Other Events and Attributes:

• Anecdote: Gydas historie.

Notes:

Anecdote:
Edith av Wessex (ca.1029 – 19.desember 1075), også kalt Eadgythe, var gift med Edvard Bekjenneren, konge av England fra 1045 og til 1066.

Edith var datter av Godwin av Wessex og dennes andre hustru Gyda Torkelsdatter. Hun var således søster til Harald Godwinson, konge av England i 1066.

Den mektige jarlen Godwin støttet Edvards krav på den engelske tronen da han kom tilbake til England etter sitt eksil i Normandie. Godwin støttet opprinnelig den danske kongen Hardeknut, men da denne døde i 1042 vurderte han å gi sin støtte til den norske kongen Magnus den gode, et krav som også ble støttet av Emma av Normandie, mor til Edvard. Godwin ga til slutt sin støtte til Edvard.

Ekteskapet mellom Edvard og Godwins datter var derfor en politisk allianse.

Navnformen Edith er en engelsk normalisering av det angelsaksiske Eadgyth som var hennes egentlige dåpsnavn. Hennes mor Gyda var av høy dansk ætt, datter av Torkel Styrbjørnsson, sønnedatter av den legendariske svenske Styrbjørn Sterke og Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Blåtann av Danmark. Hun var således i slekt med både den svenske som det danske kongehuset.

Faren Godwin var på denne tiden den mektigste jarlen i England, og stammet selv (muligens) ned fra broren til den engelske konge Alfred den store.

Ekteskapet mellom Edith og Edvard ga ingen barn. Senere geistlige skribenter har forsøkt å hevde at dette skyldes at Edvard hadde tatt en ed av å leve i sølibat, men moderne historikere har postulert alternative hypoteser som er mer rimelige, blant annet at forholdet mellom hustru og ektefelle ikke var varmt.
Ediths far Godwin ble hurtig en leder for opposisjonen når Edvard trakk til seg forbundsfeller fra Normandie. Godwin bekjempet den økende normanniske innflytelsen i England og det toppet seg i en maktkamp mellom jarl og konge.

Ved å alliere seg med andre jarler klarte Edvard å få Godwin og sønnene hans landsforvist fra riket i 1051, og Edvard sendte da dronning Edith av sted til et nonnekloster. Ni måneder senere kom Godwin tilbake med en flåte, seilte opp elven Thames til London og tvang kong Edvard til å akseptere at han ble gjeninnsatt med tidligere rettigheter, blant annet sitt store jarledømme i Wessex. Hustruen Edith fikk da komme tilbake fra nonneklosteret i 1052 og innta sin posisjon som dronning av England på nytt. Godwin jarl dør i 1053.

Ved Edvards død i januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson da Edvard ikke hadde noen arving. Ved slaget ved Stamford Bridge og rett etterpå i slaget ved Hastings mistet Edith sin brødre Toste, Harald, Gyrth og Leofwine og hun ble derfor det eldste medlem av Godwins barn som overlevde den normanniske erobringen av England.
Haralds sønner flyktet til Irland og Tostes sønner dro til Norge. Av alle sine brødre var det vissnok Toste hun sto nærmest.

Etter at Vilhelm Erobreren ble konge av England ble Edith plassert på sidelinjen inntil hun døde i 1075.

Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard:

Vita Edwardi Regis (Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster).

Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn - Bekjenneren - ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og til veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.

Bayeux-teppet har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som Mathilda som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop Odo av Bayeux, Vilhelms halvbror.
Kunsthistorikeren Carola Hicks har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjennomgående anerkjennelse.

Gyda married Edvard (Eadweard) av England on 23 Jan 1045. Edvard (son of Aethelred (Æthelred) av Wessex and Emma av Normandie) was born about 1003; died on 5 Jan 1066. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Fra Snorre: Olav den helliges saga:

Gyda... som var gift med Edvard den gode, Englands konge...

Fra Wikipedia:

Edvard var barnløs. Han avskydde sin hustru som var påtvunget ham, og synes heller ikke å ha omgitt seg av friller. Han forble barnløs. Dette førte til et rykte om at han og dronningen levde sammen som bror og søster, noe som stemte med hans fromhet, men det er ingenting som tyder på at dette stemmer, og barnløsheten skyldes nok heller andre årsaker...

I 1043 ble Godwins eldste sønn Svein utpekt som jarl av et jarldømme i sørvestlige Midlands, og den 23.januar 1045 ble Edvard gift med Godwins datter Edith. Kort tid etter ble hennes bror Harald Godwinson og hennes dansk fetter Bjørn Estridsson (bror av Svein Estridsson) også gitt jarldømmer i sørlige England. En annen bror, Osbern, levde godt i England, men uten noen offisiell tittel. [24] Med denne posisjoneringen styrte Godwin og hans familie i praksis hele sørlige England.

Den mektige gruppe av anglo-danske krigere og statsmenn som aksepterte Edvard som konge ved folkelig valg og fødselsrett, hadde ingen hengivenhet for den slekt han tilhørte. Historikeren Frank Stenton er bestemt på at det aldri kan ha vært noe godt forhold mellom Godwin og Edvard. Godwin hadde overgitt hans bror Arthur til hans død. Selv om Edvard ble nødt til å gifte seg med Godwins datter ble det virkelige vesen av deres forhold vist ved den energi som viste ved å velte jarlen fra hans maktposisjon ved den første muligheten som dukket opp...

Under krisen i 1051-1052:

...valgte Godwin og sønnene hans flykte fra landet og til Flandern og Irland. Edvard fornektet sin hustru Edith og sendte henne til et nonnekloster, og erkebiskop krevde at hun ga kongen skilsmisse.

Svein Godwinson ble tvunget til å dra på pilegrimsreise til Jerusalem i et forsøk på å rense seg selv fra de anklager som var rettet mot ham. Han gikk barbeint for å vise sin soning og døde av sykdom på vei tilbake fra de strabaser som reisen påkostet ham. Godwin og hans andre sønner kom tilbake med en hær det påfølgende året og fikk betydelig støtte i England samtidig som Leofric og Siward unnlot å gi den nødvendige støtten til kongen. Begge sider var bekymret for at en innbyrdeskrig ville gjøre landet åpent for en utenlandsk invasjon. Kongen var rasende, men han ble tvunget til å gi etter og gi Godwin og Harald deres jarledømmer tilbake. Robert av Jumièges og andre fransktalende flyktet i redsel for Godwins hevn. Edith ble gjeninnsatt som dronning, selv om forholdet mellom henne og kongen var iskaldt...

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1053, Wessex, England; Jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark.

Notes:

Occupation:
Gudine (Godwin) var en anglosaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark.

Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:

75.
Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren),som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst - den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.

Han døde av slag ved kongens bord i 1053.

Kilder:

Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), s.245, 437, 462-464.
Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 152.
Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 75.
C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), s.345.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr.558.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, s.84, 89.

Godwin married Gyda Torkilsdatter before 1019. Gyda (daughter of Torkils Styrbjørnsen) was born in Danmark; died after 1067 in St.Omar, Flandern, Belgia. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1066

Notes:

Residence:
Etter at sønnene Toste og Harald Godwinesønner hadde falt i kamp om Englands trone i 1066, måtte hun på rømmen.

Gyda flyktet i 1067 til en klippeøy i Bristolfjorden sammen med flere høvdinger.
Hun måtte så flykte videre til St.Omer i Flandern, hvor hun døde.

Kilder:
Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 134, 152.
Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga, avsnitt 22.
Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 75.
Mogens Bugge: Våre forfedre, se nr. 560.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 89.

Notes:

Married:
Fra Snorre: Olav den helliges saga:

...Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark nest etter kongen.
Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode, Englands konge...

Other Events and Attributes:

• Occupation: Gjeter og harpespiller.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0985, Skåne län, Sverige; Svensk sagnkonge i Skåne og høvding over jomsvikingene.

Notes:

Occupation:
Styrbjørn blir omtalt i et islandsk skaldekvad (en lausavísa) fra ca. 985 av Torvald Hjaltasson, men hans eksistens er ikke historisk belagt.

Farið til Fýrisvallar,folka tungls, hverr's hungrar,vörðr, at virkis garðivestr kveldriðu hesta ;þar hefr hreggdrauga höggvit(hóllaust es þat) sólarelfar skíðs fyr ulfaEiríkr í dyn geira.
Ilt varð ölna fjallaörkveðjöndum beðjartil Svíþjóðar síðansveim víkinga heiman ;þat eitt lifir þeira,þeir höfðu lið fleira,(gótt vas) hers (at henda)hundmargs, es rann undan.

Det er blitt antatt at det en gang kan ha eksistert en saga om Styrbjørn, men det meste av denne er bevart i den korte fortellingen Styrbjarnar þáttr Svíakappa. Deler av sagaen blir gjenfortalt i Eyrbyggarnes saga (Eyrbyggja saga) og i Hervors saga. Styrbjørn blir også omtalt flere ganger i Snorre Sturlassons Heimskringla, og i den svenske fornaldersagaen Ingvar den vidfarnes saga (Yngvars saga víðförla) som foregår på 1000-tallet om Ingvar den vidfarne som blir sammenlignet med sin slektning Styrbjørn.

I henhold til tradisjonen skal Styrbjørn ha vært høvding over Jomsvikingene, og ble deretter beseiret av sin onkel kong Erik, som deretter ble omtalt som Seiersæl, i slaget ved Fyrisvall.
En eventuell historisk Styrbjørn Sterke skal ha vært en høvding i Skåne som utfordret Erik Seiersæl om makten i Svealand sammen med den danske kongen Harald Blåtann eller sønnen Svein Tjugeskjegg.

I henhold til de litterære kildene krevde Styrbjørn sin rett til halve riket da faren Olav, som var styrte sammen med broren Erik, brått falt død om da Styrbjørn var 12 år gammel. Kravet uttrykte han i henhold til tidens sedvane ved å sette seg på sin fars gravhaug. Erik anså nevøen for ung og tilbød ham å posisjonen som medregent om han ventet til han ble 16 år. I mellomtiden ble en annen utpekt som samkonge, noe Styrbjørn ikke fant seg i og stelte til med bråk. For å bli av med bråkmakeren utstyrte Erik sin nevø med det usannsynlige høye antallet av 60 skip og fikk ham sendt av gårde i viking.

Styrbjørn skal ha vært uvanlig stor og sterk, og hadde en iltert og besværlig vesen. En gang skal han ha slått i hjel en annen som ufrivillig hadde kommet borti nesen på gutten med mjødbegeret sitt.

På sin ferd som Styrbjørn innledet ved å bekjempe og beseire den nyvalgte medkongen, deretter seilte han rundt og herjet inntil han kom overraskende på festningen Jomsborg på øya Wollin og inntok borgen. Jomsborg hadde sitt navn etter Jomsvikingene som holdt til her og hvor en dansk jarl ved navn Palnatoke oppholdt seg etter at han var blitt drevet vekk av den danske kongen Harald Blåtann.

Enten beseiret Styrbjørn danskekongen i et slag i henhold til Styrbjarnar þáttr Svíakappa eller mer sannsynligvis ble hans allierte etter at danskekongen kom i takknemmelighetsgjeld til ham for å ha tatt den besværlige Jomsborgen.
Alliansen med danskekongen ble beseglet av at Styrbjørn fikk ekte Harald Blåtanns datter Tyra Haraldsdatter. Samtidig ektet Harald Blåtann Styrbjørns søster Gyrid Olavsdatter. Denne dynastiske forbindelsen tyder på at Styrbjørn ikke var en hvilken som helst landsflyktig vikinghøvding, men sannsynligvis en betydelig småkonge i Skåne.

Etter dette utrustet han, med støtte fra Harald Blåtann, en hær for å gå mot Sverige. De bega seg sjøvegen oppover Sverige og seilte inn i Mälaren. De tok landstigning ved Flottsund i Fyrisåns munning. For at mennene ikke skulle miste motet og seile vekk lot Styrbjørn alle skipene brenne. Her skal det seires eller dø. Ved synet av de brennende skipene og tankene om slaget mistet danskene interessen, vendte om, seilte hjem og lot Styrbjørn i stikken.

Styrbjørn og hæren marsjerte nordover mot Uppsala og på sletten Fyrisvall møtte han kong Erik som viste seg å ha være vel forberedt. Ved underrettelsen av Styrbjørns ankomst hadde han latt sende pilbud og mobilisere alle våpenføre menn. På Fyrisvall brøt det ut et sagnomsust slag som varte i 3 dager og som ble utmalt i sagaen. I løpet av de første 2 dagene var jevnlikt mellom de stridende. Om kvelden gikk Erik opp til Odins statue i tempelet på Uppsala og ofret til ham. Han lovte Odin at om han vant slaget skulle han være Odins mann og komme til Valhalla om 10 år. Den tredje dagen kastet Erik sitt spyd over fienden og sa:

Jeg ofrer dere alle til Odin.

I kampen som siden skjedde stupte Styrbjørn, og Erik seiret, hvilket ga ham navnet Seiersæl.

Slaget ved Fyrisvall har blitt diskutert av svenske historikere. Noen mener det er legendarisk slag som kun har eksistert i sagaene, mens andre er bestemt på at det har eksistert og henviser til en runestein i Skåne, runestein DR 295 i Hällestad, som sier:

Eskil reiste denne steinen etter Toke Gormsson, sin kjære herre. Han flyktet ikke ved Uppsala.

(A Æskel satti sten þænsi æftiR Toka Gorms sun, seR hullan drottin. SaR flo ægi at Upsalum).

En annen stein, runestein DR 279 i Sjörup, Scania, sier:

Han flyktet ikke ved Uppsala, men kjempet så lenge han hadde våpen.

På runesteinen i Högby star det:

Den gode frimann Gulli hadde 5 sønner. Den modige kjempen Åsmund falt ved Fyrisvall.

I henhold til Adam av Bremen skal Erik Seiersæl siden ha vendt seg mot angripernes hjemland og beseiret disse. Det må i så fall være småkongedømmer i Sverige. Slaget ved Fyrisvall synes å ha vært et legendarisk slag i samtiden, men med tiden synes det å ha blitt overgått av et annet sagnomsust slag som skjedde noen år senere, slaget ved Svolder.

Died:
Falt i slaget ved Fyrisvall mot onkelen Erik Sägersäll.

Styrbjørn married Tyra Haraldsdatter av Danmark about 0980. Tyra (daughter of Harald Gormsen av Danmark and Gyrid Olavsdatter) was born about 0958; died about 1000. [Group Sheet] [Family Chart]