Other Events and Attributes:

• Residence: Bærum, Akershus, Norge
• Residence: 09 Jul 1920, Fræna, Møre og Romsdal, Norge
• Occupation: 1957; Forfatter.

Notes:

Occupation:
Ragnhild Magerøy er forfatter av en rekke historiske romaner, særlig med emne fra norsk middelalder. Hun setter gjerne fokus på historiske skikkelser som har vært viet liten plass eller fått dårlig omtale i historieskrivingen og rehabiliterer dem i romanens form. Sentrale temaer i forfatterskapet er brytninger og forståelse mellom mennesker og kulturer.

Magerøy ble født i Fræna i Ytre Romsdal som den yngste av seks søsken. Hennes far var lærer, men oppgav yrket 1934 på grunn av helseproblemer. Familien flyttet da til Eide på Nordmøre, der faren drev som gårdbruker.

Faren var en god forteller og ivrig opptatt av lokalhistorie. Selv døde han før han fikk utgitt en bygdebok, men datteren grep fatt i noe av stoffet han hadde samlet og brukte det i sin debutroman, Gunhild (1957), og de to oppfølgerne om kvinnene i Gunhilds slekt, Forbannet kvinne og Kjærligheten spør ikke. Trilogien skildrer kvinneliv i en småbygd på Nordmøre på 1800-tallet, med hverdagsslit, fattigdom og sosiale stengsler, kjærlighet og forbannelser. Debutromanen vakte atskillig oppsikt da den kom ut, særlig fordi den så åpent og direkte skildret kvinners erotiske lengsler.

Ved debuten var Magerøy hjemmeværende husmor og mor til tre barn. Hun hadde gjennomgått middelskole, handelskole og husmorskole og hadde lenge skrevet dikt og fortellinger, men uten å få antatt noe. Utgivelsen av Gunhild endret livsbetingelsene hennes. Hun hadde brutt mange grenser med sin skriving, og det kostet i et lite samfunn i 1950-årenes Norge. 1958 brøt hun opp fra Nordmøre og reiste med hele familien til Oslo. To år senere skiltes hun og mannen.

I Oslo fikk Magerøy anledning til å studere historisk materiale på Universitetsbiblioteket. Hun viser gjerne til Kincks ord “de som sagaen ikke forstod” når hun skal beskrive det som har vekket hennes historiske nysgjerrighet og skrivelyst. I første omgang lot hun seg fascinere av uglesette og glemte kvinneskikkelser – Gunnhild Gormsdatter, Eirik Blodøks' dronning i Dronning uten rike, og Ingerid Ragnvaldsdatter, Harald Gilles dronning i Mens nornene spinner og Himmelen er gul. Begge kvinnene har fått sitt ettermæle formet av motstanderne, og de beskrives som maktsyke, erotiske og ondskapsfulle kvinner. Magerøy gir oss et større bilde og skildrer både makt og avmakt og deres lidenskap og ansvar som kvinner og mødre. I Nikolas dreies fokus mot Ingerids sønn Nikolas Arneson, og det er den unge guttens perspektiv på stridighetene som formidles. Med Kvassere enn sverdet og Baglerbispen skildres den voksne bisp Nikolas. Magerøys baglerbisp står langt fra Ibsens manipulerende djevelskikkelse i Kongsemnerne – han fremstilles som en kirkens mann som rett nok er ærgjerrig, men som følger en visjon om fred og enhet i riket. For sin omtolkning av bisp Nikolas høstet hun anerkjennelse, også fra historikerhold.

Alle Magerøys historiske romaner er bredt anlagte fortellinger med mange og store slekter og konflikter av både politisk og menneskelig art. De er resultat av iherdig søken i historisk kildemateriale og historiografisk forskning.

Det er fotnotene hos P. A. Munch jeg har hatt størst glede av, sa hun selv.

Philip Houm karakteriserte henne som ivrig historiegransker og lidenskapelig genealog, men hevdet også at dette svekket romanenes litterære kvaliteter. Andre, som Carl Fredrik Engelstad, roste romanenes sanselighet, menneskeliggjøringen av de historiske skikkelsene og en sagastiltone som kler fortellingene. Romanene er kommet i flere opplag og utgaver, og Magerøy bidrog til en sterk interesse for den historiske romanen i 1960- og 1970-årene.

I 1968 giftet Magerøy seg på nytt, med journalisten Nachman Kahan. Han var konfesjonsløs, etnisk jøde, og gjennom ham ble Magerøys interesse for jødedommen vekket. Sammen reiste de i campingvogn i den gamle pilegrimsleden til det hellige land og samlet inntrykk og stoff til hennes nye bøker. Resultatet ble De som dro Sudr, Den lange vandringen og Jorsal, som omhandler en jorsalferd som Nikolas' frille og deres (uhistoriske) datter Rut legger ut på sammen med en hel krets kvinner og menn med ulike soningsbehov. Romanen skildrer mangfoldet og kulturmøtene, med voldsbruk og samtaler, og kjærligheten mellom Rut og den jødiske Joab.

Om forståelse og kjærlighet på tvers av kulturkollisjoner handler også novellesamlingen Miriams kilde fra 1985.

Ragnhild Magerøy skrev også historiske og kulturhistoriske essays, og hun hadde en utstrakt foredragsvirksomhet om kulturhistoriske emner og inntrykk fra sine mange reiser.

I 1975 ble hun tildelt Doblougprisen.

Romandebut 1957 med Gunhild, fulgt av bl.a. Forbannet kvinne (1958).
Også en rekke romaner med emne fra no. og nordisk høymiddelalder, bl.a. Dronning uten rike (1966), Mens nornene spinner (1969), Kvassere ennsverdet (1974), Baglerbispen (1976) og Jorsal (1982).

I 1985 kom novellene Miriams kilde, i 1987 Risens hjerte og andre fortellinger. Spotlight på sagaen (essayer, 1991).

Gunhild, 1957
Forbannet kvinne, 1958
Lengsel, men ingen vinge, 1962
Dronning uten rike, 1966
Mens nornene spinner, 1969
Himmelen er gul, 1970
Nikolas, 1972
Kvassere enn sverdet, 1974
Kjærligheten spør ikke, 1976
Du, 1977
Baglerbispen, 1976
De som dro Sudr, 1979
Den lange vandringen, 1980
Jorsal, 1982
Den hvite steinen, 1995
Hallfrid, 1997
Det var engang - Vestrehavs, 1999
Tussmørkefabler og sannferdige eventyr, fortellinger, 2003.

Kilder:
R. Magerøys egne verker (se ovenfor, avsnittet Verker).
G. H. Aalstad: Ragnhild Magerøy. Liv og forfatterskap,h.oppg., 1975.
C. F. Engelstad: Et storverk er avsluttet. Ragnhild Magerøys romanserie fra norsk middelalder, kronikk i Aftenp.7.9.1976.
P. Houm: Blid og blek baglerbisp, i Dagbl.7.9.1976.

Died:
Fra dødsannonsen i Tidens Krav, tirsdag 23.november 2010:

Vår kjære mor, svigermor, bestemor, Oma og oldemor Ragnhild Magerøy født 9.juli 1920, døde i dag.
Tønsberg, 16.november 2010.

Hvil i fred.

Like kjært som blomster er en gave til Nationalforeningen for folkehelsen. Alle er hjertelig velkommen...

Ragnhild married Idar Arnold Olsen on 26 Jan 1945 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge, and was divorced in 1960. Idar was born on 23 Nov 1918 in Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; died on 11 Dec 1990 in Oslo, Norge; was buried on 21 Dec 1990 in Asker, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Viet hos byfogden 26.januar 1945.

Fra Romsdals Budstikke 6.mars 1945:

Bryllup feires 11.mars på Eide på Nordmøre av gartner Idar Olsen, Kristiansund N. og Ragnhild Magerøy, Eide. Brudeparets adr.: Eide på Nordmøre.

1. Living
2. Living
3. Living
4. Living

Ragnhild married Nachman Kahan about Aug 1968 in Hadeland, Oppland, Innlandet, Norge. Nachman was born on 22 Jun 1909 in London, England; died on 14 Mar 1985 in Landåsbygda, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 22 Mar 1985 in Hunn, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Viet hos sorenskriveren i Hadeland og Land.

Other Events and Attributes:

• Education: 1899, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Lærerskole.
• Occupation: 1899, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Lærer og vikarierende klokker.
• Occupation: 1900, Hålogaland, Nordland, Norge; Lærer i Vik.
• Occupation: 1904, Velfjorden, Brønnøy, Nordland, Norge; Lærer og klokker.
• Occupation: 1915, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Folkeskolelærer i Fræna, klokker på Myrbostad.
• Residence: 1920, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Haukaas.
• Event-Misc: 1947, Eide, Møre og Romsdal, Norge; Utga boken Anders I.Høyem - hans ætt og etterslekt:
• Residence: 1947, Eide, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Birth:
Lærerboligen på Sogge.

Event-Misc:
Han skrev selv i denne boken om seg selv:

...lærer Haukås, Fræna og klokkar Myrbostad 1915-1934. Bor no på Eide, Nordmøre og driv med bokskriving og arkivstudie.

Magerøy var aktiv i fråhaldsrørsla og i misjonsarbeid. Frå 1943 gav han ut fleire skrift med lokal kultur- og slektshistorie. Fyrst ut var Gamle visor og kvedor, i 1946 kom Hans Nielsen Hauges verksemd i Møre og Romsdal, begge i lag med broren Nils Magerøy. Arne Magerøy samla dessutan inn mykje tilfang til ei bygdebok om Eide, medan skriftet Riddarsalen kom ut posthumt i 1955.

Died:
Døde av hjertesvikt.

Arnt married Ragna Olea Olsdatter Kvaløy, "Magerøy" on 10 Aug 1902 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge. Ragna was born on 24 Oct 1883 in Hålogaland, Nordland, Norge; died on 06 Nov 1960 in Eide, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 11 Nov 1960 in Eide, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1866, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Occupation: 1868, Bjørnsund, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Lærer ved folkeskolen.
• Occupation: 1876, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Vikarpost som skolelærer.
• Residence: 1876, Hustad, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Haukås i Elnesvågen.
• Occupation: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Residence: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Lærerboligen på Sogge.
• Occupation: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer og kirkesanger.
• Residence: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Lærergården på Mo.
• Residence: 1890, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Visetgården.

Notes:

Occupation:
Halvor hadde hatt Anna som elev i folkeskolen, og som han sa, hun var hans flinkeste elev.

Occupation:
Halvor startet sangkor, og brukte fela i skolen. Dette likte ikke pietistene på Ålvundeid. Fela ble til og tatt fra han og gjemt bort, men etter en stund kom den fram igjen.

Den ble fortsatt brukt i skolen, og sangkoret fortsatte.
Halvor måtte slutte som lærer og kirkesanger før oppnådd aldersgrense på grunn av sviktende helse.

Både Halvor og Anna var dypt religiøse og personlig kristne. Halvor ble brukt mye som taler på samlinger, mens Anna var aktiv i misjonsforeningsarbeidet.

Residence:
Lærergården var i dårlig stand, og medførte mørke og dårlige oppvekstvilkår for familien med de små barna. Etter hvert som barneflokken vokste ble det klart at de måtte ha mer levebrød og arbeidstilbud enn det som lærergården ga. Derfor slo de til da Visetgården i den ytre delen av Ålvundeidbygden ble til salgs, og flyttet dit i 1890. Lærergården måtte de fortsatt drive, og det var drøyt 3 km mellom den og Visetgården, så både barn og voksne fikk mer enn nok å gjøre.

Residence:
Året etter at Halvor døde ble Visetgården delt. Anna og eldstedatteren overtok Øverhaugen, som var en tidligere husmannsplass under Viset.

Died:
Døde trolig av magekreft hjemme på Visetgården.

Halvor married Anna Arnesdatter Stavik, "Magerøy" on 19 Aug 1876 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Anna (daughter of Arne Ingebrigtsen Solem, "Stavik" and Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik") was born on 28 Apr 1857 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 28 Jun 1857 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 10 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 21 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 15 Oct 1865, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Husarbeid og barnepass hjemme.
• Event-Misc: 14 May 1913, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Jaubert blir tatt hånd om av Anna Magerøy.
• Illness: 1928, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Rammet av flere hjerneslag/-blødninger.

Notes:

Occupation:
Anna måtte tidlig bære ansvaret for tungarbeidet og barnepass hjemme, etter at moren døde i barselseng. Hun tjente en tid på en prestegård også, for å lære finere matlaging, og hun gikk på vev- og sykurs.

Event-Misc:
Jaubert ble foreldreløs som 8-åring. Begge foreldra til Jaubert døde av tæring (tuberkulose) i løpet av 2 år.
På det tidspunktet bodde han på Bud i Romsdal og hadde 3 eldre søsken. Han ble da sendt til sin tante Anna på Ålvundeidet. Hun fostret ham opp, overtok m.a.o. foreldreansvaret.

Illness:
Anna ble rammet av flere hjerneslag/-blødninger de siste årene, som førte til at hun ble mer og mer åreforkalket, og som førte til at hun til slutt måtte ha kontinuerlig stell og tilsyn.

Hun flyttet de siste årene til Nerhaugen, til døtrene sine Hanna og Anna.

Notes:

Married:
Vågøy Kirke ( Myrbostadkirka ). Den 19. august 1876 stod det brudlaup på Haukås i Fræna. Brura var den 19 år gamle Anna Arnesdotter Stavik, og brudgomen den 14 år eldre Halvor Nilsen.

Da Anna ble pyntet til brud av svigerinnen Rønnaug Stavik, var håret til Anna for stort for brudekransen. Den måtte på, for hadde ikke bruden krans, så betydde det at bruden ventet barn.
Det endte med at Rønnaug klippet vekk den ene fletten til Anna. Dermed var æren berget.

Det er fortalt om dem at de hadde forskjellig lynne. Anna var kvikk, impulsiv, rask og bestemt. Halvor var tunglynt, rolig, utholdende, men også svært nærtagende og tok ikke lett imot motgang.

Engaged:
Anna var Halvors elev på folkeskolen. Etterhvert som hun vokste til kom lærer Magerøy stadig på besøk hjemme hos ordførerfamilien Stavik.

Halvor og Anna var ringforlovet i bortimot to år, uten at folk visste om det.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1853, Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Stavig indre. Arne var bonde og fisker, og en tid ordfører i Fræna.
• Occupation: Abt 1874, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Ordfører.

Notes:

Residence:
Beboere på Stavig indre under folketellingen i 1865:

Husfader, Gaardbruger og Selveier Arne Ingebrigtsen, 41 år. Fødested Agerø Prgj.

Barn, alle født i Frænens Prgj.:

Rise Marie Arnesdatter, 13 år.
Iver Anton Arnessen, 12 år.
Anna Arnesdatter, 9 år.
Jacob E. Arnessen, 7 år.

Tjenestekarl Rasmus Andreassen , 23 år og ugift, fra Agerø Prgj.
Tjenestepige Martha Olsdatter, 29 år og ugift, fra Bods Prgj.
Føderaadskone Anne Olsdatter, 66 år, enke, fra Næssets Prgj.

I 1875 er disse nevnt på Stavig indre (Bakken):

Gaardbruger og fisker Arnt Ingebrigtsen, født 1826 Agerø Sogn Pr. og hans kone Marta Olsdatter, født 1834 i Hustad Sogn Bod Pr.

Barn (alle født i Frænens Sogn Pr.):

Iver Arnesen, født 1855, ugift. Hjælper Faderen.
Jakob Arnesen, født 1859, ugift. Hjælper Faderen.
Hans Arnesen, født 1867.
Edevart Arnesen, født 1871.
Andreas Arnesen, født 1874.

Olianna Tronsdatter, født 1853 i Rødvens Sogn Veø Pr., ugift Tjenestepige.
Emelie Kristiansdatter, født 1857 i Bolsø S. Pr., ugift Tjenestepige.
H. N. Magerø, født 1842 i Agerø S. Pr. Logerende ugift Skolelærer.
Engebrigt Johansen, født 1836 i Frenen. Tilreisende ugift Gaardbruger.

I 1900 er disse nevnt under Bjørnsund, nordre Stavik, indre:

Familiens overhode Arne Ingebrigtsøn og hustru Marta Olesdtr., født 1834 i Fræna.

Barn:

Jakob Arnesøn, gift med Ane Pedersdtr., født 1864 i Bod herred.
Edvard Arnesøn, ugift.
Amalie Arnesdtr. ugift.

Sønnesøn Peder Hanssøn, født 1883 i Fræna. Peder er uekte barn av piken Berit Anna Arnesdatter Thornes og Hans Oluf Arnesen Stavik. Født 30.mars, og døpt 14.mai i Fræna.

Tjenestetyende Johanna Johnsdtr., født 1871 i Eids herred, Nordfjord, ugift.

I 1910 bor enke og føderaadskone Marta Olsdatter på Stavik indre.

Arne married Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik" on 15 May 1853 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Hanna (daughter of Jacob Pedersen Bae and Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae") was born on 17 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 29 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 15 Oct 1865 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 1 Apr 1866 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde i barselseng.

Notes:

Married:
Pinsedag