forfjamset Far.
Dermed slapp hun juling den kvelden, sa Ruth.

Ruth fortalte også om en gang Far sto på stigen og malte huset hvitt. Far sto på stabburstrappen og rørte i malingen. Ruth som var nysgjerrig, hang over kanten på malingspannet og så på, mens hun blåste med - nermunnen - opp i nesen. Plutselig begynte hun å blø neseblod, rett opp i malingspannet med den hvite malingen. Hun ble forskrekket, og Far ble forskrekket, og Far ble sint - vart forbainna - og løp etter Ruth, som forsvant så fort benene kunne klare - nedover bakkan.

Det var også en gang at de var alene hjemme; Aasta, Ingeleiv, Ragnar og Ruth. De hadde vært oppe på loftet og hentet et stort speil ned til soverommet. De la speilet oppe i sengn. Nå sto de rundt sengen og de veddet, og sa at de skulle se hvem som turte å hoppe opp i speilglasset først. Den som gjorde det var minstejenta Ruth. Glasset knuste. Da Far kom hjem senere og så hva som hadde skjedd, trodde han det var Ingeleiv som hadde gjort det, og hun fikk juling.

Til jul fikk alle ungene nøtter og en halv appelsin hver dag. Dette husket Ruth godt og sa de var så glade for dette og koste seg.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Blusuvold:
G.nr. 58 Bakkehell.
B.nr. 49

Skjøte fra Karl Tiller og Karl Lysholm til overkonduktør Oskar Lorentzen for kr. 20.000,-. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Norges statsbaners pensionskasse for kr. 12.000,-. Datert 21.november, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 30.mars 1928.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Karl Tiller og Karl Lysholm for kr. 5.000,-. prioritert etter foranstående. Datert 30.oktober, tinglyst 5.desember 1916. Avløst 25.mai 1926.

Attest fra Huitfeldt & co om at Karl Tiller og Karl Lysholm for egen regning har oppført husene på denne eiendommen. Datert 27.januar, tinglyst 13.februar 1917.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til konduktør Olaf Bakken på dette bruket for kr. 21.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 21.august 1917.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Haugan:
G.nr. 100 Halset
B.nr. 13
Matrikkel nr. 18.

Skjøte fra Randi Haugan til Oskar Lorentzen på bruket for kr. 5.000,-. Datert 19.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Panteobligasjon fra Oskar Lorentzen til Randi Haugan for kr. 1.000,-. Datert 15.mai, tinglyst 29.mai 1917. Avløst 27.mai 1919.

Skifteattest anm. at Randi Haugan hersitter i uskiftet bo etter avdøde mann Gunnerius Haugan. Datert 11.mai, tinglyst 29.mai 1917.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 3.500,-. Datert 20.august, tinglyst 21(?).august 1917. Avløst 3.desember 1918.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Melhus Sparebank for kr. 7.500 med 3 parts prioritet og opsjonsrett etter kr. 1.200,- til Realkreditbanken (?) og kr. 1.000 til Randi Haugan. Datert 21.november, tinglyst 3.desember 1918.

Notater:
Banken hvirved frafaldes pant i parcellerne br.nr 31 og 32, dat. 19, tingl. 22/7 19.
Banken hvorved viker prioritet til fordel for et laan i Statsbanenes pensjonskasse stort 12.000 kr, d. 28/9 1920.

Skylddelingsforretninger hvorved er fraskilt parcell:
Bergheim, b.nr. 31 av skyld mark 0,11
Lunden, b.nr. 32 av skyld mark 0,05
Datert 26.november, tinglyst 3.desember 1918.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til vognvisitør Ole Hognes (?) for 18.000 kr. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Obligasjon fra Ole Hognes til Oskar Lorentzen for kr. 7.800,-. Datert 29.mai, tinglyst 8.juni 1920.

Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel, som den gang var aldersgrensen.

Oskar Lorentzen solgte sin eiendom Haugan ved Selsbak til hr. vognvisitør Ole Hogness, ble det annonsert i Trondhjems Adresseavis 4.mai 1920.

Dette gamle Haugan-huset lå ganske langt inn på Selsbak. Senere har Ruth Eva og Tor Kristian kjørt bort til dette huset som da var gult, og med litt spist tak.

Residence:
Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sin siste gamle dager her.

Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen.

Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit.
En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye.

Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget.
Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du?

Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det.

Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne.

I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde.
Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før.
Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet.

Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord.
Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund.

Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922.

Residence:
Lengselen tilbake til Trondheim og resten av familien der ble for stor for dem som bodde på Foynland ved Tønsberg, og de bestemte seg derfor for å flytte hjem igjen. De solgte villa Bjerklund, og leide en stund huset til Gellein på Gammellina på Selsbakk.

Deretter kjøpte de villa Utsikten på Midtsand.

Residence:
De kjøpte de villa Utsikten på Midtsand og bodde der ca. 1 år, før de igjen solgte og kjøpte Villa Fagerli i Hommelvik.

Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Lillesanden:
G.nr. 44 Utsikten 1
B.nr. 13

Skjøte fra Olaf Kvitsand til Oskar Lorentzen for kr. 12.000,-. Datert 1.august, tinglyst 7.august 1923.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 9.000,-. Datert 2.august, tinglyst 7.augist 1923. 1.prioritet.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Avlyst 28.februar 1930.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til Strindens sparebank for kr. 2.500,-. Datert 2.august, tinglyst 7.august 1923.
Prioritet med opprykksrett etter kr. 9.000,- til Strindens sparebank.
Notat: hvorved Karl Stav som ny hjemmelsinnehaver samtykker i pantestillelsen. Tinglyst 9.september 1924.
Annet notat: Utgår her.

Skjøte fra Oskar Lorentzen til Karl Stav for kr. 14.500,-. Datert 30.august, tinglyst 26.september 1924.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

Grønberg:
G.nr. 48 Fagerli
B.nr. 16

Skjøte fra Karl Olsen til Oskar Lorentzen for kr. 11.000,-. Datert 5.februar, tinglyst 24.februar 1925.

Obligasjon fra Oskar Lorentzen til Strindens Sparebank for kr. 6.500,-. Datert 20.februar, tinglyst 24.februar.
Kr. 2.500,- ble slettet 31.oktober 1938.

Skadesløsbrev fra Oskar Lorentzen til overkonduktør Karl Lorentzen for kr. 2.800,-. Datert 19.oktober, tinglyst 8.desember 1925. Avløst 21.juni 1927.

Oskar døde 28.oktober 1936. Notert i panteregisteret:
Klara Lorentzen sitter i uskifte efter sin avdøde mann Oscar Lorentzen.

Skjøte fra Klara Lorentzen til Thomas Buaas f.22.mai 1909 for kr. 5.750,-. Datert 15.oktober, grbf. 24.november 1938.

.
I Hommelvik hadde de det godt. Ruth beskrev hagen deres der som et sted med masse blomster, flotte hekker, epletrær, ripsbusker, solbærbusker, og med benker og bord i hagen hvor de drakk kaffe på ettermiddagene.
Godt naboskap var det også i Solihaugs, Røsægs m.fl.

Ruth fortalte at Oskar pleide å stå på verandaen hver lørdag ettermiddag og speide nedover mot veien og stasjonen: Kjem det itt'no besøk den her helga? Joda, som regel kom det besøk, masse besøk. Ruth fortalte at de ofte hadde mange på besøk samtidig, opp til 15-20 personer. Huset var fullt, men de hadde det veldig koselig, mimret Ruth.
Da ble det dekket langbord med mat som de hadde handlet inn for helgen. Gjestene var ofte så mange at de sov på - flatsenga - rundt omkring i huset.

Ruth fikk jobben med å rydde opp etter de besøkende. Når de var der så fikk Ruth også oppgaven med å klippe barna på håret, det skulle sys og fikses på klær. Alle satte satte igjen tøy som skulle fikses på.

Ved 6-7 årsalderen fikk datterdatteren Erna plusitt (lungesykdom) og var veldig dårlig. Hun ble da sendt til besteforeldrene Oskar og Klara i Hommelvik for å bo hos dem.

.
Kortspill var en aktivitet som var populær i Lorentzen-familien.

Oskars barnebarn, Finn Eide, fortalte en gang da han og Far (Oskar ble bare kalt for Far, også av barnebarna) spilte Casino. Det var stor stas å spille med Far, for kortspill var forholdsvis alvorlige greier for Lorentzens.

Finn var ikke gamle karen, og til overmål hadde han fått en fingerbøl med dram av Far. Finn følte seg stor.
Så hendte det at Finn satt i hell, og vant. Dessuten ble han litt overmodig i lykkerusen.
Far derimot likte ikke å tape, og ble muttere og muttere.
Så oppdaget Finn at Mor ga han kvikke øyekast og hint om at burde være litt forsiktig i hellet. Dermed begynte Finn å tape med vilje.
Dette oppdaget Far, og ble irritert. Han, Finn, skulle ikke behøve å gjøre seg til for å tape, nei. Dette gikk på æren løs for Far Lorentzen.

På bildet ser vi Sverre og Ragnar sammen med Oskar (mulig det er Karl Kr. som sitter med ryggen til) spiller kort.

Event-Misc:


Anecdote:
Dearest Oscar,

Ruth og Einar staar nu for reisen færdig, saa jeg vil skynd mig og skrive nogle ord. Du maa sandelig ta dig sammen og blive frisk og rask som du var sidst jeg var hjemme, tiden gaar saa hurtig det er nu bare fire maaneder igjen n det er plenty tid for dig og komme paa benene igjen, da Ruth har saa lidet rum sender jeg dig bare to kortstokker, mere næste gang.

Kjærlig hilsen søster Gusta.

Anecdote:
Kjære Oscar,

Jeg vil i al hast sende nogle ord med Ruth, haaber du by den tid, naar hun er der you vil be alright, de er sørgeligt at du skulde bliv saa syg, som har vært saa frisk hele dit liv men de kommer naar vi minst venter det.

Vi er nu Gusta og jeg hos Aasta og er færdig til at gaa paa stationen skal skrive lidt mere udførligt senere her sitter jeg og minser (?) engelsk indimellem men du faar unskylde.

Mit inderligste ønske er at du maa blive alright og leve mange aar enda saa vi kanske kan sees engang til

kjærlig hilsen til Clara og dig

i all hast søster Laura

Died:
I begynnelsen av 1936 er det særlig helsen til Oskar som blir dårligere. Far hadde også influensa denne vinteren. I august er Oskar syk, isejas, og har ligget til sengs i 14 dager. Han hadde voldsomme smerter, og det var også urin i blodet. De har hatt doktor der 2 ganger, men ingen forandring synes.

I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik. Åttdaga før Fars død kommer så datteren Ruth og Einar til Hommelvik for å være hos han de siste dagene. De hadde da blitt sendt bud på pr. telegram.

Oskar døde i sin seng i hjemme i Villa Fagerli i Hommelvik tirsdag den 27.oktober, 71 1/2 år gammel.

Den 28.oktober 1936 står det om Oscar Lorentzen i Dagsposten:

Dødsfall. Fhv. overkonduktør OSCAR LORENTZEN er død. Avdøde, som. var født i Trondhjem 23.februar 1865, begynte i ung alder i ernbanens tjeneste. Han gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør ...mange år tjenestegjorde Lorentzen i Hamar distrikt, og var med på grusingen av Bergensbanen. Siden 1907 og til han for endel år siden tok avskjed gjorde han tjeneste på Nordlandsbanen. Lorentzen har i mange år bodd i Hommelvik.

Den 29.oktober 1936 står en omtale av Oscar Lorentzen i Adresseavisen forbindelse med hans død:

Forhenværende overkonduktør, Oscar Lorentzen er død, 71 år gammel. Avdøde som var født i Trondhjem, begynte i en ung alder i jernbanens tjeneste og gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør. Siden 1907 og til han for nogen år siden tok avskjed, gjorde han tjeneste ved Nordlandsbanen.

Buried:
Oskar ble bisatt tirsdagen den 3.november kl.15.00, en uke etter sin død, fra hjemmet i Hommelvik til krematoriet i Trondheim.

Fra Arbeider-Avisa, torsdag 29.oktober 1936:

Oskar Lorentzen bisettes fra hjemmet, Fagerli i Hommelvik, til Krematoriet i Trondhjem lørdag 31.ds. kl.3

Fra Arbeider-Avisa, lørdag 31.oktober 1936:

Overkonduktør Oskar Lorentzen kremeres tirsdag 3.november kl.2.

Ved bisettelsen sangforsamlingen Vår Gud han er så fast en borg, før presten talte. Etter talen ble Så ta da mine hender sunget, før Agathe Becker-Grøndahls Mot kveld avsluttet minnehøytideligheten.

Dagsposten, tirsdag 3.november 1936:

OVERKONDUKTØR OSKAR LORENTZEN blev ieftermiddag bisatt fra Krematoriet. I sørgeskaren såes mange kolleger og naboer i Hommelvik, hvor avdøde har bodd i en årrekke, samt venner. Minnestunden åpnedes av et mannskor med Vår Gud han er så fast en borg. Sogneprest Rostad som bragte slekten og venneskarens siste takk og farvel, la krans på den blomstersmykkede båre fra hustru, barn og barnebarn med takk for all kjærlighet. Efter talen sang mannskvartetten: Så ta da mine hender. Der blev nedlagt krans fra Trondhjems Konduktørforening og fra pensjonerte konduktører. Til tonene av Mot kveld senkedes båren, mens den store sørgeskare reiste sig som en siste hilsen til avdøde.

Dagsposten, torsdag 5.november 1936:

For utvist deltagelse ved min manns og vår fars bortgang takkes hjerteligst.
Klara Lorentzen. Barna.

Oskar married Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" on 13 Feb 1887 in Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Klara (daughter of Peder Arntzen Hugaas and Knerche Amalie Høyem, "Hugaas") was born on 11 Jun 1864 in Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Aug 1864 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 12 Dec 1953 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 18 Dec 1953 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1876, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike på Blakkli gård.
• Occupation: Abt 1880, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike hos en av byens fruer.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor til broren Martins sønn Petter Marius.
• Occupation: Abt 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Barnepike på Harmonien.
• Occupation: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjenestepike. Arbeidsgiver: W. Haurowitz i Sverresgate 1.
• Event-Misc: Abt 1900, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Klara Lorentzen med venninner.
• Event-Misc: 27 Jan 1912, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til sin niese Klara Lorentzen 27.januar 1912.
• Event-Misc: Aft 28 Jan 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hos fotograf.
• Event-Misc: 5 Dec 1919, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til Karl og Klara Lorentzen, datert Ekeren 5.desember 1919.
• Event-Misc: Abt 1920, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Oppdal.
• Event-Misc: 2 May 1921, Melbu, Hadsel, Nordland, Norge; Brev fra Hedevig Høyem til niesen Klara Lorentzen, skrevet Ekeren 2.mai 1921.
• Event-Misc: 6 Aug 1922, Innset, Rennebu/Kvikne, Sør-Trøndelag, Norge; Fadder til sitt barnebarn Atle Røysing Aune.
• Event-Misc: Abt 1931, Sør-Trøndelag, Norge; Datteren Ruth på hjemmebesøk.
• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Birgit på besøk hos farmor og farfar Lorentzen.
• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Klara sammen med sin gode venninne Nicoline Løhre.
• Event-Misc: 11 Jun 1939, Oslo, Norge; Feiret sin 75-årsdag hjemme hos datteren Ruth i Fjellgata 15.
• Residence: 28 Aug 1939, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Flyttet fra Hommelvik inn til byen.
• Event-Misc: 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara hos fotograf.
• Event-Misc: Aft 1940, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen/Eide samling trolig etter 1940.
• Event-Misc: 29 Apr 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hedvig og Olav Aunes bryllup.
• Event-Misc: Aft 7 Jul 1941, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dåpen til oldebarnet Terje Johan Haugnæss.
• Event-Misc: Bef 1944; Klara Lorentzen og Gusta Loholt.
• Event-Misc: 11 Jun 1944, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av Klaras 80-årsdag.
• Event-Misc: 27 May 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Da Karl Kristian kom hjem fra Sachsenhausen.
• Event-Misc: Abt 1946, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Samling med Eides.
• Event-Misc: Bef 1947; Klara Lorentzen og svigersønnen Johan Martin Eide.
• Event-Misc: Aft 1946; Klara med barnebarn.
• Event-Misc: 1947, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; På slektsstevne som hedersgjest.
• Residence: Abt 1949, Rognheim, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara bodde hos sin sønn Sverre.
• Event-Misc: 11 Jun 1949, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feires på 85-årsdagen.
• Event-Misc: 11 Jun 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klara har feiret sin 88-års dag.

Notes:

Christened:
Foreldrene er nevnt som skolelærer Peder Arntsen Hugaas og Kone Knerche Amalie, født Høiem, på Steenaunet.

Faddere var:

Handelssmed P. Dahl og kone Hedevig Susanne Høiem, gårdbruker Jakob Haugan på Stubban, kone Karen Jonsdtr, .... Lars Solberg på Fenstad og pige Dorthea Nilsdtr Blaklie.

Occupation:
Da faren Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte moren Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men de fikk ikke ha med barna hit, så barna ble plassert ut - hist og pist - på gårder i distriktet som pleiebarn.

Broren Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt.

Klara og søsteren Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de 2 søstrene over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura måtte dra videre dagen etter.

Søsteren Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel.

På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene.
I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen.

Occupation:
Klara hadde fortalt sin datter Ruth at når hun flyktet fra Blakklia, så gikk turen mot byen. Der var det kanskje muligheter for sånne som henne til å få plass et sted som tjenestepike. Det var stort sett den muligheten som fantes den gang.

Først fikk Klara plass hos en frue i byen. Søsteren til fruen var gift med en sakfører og bodde i huset ved siden av. Denne sakførerfruen hjalp Klara med å stikke til henne ekstra matposer gjennom gjerdet som skilte de 2 husene, for fruen som Klara arbeidet for ga henne ikke nok mat.

Occupation:
Clara Hugaas var tjenestepike hos William Selly Haurowitz, som var Bryggeribestyrer og Dansk Consul, og hans hustru Marie Chatrine Haurowitz. De hadde 4 mindreårige barn født mellom 1879 og 1883.

Sverresgate 1 lå i en Del av Midtbyen (3. distrikt).

Occupation:
Det var på Harmonien at Klara traff og ble sjarmert av servitøren Oskar Lorentzen.

Event-Misc:
Kjære Clara
To dage før jeg fik dit Brev fik jeg Brev fra Caroline Wahl herom hun fortælte mig at din Moder var død. Det er vel tungt for dig, og mest for dig af alle Søskende, men det var godt at hun fik slippe af, for hun havde vel ingen glæde ... i vente, jeg ønsker at jeg snart fik komme efter, især hvis jeg skol blive her min tid.
Der døde en Mand forleden Aften som har været blind og bevistløs i Aarevis og Konen faldt forleden og brak Been saa hun ligger paa Sygehuset og saa er her et … som Manden er blind og Konen syg saa de ligger bestandig, som her er meget trist at see, men jeg for jo heldigvis Værelse alene og er frisk.
I forige Ugen stod jeg tre dage i Kjælderen og stegte Fladbrød, og det kan ikke de gjøre som er yngre enn mig. Men eller har jeg ikke noget huusarbeide her, saa jeg har for lidet at røre mig med, men hos dig var der jo ikke Mening for mig at blive. Du lad mig længe vente paa Smag af Grisen som jeg glædet mig til, men du havde vel nok at gjøre til Juul, naar Kirsten fik Barn igjen og kanske du tog Petra op.
Du maa hilse Kirsten og Eide og gratulere med datteren, saa maa du hilse Carl og vær allesammen hilset fra Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Karl
Nu maa jeg henvende mig til dig, om du er saa at du lader høre fra dig. Jeg har skrevet to Brevkort til din Moder uden svar, saa jeg ved ikke hva jeg skal tænke. Jeg vet jo at Sverre med Famile er hjemme og Aasta og da har hun vel god hjælp. De gikk fort med Ingeleif Giftermaal, men jeg ved ikke hva jeg skal tænke derom. Hvis din Moder er hjemme og er frisk, ... du vil bede hende naar hun reiser til Byen og gaa ind paa ... Kontor og spørge Frøken Dahl om hun har sendt en Pakke til mig. Jeg fik en Pakke i Posten som blev liggende saa længe at her kom Bud om at hente den, og da jeg fikk see paa Føljeseddel var Afsenderens Navn saa utydelig at jeg ikke kunde see hvem det var fra og jeg tænkte det maatte vær Kort i Pakken, men det var der ikke, der var et Kjoletøi og en Pakke Cocolade, og her finder du Prøve af Tøiet, men nu ved ikke jeg hvem det er fra. Jeg tænkte om det var fra Frøkenerne Dahl og dersom det er saa maa din Moder takke for det til jeg faar vide hvem det er fra. Du maa tage Brevet med dig hjem saa maa vel en eller anden svare paa det. Her er godt Veir men her er saa mørkt, meget merkeligt Mørke, men her er saa mørkt i Huuset, ikke elektrisk Lys og sparsomt med Lamper. Jeg vantrives saa at hvis jeg er dømt til at blive her, bliver jeg vist Sindsyg, og derfor for vel ikke din Fader nogen om Samvittighed. Du skal tro det var fælt at komme hid, jeg blev næsten ikke modtaget. Jeg faar antagelig ikke Brev fra din Moder i dag heller og saaledes har jeg Brevet færdigt til Posten kommer. Hils din Kone og Børn og vær allesammen hilset fra Hedevig Høyem.

Kjære Karl Da Posten kom saa sent i dag, var dit Brev skrevet men ... modtog jeg din Moders Brev, men da her er saa mørkt fik jeg ikke saa meget du af det nu
Stakkels Clara hun har været syg, og ...
Jeg tænker paa din Mand, jeg er næsten færdig til at skrive til dem og bede dem om Tilgivelse hvis jeg har feilet med dem.

Kjære Clara Jeg kan ikke sige dig saa jeg vantrives her og hva dem er overgaaet mig kan jeg ikke sige dig her, jeg ønsker bare at jeg endnu engang maa faa tale med dig. Stakkels Ruth hun var saa rørt da jeg gikk i Toget, og du kan tro der rørte sig meget i mig, og det var ikke greit for mig at komme hid, jeg blev næsten ikke modtag.
Hedevig.

Event-Misc:
Kjære Clara
For Tidsfordriv kan jeg nu begynde at skrive til dig, men det bliver vel ikke meget interesant for jeg har lidet at skrive om. Du siger der tegner til Sommer for dere, men her er det fuld Vinter endnu, men det gaar fort naa det begynder. Ja her er lyse Nætter, men jeg holder mig paa Værelset endnu.
Du siger Kirsten har faaet en Søn, du maa hilse hende og ønske hende god Lykke men du siger ikke noget om Finn, han har vel begyndt paa Skole.
Du siger du har ... i Vinter og det er Tilfældet med mig og ..., det var Aarsagen til at jeg faldt.
Det er vel en tid siden jeg begynte paa dette Brev, men her har ikke indtruffet nog Nyt før igaar fik jeg en god Sending Brød fra Ingelev og det er deiligt Brød, det smager godt for jeg har det trist jeg holder endnu til paa mit Værelse, for jeg blev lidt daarlig i en ... Faldet ... jeg har ikke gaaet ned Trappen endnu, men jeg maa hjælpe mig meget selv for Pleiersken har mange at passe, her har end og saa været Pige som har faaet Barn og Pleiersken maatte passe hende da hun hører til Belægget.
Der var intet Brev fra Ingelev i gaar jeg skal faa Brev senere bare en liden lap i Pakken som jeg saa var hastværk.
I gaar første Mai var her noksaa godt Veir og bar Mark, men som jeg fant her og skulle skrive til dig om det gode Veir og som jeg skulle see du at Vinduet var her oversnet paa Gaarden, men i dag har her været god Sol for Sneen er borte igjen. Nu faar jeg vel slutte med mit Brev.
Hilsen til alle Hedevig.

Event-Misc:
Birgit fortalte at når jentungene begynte å gå med shorts i 1930-årene, så sa Mor (Klara Lorentzen), mens hun selv satt med hatt på og hendene under forkleet - Dokk' kjem te å sjå ut som no'n torvkjerringa - med henvisning til brunfargen huden fikk av solen. De skulle være bleike på den tiden.

Event-Misc:
Samme dagen var det dåp til hennes dattersønn (Ruth Zinows sønn) William Nicolay Zinow.

Fra Dagposten, Trønderen, lørdag 10.juni 1939:

Clara Lorentzen, enke efter overkonduktør O.Lorentzen, fyller 11.juni 75 år. Dagen. feires i Oslo hos hennes datter fru Ruth Zinow, Fjell 15.

Residence:
Etter ektemannen Oskars død solgte Klara Villa Fagerli og flyttet til Trondheim. Hun bodde først en stund sammen med barnebarnet Erna i 2.etasje hos Margit Karlsen, men det gikk ikke så bra. Deretter bodde hun vekselvis hos sine barn, i alle fall i perioder hos Aastas familie og hos Sverres familie.

I et brev datert torsdag 24.august 1939 skrev Klara at alt var pakket og klart for flytting fra Hommelvik til mandag. I samme brevet skrev hun at hun savner mannen sin, og at det blir tungt å flytte derfra. Hun hadde så mange gode minner etter Far fra Hommelvik.

Per 1940 bodde hun på Selsbakk hos familien til datteren Aasta Aune. Postadresse Selsbak stasjon. I mai 1945 bor hun fortsatt hos Aasta.

Event-Misc:
Da Karl Kristian kom hjem til Trondheim med toget med de frigitte konsentrasjonsleirfangene fra Sverige, var Ruth på besøk hos sin mor Klara. De 2 var på en liten spasertur ned til Kirsten da de møtte fru Paulsen. Hun spurte de 2 forbauset: Er du ikke i byen i dag da fru Lorentzen? Vet du ikke at Karl kommer hjem i dag?

Ruth gråt bestandig når hun fortalte denne historien. Det var fælt for - a' mor - å ikke vite at sønnen Karl skulle komme hjem, så lenge som de hadde levd i uvisshet om hvordan det gikk med han i fangeskapet i Tyskland.

Karl kom oppom sin mor Klara på besøk en søndag formiddag etterpå.

Event-Misc:
Slektsstevne for etterkommerne etter Anders Isaksen Høyem, prest til Agerø.

Residence:
Brev mottatt av datteren Aasta fra sin mor Klara - skrevet i et av hennes siste leveår, mens hun bodde hos sønnen Sverre og hans familie. Et ganske tøft brev, trolig skrevet rett etter en opprivende krangel mellom henne og sønnen Sverre.

Kjære Aasta

Jeg maa nu bede dig om at komme opover og hente mig straks, jeg vil ikke være her lenger og har ingen sted at gaa, han har bedt mig reise til Helvete med kofferten, kjære kom snart jeg reiser om jeg saa skal dø paa turen, kom snart

en kjærlig hilsen fra en ulykkelig mor.

Brev sendt fra Rognheim datert 22.august 1949 og 15.august 1951.

Det er blitt fortalt at hun satt ved kjøkkenvinduet og så Gråkallbanen etter kjente - var det noe besøk som kom?

Died:
.
Dødsfallsmeldingen i Nidaros, tirsdag 15.desember:

Enkefru Clara Lorentzen er død, nær 90 år gammel. For 18 år siden mistet hun sin mann, overkonduktør Oscar Lorentzen, umiddelbart før de skulle feiret sitt gullbryllup.
Fru Lorentzen var kjekk og åndsfrisk helt til slutten, og fulgte daglig med i avisene, selv om helsen ellers sviktet de senere årene. Hun har hatt en stor barneskare, hvorav det nå bare er seks i live. Hun etterlater seg videre hele 38 barnebarn og over 30 barnebarnsbarn, for hvem hennes bortgang vil bli et stort tap.

Buried:
Klara ble bisatt kl. 14.00 fredag 18.desember 1953.
Res.kapellan Winsnes sto for forettelsen (Størseth begravelsesbyrå).

De hadde minnestunden på kafe Ansgar bak Vår Frues kirke.

Omtalen av begravelsen i Nidaros, lørdag 19.desember:

Enkefru Clara Lorentzen ble i går bisatt i Krematoriet. På båren såes signert krans fra naboer i Hommelvik. Strykere innledet minnestunden med Grøndahls - Mot kveld - og en dametrio sang - Bedre kan jeg ikke fare. Res.kap. Vinsnes talte ved båren over Es.49, 15-16 og takket fra barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Etter talen sang forsamlingen - Jesus, det eneste. Det bla nedlagt krans fra Trondheim distrikts personalforening. Til bårens senkning spilte strykerne - Hjem, hjem - og til slutt sang forsamlingen - Nærmere deg, min Gud.

Notes:

Married:
Fra Adresseavisen, onsdag 16.februar 1887:

Ægteviede.
Jernbanekonduktør Oskar Lorentzen og Klara Hugaas den 13de Februar i Bakke kirke.

Forlovere var Oscar Olsen, Nedre Møllenberggade 46 B, og P.A. Hugaas, Lillegaarden 12 (ifølge kirkeboka).

I klokkerboka står begge forloverne nevnt med bopel Petersborg 12.

Event-Misc:
Klara og Oskar traff hverandre på Harmonien i Trondheim, en flott restaurant i byen, hvor Klara jobbet som barnepike og Oskar som servitør.

Mens de var forlovet, gikk Klara til lege for å spørre om hun kunne få barn. Hun var redd for at hun ikke kunne det på grunn av den dårlige ryggen sin. Legen svarte at det nok ikke var heldig at hun fikk barn. Men, som datteren Ruth sa det:

...men hun fikk 17 - 7 aborter og 10 levende.

Før de giftet seg kjøpte Oskar og Klara seg blant annet 2 stoler med polstret rygg og sete, men den ene stolen tok Karen Lorentzen,for den skulle HUN ha.

Anecdote:
Kjiere Datter med Familie
Jeg vil nu først tilønske dig og din Mand og Børn med et godt nytaar at de alle maa forblive frisk og fremdeles faa de godt paa de nye Aar, Du undres vel paa at jeg ikke har skrevet før, grunden er at jeg har vær syg jeg var Daarlig i Juulen og Nytaarsdagen blev jeg Liggende og har lagt til i dag, nu maa jeg skriv nogle faa Ord saa Du faar see vordan vi har haft det i Julen, Julaften ventet jeg til Kl 2 og ingen ting havde men da Klokken var 2 ½ kom der Brev ifra Arne med indlagt Kr 5, og kom derom Aften en Kaffe Brød bare Brød der var bra altsammen vi havde ingen ting tilgode af vores Maanedsgase for af Kr 25 kan man ingen ting have tilgode
Peder kom hjem Juuledagsaften havde mange Penge og Pent Klædt, men nu er alt gaat han Peder er den samme som før Ærges med Livet af mig enda jeg er Syg og svag før, jeg fik hos ham Kr 10 første Aften han kan see jeg fik Løse (?) min Sorte Kjole og de øvrige gikk til Huuset, jeg tænkt da ogsaa paa at faaløs mit Sjal men de gikk ikke nu er han uden Penge og uden Klær,
lille Emil har vogstet og er bra frisk og har de godt
2den Juledag var Laura og Birger hjem og de var første gang siden du reist ogsaa var Madam Qvalvaag Emil og Datter hos os men jeg var saa Daarlig at Laura maatte stelle for dem
jeg har ofte Brev ifra Ingvald stakkels Ingval som endnu ingen Plas har Arne maa hjelpe ham med Penge vist han skal Leve.
Oskar Olsen er nu reist med Hira (?) tur til Hamburg kommer hjem om 8te Dage,
paa Stenkjær staar de godt til, de er bra dem berger sig selv
hils til din Mand at jeg gratulerer ham som Høire Mand, og hils til Karl at han er vel ogsaa høire nu,
alt vad jeg var du i Juulen var at jeg var med Aagodt på Juulefæsten og der træffer jeg Bestemor Lorentzen vi sad sammenog saa paa alle de smaa snar syntes vi og de var Karl og snart syntes vi de var Suppe og de var en hyggelig Aften mer har ikke vi vært du og de er saa naar man er fattig er de ingen som sier nogen
jeg skal fortæl dig at Maleren som bodde nedunder derind reist til Levange skyldig hos Sæther Kr 80 Sæther kar Leiet sig en Kjælder i vores Nabolag og var hos mig nys før Juul
jeg vil nu slut med en kjærli hilsen til dere alle mand og barn og vær nu kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder

Aagodt ber hils
Skriv snart

Anecdote:
Kjiere datter
Dit Brev og Brevkort har jeg modtaget voraf jeg seer at di har faat en Datter igjen vilket jeg for Gratulere dig og din Mand, de er da godt at see at alt er overståt gid du nu faar lit helse til at styre med di smaa og tænk at saa start Huus som di nu for at sørg for
Jeg har i dag ikke tid at skriv mange Ord, da vi skal flyt i Morgen til Martins nye Gaard, i dit Brev saa jeg at du tænkt paa at reis til Trondhjem men jeg kan nu ikke sige noget derom, di faar da selv best snøne (?) de, jeg tror at de bliver svært lite at Lev af, for dere og ligedan for Oskar,
Jeg seer at alt er saa Dyrt, Huusleien er vel de værste i Trondhjem og ikke at trives de er noget ant
vi lever nu bra er frisk som vanlig Far er som han Pleier at vær
Martin og Johanne har i denne Tiden meget at gjøre
Arne holder paa i Kaffeen, nu 1 Mai kommer di Militære og da tenker han de bliver fortjeneste,
naar du bliver lit Stærkere saa maa du skriv til mig og fortæl vordan de bliver med reisen til Trondhjem
jeg har nylig faat Brev ifra Ingvald du faar vist snart fotografi i fra ham og nu skal du snart faa et fotografi af mig og Far
Dajeg nu ikke i dag har mer tid saa for jeg slut og ønske eder tilløkke med de lille ligedan med de andre smaa og gud hjelp dig nu Klara til at faa blive frisk
hils nu din Mand og dine smaa ifra os alle og vær di hilset ifra Besteforældre
Din Moder
send mig Ingeborgs Adr er du snil
jeg faar nu til at strekke strømper til Dokka
jeg seer at tuppa og Karl reiser til Ingeborg hils ifra mig

Anecdote:
Kjiere Datter

Dit Brev med Billede modtog jeg i gaar og takker meget derfor, jeg seer at du ikke har modtaget Brev ifra mig, jeg skrev et stort Brev udskreve baade paa lagns og paa tvers, jeg sent de med en Svend som reist ifra os Baade dit Brev og et Par brev som jeg har modtaget ifra Malmøe, for at Laura skul faa Læs, og dit Brev var igjen lagt med Komfuluttenfor de jeg ikke eide 10 Øre til Frimærke saa bad jeg Laura at hun skul sende
ja her er travelt mangen gang for Frimærke jeg maa jo lig alt vad jeg skal have endskjønt derfor nu varer Pension naar jeg ikke for noget ifra Ingvald saa har jeg intet andet,
ja her er nu bra nok vi har jo Huus Ver (?) og Mad men intet mer, vad Hygge angaar fins de ikke, ja vi har nu vært her 1 Aar men Gid vilket Aar her har vært Greet mangen Taare, de var vel bra men Arne var havde jeg nogen at snakke med og ligedan Aagodt kom og bort for mig, her har vi Oasda Lyseth hun er en G.. du kan tro her er noget at see og høre mangen gang foresten er jeg Glad over at Aagodt reist og ligedan Arne,
jeg venter nu Brev ifra Malmøe, ogsaa for jeg vist lit mer, før de reist i Sommer fik jeg 50 Alen Lærred som jeg nu har Syd til os ogsaa fik jeg en Sort pen Kjole 10 Kr dertil ogsaa har jeg en Sort Kjole som jeg Syd til de kom ogsaa saa Du vel den Brun som jeg havde i Trondhjem og Far har ny Klæder ja hos Ingvald
hos Martin har vi ikke faat en Traa de vil nu bare have Pengene og saa Arbeide jeg hele Dagen, Syr og Strikker, nu tog jeg Strømper ifra Kongens Gaarden igjen men Johanna var sint for de men de bryr jeg mig ikke om at hun er sint for de er jeg saa vant med,
ja nu har vi snart Juul igjen du maa ikke Tro at jeg har forglemt dig Klara med Billede du skal faa til Juul for jeg har bestilt saa du skal faa dem som er laget før har Arne betalt nu har jeg et som hører Arne til og de skal fotograferes efter,
Du kan tro naar jeg fik Billede jeg kun ikke kjende dig i førstningen men du for sige mig vad de to smaa heder jeg husker de ikke de er saa Pen alle ja di har en stor forsamling ikring dere men engang skal dem du da bliver de vær og tænk paa en her og en der, ja jeg ved vad Værden byder paa
Far er som vanlig daarlig imellem som før Arne er hos Broder Ingvald endnu Peder er hos Joha
ja jeg tænker paa Eder alle de er tungt mangen gang,
ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev
du maa bede Tante skriv til mig, jeg ved ikke andet end at vi er to Søstre men seer daarligt du hun skrev i Sommer til Johanna ikke til mig heller ikke havde hun raa til at Telegrafere til Ingvald, hun har ikke raa til at give nogen af eder Brudegaver nu slipper hun da at give mig noget for nu lever jeg alligevel nei hun er den samme som før, du for da hils til hende vi ventet jo i Sommer paa at hun skul kom,
jeg hører ingen ting ifra Ingeborg men jeg tænker saa mangen gang paa hende hun var da snil og hyggelig,
hils til Karen Bestemor naar du skriver, ja saa for du hils til alle dine smaa i fra Bestemor og maa du hils Oskar
jeg Drømt han en Nat og da var jeg riktig urolig for jeg er bange for den Bergensbanen bed Oskar søg her nu til Sundebanen
ja vær du nu min datter kjærlig hilset ifra dine Forældre og hilses du ifra Broder og Johanna samt alle smaa di er nu bare 5 stykker
Din Moder
Billede skal du faa til Juul
Skriv snar om du har Tid

Anecdote:
Kjiere Klara og Oskar
Ja nu er de saa Længe siden jeg modtog begge dine Brev og billede af Artur som jeg nu først for takke for, Aarsagen kan jeg og sige dig jeg har ikke haft Penge til Frimærke vad synnes du vilken velstand saa galt var de aldrig i Tronhjem jeg fik da i alfald Laan 10 Øre men her ikke vil jeg, og ikke vil de laan mig de er saa red for vært 10 Øre ja saadan er de naar man har Penge men Gudskelov jeg for da lit hos Ingvald imellem nu den sidste for dem 72 (eller 12) Kr hos os Pension
jeg seer af din Brev at di alle er frisk undtagen lille Artur, men nu er de lenge sidenhan kan vel forandret Sygdommen han viser paa Billede at han er Daarlig
sig til Lille Artur at om han og jeg Lever til Høsten skal han faa en ting hos Bestemor, ja de er stort at have saa mange at strev for og med,
her hos os er alt med de gamle vi er alle Frisk Far er som vanlig, og alt er nu noksaa bra Humøret hos Svigerdatteren er nu til dels lit Daarlig men nu byges her store Gaade og nu kommer de vel snart meget folk her til Sommer
jeg fik Brev ifra Johan og Anna dem har nu faat sig en Datter den 7de Martz, og alt staar bra til, undtagen lille Leif han ligger paa Sygehuse han er spralget (?) hans ene Ben og skal vær der i 3 Maaneder han er da bedre,
ifra Aagodt har jeg haft Brev, hun trives godt og har de godt hun gaar nu paa Butikken hun er nu glad over at hun er kommen til Johanna Ingvald
Peder er paa Tromsø han skriver efter sine … igjen til en Forandring
ifra Laura har jeg nylig haft Brev og der er Arne gud ved vordan de nu bliver med ham jeg sørger mig vist snart til Døden over ham, jeg kan omtrentlig have de godt om jeg ikke tænkt paa ham
jeg tænker nu at bede om lov til at reis en Tur til Trondhjem snart om jeg ikke skal røm igjen som jeg gjør i Høst
af nyt ved jeg intet at fortæl dig jo jeg skal fortæl dig at Tante Hedevig skal kom her til Stenkjer for at bo. hun skal for de først faa Værelse (?) hos Martin hun kommer snart, Johanna sender dig et Billede at sin yngste Søn Olaf Juul og naa skal du faa Fars billede udpaa Sommer jeg skal faa Hr Berentzen op til mig
søger din Mand noget til Banen her
har du set at Hr Gundh (?) er bleven Overkonduktør, jeg Læser nu fremdeles Dagsposten som vi for vær Dag og Stenkjers aviser
ni er de Ingeborg Berg og lille Hildur vordan staar de til med dem hils nu Ingeborg ifra mig at jeg kan endnu ikke glem hende hun skal faa et Billede snart af mig ogsaa skal hun senere faa et af Far, fir hun har givet ham saa mangen 10 Øre ogsaa er de mangt og meget jeg husker
ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver
ja nu for jeg slut i Haab om at di alle Lever og Lev nu du og din Mand og alle smaa vel og vær di alle kjærlig hilset ifra Forældre
Din Moder
Hils Ingeborg Berg ja de blev Berg
Skriv snart
Far beder om sin hilsen til Oskar

Anecdote:
Mor Knerche Amalie skriver til sin datter Klara Lorentzen i Bergen:

Stenkjær den 13de Mai.
Kjære Datter
Dit Brev har jeg modtaget , og seer deraf at di Lever endskjønt man ved vel ikke vad man skal tro naa de bliver saa Længe før man for høre noget, jeg seer at dine smaa har Meslinger, ja de er jo en Sygdom alle maa have men du maa vær forsigtig med dem naar Dem kommer op, her hos os er alt bra undtagen Johanna er jo lit Daarlig men hun ligger ikke
i dag er Margy 9 Aar gammel og da var Du ve paa Stenkjær om du husker de ja tiden gaar fort kommer ikke tilbage ja de er bra den Tid er gaaen
jeg seer at gamle Tante er kommen til Bergen igjen ... ja de er ikke godt naar man bliver gammel og intet at holde sig til, Johanna beder mig om at skriv til hende jeg skal læg ind en .... lap om du vil send den til Tante, hun vil bede Tante om at vist hun vil kom til Stenkjær saa maa hun kom lit .... saa at hun kan vær her mens Johanna reiser bort en tur for Legen siger hun maa paa Landet lit, og forsten kan hun vist faa blive saa Længe hun vil
her er Aarbeide nok, men nu maa du send stragst
Far er som seedvanlig sidder nu paa en stol hele Dagen, ja da Ingvald var hjem i Høst var han da ud og kjørt paa Lande og jeg er nu aldeles Bunden
jeg tænkt at faa reis til Trondhjem en tur men her er ingen til at Passe ham, jeg seer af Breve dit at Di henter Brev ifra Ingvald ja de er vel ikke raa for ham heller nu som før tanker jeg de er usikkert om han er sin egen Herre, jeg fik Breve til Paaske og Kr 5 siden har jeg intet hørt, Aagodt trives godt dem reist paa Revenge 4de Mai i ....
nu venter jeg Brev, jeg fik nu Brev ifra Johan
jeg sent dem en Duuk ... Martin lagde nu i noget og jeg kjøtt for Kr 2 men Fragten blev saa Dyr at de blev mer end Brøde ja vi betalt dem og lit vær
jeg for see ind paa Sommeren om jeg kan send et til dig, jeg seer nu at Bestemor kommer og saa seer jeg af Laura at Olaf og Marie er kommen til Trondhjem igjen
ja nu er de sandelig bleven flere Turist dammer end jeg ogsaa, men hjemme er vel best tror jeg
ja dersom Far har .... saa skul jeg sandelig har reist til Bergen til Nærland ja kanske til Malmøe
nu kommer jeg sandelig ikke til Trondhjem, men jeg synnes dog at Laura skul tage sig en tur til Stenkjær de var vist hendes Pligt at see til om os
i Sommerens Løb kommer jeg vist til Trondhjem, Arne er hos Laura han gaar nu paa Sjøen hos Sigvart Olsen, ja bedre noget end intet
ja Gud var jeg Greld over min kjære Arne og Peder ved jeg ingen ting af vorhen han er
ja Gud for Hjelp dem begge to jeg kan ikke mere
sig nu til Hedvig at hun maa kom snart om hun vil eller for hun skriv
jeg tænker naar Bestemor kommer saa kommer vel Karl og Kirsten en tur til Trondhjem saa for de kom paa Stenkjær ogsaa men kanske Oskar for Plas saa var de godt, Læg ind i en ...... og send til Tante
vær du og din Mand og alle dine smaa hilset ifra Forældre og Broder og Svigerinde
hils Ingeborg Hildur
Lev vel min kjære Datter
Din Moder
jeg er atter opkaldet hos Johan, Astrid heder den lile nu har Dem 8 smaa
Skriv snart.

Anecdote:
Kjiere Datter
Du for nu have tak for Breve jeg modtog ifra dig voraf jeg seer at di alle er Frisk som nu er de best man har ogsaa ser jeg at Tante er hos dig vilket er godt for dig ja jeg synnes riktig bra om de, her trivedes hun ikke og de undres jeg ikke noget paa
jeg trives heller ikke men vad skal man gjør,
jeg har nu en tid vært daarlig jeg søgt nu Læge og jeg er nu bedre jeg laa bare en dag men gaar og skrenter
her er nu lit at bestil til en vær tid Far skal nu hjelpes, og nu i denne Tiden har jeg vært meget ned for for at hjelpe til Johanne fik en liten Værdensborger gutt den 10de i denne maaned og alt gikk bra hun er nu op men har endnu ikke vært ned af Værelse, ogsaa traf nu alt saa godt til, vi fik ny Kokkepige Dagen før Johanne blev liggende ogsaa ny butikpige ogsaa Barnepige, du maa sige til Tante at Laura med de Krusede Haar er reist saa nu er de ny Pige igjen og Dørthe er reist til Kristiania, og nu blev Bestemor god at have snart i Kjøkene og snart i Butikken, og jeg tror Tante har vært bra men Johanne er som hun Plei at vær stolt hun kommer vist ned til Helgen
Johanne tænker bare alt saa stort for sig men andet kan de blive,
Du siger at Far skul du, ja men han har jo ingen Klæder nu har vi vært der i 2 Aar, han har ikke faat en traa hos dem ikke jeg heller vad vi har er ifra Ingvald og Johanne
vi betaler 300de Kr for os og de vist dem at vi ikke havde mer de gaar til Huus mad og Ver (?) ingen Klær
ja Bonde smør seer vi men smager de aldrig Export er bra til os, og ikke er de kogt nogen Extra mad om vi er daarlig
sig til Tante at Johanne ikke har vært op til os siden den dag vi var på Bye de alle sammen synnes vel de er bra for os og de kan så vær, men ingen at see af sin ogsaa langt ifra naar man bliver snart 70 Aar de er lit rart
jeg har nu ihele Sommer ventet paa Laura men ikke hun kan kom en tur de er nu svært længe siden jeg fik noget Brev ifra Laura, hun fik vel sin Mand hjem saa hun har vel ikke tid til at skriv ja den Oskar Olsen skal da vær den samme,
ifra Malmø har jeg ikke hørt eller set noget ifra vist 6-7 uger
ifra Johan har jeg intet hørt ifra paa lang Tid,
Arne ved jeg snart og si intet om han er nu i Trondhjem de er nu 14 Dage siden jeg sent ham en Pakke men har endnu intet hør ifra ham de blev riktig galt med Arne ja kjære Klara du kan tro jeg sørger mer end jeg har godt af, jeg er i dag ganske Frisk men Sørg over Arne Nat og Dag,
Gid at Oskar maa faa sig en Post her paa Sundebanen snart de bliver om vi da Lever at faa Træffes, ja jeg for nu slut for denne gang med en kjærlig hilsen til alle dine smaa og hils Oskar og Tante ifra mig
sig Tante tak for Brevkorte
vær du selv kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder
Hils ifra Martin og Johanne

bed Karl skriv til mig og sig mig naar han skal Komfirmeres
Endre skal nu ... sig til Vaaren

vordan er de med Ingeborg Berg hils hende ifra mig, og lille Hildur jeg kan ikke glem Hildur naar jeg spurgt om hun har set Hattemager Dalh han har jeg ikke set paa Aar og Dag

Madame Dyrstad bedes hils til Tante
... Røme (?) og Stine

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg maa da i dag endelig lage mig til at skriv til dig de er nu over 14 Dage siden din Svigerinde kom hjem og jeg skulde da skriv stragst
Ja før og men er blit udsat til i dag
Jeg for nu først tak dig for de tilsent Kaffe og mer med Karen de var meget kjærkommet hun kom frisk og dygtig og har vært bra paa Reisen og har haft de godt Om bord, her hos os er alt med de gamle Far er som Sedvanlig ingen forandring tiden bliver riktig lang baade for ham og for mig, og nu især siden min kjære Arne reist, og endnu er de tungere nu da jeg i lang tid har ventet paa Brev og intet faat
de sidst Brev var skreve den 14 de Martz men Laura har faat siden et
dersom du for noget i fra Amerika saa skriv til mig
Bestemor Lorentzen venter ogsaa
Jeg er saa tullet at jeg tror han kommer snart igjen de var en Nat jeg stod op jeg synes at han kom i Porten
du kan tro de er tungt siden han reist ja tungt i alle dele men dersom de gaar ham godt saa var de best for ham
ham var jo en Torn i siene paa mange i sær i familien, ja for du høre noget saa skriv stragst,
Kjære Klara jeg tænker saa mangen gang paa dig og alle dine smaa, om jeg kan faa nogen til at Passe Far saa vil jeg i Sommer tage mig en tur til dig om jeg for Leve
ifra Laura kan jeg hils hun er nu hos Gjertine (?) fremdeles Aagodt ogsaa
ja vad synnes du om min kjær lille Aagodt som nu sidder der med et lite barn, de er nu Sigvart som er fader, de er nu døbt og heder Karen Oskara efter Gamle Karen Olsen altsaa Bestemor til Siggen, Marta og Sigvart, og Kassi (?) Lise og Jacob (?) var Fadrer altsaa bare Olsen
jeg var ikke der og ingen af os
Gjertine er den samme Djevel som før men Laura har riktig vært snil siden hun kom hjem, Mari har skrevet hjem men har ikke nevnt Arne og de synnes vi er saa rart,
Ja stakkels Aagodt, Siggen skriver ikke og ikke for hun noget
Røt Haar har den lille men hun er Pen tyk og stor 6 maaneder gammel
ifra Martin og Johanne kan jeg hils dem er nu Flytted til Tænpe (?) og de gaar godt der og de er alle frisk undtagen Endre er nu daarlig
ifra Johan har jeg faat Brev Anna skal nu faa smaa igjen,
Ingvald har vært daarlig i Vinter men er nu bedre
Loholt er fremdeles Daarlig du og gaar og ligger imellom
De had Barndåp 1 Mai Bestemor var der
jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting
dersom du kan faa Kirsti hid i Ferien (?) saa vil ...,
hils til min Søster og sig hende tak for de tilsent de var kjærkommet og sig hende at jeg skal skriv snart hun sent mig ... sig til hende at Anna Røme (?) var hos mig Langfredag og drak Kaffe hun bad mig hils til Tante hun kom da ifra Kristiania har vært der i Vinter,
ja nu er jeg Træt og Lei til sins vær du min kjære Datter kjærlig hilset fra dine Forældre hils din Mand og alle dine smaa og Lev nu vel glad...
din Moder
hils Tante og Ingeborg Hildur

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg for i dag skriv nogle faa Ord til dig, tak for Brev som Laura fik vi er lit i stand nogen af os til at skriv men du for nu tag dette indtil videre jeg skal i dag skriv for din Søster Laura hun misted sin lille datter Klara Amalie ved et ulykkestilfelde hun blev overkjørt at Jernbanetoget derud ved Stationen knus hode og Ben, døde dagen efter alsaa den 20de skal begraves paa førstkommende Tirsdag alsaa den 1te juli vad synnes du vad Sorg her er og min kjære Ingvald jeg tror ikke nu er i stand til at staa du alt dette
ja Laura er ganske ifra de og lille Aagodt med vi vind ikke mere end at trøste saa godt vi kan
Præsten var hos Laura i gaar jeg gaar imellem vær Dag, ja du ser vordan jeg er Far er med det samme
jeg fik i dag Brev ifra Arne han ved endu ingen ting han for vel tidsnok vide dette stakkels Arne naar han faar vide at Ingvald er dø og lille Klara
jeg er i dag ikke mer i stand
du hilses ifra Laura Aagodt samt ifra Martin og Johanne
mest er du og dine hilset ifra Dine Forældre
Din Moder
hils til min kjære Søster bed hende skriv til mig
hils til Ingeborg
di hilses ifra Bestemor Lorensen hun er frisk og er hos Sophus

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu længe siden vi har hørt noget ifra værandre, ja de er nu i Dag to maaneder siden min kjiere Invald døde og de er riktig et stort Slag for mig han kom tidlig bort for at slæbe (?) for de andre, ja de har di jo alle sammen ... og Ingvald dem var saa kjærlig til alle sin baade til Forældre Sødskende og til Fremmede ja han er nu bort jeg for aldrig ham igjen om vi skul faa træffes i en anden værden dette har laget saa meget paa mig at jeg nu ikke vordan de bliver
Johanne er meget snil jeg har faat sent en spillerny Kjole den er meget fin og igaar fik jeg Brev med Kr 5, hun beder mig hils til Eder alle
ja jeg har ikke bare de døde at sørge over men jeg har vel en i Amerika han er ogsaa bort han var nu alle i veien her nu er han bort ifra os og ifra de som syntes han altid var forsmegt (?) de er mange tung stunder til mig
saa har jeg den stakkels Laura som gaar og sørger over lille Klara til hun seer du som et sjalet og saa Aagodt som blev Nær (?) for de styg Olsens hun sørger saa vist men den lille er stor og dygtig men for ingen Penge ifra Gutten
ifra min Kjære Arne har jeg ikke faat brev siden Ingvald døde jeg har nu atter sent Brev alsaa 3de siden den 10de Juli jeg nu sender i dag, og vist du skriver til Laura eller Gusta Lorentz saa spørg efter din broder saa vi for høre noget derifra jeg forstaar ikke vorfor ikke Arne skriver
din Fader er som vanlig Daarlig
Kjiere Klara i dag er de Mandag 8de Augus jeg er i samme humør som da jeg begynte Breve jeg sidder nu og vænter paa at din Svigermoder skal kom her i dag men om hun finder de beleilig er usikkert
jeg traf gamle onkel Lorentzen og fru og de fortalte at Karen har faat Brev ifra dig med indlagt Brev ifra Amerika (skrevet først Bergen, men det er strøket over) om de skul vær noget deri om Arne tænkt jeg at faa høre, jeg venter hende nu
Jeg synnes de er rart at ikke gamle tante Hedevig skriver nogle ord til mig i denne tid og ligedan Ingeborg Berg hils dem begge to ifra mig og bed min Søster at skriv om hun har lit tid
de kan tro her er tungt og trist og værgang jeg har anledning til at nevne min Kjiere Ingvald
Lev du nu vel og vær du med dine smaa kjierlig hilset ifra Forældre hils din Mand
Lev nu vel om vi sees igjen er uvist
Din Moder

Skriv snart er du snil

din svigermoder vil jeg skal spørge dig om du har fundet de nye sprompene i gaarden som var vasket og borthengte hun vil ikke have dem men du maa faa de fat

Kjiere Datter August 16de
Du ser at jeg har lagt Breve bort til nu, jeg har nu faat Brev ifra min kjiere Arne han er nu flytted opper Landet og er hos en Engels Familie som tjener og for de vist godt der han skrev samme dag som han flytted han bode fremdeles hos Laura Larsen hun skriver og til mig og siger at Arne behøver jeg ikke at frygt for nu, og naar han kommer ned ifra Landet saa skal han fremdeles bo hos dem,
Jeg modtog i gaar Brev ifra min Svigerdatter i Malmøe, hun forteller at du min kjiere tænker paa at reis en tur til Malmøe og hun indbyder mig hun vil send mig Reispenge og mer til om jeg kan kom i Oktober og jeg har nu begynt at stelle mig de vil vel blive baade Sorg og Glæde for os, at mødes og skilles er ….
Jeg har nu noget Klæder og sko min Kaabe er hos sypigen, og hun vil send mig lit …. med for jeg reiser jeg er bestem om Gud vil, Far skal til Marit Øien og du ved at hun vil blive snil med ham
kjiere du maa se til at faa kom ivei du kommer antagelig her om saa vi fer følles om ikke saa reiser jeg allene
kan du faa nogen hjem hos dine smaa jeg sagde til Karen at hun for reis til dig at vær, du maa nu skriv snart saa jeg for høre noget, jeg skriver i dag til Malmøe og tager i mod bude
kanskje Hedevig kun vær hos dig du maa hils hende ifra mig, jeg skal hils dig ifra din Svigermoder hun og Marie var hos mig paa Søndag, ogsaa Laura Aagodt og de smaa Birger, lille Karen, og den store Gjertine ja jeg havde riktig et stor Selskab
hils til min kjiere Søster hun kan godt faa bo frit hos mig om hun vil og lit Søm og strikning skal jeg sørge for til Vinteren jeg haaber vi ikke skul lide nogen Nød vi har et meget stort Pent Værels
ja nu kan jeg ikke skriv mer
hils Karl, Kirsten samt alle dine smaa ogsaa maa du hils din Mand
skriv nu snart til mig din Fader beder hils til dig og dine
Din Moder
Skriv snart
om du skriver til Arne saa er de samme Adr som til Laura

Adr
Larsen
1040 N. 43 Nort Ave
Chickago Ill. Amerika

skriv nu snart til mig
Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
jeg for i dag skriv nogle Linier til dig saa du for see vordan her er, vi er alle bra frisk, Far som vanlig
jeg modtog i gaar brev ifra Johanne Malmø og hun er meget snil fremdeles sent mig Kr 5 vilket jeg ikke nu har ventet hun skrev i forige brev om at de har brent hos hende ja de har vel ikke riktig brent saa meget men de har sprøitet vand ind i Butikken og ramponer noget saa hun maa flyt du ijen
jeg Læst i Dagsposten om denne Brand og jeg undret mig over om hun var over der vor de brant, ja saa fik jeg i forige uge brev derom, nu igaar fik jeg atter Brev, og hun beder mig om at skriv til dig og hun vil vi skal kom did først hun faar flytted og de bliver sidst i October at om nogen af dere Du eller din Mand da vil kom til hende saa bliver de færdigt til først i November jeg har nu holt paa at stelt mig til reisen og reiser først hun sender Penge til mig og de siger hun vil, de kan vel blive sent men de er jo varmaperat paa toget
see nu til at en af dere kan kom afsted,
jeg har nu i disse dage ventet Brev og penge ifra Broder Arne vilket han selv har skreve om og loft mig og de kan nu vær mange ting jeg behøver, men naar jeg bare kommer skal jeg faa vad jeg behøver siger hun
ja de bliver rektig baade Sorg og Glæde at see Ingvalds Plas ..., nu har han ligget i Graven i 3 maaneder
see nu til at kom og skriv til mig om de Johanne bad mig skriv til dig herom
her hjem er alt med de gamle tungt mangen gang og tomt efter Arne
i dag har jeg besøg paa Kaffe, Laura Aagodt Gjertine ogsaa Martin og Johanne og alle di smaa med men jeg savner Klara og hendes smaa og Johan og Deres mon om jeg nogen sinde skal faa see igjen mine, jeg har ønsket at faa nogle Ord ifra min kjære Søster bed hende skriv til mig jeg ønsker at hun har vært her, Bestemor Karen har ikke vært her paa længe jeg ventet hende i gaar men kom ikke hun er vel saa træt for hun gaar paa Arbeide hele ugen hun er paa Gjort Apoteket og skjøller Flasker,
ja Far skal til Marit Øien mens jeg er bort
Lev nu vel hils Karl og Kirsten og alle dine smaa, og din Mand
Kjærligst hilset at Forældre
Din Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu lenge siden modtog dit sidste Brev med ... fotografi vilket jeg for lenge siden skul ha svart paa men grunden var den at jeg trode at naar Bestemor Karen reist saa skul hun da hils ifra mig og tak for fotografiet og derfor skrev jeg ikke
jeg ventet da Brev hele tiden mens Karen var der ogsaa fik jeg jo hilsninger med Karen da hun kom tilbage, men nu skjønner jeg godt at du venter Brev ifra mig
her er alt som sedvanlig. Far er med de samme han fylt i gaar 72 aar, og vi havde de riktig bra, vi fik telegram ifra Johan Brev ifra Johanne i Malmøe og lit Penge som Kort og Brev med lit Penge i fra Arne i Amerik
ogsaa var onkel E og I hos os og Laura ... og Johanne bes jo saa langt ifra og stygt veir var de, de var bra de som var jeg kogt Kaffe og Sjokolage og Smørbrød
foresten ved jeg ingen ting at skriv om af nyt ved jeg ingen ting for jeg har de saa travelt med Arbeide at jeg har neppe tid at Pust, jeg har nu 100de Par Strømper ifra Kongensgaarden 50 par at strik Hul og taa i og 50 par at … og saa 100de Faarkleea at sæt stykker i saa du kan tro at jeg er træt om Aftene, men saa kommer der til mangen tung stund naar jeg tænker paa min som er bort som jeg vist ikke mer for see igjen
jeg ved omtrent var min Kjære Ingvald er og vor er da de andre, ja kjære Klara du har mange saa du har meget strev men du har alle disse hjem men de bliver tunkt naar du engang skal send dem du jeg har da Probert begge dele og mer til, de vært blev nu de to sidste aar for mig jeg er nu saa svag til at modtage alt, skakkels dig som har saa meget at styre med Gud hjelp dig til at stride du, ja (?) til om du kan kom her samme i Kroningstiden kjære datter
jeg modtog et Brev her forleden ifra Arne vorsi han er lit fornærmet (?) paa dig
han har seet et Brev hos Laura Larsen som du nok har skrive lit om ham som han ikke liker
ja lad han nu vær ifred han har jo ingen sak i nogen anstændighed ingen som raabes (?)
Far (?) og heller ingen som Sørger paa ham andre end Mor og Sødskende,
Bestemor Karen er de 14 dage siden jeg har talt med hun er vist paa Apoteke igjen og saa er hun flyted ned i samme gaard som hun bor
Arne har lagt Syg paa Lasaret i Amerika men er nu bra og har begynt samme ... igjen
Skriv til mig og fortæl mig om Arne har sit Ur i Bergen han havde baade Ur og ring da han gikk ombord
Ja nu stræver du vel til Juul og de gjør jeg ogsaa men ingen Glede mer bare Sorg,
Marie har nu faat smaa og Olaf er Syg fremdeles har jeg hørt jeg skal gaa til Bestemor en af dagene veer nu saa snil at hils Karl og sig hans tak for Billede jeg hører at han er en snil gut hils til gamle tante ... Skriv til mig sig til hende at gamle tante i Amerika er død jeg har faat Brev ifra onkel Karl Hagen derom
hils Ingeborg men vær du selv og alle dine smaa og din Mand kjærlig hilset ifra Forældre og Besteforældre
Din Moder
Jeg er nu saa treet Klokken er 10 paa Aften

Anecdote:
Brev fra Karl til moren i Bergen:
Brevpapir fra Dampskibet Lindholmen, Arendals Dambskibsselskab.

Trondhjem den ... (ca.1906).

Kjære Forældre!
Nu er jeg her i Trondhjem igjen. Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August. Det gaar nogsaa bra her paa baaden det er meget arbeide og jeg kan ikke trives. baaden skal nu gaa og jeg har liden tid. igaar gav jeg bestemor lorntsen et spand erter. Nu maa jeg slutte med at skrive. Du faar hilse alle kjendte.
hils Rutta Ingeleiv Aasta Ragna Sverre Arthur Kirsten. Mest er du hilset fra din søn Carl
Hils Far

Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå):

Paa veien til Hamerfest den 17-6-06.

Kjære Moder!
Du har antagelig faat det brev jeg sendte fra Trondhjem. Det skrev jeg i al hast strakst før baaden skulde gaa. Jeg var i saant daarligt humør den dagen.Det er nogsaa trist her oppe i Nordland her ligger sneen lige ned i søkanten. Det er nogsaa koldt. Jeg har forlidet vidt før saa jeg maa nu vaske selv. Bedstemor vasket et sæt uldtøi og et sæt vit jeg gav hun de 50 ørene som jeg havde. Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America. Du kan tro jeg har faat bestilling paa sprit fra Hamburg Olav og Gusta maa nu apsolut have sa de. Jeg var ude hos Laura i sanden hun var meget daarlig humør over Arne. Bedstefar forstod vidst ikke at Arne var død, men han kjendte mig igjen fra forige gang. Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saa skal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen. Du maa skrive til mig til Trondhjem og førtælle mig om di har bestemt dig at reise. det er marked i Trondhjem naar vi kommer did. Jeg kan ligesaa godt førtælle dig at jeg er lei hele Kogsmatsarbeidet her ombord er det meget at gjøre du kan selv sjønne naa der er imellem 20-30 paa 1ste Plads. Jeg har angret mangen gang paa at jeg sluted paa Lindholmen.
Du maa hils koka ifra mig vist hun kommer oppover. Hils Far i mig og bed ham at gjøre hvad han kan for at faa arbeide oppe i Rundalen eller et andetsted. I Narvik snakked jeg med en Jernbaneman og skulde varskue Sigurd Hansen om at jeg var med, saa paa sydgaaendes saa kanske jeg faar snakke med ham, jeg tænker paa at spørge ham om det kunde gaa an at komme ind paa Jernbanen. Det er under farten at jeg skriver dette breve saadet er saa stykt skrevet. Du maa hilse alle kjendte og saa alle mine sødskende og saa Utta mest er du Hilset fra din søn Carl.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara og far Oskar, datert Bergen den Mandag 2-3-1908:

Kjære Far & Mor!

Tak for deres brev som jeg har modtaget. Og hvoraf jeg ser at det er haab om at komme hjem igjen. Jeg vil haabe det maatte ske snarest. Du ved det er bra nok at være her og tjene penge; men det bliver ingenting udaf det. Jeg begyndte hos Bak idag. Vi var borte ved Turnhallen og stak det er nogsaa kjækt og være med paa stikningen.
Vad tid tror far at jeg faar plads. Er det sikkert at jeg faar. Jeg ser af deres brev at dere har baade dans og fest, men her er det ikke noget af delene. Det eneste som er fornøielse her er karneval og det koster penge og penge det har ikke jeg, ikke nu for øieblikket. Saa jeg maa slaa mig tilro.
Hos Rogne er alt med det gamle baade Anna og Marta gaar ligedan som før. De bliver hvist aldrig Forlovet.
Jeg var hjemme hos Berg igaar Borghild og madammen sad hjemme allene. Saa det ser trist du allesteds. Hos Evensen har jeg ogsaa været flere gange. Halftan er nu kommen igjen dere har vel læst af avisene. Han er den samme som han har været.
Jeg havde brev fra Emil Hugaas igaar han beklager at han ikke har faat svar fra Kirsten. Du maa bede hende skrive til ham. Hvorledes er det med hende hun er vel bra frisk ogsaa Rutha er hun All-Rikt. Hvorledes er det med Gusta Loholt – er hun bra synger hun fremdeles sine valser?
Hils Magnhild og alle kjendte.
Bed far at gjøre hva han kan - men det er vel ikke noget at gjøre med et jeg faar vel brev fra Driftsbestyreren i 4 Distrikt saafremst at jeg faar Plads. Men hva tid tror far at det bliver? Bliver det over en maaned? Hvis det bliver i denne maaned saa slap jeg at reise tilfjelds igjen.
I begge tilfælder saa maa jeg se at faa kjøbt mig en del undertøi. Ved første løning og saa har jeg en større udgift nu, som dere ikke har nogen – anelse hva det er - - - nu kan dere jætte hva det er.- Kanske du faar hvide det naar jeg kommer hjem. Jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til dere alle. Men mest er du Mor hilset fra
Din sønn - Carl.

Du hilses fra Ingeborg hun har det saa travel med sine smaa.
Hildur gaar i Frelsesarmeen hver kvæld.

Hilsen Carl.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Bergen den 11-3-1908:

Bergen den 6-3-08

Kjære Mor!
Tak for dit brev som jeg har faaet idag, Hvoraf jeg ser at de alle er friske untagen Ruth. Og jeg ser ligeledes at du og Oskar har det godt samens. Det er jo bra at at det er noget ellernogen som har det godt. Jeg kan ikke skryde over jeg har det for bra nu ialfald. Jeg har det bra hos Ingeborg men det er saa daarligt arbeide, jeg maa være med paa alt mulig.
Du har vel faaet mit andre brev ogsaa nu. Har far hørt noget?
Jeg skal hilse dig fra Madame Rogne hun er fremdeles daarlig i Halsen. Foresten er alt bra. Hos Bergs er det hvist ogsaa med det gamle. Jeg var hos Berg i gaaraftes og spiste Flaksild. røget, den var meget god. Du hilses fra madammen og Borghild. Jeg skal nu fortælle dig at Peder har været her og reist igjen Emil er i Bergen han fik arbeide hos Sævig idag. Jeg spurgte for ham. Vi staar nu sammen og arbeider paa tomten. Det er bedre for Emil at han slaar sig til ro og arbeider paa et sted end og fare og flakke med ….
Peder er nemlig i Haugesund nu for tiden, men han kommer vel hid igjen. Emil spiser hos Ingeborg men ligger hos Amanda Fillyn (?) Han liker sig bra her nu. Vi er stadig sammen. Kjære mor dette er et rart brev. Jeg har sluttet og begyndt mange gange men er bleven afbrudt. Nu skal de snart begynde paa fjeldet igjen antagelig om en 14 dagers tid. Du maa bede Kirsten og skrive til Emil da han vendter paa brev fra hende, han snakker svært meget om Kirsten. Hils hend fra mig hils Far og alle smaa hils alle kjendte. Mest er du hilset fra din Carl.

Nu maa jeg slutte for nu kommer Olaf krybende henover bordet. Hilsen Carl.

Anecdote:
Da familien skulle flytte tilbake til Trondheim, etter noen år i Bergen, dro mor Klara i forveien med barna med båt til Trondheim. Hun skrev dette brevet den 19.juni 1908 til sin Oskar i Bergen etter ankomsten til Trondheim:

Ja nu er vi da kommem os vel og vakkert frem. Vi kom frem Mandags aften kl. 11 og da var Bestemor Fredrik Gusta og Karen paa kaien, og det var rigtig godt for da var vi trætte af turen alle sammen, det gik foresten meget godt, den eneste som var lidt syg var Ragnar han var lidt daarlig da vi gik over Stat, foresten var alla rigtig kjække, og det var ogsaa stille veir men rigtig kolt Nu skal jeg sige dig hvad billetten kom til at koste, det blev kr 39.00. øre, og da blev det betalt for 4 af børnene han sagde at han skulde havt kr. 69.00 men saa slog han af til kr. 39 og de syntes han var bra, og naar jeg da har betalt billetten saa havde jeg ijen 3 kr og 50 øre og idag har jeg faaet opkjørt lasset og de betalte jeg 1 kr 50 øre ogsaa gav jeg Pigen ombord 50 øre saa jeg er nu næsten ren for Penge. Nu skal jeg Fortælle dig at Bestemor har været paa Tromsø og besøgt Olaf, stakars Olaf han ligger endnu paa Sygehuset og er rigtig daarlig. Han har faaet det paa den maade at han har dykket den koldeste dag i vinter og mens han da var under vand saa har luftrøret froset ijen, og da har han faaet det i Hovedet og ørene for det første og saa har det slaaet sig til en av føderne saa han er opereret i knæet, og det skal være rigtig farlig for ham. Han er saa maver at det er bare benene ijen paa ham, men han skal være saa taalmodig.
Marie sidder nu der med to smaa, men dem for nu lidt af Riksforsikringen saa det er vel ikke væst at leve for dem hvis bare Olaf bliver frisk ijen. Og for de andet skal jeg fortælle dig at Bestemor er nu bestemt paa at reise til Amerika hun venter nu billeterne i denne uge, og da skal Bestemor og Gusta reise, har du hørt noget værre ? Har jeg bare vist dette før jeg reiste men nu er de for sent. Men det er det eneste at jeg haaber endnu at hun angrer sig saa det bliver, og hvis det ikke bliver at dem reiser saa kommer dem til at bo sammen med mig.
Idag er det Onsdag og idag er Bestemor og Gusta hos mig og hjelper mig og vasker lidt til børnene og ordner lidt, hvorledes er det jeg undres paa om dus endte med med Vaskestolen og det lille Bordet eller om det staar ijen nogen steder, det maa du skrive om naar du skriver. Hvorledes lever du er det trist?
Carl var saa snil til at hjelpe mig paa turen Arthur og Sverre mistet begge sine Huer paa søen Arthurs blaaste af ham og Sverre kastet sin efter saa jeg ved nu ikke hvad jeg skal have paa dem til de nye klær om Søndagen, men det bliver vel en raad, jeg skulde i grunden ha kjøbt mig lidt ved og det maa jeg vel gjøre først jeg faar saa meget. her er en .... Bekvemeligere Jeg maa nu avertere og se at faa nogen til at leie et af værelserne.

Denne siste historien med Sverre som kastet luen sin ut i vannet etter at broren Arthur hadde mistet sin i vannet ved et uhell, hadde en stor plass blant søsknene etterpå. De fortalte historien som viste søskenkjærligheten dem imellom, og hvor stort samhold de følte opp igjennom årene de levde.

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian til mor Klara, datert Jensvold (?) 7.mars 1913:

Kjære Mor!

Ja nu har jeg snart uttjent min værneplikt ogsaa for denne gang. I morgentidlig begynder marsen over fjeldet til Meraker. Jeg er glad for at vi er komt saa langt det har været en tung tid her oppe – Snestorm og elendighed, men jeg har greiet mig utmærket. Jeg har haft nok mat og drikk penger har jeg endnu saa jeg kan kjøbe hva jeg vil. Jeg har ingen nød.
Jeg havde brev fra Aagot igaaraftes – hun er i godt humør, hun er nu sluttet hos Djønne (?), saa det bliver nu morsommere at komme hjem for mig. Hun har vist noget i bakhaanden for mig for hun er saa spisfindig i sine brev til mig.
Hvordan lever dere paa Selsbak. 14 dage siden var jeg i byen tænkte da at træffe dig hos Kirsten, men nei, dere var og blev borte! Vi fik en bedre middag og havde det hyggelig; men det havde vært morsomt at se dere ogsaa.
Hvorledes er det med Rut?
Næste Fredag er jeg i byen saa faar vi træffes, hvis du har tid saa kom op paa Baklandet saa kunde det blive en hyggelig aften Aagot har lovet at stelle til lidet gran.
Jeg har mangen gang ønsket mig hjem og hyggelig skal det blive at komme sig til byen igjen. Ja de gaar vel disse 8 dage ogsaa saa er det slut for denne gang saa er jeg fri i 4 aar.

Ja lev vel Mor!
Hils alle kjendte Rut og alle – mest er du Mor hilset fra din Søn Karl.
Vi skal være i Meraker Tirsdag – Hils Kirsten og lille – Klary –

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til sin bror Sverre, datert Trondhjem 1.februar 1914:

Kjære Broder!

Tak for kortet som jeg har faat du sier det er langsomt, men du maa finde paa noget saa at du ikke længes for da blir tiden for dig saa lang. Jeg tænker det blir bedre for dig naar du blir kjendt og kommer dig ut og kan gaa rundt og se dig om.
Her i Thjem er alt ved det gamle – mildt og regn paa Selsbak er det vist ogsaa bare bra. Kalven trives og hopper over galen saa den maatte bygges høiere. Jeg tænker det blir saa at Skrogstad kjøper Kalven for 12 Kroner og det er jo bra pris for en okskalv. Jeg skal underhandle med Far om kjøpet imorgen eller naar jeg træffer ham.
Idag har jeg og Aagot været langt oppover paa Tyholdt og seet paa hus, vi tænkte saa smaat paa flytte, men dem forlangte 35 kr per maaned for 3 værelser og kjøkken, men det var for langt og for dyrt saa vi maa vist betænke os. Men det hadde jo været prægtig at bod paa landet og saa var der anledning til at ha høns. Men vi faar tænke paa det for det blir saa langt for mig at gaa.
Den siste uge har jeg kjørt smaatog imellem Thjem – Heimdal til uken skal jeg kjøre godstog til Hommelvik saa du ser jeg driver mig bare paa livet løst.
Hjemme hos mig er alt godt - Knuten – trives og er stor og kjæk alle som ser ham tror han er minst 6 maaneder og han er jo bare 3. Og det er bare bra at han blir stor og stærk saa kan han snart ut at tjene for brødet.
Eidet & Co er nu i fuld gang med fiskhandelen igjen jeg skal nu prøve at faa solgt lidt for ham mens jeg kjøre, jeg fik solgt en 1/2 tønde igaar.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til broren Sverre, datert Selsbak 8.mars 1914:

Kjære Sverre

Jeg maa nu til at skrive til dig. Mor har ikke tid til at skrive i dag, men hun skal skrive en anden dag. Jeg er nu begyndt som laborantgut i Ilens apothek for 8 kr uken, der er hyggelig at være i gaard var det første dag, jeg vasket flasker og morter, jeg har middag fra 12 til ½ 2 og spiser hos Laura, i gaard eftermiddag fik jeg the paa apotheket.
Vi har det morsomt i logen nu, Ingeleiv skal gaa ind paa næste møte, logen har nu 56 medlemmer.
Skal hilse dig fra Ansgar og Harald og brødrene Gellein.
Vi er alle friske, en du?
Sidste søndag var jeg paa Graakallen og saa paa rendet, Ole Kroppan var en av de bedste hoppere, der var meget krangling deroppe. Det er ikke noget at skrive om.
I kveld skal jeg i kinomatograf.

Hilser dig fra Karl, Aagot og Knut, og familien Eide. Hilsen fra mor og far og Aasta, Ingeleiv og Rut. Skriv snart.

Hilsen Ragnar

Karl skal bygge opi Bergsbakkene oppenfor Lilligaarden.

Alt vell
Se Baksiden

Jeg skulde høre fra Far om du hadde lyst til at reise til Soknedalen i sommer, for hvis du vilde det saa skulde Far og Mor opover og snakke med Ola Hugaas om plads. Svar næste brev.

Vi fyrer med høi til april

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til sin mor Klara, datert Trondhjem 12.april 1920:

Ragnar starter brevet med å fortelle at – tøiet – hans blir stoppet og vasket av fru Eklund, hans svigermor. Videre forteller han at han snart skal ta seg en tur opp til Eides som har fått en liten gutt:

Joda de er bare kry av gutten oppe hos Kirsten… skriver Ragnar.

Om Sverres skriver han:

…jeg og Herdis var hos Hildur søndag aften, vi gjik opover de har det bare korslig der nu Clara og Hedevig er bare friske, og Hildur likedan, hun er aldeles fri for ektemen nu. Hedevig har faat sandaler og et par sko, lak-kalosjering med hvite skafter, og en hvit kaape (litt brukt) hos Mandal, og saa skal Sverre kjøpe nye kjoler til dem begge næste gang han faar lønning, saa du hører dem har det bra der oppe.

Han har vært hos Ingeleivs også:

Jeg var hos Ingeleiv paa lørdag – hun holdt paa og vaske gulv, Ellen er ganske bra for saarene nu, naar de bare passer paa og har paa hende et par pap-mansjetter som hun fik paa sykehuset, saa hun ikke faar klø sig, det er bare bra der ogsaa.

Han fortsetter:

Herdis og jeg skal paa kirkegaarden søndag med platen paa graven til Arthur, saa skal vi prøve at ordne litt paa den.

Ragnar er tydeligvis arbeidsledig for tiden, og håper å komme seg tilbake i jobb snart. Han skriver om mulighetene:

Jeg glær mig til at bli med far, for dette blir det ingenting av, Karl har snakket med Balzersen paa toget inat, - om arbeide til mig, det kunde kanske bli, ikke sikkert altsaa!

Anecdote:
Brev fra Karl Kristian Lorentzen til foreldrene på Foynland, datert Trondhjem 22.desember 1920:

Kjære Far og Mor!

Glædelig Jul – Godt Nytår!
I år tegnet det til å bli en svart jul, men nei det lysnet op så nu kan vi julen trøstig imøte. Vi fik igår løning for 14 daga så vi greier os nu bra til jul – vi har kjøpt ind mat – plenty – dyresteg fiskeboller 6 hele bayer 6 halve bok diverse andet så dere ser vi greier os bra iår også.
Ragnar og jeg sendte igåraftes en boks til dere – dyresteken ifra mig osten fra Ragnar vi skulle ha sendt det før, men vi skulle da vendte for Kirsten skulle sende noget samtidig, men så fik hun fuldt op at gjøre med flytningen
Stakkars Kirsten hun får sandelig nu vite av at hun er gift. Flytte nu dagen før jul hun lå her igårnat da var her livlig- fik først opover sengene gåraftes – skal flytte resten idag så dere sjønner hun kommer neppe iorden til jul, men hun får det nu meget mere letvindt deroppe end hun hadde det ute i ila. Penge har dem nu så der er heldigvis ingen nød.
Vi har nu heldigvis gjort ifra os streiken og kommet os i gang med det gamle arbeide. Jeg har gjort en tur til Hamar hilste der på den nye togkontrolør S.O. Koppang. han var i den nye uniform allerede og tog sig fanden så godt ut han bad mig hilse dere.

Ja lev vel! Glædelig Jul Godt Nytår. Hilsen Karl.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til mor Klara på Foynland, datert 22.desember 1920, skrevet på papir fra Norges Statsbaner Trondhjem distrikt, og vedlagt sammen med brev fra broren Karl datert samme dag:

Jeg fik ikke til andet end osten nu til jul, da jeg maa ha mig ny hat og slips, og jeg ikke venter noen julegave i forretningen - saa blir det ikke saa meget igjen – men jeg faar sende det andre, de første 14 dage paa nyaaret.
Jeg ser fremdeles intet til Aune – men han har vært flere ganger paa kontoret hos Eide og villet kjøpe sprit. Eide snakket om det far skulde ha - han skulde sende det senere sa han – og Kirsten vilde sende lille Aasta noget, men det blir vel ikke før i mellemjulen.
Jeg snakket med Sverre paa lørdag han skulde ivei og kjøpe golfbluse til Hildur – og voksduk til kjøkkenet. Dem har det bare bra der oppe.

Jeg har ikke mer at skrive om nu. Dere maa ha en glædelig Jul og et godt Nytaar allesammen.

Hilsen fra Ragnar.

Anecdote:
Brev fra Sverre Lorentzen til sine foreldre på Foynland, datert 2den nytaarsdag 1921:

Kjære forældre!

Det har nu gaaet saa lang tid siden jeg skrev til dere, at jeg synes det er en stor skam, saa jeg maa benytte anledningen ieftermiddag, mens jeg har saa god tid. Det staar vel bare bra til? Her er alt med det gamle, bare at bedstemor er kommet hjem fra sykehuset igjen.
Kirsten er nu flyttet ind i den nye leiligheten, og trives der meget godt. Jeg var opover lillejulaften og hjalp hende at komme i orden.
Vi har havt en rigtig hyggelig jul, men det var ikke som ifjor da de var heroppe, det var saa langsomt paa Selsbak.

1ste juledag kom Ingeleiv og Haagensen hit og overnattet til 2den juledag, vi var da med dem til byen og var der om eftermiddagen.

Klara har faaet ny rød genser og sort fløielsskjørt til Lange, og Hedevig har faaet nye strømper og lugger. Klara, Hedevig og Hildur fik hversit nyt forklæde til mig.

Dere hilses fra Ragnar han kom til Selsbak nytaarsaften, og gik paa fest, og var hos mig til imiddags idag da han skulde reise til Søberg.
Jeg ser i Aastas brev at far har kjøbt golfjakke til Erna i Thjem, men det sa far ingenting om til os, det var saavidt han var indom her.
Som jeg ser i brevet, skal jeg gjøre hva jeg kan, og faa sendt fisk snarest mulig.
Ingeleiv har ikke reist til Kristiansund da det blev or smaat ed financerne.

Jeg har været meget fri i julen. Jeg og Aune var en aften hos Haagensen og spilte kort, men Aune er det bare bra, han er nu sint paa Ragnar.
Hildur er nu bra i haaret, det er ørene som ikke vil bli helt bra.

Hanna var paa besøk til Sofus med en gift mand, det fortalte Kirsten til mig, Kirsten og Eide mødte dem arm i arm da de skulde gaa om kvelden.
Dere har vel havt det hyggelig i julen? de maa skrive saa vi faar høre. Skyndt da og skriv Ernamor, sier Klara, naar jeg sitter og tænker paa hvad jeg skal skrive. Dere faar alle ha et godt nytaar! og tak for det gamle!
Hvorledes blir det, kommer far nordover og skal han begynde at kjøre. Han kan nu faa kjøbe det huset jeg bor i for 17000, han kan jo overdrage den obligationen paa Pedersen, paa huset her.
Jeg skal sende noget til Erna med det første.

Jeg kjøbte mig nye støvler nytaarsaften, for 30,00 kr. Til Lange har vi faat en hængelampe, og et stukket tæppe.
Hildur spør om de kommer snart hit? Ruth har vel ikke fri reise længer heller nu? Dere hilses fra alle kjendte. Hvis dere kommer maa dere ta med Erna saa vi faar se hvordan hun ser ut sier Hildur. Jeg har nu faaet indrammet det billedet av os, det blev saa pent.

Lev vel hilsen Hedevig Klara, Hildur og Sverre.

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Thjem 22.april 1921:

Kjære Mor!

Ja nu er jeg flyttet fra Aagot og til Eklund, jeg flyttet sidste lørdag. Igaar snakket jeg med far da han reiste til Opdal, jeg fik ikke laane noget, det kan forresten være det samme ogsaa, for jeg maa vel greie det allikevel. Herdis og jeg skulde paa Havsten med platen sidste søndag, men saa blev det saa stykt veir – men vi skal gaa nu søndag isteden.
Hvordan gikk det med huset? fik dere sælge?
Kan ikke Ruth skrive nogen ord til os!

Vi var hos Kirsten i gaarkveld - Sverre var der ogsaa – det er bare bra med dem alle der.

Du skrev sidst at jeg maatte be fru Eklund om at ta sig av mig – og det gjør hun, du behøver ikke nu at bekymre dig for mig – jeg har det som blommen i et egg, jeg har tat hit feltsengen og alt som hørte mig til, da jeg skulle ta fiolinen begjyndte Aagot at sætte sig imot, hun sa at det var Karl som hadde kjøpt og betalt den, men jeg tok den allikevel, saa sa hun at du ikke vilde like at jeg tok den hit, men det har du vel ikke noget imot?

Naar kommer du hit? Hvordan er med bedstemor og Ruth og de to smaa? Skal hilse saa meget fra fru Eklund og deres. Skal skrive igjen naar vi har vært paa graven. hils alle sammen. hilsen fra mig og Herdis.

Ragnar.

Anecdote:
Kirsten begynner:

Kjære Mor!
Jeg maa sende nogle ord for at fortælle at jeg nu endelig har faat tøiet til kaabene til barna. Sofus var her igår med det. Olaf var ogsaa med. Tilbehør har jeg kjøbt før saa nu skal jeg gaa til sypiken i formiddag med det. Hun har lovet mig at sy dem. Og saa snart dem er færdig sender jeg dem med en gang. Lilleåsta skulle ha havt ny hat ogsaa, men det faar hun faa naar hun kommer hid, det er saa ondt at sende slig.
Gusta har intet hørt fra amerika, saa hun ved intet.
Johanne er daarligere hun ligger.
Laura er ikke kommet hjem.
Det var en stille 1ste mai. Eide og jeg var ikke ut om en dør, Aasta var i kino med fru Langdalen (ovenpaa) Herdis og Ragnar var her vi sad og spilte wist til kl 11.
Her har været surt de to sidste dage, sneslatter og regn. Her omkring er arbeidet i fuld gang med planering og indgjærding. Her blir vist pent naar dem blir færdig.
Har du faat greiepaa kaaben din. Jeg var hos A.Dahl og snakket med fru Dahl. hun sa at kaaben var sendt for over 14 dage siden. Den ligger antagelig paa st. Tønsberg.
Har dere hørt fra far?, vi har intet hørt.
Vi er buden i konfirmationen hos Sofus om eftermiddagen, men jeg ved ikke om vi skal gaa enda.
Gutten har været sær de sidste dage, men jeg haaber det blir bedre. Finn fik sandaler og strømper lørdag.
Eide har været hos Stamnes skomageren med de støvlene som du ved han ødela, det koster kr 25. de blir færdig til pinse.
Olaf arbeider fremdeles oppaa byåsen, de er kommet til Gammel-stampane nu.
Har ikke mer at skrive om denne gang. Har intet hørt fra Aagot og Karl. De er rasende.
Skriv nogle ord. hils Ruth og bestemor saa meget. Granierne blomstrer maa du fortælle bestemor, baade den jeg fik hos dig og hos hende. Vi er alle friske.
hilsen Kirsten.

Aasta fortsetter:

Jeg vil og føie til noen ord. Hvordan hadde dere det igaar den 1ste mai. Var du Ruth i Tønsberg?
Forige søndag var jeg hos Marie. Hun blev saa glad naar jeg kom, for hun sat helt alene. Aksel var på Carlottenlund der er han hver søndag. Hun har tapt sig saa.
(Aasta føyer til på side 2 i Kirstens del av brevet: Jeg har vært hos Marie hun ser saa daarlig ut)
Dere maa sende telegram til Ekelund for de har komfermation der søndag.
Vi har ventet så på brev fra dere. En hilsen til dere alle fra Aasta.
(Aasta føyer til på side 1 i Kirstens del av brevet: Har vært paa kontoret, pengene blir sendt idag. Hils Lilla Jakobs fra mig. Aasta)

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Føynland, datert Thjem 2.mai 1921:

Kjære Mor!
Tak for brevet. Du tror vidst at fiolinen blev igjen hos Karl, men det blev den ikke, jeg tok den med mig hit til Eklund.
Igaar kveld var Herdis og jeg hos Kirsten, vi spilte vist, Eide var med paa korta, det er kosligt aa gaa til Kirsten nu, Eide og Kirsten skal til konfirmation hos Sophus paa søndag – der skal være konfirmation hos Eklund ogsaa da, i det det er Wictor som skal.
Jeg har ikke hørt no fra far enda, men haaper han har arbeide til mig i hvertfald efter pinse!
denne uke arbeider jeg alle dage – saa jeg faar fuld lønning denne gang.
Skal hilse dig fra Ane Stokke – jeg traf hende i byen en dag.
Jeg fik laane penger hos Eide og Aasta til at betale frakken med, saa nu er jeg kvit den foreløpig.
Blir Ruth med hit i pinsen??
Skal hilse saa meget fra fru Eklund.
Jeg har saa litet at skrive om naar jeg skal skrive brev.
Hvordan er det med bedstemor og Ruth og de smaa? du maa hilse dem fra mig.

Hjertelig hilsen fra din søn Ragnar.

Anecdote:
Kjære Klara

Idag er det Kristi Himmelfart - jeg har endnu intet hørt fra dig som svar på sidste brev, har du underrettet Andersen og hva sagde han om at det intet arbeid blev, jeg tror foresten ikke han har likt sig her - det er ikke triveligt, et stykt ... og megen rævkjøring med megen skiftning, - for ham - som er helt fremmed for saadant - tror jeg ikke det har gaaet. Med mad er det saa at jeg holder mig med ... og spiser kogt mat naar det falder sig, da vi er borte hele dagen fra em morgenen kl 6.00 helt til aften kl 7-8. Jeg har kjøbt mig et aluminiums matspand med 2 rum - som jeg faar ilagt forskjellige dage til middagsmat fra et Hotel her paa Opdal og der gaar jeg og spiser middag hver helligdag da er vi helt fri.
Som maskinfolk har jeg to fra Thjem - den ene er Locfører Myhre fra søre Møllenberg. Tag med dig en liten hodepute og moen lavsko - det gaar haardt paa skotøiet her, - mit skiddentøi tar jeg med til Thjem til Pintse saa jeg faar det vasket. Skriv nu straks du faar dette og adresser det til Opdal st - Dovrebanen - saa faar jeg det hurtigere da det er Posthus her, Rise ligger 10 kilometer herfra - saa det gaar lenger tid før jeg faar derfra. Ja vi træffes vel i Pintsen - Karl er paa Hamar Fredag og kommer til Thjem Lørdag - Paaskaften. Hvordan er det med Mor og Ruth og begge smaapiger og er det nogen forandring i haven? Det er vel utsprunget løv og grønt nu - har de havt regn? Her var varmt de første dage men nu har det sneet og er kaldt og surt.
Jeg har spurgt om arbeid til Ragnar - men jeg skulde faa nærmere besked.
Hils nu Mor - Ruth - Aasta og Erna og fortæl mig meget nyt.

Flittig hilsen din Oscar.

Opdal st 5/5-21.

Anecdote:
Kjære Klara

Modtog dit brev igår - som var skrevet den 27de det er idag Søndag, Du må hulse Mor og gratulere hende fra mig med morgendagen den 9de, hils Ruth at hun må være flink så skal jeg huske på hende med noget.
Jeg var på Posthuset her og spurgte efter brev så fik jeg dit, - det var sendt fra Rise og hit så det blev en omvei. Jeg tror ikke der må slåss mere spildvand på Frugttrærne nu - der kunde bli formeget. Forsøg med nogle Hodekål langs Bærbuskene fra gjødseldyngen nedover og etpar Gresskar i lidt løs gjødselblandet jord i en revne på Fjeldet ret op for gjødseldyngen, - det er vel foresten tid at snakke med Dig derom når Du kommer.

Opdal 8/5-21.

Flittig hilsen til Eder alle.
Deres Oscar.

Anecdote:
Brev fra Ragnar og Härdis til mor Klara på Foynland, datert Trondhjem 20.juni 1921:

Kjære Mor!
Tusind tak for brevet, vi fik det idag middag – vi har det bare bra –
Kirsten og Ruth var her hos Eklund i gaarkveld til kl var 10, de kom kl 6 -.
Det er bare bra med dem alle der, vi er deroppe ret som det er, hun har faat stampene nu de kostet 12 – kr. store og arbeidet.
Du skal ha mange tak for de 10 kr. dem skal vi sette i banken, saa det blir det første vi begjynder med at lægge tilside, til gjifting, det blir altsaa den vi bygger vort hus paa.
Sverre har reist til Opdal igjen, han fik igjen sit arbeide der.
Jeg har hat meget lyst til at komme sydover i sommer men jeg har ikke raad, det blir jo saa kostbart. Vi – Herdis og jeg reiser antagelig til Kotsøien i ferien – baade Eide og Kirsten vil at vi skal komme, vi faar ferie i sidste halvdel av Juli.
Ingeleiv og Haagensen skal til Kristiansund i ferien.
Jeg vet ikke hvordan det er med Karl og Aagot, har ikke truffet nogen av dem siden du var her -.
Du maa hilse bedstemor fra mig, hun længter vel hit til slegtspetakle igjen, det er rart at være utenfor.
Skal hilse dig saa meget fra fru Eklund jo da hun er ganske frisk, skulde takke for hilsenen fra dig.
Ja nu reiser Sverre Hugaas snart nordover igjen.
Jeg har bestilt stamper til mig og Herdis nu.
Med Hildur og barna er det bare bra -, hun kommer til byen ret som det er, med hatten paa snei og Clara slæpende efter.
Jeg faar antagelig arbeide fuld uke isommer tænker jeg.
Herdis fører til noen ord her. Med mange hilsener fra din søn Ragnar!

Härdis legger til om deres drømmer og planer for framtiden:

Nu sitter jeg inde hver aften og broderer Vil gjerne ha mest mulig pent til jeg faar mit eget hjem. Vi har haap om hus her i gaarden. Et værels og kjøkken. Vist dem flytter skal pappa pudse op og male saa det blir riktig pent. Gas er der ogsaa. Leien blir 30 kr pr maaned. Men detter er jo ikke helt avgjort enda. De synes nok at det er meget tidlig at tænke paa gifting, men mor synes ogsaa at det er bedst nu, vist far faar hus, ellers kan vi risikere at gaa både i 2-3 aar inden rimelig hus kan opdrives.
I kommune gaarden koster det 95 - 145 – kr pr. månde for leiligheter paa 2-3 rum. Er det ikke svært? Fortæl mig saa hva de synes om disse vore planer og giv os raad.

Anecdote:
Kjære Mor.

Jeg maa nu skrive til dig og takke for brev og penger. Kjære mama du kan ikke tro vor glad jeg blev naar jeg fik brevet og fandt pengene. Jeg fik dem 2den markedsdag om morgenen, din drøm mor er sand, for i den sidste tid har jeg været forfærdelig modløs. Jeg eide ikke et øre den morgenen jeg fik penge, saa du kan tænke dig hvor glad jeg blev.
Jeg har skrevet til Tante Hedvik, og jeg sagde at hun fik komme til mig ivinter. Jeg synes det er saa fryktelig at tænke paa at hun skal være saa forladt og bare vente paa at faa dø. Jeg fik brev fra hende den 22 Juni. Halfdan er selfølgelig imot dette men han har jeg saa liten hygge av allikevel, saa om han er sint gjør ingen ting. Jeg lægger tantes brev indi dette. Du mor maa skrive, og give mig et lite raad andgaaende dette med tante. Jeg synes ikke at jeg kan skrive, og sige t hun ikke skal komme. For det vil gjøre hende ondt. Nu har vi da det værelse staaende til ingen nytte. Og den maten ante spiser er saa lite at vi merker det knapt.
Vi holder nu paa at steller os, og skal reise til Kr.sund den 7 August. Haaber du kommer hit i mitten av Juli saa jeg faar snakke med dig.
Ellen er nu blidt lit tykkere siden sidst du var her.
Jeg maa nu vist slutte mit brev for denne gang. Ja mor du skal nu have tusen tak for brev og penger. Du vet mor og gjøre en glad en gang iblandt.

Du hilses paa det kjærligste fra Ingeleiv og Ellen
Du hilses fra Halfdan
Skriv snart

Anecdote:
Brev fra Ragnar Lorentzen til moren Klara på Foynland, datert Trondhjem 23. april 1922:

Kjære Mor!

Tak for brevet vi fik paa Torsdag. Joda Litj Ruth har det bare bra. Barnedaapen forløp bare heldig – Kirsten og Eide kom kl 11 pres. Barnet skreik ikke i kirken, hun var snild hele tiden.
Härdis var hos A.Dahl igaar og kjøpte kaapetøi til sig, - hun faar kaapen syd om 14 dage, - samtidig skal hun sy sig en sommerhat og saa kjøper vi vognen, og saa gaar vi ut, og gjør os til.

Jeg traf Sverre idag han har det bare bra.
Karl og Aagot var her en kveld i uken de sa at barnet var like stort som gutten deres, de var her til kl var halv elve om kvelden.

Vi har kjøpt os 12 talerkener i blaat mønster, 6 av hvert.

Hvis jeg nu bare fik arbeide, saa skulde vi klare os fint. Jeg har skrevet og søgt om utsættelse av regimentsamlingen iaar, faar jeg ikke utsættelse maa jeg ind paa Værnesmoen 28 Juni til 26 Juli, for hvis jeg maa ind saa kan jeg jo ikke ta det arbeide far kanske kan skaffe mig. I tilfælde jeg faar utsættelse kan far da skaffe mig arbeide?

Jeg har nu begyndt hos Rieber, fik løn første gang fredag.

Jeg skal iaften halvsaale min frues tøfler – tøffelhelt for ikveld, jeg har ogsaa halvsaalet mine næstbedste sko, det er penger spart, altsaa penger tjent, husfliden leve.
Naar kommer der nogen av dere nordover? Far kommer vel hit før han reiser paa Hjerkin.

Idag snakket man paa bryggem om at snart skulde sæsongen for tjære, trau og tørfisk begjynde, saa der er muligheter for at det skulde bli job til ut Mai.

Eide, Haagensen og Karl sat hos Ingeleiv igaarkveld og spilte casino, Haagensen homret, han hadde bra tur, han glante avvekslende opi lampen og i kortene, og smilte, saa ansiktet blev delt i to ulike dele.

Holder dere Dagsposten nu?

Jeg har ikke mere at skrive om for denne gang, mere næste. Derfor slutter jeg nu med en hilsen fra mig og familje.

Hils Ruth hin store.
fra Ragnar
25-4-22

Anecdote:
Kjære Forældre og Ruth!
Jeg maa sende nogen ord i all hast. Jeg var nede i laaneindretningen igaar og fik rede paa den stor seddelen min. Den forfalder nu torsdag, hvis vi ikke faar til at løse den. Det blir omkring 70 kr. Vi tænkte at spørge Eide, men nu har nettop Eklund laant 150 kr av ham, saa han har vist ikke noget. Jeg tænkte da at spørge om ikke dere har 70 kr at laane os. Dere skal faa det sikkert tilbake i Oktober. Atle tjener jo litt ekstra og saa faar vi løning den 24de saa vi faar lægge tilside.

Slik starter brevet fra Aasta. Vider forteller hun om selskaper hos søsteren Kirsten, hvor det ble servert mye godt:

Kaffe og kaker, og crem og syltetøi og bløtkaker og til aftes chokolade og smurt smør brød…
…storartet med kaker crem og chokolade samt portvin. Alle synes vist at det var pent der nu.

Hun skriver til søsteren Ruth at Ingrid (Loholt) ba henne om å komme til byen, da Inrid skulle reise om 14 dager (trolig til Amerika). Hun skriver:

Ruth maatte ikke gjøre svenske av sig, men heller bli Amerikansk borger, sa Ingrid.

Har Ruth en kjæreste på denne tiden? Aasta skriver om Ruth og – kjæmpen - som alle er så spente på.

Anecdote:
Aasta takker for aviser og rabarbra hun har mottatt fra de i Hommelvik. Hun ber dem også om å sende flere Dagsposten. De har vært forkjølet alle fire, men har tenkt å komme seg til Hommelvik på besøk, og skal da ha med seg litt elgkjøtt.

Hun skriver også om det kommende bryllupet til Petra og Herbjørn, og at hun og Atle trolig ikke få kommet seg til dette. Hun er glad for at søsteren Ruth kan gi brudeparet så mye.

Anecdote:
Fra Lake Forest begynner datteren Ruth på sitt brev 2.juli 1932 til foreldrene sine i Hommelvik. Hun har store nyheter til dem, da hun skal gifte seg.

Brevet begynner hun med:

Kjæreste mor og far! Mange, mange tusend tak for deres kjære og lange brev, som jeg fant da jeg kom hjem fra Chicago i går-kvell. Kl var 1/4 over 12 da jeg kom hjem og den var nesten et da jeg var færdig med å lese brevet.

Ser at du havde et meget stort selskap, og at du fik meget pent. Tenker nok at du var bra utkjørt da de siste gjester reiste, og dertil da den turen til Lisbetsæter, håper nu at dere har reist indover til Aasta, så dere kan få hvile dere ut, og dertil spare lit. Jeg glæder mig til å få bildene dere tok på turen dere havde.

Mor, vil du være så snill å få tag i adr til Karen eller Laffen i New-York, tante Laura her vil ha den, da hun ville skrive til dem. Ingen av os her har demmes adr, så få den hos Marie, og send den til mig eller Laura strakst. Lauras adr er: 4342 Parker ave. Chicago Ill. USA.

Jeg var fri igår istedenfor torsdag, og jeg tok å kjørte benest over til tante Laura, kom dit kl 1/2 2 og var der til 3. Hun har nu taget og flyttet op i andre etage i det huset hun eier, og Georg bor i første. Hun bor nu der sammen med Cora og hendes datter Patricia. Så det skal nu bli koseligere å gå over til hende nu, end da hun bodde sammen med Georg og Clara, det var da bestandig så mange folk rundt og vi kunne ikke snakke norsk som vi ville.

Jeg gik derfra kl 3 og det er bare en 15-20 min fra hende og over dit hvor Zinow arbeider, så jeg gik over dit, og stod utenfor, da han kom ut fra arbeide. Dere skulle set ansiktet på ham da han så mig stå der, det blev så langt som herfra å hjem.
Vi spaserte da hele veien herfra å hjem dit hvor Zinow bor, det tok over en time. Jeg spiste da bif med dampede poteter og beer og desert der, det smakte så godt efter den lange marchen.
Efterpå pakket jeg en pakke til dere, men jeg fik den ikke helt færdig, så jeg vil gjøre den færdig og sende den juli den 24 herfra. Det er noe småtteri av gammelt som jeg har fåt tak i. Den herre hatten er nesten nye, så hvis dere får den renset og opperset, da blir den fin så at noen kan bruke den. De andre to dame hattene kan du gi til Kirsten, har desverre ikke flere å sende. Håndvesken var ny til siste jul, Miss Donnelly kunde ikke få håndtaket reparert så det holt, så hun gav vesken til mig. Jeg syntes at den passet akurat til dig mor, så du skal ha den. Få Sverre til å gjøre istand lenken - eller få ham til å sette et helt nyt håndtak på den, å lime tøiet til ordentlig. De hvite silkestrømpene som er i pakken, vil bli all-right til Clara som confirmant, det er et par av dem som er ny, bare vasket en gang. Og hvis jeg finder noe mere som kan brukes til confirmanten så skal jeg sette hendes navn på å sende det i pakken, så kan du gjemme det til hun trenger det.

(Clara er Sverres datter)

Jeg fik av Earl, den chaufføren hvor jeg arbeidet i fjor en tyk vinterfrakke, som jeg vil få renset og muligens istandgjort. Den blir passende til Sverre, så jeg vil sende den senere i en pakke for sig selv, da den er så tung.

Så skriver Ruth videre i brevet, lørdag 9.juli:

Fik igår brev fra Hildur å Sverre så jeg ser at dem er bare bra. og idag fik jeg atter et brev fra dere hvorfor jeg takker så meget. Ser at alt jeg har sendt dere hittil er kommet vel frem, å at du fik dine penge akurat i rette tid. Jeg skjemtes neste av å sende den forrige pk da det var så meget skrot i den. Og hvad tenkte dere da dere fant den corsetten i to dele? Det var ikke min, det var en som kokken har ødelagt i sinne, så da jeg fant den i avfals kassen, så kan dere tro at jeg var ikke sen om å plukke den op. Den kan brukes tenkte jeg.

Havde brev fra Aasta og ser til min glæde at hun var vilt begeistret for det jeg sendte, og jeg venter nu spendt på å få bilde av lille Tuppa.

(Et ophold på 4 dage)

Idag er det Onsdag 13 july og så varmt at svetten render av mig, her er over 90 grader efter målestokken her. Vi har idag havt 8te for lunch, og jeg er aldeles våt av svette. Serveringspiken (Anna) har ferie - reiste fredag den 8de july og blir borte til 22nd july, så jeg er alene til å servere og gjøre mit eget atbeide. Idag havde vi fruen til chaufføren til å hjelpe os, hun hjelper bestandig til når vi har fremmede. Og hun vasker klærne, nu mens jeg har så meget andet.

Ruth skriver også:

Jeg sendte i forrige uke $11 til far for hjelp til utbetalingen og $5 til Eide som jeg sendte til Kjøbmannsgt 45 håper at han mottar dem. Neste gang vil jeg sende for låneenretningen så det kan bli uttat halve og resten fornyet. Sender med noen bilder vi tok den 4de juli, liker dere dem? Jeg har fri imorgen torsdag den 14de juli.

Dere ser det er 4 dages ophold i dette brev - jeg har da virkelig skrevet i mellemtiden, men har revet det istykker igjen. Jeg har forsøkt å skrevet til dere, for å forklare dere at vi - Zinow og jeg endelig er kommet til den avgjørende - bestemmelse om at nu gifter vi os.
Jeg er aldeles utkjørt bare av å skrive om det. Jeg har skrevet ut minst 5-6 slike ark og revet istykkert efter hvert. Jeg kan ikke forklare dere hvor fryktelig jeg synes det er, at jeg ikke har noen av mine egne her hos mig, på min største dag i mit liv.
For os norsker er det en stor dag, men her i landet er det ingenting. Her må man ha masse penge skal man holde et ordentligth bryllup. Zinow og jeg venter med å (holde bryllupet) til vi kommer hjem til dere, men gifter os nu. Jeg bryr mig ikke om å fortelle noen av familien her, det betyr jo intet for dem alikevel. Dem får vite det engang ved leilighet. Jeg vil forsøke å få ferie nu samtidig som Zinow har - han har fra 23 juli til 8 aug. så jeg skal forsøke å få fra 25de huli til 1.aug og da kunde vi gifte os 25de juli og da reise med noen norsker, - til en farm langt op i Wisconsin.
Hvis jeg ikke får ferie, blir vi gift torsdag 28th juli på min dag av. Jeg synes det bedste er mor å far, at vi kan likesågodt gifte os, som å gå slik, for går vi lengere sammen (vi har da gåt så å sige ifølge i snart 4 år) end vi har gjort uten at det blir noen forandring, så blir det intet av med denne fyren hellere.
Jeg får ikke til å spare noe alt mens vi går slik, for som jeg sa så mange gange hjemme, så tror jeg ikke at jeg er gift før jeg går ut av kirkedøren. så efter jeg eller vi blir gift, vil jeg få mere interesse til å spare.

Alikevel - dere to, mor å far vil jeg aldrig glemme, det blir som det har været, der kan ingen ektemann blande sig ind å sige nei. Der kommer han til-kort. Når jeg er egen og trollet, da skyller jeg på det røde håret, og siger, at jeg kan ikke noen råd for det. Nok om det.

Kjære mor å far - bli ikke sint på mig fordi om jeg tar dette skrit nu, jeg kunde da ha ventet til vi kom os hjem, men til den tid er det ikke sikkert hvem av os som lever. På denne måten så kan da dere føle dere sikre for mig, dere kan være aldeles tryg for at Zinow vil ta vare på mig - dere vet da at jeg er aldrig ute alene, altid ifølge med ham.
Jeg vil selvfølgelig fortsette å arbeide som jeg har gjort helt til vi skal reise hjem, og da håper at jeg slipper å reise hit igjen, at Zinow kan få sig noe å gjøre hjemme.
Jeg er fryktelig bedrøvet over at dere ikke får dette brev før vi blir gift så dere kunde bedre følge med os i tankene. Jeg vil sende telegram i forveien, når jeg er aldeles sikker på at det blir noe av det, så hvis dere ikke får noe telegram da er jeg endnu fri som fugl i luften. Men hvis dere har fåt telegram før dette brev, da håper jeg at dere sender Aasta og alle mine andre søskende bud, så dem ihvertfall kan sende mig - et telegr. eller en hilsen så jeg ser dem husker mig.

Nei mor å far - jeg kan ikke gifte mig her, så langt borte fra dere alle - jeg kan ikke -
Dere må unskylle mig mor å far, men hver gang jeg begynder å skrive om dette, så synes jeg at det er en umulighet at jeg skal være her og alene.
Så bry dere ikke om mig - hvis det blir har dere hørt fra mig før dere mottar dette.

Jeg vil da bli lykkelig med Zinow, han er så omsorgsfull og vil mig bare godt. Det er bare jeg som har slike rare tanker, at kanske jeg skal vente, å slik går alle mine bedste år. Så vær gla mor å far at jeg endelig har fundet en havn - kanske det er den rette - vi får håpe det er.

Vi vil nu begge spare det bedste vi kan for å komme os hjem å holde ettebrøllop. Håper at dere begge er friske å i bra humør, Det blir inga Ruth i hvit kjole å grønt slør, som far bestandig har snakket om. Zinow sender antagelig brev. Han hilser hjerteligst.

Skal - skal ikke - skal

15.juli fortsetter Ruth på brevet:

Endnu er brevet ikke sendt. Jeg havde det med mig til Chicago igår, men det var så varmt at jeg orket ikke å skrive det færdig. Her har været fryktilig varmt nu de siste dage, det har været nesten uutholdelig, jeg svetter verre.
Idag efter at jeg var færdig med husrengjøringen ovenpå, sa fruen at vi alle kunde få gå ned til sjøen å bade, og alle av os chafføren - fruen - gutten - kokken og jeg kjørte dit ned, å dere kan tro at det var godt å bli avkjølt. Jeg holder mig bare ved bredden men de andre svømmer langt ut. Jeg kan heldigvis ikke svømme.

Igår spanderte jeg på mig en ny kjole, hvit med lyseblå pynt, 2 par sko, jeg havde ingen som var gode nok til å på den store dag. Vi vil tage noen bilder den dagen så dere kan se hvordan vi ser ut.

Er Jan hjemme nu, og har han været og hilst på dere. Det er noe jeg ville bede dere om å sende med til mig, og det er om dere vil kjøpe for denne daler. Ja først må dere spørge Jan om han vil tage det med til mig. Få tag i en solid eske - kanske en blikeske og få dern fylt med confekt, slike gode fylt med cognak - whisky - rum, og vedsidenav 4 plater malta. Hvis dere synes at dette blir for tungt for Jan, så er det ikke vert at dere har det bryderiet. da tar dere å deler daleren mellem dere.

Ja, nu må jeg virkelig til å slutte dette brev, for ellers blir det aldrig sent. Håper at dere alle er bra friske, å ikke blir altfor utmaset av å lese dette brev. Håper dere finder ut av denne labyrint, det er avsluttet å begynt så mange gange at jeg vet det ikke selv. Håper at jeg endnu får noen brev med mit gamle navn. Dere må hilse alle mine og alle kjendte fra mig. Mest er dere to, det kjæreste for mig her i verden - Zinow kommer som nr 2. Hilset fra deres egen datter Ruth.

Til opplysning giftet Ruth Lorentzen og Einar Zinow seg i Chicago den 24.juli 1932. Bilder ble tatt og sendt hjem.

Anecdote:
Et 4 siders langt brev går fra Hommelvik til Chicago i begynnelsen av august 1932. Ruth og Einar har nettopp giftet seg i Chicago 24.juli.

Mandag den 1te August 1932

Kjæreste Rutha og Einar!

Nu maa jeg takke for eders siste brev som vi motok fredags kveld den 29de og da har jeg netop sent brev til eder.

Lørdags kveld kom Jan, Vera og Elsa utover en tur og sat og pratet en god stund, de var en hyggelig mand, og han bad mig bare være rolig for dig, Ruth for han forsikret at du har faat en god støtte i Einar, han sa at Einar var en kjæk og snild mand, og nu Rutha maa du bare være glad og lykkelig for at du har faat en god mand og du maa være snild og taalmodig mot ham, for som du nu vet saa har han nu bare dig at ha hygge av, Kjære vær snild og lykkelig begge to, gud velsigne eder.

Jeg og Far bestemte os paa at sende dig den Sofaputen jeg fik hos Nikka, men naar vi nu har sovet paa den tanke, saa kom vi til de resultat at vi synes den kan ligge rolig her til du kommer hjem saa skal du ha den,
saa reiste Far til byen idag, og kom nu netop hjem ijen og har da været hos Gulsmed Morken og kjøbt eder hver sin spiseskje saa i faar begynde med, og saa har han hvert indom hos Paulsen og kjøbt pent træk til Puten som vi skal trække utenpaa den saa den skal være like pen til du kommer hjem, Far siger at de skal være rynket kappe paa trækket, Vera skal sy det,

nu maa dere ikke forsmaa denne lille Erindring om eders store dag, ja og nu skal jeg sige dig Ruth, at du nu herefter er skyldfri med Far han siger at du skal ikke føle dig som at du skylder ham noe mere, og dertil maa vi takke for alt de du har sendt og hjulpet os med, saa nu maa du bare se til at hjelpe dig selv og forsøk at spare lidt til eders tur hjemover "du vet vi venter",

og du spørger mig om du er skyldig noget hos Frk Melby med de er du ikke, ikke en øre, foresten har hun nu sluttet - Concurs - og nogen anden gjeld vet ikke jeg om andet end som du vet hos Arntzen og de er som du vet Kr 50.00, jeg var jo ind der og betalte renter
ja dette maa du ikke tenke paa vi skal da ialfald passe de,

ogsaa snakker du om Clara om Klær, du for sende lidt som du kan
baade Kirsten og jeg synes at vi maa kjøbe færdige Kjoler da de blir likesaa billig som at kjøbe tøi
Kaabe maa vi ogsaa kjøbe færdig da de blir baade billigere og penere,
hun skal faa sko hos Ragnar, og di andre vil ogsaa hjelpe til med lidt til hende,
jeg tenker at skaffe til lit til maten kjøt og Colonial saa vi skal da ordne de saa godt vi kan,
Sverre begynder nu og bli urolig, han tror at alt blir forsent, Confirmation skal være den 5te oktober og de er endnu god tid,

nu sitter Reidar her og snaker Poletik med far saa jeg blir saa forstyrret at at jeg maa vist slutte en stund
nu skal han paa St og hente en stor kande med tjeræ til far, for nu skal Sverre hit og smøre take til en forandring,

Hos Sverre er alt bra dem er friske og alle ongene ser saa friske ut, Erna er den tynneste af dem alle, men hun blir saa lang,

sist i denne maaned reiser vi til Aasta en tur og skal være nogle dage,
Ellen er fremdeles hos Aasta jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte,
der er ongene friske og kjække, jeg sente pakke inover idag med Rabarbra og lidt Blomster og en plate Chokolade til ongene

- Klara legger til i margen:

fotografiene fra Lisbetsæter skal Kirsten sende jeg har ikke faat nogen

Kirsten og Gusta er nu inne hos Petra skal ogsaa til Aasta en tur,

jeg ser af dit brev at du sender pakke til mig ijen, ja du vet at de er bra for mig men jeg er ræd for at de blir saa kosbart for dig saa nu maa du slutte at sende noe mere,

Nu maa du Einar ha tusind tak for dit kjære brev som vi motog, de var et brev som gjorde saa inderlig godt
tak skal du ha, for at du er snild med Rutha - vor - ja unskyld mig nu er hun jo din og ikke vor lenger, enskjønt hun var jo de beste vi havde, hun var jo den yngste, og kjælebarnet vort, ja tak da for alt du gjør mot hende, lever jeg til dere kommer hjem skal jeg gjengjelde dig min kjære Einar, jeg mistet min kjære Arthur og nu for du være i hans plats i mit hjerte ja lev nu vel begge to og ha de nu godt
far reiser herfra torsdag i næste uke altsaa den 11te August og han lovet at ringe dere op først han kom frem, saa dere for da høre fra os

til Laura skal jeg skrive først jeg kommer mig til byen saa jeg faar i Adresse til Olaf og Karen, hvis du træffer hende saa hils fra os,

kjærligst hilset dere to fra mor, far og Erna

lille Marion gratulerer og ønsker eder hjemme snart, hun sitter og venter (anmerkning: Marion var dukken til Ruth)

- Erna legger til i margen:

En kjærlig hilsen fra Erna hils onkel Einar og dig

Anecdote:
Endelig har Klara og Oskar mottatt både brev og bilder fra bryllupet til Ruth og Einar i Chicago.

Onsdag den 24de August 1932

Kjære dere begge to!

Tusind tak for brevet med billederne og pengene som vi fik igaar, du kan tro at de blev glæde at faa se eder i eders brudedragt di var rigtig pene og jeg synes at de var pent av Aasta og Crist at dem gjorde de hyggelig for eder paa eders hædersdag
jeg skal skrive til Aasta, og takke hende men du maa da nu imidlertid hilse dem og takke hende for al hendes hygge mot eder,

Her er de nu bare surt og kolt regn nat og dag, vi stræver nu med bærene men de regner saa de er saa vont og faa dem plukket, ja jeg for min del er da snart færdig, men dem skal jo ha hver sit i byen og paa Selsbak og Aasta maa ogsaa ha lidt vi bytter med hende med Rips og Solbær i multer og bring,
alt er bra derinne, fik brev fra hende igaaraftes

jeg tar en tur ind til byen idag saa Kirsten faar se billederne, nu er dem jo samlet i byen ijen da skolen nu er begynt, Kirsten har nu bare Oskar og Bjørg som gaar paa skolen, paa Byaasen er ikke skolen begynt endnu
her begynder dem den første September, jeg er saa glad for at de er Ernas siste aar, vi vil at hun skal Confirmeres til næste høst, hun er nu saa stor og er rigtig flink i huset,

min bror Johan var her nu i helgen kom lørdag og reiste søndagskveld han var aldeles overgit over at Erna var saa flink, ja du vet da vorledes Johan aper folk saa du skjønner selv hvor vi laa over, og jeg er da lidet istand at gjøre noget de blir bare om formiddagen med maten, naar middagen er over saa orker jeg ikke mere den dag. Kræfterne er slut

Far har vært lidt daarlig men er nu bedre de var nok Indfluensa, foresten er ikke far saa stærk som vi tror, han falder snart sammen, ja vi faar da haabe at vi faar leve og være bra til dere kommer hjem,

nu hører jeg at Sverre har faat brev om at du sender kjole, saa slipper han at sørge for de mere
sko har hun faat hos Ragnar, men saa maa dem kjøbe et par laksko til selve dagen for dem hun fik hos Ragnar var med gummisaaler saa de var da mere som spasersko, du vet hun maa da være som di andre, vi vil ikke saare hende, hun er flink og snild Sverres trøst.

Du maa hilse alle disse medtjenere fra os og hilse dem tusind tak for alt dem har gjort hygge for eder i anledning eders store dag, ja hils dem da fra mor, jeg maatte bare har naad dem og faat takke dem alle,

Idag kommer sikkert Jan til Chikago ijen, og da faar du hilsener fra os, de var en kjæk mand,

Nu for jeg fortsætte brevet, nu har vi spist middag, ekstra god Uer og risensuppe og har hvilt en stund, saa jeg er nu lidt roligere i sindet,

jeg blev saa opskaket imorges da jeg fik Telegrammet at jeg var saa rar i formiddag, jeg undres saa paa alt dette jeg tenker om du er sluttet i platsen og er flyttet til Einar eller om dere skal være fremdeles paa hver sin plats, og nu er jeg saa ræd for at dere ikke kommer eder hjem kjære dere begge gjør alt hvad i kan for at komme hjem,
vi troede begge to da vi fik telegrammet at dere var paa veien hjem men desværre de var ikke saa vel, ja vi for da være taalmodig og vente til i kommer, jeg skriver nu saameget at jeg glemmer de viktigste at takke for de siste brevet vi fik fra eder med en Daler i som jeg nu takker eder for

vi var da hos Aasta og har da netop faat indbydelseskortet til brylluppet saa vi maatte reise fik da ikke tid til at skrive og takke, men Aasta lovet mig at skrive for mig, saa nu har dere nok faat brev fra hende,
vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille.
Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere

vi venter nu brev fra dig ikveld og vi reiser til byen fredagsmorgen for at faa sendt en hilsen til dig paa eders store dag, en brylluppsgave skal eder ha men vi vil vente til eder er her hjemme hos os,

Er du sluttet i platsen og flyttet til Einar er er du der du har været skriv nu om dette saa vi faar høre hvorledes du har de,

jeg maa nu slutte da jeg nu ikke orker mere denne gang, for nu vente paa brev saa skal jeg skrive mere, nu maa du hilse alle derover fra os og en kjærlig hilsen fra far og mor og Erna hun har gledet sig saa paa dit Bryllup her, men nu er de strandet, ja ja de for da være de samme bare nu alt blir bra,
Kjærlig hilsen mor

Hilses fra Solihaug og gratulerer, dette var overaskelse for alle,

- Far Oskar har også hengt seg på gratulasjonene til de nygifte Ruth og Einar, og skriver:

Hallo Ruth og Einar - Min hjerteligste hilsen og gratulation med ønske om et lyst og lykkeligt samliv. Håper nu De kommer snart hjem - friske og kjække - så ordner nok alt seg, - hjemmet her står ferdig for Dere. En hjertlig hilsen fra Deres Far.

- Mor skriver til slutt:

hilses fra mor og Erna

Anecdote:
Oskar skriver til sin datter Ruth i Amerika og takker for penger han har fått tilsent derfra i bursdagspresang.

Anecdote:
Storebror Karl skriver til sin lillesøster Ruth i Chicago:

P.t. Hommelvik 29/8-34.

Kjære søster og Svoger.
Jeg er idag en tur som du ser i Hommelvik.

Jeg strever ivei om dagene med Knut han skal nu den 1ste begynde ved Høiskolen så dere skjønner der vil være endel klær og skolematriel for å få ham igjennom den siste skole, han går nu ind for maskinlinjen og om fire år er han nåd målet som maskininginiør - hvis du Ruth får se Knut nu kjenner du ham ikke igjen han har blit stor og sver kraftig og energisk gir sig ikke før målet er nåd. Han deltar i marskonkuranser og boksing så du skjønner han blir også legemlig utviklet i ferien iår syklet han gjennem Sverige Gevle-Sundsvall-Stokholm og dalarne til Røros og Guldalen hjem til Theim. Turen kostet ham 35 kr han hadde da mat med hjemmefra som du ser, han er som bestemor sa: svert mineserlig (?).

av de andre av mine barn er det kun Rigmor som vil lese hun går nu i 2den middel og vil svert gjerne ta artium for å bli lærerinde; men jeg tror ikke jeg greier det for du forstår det koster endel, men tiden kan jo forbedres om 2 år til den tid.

Jeg har nu været hjemme hos far og mor og hos dem får atskillig som sparer mig for utgifter. Jeg har fåt mig en grå dress og hat og tobakspipe så jeg har helt utstyr. så jeg slipper å kjøpe og penge spart er penge tjent..

Lørdag den 1ste skal far og jeg på høiskolen og se og høre på immatrikuleringen av studenterne, om kvelden skal jeg holle en liten fest i anledning Knut så du forstår jeg ligger i det som en sagflis mu om dagene.

Hjemme er alt bra, dykti langt mellem lønninga men det går. Iår er jeg skatlagt i Strinda men en formue på Kr.7700 så det går ret veien; men selv ser jeg ikke noe til formuen da den ligger hjemt i huset. så det blir bare Camourflage-Jou nou

Vis du husker og kan så tenk på Knut med mansgetskjorte og slips da det vil falle i god jord. Jeg sier som Per Gynt med mig for det være det samme jeg for stande ved slottets port.

Vær hilset Ruth og din Mand fra din broder Karl.
vor adresse: Skyåsveien no 1
Strinda
Norge.

Anecdote:
I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos onkel Martin og tante Johanne Hugaas.

Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik:
..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak.

Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den
berømmelige tårnkaken, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efterhvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig......

Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev.

I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter:
..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden..
Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet.
Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet.

Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler).

De blev så glade over brevet og indholdet fra dig..
Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvert som du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa- kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå..
Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt.

Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen.

På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen.

Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle:
Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå..

Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så.
Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten.

Anecdote:
Fra Villa Fagerli går det et brev fra Oskar til hans datter Ruth i Chicago.

Klara og Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme på Fagerli:
- jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord.

Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt:
Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig.

Ja, den tillitten fikk han også av de to.

Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - ..
Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte..

Han signerer med Far.


Anecdote:
Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935:

Kjæreste mora å faren min å Erna dear!

Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre.

Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten.

Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker.
Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv.

Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det.

Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem.

Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer.

Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar.
Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for.
Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen.

Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt.

Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem.

I kvell tirsdag den 26 nov.

Hallo igjen!
Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut.
Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem.

Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut.

Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit.

Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke.

Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år?

Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar.

Deres egen Ruth.

Anecdote:
Farmor Klara skriver om konfirmasjonen til barnebarnet Randi i et brev datert 5.desember 1935:

Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint.
Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti, Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti kr maaneden, Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags Kjole og pen Kaabe, og un fik mange pene ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet, vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag..

Anecdote:
Onsdag den 5te Desember

Kjæreste Ruth og Einar!

Tak for eders siste brev som vi fik igaar, og tak for alt,

Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint, Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti,
Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti Kr i maaneden,
Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags kjole og pen Kåbe, og hun fik mange pene Ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet,

vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa i Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag gik saa ned til Kirsten og hun laa da syk, vi reiste saa hjem med et toget og da var de godt at komme hjem,

om kvelden kom Aasta med tre af sine Atle og Tuppa og Halvard, for Aasta skulde til Heimdal for at prøve Klær til guttene dem blev da hos os om natten og tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre av Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud efter Doktoren saa Aasta blev der hele dagen,
Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ring op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende,
Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en volsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har,

idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen,

Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten
Erna maa da inover for at passe mens hun reiser en tur,
de skal Erna faa Permanent for til Jul, hos Aasta

alt er vel baade paa Selsbak og i byen,

Cora blev gift lørdag og alt har vært saa storartet, brylluppet var i Hotel Bristol og alt var saa flot
vi blev ikke buden heller ikke Gusta av hvilken grund vet vi ikke, ja vi var jo glad for de, for vi sparte os da Kr 25.00, og de var da kjækt, dem siger at de var hans foreldre som holt brylluppet,
Carl og Aagodt var med og dem kom hjem Kl. 4 om morgen og saa havde dem Confirmation om søndag saa de var en stri helg for dem,

Alt er bra her hos os, vi er bra frisk og har de bra, vi har i hele høst hat et fint veir, ingen sne før nu inat har de sned lidt,

du maa tro at far blev stolt da vi fik brevet og fik høre at Einar syntes de var bra at far skrev om dette, ja pengene blir da sikkert anbragt i banken, og du kan tro at vi gler os til at i alle kommer hjem til næste Jul, akurat et aar nu til dere kommer, ja dere maa tro at vi snakker om alt til den tid bare vi for leve op alt dette,

ja nu maa jeg slutte for jeg skal til byen med et toget,

ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle og vi ønsker eder en gledelig jul, jeg skriver snar ijen kjærligste hilsen fra mor

hils alle Aasta Gusta Fred Laura og alle vore
hilsen til Einar

du ser jo at jeg har god raad pa papir, feil hele brevet ja du forstaar vel at jeg ikke har set godt

Anecdote:
Mor Klara skriver lørdag 14.desember til sin datter Ruth i Chicago og takker for pakker som Ruth har sendt dem til jul.

Lørdag den 14de Desember 1935

Kjære Ruth og Einar!

Jeg maa begynde med tak for alt!

Nu har vi motat baade brev og pakker. pakkene fra byen kom igaar. Gusta ringte op om at dem var kommet, saa reiste Erna til byen for at hente dem, og kom hjem baade med pakkene og Gusta, ja du maa tro at de blev stor stas, Far og Erna blev aldeles umulig, Erna var uten sans hele kvelden og langt utover natten, ja du maa tro at far blev glad i alt han fik, baade i Skjortene og morgendragten, igaar var han ovenpaa og har hat den paa sig, og kom ned for at vise os, men han skremte mig, jeg kjente ham ikke, aa de blev saan latter, ja saa maa du ha tusind tak for Hanskene dem er da alt for fine for mig og var aldeles passe, jeg skal bruke dem første Juledag dem blir fine til Plyskaaben, ogsaa har far lovet mig nye hat som vi skal kjøbe onsdag da vi faar lønning, de blir da sikkert den siste hat, som far kjøber til mig, af Kjolene fik jo Erna en del og lille Ragnhild fik en,

Idag skal Erna reise til Selsbak med de som skal derop
Pakken med bøkene fik vi igaar og nu idag har vi pakket dem ind, og skal da sende alt til hver, Erna skal til Agle i næste uke og da tar hun med de fra tante Gusta til Finn Halvard. Sverre og Ragnar fik hver sin skjorte hos far av dem han havde før og de er jeg sikker paa at dem blir glad for, dem var af de skjortene som far fik fra dig før og var lit for smaa for far,

Jeg var i byen igaar og var da oppe hos Kirsten, hun er da nu oppe lidt, men er meget slap og træt, hun fik de pene, brune skoene og et par semskeskinds ogsaa fik Ingeleiv etpar sort og jeg har mine jeg kan bruke dem til Sommeren, paa tynne strømper, saa fik Erna 2 par som blev aldeles passe, og hun var nu lens for sko saa vi har vært nød til at kjøbt hende sko til Jul, men nu slap vi da de, og de var bra

Vi har nu vasket og taat op gardiner ijen og er nu færdig med al rengjøring for Erna maa inover for at hjelpe Aasta lidt i næste uke, Gusta kommer inover i næste uke for at hjelpe mig at bake lidt, jeg tenker ikke at bake meget, jeg orker ikke at gjøre saa meget.

iaar har Erna vasket husvasket alene, hun fik svært til, mot siden hun fik Armbaandet, hun for vist ikke sove for de om natten.

vi har pusset alt og de er jeg glad for nu har jeg faat mig Ruffer (?) rigtig fin, den er din naar du kommer

den lyse silkeblusen fik Kirsten

Ingen told paa pakkene saa alt gik saa kjækt.

Ser du noget til Ingrid nu, Gusta er ikke rigtig tilfreds med dette, med Ingrid, du maa bede Aasta gaa til hende og bed hende skrive til Mamma, bed ogsaa at Aasta maa skrive ofte,

Gusta var hos Kirsten igaar, for Petra var i byen og de var Claus gebursdag 3 aar og Ingeleiv var der, og vi var buden af Petra paa Chokolade, og vi havde de hyggeligt, gamle fru Johnsen var der ogsaa, hun er ikke bra endnu, hun falt paa gaten og brak sin høire arm og er nu hos Ingeleiv, skal være der ivinter,

gamla laa paa Sykehuset

Ellen er i plats, og er bra, lille Anny har nu hvert her i fjorten dage og var med mig til byen igaar for hun maatee være med mamma til byen for at se hvad hun kjøber til Jul, Thor blir nu saa stor, han gaar nu hvor han vil.

Hos Aasta er alt bra, hos Carl er alt bra han var her hele forige søndag,

vi skal til byen onsdag for at handle til jul, da tenker jeg at vi møter alle vore, da vil jeg gaa til Horten en tur, og til Vikka, aa nu de maatte har vært næste aar som nu, vi snakket om de idag at til næste aar, maa dere sikkert være her nu, paa denne tid, hvis dere ikke drøier til Julebaaten men kom saa tidlig som mulig,

tak for skriveblokken og tak for sæben alt var saa kjækt at faa, ja tak for alt.

jeg gratulerer med din dag paa Tirsdag (17.desember var Ruths bursdag), de blir lite at faa fra os de er saa rart naar ikke jeg for farte som jeg vil, du for ha alt tilgode til du kommer hjem, jeg vil sende et kort til Clary til dagen, dem skal giftes nu i Januar og de er Eide og Kirsten glade for,

du spørger om Carls alder han var nu 48 aar

Vi skal være hos Ingeleiv Julaften og Juledags morgen gaar vi til Kirsten og til frokost og middag anden Juledag til Selsbak for at være hos Sverre til middag og hos Ragnar om eftermiddag hos Carl tredje dag ogsaa reiser vi til Agle Nytaarsaften,

ja nu maa jeg slutte nu maa du hilse Einar tusind tak fra alle her, og vi ønsker eder en glad Jul og et godt Nytaar,
hils nu alle vore derover mest er du min kjære Rutha hilset fra os alle tre og mest fra mor.

Datteren Aasta har skrevet en kommentar til slutt i brevet:

Første nytårsdag!
Fant dette brevet i Ernas veske. Naute har glemt å poste brevet. Skal idag i middagsselskap på en stor gård Skavland. Vi skal bile. Mor far og vi andre skal nu opp å gi Erna kjæft for hun kan være så ligegyldig med brevsendingen. Vi er nu på telegrafist..

masse hilsen fra os alle
mor og Aasta

Anecdote:
Den 3.søndag i advent skriver Oskar til datteren Ruth i Chicago.

De er ferdige med å fordele de to pakkene hun har sendt hjem til jul. Erna har reist til Selsbak med gavene til Sverres og Ragnars familier, ifølge fordelingen som mor Klara forklarte i sitt brev fra lørdagen.

Han beskriver julepakkene fra datteren slik:
det var en indholdsrik pakke som det var en spendende og underholdende avfære at pakke ut, - av indholdet gik det meste til mig og Erna - hun blev mer og mer forstyrret efter som utpakningen skred frem. Jeg må sige Dere så mange tak for alt vi fik - det var nytige og kjærkomne ting - som sparte mig for mange kroner.

Ruth og Einar har begynt sparing, ved å sende penger til Oskar, for at han skulle sette pengene inn på en bank i byen.
De modtagne 140 kr: er indsat i Thms spareskillingsbank det glæder mig at mit forlag blev godt optat - og jeg håper De fra nytår går på med krum hals og lar bankkontoen vokse så De vil ha et rygstø når De er kommet hjem - for start av et eller andet - jeg tror helst i Oslo - det vilde være lettere. Vi vilde da også flytte dit - forutsat at Einar ikke har noget derimot, ja dette er kun en tanke som kan snakkes nærmere om. En glædelig jul og et godt nytår for Dere begge to ønskes av Eders Mor og Far.

Anecdote:
Slutten på året 1935, og Aasta skriver til søsteren Ruth på årets nest siste dag.

Ja morgen kveld er det nytårsaften og vi går ind i et nytt år. Gudene vet hvad det byr oss.

Hun takker Ruth for gavene de fikk av henne til jul. Hun skriver at guttene ble begeistret for bøkene. Hun forteller at hun selv fikk et par pøms som var litt trange. Men på skal de, skriver hun.

Guttene leker sammen mens hun skriver:
..nu leker de cirkus og brøler bare de ser Halvards røde hode stikke frem i horisonten. Og han har pludselig fått slik intresse for det de holder på med.

Tuppa klipper nu ut både det hun skal klippe og det hun ikke skal. Tungen går rundt i munden på hende, og det flyter nu med papir utover hele gulvet. Jeg ser nu ikke andet end hatter, sko og kjoler av papir over hele mit hus. Jeg har fått lurt vekk endel så hun skal få siden, men tror du ikke hun har merket det da.

Av Ruth hadde Tuppa fått bøker med papirdukker til jul.
Av andre hadde Tuppa fått kåpefor, forklær, sjelevarmer, selbuvotter og en pen liten koffert.

Halvard hadde fått selbuvotter og en stor bil, Ole et lommespeil og en speiderkniv, og Dutte et lommespeil og et pent slips.

Fra mor og far fikk guttene en bok hver og Tuppa sjokoladefigur.

Videre skriver Aasta om julegavene og julaften:
Jeg fikk 2 kammer og det var kjærkommet for kapper blir det aldrig for meget av i et hus.
Tuppa blev meget glad julaften skjønt julenissen ikke kom. Vi fikk nemlig ikke i nogen maske.

Til Far sendte vi et sølv bokmerke og en stor marsipangris, til mor 2 sølv koldgafler som jeg håper du får en gang i tiden. Erna fikk 2 kr for hun hjalp mig en dag før jul..

hos Atle fikk jeg sølv sukkerklype og hos Tuppa og Halvard et brødfat og glass osteklokke fra guttene 6 par kaffekopper. Alt nyttig.

Nyttårsaften skal mor og far og Gusta komme til Aunes på Agle.

Om Atle og hans ønske om å søke til kontorist i byen skriver Aasta:
Ja igår gikk ansøkningen til kontorist (gjet om jeg glær mig.) Håper han ikke får den for jeg har ingen lyst til å flytte. Alt er så meget dyrere i byen melken er dobbelt så dyr der.

Dutte lærer nu og spille fiolin, så jeg håper han blir bra, skriver Aasta om lille Atle, og avslutter litt humoristisk om Ruths ektemann Einar Zinow:
Du må hilse Zinow. Han må ta avmagringspiller. Har han veid sig???

Anecdote:
Lorentzens i Hommelvik fikk blant annet besøk av sin bror og svoger Martin Hugaas.
Erna Lorentzen fortalte at når Martin kom på besøk til Hommelvik, så hendte det at han lå under frukttrærne i hagen, og plukket frukt og bær for å ha med seg hjem.
Han pleide å bake brød for dem mens han var der, og Erna fortalte at hun var imponert over hvordan han bakte et brød med hver hånd.
Når han reiste hjem fikk han skråtobakk av svogeren Oskar, og noen kroner i reisepenger.

Anecdote:
På nyåret skriver Klara til datteren Ruth i Chicago fra Agle, hvor de har vært siden nyttårsaften.

Agle den 2de januar 1936

Kjæreste Ruth og Einar

Godt nytaar!

Som du ser saa er vi hos Aasta og Atle vi kom inover Nytaarsaften og blir nu her denne ukke, alt er bra her, enskjørt Tuppa er frygtelig forkjølet men de gaar nok over ijen

ja nu skal du faa høre hvorledes vi har tilbragt Julen, Juleaften reiste vi til byen og gik da først en tur til onkel Marthin og saa gik vi til Ingeleiv og var der en stund saa tok vi bil op til Carl og var der Juleaften og der var riktig hyggelig; meget god mat og alt var saa bra,
Julemorgen, kom Carl og Aagodt med Kaffe til os som vi drak paa sengen, saa stod vi da op og spiste frokost, saa gik vi nedover til Kirsten og spiste middag, der og var da der til aftens
der var de ogsaa rigtig hyggelig, nok og god mad, og saa lidet skjenk, bare et glas til hver og de var nok, ja saa var de Øl og dram til maten, til middag kom Gerds forlovede fra Sverige, kl 3 og vi ventet da med middagen til han kom.
de kan du tro er en kjæk gut, rigtig saa hyggelig, og en ordensmand i alt han er 25 aar og har aldrig smakt brændvin i sit liv, hans foreldre har vært afholdsfolk saalenge at dem har faat præmie, saa du hører da at gutten aldrig har set drikning nogen gang, hvordan dette da gaar vet jeg ikke, men som du skjønner saa reiser de Gerd og han til Sverige da dem blir gift. saa dem blir da lite her hjemme
foresten er de svært lite skjænk i hele familien nu, de er nu over ett aar siden far var omtoget, han er saa lite i byen og holder sig mest hjemme.

Juledags kveld gik vi til Carl ijen og andendags morgen reiste vi til Sverre og Ragnar, var da hos Sverre til middag og hos Ragnar om eftermiddag
laa da hos Sverre til tredie dag reiste saa til byen til Eide da de var hans Gebursdag vi vilde ikke andet end at gaa da dem bad os vi syns de er saa vont for Kirstens del, der var da Fenstad og Anna og Ingeleiv Johnsen Ellen Anny Mary og Thor, ogsaa Gerds forlovede han heter Olle Heglund.
vi havde de riktig kjækt, du vet jo at manfolkene spilte Brits og vi koset os godt

lørdag altsaa 4de dag var vi hos Ingeleiv de var da Arnes Gebursdag han var da 37 aar der var vi mange, Kirsten og Eide, Fenstad og Anna, en bror af Johnsen med frue og søn og en frk Skauge og en smaapige med hende en venninde af Ellen ogsaa jig og far og Erna
gamle mor Johnsen er nu flyttet til Ingeleiv saa dem er nu sammen og de gaar rigtig bra, Thor og Anny er nu store og saa friske
Ellen er da saa av og til, ja saa var vi da der til Søndag til middag bifkaker med stuing og desær, saa reiste vi hjem med 4 toget og var da hjemme til Nytaarsaften altsaa bare en dag saa er vi nu her.

igaar blev vi alle buden til en stor gaard som heter Skavland de er en familie af dem i Omli, vi bilte afsted Kl.1. saa vi skulde komme til middag, ja der var de som et bryllup, to retter mat og Multegrøt til desær, og til aftens varm mat og meget andet godt, saa kom bilen og hentet os Kl.10, alle børnene var med, idag skal Aasta ha fremmede, de er folkene fra Skartnes, og lørdag skal folkene fra Omli og Skavland hit, søndag tenker vi at reise hjem ijen, og da er de min tur til at ha fremmede, dem i byen kommer i Eides lastebil en av de første dage, ja jeg har da al julematen staaende, baade sylte og meget godt

søndag skal Atle og Aasta til Stenkjer paa Juletræfæst med børnene, dem vil at vi skal være med men far har lyst saa blir de da at vi reiser hjem med samme toget hjem

ja nu er de ikke fortidlig at takke eder tusinde tak for kort og pengene vi fik fra eder til jul ja atter tak de var alt for meget og likeledes di pengene dere sente til banken er kommet og far var straks i byen og satte dem ind saa dem er vel forvaret, dere er flinke synes vi, ja nu gud ske lov er vi da nu naaet nyaaret saa nu begynder jeg at glede mig for hver maaned som gaar til jeg for se eder ijen, bare jeg nu for være frisk, jeg vil haabe at dette aaret gaar rigtig fort,

Igaar blev jeg rigtig harm paa Erna da jeg fant brevet som hun skulde sende til dig som jeg skrev den 15de desember, de kom af at hun har byttet væske og har saa glemt brevet, men saa maa du tro at hun fik ordentlig skjend baade af mig og far og Aasta ikke mindst, de brevet skulde du nesten har haft til jul, og nu gaar de først idag herefter stoler jeg ikke paa andre en far til at sende brevene,

ja lev nu vel og ha nu et godt nytaar, og ver nu forsigtig,

de beste og kjærligste fra os alle eders mor.

hos Gusta er alt bare bra

hils alle vore jeg skriver til tante Gusta imorgen hun er enestaaende, jeg fik kort og 2 daler fra hende

Anecdote:
I Aastas brev til søsteren Ruth i Chicago skrevet 6.januar 1936, er det vi hører om grisen de har på Agle, Gissis Abeba.
Aasta forteller at de først hadde tenkt å slakte den til jula året før, men at de syntes den var for liten. Derfor skulle den nå bli slaktet til fastelavn isteden.

Nyttårsaften skulle Aunes få besøk av mor og far og Gusta, men sistenevnte var så forkjølet at hun ble hjemme. Erna var med isteden.

Den 5.januar var Aasta og Atle med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom Halvard, som var hjemme på Agle med mor, far og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus.

Lille-Atle har nettopp begynt å spille fiolin og Aasta skriver om dette:
Atle står nu og øver på fiolin og du kan selv tenke hvordan det føles og høre på.

Aasta forteller at det er storbesøk på gang i Hommelvik:
Lørdag skulde mor ha Eide, Kirsten, Finn, Ingeleiv, Arne, Sverre og Ragnar og Fenstads så mor fikk nu noget å stræve med når hun kommer hjem.

Videre skriver Aasta at hun skal til Hommelvik en tur snart også:
Den 9 februar er det Morsdag. Da skal jeg ta mig en tur hjem. Hun blev så begeistret for den sukkerklypen jeg fikk hos Atle til jul. Jeg skal kjøpe hende en sån, for den var så pen nysølv og kostet bare 2.50.

Ruth og Einar har en konto i en norsk bank som de sparer penger på. Denne nevnes i brevet, da far skal betale tilbake Ruth for utlegg til bøker inn på denne kontoen.

Anecdote:
Torsdag den 8de Januar 1936.

Kjære Ruth og Einar!

Tak for dit kjære brev, som du har skrevet den 22de desember altsaa lille Juleaften, som vi fik igaar, ser deraf at du har motat juleheftet fra Kirsten, men vi hører ikke om du har faat Juleheftet fra os, og vi sente kort til din Gebursdag der gjerne bortkommet, vi sendte de i den adr som du skriver paa brevene, muligens at de er sikrere at sende brevene i Aastas adr vi sendte for Kirsten,

Kirsten er nu oppe og ute men ikke helt bra, hun kommer hit ikveld og skal være nogle dage, hvis hun er saapas frisk skal hun hjelpe mig at bake lidt Fattigmand og hjorthron, jeg bakte ikke noget til Jul, for jeg fik en æske med kaker fra Aasta til Jul, men nu maa jeg bake lidt for nu er de min Tid til at ha Julefrimmede,
lørdags kveld venter vi et helt bilæs inover, dem skal bruke Eides lastebil, de er Eide og Johnsen og Ingeleiv og Fensta og Anna, og Finn er safør og Gusta blir med,

Mary Erikson for komme og hjelpe mig hun er her og vasker klær idag, jeg er saa forkjølt at jeg greier ikke at vaske selv,

ja som du skjønner er vi nu hjemme ijen, vi var paa Agle i 8te dage vi havde de godt der, men du skjønner at hjemme er best nu, da børnene nu der begynder at bli store saa de blir nu mere styr og leven, saa vi har de roligst hjemme, lille Finn Halvard er nu stor og kjæk men snakker ikke endnu, Tuppa er svak, meget Tynd, Aasta er slank som en Aal, hun arbeider af sig alt baade kjøt og blod muligens dem nu snart kommer til at flytte han har nu søkt som Kontorist, jeg tror at de da blir lettere for Aasta og saa blir de bedre for guttene med skolen, dem kommer vist helst til at bo paa Heimdal.

I byen er alt bra alle er friske

Du spørger om vi sendte noget til lille Kjell jo da vi sendte en liten Kasse med lidt av hvert, lidt Kaffe og sukker og forskjellig småt til Gurine og til Guttene sendte vi frugt og nøtter og Ingeleiv sendte en æske med marsipan saa de blev meget godt,
jeg venter nu Kjell hit en tur, han har været her flere gange alene nu du kan tro at han er kjæk og saa høflig og snild,

jeg skriver til tante Gusta en av de første dage, hun sendte en Daler hver til Jul og de synes vi var meget snill av hende, du maa hilse hende fra os, Ja lev nu vel og vær kjærligst hilset fra os alle tre
eders mor
hils alle vores derover et godt nytaar vi har sent mange breve som vi frygter for du ikke har faat.

Far Oskar skrev også brev til sin Ruth og hennes Einar i Chicago denne dagen, men det var ikke lange brevet som han skrev.
Han nevner sparingen de gjør, ved å sende penger til han, så han kan sette dem i banken i Trondheim for dem:

Det var uventet godt De forbedret Deres konto her - med den sidste forsendelse før Jul, - beløpet er nu vokset til 360 kroner, - håper De ikke slakker ner på det nye år men fortsætter som begyndt.

Oskar nevner videre julepresangen han har fått fra dem i Chicago, slåbrokken og de to pysjamasene, og at han ser fram til at de to skal flytte hjem til Norge igjen:

- jeg har tænkt å bruke de - Slåbrokken altså - på en eller anden Veranda i Oslo.. sammen med en Morgenpipe - jeg plages endnu av fremtidsdrømmer - så gammel jeg er, - fantasi er et av livets brydrier.

Han signere brevet med Eders Far.

Anecdote:
Torsdags morgen de 30te Januar 1936

Kjæreste Ruth og Einar

Jeg har ventet paa brev en stund, men igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu maa jeg skrive lidt saa dere for høre at pengene er kommet ret frem, og nu er far færdig at reise til byen for at sætte dem i banken, ja dere maa tro at han er lidt til Kar,

Her er alt bra vi er da bra friske
her er en kold vinter, og meget storm, og bra med sne,

forige kveld kom Karl og Erland hjem og var til igaaraftes, og igaareftermiddag kom Aasta og Liv en tur og reiste igaaraftes ijen, var bare en snartur
alt var bra paa begge steder,

vi var i byen søndag og var hos Kirsten vi reiste ned lørdags kveld og kom hjem søndags kveld, Kirsten er ikke bra, men hun er dog oppe, hun er saa afkreftet at hun for ikke lov af doktoren til at gaa ut, hvis hun nu ikke blir bedre, saa maa hun overføres blod da hun har alt for lite blod, vi maa da haabe at hun snart blir bedre ijen,

Johnsen var daarlig søndag, vil haabe at han er bedre ijen,

jeg tenker mig en tur til byen imorgen, vil da gaa til onkel Marthin da de imorgen er hans Gebursdag 74 aar
Johanne ligger hun har havet et lettere slag, hun kommer vist ikke op mere nu,

Jeg maa bare slutte da far venter paa at faa gaa, jeg skal skrive mere søndag, alt er bra paa Selsbak,

Kjærlig hilsen, mor
nu er de gaat en måned af dette aaret,

Jeg er nu saa glad for hver maaned som gaar, til jeg for se eder ijen, Kjære kom, Kjærlig hilsen eders mor og far

Anecdote:
Onsdag den 5te februar 1936

Kjæreste Rutha og Einar!

Igaaraftes fik vi to lange og kjære breve fra eder, ja Tusind tak, vi blev saa glad for at se at dere begge er friske, og de samme er her, vi er bra frisk foruten gigten, Far har ogsaa faat gigt nu, saa han har smerter i ryggen og armerne, men nu maa jeg sige til ham, som han bestandig har sagt til mig at de er da bare gigt, men jeg tror nu at han blir snart lei den, jeg er nu saa vant med den, at jeg vet ikke av andet,

ja tusind tak for daleren den skal være god at ha lørdagfor at kjøbe lidt til søndag, jeg maa kjøbe lidt Kaffebrød om de skulde komme nogen hjem søndag, ogsaa skal jeg kjøbe for en Kr i garn, da jeg holder paa med et par strømper til far, og blev forlite garn, han er hver lønningsdag ind hos Norgaard og kjøber garn, endnu strækker de ikke, for som du vet er jeg nu, ikke videre stærk til at gaa, saa det blir for de meste at sitte og strikke, og de trenges vel, for Carl kommer ret som de er og vil bytte strømper, men han kommer aldrig med garn
Ragnar maa jeg ogsaa tenke paa med et par av og til,

Sverre er jeg fri med strømper for Clara er saa flink til at strikke, hun strikker alt dem behøver til baade store og smaa, vi ser aldrig hende uten at hun har en strikning, enten jumpere eller strømper, foresten er hun flink i alt haandarbeide, ja hun er flink i alt baade i huset og med tøiet hun slegter vist ikke paa sin mor, garn for dem frit av komunen,

alt er bra der oppe, likeledes hos Ragnar, men han gaar fremdeles med hanske paa haanden, saa der skal blive glede nu, naar han for pakken fra eder, med baade hansker og klær, ja dere maa ha tak for alt hvad dere gjør for alle,

Kirsten er nu lidt bedre saa vi har nu bedre haab ijen, og hun er nu i bedre humør,
Gerd er riktig bra, men jeg og far har ingen god tro om hende, men du skjønner at de tør vi jo ikke at sige, noget om, foresten er der nu bra,
Eide er hos Lothe og har rigtig bra løn, saa dem lever nu bra, han betaler husleien og er ordentlig og nok for dem til mat, han har tre maaneder at sone, og de har han faat utsættelse med til Paaske, nu er de den travleste tiden i foretningen saa Lothe har bet ham fri til Paaske da skal han avsted, men Lothe har lovet ham platsen ijen da han har sonet fra sig dette,
Finn og Oskar gaar hjemme og intet har, de er fælt for Finn

Hos Ingeleiv er alt bra, lille Annymarry er nu her, Erna var i byen mandag og da gav hun ikke fred om at faa være med hjem, og nu blir hun nok en stund, hun er nu ute og stræver med sneen, vi har ivinter noksaa meget sne, hun er saa snild naar hun er hos os, hun er stor og tyk som et lite fjeld,

Aasta var hjemme torsdag i forige uke, bare en snartur, og reiste om kvelden ijen, alt var bra hos dem, igaar slagtet dem grisen, saa jeg tenker at hun har nok at stræve med nu denne uke
Atle søker nu til byen som Kontorist, og han for de nu, for han staar nu for tur, dem har ingen lyst til at flytte men du skjønner, nu at han maa søke sig frem, dem faar de aldrig saa godt nogen steder som paa Agle, Aasta tenker paa alle di goder dem har der, baade med hus og brændsel men saa tenker dem ogsaa paa Dutte nu som gaar i syvende Classe ivaar, og da skal han ind paa middelskolen til høsten, ja Aasta skriver sikkert nu straks, Tuppa har de bare tufs med, hun blir bare liten,

Hos Carl er alt bare kjækt, alle der er friske og alle er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske,

av nyt vet jeg ikke meget at fortælle dig, de ene er at Bjørn Solberg er død blev begraven i forige uke, han døde af Slag, Rolf og Jørgine skulde se bortover til ham en kveld og da dem kom var han død, de var da bare en time siden dem var hos ham,
Edvard Buaas som du vet bor neri svalla er død for 14 dage siden han fik Kræft,

Du maa nu har faat breve fra mig baade om julen og alt vi fik fra eder da jeg nu paa nyaaret har skrevet mange breve til eder, ja tak for alt, jeg kan ikke skjønne andet en de maa har kommet bort breve hvis du ikke har faat dem,

Ser du noget til Ingrid Gusta fik et lite brev i forige uke om at hun og manden skulde reise til Californien men hun siger intet om at dem skal bor der eller ikke,

- Klara har også en del kommentarer her og der i margen på brevet:

Mary Erikson vasker klærne for mig nu for jeg greier de ikke selv og hun er saa flink, jeg tør ikke ha Erna til at vaske endnu hun er saa tynd

Hatten far lovet mig til Jul fik jeg den er saa pen den er sort plym og passer saa godt til plytskaaben min ogsaa de fine Hanskene da som jeg fik fra dig, jo da jeg er fin nye Cataloger fik jeg ogsaa

du hilses fra alle Solihaugs og Eriksons og fru Haug, hun har faat en stor søn, som nu er en maaned alt, er bra hos dem alle, Erikson er her hver kveld og spiller remi med far

Jeg var en tur til byen den 31te da de var Martins 74 aarsdag og der var de bare daarlig
Johanne laa og har haft et let slag, og Martin var heller ikke bra hanhar falt paa gaten og slaat Ryggen sin, dem bad begge to at jeg maatte hilse dig og Einar

Gusta er ikke meget begeistret for dette giftermaalet hun har hilset at hun har vært alene naar de skulde blive en fremmed mand,

Kjærlig hilsen eders mor
far skriver mere

I et brev fra Oskar til sin datter Ruth og hennes Einar i Chicago, skriver han:

dette blir nu bare en liten hilsen til Dere da jeg ikke vet nå vesentlig å skrive om, - det sidste pengebeløp som kom var en overraskelse - da det slog alle forangående i størrelse og bragte totalbeløpet til en rund som av 600 kroner.... bli bra å finne når De kommer hjem.....Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Anecdote:
Onsdag den 19de februar 1936

Kjære Ruth og Einar!

Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen,

vi er begge to fordærvet af gigt
far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter,

ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne,

ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt,
ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge,
Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis,
men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle,

Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der,

i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt,

Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide
Solihaug guttene er saa snille mot os

Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt,
foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem,

Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende.

nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger,

Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev
jeg vil haabe at de er brev til os idag
sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart,

De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet,
ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem,

Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive
eders mor

Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore
vi skriver til Laura og Gusta idag

- Far legger til i brevet:

Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr.
Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok.
Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag.
Hilsen til Dig og Einar fra Far.

Hommelvik 24de Febr: 36.

- Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago:

Hallo Rutta Putta!

Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt.
Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag.

Masse hilsen fra oss alle Aasta.

Anecdote:
Dette brevet har Klara og Oskar, sammen med sønnen Sverre, skrevet til Ruth og hennes ektemann Einar i Chicago.

- Far Oskar skriver først:

Hallo Ruth og Einar!

Mange tak for brevet og de 3 dollar, - er nu færdig med 71 årsdagen - den gik av i stilhed, Åsta - Dutte og Tuppa kom kvelden før - fra Byen kom kun Karl - flere var her ikke Søndagen den 23de.
Sverre kom Mandagen og er her endnu - han har hjulpet mig med forskjellig - skal reise igjen imorgen men kommer hit igjen senere - da det er meget å gjøre både med hus og have, - noget nyt er ikke at fortælle om alt er med det gamle her.
Sendte brev for 8 dage siden om de sidst modtagne penge... Du har fåt - når Du modtar dette brev.
Mor skriver nogle ord - så jeg slutter nu en hilsen til Dere begge to fra Eders Far.

- Sverre åpner sitt bidrag med:

Hallo godtfolk - partifeller!

Jeg skriver denne overskrift da jeg går ut fra at dere tilhører arbeiderpartiet. Som dere kanske vet går det nu ut på politikk alt mulig her. Vi skal nu ha en stor salgkamp til høsten, og går da ut fra at ialfall en av vor familie kommer på tinget, Aune, Härdis å Ragnar er blandt aspirantene, ja jeg og Hildur er også med, men er ennu bare menige.

Har nu vært her i 8 dage, skal nu reise hjem en tur, men skal snart innom igjen, som jeg forstår så blir det meget å gjøre.
Jeg skulde absolutt ha vært hjemme igår på Søndag, da jeg skulde ha vært med i gaukerennet på Selsbak, men da Erikson er her om kveldene måtte jeg heller være her å spille casino.

Idag har Marry Erikson vært her å vasket klær, med det er så dårlig med klætørker, å lite vann i brønnen.

Jeg venter snart svar på de brev jeg sendte forrige lørdag, å da skal jeg skrive et langt realt brev til dere.

Må nu slutte da kaffen blir kald, far synes vist det går hårdt på kaffen, for kaffe drikkes helle dagen.
Mange hilsener deres bror.

Den 22de d m blir jeg 40 år, selskapet skal holdes i "Harmonien".

Hommelvik 2/3-36.

Sverre

- Mor Klara avslutter brevet:

Nu har jo baade far og Sverre skrevet, saa jeg vet næsten ikke noget nyt,

Igaar var Carl og Aagodt og lille Oskar og Tordun her, dem kom Lørdag kveld, og reiste igaaraftes, alt var bra der, alle er friske
Kirsten er bedre men ikke sterk, jeg vet ikke noget nyt fra byen da jeg ikke har vert i byen paa en maaned,

her har vert saa kold vind at jeg ikke har dristet mig ut saameget, jeg er ræd for Lungebætendelse jeg vil være forsiktig om jeg kunne faa leve til jeg faar se eder ijen

Kjærlig hilsen mor

alt vi nu snakker om er hvorledes vi skal ordne de paa de beste til di kommer

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Glencoe 6.mars 1936:

Kjæreste mor, far å Erna!

Jeg må nu tage mig sammen å få til et brev til dere, dere begynder vel å undres på om hvorfor jeg ikke skriver, det er bare lysten som mangler. Det er nu gåt lang over fars gebursdag, da dere sist havde brev fra mig. Jeg har nu havt brev både ifra Aasta, Sverre, Kirsten å Ragnars, dem blev vel skræmte da dem leste at jeg skulle berserker gang når jeg engang kan komme os hjem.
Ja, hvordan havde dere det på fars dag den 23de feb. Ser av Sverres brev at han skulle indover til dere. Håper dere havde en hyggelig dag

Ruth fortsetter så videre den 8.mars:

Stakkars dere det bliver lengere å lengere at vente for dere på brev ifra mig. Folkene kom hit ut lørdag å stod over til i går, så det blev ingen skrivning av denne helg. Jeg vil nu allikevel tage mig sammen nu å få dette færdig, så dere får det engang.
Hvde brev ifra Sverre som sakt før, ser at alt står bra til med alle hans, men at det er lite arbeide at få for Hedevik å Clara, Clara blev jo færdig i den plass hun havde nu, håper endelig at hun får sig en nogenlunde bra plass igjen snart, hun er da så hendig til alt.
Ser mor at du fik din daler akurat til Morsdagen, så da vet jeg at den kom vel med. Hører at dere havde en hyggelig dag, å at det kom endel av dem i byen. Du må ikke anstrenge dig for mye med å sitte å strikke, sørg bare for at far har nok, så kan resten av dem sørge for sig selv. Men jeg vet da hvordan det er når dem kommer rundt, vi kan ikke holde bak.

Ser at Kirsten er i bedring å at humøret er lysere, men en kan blive ut av humør av mindre gjenvordiheter end hva hun har mottet igjennemgå i de siste to år. Enda bra at Eide har nogenlunde bra arbeide, så hun slipper at tenke på indkomme. Det er ondt at tenke på at Finn har til at gå å slenge i sine bedste år. Håper at Gerda bliver helt bra.

Ser at onkel Martin havde sin 74de års dag, jeg har ikke skrevet til dem på så lenge, det er så ondt at skrive da jeg intet har å legge inni for dem. Som dere vet så forsøker vi jo at få sammen så meget som mulig til vi skal hjem. av hva vi har tilbake æfter å ha sendt hjem går vel med. Vi har taget ut frakke $ 30.00 for Zinow som vi betaler $ 5.00 måneden for, lit i banken her å husleie å div småtteri. Siste onsdag var Aasta med mig ned i byen å jeg tok ut vinterkåpe å reisedragt til mig. Det er meget billigere at kjøpe nu end å vente til begyndelsen av vinteren. Jeg betalte ned $ 10.00 å skal betale resten de neste to måneder. Så de neste 2 måneder kan vi ikke sende mere end $ 35.00, men vi vil gjøre bedre efter may. Denne måned fik vi ikke mere end Kr 3.92 for daleren, vi håper at det går op til Kr 4.00 til vi sender neste gang. Zinow har også taget ut en smoking for andledningen. Vi skjelver nu i sinn og skinn til vi har fåt alt dette betalt. Det vil da ikke blive så hart å få til det andre vi trenger, da dem ikke vil koste så meget. Kåpen min er selvfølgelig brun som alle de andre jeg har havt, men reisedragten er grøn spraglet.

Tilbake til onkel Martin å Johanne det var da fælt at onkel skulle falde å ødelegge ryggen sin, det er rart, at det er aldrig en ulykke som kommer alene, men en to tre i gangen. Håper Johanne å Martin er bedre nu, du må gå dit å hilse dem så meget ifra os. Håper endelig å få se dem enda en gang.

Så Marta Haug fik en søn tilslut allikevel, det er vel stas der kan jeg tenke, ja Gudrun er vel stor å voksen dame nu for lenge siden, så hun må vel hjelpe til hjemme nu. Ja, hils dem å gratulere dem med familieforøkelsen.
Ja, det blir vel ikke så mye birkeved at legge i ovnen for Aasta å Atle når dem kommer til byen igjen. Stakkars ongene som ikke mere kan springe rundt som dem selv vil. Ser at eller alt er bra hos alle sammen, hils dem alle fra mig.

Må takke far mange gange for de gode råd han skrev til os, Zinow er så begeistret hver gang at far sender noen ord.
Hos alle i familien her er det bare bra vi var hos Laura forrige søndagskvell, hun bad mig hilse dere, hun havde fåt brev ifra dig mor.

Jeg vil nu avslutte dette så det blir sendt i morgen, for ellers blir det altfor lenge imellem hvert brev fra os.
Hils alle kjendte ifra os. Det er antagelig brev til mig hos Aasta i morgen, så jeg får høre nyt.
Vær endelig forsigtige så intet hender dere før vi kommer os hjem.
Hils alle mine.

Mest er dere to kjæreste hilset ifra deres egen datter Ruth.
Zinow sender sin bedste hilsen.

Anecdote:
Onsdag den 11te martz 1936

Kjære Ruth og Einar!

Idag er det langsomt, at jeg maa ta mig til at skrive til eder, her er endnu kolt og megen sne, men klart og sol, men vi venter nu bare paa lidt godt regn, saa vi kan faa vaar ijen,

Far har ikke vært i byen nu paa snart en maaned og er bare inne, han har nu vært saa plaget av gigt, at han bare har vært inne, nu er han saa bra ijen at han gaar ut og inn dørene og smaaskjenner og skjønner du at dagene blir lange,

og nu har jeg ikke garn saa jeg for strikke og da er de enda værre, jeg har netop færdig med et par til far lange som gaar over knærne og et par lange til mig selv, Erna kan nu ikke bruke hjemmestrikket strømper saa di slipper jeg da,
men saa har jeg fire par til Carl som skal strikkes paa, bare jeg for garn, han har nu hvert her fire gange ivinter og byttet strømper saa har jeg leggene ijen, ja jeg er glad hver gang han kommer, for jeg føler da at de er godt at komme hjem til mor,
du vet at alle smaapigene der er ute i plats og Aagodt har da huset alene og da er de ikke at vente at hun vinner at strikke noget
der er alt bra hos Carl,

mandag var jeg i byen en tur jeg reiste med toget herfra Kl 1. og reiste saa direkte med trikken til Sykehuset for at se om tante Karen, hun har nu lagt der i næsten 6 uker, var da saa langt med sukkersyken, at de var saavidt at dem reddet hende for den, og da hun var kommet dit opdaget lægene at hun havde Kræft i brystet og nu for 6 dage siden blev hun opereret for Kræft, dem har skaaret bort hele de høire bryst og bakover ryggen og noget nedover den høire arm, saa nu laa hun i svær bandage, men hun var i godt humør og trodde nok at hun skulde bli bra ijen, men de blir hun nok ikke mere,
Sigrid har flyttet hjem og steller for Sofus og guttene,

Ola Nilsen er ogsaa paa Sykehuset og skal ha en operation de er maven,

dem har nu skrevet efter Inger at hun maa komme hjem, hun er i Kjøbenhavn, og har god plats der, men hun skal nu komme hjem, som du vet saa har jo Sigri di to ongene og dem er ikke av di roligste saa de blir liten fred for Sofus,

Hos Olaf er alt bra, alt er bra i byen Kirsten er nu bedre saa hun gaar nu ut ijen, hos Ingeleiv er alt bra, dem har arbeide begge to,

Velkommen fra mor og far

- Klara har lagt til i margen:

bli nu ikke sint for alt jeg skriver men du for stelle selv naar du kommer, vi skal nu ha gris denne sommer, saa vi, da skal ha flæsk om ikke andet

jeg for senere skrive til dig om hvad vi skal gjøre med senge for eder, vi har tenkt at kjøbe to divaner til dig og Einar, senge kan vi ikke kjøbe om dere kunne finde paa at flytte ijen
jeg har jo, Gjestesengen som Laura maa ha og en divan for Gusta
seng klær maa du pakke ned og ta med

ja nu gaar alt vort prat, om hvordan vi skal gjøre de paa de beste til dere kommer hjem, vi vil saa gjerne ha de saa kosligt som muligt, men vet du hvad jeg gruer mest for jo du de er maten, for dere som nu er saa forvænt med alt godt

Kan du huske overconduktør Bye i Hommelvik, han er nu død han døde paa røde kors, efter en operation, han var svært syk
foresten vet jeg intet nyt, heromkring er alt bra

Anecdote:
Sparingen til Ruth og Einar fortsetter, og det nevnes i Oskars brev til de to i Chicago:

Modtog idag 235 kroner og 29 øre - dette til efterretning, beløpet er med dette vokset til 1095 - et tusen og femognitti kroner reiser imorgen til byen og sætter det sidstkomne ind. Skriv såsnart Dere får dette så jeg får høre om det stemmer, fortæl også om der er betalt meget på billetterne, dett er vel freidigt forlang men må undskyldes med min interresse for Eders ve og vel.

Anecdote:
I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg.

Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit.

Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien.

Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet gisis abeba som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt..
Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter.

Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna.

Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strømper til lillebror.
Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte.

Atle søker seg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar.

Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta:

Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte.

Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden.

Anecdote:
Onsdag den 1ste April 1936.

Kjære Rutha og Einar!

Tusind tak for dit siste brev som vi motog Fredag, jeg skulde har skrevet før men jeg har havt fremmede saa de har blit utsat til idag, Bestemor Johnsen og Gusta kom lørdags kveld, Gusta reiste Søndags kveld men bestemor var til igaaraftes, Anny har vært her i 8te dag men reiste med bestemor til byen igaaraftes ijen,

vi vasket klær mandag og fik dem tørre paa dagen og igaar stivet vi gardiner og meget andet stivetøi og var saa heldig faa det tørt paa dagen, og idag stryker Erna gardiner,
Erna er bli saa flink til at stryke, og de er nu bra for nu er jeg ikke god for at stryke mere,
imorgen skal hun vaske spisestuen saa vi for op gardinene ijen, de er bare om at faa dem op ijen i en fart, for du vet hvordan far er naar vi tar ned gardinene,

I denne Paaske blir vi vist hjemme, for som du vel vet saa har vi nylig vært paa Agle saa vi reiser ikke dit nu i Paasken og naar vi blir hjemme saa blir her nok fremmede, Kirsten kommer da hjem og Kirsten og flere med hende da, Eide skal gaa ind onsdag før skjærtorsdag for at afsone sin straf paa nitti dage, men han skal faa ta de i to gange, saa han skal nu ta de halve og siden resten, og han for plats ijen hos Lothe naar han er færdig med soningen, jeg kan ikke andet en at synes vont om Eide, han har hat mange med med alt dette til hjelp og ikke minst ongene,

alt er bra hos alle i byen, paa Selsbak er alt vel, efter Paaske kommer Sverre indover for at hjelpe far baade ute og inne,

jeg er saa glad for hver dag som gaar at jeg for være frisk og være oppe bare jeg nu for være saapas til dere kommer hjem, tror du at dere blir der hvor di er nu til dere reiser hjem, du Rutha du maa bed Aasta skrive til moderen hun siger at hun venter saa paa brev fra Aasta, hun har nu havt brev fra Ingrid fra Holliwood og alt var bare herlighed og glede med dem
Gusta undres vist meget paa hvorledes de er med Ingrid, hun likte ikke dette mere end passende, men du vet at Ingrid er nu saa gammel at hun vet hvad hun gjør
bed Aasta skrive,

nu faar vi vaar idag er de saa godt milt regn saa nu blir de snart grønt og fint

igaar var jeg paa Auksion efter Aalbue og kjøbte mig en fin fjærbolster, du maa skrive snar ijen
hils alle vore, hils Aasta

aa nu, tiden maatte nu snart være at jeg faar se eder ijen jeg lenges, og har ikke lyst at dø før jeg for se dig ijen min egen kjære Ruth, jeg kan ikke skrive mere idag, og dere for nu vær kjærlig hilset fra os alle tre, eders mor

Anecdote:
Klara skriver til sin Ruth i Chicago. Hun savner å få brev fra henne, da hun er vant til å få brev ofte derfra.

mandag den 2de april

Kjæreste Rutha og Einar!

Idag fik jeg saan lyst til at skrive til eder, da jeg igaaraftes, fik brev fra Aasta, og hvori hun sendte mig dit siste brev til hende, hvorav jeg ser at alt er bra med eder, jeg var lidt engstelig da de var en tid siden jeg hørte fra eder, men som du skjønner saa er vi nok forvænt med at vi faar saa ofte brev fra eder,

ja alt er da bra her hos os, vi er da bra friske og er oppe hver dag jer er saa glad mens jeg er saapas at jeg for være oppe om jeg ikke nu kan komme hvor jeg vil, jeg er da ialfald med i huset og komanderer som jeg vil ha de, enskjønt de mange gange blir med Kamp,

ja nu kan du tro at far har de travelt han har nu begynt at male, han maler nu Altanværelset lysegraat og de blir saa pent, de er de værelse som du og Einar skal ha, og Kjøkkenloftet blir lyst grønt, der skal vi ligge og rød værelse er nu blaat, de skal Laura og Gusta ha Erna faar ligge nede, ja du hører at vi holder paa at ordne os til i kommer,

I Villa Fagerli er det stor ståhei for at Ruth og Einar skal komme hjem igjen til gamlelandet. Klara legger til på denne førstesiden i brevet:

Blaaveisen er kommet

Kjære kom!

fru Erikson skal være her og hjelpe mig og ordne med Sengklær, hvis du har maa du ta med dig laken og Pudevaar, de jeg har er ikke fint nok for eder,
med senge har vi tenkt at kjøbe to nye divaner saa du og Einar faa ligge i om dere er fornøiet med de, vi synes ikke at vi kan kjøbe senger, da de ikke er sikkert at dere liker dem, Bestemors seng maa Tante Laura ha, og Tante Gusta for en Divan, ja ja vi skal stelle de saa godt vi kan,

Far er nu helt frisk ijen de var vist Influensa, han havde ivinter da han var saa lenge daarlig, han er nu i bedre humør, han glær sig saa til dere kommer de er ikke en dag uten at vi snakker om eder alle, og dig Ruth snakker jeg med hver nat, da er du hjemme og arbeider, men bestandig er du saa daarlig klæd, men som du skjønner saa er de bare i drømme, ja bare jeg nu for leve til jeg for se dig ijen helt vaaken.

nu skal du høre, jeg ser av dit brev til Aasta at du stræver med at faa i Klær til Sverre og de er da rigtogt snilt av eder, men nu skal du høre, at Far har kjøbt Klær til Sverre, som du skjønner saa skal Sverre være her isommer og hjelpe far med forskjeligt arbeide og da synes vi at de var de beste at vi kjøbte Klær til ham, for om han fik nogle kr af og til saa blev de ingen Klær af de. og da tok far Sverre med seg før Paaske og kjøbte ham nydelig blaa dres som kostet kr 76, og hat for kr 9 ogsaa fik han fine brune sko, saa nu maa du tro at han blev fin, men disse Klær kommer han nok ikke til at bruke mange gange før dere er her, han har pusset op sine gamle klær saa dem er saa fine, du vet jo at Sverre er saa forsiktig med sine Klær, og faar han nu fra eder saa har han da Klær lenge men nu er de ikke nødvendig at du sender dem før eder kommer,

jeg ser av dit brev at Klærne passet Ragnar, men ikke har vi set Klærne og ikke har dem nævnt, at dem har faat noget sent, saa vi vet intet ikke engang til Sverre har dem sakt noget saa du hører at Herdis er den samme indesluttet og egen, men naar "vi" har faat pakke fra eder saa har vi fortalt de og enda delt saa godt vi kunne, men vi vet da "vel" naar pakken kom, for Erna var i byen den dagenat Herdis var og hentet den men hun saa ikke paa Erna, alt dette var da de samme for vi vilde da ikke ta noe fra dem men hun kunne da har sagt de da vi var sammen hos Sverre paa hans Gebursdag, hun snakker snart ikke med andre end sine Partivenner,

- Om lille-Ruth skryter Klara av:

Ruth er saa snild hun gaar nu til Presten.

- Om Eides skriver hun at Johan Eide, Kirstens ektemann venter på å få sone:

I byen er alt vel, alle er friske, Eide er endnu hjemme men venter nu paa besked om at han skal ind, jeg synes vondt om Eide, selv om han har gjort os imot, han har meget at gaa ijennom med alle disse umulige ongene ikke hygge av en eneste av dem Clary er hjemme ijen hun bare narrer den ene mand efter den andre og vil ikke gifte sig, barre narrer dem til at koste paa sig, baade Klær og andet,

vi var der paaskedag, og da gik alle frøknerne og røkte paa Cigaretter, og da kan du tro at jeg og far liker os, og best som de er ryker dem opadt slaas om Cigarettene, jo da de er hygelig, de maatte har vært dere mens dere var hjemme, jeg tenker at i har kommet fort paa dør, mennu er vel tiden slik, jeg er saa glad for at Erna ikke har begynt at røke endnu, for de taaler vi ikke.

Du hilses fra onkel Martin og Johanne hun ligger nu har lagt lenge saa hun kommer nok ikke op mere, jeg var der en Tur Paaskeaften med lidt godt til dem, dem bad mig hilse dig og om at du maa skrive nogle ord til dem, du skulde ikke tenke paa at sende dem noget, dem siger at dem har faat saa meget fra dig, dem ønsker at se dig ijen send dem nogle ord,

Tante Karen er fremdeles paa Sykehuset om hun kommer hjem mere vet vi ikke

hos Carl er alt bra, de gaar fint med alle ongene dem er flinke,

fra Ingeleiv hilses du, dem har nu kjøbt sig en fin Hytte paa Byaasen, oppe ved Kystad, den er fult møblert og alt er i god stand, Far har vært der og set over alt, og han siger at der var saa pent alt og alt i orden de var et dødsbo som solgte den dem og betalte Kr 2000,00 og de var godt kjøbe, dem skal nu flytte op først i mai, jeg tror at dem greier de godt da dem nu har godt arbeid begge to, Ingeleiv har fast arbeide paa Gasværket som akvisitør for Gasovner og hun har god betaling, de var 87 alle som søkte den posten men Ingeleiv fik den, men saa maa du huske paa at hun har talegaver, Johnsen er i Dagsposten barnene er friske og store, Ellen skal være i hytten med Anny og Thor i sommer,

du hilses fra Solihaugs og alle herom kring alle venter vist paa dig,

den 10de mai skal vi i Confirmation hos Fenstad da skal Asbjørg Confirmeres, hun som du vist husker blev født da Asbjørn døde og som jeg bar til daaben, hun er saa vakker aldeles nydelig, er den peneste af alle Fenstads barn hun Confimeres i Domkirken,

ja du ser at jeg skriver lidt feil men le ikke

idag skal vi ha nysaltet Uer og melkegryn til middag, og skerpet fladbrød som Gusta siger.

- Kan tenkes at Ruth som leste brevet fikk hjemlengsel og fikk lyst på uer igjen!

fra Gusta hilses dere alle hun er frisk nu, var daarlig her ivaar en tid

Olaf er hjemme en tur, Andersen og Magnhild har kjøbt sig nyt hus paa øen og bygd sig Hytte i Melhus saa dem har de rigtig bra,

Jorund blir nu Confirmeret den 10de mai,

ja nu husker jeg ikke mere at skrive om,

Kjære dere skriv snart, kjærlig hilsen fra os alle tre hils alle vore hils Aasta,

fra eders mor

Anecdote:
I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter far på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at far er så glad i.

Om lille Halvard skriver hun:

Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham."

Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev de fikk av far datert 21.april, der han ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han.

Det opplyses om at de holder på å male huset hjemme på Hommelvik, og at Sverre hjelper mor og far med det.

Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen:

Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja.

Anecdote:
Klara skriver til sin datter Ruth i Chicago. Hun skriver at hun og Far nettopp har kommet hjem fra Agle, hvor de besøkte datteren Aasta og hennes mann Atle.

onsdag den 25 April 1936

Kjære Rutha og Einar!

Far skriver idag, saa vil jeg skrive med de samme, saa dere for høre lidt om os,

vi har nu hvert paa Agle i 8te dage, vi kom hjem fredags morgen og lørdag reiste vi til Selsbak da Sverre var 40 aar søndag, saa vi var da der til mandag,

alt var bra paa Agle - dem var bra friske, men Aasta er saa tynd hun arbeider alt for meget, da hun har alt alene, og di to minste er saa sære, dem er vist ikke rigtig frisk, hun skulde da ha hjelp, men dem synes at dem har de best naar dem er alene, ja dem om de,

hos Sverre var alt bra, han er da nogenlunde frisk og han var i saa godt humør og var saa glad for at vi kom, vi var der i to nætter
Ragnar og Härdis kom søndag til kaffe og var da til aftens, og saa kom gamle mor-Johnsen og Anny, dem reiste ned om kvelden ijen,

da vi kom til byen mandag reiste vi ind til Ingeleiv og var der til middag og kaffe, ogsaa tok vi Anny med os hjem, da hun var 6 aar den dagen saa hun er nu her, for øieblikket med far i kjelleren og hugger ved hun er saa ... her

I byen er alt med de gamle, Karen ligger fremdeles paa Sykehuset, om hun kommer hjem mere vet vi jo ikke, Sigrid steller for Sofus,
hos Eide er de nu bra Kirsten er nu rigtig bra ijen, smaapigene har nu platser for øieblikket og Finn og Oskar har faat arbeide hos Lothe der vor Eide er, saa nu har dem de bra,

Gusta og gamle Johnsen kommer inover hit Lørdag og skal være til søndags kveld, Gusta var hos Ingeleiv da vi var der, hun har vært daarlig en stund har vist havt Influensa men er nu bedre
Jeg vil skrive til Tante Gusta imorgen da jeg fik brev fra hende i forige uke, du maa hilse hende, likeledes Laura og Aasta,

Ja nu er de da gaat tre maaneder af dette aaret, og jeg vil nu bare ønske at de gaar fort den tiden som er ijen til jeg for se eder ijen, far snakker bare om maling og alt han har at gjøre til eder kommer, ja vi skal da gjøre alt vi kan saa de blir hyggelig for eder alle, jeg ønsker saa at Laura og Gusta og Aasta kommer, ja Fredrik har vi ogsaa gjerne ønsket at se, da han er en af di faa som lever ijen som var med i vort bryllup med de er vel ikke at tænke paa at han kommer, han er da velkommen

Ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle eders mor

Far reiser imorgen til byen med pengene vi motog igaaraftes, ja du kan tro at han er noget til Kar naar han for reise og sætte ind alle pengene, ja alt dette gaar bra

du hilses fra Solihaugs

Anecdote:
Tirsdag den 5te mai

Kjæreste Ruth og Einar!

ja nu har vi ventet paa brev fra eder, og hvert lidt ræd, for at de kunne være noget galt, men heldigvis saa fik vi nu brev igaaraftes, da vi kom fra Agle,

vi reiste der ind tirsdag den 28de april og var der til igaar, da far lastet op en vogn med ved, som vi da fik med toget igaaraftes 3 favner Birkved og 4 favner bøk rigtig fin ved, og idag for vi den hjem kjørt dem er nu her med første Bilæsset, saa vi er nu sikret for Brændsel til vinteren,

og idag er Far reist til byen for at sætte ind eders penge, som vi fik igaaraftes, dere maa tro at han er ikke sen om at ta turen til byen, naar pengene kommer

ja tusind tak for brevet, jeg blev saa glad da jeg saa at alt var vel, her er alt med de gamle vi er bra frisk,

paa Agle var alt bra nu, di to minste har nu blit saa friske og kjække, lille Finn Halvard er nu ute hele dagen og er saa flink til at gaa
Tuppa er nu blit saa brun og pen saa nu tror jeg at hun blir helt bra

Jeg fik igaaraftes brev fra onkel Johan han spørger efter dig og vil gjerne faa din adr. jeg maa vel sende ham den, da han saa gjerne vil skrive til dig, han var nu 76 aar den 27de mai, og alt var bra der stor stas paa dagen, Ekstra tog med gjester saa du hører at de er stas, han maa vel nu snart slutte,

fra byen har jeg ikke hørt noget paa fjorten dage, jeg for vel høre idag for Sverre kommer idag for at hjelpe far baade med veden og haven,

Far har nu malt op altanværelse og de ved siden av rigtig fint men han har slet ikke skvettet maling hverken paa vinduer eller dører, og de er saa fint
altanværelset skal nu ikke brukes før dere kommer, du Ruth du maa ikke høre efter alt som Aasta skriver om at vi steller saa meget, du vet hun synes de er saan morro at skrive for leven skyld hun er saa fuld av spetakkel

nu søndag som kommer skal vi til Fenstad i Confirmation, vi blir da der til mandag, de er nu Asbjørg som er Confirmant,
Ingrid og Alfhild skal giftes isommer, Ingrid blir gift med en søster af Oles kone han heter Johansen og arbeider i Strømmen nær Oslo paa et værksted der han har fast arbeide der
Alfhild blir gift med en snedker som heter Sæther og har arbeide, begge blir bra gifte, saa du hører at de nu tynnes ut i huset hos Fenstad

De blir vel stas nu for Ruth naar hun for pakke fra dig, ja jeg unner godt Ruth lidt for hun er saa hyggelig,
den Confirmation er sist paa Juni, men Härdis har sagt til Aagodt at hun ingen fremmede skulde ha, saa de maa da bli trist for Ruth, for hun hører jo at alle feirer Confirmation, ja vi reiser ikke dit op hvis vi ikke blir buden, de tør vi ikke, for hun kunne snart finne paa og si at hun ikke ventet nogen fremmede, for de siger hun som oftest naar vi kommer, foresten saa er vi saa skjelden der, hun lever nu bare for Politikken,

Karen er nu kommen hjem fra Sykehuset, men er daarlig,

Olaf har hvert heldig han vant nu Kr 250.00 i Lotteriet, saa nu har da Marie lidt at rusle med til Tulla og Cora, ja velbekomme,

Du maa nu hilse Laura og Gusta og alle vore vi venter alle, en kjærlig hilsen til eder alle fra mor,
nu skal jeg gaa til Marie Stav paa forening

Far ber mig hilse han har de nu saa travelt med at stable ved, han skal skrive paa søndag

- Vedlegg til dette brevet fra Aasta, som er et brev hun hadde fått fra mor Klara tidligere. Hun skriver selv til søsteren Ruth:

Sender med mors lapp.
Som du ser har I. kjøpt hytte. Det blir da kanske så de reiser dit i påsken så mor kommer kanske hit likevel.
Skriv snart.
Sender nogen søte brev fra de deilige barna.
Hils Zinow

- Lappen fra mor Klara til Aasta lyder slik:

Kjære Aasta og eder alle

Tak for sist, her er alt bra
Far var i byen idag ogsaa, igaar fik vi brev fra Ruth og alt er vel, penger til at sætte i banken fik vi forige dagen 260 Kr dem har nu næsten 1200 Kr i banken saa de blir nu bra,
Anny er her og idag kom Bestemor Johnsen,
Ingeleiv har kjøbt sig Hytte, ved Ugla

Ja lev vel til vi sees en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

Kommer du snart - Skriv

Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

Søndag den 7de Juni 1936

Kjære Ruth og Einar!

Ja du kan tro at vi har ventet paa brev saa jeg begynte nu at bli urolig og tenkte alt som galt var, men nu kom det og da blev vi saa glad, da vi saa at alt var vel og bra, ja tusind tak for brevet og billederne dem var pene,
vi ser at Ingrid er med, saa vi ser at hun nu er tilbake fra Holliwood.

Her er alt bra og vi er bra frisk, og har det bra

som du ser af Kirstens brev saa har hun vert daarlig i en arm og er ikke bra endnu,

den 10de maj var vi i Confirmation hos Fenstad og havde de rigtig hyggelig, Eide og Kirsten var ogsaa der,

den 17de mai var vi hjemme og havde det godt vi sat hele dagen og hørte taler og sang i radion,
Erna reiste til byen og kom hjem sent om kvelden hun har haft de saa kjækt,

idag er de den 7de Juni og flaget er oppe tidlig idag.

Her er sol og sommer og er nu saa vakkert nu staar Heggen vit og æpletrærne og syriner blomstrer nu saa fint, saa nu er her saa pent, vi ønsker nu bare at du skulde har hvert her,

i Pinsedagene var vi hos Ingeleiv dem har kjøbt sig en Hytte paa byaasen oppe ved Krystad, og der er saa pent og alt var i god stand saa dem tenker at bo der hele aaret, jeg vil ikke skrive mere om huset, du for selv se naar du kommer barnene har de nu godt deroppe, der er 3 maal jord, Johnsen og Ingeleiv har arbeide
Hos Sverre er alt bra Clara og Hedvik har platsen
Ragnar og Herdis har de bra, vi træffes saa skjelden,

paa min dag skal jeg bare ha Kirsten Aasta Ingeleiv og Gusta, og dem kommer om morgenen, ja kanske fru Solihaug, jeg er nu ikke saa bra at jeg orker at ha flere,

jeg har saa meget som jeg skulde har skrevet men de er borte for mig nu

du maa hilse Gusta og gratulere hende med hendes dag, jeg skulde har sendt hende noget, men for de første er de saa vont at komme til byen, og saa er de altid for liten raad, du maa sende hende lidt blomster fra mig,

Hvorledes blir de kommer tante Laura og Gusta, du maa hilse dem alle fra os, Kirsten sitter nu ved siden av mig og skriver, saa dere faar høre lidt mere

en kjærlig hilsen til eder alle fra
mor og Far og Erna

- Klara har lagt til i margen:

Kjære dig naar du kommer hjem saa samle med dig alle di gamle Hatter og sko du ser da dem her slaas om hatter og sko Kirsten syr om alt hun over kommer

Kjære Ruth skriv snart nogle ord.


Kirsten har vært på besøk hos foreldrene sine i noen dager, og skriver brev til søsteren sin i Amerika.

Hommelvik 7/6-36

Kjære Ruth!

Som du ser så er jeg nu på Hommelvik, har vært her snart i otte dage. Jeg er nemlig alene nu, Eide er på en tvungen vile å blir borte i to måneder, så skal jeg benytte friheten.

Jeg skriver så stykt, for jeg har nervesmerter i høire arm, har havt det i to-tre mmåneder, jeg har ikke kunnet røre armen, har lakt en tid, og havde dokter, fikk noe å smøre med, men det har ikke hjulpet noe videre. Når jeg får litt bedre råd, skal jeg ta lysbehandling. Det var heldig at jeg har ledig, nu når jeg er dårlig i armen.

Barna er hjemme nu sånær som Bjørg som er hos Petra. Clary styrer nu hjem nu mens jeg er her. Hennes forlovelse er forbi, han var ikke noe å samle på. Alt går galt for Clary, hun har lat seg svært nede av dette, du skal få høre ... når du kommer hjem. Hun er blit så tynn å mager, så du kjenner henne vel ikke igjen.
Det ser ut som det ligger ingen lykke til mig og mine.

Med de andre er det nokså bra. Kirsten sliter i en heldagplass for tyve kroner måneden, Aasta har ... en tid hos Kleven, å Gerd er naturligvis hjemme. Hun går fremdeles å "blåser". Hun er blit tynnere, underholdningen er naturligvis for dårlig.
Finn har for øieblikket litt kjøring for Lothe. Eide får begynne på igjen hos Lothe, efterpå.
Det er tungt for Kirsten der hun er, hun har vasket rundt hele huset helt alene, ...værelser, bad og kjøkken. Men hun har det godt i mat der.
Oskar er visergut hos Lothe, han har fem kroner uken.

Hos Petra er alt bra, hun har vært på Hamar en tur, jeg har ikke snakket med henne siden hun kom hjem. Hun skal komme hit å sy en kjole for mor i uken som kommer. Å så skal hun rette på en kjole for Erna. Petra er nemlig blit så flink til å sy, hun har tatt over efter dig.
Clary er også flink til å sy, hun snur og vender kjoler å skjørt mange ganger.

Ja jeg må nu fortelle dig, at mor og far har fått en ny svigersøn, han er her hver kveld, igåraftes kom han med en halvflaske, som far og han satt å koset sig med. Han er her fra Hommelvik å heter Håkon Jonsen. Han arbeider på "bruket", å bor i samme hus som ordføreren. De skal vist ringforlove seg St.Hansaften. Erna liker ham vist godt. Det er en kjæk gut. Han har lyst krøllet hår. Han minner mig litt om din Per, men er kjækkere. Han kommer imorgen kvell, å slår gresset for far.
Erna skal i barnedåp neste søndag hos hans bror, hun skal være fadder. Det er derfor hun skal ha kjolen forandret (Den blå silkes). Så du ser her blir store forandringer til du kommer.

Du kan tro her er vakkert nu, heggen står hvit, rundt omkring, og syrintræet ved verandaen har blomster i år. Haven er så pen.
Finn hentet et sandlass for far, så nu har far havt sand på alle havegangene. Det er så fint alle steder, bare det nu blir litt varmere, så blomstene kommer frem.

Hos Karl er vist alt bra. Tordun å Oskar var her en dag Karl var litt dårlig da, men når vi intet har hørt, så er han vel bra igjen.

Herdis og Ragnar skal vist ingen konfirmation holle, Herdis er jo noe for sig selv bestandig.

Hos Sverre er alt bra.

Hos Aasta er vel alt med det gamle, hun kommer vel hit til mors gebursdag. Hun sliter som sedvanlig. Ja bare vent, så får du se.

Mor og fra har fått mani for divaner, de har allerede fåt til fire, som de akter å legge amerikanerne på. Så dere får nu ialfall ligge når dere kommer.

Om pappenheimerne har jeg intet godt å si, derfor sier jeg intet. De lever ialfall. Sofus å Olaf er foresten "All right".

Det er sørgelig at jeg aldrig kan fortælle dig noe glædelig om mig og mine, men det ser ut som det aldrig skal bli anderledes, men jeg begynner nu å venne mig til, så jeg bare undres på hvad det neste skal bli.

Jeg må slutte nu, for jeg skal skrive noen ord til tante Gusta, å nu begynner armen å bli så ond.

Hils din ektehalvdel, så meget og vær selv hilset fra Kirsten

Skriv noen ord snart, mor blir så nervøs når hun venter.



Anecdote:
Klaras brev til datteren Ruth:

onsdag den 17de Juni 1936.

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt,

igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden,

Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven,

Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag

reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen,
Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar
dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren
hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til,

Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag
Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake
Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag,

Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil,

Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre.

Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe
Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink,

alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra,

Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme
de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive,

ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen
bare vi alle for leve,

jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn

ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor

- Tillegg i margen som Klara skriver:

hils Aasta


Ernas brev til tante Ruth 17.juni 1936:

Kjære tante Ruth og onkel!

Takk for hilsenen i mors brev. det er lenge siden jeg skrev til dig nu, men når mor skriver så skriver hun om alt så jeg ikke har noget at skrive om.

Jeg ser av mors brev at du undres på hvad slags kar det er jeg har fått tak i, jo det er en bra gutt å han har fast arbeide å han er snild, mor liker han så godt. Han er ikke så ung akurat han er 23 år så han er ingen guttunge
Neste gang jeg skriver skal du få fotografi av oss begge.

Lev nu vel, å hils onkel
Hilsen Erna.


Fars brev til datteren Ruth i Chicago, skrevet den 17.juni 1936:

Hallo Ruth og Einar!

Har nu vært i byen med pengene vi modtok igår, beløpet er nu kommet til 1500 og vel det, det stemmer vel? - Har ellers ikke någet å skrive om, jeg har fortsat en del maling indvendig av huset i 2den etage - 1ste skal males i løbet av høsten - foresten går tiden med til ugræs og vanding, - her har vært lite av regn i Trøndelag - så der er stor vandmangel især her på Blåkammeren.

Hils Laura at venter på den kortstok - som Hun skrev om - og sig hende en tak fra mig, hils også Gusta.

Lev vel allesammen og vær hilset fra Far.

Event-Misc:
Mor Härdis skriver i sitt brev til svigerinnen Ruth i Chicago som har sendt kjoletøy til datteren Ruths konfirmasjon:

Ja, også var det det at Ruth så å sige har trådset sig til å konfirmeres iår. Alle hendes venninder skulde iår og neste år ingen. Så vilde hun apsolut nu eller også vente til 1938 da Birgit Hollum skal ivei. Ruth er jo både snild og flink så vi vilde gjerne glede henne og i hååp om at det blev vel en råd, fik hun lov å skrive sig. Nu har vi kommet langt på vei. Det kjoletøiet var aldeles bedårende og meget penere enn helt hvit. Underkjolen og det øvrige passet helt.

I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon:

I gaver fikk hun:
fra Mor og Far - rumkake og ti kroner,
fra sin onkel Karl og hans familie ti kroner,
fra E.Eriksen kroner fem,
fra kusine Erna og Håkon kroner tre,
fra en arbeidskamerat av sin far kroner en o.s.v.

Anecdote:
Onsdag den 8de Juli 1936.

Kjæreste Ruth og Einar Tak for eders Kjære brev som vi fik igaaraftes tak for billederne dem er saa pene, dere ser alle saa godt ut,

her er alt bra vi er friske Far reiste idag til byen for at bytte bøker paa biblioteket, og skulde da gaa paa America kontoret og uthøre hvad nilletterne koster saa dere nu for vite de i dette brev, vi ser nu at dere ikke kommer til Jul og de finner vi bra for eder, vi for da være fornøiet naar eder kommer, de er da saa at naar vi naar i februar da blir de jo til lysere og lettere, bare dere kommer.

Far synes at de er rart at Laura vil reise over England, han tror at de er meget bedre at reise med den norske America linie Laura ser saa frisk og kjæk ut på billederne. Hvilket dame er de paa billederne som er helt graa, og med briller, du sier i dit brev at du maa sy alt paa haanden, de maa da være fælt, fins de ikke symaskiner i alle hus i America da, her er de nu maskiner i alle hus, du maa da ta med dig sømmen og gaa enten til Gusta eller Laura og faa sy Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu

Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta,
vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn,

her er isommer et nydelig vær, her har hvert meget varmt og tørt men nu har vi faat regn i fire fem dager saa nu har vi solen ijen og saa friskt og godt far er i saa godt humør for haven og nu staar alt saa pent, vi holder nu for de meste til paa Verandaen, der er nu saa deilig vi drikker Kaffen der hver eftermiddag, Erna vil saa gjerne servere os Kaffen derute,

jeg sitter nu for de meste, denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld, jeg skulde har vært i byen og set om Karen men gruer mig at reise for foten er saa von naar jeg skal gaa meget

Nu skal du høre, nu skal du ikke sitte og stræve saa meget med søm, leg nu alt til side og syr naar du kommer hjem, du maa bare ikke tenke paa andre end dig selv, du har intet ijen for de, nu kan di andre sørge hver for sig, de eneste er at du maa ta med en bit tøi til en pen Kjole til lille Marion (merk: Marion var en dukke som Ruth hadde lagt igjen hos sine foreldre), for nu begynder hun at vente hun ligger fremdeles i æsken i den samme kjole som da du reiste, men hun er like bli og glad for de.

vil ikke Fredrik forsøke at komme hjem en tur, de har hvert kjært at se ham ijen,

Di folkene som Laura skriver om er endnu ikke kommet, vi venter dem nu hver dag, jeg tør nu ikke reise langt bort for jeg vil gjerne hvere hjemme naar dem kommer til hende saa skal hun følge dem hit ogsaa venter jeg paa laffen han er jo kommet hjem og han har sagt til Carl at han vilde komme hit en tur, hans kone kan ikke trives her i norge vil bare tilbake til America ijen, foresten saa tror vi at de ikke er mange som trives hos Marie, især hvis dem har vært i America en tid,

Vi var forige Søndag i Ruths Confirmation og der var rigtig hyggelig der var bare jeg og Far til middag, di andre kom til Kaffe Kl 4 (innfelt: jeg og Far var paa Arthurs grav da vi var deroppe vi pyntet med pene blomster) og de var Sverre og Hildur Carl og Aagot og Erna og hendes Kavaler og Clara var der og hjalp til, Viktor og hans kone var der ikke dem er bitre uvenner, men Viktor sendte et pent smykke til Ruth, jo du kan tro at Ruth var pen Kjolen var nydelig og alt foresten av saa pent, baade jeg og far kjørte med dem til Kirken, ja de var rigtig en høitidsdag, et nydelig veir og saa pent i kirken Havsten kirke er nu opusset og er rigtig fin, og dem har nu faat egen Præst, en ungdom som heter Rian, han blev gift nu paa lørdag,

Jeg skal hilse dig tusind gange fra Bonesvold han spurgte efter dig, vi snakket med ham, og maatte endelig hilse dig, han er saa slem af gigt skal nu i ferien reise til Sandefjord i bad, han har en datter som blev Student nu,

vi laa hos Sverre mens vi var paa Selsbak i to nætter de er liksom de er best aligevel hos Hildur hun er som vor egen alt er bra hos Sverre dem er alle bra frisk lille Greta er kjæk,

Hos Carl er alle bra frisk nu ijen

Ingeleiv har jeg ikke set paa lenge men de er vist bare bra der, jeg vil reise derop en dag men jeg maa nu vente til americanerne har hvert her jeg maa da spandere paa mig bil fra byen og opover, om jeg er med Graakalbanen saa er de langt at gaa for mig

jeg maa skrive nogle ord til Aasta saa jeg orker ikke mere nu, jeg maa sende lidt Rabarbra og strømpene i kveld

Kjære dere lev nu vel og du maa skrive lidt de er saa godt at faa brev fra eder, en kjærlig hilsen fra os alle

eders mor.

Anecdote:
Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik.

Fredag den 17de Juli 1936

Kjære Ruth og Einar!

Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken,
alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt,

Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her
Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd,
Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske,

Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen
Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna
hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte,
du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn,

jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa,

Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle

jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager,
du maa takke Laura fra mig for de hun sente os,

kjærlig hilsen mor


Oskars brev til datteren Ruth i Chicago:

Hallo Ruth og Einar!

Ja - de tilsendte penge er modtat og plasert i Banken, - beløpet er er nu 1739 - sytten hundrede ni og tredve kroner.
De kviteringer De får - når De sender - har De vel opbevart så De kan se om det stemmer. Det mangler nu 261 kroner på 2000,- hertil kommer så endel renter. Jeg vilder meget gjerne når De svarer på dette - få vite om beløpet stemmer.

Jeg har eller intet nyt at skrive om - Mor greier alt nyhetsstof - Hils Laura tak for Kortstokken - den blir flittig brugt - mest for Kabal.

Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far.

Hommelvik 17-7-36.

Anecdote:
Tirsdag den 28de Juli 1936

Kjæreste Ruth og Einar!

Jeg vil sende nogle ord saa du for se at vi lever, joda vi er i beste velgaaende, bare de at jeg ikke for reise naar jeg vil, da jeg ikke magter at gaa noe meget,

nu har vi havt meget fremmede en tid, nu Lørdag kommer Ragnar og Härdis og Ruth og Birgit nu har dem levert fra sig lille Thore og de er stor sorg, muligens at moren kommer ijen med ham, hun tenkte da at moderen hendes, vilde ta barnet, hvis ikke saa kommer hun til Ragnar med ham ijen, alle hos Ragnar er friske tenk at haanden til Ragnar er helt bra nu, de er saa godt at se ham nu uten Hanske som han nu har gaat med i 2 1/2 aar han er saa glad selv ogsaa nu, for at han er bra ijen, og de er ikke noe rart for de var jo saa lang Prøvelse,

Karl har nu ikke vært her paa en stund, dem blev vist lei for at jeg ikke vilde ha lille Oskar i sommer men nu er jeg saa Klar at jeg orker ikke at ha huset fullt op af onger lenger, dem for nu ha dem selv, med de vet du blir ikke ret

nu sender vi billederne som blev tat forige Søndag, vi synes dem blev bra, jo da en Svigersøn til, de er da bra, vi liker ham godt,

Kirsten og Ingeleiv har jeg ikke set paa fjorten dage med de er vist bra hos dem begge
Eide er nu hjemme ijen, vi har ikke set ham siden han kom, for dagen efter at han kom, maatte han reise til Oslo i foretninger for Lothe, han er ikke kommet tilbake endnu, foresten saa vet jeg saa lite om alle i byen, da jeg ikke har vært i byen paa en maaned,

jeg ventet saa paa Gusta paa søndag, for hun er da den som oftest ser hit, men hun har vist reist til Heimdal til Gislaug, hun bor nu deroppe for Sommeren
Magnhild er ogsaa paa landet, dem har bygt sig hytte oppe i Kvaal,

Vi tenkte nu at vi skulde til at ta ned alle gardinene og gjøre alt istand til høsten, men nu da Petra var her og fik høre at dere ikke kom før paa februar saa foreslo hun at vi skulde vente med alt angaaende gardiner til paa Januar saa skal hun komme og være her nogle dage baade at vaske og stryke, hun er saa flink saa jeg er glad for de,

Far skal gjøre fra sig alt sit før Jul, saa de er bare lidt vask og puss til over Jul.

Hils nu alle vore over der, Velkommen alle
hils Zinow fra os, om dere nu ikke for sendt flere penger, saa synes vi de er bra, som de er, dere maa ikke plage eder, med de mere, saa dere møies, ja vær nu endelig hilset fra os alle eders mor
hils alle

Du hilses fra all hos Solihaug og Haug
Vira er bare daarlig

Anecdote:
Brev fra Ruth Zinow til foreldrene i Hommelvik, datert Chicago. Ill. 2-August 1936:

Kjæreste dere alle – mor – far å Erna!

Dette er nu tredie gang at jeg begynder på brev til dere, så jeg håper at dette må blive færdig skrevet å avsent i dag. Først må jeg få takke dere for deres lange brev, å for de få ord ifra Erna, men det var da de ord som var.
Det var morsomt at få se bildene av Trondhjems prinsessen. Jeg vil gjemme de bildene å tage dem med os hjem kanske Erna liker at samle på dem til senere. Dere synes vel at det er lenge imellem jeg skriver, men det meste jeg kommer til i skrivning i det siste er, å regne ut om vi klarer å få til alt som vi har tenkt os til vi skal reise.

I går den 1ste Aug, havde vi fri, å i gikk da ned på kontoret hentet vor check, å gikk da enest på post kontoret å sendte $ 40.00 for banken hjemme, vi kunde dessverre ikke sende mere denne gang da vi har så mye småtteri at betale på. Vi har taget os en del sølvtøi på avbetaling, det koster $ 36.66 det er et set på 12 personer, så som 12 kniver – 12 gafler – 12 salad-gafler – 12 suppeskeer – 12 Desert skeer å 12 teskeer å to store serveringsskeer. Alt i alt 74 stk med etui. Vi betalte ned $ 9.00 da vi bestilte det, å igår betaltevi $ 10.00 så det er nu bare $ 14.66, altså to betalinger igjen. Det er bare sølvplet – men det var salg nu så vi fik det for halv pris – ellers er det $ 72.00.
Vi kjøpte os to par pene salt å pepper bøsser vedsidenav så nu mangler vi bare servise – duk å bord å hus å ikke å forglemme mat, så har vi alt i den veien. Vi må også kjøpe vort sommertøi for neste sommer, å nu i denne måned har dem salg her over alt, så når vi ser noe vi trænger så må vi kjøpe det nu, når det er billigere. Det bliver da bare omtrent Kr 100.00 som mangler på den bestemte sum, å de kan vi kanske greie å sende i de månederne vi har igjen. Neste måned bliver det intet å sende hjem, for vi skal putte ned $ 65.00 på billettene å de resterende penge bliver bare nok for diverse avbetalinger m.m.
Zinow vil få sin smoking, utbetalt neste måned, å han skal da bare have en pen blå dress så er han færdig for avreisen. Skjorter å slikt må jeg kjøpe lot av hver måned.

Ja, vi har mange jern i ilden, dere skulle bare set os. Vi skal sige op leiligheten til 1ste sept, de folkene som bor nedenunder skal flytte op dit da, å vi får da have vore kufferter å andet småtteri på et rom der, som vi da skal betale en eller to daler for. Disse folkene skal også reise hjem snart, kanske at dem reiser til jul, ja fruen selv skal sikkert reise til da, å han skal kanske gå med os. Dem skal til Skien, hun er derfra, men han er ifra Romsdalen. Meget kjekke folk.

Ser at det bliver billigere å kjøpe billettene her, så vi vil da gå ned på A.L. Kontor å ordne med alt den 1ste sept. Ja, det skal blive fint når billettene bliver utbetalt. Det blir $ 250.00 å så må vi have noen dalere vedsidenav så vi ikke kommer aldeles lens hjem hellere. Vi har en stor real kurvstol å et lite bord som vi gjerne har villet havt med os hjem, men det bliver vel så mye frakt at det blir aldeles umulig å få et med. Vi har også likt å have en nye radio med os hjem, en vi kan sette på bordet vi kan få en riktig god en her for en $ 25.00 er det noen særlig sort en kan tage med sig hjem, eller kan en tage med samme hvad merke det er? Kunde far eller noen finde dette ut for os, å hvor mye det bliver i told for en liten radio. Vi tenkte å kjøpe en for hva vi får for bilen når vi selger de, vi får antagelig ikke mere end $ 25.00 hvis vi får så mye. Radioene er jo så dyre hjemme, så vi tror at det ville lønne sig å tage en med ifra her. Hvad tror far?

Herskapet her skal reise n tur til Seatland (?) den 9de Aug, å bliver antagelig borte til andre uken på september, å til den id må vi begynde med husrengjøringen her i leiligheten, da dem kommer ind ifra Glencoeden 1ste Oct. Antagelig bliver alt gjort i det siste øieblik som vanlig, vi kan ikke gjøre noe før fruen selv bestemmer når. Det blir ihvertfall en lettelse når dem reiser vek for noen uker. All resten av hjelpen skal have ferie nu når dem er borte, vi vet ikke om vi får en uke fri eller ikke, men hvis vi får en uke, da må vi over til vor leilighet å pakke å orden for de andre til at flytte op.
Karen å Ole Sæthre er her i Chicago på en tur nu, dem kom igår, dem var hos Fred å Ragna for dinner igårkvell å skal være hos Clara å George i kvell, vi har enda ikke set dem, men håper å se dem før dem reiser tilbake til Minscic (?)

Tante Ragna reiste idag morges til sin bror i nerheten av Seattle – hun tok en bus, å det er nokså langt dit, det tar en tre fire dage bare å gå dit. Hun skal være der en tre fire uker, hendes bror har en stor farm der ikke mindre end 4400 høner. Så får ikke Ragna speilegg nok nu, så er det ikke vor skyll.
Jeg ser at Ruth Kristine havde en hyggelig confirmation, jeg har intet hørt ifra dem angående dagen, men det kommer vel brev ifra dem snart.
Sverre venter vel på brev ifra mig, men jeg har så liten skrivelyst, det må være reise feberens skyll.
Jeg håper at Ingeleiv å Johnsen kan greie å beholde huset dem kjøpte, jeg er sikker på at det er herlig for barna å være der oppe, både Zinow å jeg glæder os til at tage en tur dit op. Vi må antagelig gå på ski dit op på den tiden vi kommer hjem. Vi tenker på at kjøpe os ski begge to, jeg har bestandig ønsket mig et par gode ski.
Hos de andre i familien er alt bare nra, intet nyt.
Vi må få dette brev ivei i kvell så dere får det snart. Håper at dere er friske å ved godt mot. Håper å få bilder av Erna å kjæresten

Lev vel kjæreste mor å far – Zinow ber mig hilse så mye.
Kjærligste hilsener til dere alle tre deres egen Ruth
Hils alle Sollihaugs å alle inne i byen å land – Vil kjøpe med en tøibit for kjole til Marion.

Anecdote:
Torsdag den 20de august 1936

Kjæreste Ruth og Einar!

Ja Tusind tak for eders kjære brev som vi fik den 15de og Sedlen paa pengenefik vi igaaraftes, og nu skal Erna gaa i Vika og hente pengene og imorgen formiddag skal hun til byen og sætte dem ind,

Far er syk han har faat Isejas en slem gren av gigt, han har nu lagt i fjorten dager, men endnu ingen forandring, han taaler ikke at vi tar i ham, vi har havt Doktor to gange men han kan intet gjøre, for som du vet saa er de ingen raad for gigt, jeg vil da haabe at de snart gir sig de traf saa uheldig til med at far blev syk for nu netop i denne tid har vi jo bærene som maa stelles og syltes,

og dertil saa fik vi telefon om at Tante Karen var død, hun døde søndags kveld den 16 og skal begraves fredag den 21de igaar var de bisættelse til tilfredshed Kappel hun skal Kremeres, hun var saa frygtelig syk, Kræft og led lenge, Sofus var saa glad at hun fik slippe. Stor sorg for børnene, baade Kaare og Bjarne hylte da vi bar hende ut av huset,

jeg var i byen igaar og var med da har jeg ikke været i byen paa 8te uker, saa du hører at vi nu er mest hjemme

Inger Sofus datter er nu kommet hjem fra Kjøbenhavn, hun kom for 14 dag siden og angrer saa paa at hun ikke kom hjem før, hun havde da med sig hjem, Reiduns lille pige som blev føt i America saa nu tar da Sofus hende ogsaa, men han er saa glad i hende, at de blir lidt, hygge for ham,

Jeg tenker at komme mig til byen fredag for at være med i Begravelsen, Erna blir da hjem hos far, hun skal da ikke ha andet at gjøre en at sitte oppe hos ham, de maa byttes varme gummiflasker hele dage og da har hun nok, den gummi flasken du sendte os, om du husker den, den blir nu god aa ha, imorgen venter jeg søster Olga hit for at hjelpe mig med at bytte paa ham og faa bytte paa sengen,

du hilses fra Kirsten jeg var hos hende igaar, alt var da bra der Eide var da hjemme for middag han er hos Lothe og Finn og Oskar er der, saa der er nu bra

Carl og Sverre var her Søndag og jeg venter Aasta ikveld
lille Anny var nu her i 14 dage hun er saa snil,
Petra og Claus var her mandag,
ja dem har nu hvert hjemme nu alle siden far blev syk,

Nu har jeg netop skrevet til Ingeborg Berg i Bergen, om at Erna for ligge hos hende mens hun er i Bergen hun skal reise en tur sammen med Rigmor og Randi før dem nu fyller atten aar, da skal jeg ha Mary Erikson mens Erna er borte, Mary har vært her idag og vasket klær,

nu orker jeg ikke mer en kjærlig hilsen til eder alle eders mor

Anecdote:
Erna skriver til sin tante Ruth i Chicago den 23.august 1936:

Kjære tante Ruth!

Nu har Mor skrevet om alt så jeg har ikke så meget å skrive om. Hvordan er det med dere, dere er vel friske. Ja nu er det ikke lenge til dere kommer, håber tiden går hurtig å at alle får være friske. Far har nu lagt en tid for gikt men vi får håbe han blir frisk å får komme åp snart igjen.

Rigmor Randi og jeg skal reise en tur til Bergen i neste uke du vet billeten går ut den 6te januar å da må jeg passe anledningen. Jeg fikk en pakke fra Gusta i forige uke, der var alt det jeg trengte til reisen, 3 par sko et par strømper en strømpeholder forklæ å to bokser, en badedrakt å en badehette å en veske. Jeg gleder mig til vi skal reise til Bergen, Mor har skrevet til fru Berg å vi skulde få ligge der.

Torsdag er første gangen Far ikke henter pengene sine selv, pappa skal gå å hendte den for ham å da skal han være her en stund å hjelpe Far med forskjellig.

Hvordan likte du bildene, å hvordan synes du han ser ut, han er hos far vær dag om eftermiddagen. Håkon er her nu å, han sitter bare å gjør narr av mig. Han ber mig hilse.

Ja nu har jeg ikke mere å skrive om denne gang. Hilsen fra Erna.

Jeg skal hilse fra mor å far.

Anecdote:
Brev fra Kirsten Eide til moren Klara, datert Aalesund 4.mai 1938:

Kjære Mor!

Tusen takk for brevet, som jeg fikk i går. Jeg synger nu på siste verset her nede. Blir ferdig her fredag, og reisre til Trondhjem lørdag middag. Da er jeg altså hjemme søndag morgen. Jeg skal ta en tur inover så snart som mulig, en dag i den første uken. Her har det vært godt vær hele tiden efter påske men svært langsomt.
I nat har jeg nesten ikke sovet for i går aftes fikk jeg brev fra Eide, hvor han skriver, at Herbjørn var i byen søndag, og fortalte, at det var galt igjen mellem ham og Petra. Herbjørn hadde ment at det nu blev skilsmisse. Hvad det var for noe galt, skrev ikke Eide noget om, men det får jeg vel høre når jeg kommer hjem. Og nu når jeg var så glad, for alt var så bra mellem dem. De var i byen alle tre i påsken, og det så ut til å være det beste forholl. Hun gir sig selvfølgelig ikke, før hun har ødelagt alt.
Jeg har enda ikke hørt fra Oslo, om hvor jeg nu skal begynne å arbeide, men jeg får besked til Trondhjem. Antagelig blir det Stenkjær, Levanger.
Jeg glædet mig til å bo hos Petra, men nu kommer det nu an på hvordan det går.
Jeg har vært sjaber siden jeg kom nedover efter påske, men er nu bedre igjen.
Jeg har skrevet til Ruth, men har ikke hørt fra henne. Skal senne henne noen blade i dag.
Har heller ikke havt brev fra Petra, nei hun har det vel for travelt. Eide skrev at Petra skulle ha Klaus og bo hos Alver isommer. Men hvis hun endelig vil skilles, så skal hun ialfall ikke ha gutten. Jeg forstår ikke, at voksne folk steller sig slik.
Eide skriver bare at jeg skal slutte og arbeide å være hjemme, men det er ikke så godt, når han tjener så lite, og alle de som går hjemme.
Skal jeg nu igjen have samme historien med Ellinor, som i fjor så må jeg sige, at jeg synes det blir fælt. Hun kunne jamen tenke litt på oss også.
Ja nu har jeg ikke mer å skrive om, jeg skal også skrive noen ord til Ellinor.
Vi treffes altså en dag i neste uke, så vi får snakke sammen. Mandag er det bestemors gebursdag. Da skal jeg på kirkegården.
Ja hils nu Sverre, Erna og Håkon fra mig og vær selv hilset fra Kirsten

Anecdote:
Både Klara og Aasta skriver noen ord til Ruth i Oslo våren 1940. Dette er like etter den tyske invasjonen og det ser ut som det er litt kaos i landet. Dette skriver Klara:

Selsbakk den 28/5 40
Kjære Ruth og Einar og William

Ja nu er de lenge siden jeg hørte noget fra dig, og vi undres paa hvor du er, vi har forsøkt at sende hilsen ijennom Radio men du har vist ikke hørt den, vi har vært Evakuert og vært borte en maaned, og er nu hjemme ijen og har de rigtig, bra stille og roligt, har du hvert borte?

nu maa du forsøke at komme dig herop en tur til os, til den 11te Juni da du vet at jeg er 76 aar, jeg er rigtig bra frisk og har de godt her er nydelig veir bare sol og alt staar nu saa pent

hos Eide er alt bra enskjønt Eide er hjemme har intet Arbeide da alt nu er stille i den brancen, Sverres er alt bra Clara har nu en liten smaapige paa fem maaneder en yndig onge, Clara var her med hende forige dagen og hun er saa kjæk,

hvorledes har lille William de, er han frisk, kan han gaa nu, vi stunder alle efter at faa se ham,

lille Per Arne er stor og kjæk rigtig en røveronge Ingeleiv er bra Ellen er nu hos mama ijen hun er bra frisk nu,

jeg maa nu slutte med en kjærlig hilsen til eder alle tre, hils alle kjente
fra mor
skriv nogle ord er di snild.

Åsta forteller videre i sin del av brevet:

Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!

Hvad syns du? herlige tider.

Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag.

Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes.

Ole blir konfirmert her 30te juni så vi håper dere kommer til da. Aasta venter sig i menneske tid så det blir nok av begivenheter.

Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.

Anecdote:
Fra sitt hjem på Selsbak sender Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. Det har vært mye som har skjedd i Norge denne våren. Den 9.april angrep den tyske stormakten lille Norge, og startet en okkupasjon av landet som skulle vare i 5 lange år.

Kjæreste eder alle tre!

Nu vil jeg forsøke at sende nogle ord til eder ijen, om de kan komme frem, jeg motog igaar et brev fra dig som var skrevet den 18de April, og da var alt bra med eder, jeg ser deraf at du er hos Ragnhild i hytten, og de skjønte jeg at du var, jeg er saa glad for at dere er i god behold

her hos os er alt bra stille og rolig, jeg har nu vært hos Sverre i fire dage, reiste op Lørdag og var til onsdags kvel der er alt bra alle er friske, du kan tro at Claras lille Brit er kjæk, er saa pen hun er nu 1/2 aar og er nu saa frisk og tyk og rund, du kan tro at de er stas for Sverre han gaar ind til Clara og henter barnet hver morgen, og de er saan glede, nu skal du høre.

jeg sente Erna paa St for at høre om brev, og kom saa hjem med et Kort fra dig om at du var syk, men til min glede saa ser jig at alt er gaat bra, og de er da en stor glede for mig,, ja god bedring vil jeg ønske dig og maa du hilse Einar og lille Willy og tante Ragnhild fra mig, ja Ragnhild er snil

Vi har de godt her paa Selsbak her er fred og ro, efter den turen vi havde til Ulsberg, de var bare tul av Herdis at vi maatte reise vi har havt de godt om vi har hvert hjemme

hos Eide er de paa en vis bra untagen at Finn er fremdeles paa Levanger sykehus og er nok bedre nu men kommer ikke ut endnu, og Oskar er paa Sunnan som fange, Eide har ikke arbeide saa Kirsten gaar fremdeles paa Dagsposten, lille Åsta gaar.. nu men venter sig nu, hun er frisk og kjæk, hun er en tur hver dag hos mig og Aasta, og hun bor nu som du vel vet paa Selsbak i de nye huset til Lundereng, en meget pen leilighet og dem har de saa pent,

nu om tre uker skal Ole Aune Confirmeres altsaa den 30 Juni, Aasta stræver nu med utstyr til ham, Atle har nu i disse dager Eksamen og vi tror sikkert at han klarer de godt

idag skal vi ha kokt sild og Havresuppe til middag, her er rigtig bra med sild og iaar er den god, jeg er ikke ofte i byen bare for at hente lønning de er saa trist i byen da alle er reist paa landet,

Tirsdag er min Gebursdag da skal jeg ha Kaffeselskab, Kirsten og Eide Aune og Aasta, Sverre og Hildur Aasta og Fossum, Ragnar og Herdis, ogsaa de voksne frøkener barnene skal jeg ha paa Cokolade onsdag,,

jeg er nu bra frisk og er oppe og ute hver dag, ja lev nu vel og bliv frisk ijen

en kjærlig hilsen fra os alle her, hilses fra Erna og os alle

Kjærligste hilsen fra mor
Kom hvis du kan
Hjertelig velkommen.

Anecdote:
Rognheim den 22de August

Kjære Ruth og eder alle!

Jeg vil skrive nogle ord til dig, saa du faar høre fra os, alt er bra untagen at de regner hver dag, av og til ser vi Solen men bare lite,

jeg venter brev fra Grinvold de er nok idag at Liv skal begynde paa Sykehuset, ja stakkels Liv, hun kunne nok har blit noget andet, men hendes skjæbne er vel slik, ja hils dem fra mig naar dem kommer, hils ogsaa Halvard fra mig

Ja idag skulde jeg skrive for Jorund til dig om du vilde være saa snild at prøve at faa kjøbt, 1 underkjole og 1 nattkjole til hende og et par strømper, de er ikke at faa her (no 42 har Klara lagt til i margen) hun har nu gaat i mange dage og spurt efter men de fins ikke her hvis du kunne faa og sende mot efterkrav hun har penge saa hun henter da hun venter nu sist i maaneden sin kjæreste hjem, da kommer baaten til Trondhjem, og da blir de vel stas, ja hvis du kan faa dette til saa var de bra Jorund er snill,

du hilses fra alle her og en kjærlig hilsen fra mor.

du hilses fra Sverre og Hildur

Anecdote:
Sverres dag
Rognheim den 22 marts

Kjære Rutha mi,

Her er nydelig veir, fint solskin!

Ja nu maa jeg takk dig for Kjolen og alt du kan tro jeg blev fin, Ragnhild hentet den og jeg prøvet den i gaaraftes og den blev sid saa vi maatte legge de op, og idag har jeg pyntet mig med den og dem pyntet mig paa haaret som nu vokser fint ijen. Kjolen er saa god og ha på, og den er saa varm og god
nu maa du takk William og Ruth Eva for at dem er saa snild mod mig

jeg ventet brev fra Aasta men jeg for nok imorgen

her er alt bra saanær som med Ingeleiv hun er nu ikke her hun stræver nu med at faa ut Oskar med familie
dem skal nu ha Barnedaab Langfredag hos Fossum, og nu venter hun en herre fra sørlandet han skal komme til helgen ogsaa venter hun Anny Mary fra Sverige, bare tulatt

er du bra frisk ijen, dem siger at du er daarlig, nu maa du slutte og sy mere tenk paa at du har hus og barn som maa ha hjelp vær endelig forsiktig, aa hvor jeg har faat se dig ennu en gang min egen kjære Ruth

vi skal ha fremmede idag paa Sverres 55te aarige dag alt er bra han ligger nu og skal sove for han har vært paa vakt inat

kjærlig hilsen fra alle din mor

hils dine smaa og Einar

skal si fra mor at buksene var fine, litt vid men vi syr bare et legg
mamma og pappa hilser dere

Anecdote:
Rognheim den 14 august

Kjære Ruth og eder alle!

Tak for at du ringte hit saa vi fik høre at alt er bra, her er alt saa trist nu er Begravelsen og alt overstaat men Jorund er aldeles fortvilt men de blir vel bedre naar de er gaat en tid alt er bra her, jeg takker for garnet som Clara skal strikke, Grete og Erna er reist til Sverige og skal faa plats der jeg vil haabe at dem for sig bra plats.
Ingeleiv var her igaaaftes hun venter Anny hjem idag og da kommer Per hjem han har vært hos Anny i ferien
han er frisk og kjæk og skal nu paa skolen og op i syvend for han er saa flink
Idag venter jeg Kirsten hit hun har de nu travelt da hun venter Elinor og Clary og Kirsten hjem i de første dage
her er bra veir idag men vi har havt meget regn.
Idag er Sverre i begravelse var en af vaktmand han har Arbeidet sammen med.
nu maa du hilse William og Ruth Eva fra mig og Einar ikke at glemme
fra Aasta er de lite at høre men hun er vel unskylt, der er vist meget fremmede, du maa hils hende naar du træffer hende og hils Aune

Ja nu en kjærlig hilsen fra mor
send mig nogle ord

Anecdote:
Brev fra Klara Lorentzen til datteren Aasta Aune, skrevet i et av hennes siste leveår:

Søndag morgen

Ja idag er her en trist dag
for 4 dager siden fik Sverre Blødning saa nat til Torsdag maatte vi ringe efter Dokter Kl.3 om natten og da var de frygtelig, og igaar fik han atter en blødning saa vi maatte ringe op Dokter ijen, og inat var de lidt roligere men idag er han saa daarlig og han kan ikke snakke og nu venter vi Carl og Ragnar, lille Sverre var her igaar og vi kommer nu ijen jeg var netop inne hos ham men han sa at ingen maatte komme ind til ham idag saa her er en alvorlig dag
nu maa du straks sende bud til Ruth men ikke skrem hende ikke
Jeg er bra og er nu oppe og sitter nu og venter paa Carl.
Ja det var vel dette jeg skulde opleve før jeg fik død. Jeg fik brev fra Kirsten igaar, hun trives ikke i Norland, skal nu reise til lille Kirsten men jeg tror at hun kommer snar hjem du hilses fra Ingeleiv nu er hun her hver dag for at se om Sverre, stakels Sverre, Hildur er flink til at passe ham.
hils Aune og min kjære Halvard.

en kjærlig hilsen mor.

Du hilses fra Hildur

Anecdote:
Rognheim den 6/2 53

Kjære lille ven!

ja du er snild som skriver til mig
ja du er Ruth nummer 2 for mamma
vær ogsaa saa snil og god og vær mors og fars kjæreste ven,

hun gik hverdag mot far for at faa 5 øre til sandkake fra baker Samuelsen ja Rut og far var gode venner

jeg er saa glad naar jeg for brev fra dig og saa for jeg da høre fra mamma senere min beste onge, ja nu maa du hilse mamma og Pappa fra mig,

jeg er saa daarlig til at skriv for jeg ser lite og er daarlig i haanden foresten er bra untagen føtterne daarlige

her er alt bra, alt gaar bare bra Sverre blir saa træt av al Vaakenætterne, de er snart at han rusler ivei og kveldene,
den eneste vi ser er Kirsten hun er snil til at se om mig,
de er nu tre uker siden jeg saa Ingeleiv
ja Ragnar er snil til at se om mig alt er bra der,
idag er lille Bjørg hos Clara 8te aar og hun skal ha syv smaaonger efter middag hun er saa flink paa skolen

ja hils nu alle fra mig og alle
lev vel kjære lille Rut Eva
hils mama hilsen fra mor

Hils William fra mormor

hils mamma med morsdagen. mor

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Snekker (snekkermester) og borger.
• Residence: Jul 1883, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klostergata 6.
• Residence: Bef 1886, Stavnemoen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Aug 1887, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søndre Jonsgate 6.
• Residence: 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Klostergata 6.
• Residence: Mar 1890, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vollabakken 6.
• Residence: 1894, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Bakklandet 5.
• Residence: 1900, Vangsmo, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Erland registrert også på Vangsmo i 1900.
• Residence: Bef 1911, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Baklandet 5.
• Event-Misc: 10 Apr 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tvangsauksjon på Torget.
• Residence: 17 Mar 1927, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Bekkeli.

Notes:

Occupation:
Nevnt som træskjærer i 1879 og 1880, deretter snedker.

Dovringen Erland Skrogstad var født treskjærer.

På et bilde tatt i Kristiania i 1875, da Erland var 19 år gammel, er han avbildet sammen med 2 trefigurer (Odin og Tor) som han har laget.

Erland lærte å skjære i tre av sin far, Sivert, og andre i hjembygda, og det skulle vise seg tidlig at gutten på Skrogstad (Dovre) / Grøtem (Selbu) hadde uvanlige evner.

Som så mange unge treskjærere i norddalsbygdene i den andre halvdelen av forrige århundre, skar Erland - akantusskurd - de første årene. Det gikk likevel ikke lang tid før han prøvde seg på andre oppgaver, på figurer som ingen andre der nord i dalen skar.

Enda skal det finnes figurer skåret av Erland på flere norddalsgårder.

Da Erland ikke var eldste sønn på gården, måtte han ut om det skulle bli noe ut av han.

Først gikk ferden til Drammen, omkring 1873, der han var sløydlærer på en skole i 2 år.

Så dro han nordover - til Trondheim. Han gikk over Dovrefjell, fra hjembygda Dovre til byen ved Nidelva. Her startet han snekkerverksted på Bakklandet - Nedre Bakkland 5.

I 1875-folketellinga har Erland bosatt seg i Trondheim, i Gaubekveiten 3 (hvor han er nevnt som Logerende), men nevnes også under Grøtte mellem iSelbu som Træskjærer.

Snekkerverkstedet drev han godt, og det gikk ikke lang tid før den unge treskjæreren hadde 7-8 menn i arbeid for seg.

Han er nevnt i Trondheims adressebok som snekkermester i 1890 og 1911.
Erland Skrogstad var Snækkermester med egen forretning under folketellinga i 1900.

Erland trivdes ikke så godt i byen, og han lengtet tilbake til gårdslivet på Dovre, men dit var det ikke mulig å tenke på å flytte.
Det ble til at han kjøpte gård på Tiller, ikke langt fra Trondheim, men da han sluttet som sneker i Trondheim, solgte han gården på Tiller, og kjøpte Gjevigtrøa-gården i Lånke, Stjørdal.
Ved siden av gårdsdriften drev Erland et lite snekkerverksted.

Nå var det rike skapningsår, og Erland fikk snart navn som en av de fremste trekunstnerne i Trøndelagsbygdene. Hver eneste ledig stund brukte han til å skjære i tre, og han var på mange utstillinger der arbeidene hans vekte åtgaum. Således på den store jubileumsutstillingen i Stjørdal, der han fikk mye ros for arbeidene sine.
Med ivrig interesse for den tyske dikteren Johann Wolfgang Goethe, var relieffene av denne mange som Erland har skåret.

Residence:
Familien i 1885:

Erland S. Skrogstad, f.1856 på Dovre, Snedker og Borgerskab og hustru Hansine Skrogstad, f.1855 i Skogn Prgj.

Barna (alle født i Trondheim):

Sigurd Skrogstad, f.1878.

Alfred Skrogstad, f.1879.

Hilmar Skrogstad, f.1882.

Erland Skrogstad, f.1885.

De har også en tjenestepige, Lina Larsdatter Oien, f.1867 på Tiller.

Residence:
I en matrikkel av 1886 står Erland Skrogstad nevnt gården Stavnemoen under Stavne i Lade sogn med matrikkelskyld (revideret) 27 øre, og 13 1/2 skilling (urevideret matrikkelskyld).

Residence:
Fra adressebøkene:

1888: Skrogstad, E., Snedk., Klosterg.6.

1889: Skrogstad, Erland, Snedker, Klost.g.6.

Samme står i 1890, 1892 og 1893.

Residence:
Fra adresseboka 1894:

Skrogstad, Erland, Snedker, Nedre Bakl.5.

Samme står det videre i 1895 og 1896.

I 1897, 1898, 1899, 1900-1901, 1902-1903 og 1904-1905 skrives Skrugstad.

Under folketellingen for 1900 ble følgende personer telt med under adressen Nedre Baklandet 5:

Erland Skrogstad, hf, Snækkermester Egen forrt, født 1856 på Dovre. Hansine, hm, hustru, født 1855 på Alstadhaug Skogn.

Barna:

Sigurd, snækkerlærling, født 1871 i Trondheim.

Alfred, snækkerlærling, født 1880 i Trondheim.

Hilmar, salmagerlærling, født 1883 i Trondheim.

Erland, født 1886 i Trondheim.

Thore, skolebarn, født 1887 i Trondheim.

Helga, skolebarn, født 1889 i Trondheim.

Sofie, skolebarn, født 1892 i Trondheim.

Aagot, skolebarn, født 1895 i Trondheim.

Dessuten Dora Hammer, enke, fattigunderstøttelse, født 1830 og Anna Skrogstad, svigerdatter, født 1880 på Vinje. Hilda Skrogstad, sønnedatter, født 27.desember 1899 i Trondheim.

Fra folketellingen 1910:

Erland Skrogstad, f.2.april 1856 i Gudbrandsd., Møbelsnedkermester og hustru Hansine Skrogstad, f. 3.september 1855, Alstadhaug, og datteren Aagot Skrogstad, f. 3.november 1894, Trondhjem.

Snekkersvennene Ingebrigt Grøtte, f.1.april 1882 i Selbu og Aksel Bjørgan, f.3.oktober 1890 i Kabelvåg, er også nevnt på adressen, samt Alma Strøm, f.11.juni 1889 i Bodø, som arbeider i bakeri.

Beskrivelsen fra 1910 er som følgende: Nedre Baklandet 5, våningshus, forhus, 2den etasje betaler årlig husleie på kr.300,-.

Beskrivelse av adressen (av Ragnar Sørensen, eier og Bakklandspateriot):

Deler av fremre del av blåbær-huset er ifra 1700 tallet. Låven i bakgården er fra midtre del av 1800 tallet.

I ca 1910 ble det i første etage startet en kafe som fikk navnet Cafè Iris.

I det ene utbygget i bakgården, drev Erlend Skrogstad, snekkerfabrikk.
Kona hans hadde en del av snekkersvennene i kosten, og med 11 egne barn ble det en temmelig stor husholdning som krevde 2 tjenestejenter.

En del av de faste spisegjestene på Cafè Iris leide rom i det andre utbygget i gården. Her var det også størhus og bakstrom, hvor det ble stekt flatbrød.

Cafè Bare Blåbær ble etablert høsten 1997 - etter en lengere periode med oppussing. Cafèn ble skapt etter hva hjertet gav av ideer og impulser. Selv brukte jeg hele 7 måneder på riving og resturering av cafèn. Ett eksempel er det bulende taket i det første rommet på Blåbæret. Her brukte jeg hele 7 uker på å håndskrape det.Så en god del av sjela mi er lagt igjen her. Fargene brukte vi utrolig mye tid på - for at det skulle treffe. Lokalet skulle gløde i farger! Skiltet vårt på veggen på utsiden, er håndmalt, og er sammensatt av flere logoer som gamle E.C.Dahls har brukt fra gammelt av.
Eiere av huset og Cafè Bare Blåbær er Ragnar Sørensen og Eva Jannicke Sørensen. Neste på historien om Blåbæret blir bakgården vår , som blir overbygd med glasstak, og som skal stå ferdig i løpet av Mars 2000.

Bilde fra før 1899:

Hansine og Erland Skrogstad med sønnene Sigurd og Alfred (stående bak), Thore, Hilmar og Erland (foran).

Residence:
Erland, som har egen snekkerforretning og familie i Nedre Bakklandet 5 i Trondheim, har også gården Vangsmo i Klbæu.

Sedvanlig bosted er nevnt som Trondheim i folketellingen i 1900. Her er han snekker og gårdbruker. I tillegg finner vi:

Johanna Gerts, fattiglem, bortsat til forpleining af fattigvæsenet, født i Kristiansand i 1830.
Randi Olsdatter, tjenestepike, født i Leinstranden i 1883. Jordbruksarbeideren Gunder, født 1852 i Selbu.

Residence:
Fra Strinda og Selbu sorenskriveri. Panteregisteret:

G.nr. 44 Bekkeli
B.nr. 16

Skjøte fra Olaf Kvitstrand til Erland Skrogstad for kr. 1.500,-. Datert 17.mars, tinglyst 5.april 1927.

Obligasjon fra Erland Skrogstad til Strindens Sparebank for kr. 1.000,-. Datert 9.juni, tinglyst 21.juni 1927. Avlyst 11.november 1982.

Kont. utpanting hos Erland Skrogstad for herredsskatt til Malvik 1928/1929 med flere år kr. 129,44, avh. 9/21, tinglyst 29.april 1932. Avlyst 2.juli 1935.

Kjøpekontrakt fra Olaf Kvitsand til Erland Skrogstad på en parsell av Utsikten for kr. 1.500,-. Datert 2.august 1928 (?), tinglyst 11.november 1982.

Bekkeli i Malvik solgt av Erland Skrogstad til Olav Raknes, Heimdal 27.mai 1932 for kr. 1.800,-. Datert 4.mai, tinglyst 11.november 1982.

Obligasjon fra Olaf Raknes til Erland Skrogstad for kr. 1.500,-. Datert 10.mai, tinglyst 11.november 1982.

Annen kilde:
Nidaros, 27.mai 1932.

.
Etter at kona Hansine døde bodde Erland hos sin datter Helga i Malvik. Der hadde han eget snekkerverksted i kjelleren.

Han hadde solgt gården sin til naboen, tatt pengene for den og reist til Trondheim.

Her fulgte en tid med festing, blant annet med Amanda Tiller.

Died:
Erland sovnet inn på en benk på jernbanestasjonen i Trondheim. Han skulle til broren Alfred, som leide hus på et småbruk på veien fra Hell til Leksdalen (mot Selbu).
På denne tiden bodde han hos datteren Ågot og hennes mann Karl Kristian Lorentzen.

Utdrag fra Adresseavisen onsdag 22.desember 1943:

Funnet død på en benk.

I går ble en eldre mann funnet død på en benk utenfor jernbanestasjonen. Han ble brakt til sykehus. En antar at det dreier seg om slagtilfelle. Avdøde het Erland Sivertsen Skrogstad og var 87 år gammel.

Fra dødsannonsen i Dagsposten: Trønderen, 27.desember 1943:

Vår kjære far, bestefar, oldefar og svigerfar snekkermester Erland Skrogstad døde plutselig den 21.ds 87 1/2 år gammel...

Erland married Hansine Sørensdatter Vensetval, "Skrogstad" on 14 Nov 1878 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Hansine (daughter of Søren Olsen Stormoval, "Vensetval" and Ane Dorthea Pedersdatter Støringen, "Vensetval") was born on 24 Nov 1854 in Vensetval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 04 Feb 1855 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 05 Dec 1926 in Stavne, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Dec 1926 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 02 Oct 1870, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Hansine Vinsethval.
• Event-Misc: Abt 1923; Lorentzen/Skrogstad samling omkring 1923.
• Event-Misc: Abt 1924; Familien Lorentzen på besøk hos mormor Skrogstad.

Notes:

Died:
Det er blitt fortalt av Knut Lorentzen at det en dag kom en fugl og kakket på vinduet hjemme hos dem (hos Ågot og Karl Kristian Lorentzen). Da ble det sagt at noen nære var død. En stund etter kom Erland og fortalte at Hansine var død.

Fra dødsannonsen i Dagsavisen: Trønderen 8.desember 1926:

Min kjære hustru, vor gode mor, svigermor, bedstemor og oldemor Hansine - født Sørensen - døde fra os den 5te december, 71 aar gammel.
Trondhjem/Laanke.

Erland Skrogstad.
Barn. Svigerbarn. Barnebarn. Barnebarnsbarn.

Begravelsen foregaar fra Lademoens kapel fredag den 10de ds. kl.12 1/2 eftrm.

Buried:
Gifte Hansine Svendsdtr. Skrugstad begravet 10.desember. Ektemann snekker og gaardbr. Erland Skrugstad.
Hansines fødselsdato står lik 27.november 1855 Skogn, Laanke, N.Stjørdal. Dødsårsak: Conc.ventri?

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 13 Aug 1863, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Jomfrugaden.
• Occupation: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søfarende.
• Residence: 1865, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgaten 24.
• Occupation: 1874, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fisker.
• Residence: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sandgade 65.
• Residence: 1885, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggade 41A.
• Residence: 07 Oct 1888, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Arbeidsmann. Han skal også ha arbeidet som los og kullosser.
• Residence: 04 Oct 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Bef 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted ved fødselen: Danielsveiten.

Residence:
Under folketellingen i 1865 står familien Lorentzen nevnt under Sandgaten 24, gårdsnummer 40, i Throndhjem:

Christian Lorntsen, Husfader og Søfarende, 32 år, født i Throndhjem.
Karen Lorntsen, Kone, 26 år, fødested Sælbu.

Barn:

Laura, 4 år, født i Throndhjem.

Oskar, 1 år, født i Throndhjem.

Occupation:
Fredrik Christian er nevnt som fisker ved sine sønners, Johan Sophus' og Fredrik Christians dåp, henholdsvis 3.september 1874 og 2.april 1877, samt i datteren Laura Gjertines konfirmasjon 23.april 1876.

Også i folketellingen i 1875 er han fisker.

Dette var han også i 1879 og 1882, ved sønnen Gustav Adolfs dåp og begravelse.

Residence:
Fra folketellingen i 1875:

Kristian Lorensen, Fisker, født 1832 i Trondheim.
Karen, Kone, født 1840 i Sælbo.

Barn:

Laura, d, født 1865 i Trondheim.

Oskar, s, født 1862, samme.

Johan Sofus Munk, s, født 1874, samme.

Olaf, s, født 1867, samme.

Da var bostedsadressen Sandgata 65 for Sømand Frederik Christian Lorentzen og kone Karen.

Residence:
I Øvre Møllenberggade 41A er familien Lorentzen registrert under folketellingen i 1885:

Arbeidsmand Christian Lorentzen og hustru Karen Lorentzen. Deres barn:

Jernbaneconductør Oscar, f.1865.
Sømand Olaf, f.1867.
Sophus, f.1873.
Fredrik, f.1876.
Augusta, f.1882.

Occupation:
Fredrik Christian nevnes i 1889 som:

Lorentzen, Chr., Arbeider i Øvre Møllenberggate 41 A.

Han nevnes i 1892 - 95 som Arbeidsmand med adresse Øvre Møllenberggate 24.

Residence:
Fra adresseboka 1892, 1893, 1894 og 1895:

Lorentsen, Fredrik K., Arbeidsmand, Øv. Møllb.24.

Died:
Los og kullosser Fredrik Kristian Lorentzen døde av lungetæring, dvs tuberkulose, ifølge lege Kielland.

Han hadde først vært delvis arbeidsudyktig, senere helt arbeidsudyktig de siste 12 måneder, og døde trolig i sitt hjem i Øvre Møllenberggate 24. Han døde på en søndag.

Fra dødsannonsen i Adresseavisen 19.september 1895:

Dødsfald

At min kjære Mand Christian Lorentsen afgik ved Døden stille og rolig Søndag den 15de dennes, 63 1/2 Aar gammel, bekjendtgjøres herved for Slægt og Venner og kun paa denne Maade.
Throndhjem den 16de September 1895.

Paa egne og Børns Vegne.
Karen Lorentsen.

Begravelsen foregaar fra Hjemmet, Øvre Møllenberg No.24, Lørdag Kl. 12 1/2. Indbydelsen sker kun paa denne Maade.

Buried:
Den 24.november 1895 står det i Trondhjems Adresseavis:

For al deltagelse ved min mands sygdom, død og begravelse takkes hjerteligst. En særlig tak til min mands arbeidskamerater.

Karen Lorentzen.

Fredrik married Karen Olsdatter Moe, "Lorentzen" on 16 Feb 1862 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Ole Jonsen Sørmoen, "Moe" and Gjertrud (Giertru) Andersdatter Lillebudal, "Moe") was born on 09 May 1840 in Sletne, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 08 Jun 1840 in Selbu, Sør-Trøndelag, Norge; died on 04 Dec 1925 in Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 10 Dec 1925 in Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 15 Apr 1855, Bakke kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: Abt 1896, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Karl Kristian på besøk hos sin farmor Karen Lorentzen.
• Residence: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Residence: 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenbergade 15.
• Residence: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 12.
• Emigration: 27 Jul 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Til Amerika. Reisemålet var Chicago.
• Residence: 1902, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nedre Møllenberggate 22.
• Residence: Aft 8 May 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Møllenberg No 12.
• Emigration: Abt Jun 1906, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Til Amerika igjen.
• Anecdote: Abt Jun 1908
• Residence: 1909, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 24.
• Event-Misc: Aft 28 Jan 1912, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hos fotograf.
• Residence: 1913, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nonnegaten 24.
• Residence: 1914, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 8.
• Event-Misc: 20 Jan 1916, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; En del av Lorentzen-familien hos fotograf.
• Residence: 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; I 1917 bodde Karen hos sin sønn Oskar i Bakkeheld, Blusevollsbakken.
• Residence: Aft 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skansegata 6.
• Residence: 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Øvre Møllenberggate 10.
• Event-Misc: Abt 1920, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Oppdal.
• Event-Misc: Aft Jul 1920, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos barnebarnet Karl Kristian og Aagot i Strindveien.
• Event-Misc: Abt 1923, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Villa Utsikten hos sønnen Oskar og Klara.
• Event-Misc: Abt 1923; Lorentzen/Skrogstad samling omkring 1923.
• Event-Misc: Bef 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Atle var litt troilat.
• Residence: Bef 1925, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Sine siste år bodde Karen hos sin sønn Oskar og Klara i Hommelvik.

Notes:

Klara Lorentzen (mormor), Petra (foran) og Clary (bak), Kirsten Eide, Karen Lorentzen (oldemor)
(bilde trolig fra 1912, tatt i Trondheim).

Bak fra venstre;
Marie, Ragna og Fredrik Christian, Oskar.
Foran fra venstre:
Sophus og Karen, mor Karen, Klara.

Christened:
Faddere for lille Karen var:

Arent Olsen Sletne, Erik Olsen Langli, John Olsen Langli, Merete Olsdatter Sletne, Margrethe Olsdatter Sletne og Ragnhild Olsdatter Sletne.

Event-Misc:
Fortalt av Erland og Turid, barn til Karl Kristian:

Det var på den tiden familien bodde på Hamar. Karl var en ung gutt, og ble sendt alene med toget til Trondheim for å besøke sin farmor Karen. Når han kom fram dit hun bodde, gikk han bort til vinduet og kakket på vindusglasset. Farmor Karen ble forskrekket, men Karl svarte myndig og veslevoksent:

Det er Karl Kristian Lorentzen fra Hamar.

Residence:
Fra 1897 er Karen oppført som enke på i Øvre Møllenberggate 24 sammen med sønnen Fredrik etter sin ektemanns død.

Fra adresseboka 1897:

Lorentsen, Karen, Enke, Øvre Møllenberg 24.
Lorentsen, Fredrik, Arbeidsm., Ø.Møllenb.gd.24.

Residence:
Fra adresseboka 1899:

Lorentzen, Enkefru, Nd. Møllenbergade 15.

Emigration:
Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-ærige Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-årige datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika.

Kilde:
Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930.

Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England.

Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen).

Gusta skal ha vendt hjem til gamlelandet kort tid etter at datteren Alice ble født - turen det trolig refereres til ovenfor.

Knerche Amalie Hugaas, sønnen Oskars svigermor, nevner Karens reise til Amerika i sine brev.

Datert Stenkjær den 20de Novembr 1900:

...ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev...

Datert Stenkjær den 17e Martz 1901:

...ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver...

Residence:
Knerche Amalie Hugaas, svigermor til sønnen Oskar, skriver i brev datert 8.mai 1904:

...jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting...

Emigration:
..Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August, skriver barnebarnet Karl Kristian i et brev fra 1906.

Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå):

Paa veien til Hamerfest den 17-6-06.
..Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America..

Den 22. august 1906 reiser Fredrik Kr. (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika.

Karens formål med reisen var:

Reiser til sine Børn.

Anecdote:
..Og for de andet skal jeg fortælle dig at Bestemor er nu bestemt paa at reise til Amerika hun venter nu billeterne i denne uge, og da skal Bestemor og Gusta reise, har du hørt noget værre? Har jeg bare vist dette før jeg reiste men nu er de forsent. Men det er det eneste at jeg haaber endnu at hun angrer sig saa det bliver, og hvis det ikke bliver at dem reiser saa kommer dem til at bo sammen med mig..

Dette skrev svigerinnen til Gusta, Klara Lorentzen, til sin mann Oskar 19.juni 1908, så da var Gusta bestemt på å reise til Amerika igjen.

Residence:
Fra adresseboka 1909-1910:

Lorntzen, Fredrik. Farversvend, Ø. MØllenberggd. 24.
Lorntzen, Karen, Husbest, Øv. Melienberggd. 24.

Enkefru Lorentzen bor sammen med sitt barnebarn telegrafbud Arthur Lorentzen under folketellingen i 1910.
De bor i 1.etasje og betaler kr. 108,- i året i husleie.

Residence:
Knut A.Lorentzen husker at oldemoren Karen bodde i Øvre Møllenbergsgate, til høyre når man kom nedenfra Bakkegata. Der hadde hun grue som hun kokte på, husker han.

Event-Misc:
Det hendte en gang da Atle og familien var på besøk i Hommelvik at Atle kastet sand oppi sengen der oldemor Karen Lorentzen lå. Hun skrek da høyt på hjelp.

Residence:
Hun bodde hos sønnen Oskar og hans kone Klara i villa Fagerli i Hommelvik de siste årene før hun døde i desember 1925.

Barnebarnet Ruth karakteriserte henne som en meget bestemt og fin dame.

Hedevig, Knerche Amalie Hugaas' søster og Klaras tante, bodde også hos Oskar og Klara en tid. Hedevig og Karen, de 2 fine damene, kom ikke så godt overens og var nok litt sjalu på hverandre.

En gang kom Hedevig og ville hjelpe Karen med oppvasken, men fikk tilbake et bryskt - vasker I dem, så tørrer I dem også - til svar.

En annen artig historie fra Hommelvik:

Til jul hadde Ruth bakt fattigmann og hjortron (smulteringer). Etter steking i ovnen ble alle småkakene lagt på gråpapir utover gulvet på stua til kjøling. Karen, som var nysgjerrig på julebaksten, labbet frem og tilbake på stua i filttøflene sine. Det var forholdsvis mørkt inne i rommet, så Karen så vel ikke altfor godt hva det var hun gikk opp i. De andre, Oskar, Klara, Ruth og oldebarnet Erna, var så opptatt at de ikke la merke til at Karen gikk der. Hun klappet i hendene og sa - du store min, dere har brukt opp 10 krona no - mens både fattigmann og hjortron hang etter tøflene hennes.

Buried:
Hun ble begravet fra Lademoen kapell kl.13.00 den 10.desember.

Gravstedet ble betalt av Gusta Petersen fram til hennes død i 1971, deretter betalte Ole Nilsen, svigersønn av Sophus Lorentzen, fram til 1985.

Graven ble slettet 10.mai 1995.

Died:
Enke Karen Lorentzen døde av alderdom. Hennes adresse var ifølge kirkeboka Skansegata 6 og i Malvik, hvor dødsfallet ble meldt.

Fra dødsannonsen i Dagsposten, Trøndere, fredag 4.desember 1925:

Vor inderlig kjære mor, svigermor, bedstemor og oldemor Karen Lorentzen døde idag, 85 1/2 aar gammel.
Hommelvik/Trondhjem/Chicago 4-12-25.

Paa egne og fraværende barns og barnebarns vegne
Osc. Lorentzen
Olav Lorentzen
Sophus Lorentzen

Svigerbarn
Barnebarn
Barnebarnsbarn.

Notes:

Married:
Den 29 år gamle ungkar Fredrik Kristian Lorentsen og den 22 år gamle Karen Olsdatter Sletnan giftet seg 16.februar i Strinda, Lade kirke. Hans far var trompeter Svend Lorentsen. Hennes far var Ole Moe.
Lysningsdatoer var 5., 12. og 19.januar 1862.

Fredrik Christian ble født 25.mars 1832 i Elling Bakke, Danielsveiten i Trondheim.
Han ble døpt 23.april samme år i Vår Frue kirke. Foreldrene hans var Svend Andreas og Johanna Jonsdatter Lorentzen. Fredrik Christian hadde flere søsken.

Han ble gift med Karen Moe, som var født 9.mai 1840 på Sletne i Selbu. Hun ble døpt der 8.juni.
Karen var yngst av 10 søsken, og foreldrene hennes var opprinnelig fra Sør-Moe i Budalen. De het Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter Moe.

Fredrik Christian var sjøfarer; fisker. Han skal visstnok også ha arbeidet som los i Sanden.

Selv fikk Karen og Fredrik Christian trolig 10 barn:

1. Laura Gjertine, som ble født 10.desember 1861 på Christiansten. Hun ble døpt 2.mars 1862 på Strinda. Faren Fredrik Christian er nevnt som inderst. Laura var ca. 19 år gammel da hun dro til USA. Der fikk hun arbeid hos en prestefamilie. Senere ble hun også gift i USA med Tobias Larsen. Sammen fikk de 3 barn. Hun døde i Chicago i november 1938.

2. Oskar Lorentzen ble født 23.februar 1865 i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig. Han ble gift med Klara Hugaas fra Strinda.

3. Albert W. Lorentzen som var tolloppsynsmann.

4. Olaf Lorentzen, som ble født 1867. Han arbeidet som dykker, og hans hustru var Hanna Marie. Hun døde 30.august 1961, og da var hun enke. De 2 fikk i alt 7 barn, og en del av disse dro til USA.

5. Ludvig Lorentzen som ble begravet tirsdag 12.januar 1954.

6. Johan Sophus Munch Lorentzen, som ble født 17.august 1874 og døpt i Vår Frue kirke den 3.september samme året. Foreldrene bodde da i Sandgata i Trondheim.
Sofus arbeidet som garver (farver) bl.a. hos Schjølberg bak Harmonien. Han var gift med Karen, som døde av kreft i august 1936 etter et lengre sykehusopphold. De hadde 7 barn. Han døde 29.august 1943 i Trondheim, og kremasjonen var fredag 3.september kl.13.00.

7. Fredrik Christian Lorentzen (Fred), født 24.januar 1877 i Sandgata, ble døpt i Vår Frue kirke den 2.april. Han reiste til Chicago, USA. Fred var gift med Ragna. De hadde 2 barn. Fred døde i Chicago i 1940.

8. Gusta, født 21.juni 1881, reiste også til Chicago, USA. Der giftet hun seg med Peter Petersen, en sporvognskonduktør av dansk avstamning. De 2 fikk 4 barn. Gusta døde i 1968.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Oct 1849, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: 1852, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Lærerskole. Opptatt i 1852.
• Occupation: 1855, Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer på Leren.
• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Occupation: 1863, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer.
• Illness: Abt 1876, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Epilepsi.
• Residence: Abt Sep 1876, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Meråker militærleir.
• Event-Misc: 7 Sep 1876, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bevilget pensjon på kr.120,- (kilde: Fædrelandet avis 24.mars 1877).
• Residence: 1885, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Indherredsveien 56 i bydel Baklandet og Lademoen.
• Residence: 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregata 3.
• Residence: 1891, Lademoen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skattbar inntekt 600, skatteklasse 3.
• Residence: Bef 1895, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Grænsen.
• Residence: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kleistsgate 8.
• Residence: 1900, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Bor hos sønnen Martin på Hjørnet af Torv & østre Gade.
• Residence: 1905, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vollabakken 17.

Notes:

Education:
Klæbu seminar ble etablert i Klæbu i 1839. Det var mye strid om hvor denne lærerskolen skulle ligge, og Strinda var lenge en tung kandidat. Sogneprest Hans Jørgen Darre (27.september 1803- 1874) sto sentralt i etableringen. Klæbu prestegård fikk ny hovedbygning i 1839 med klasserom og boligrom for elevene/seminaristene ved skolen. Den første opptaksprøven begynte 4.januar 1839. 13 seminarister begynte med undervisningen 7.januar 1839.

Peder Arntsen Hugaas ble opptatt på Klæbu seminar i 1852. Senere ble han omgangsskolelærer på Strinda med årslønn 100 speciedaler uten kost.

Omgangskolene på 1800-tallet var ikke faste skolebygg. Opplæringen fant sted på gårdene. Den alminnelige folkeskolen (almueskolen) var basert på at ambullerende lærere, omgangsskolelærerne, reiste rundt og underviste elevene på disse gårdene.

Klæbu semninar utdannet mange lærere fram til det ble nedlagt 28.juni 1892. Etter at 45 stortingsmedlemmer stemte for at skolen skulle flytte til Strinda, og 69 for flytting til Levanger, var tiden ute for Klæbu som skolested.

Occupation:
I tidlige tider var skolene sterkt underlagt kirken, tilnærmet religionsskoler med konfirmasjonen som hovedmål. I 1827 var det viktigste å skaffe skolen forsvarlige husrom og brukbare lærere. I hvert prestegjeld skulle det ligge minst en fast skole, men loven krevde også en fast skole ved alle bruk og verker med minst 30 arbeidere. Forøvrig fikk man hjelpe seg med omgangsskoler. Fortsatt var målet for undervisningen at hvert barn skulle få såpass med kristelig kunnskap at presten med god samvittighet kunne konfirmere dem. Undervisningen var i religion, lesning, skrivning, regning og salmesang. Hvert barn skulle ha minst 2-3 måneders undervisning i året, fra 7-8 års alderen og frem til konfirmasjonen. Lærerlønnen lå på omkring 80 kroner i året, fri kost og pleie der hvor han holdt skole. For å skaffe dugelige lærere ble det satt i gang lærerskoler, i Trøndelag ble det Klæbu seminar, som kom i gang i 1838. Til disse lærerskolene måtte skolen sette sine største håp for fremtiden, for uten dyktige lærere kunne ingen av de ovennevnte mål nås. Skoleholderne som før hadde gått noen timer hos presten, fikk nå mulighet til å dyktiggjøre seg for gjerningen sin ved seminaret. Dette var et viktig fremskritt for skolen. Skolens overhode var Skolekommisjonen, bestående av presten, lensmannen, medhjelperne og prestegjeldets valgmenn, og Overtilsynet. Skolekommisjonen forsto å verdsette seminaristen. Flere ganger ble det gitt rentefrie lån til den fra bygden som gjennomgikk et kurs ved Klæbu seminar.

Ut gjennom 1850-årene ble kravet om en ny skolelov for landsbygdene sterkere og sterkere. Loven av 1827 krevde for lite. Skolen skulle ikke lenger bare være en religionsskole, men måtte også gi lærdom i borgelige fag. En almendannende skole hadde folket nå krav på.

Peder Hugaas startet som lærer i 1855 i Leren skoledistrikt (nytt i 1843) i Lade sokn. Omgangsskolelærer på Strinda med 100 Speciedaler uten kost (heter det i WikiStrinda/Klæbu seminar).

I 1859 leverte Hartvig Nissen inn et fullstendig utkast til ny skolelov, som i det vesentligste ble vedtatt ac Stortinget, og loven om almueskolevesenet på landet ble vedtatt 16.mai 1860. Den nye loven brøt med den gamle ordningen. Ved siden av religionsundervisning, skulle utvalgte stykker av leseboken gi kunnskap i geografi, historie og naturfag. I 1862 utkom den nye leseboken under tittelen Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet. Videre skulle det undervises i regning, skrivning og sang, om mulig håndgjerningsskole for jentene og gymnastikk. Fagkretsen brøt også med omgangsskolene, og hver bygd skulle deles inn i skolekretser, med fast skole om skolekretsen hadde minst 30 elever. Fortsatt var skoleplikten fra 8-årsalderen og frem til konfirmasjonsalderen. Minst en av lærerne i hver skolekommune skulle ha fri bolig og et jordstykke stort nok til å fø på 2 kyr. Lærerlønnen ble fastsatt av Amtsformannskapet, og til grunnlønnen kom 2 alderstillegg, opptjent etter henholdsvis 7 og 15 års tjenestetid.
I Strinda skolekommisjoner ble lovutkastet diskutert i et fellesmøte 21.januar 1857, og de fant at den foreslåtte administrasjon av skolen ville bli både tungvint og lite effektiv. De var redde for at den nye ordningen ville føre til at skoleledelsen ikke kunne utøve slik kontroll som presten hadde etter den gamle ordningen. Likevel var det å erstatte omgangsskolen med fastskolen allerede i det store og hele blitt gjennomført i distriktet. Lærerne skulle nå holde skole hver dag i uken, fra mandag morgen til lørdag middag. Det skulle også være tilsynsmenn, ifølge den nye loven, som skulle hjelpe lærerne med å se til at uvillige barn virkelig møtte opp på skolen. Skoleforsømmelse hadde i lengre tid vært en stor plage både for skolen og lærerne.
Målet i den nye skolen ble også mest mulig klassedeling, men det fantes også på denne tiden skoler der alle barna gikk i samme klasse.

Da Steinaunet skole ble tatt i bruk i 1863 ble Peder Hugaas lærer der. Så lenge som skolen hadde bare en klasse, var han også lærer ved skolen på Leira (Leren).

Occupation:
En del lokale skoler ble lagt til gårder i skolekretsen. Steinaunet ble lagt til Blakkli gård. Generelt står det at det i kretsene ble leid lokale for skolene på gårdene, og det var en komite som skulle finne ut hva gårdeierne ville ha i leie for lokalet, og hva de forlangte for kosten til læreren. Erstatningen for kosthold ble satt til 1 Speciedaler per uke, og lokalleie ble betalt 4 ort. Denne ordningen kom i gang fra høsten 1861.

Sammen med budsjettsframlegget for 1862 sendte skolekommisjonen til formannskapet et motivert krav om at det måtte bli kjøpt inn 40 mål skolejord for 2 skolesteder, og at det måtte bli bygget 3 skolehus, hvorav 1 i nærheten av Steinaunet. Ved bygging av skolehus opp ved Steinaunet kunne skolen både på Stubban og Stendahl legges ned, og leie for 2 skolerom kunne spares inn.
Kommunestyrelsen gikk med på å kjøpe inn jord oppe ved Steinaunet, og å bygge skolehus både der og på Byåsen. Forhandlingen med eieren av Steinaunet, Nils Olsen Blakli, om kjøp av skolejord kunne starte. N.O.Blakli gikk med på å selge 8 mål jord for 495 Speciedaler, og brukeren av skolejorden skulle ha fri rett til hamning i utmarken til gården for de kyrne jorden kunne fø på. Skjøtet ble tinglyst i 1862. Parsellen ble skyldsatt til 2 ort 8 skilling og fikk løpenummer 22 b. Det ble så vedtatt å bygge uthus der snarest råd var, da det var nødvendig å sørge for plass til avlingen før vinteren kom. Det ble oppført for 200 Speciedaler, og ble ferdig høsten 1862. Lærer Peder Arntzen Hugaas kunne glede seg over å ha den første avlingen av skolejorden velberget i hus.
Selve skolehuset på Steinaunet ble bygget året etter, 12 meter langt, 7,3 meter bredt og 6 meter høyt. Bygningen inneholdt et klasserom og en leilighet på 2 rom og kjøkken til læreren. Inngangen til klasserommet og leiligheten var felles gjennom en liten forgang. På kvisten skulle det senere bli gjort i stand et lite soverom. Byggingen av skolehuset på Steinaunet kostet 730 Speciedaler, og selve innvielsen skjedde 27.september 1863.

Høsten 1863 ble altså Peder Hugaas den første lærer ved Steinaunet skole i Lade sokn, og familien flyttet inn i leiligheten i skolebygningen. Han var også lærer ved verksskolen på Leira, så lenge Steinaunet bare hadde en klasse. Ettermannen hans på Leira ble lærer Jens Rønning.
Det var stiftsdireksjonen (amtmannen, biskopen og skoledirektøren) som tilsatte lærerne etter 1860, men det var skolekommisjonen som mottok søknadene og som sendte sin innstilling videre til tilsetningsmyndighetene. I 1860 var det 8 lærere i Lade sokn, hvorav Peder var en av dem. Lærerlønnen til Peder Hugaas lå på omkring kr.400,- med et gratiale på kr.60,-. Familien bodde i bodelen på skolehuset og disponerte litt jord der også (kilde: Ei norsk bygd - Strinda, av H.N.Osnes).

Undervisningen i skolen ble hemmet ved at skolebarna var dårlig forsynt med lære- og lesebøker, og læremidlene var sparsomme. Mye penger var brukt til å sette opp skolehuset, ikke bare her, men i mange andre skolekretser i nærheten også, samt å kjøpe inn skolejord. Nødvendige eksemplarer av den nye leseboken ble kjøpt inn for skolekassens regning, men det var verre for læreren etterpå å kreve inn pengene for den hos foreldrene. Leseboken var også lærebok i historie, geografi og naturfag. Kart til bruk i undervisningen ble også kjøpt inn. Først kart over Palestina, deretter Europakartet osv. Junkers regnetabeller ble brukt ved siden av Kroghs regnebok for almueskolen. Regningen foregikk på steintavler, som hørte skolen til, med kritt, som elevene måtte holde selv. Pontoppidans forklaring måtte læres på rams av elevene, ofte med stort strev, og Bibelhistorien burde helst bli ordrett gjengitt.
Det var lærerne som i første rekke følte savnet av brukbare læremidler, og det var fra dem krav om mer hjelpemidler i skolen kom. Men, det gikk trått. Det tok tid å skaffe penger for kommunen.

Ved siden av leseskolen ble det satt i gang håndgjerningsskole for jenter. Som oftest var det hustruen til læreren som sto for denne undervisningen. Det kunne være uten betaling, og undervisningstiden var knapp, ikke mer enn 3 timer per uke fordelt på alle jentene. Senere økte dette til 2 dager i uka etter at leseskolen var ferdig med sin undervisning. Det ble undervist i strikking og søm, og elevene måtte selv stå for materialet i undervisningen.

I 1865 var elevtallet på Steinaunet skole: 46 barn i skolepliktig alder, 43 av dem gikk i fast skole, 3 var utenfor skolekretsen. På Leira var tallet 52 skolepliktige barn, hvorav 51 i fast skole og 1 utenfor skolekretsen.

Under folketellingen i 1865 er familien registrert boende på Steenaunet som Husf. og Lærer med Jord Peder A. Hugaas, 33 år, fødested Støren og Hans Kone Knerke A. Hugaas, 33 år, født i Trondhjem. Deres barn (alle med fødested Strinden) var Johan A. 6 år, Marthin 4 år og Klara 2 år.
På gården står oppført også: 1 stort kveg, 5 får, 1/4 bygg, 1/2 havre og 2 poteter.

En annen ting som tynget en stakkars, fattig lærer var familiens økonomi. Lærerlønnen var så liten at familien hadde vanskelig for å få den til å strekke til. Det var amtsformannskapet som etter loven fastsatte lavmålet av lønnen, og den ble satt til kr.6,- per uke. Dertil kom kostgodtgjørelse. Disse satsene bedret ikke lønnen for lærerne i Strinda, som etter dette tjente kr.400,- i året far 1857. For å rette litt på forholdet fikk hver lærer utbetalt et gratiale på kr.60,- i året, og hver lærer med lærerjord fikk en avsavnsgodtgjørelse på kr.48,-. Så trang som økonomien ble for lærerne var de ofte nødt til å skaffe seg ekstra inntekter, og flere lærere ble utslitte av mye ekstra arbeid. Et brev som en lærer skrev til kommunestyret om lønnsøkning gir et godt bilde av lønnsforholdene som rådet i Lade sokn. Her et utdrag:

Med den Løn som Lærerne har nu, er det umulig at klare sig, da enhver har en stor Familie paa 8-10 Medlemmer... For dette vil ikke engang Livets første Fornødenheder kunde tilveiebringes.

Fra Henrik Mathiesens håndskrevne register står det en beskrivelse av lærer Peder A. Hugaas, som En meget begavet og dykti men fattig og ulykkelig mand. HM. Vanked flere gange i ugen hos os, hvor han søgte opmuntring. Var stærkt literært interesseret nemlig (kilde: Gunnerus - Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket).

I 1873 var elevtallet på Steinaunet skole: 53 barn fordelt på 2 klasser.

Fra folketellingen i 1875, krets 6 liste 21 under Matr.220 B Stenaudne står registrert Peder A. Hugaas, Husfader, Lærer og jordbruker, født 1833 i Soknedal, og Knerche A., Kone, født 1833 i Trondhjem. Deres barn, som alle var født på Hlade Strinden var de 2 døtrene Klara, født 1864, og Laura B., født 1866. Begge hjelper foreldrene. Dessuten de 3 sønnene Peder Andr., født 1868, Ingvald Høyem, født 1869 og Arne Edvard, født 1872.
De hadde også et pleiebarn, Ole Olufsen, født 1875.
Av dyr registrert på stedet var 2 kuer, 1 kalv, 3 får, og av avlinger var det registrert 1/4 bygg, 1 havre, 10 frø, 2 poteter, 1/4 rotfrukter.

Under Blaklid gård i samme folketellingen sto lærer og gårdbruker Johan Peter og Nicoline Løhre.

Peder Hugaas ble syk og fikk epilepsi (eller nedfallssyka som de kalte det på den tiden). Han måtte slutte som lærer av den grunn. Dette skjedde trolig rett etter 1875 (folketellingen). Ifølge Strinda bygdebok sluttet han i 1876. Lærer Okstad ble ettermannen hans på Steinaunet skole.

Han fikk bevilget ved Kongelig Resolution af 18.desember 1876 årlig pensjon kr.120,- fra 7.september 1876, men han står oppført med utbetalt kr.97,70 fra 7.september 1876 frem til 30.juni 1877. Revisjon fra 1.juli 1877 (kilde: Oversigt over Oplysningsvæsenets Fonds Indtægter og Udgifter i Aaret 1877. Udgiven af Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Christiania 1878).

Residence:
Da Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men dit fikk de ikke ha med barna, så de ble plassert ut, hist og pist, på gårder i distriktet som pleiebarn.

Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt.

Klara og Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura dro videre dagen etter.

Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel.

På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene. I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen.

To av de andre guttene reiste til slutt til Malmø, hvor en av dem, Ingvald, ble gift med en vertinne på et hotel der.

Residence:
Forhenværende Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og hustru Knerke Amalie Hugaas er registrert boende i Indherredsveien 56 på Bakke/Lademoen i Trondheim kjøpstad under folketellingen i 1885.

Her bor de sammen med barna (født i Strinden):

Laura Bernhardine Hugaas, f.1866.
Arne Edvard Hugaas, f.1872, midlertidig boende her.

Aagot Pauline Graven, f.1883, er nevnt som datter, men er datterdatter. Aagot Pauline var Laura Bernhardines første barn, født utenfor ekteskap.

Deres kommende svigersønn er også registrert på denne adressen, Oscar Bernhard Olsen, f.1861 i Trondhjem, Skomager og Hvalfanger. Han giftet seg med datteren Laura Bernhardine i november året etter.

Residence:
Her sto Peder oppført som forhenværende lærer.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i 1891 er Peder og Knerche Amalie registrert boende i Lademoen krets. Der bor de sammen med datteren Laura Bernhardine og hennes mann d/s fyrbøter Oscar Olsen, og deres barn:

Aagot Pauline og Karl Birger.

Residence:
I Steinkjer finner vi under folketellingen i 1900 på Hjørnet af Torv & østre Gade:

Martin Hugaas, Bagermester for egen Regning, født 1862 i Strinden.
Johanne, hustru, født 1859 i Ørsten.

Barn:
Endre, født 1887 på Grong.
Peter, født 1889 på Grong.
Margy, født 1892 i Steinkjer.
Øistein, født 1896 i Steinkjer.
Olaf, født 1898 i Steinkjer.

No. 1s Fader førsørges af Sønnen:
Peter A. Hugaas, født 1833 i Soknedalen, og Alethe (feil skrevet) Hugaas, født 1833 i Trondhjem.

Nevnt er også:
Bagersvend Edvard Solberg (f.1875, Værdalen).
Bagerlærling Thormod Lorvig (f.1882, Sparbuen).
Tjenestepige Mathilde Forslund (f.1881, Inderøen).
Butikjomfru hos No 1, Edvarda Lyseth (f.1881, Byaasen).
Tjenestepige Dorthea Verdal (f.1870, Inderøen).

Residence:
Her bor skolelærer P. Hugaas, ifølge adressebøkene for Trondheim.

I 1910 er enke Amalie Hugaas registrert på denne adressen.

Died:
Fra Adresseavisen 21.desember:

Anmeldte døde i Ugen fra 14de - 21de Marts...

Skolelærer Peder Hugaas, 72 Aar...

Peder married Knerche Amalie Høyem, "Hugaas" on 16 Dec 1859 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jonas Willman Høyem and Jentine Cathrine Moss, "Høyem") was born on 18 Dec 1833 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 26 Feb 1834 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Diakonisseskole.
• Occupation: Aft 1855, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Husjomfru.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sønnesønnen Petter Marius Hugaas.
• Event-Misc: 25 May 1902, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin datterdatter Clara Amalie Olsen.
• Event-Misc: 1909; Knærke Amalie, enke efter fhv. lærer i Strinden Peder Arntsen Hugaas. Pensionens beløp kr.250,-.

Notes:

Birth:
Født i Kongens gate.

Occupation:
Det er blitt fortalt at Knerche Amalie en tid var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren.

Died:
Død på Verket av lungebetennelse.

Notes:

Event-Misc:
Det er blitt fortalt at Peder og Knerche Amalie møtte hverandre i Trondheim, mens han gikk på lærerskole og hun gikk på diakonisseskole. Andre har fortalt at Knerche Amalie var husjomfru hos godseier Tonning Ovesen på Leren på den tiden da de møtte hverandre. Peder var lærer på Leren fra 1855, så det er nok sannsynlig at de har møttes der.

Anecdote:
Kjiere Datter med Familie
Jeg vil nu først tilønske dig og din Mand og Børn med et godt nytaar at de alle maa forblive frisk og fremdeles faa de godt paa de nye Aar, Du undres vel paa at jeg ikke har skrevet før, grunden er at jeg har vær syg jeg var Daarlig i Juulen og Nytaarsdagen blev jeg Liggende og har lagt til i dag, nu maa jeg skriv nogle faa Ord saa Du faar see vordan vi har haft det i Julen, Julaften ventet jeg til Kl 2 og ingen ting havde men da Klokken var 2 ½ kom der Brev ifra Arne med indlagt Kr 5, og kom derom Aften en Kaffe Brød bare Brød der var bra altsammen vi havde ingen ting tilgode af vores Maanedsgase for af Kr 25 kan man ingen ting have tilgode
Peder kom hjem Juuledagsaften havde mange Penge og Pent Klædt, men nu er alt gaat han Peder er den samme som før Ærges med Livet af mig enda jeg er Syg og svag før, jeg fik hos ham Kr 10 første Aften han kan see jeg fik Løse (?) min Sorte Kjole og de øvrige gikk til Huuset, jeg tænkt da ogsaa paa at faaløs mit Sjal men de gikk ikke nu er han uden Penge og uden Klær,
lille Emil har vogstet og er bra frisk og har de godt
2den Juledag var Laura og Birger hjem og de var første gang siden du reist ogsaa var Madam Qvalvaag Emil og Datter hos os men jeg var saa Daarlig at Laura maatte stelle for dem
jeg har ofte Brev ifra Ingvald stakkels Ingval som endnu ingen Plas har Arne maa hjelpe ham med Penge vist han skal Leve.
Oskar Olsen er nu reist med Hira (?) tur til Hamburg kommer hjem om 8te Dage,
paa Stenkjær staar de godt til, de er bra dem berger sig selv
hils til din Mand at jeg gratulerer ham som Høire Mand, og hils til Karl at han er vel ogsaa høire nu,
alt vad jeg var du i Juulen var at jeg var med Aagodt på Juulefæsten og der træffer jeg Bestemor Lorentzen vi sad sammenog saa paa alle de smaa snar syntes vi og de var Karl og snart syntes vi de var Suppe og de var en hyggelig Aften mer har ikke vi vært du og de er saa naar man er fattig er de ingen som sier nogen
jeg skal fortæl dig at Maleren som bodde nedunder derind reist til Levange skyldig hos Sæther Kr 80 Sæther kar Leiet sig en Kjælder i vores Nabolag og var hos mig nys før Juul
jeg vil nu slut med en kjærli hilsen til dere alle mand og barn og vær nu kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder

Aagodt ber hils
Skriv snart

Anecdote:
Kjiere datter
Dit Brev og Brevkort har jeg modtaget voraf jeg seer at di har faat en Datter igjen vilket jeg for Gratulere dig og din Mand, de er da godt at see at alt er overståt gid du nu faar lit helse til at styre med di smaa og tænk at saa start Huus som di nu for at sørg for
Jeg har i dag ikke tid at skriv mange Ord, da vi skal flyt i Morgen til Martins nye Gaard, i dit Brev saa jeg at du tænkt paa at reis til Trondhjem men jeg kan nu ikke sige noget derom, di faar da selv best snøne (?) de, jeg tror at de bliver svært lite at Lev af, for dere og ligedan for Oskar,
Jeg seer at alt er saa Dyrt, Huusleien er vel de værste i Trondhjem og ikke at trives de er noget ant
vi lever nu bra er frisk som vanlig Far er som han Pleier at vær
Martin og Johanne har i denne Tiden meget at gjøre
Arne holder paa i Kaffeen, nu 1 Mai kommer di Militære og da tenker han de bliver fortjeneste,
naar du bliver lit Stærkere saa maa du skriv til mig og fortæl vordan de bliver med reisen til Trondhjem
jeg har nylig faat Brev ifra Ingvald du faar vist snart fotografi i fra ham og nu skal du snart faa et fotografi af mig og Far
Dajeg nu ikke i dag har mer tid saa for jeg slut og ønske eder tilløkke med de lille ligedan med de andre smaa og gud hjelp dig nu Klara til at faa blive frisk
hils nu din Mand og dine smaa ifra os alle og vær di hilset ifra Besteforældre
Din Moder
send mig Ingeborgs Adr er du snil
jeg faar nu til at strekke strømper til Dokka
jeg seer at tuppa og Karl reiser til Ingeborg hils ifra mig

Anecdote:
Kjiere Datter

Dit Brev med Billede modtog jeg i gaar og takker meget derfor, jeg seer at du ikke har modtaget Brev ifra mig, jeg skrev et stort Brev udskreve baade paa lagns og paa tvers, jeg sent de med en Svend som reist ifra os Baade dit Brev og et Par brev som jeg har modtaget ifra Malmøe, for at Laura skul faa Læs, og dit Brev var igjen lagt med Komfuluttenfor de jeg ikke eide 10 Øre til Frimærke saa bad jeg Laura at hun skul sende
ja her er travelt mangen gang for Frimærke jeg maa jo lig alt vad jeg skal have endskjønt derfor nu varer Pension naar jeg ikke for noget ifra Ingvald saa har jeg intet andet,
ja her er nu bra nok vi har jo Huus Ver (?) og Mad men intet mer, vad Hygge angaar fins de ikke, ja vi har nu vært her 1 Aar men Gid vilket Aar her har vært Greet mangen Taare, de var vel bra men Arne var havde jeg nogen at snakke med og ligedan Aagodt kom og bort for mig, her har vi Oasda Lyseth hun er en G.. du kan tro her er noget at see og høre mangen gang foresten er jeg Glad over at Aagodt reist og ligedan Arne,
jeg venter nu Brev ifra Malmøe, ogsaa for jeg vist lit mer, før de reist i Sommer fik jeg 50 Alen Lærred som jeg nu har Syd til os ogsaa fik jeg en Sort pen Kjole 10 Kr dertil ogsaa har jeg en Sort Kjole som jeg Syd til de kom ogsaa saa Du vel den Brun som jeg havde i Trondhjem og Far har ny Klæder ja hos Ingvald
hos Martin har vi ikke faat en Traa de vil nu bare have Pengene og saa Arbeide jeg hele Dagen, Syr og Strikker, nu tog jeg Strømper ifra Kongens Gaarden igjen men Johanna var sint for de men de bryr jeg mig ikke om at hun er sint for de er jeg saa vant med,
ja nu har vi snart Juul igjen du maa ikke Tro at jeg har forglemt dig Klara med Billede du skal faa til Juul for jeg har bestilt saa du skal faa dem som er laget før har Arne betalt nu har jeg et som hører Arne til og de skal fotograferes efter,
Du kan tro naar jeg fik Billede jeg kun ikke kjende dig i førstningen men du for sige mig vad de to smaa heder jeg husker de ikke de er saa Pen alle ja di har en stor forsamling ikring dere men engang skal dem du da bliver de vær og tænk paa en her og en der, ja jeg ved vad Værden byder paa
Far er som vanlig daarlig imellem som før Arne er hos Broder Ingvald endnu Peder er hos Joha
ja jeg tænker paa Eder alle de er tungt mangen gang,
ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev
du maa bede Tante skriv til mig, jeg ved ikke andet end at vi er to Søstre men seer daarligt du hun skrev i Sommer til Johanna ikke til mig heller ikke havde hun raa til at Telegrafere til Ingvald, hun har ikke raa til at give nogen af eder Brudegaver nu slipper hun da at give mig noget for nu lever jeg alligevel nei hun er den samme som før, du for da hils til hende vi ventet jo i Sommer paa at hun skul kom,
jeg hører ingen ting ifra Ingeborg men jeg tænker saa mangen gang paa hende hun var da snil og hyggelig,
hils til Karen Bestemor naar du skriver, ja saa for du hils til alle dine smaa i fra Bestemor og maa du hils Oskar
jeg Drømt han en Nat og da var jeg riktig urolig for jeg er bange for den Bergensbanen bed Oskar søg her nu til Sundebanen
ja vær du nu min datter kjærlig hilset ifra dine Forældre og hilses du ifra Broder og Johanna samt alle smaa di er nu bare 5 stykker
Din Moder
Billede skal du faa til Juul
Skriv snar om du har Tid

Anecdote:
Kjiere Klara og Oskar
Ja nu er de saa Længe siden jeg modtog begge dine Brev og billede af Artur som jeg nu først for takke for, Aarsagen kan jeg og sige dig jeg har ikke haft Penge til Frimærke vad synnes du vilken velstand saa galt var de aldrig i Tronhjem jeg fik da i alfald Laan 10 Øre men her ikke vil jeg, og ikke vil de laan mig de er saa red for vært 10 Øre ja saadan er de naar man har Penge men Gudskelov jeg for da lit hos Ingvald imellem nu den sidste for dem 72 (eller 12) Kr hos os Pension
jeg seer af din Brev at di alle er frisk undtagen lille Artur, men nu er de lenge sidenhan kan vel forandret Sygdommen han viser paa Billede at han er Daarlig
sig til Lille Artur at om han og jeg Lever til Høsten skal han faa en ting hos Bestemor, ja de er stort at have saa mange at strev for og med,
her hos os er alt med de gamle vi er alle Frisk Far er som vanlig, og alt er nu noksaa bra Humøret hos Svigerdatteren er nu til dels lit Daarlig men nu byges her store Gaade og nu kommer de vel snart meget folk her til Sommer
jeg fik Brev ifra Johan og Anna dem har nu faat sig en Datter den 7de Martz, og alt staar bra til, undtagen lille Leif han ligger paa Sygehuse han er spralget (?) hans ene Ben og skal vær der i 3 Maaneder han er da bedre,
ifra Aagodt har jeg haft Brev, hun trives godt og har de godt hun gaar nu paa Butikken hun er nu glad over at hun er kommen til Johanna Ingvald
Peder er paa Tromsø han skriver efter sine … igjen til en Forandring
ifra Laura har jeg nylig haft Brev og der er Arne gud ved vordan de nu bliver med ham jeg sørger mig vist snart til Døden over ham, jeg kan omtrentlig have de godt om jeg ikke tænkt paa ham
jeg tænker nu at bede om lov til at reis en Tur til Trondhjem snart om jeg ikke skal røm igjen som jeg gjør i Høst
af nyt ved jeg intet at fortæl dig jo jeg skal fortæl dig at Tante Hedevig skal kom her til Stenkjer for at bo. hun skal for de først faa Værelse (?) hos Martin hun kommer snart, Johanna sender dig et Billede at sin yngste Søn Olaf Juul og naa skal du faa Fars billede udpaa Sommer jeg skal faa Hr Berentzen op til mig
søger din Mand noget til Banen her
har du set at Hr Gundh (?) er bleven Overkonduktør, jeg Læser nu fremdeles Dagsposten som vi for vær Dag og Stenkjers aviser
ni er de Ingeborg Berg og lille Hildur vordan staar de til med dem hils nu Ingeborg ifra mig at jeg kan endnu ikke glem hende hun skal faa et Billede snart af mig ogsaa skal hun senere faa et af Far, fir hun har givet ham saa mangen 10 Øre ogsaa er de mangt og meget jeg husker
ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver
ja nu for jeg slut i Haab om at di alle Lever og Lev nu du og din Mand og alle smaa vel og vær di alle kjærlig hilset ifra Forældre
Din Moder
Hils Ingeborg Berg ja de blev Berg
Skriv snart
Far beder om sin hilsen til Oskar

Anecdote:
Mor Knerche Amalie skriver til sin datter Klara Lorentzen i Bergen:

Stenkjær den 13de Mai.
Kjære Datter
Dit Brev har jeg modtaget , og seer deraf at di Lever endskjønt man ved vel ikke vad man skal tro naa de bliver saa Længe før man for høre noget, jeg seer at dine smaa har Meslinger, ja de er jo en Sygdom alle maa have men du maa vær forsigtig med dem naar Dem kommer op, her hos os er alt bra undtagen Johanna er jo lit Daarlig men hun ligger ikke
i dag er Margy 9 Aar gammel og da var Du ve paa Stenkjær om du husker de ja tiden gaar fort kommer ikke tilbage ja de er bra den Tid er gaaen
jeg seer at gamle Tante er kommen til Bergen igjen ... ja de er ikke godt naar man bliver gammel og intet at holde sig til, Johanna beder mig om at skriv til hende jeg skal læg ind en .... lap om du vil send den til Tante, hun vil bede Tante om at vist hun vil kom til Stenkjær saa maa hun kom lit .... saa at hun kan vær her mens Johanna reiser bort en tur for Legen siger hun maa paa Landet lit, og forsten kan hun vist faa blive saa Længe hun vil
her er Aarbeide nok, men nu maa du send stragst
Far er som seedvanlig sidder nu paa en stol hele Dagen, ja da Ingvald var hjem i Høst var han da ud og kjørt paa Lande og jeg er nu aldeles Bunden
jeg tænkt at faa reis til Trondhjem en tur men her er ingen til at Passe ham, jeg seer af Breve dit at Di henter Brev ifra Ingvald ja de er vel ikke raa for ham heller nu som før tanker jeg de er usikkert om han er sin egen Herre, jeg fik Breve til Paaske og Kr 5 siden har jeg intet hørt, Aagodt trives godt dem reist paa Revenge 4de Mai i ....
nu venter jeg Brev, jeg fik nu Brev ifra Johan
jeg sent dem en Duuk ... Martin lagde nu i noget og jeg kjøtt for Kr 2 men Fragten blev saa Dyr at de blev mer end Brøde ja vi betalt dem og lit vær
jeg for see ind paa Sommeren om jeg kan send et til dig, jeg seer nu at Bestemor kommer og saa seer jeg af Laura at Olaf og Marie er kommen til Trondhjem igjen
ja nu er de sandelig bleven flere Turist dammer end jeg ogsaa, men hjemme er vel best tror jeg
ja dersom Far har .... saa skul jeg sandelig har reist til Bergen til Nærland ja kanske til Malmøe
nu kommer jeg sandelig ikke til Trondhjem, men jeg synnes dog at Laura skul tage sig en tur til Stenkjær de var vist hendes Pligt at see til om os
i Sommerens Løb kommer jeg vist til Trondhjem, Arne er hos Laura han gaar nu paa Sjøen hos Sigvart Olsen, ja bedre noget end intet
ja Gud var jeg Greld over min kjære Arne og Peder ved jeg ingen ting af vorhen han er
ja Gud for Hjelp dem begge to jeg kan ikke mere
sig nu til Hedvig at hun maa kom snart om hun vil eller for hun skriv
jeg tænker naar Bestemor kommer saa kommer vel Karl og Kirsten en tur til Trondhjem saa for de kom paa Stenkjær ogsaa men kanske Oskar for Plas saa var de godt, Læg ind i en ...... og send til Tante
vær du og din Mand og alle dine smaa hilset ifra Forældre og Broder og Svigerinde
hils Ingeborg Hildur
Lev vel min kjære Datter
Din Moder
jeg er atter opkaldet hos Johan, Astrid heder den lile nu har Dem 8 smaa
Skriv snart.

Anecdote:
Kjiere Datter
Du for nu have tak for Breve jeg modtog ifra dig voraf jeg seer at di alle er Frisk som nu er de best man har ogsaa ser jeg at Tante er hos dig vilket er godt for dig ja jeg synnes riktig bra om de, her trivedes hun ikke og de undres jeg ikke noget paa
jeg trives heller ikke men vad skal man gjør,
jeg har nu en tid vært daarlig jeg søgt nu Læge og jeg er nu bedre jeg laa bare en dag men gaar og skrenter
her er nu lit at bestil til en vær tid Far skal nu hjelpes, og nu i denne Tiden har jeg vært meget ned for for at hjelpe til Johanne fik en liten Værdensborger gutt den 10de i denne maaned og alt gikk bra hun er nu op men har endnu ikke vært ned af Værelse, ogsaa traf nu alt saa godt til, vi fik ny Kokkepige Dagen før Johanne blev liggende ogsaa ny butikpige ogsaa Barnepige, du maa sige til Tante at Laura med de Krusede Haar er reist saa nu er de ny Pige igjen og Dørthe er reist til Kristiania, og nu blev Bestemor god at have snart i Kjøkene og snart i Butikken, og jeg tror Tante har vært bra men Johanne er som hun Plei at vær stolt hun kommer vist ned til Helgen
Johanne tænker bare alt saa stort for sig men andet kan de blive,
Du siger at Far skul du, ja men han har jo ingen Klæder nu har vi vært der i 2 Aar, han har ikke faat en traa hos dem ikke jeg heller vad vi har er ifra Ingvald og Johanne
vi betaler 300de Kr for os og de vist dem at vi ikke havde mer de gaar til Huus mad og Ver (?) ingen Klær
ja Bonde smør seer vi men smager de aldrig Export er bra til os, og ikke er de kogt nogen Extra mad om vi er daarlig
sig til Tante at Johanne ikke har vært op til os siden den dag vi var på Bye de alle sammen synnes vel de er bra for os og de kan så vær, men ingen at see af sin ogsaa langt ifra naar man bliver snart 70 Aar de er lit rart
jeg har nu ihele Sommer ventet paa Laura men ikke hun kan kom en tur de er nu svært længe siden jeg fik noget Brev ifra Laura, hun fik vel sin Mand hjem saa hun har vel ikke tid til at skriv ja den Oskar Olsen skal da vær den samme,
ifra Malmø har jeg ikke hørt eller set noget ifra vist 6-7 uger
ifra Johan har jeg intet hørt ifra paa lang Tid,
Arne ved jeg snart og si intet om han er nu i Trondhjem de er nu 14 Dage siden jeg sent ham en Pakke men har endnu intet hør ifra ham de blev riktig galt med Arne ja kjære Klara du kan tro jeg sørger mer end jeg har godt af, jeg er i dag ganske Frisk men Sørg over Arne Nat og Dag,
Gid at Oskar maa faa sig en Post her paa Sundebanen snart de bliver om vi da Lever at faa Træffes, ja jeg for nu slut for denne gang med en kjærlig hilsen til alle dine smaa og hils Oskar og Tante ifra mig
sig Tante tak for Brevkorte
vær du selv kjærlig hilset ifra dine Forældre
Din Moder
Hils ifra Martin og Johanne

bed Karl skriv til mig og sig mig naar han skal Komfirmeres
Endre skal nu ... sig til Vaaren

vordan er de med Ingeborg Berg hils hende ifra mig, og lille Hildur jeg kan ikke glem Hildur naar jeg spurgt om hun har set Hattemager Dalh han har jeg ikke set paa Aar og Dag

Madame Dyrstad bedes hils til Tante
... Røme (?) og Stine

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg maa da i dag endelig lage mig til at skriv til dig de er nu over 14 Dage siden din Svigerinde kom hjem og jeg skulde da skriv stragst
Ja før og men er blit udsat til i dag
Jeg for nu først tak dig for de tilsent Kaffe og mer med Karen de var meget kjærkommet hun kom frisk og dygtig og har vært bra paa Reisen og har haft de godt Om bord, her hos os er alt med de gamle Far er som Sedvanlig ingen forandring tiden bliver riktig lang baade for ham og for mig, og nu især siden min kjære Arne reist, og endnu er de tungere nu da jeg i lang tid har ventet paa Brev og intet faat
de sidst Brev var skreve den 14 de Martz men Laura har faat siden et
dersom du for noget i fra Amerika saa skriv til mig
Bestemor Lorentzen venter ogsaa
Jeg er saa tullet at jeg tror han kommer snart igjen de var en Nat jeg stod op jeg synes at han kom i Porten
du kan tro de er tungt siden han reist ja tungt i alle dele men dersom de gaar ham godt saa var de best for ham
ham var jo en Torn i siene paa mange i sær i familien, ja for du høre noget saa skriv stragst,
Kjære Klara jeg tænker saa mangen gang paa dig og alle dine smaa, om jeg kan faa nogen til at Passe Far saa vil jeg i Sommer tage mig en tur til dig om jeg for Leve
ifra Laura kan jeg hils hun er nu hos Gjertine (?) fremdeles Aagodt ogsaa
ja vad synnes du om min kjær lille Aagodt som nu sidder der med et lite barn, de er nu Sigvart som er fader, de er nu døbt og heder Karen Oskara efter Gamle Karen Olsen altsaa Bestemor til Siggen, Marta og Sigvart, og Kassi (?) Lise og Jacob (?) var Fadrer altsaa bare Olsen
jeg var ikke der og ingen af os
Gjertine er den samme Djevel som før men Laura har riktig vært snil siden hun kom hjem, Mari har skrevet hjem men har ikke nevnt Arne og de synnes vi er saa rart,
Ja stakkels Aagodt, Siggen skriver ikke og ikke for hun noget
Røt Haar har den lille men hun er Pen tyk og stor 6 maaneder gammel
ifra Martin og Johanne kan jeg hils dem er nu Flytted til Tænpe (?) og de gaar godt der og de er alle frisk undtagen Endre er nu daarlig
ifra Johan har jeg faat Brev Anna skal nu faa smaa igjen,
Ingvald har vært daarlig i Vinter men er nu bedre
Loholt er fremdeles Daarlig du og gaar og ligger imellom
De had Barndåp 1 Mai Bestemor var der
jeg skal nu hils ifra Bestemor Karen jeg var der i gaar hun har nu leiet sig et Værelse paa Møllenberg No 12 og skal flytte paa førstkommene Fredag jeg undres ikke paa at hun vil vær for sig selv og ikke trives hos Marie men hun er vist snil ogsaa kan de vær mange ting
dersom du kan faa Kirsti hid i Ferien (?) saa vil ...,
hils til min Søster og sig hende tak for de tilsent de var kjærkommet og sig hende at jeg skal skriv snart hun sent mig ... sig til hende at Anna Røme (?) var hos mig Langfredag og drak Kaffe hun bad mig hils til Tante hun kom da ifra Kristiania har vært der i Vinter,
ja nu er jeg Træt og Lei til sins vær du min kjære Datter kjærlig hilset fra dine Forældre hils din Mand og alle dine smaa og Lev nu vel glad...
din Moder
hils Tante og Ingeborg Hildur

Anecdote:
Kjiere Datter
Jeg for i dag skriv nogle faa Ord til dig, tak for Brev som Laura fik vi er lit i stand nogen af os til at skriv men du for nu tag dette indtil videre jeg skal i dag skriv for din Søster Laura hun misted sin lille datter Klara Amalie ved et ulykkestilfelde hun blev overkjørt at Jernbanetoget derud ved Stationen knus hode og Ben, døde dagen efter alsaa den 20de skal begraves paa førstkommende Tirsdag alsaa den 1te juli vad synnes du vad Sorg her er og min kjære Ingvald jeg tror ikke nu er i stand til at staa du alt dette
ja Laura er ganske ifra de og lille Aagodt med vi vind ikke mere end at trøste saa godt vi kan
Præsten var hos Laura i gaar jeg gaar imellem vær Dag, ja du ser vordan jeg er Far er med det samme
jeg fik i dag Brev ifra Arne han ved endu ingen ting han for vel tidsnok vide dette stakkels Arne naar han faar vide at Ingvald er dø og lille Klara
jeg er i dag ikke mer i stand
du hilses ifra Laura Aagodt samt ifra Martin og Johanne
mest er du og dine hilset ifra Dine Forældre
Din Moder
hils til min kjære Søster bed hende skriv til mig
hils til Ingeborg
di hilses ifra Bestemor Lorensen hun er frisk og er hos Sophus

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu længe siden vi har hørt noget ifra værandre, ja de er nu i Dag to maaneder siden min kjiere Invald døde og de er riktig et stort Slag for mig han kom tidlig bort for at slæbe (?) for de andre, ja de har di jo alle sammen ... og Ingvald dem var saa kjærlig til alle sin baade til Forældre Sødskende og til Fremmede ja han er nu bort jeg for aldrig ham igjen om vi skul faa træffes i en anden værden dette har laget saa meget paa mig at jeg nu ikke vordan de bliver
Johanne er meget snil jeg har faat sent en spillerny Kjole den er meget fin og igaar fik jeg Brev med Kr 5, hun beder mig hils til Eder alle
ja jeg har ikke bare de døde at sørge over men jeg har vel en i Amerika han er ogsaa bort han var nu alle i veien her nu er han bort ifra os og ifra de som syntes han altid var forsmegt (?) de er mange tung stunder til mig
saa har jeg den stakkels Laura som gaar og sørger over lille Klara til hun seer du som et sjalet og saa Aagodt som blev Nær (?) for de styg Olsens hun sørger saa vist men den lille er stor og dygtig men for ingen Penge ifra Gutten
ifra min Kjære Arne har jeg ikke faat brev siden Ingvald døde jeg har nu atter sent Brev alsaa 3de siden den 10de Juli jeg nu sender i dag, og vist du skriver til Laura eller Gusta Lorentz saa spørg efter din broder saa vi for høre noget derifra jeg forstaar ikke vorfor ikke Arne skriver
din Fader er som vanlig Daarlig
Kjiere Klara i dag er de Mandag 8de Augus jeg er i samme humør som da jeg begynte Breve jeg sidder nu og vænter paa at din Svigermoder skal kom her i dag men om hun finder de beleilig er usikkert
jeg traf gamle onkel Lorentzen og fru og de fortalte at Karen har faat Brev ifra dig med indlagt Brev ifra Amerika (skrevet først Bergen, men det er strøket over) om de skul vær noget deri om Arne tænkt jeg at faa høre, jeg venter hende nu
Jeg synnes de er rart at ikke gamle tante Hedevig skriver nogle ord til mig i denne tid og ligedan Ingeborg Berg hils dem begge to ifra mig og bed min Søster at skriv om hun har lit tid
de kan tro her er tungt og trist og værgang jeg har anledning til at nevne min Kjiere Ingvald
Lev du nu vel og vær du med dine smaa kjierlig hilset ifra Forældre hils din Mand
Lev nu vel om vi sees igjen er uvist
Din Moder

Skriv snart er du snil

din svigermoder vil jeg skal spørge dig om du har fundet de nye sprompene i gaarden som var vasket og borthengte hun vil ikke have dem men du maa faa de fat

Kjiere Datter August 16de
Du ser at jeg har lagt Breve bort til nu, jeg har nu faat Brev ifra min kjiere Arne han er nu flytted opper Landet og er hos en Engels Familie som tjener og for de vist godt der han skrev samme dag som han flytted han bode fremdeles hos Laura Larsen hun skriver og til mig og siger at Arne behøver jeg ikke at frygt for nu, og naar han kommer ned ifra Landet saa skal han fremdeles bo hos dem,
Jeg modtog i gaar Brev ifra min Svigerdatter i Malmøe, hun forteller at du min kjiere tænker paa at reis en tur til Malmøe og hun indbyder mig hun vil send mig Reispenge og mer til om jeg kan kom i Oktober og jeg har nu begynt at stelle mig de vil vel blive baade Sorg og Glæde for os, at mødes og skilles er ….
Jeg har nu noget Klæder og sko min Kaabe er hos sypigen, og hun vil send mig lit …. med for jeg reiser jeg er bestem om Gud vil, Far skal til Marit Øien og du ved at hun vil blive snil med ham
kjiere du maa se til at faa kom ivei du kommer antagelig her om saa vi fer følles om ikke saa reiser jeg allene
kan du faa nogen hjem hos dine smaa jeg sagde til Karen at hun for reis til dig at vær, du maa nu skriv snart saa jeg for høre noget, jeg skriver i dag til Malmøe og tager i mod bude
kanskje Hedevig kun vær hos dig du maa hils hende ifra mig, jeg skal hils dig ifra din Svigermoder hun og Marie var hos mig paa Søndag, ogsaa Laura Aagodt og de smaa Birger, lille Karen, og den store Gjertine ja jeg havde riktig et stor Selskab
hils til min kjiere Søster hun kan godt faa bo frit hos mig om hun vil og lit Søm og strikning skal jeg sørge for til Vinteren jeg haaber vi ikke skul lide nogen Nød vi har et meget stort Pent Værels
ja nu kan jeg ikke skriv mer
hils Karl, Kirsten samt alle dine smaa ogsaa maa du hils din Mand
skriv nu snart til mig din Fader beder hils til dig og dine
Din Moder
Skriv snart
om du skriver til Arne saa er de samme Adr som til Laura

Adr
Larsen
1040 N. 43 Nort Ave
Chickago Ill. Amerika

skriv nu snart til mig
Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
jeg for i dag skriv nogle Linier til dig saa du for see vordan her er, vi er alle bra frisk, Far som vanlig
jeg modtog i gaar brev ifra Johanne Malmø og hun er meget snil fremdeles sent mig Kr 5 vilket jeg ikke nu har ventet hun skrev i forige brev om at de har brent hos hende ja de har vel ikke riktig brent saa meget men de har sprøitet vand ind i Butikken og ramponer noget saa hun maa flyt du ijen
jeg Læst i Dagsposten om denne Brand og jeg undret mig over om hun var over der vor de brant, ja saa fik jeg i forige uge brev derom, nu igaar fik jeg atter Brev, og hun beder mig om at skriv til dig og hun vil vi skal kom did først hun faar flytted og de bliver sidst i October at om nogen af dere Du eller din Mand da vil kom til hende saa bliver de færdigt til først i November jeg har nu holt paa at stelt mig til reisen og reiser først hun sender Penge til mig og de siger hun vil, de kan vel blive sent men de er jo varmaperat paa toget
see nu til at en af dere kan kom afsted,
jeg har nu i disse dage ventet Brev og penge ifra Broder Arne vilket han selv har skreve om og loft mig og de kan nu vær mange ting jeg behøver, men naar jeg bare kommer skal jeg faa vad jeg behøver siger hun
ja de bliver rektig baade Sorg og Glæde at see Ingvalds Plas ..., nu har han ligget i Graven i 3 maaneder
see nu til at kom og skriv til mig om de Johanne bad mig skriv til dig herom
her hjem er alt med de gamle tungt mangen gang og tomt efter Arne
i dag har jeg besøg paa Kaffe, Laura Aagodt Gjertine ogsaa Martin og Johanne og alle di smaa med men jeg savner Klara og hendes smaa og Johan og Deres mon om jeg nogen sinde skal faa see igjen mine, jeg har ønsket at faa nogle Ord ifra min kjære Søster bed hende skriv til mig jeg ønsker at hun har vært her, Bestemor Karen har ikke vært her paa længe jeg ventet hende i gaar men kom ikke hun er vel saa træt for hun gaar paa Arbeide hele ugen hun er paa Gjort Apoteket og skjøller Flasker,
ja Far skal til Marit Øien mens jeg er bort
Lev nu vel hils Karl og Kirsten og alle dine smaa, og din Mand
Kjærligst hilset at Forældre
Din Moder

Anecdote:
Kjiere Datter
De er nu lenge siden modtog dit sidste Brev med ... fotografi vilket jeg for lenge siden skul ha svart paa men grunden var den at jeg trode at naar Bestemor Karen reist saa skul hun da hils ifra mig og tak for fotografiet og derfor skrev jeg ikke
jeg ventet da Brev hele tiden mens Karen var der ogsaa fik jeg jo hilsninger med Karen da hun kom tilbage, men nu skjønner jeg godt at du venter Brev ifra mig
her er alt som sedvanlig. Far er med de samme han fylt i gaar 72 aar, og vi havde de riktig bra, vi fik telegram ifra Johan Brev ifra Johanne i Malmøe og lit Penge som Kort og Brev med lit Penge i fra Arne i Amerik
ogsaa var onkel E og I hos os og Laura ... og Johanne bes jo saa langt ifra og stygt veir var de, de var bra de som var jeg kogt Kaffe og Sjokolage og Smørbrød
foresten ved jeg ingen ting at skriv om af nyt ved jeg ingen ting for jeg har de saa travelt med Arbeide at jeg har neppe tid at Pust, jeg har nu 100de Par Strømper ifra Kongensgaarden 50 par at strik Hul og taa i og 50 par at … og saa 100de Faarkleea at sæt stykker i saa du kan tro at jeg er træt om Aftene, men saa kommer der til mangen tung stund naar jeg tænker paa min som er bort som jeg vist ikke mer for see igjen
jeg ved omtrent var min Kjære Ingvald er og vor er da de andre, ja kjære Klara du har mange saa du har meget strev men du har alle disse hjem men de bliver tunkt naar du engang skal send dem du jeg har da Probert begge dele og mer til, de vært blev nu de to sidste aar for mig jeg er nu saa svag til at modtage alt, skakkels dig som har saa meget at styre med Gud hjelp dig til at stride du, ja (?) til om du kan kom her samme i Kroningstiden kjære datter
jeg modtog et Brev her forleden ifra Arne vorsi han er lit fornærmet (?) paa dig
han har seet et Brev hos Laura Larsen som du nok har skrive lit om ham som han ikke liker
ja lad han nu vær ifred han har jo ingen sak i nogen anstændighed ingen som raabes (?)
Far (?) og heller ingen som Sørger paa ham andre end Mor og Sødskende,
Bestemor Karen er de 14 dage siden jeg har talt med hun er vist paa Apoteke igjen og saa er hun flyted ned i samme gaard som hun bor
Arne har lagt Syg paa Lasaret i Amerika men er nu bra og har begynt samme ... igjen
Skriv til mig og fortæl mig om Arne har sit Ur i Bergen han havde baade Ur og ring da han gikk ombord
Ja nu stræver du vel til Juul og de gjør jeg ogsaa men ingen Glede mer bare Sorg,
Marie har nu faat smaa og Olaf er Syg fremdeles har jeg hørt jeg skal gaa til Bestemor en af dagene veer nu saa snil at hils Karl og sig hans tak for Billede jeg hører at han er en snil gut hils til gamle tante ... Skriv til mig sig til hende at gamle tante i Amerika er død jeg har faat Brev ifra onkel Karl Hagen derom
hils Ingeborg men vær du selv og alle dine smaa og din Mand kjærlig hilset ifra Forældre og Besteforældre
Din Moder
Jeg er nu saa treet Klokken er 10 paa Aften

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef May 1856, Skrogstad, Dovre, Oppland, Innlandet, Norge
• Occupation: 1870, Grøtem, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge; Møbelsnekker og treskjærer.
• Residence: 1870, Grøtem, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge; Utigarden Grøtte mellom.

Notes:

Bildet av Sivert og Marit er tatt i 1900 i Chicago, under deres besøk der. De hadde fått dekket reisen av sønnen Thore, for å besøke sin dødssyke sønn.

Birth:
Foreldre var nevnt som husmannsfolk på Ruste.

Christened:
Faddere var Olle lille Ulekleiv, Siver Killie, Siver Kirchestuen, Anne Skrukstad og Rønnaug Olsdtr Ruste.

Residence:
Sivert og Marit flyttet til Skrogstad en gang før mai 1856, da deres nest eldste sønn Erland, ble født der. De drev gården de neste 13 årene, og de fikk nok 5 barn til der.

Da Siverts far, Hans, døde 20.september 1862, var det Sivert som hadde det hele og fulle ansvaret for Skrogstad-gården. Han og Marit tok også samtidig hånd om hans mor, enke og føderådskone Anne.

Under folketellingen i 1865 bodde følgende personer på Skruktad-gården i Dovre prestegjeld, matrikkel 310, 2det skoledistrikt, alle med fødested Dovre:

Syver Hansen, gaardbruker og selveier, 43 år.
Marith Erlandsdatter, hans kone, 36 år.

Barna:

Hans Syversen, 14 år.
Erland Syversen, 10 år.
Thore Syversen, 7 år.
Syver Syversen, 4 år.
Anne Syversdatter, 2 år.

Føderådskonen, Syvers mor, Anne Hansdatter, 67 år.

Det er notert at det er 1 hest, 6 store kveg og 2 får på Skrukstad. Avlingen er 1 tønne bygg og 1/4 tønne poteter.

Kanskje den hurtige familieforøkelsen fikk Siver og Marit til å søke forandring, kanskje kunne ikke jorda på Skrogstad gi føde nok for den voksende familien.
Uansett, Sivert solgte Skrogstad til naboen Hans Johansen.

Troligvis har en del av handelsavtalen vært at Siverts mor Anne, skulle bli tatt vare på av Hans Johansen, for hun ble igjen på Skrogstad til hun døde 28.juli 1876.

Sivert og Marit tok med seg barna og flyttet til Utigarden på Grøtem i Selbu.

Occupation:
Med beliggenheten nær Trondheim by, begynte Sivert med møbelsnekring og treskjæring for å skjøte på innkomsten på den lille gården.

Residence:
Sivert og Marit kom fra Dovre i Gudbrandsdalen, og kjøpte gården Utigarden Grøtem mellom grunnummer 9/1, og hadde den fra 1870 til 1904, da Sivert døde.

Skjøtet til Sivert er datert vinteren 1870 og kjøpesummen var på 655 speciedaler.

Før de overtok, i 1866, målte gården 110 mål dyrket jord og 48 målnaturlig eng.

Når det er folketelling i 1875 er Sivert nevnt som Gaardbruger, Selveier, Træskjærer på Grøtte mellem (gaard).

Kona Marith, barna Hans, Erland, Thore, Sivert, Mathias, Anne, Aagodt, Marith og Anna Maria er også nevnt.

Sønnen Erland er nevnt som Træskjærer også, mens sønnen Thore er Skomager.

I 1875 hadde Sivert 1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 1 geit og 1 gris, sådde 1/4 tønne bygg og 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter.

I folketellingen i 1900 står Sivert Skrogstad (f.1823 på Dovre) nevnt som gårdbruker og selveier av Grøtte mellem. Han er da enkemann.
På gården har de korn, poteter og kreatur.

Datteren Aagot overtok bruket.

Sivert married Marit Erlandsdatter Lindsøe, "Skrogstad" on 12 Feb 1854 in Dovre kirke, Oppland, Innlandet, Norge. Marit (daughter of Erland Thoresen Nørstegård, "Skrogstad" / "Lindsøe" and Aagot Erlandsdatter Killi, "Skrogstad" / "Lindsøe") was born on 07 Apr 1831 in Søre Lindsøe, Dovre, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 01 May 1831 in Dovre kirke, Oppland, Innlandet, Norge; died on 6 Apr 1897 in Grøtem, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Apr 1897 in Selbu, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 05 May 1846, Dovre kirke, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Foreldre nevnt som inderster.

Christened:
Faddere var Hans Busjord, Ole Nørstegård, Marit Busjord, Sigrie Ulekleiv og Arne Killie.

Died:
Døde av kreft i magen.

Notes:

Married:
Tillysningsdagene var 22 og 29.januar og 5.februar.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 11 Oct 1835, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Søren Olsen Stormoval.
• Residence: Bef 1848, Vensetval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Husmannsplassen Vinterveien.
• Residence: 1886, Hjelmstadbakken, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
I Skogn prestegjeld i Alstadhaug sokn lå husmannsplassen Vinterveien under Venset, hvor følgende familie ble registrert under folketellinga 1865:

Søren Olssen, husfader, husmand med jord, 46 år, og Anne Dorthea, hans kone, 45 år.

Deres barn:

Hansine, 12 år, Severin, 9 år, Hanna, 6 år, og Anna Kristine, 3 år. Alle født i Skogn prestegjeld.

På husmannsplassen var det også 1 hest og 1 stort kveg, samt 3 får.
Av avlinger var det 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.

Ifølge Skogn bygdebok VIII, Markabygd, skal Søren og Anne Dortea ha vært på plassen Vinterveien siden omkring 1850, men allerede ved datteren Karolines dåp står de nevnt under Vensetval.

I folketellinga i 1875 står Søren nevnt som Husmand med Jord. Lidt Bødkerarbeide.
Kona Anne Dortea Pedersdatter, samt barna Severin, Hanna og Kristine står nevnt. Alle med fødested Alstadhaug i Skogn.

Residence:
Enkemann Søren Olsen kjøpte Hjelmstadbakken i 1886, samt Moen (Smedrommet).
Datteren Anne Kristine fungerte som husmor, og tok senere over Hjelmstadbakken sammen med sin mann.

Søren married Ane Dorthea Pedersdatter Støringen, "Vensetval" on 03 Apr 1845 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. Ane (daughter of Peder Johansen Berrig, "Støringen" and Anne (Anna) Henriksdatter Venset, "Støringen") was born on 25 Oct 1821 in Støringen, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Dec 1821 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; died on 16 Jan 1881 in Vensetval, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Jan 1881 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1 Oct 1837, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Ane Dorthea Pedersdatter Størring.

Notes:

Christened:
Foreldre:

Gaardmand Peder Johnsen Malm og hustru Ane Olsdatter.

Notes:

Married:
Tillysningsdagene var 16, 23 og 30.mars.