Other Events and Attributes:

• Occupation: 1976, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Dr.philos. Professor ved universitetet.
• Residence: 1976, Haslum, Bærum, Akershus, Norge; Blomsterkroken 8.

Notes:

Occupation:
Filolog.

Foreldre: Lærer Nils Magerøy (1883–1961) og Sofia Apeland (1892–1922).
Gift 1949 med førsteantikvar dr.philos. Ellen Marie Olsen (4.februar 1918–), datter av tegner Johannes Hartvig Olsen (1885–1928) og Ingeborg Marie Gudbrandsen (1882–1930).

Hallvard Magerøy drev forskning på mange forskjellige områder innenfor faget norrøn filologi, men størst betydning har han som sagaforsker. Han var tilhenger av nyere islandske forskeres syn på islendingesagaene som litteratur, skapt av forfattere på 1200-tallet med utdannelse fra datidens skoler.

Magerøy tok examen artium i Volda 1936 og embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1946 med latin og historie som bifag og norsk som hovedfag, med norrøn filologi som spesialområde.

1947–1950 var han utdanningsstipendiat ved UiO og hadde studieopphold i København og Reykjavík.

1949–1952 norsk lektor ved Islands universitet.

1952–1956 NAVF-stipendiat. Han tok doktorgraden 1958.

1956–1962 var han medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum.

1962–1973 dosent i norrøn filologi.

1974–1984 professor i islandsk ved UiO.

Utmerkelse: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond (1983).

Magerøy var særlig interessert i sagaer som var bevart i flere versjoner. En av dem, Bandamanna saga, ble emne for hans doktoravhandling, og han arbeidet med en ny utgave av den samtidig som han skrev doktoravhandlingen Studier i Bandamanna saga. Utgaven av sagateksten kom i 2 deler 1956 og 1976, avhandlingen 1957.
Her drøfter han først om de 2 versjonene kan være 2 selvstendige opptegnelser av muntlig overleverte fortellinger, eller om de har et felles skriftlig opphav. Etter en grundig analyse av tekstene ble han overbevist om at de hadde et felles skriftlig grunnlag og at den lengste formen var den eldste og måtte legges til grunn for den nye utgaven. Og slik ble det.
Ikke alle var enig i dette, og i en tidsskriftartikkel fra 1966, Dei 2 gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, imøtegår han kritikk fra flere forskere.

Som medarbeider ved kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum skulle Magerøy lede arbeidet med utgivelsen av denne viktige samlingen av norske dokumenter fra middelalderen, som hadde ligget nede siden bind 20 kom ut 1919. Arbeidet med bind 21 tok mye av hans tid også etter at han ble dosent, og ble først avsluttet 1976.

I 1970-årene arbeidet han sammen med Finn Hødnebø med nye oversettelser av kongesagaene, som ble utgitt 1979. Dermed kom han igjen inn på et felt hvor det trengtes en ny utgave av en tekst som var bevart i to versjoner, en lang og en kort, nemlig Baglersagaen, som beskriver perioden mellom kong Sverres død 1202 og hyllingen av Håkon Håkonsson 1217. Etter grundig analyse både av innholdet og av den litterære utformningen i begge versjoner kom Magerøy til at sagaen fra først av var birkebeinerkongenes historie etter Sverres død, og handlet om krigen mellom birkebeiner og bagler inntil forliket mellom dem 1208, men har senere fått et tillegg som dekker tiden mellom 1208 og 1217. Den korte versjonen viser seg å være en noe revidert tekst der tendensen er baglervennlig.

Det siste større verk som Magerøy gav ut, Soga om austmenn, er en oversikt over det bevarte kilder har å fortelle om forbindelsene mellom Norge og Island fra de eldste tider frem til 1500-tallet. Tidligere hadde han skrevet Norsk-islandske problem (1965), en god oversikt over saker som islandske og norske forskere har vært uenig om, og oversatt historikeren Jón Jóhannessons Islands historie i mellomalderen (1969).

Til sin 75-årsdag 1991 fikk han et festskrift der en del av hans mindre arbeider er samlet, bl.a. den svært interessante Aristoteles og Snorre, opprinnelig utgitt i en essaysamling 1986, som dreier seg om forbindelseslinjene mellom antikkens litterære normer og retorikkundervisning i middelalderens skoler.

Grundighet og fortrolighet med hele sagalitteraturen preget Magerøy som forsker, men særlig viktig er hans påvisning av de spor som skoleundervisningen i retorikk har satt i sagalitteraturen.

Verker:

-Bandamanna saga, København 1956–1976
-Studiar i Bandamanna saga. Kring gjerd-problemet, København 1957.
-Norsk-islandske problem, 1965.
-Dei to gjerdene (versjonane) av Bandamanna saga. Eit tilsvar og eit supplement, i Arkiv för nordisk filologi, 1966.
-Diplomatarium Norvegicum, bd. 21, 1972–1976.
-Jón Jóhannesson: Islands historie i mellomalderen, oversatt av Hallvard Magerøy med et tillegg om Jón Jóhannesson og hans vitenskapelige produksjon, 1969.
-Red. Noregs kongesoger (sm.m. F. Hødnebø), bd. 1–4, 1979.
-Aristoteles og Snorre, i A. Aarnes, H. Nordahl og S. Mathisen (red.): Poetikk fra Platon til Valéry, 1986 .(gjenopptrykt i festskriftet Norroena et Islandica, 1991)
-Soga om birkebeinar og baglar. Boglunga sogur, 1988.
-Norroena et Islandica. Festskrift til Hallvard Magerøy på 75-årsdagen den 15 januar 1991, Øvre Ervik 1991.
-Soga om austmenn. Nordmenn som siglde til Island og Grønland i mellomalderen, 1993.

Died:
Dødsannonsen i avisen Møre, lørdag 19.november 1994:

Min kjære mann, vår kjære far, svigerfar, bestefar og bror Professor Hallvard Magerøy gjekk frå oss 15.nov. 1994.

Ellen Marie.

Nils Are — Maiken.
Jostein — Silje.
Ingeborg — Arne.

Borneborn.

Liv og Arne.

Sysken.

Gravferd frå Haslum krematorium, Store kapell, tysdag 25.nov. kl. 14.00.

Hallvard married Ellen Marie Olsen, "Magerøy" on 2 Jul 1949 in Uranienborg kirke, Oslo, Norge. Ellen was born on 04 Feb 1918 in Oslo, Norge; died on 11 Dec 2009 in Bærum, Akershus, Norge; was buried on 18 Dec 2009 in Haslum, Bærum, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living
3. Living

Other Events and Attributes:

• Education: 1909, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Examen Artium.
• Event-Misc: 19 Mar 1945, Falstad fangeleir, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1961, Volda, Møre og Romsdal, Norge; Lærer.

Notes:

Birth:
Lærergården på Mo.

Event-Misc:
Fra fanger.no:

Arrestasjon 1. februar 1945.

Fangeopphold først på Aspøy skole, deretter overført til Vollan. Fangenummer 4857. Fra 8.mars 1945 til 19.mars 1945.

Overført til Falstad. Fangenummer: 3276. Fra 19.mars 1945.

Occupation:
Først var Nils lærer ved Volda lærerskole, så ved Borgund ungdomsskole. Så ble han styrer på Fjellhaug ungdomsskole på Oppdal. Deretter lærer i Øystese før han returnerte som lærer i Volda.

Nils Motsfeldt Magerøy (25.mars 1883–22.oktober 1961) var ein skulemann frå Ålvundeid på Nordmøre. Han var far til Hallvard Magerøy og bror til Arne Magerøy.

Nils Magerøy tok eksamen ved lærarskulen i Volda i 1906. Dei neste 7 åra var han sjølv lærar på den same skulen.

Deretter var han lærar i 1 år på Sunnhordland fylkesskule og i 4 år på Møre ]ungdomsskule i Borgund kommune.

Frå 1918 til 1927 styrte han Oppdal ungdomssskule, og var så lærar 1928-1931 på Øystese framhaldsskule.

Til sist arbeidde han 1931-1948 i folkeskulen og på lærarskulen i Volda.

Saman med broren Arne Magerøy gav han i 1943 ut Gamle visor og kvedor. Seinare skreiv han Leidetråd i Luthers katekisme og han omsette barneboka Sagan hans Hjalta litla (Vesle Hjalti) av Stefán Jónsson til nynorsk frå islandsk.

Nils Magerøy døydde og er gravlagd i Volda.

Died:
Døde av lungesykdom.

Fra dødsannonsen i Sunnmørsposten, tirsdag 24.oktober 1961:

Min inderleg kjære ektemake, vår høgt elska far, verfar og bestefar lærar Nils Magerøy gjekk heim til Gud i dag, 78 1/2 år gamal.
Volda, den 22.oktober 1961.

Jenny Magerøy, f.Apeland.

Hallvard og Ellen Marie Magerøy.
Kristoffer og Åse Magerøy.
Liv og Knut Høyland.
Arne og Gunvor Magerøy.

Barneborn.

Gravferd i Volda den 27.okt. 1961.

Nils married Sofie Apeland, "Magerøy" in 1914 in Borgund, Lærdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Sofie was born on 29 Mar 1892 in Tysvær, Rogaland, Norge; died on 18 Feb 1922 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 18 Feb 1922 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde under en influensaepidemi.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1866, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Occupation: 1868, Bjørnsund, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Lærer ved folkeskolen.
• Occupation: 1876, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Vikarpost som skolelærer.
• Residence: 1876, Hustad, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Haukås i Elnesvågen.
• Occupation: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Residence: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Lærerboligen på Sogge.
• Occupation: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer og kirkesanger.
• Residence: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Lærergården på Mo.
• Residence: 1890, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Visetgården.

Notes:

Occupation:
Halvor hadde hatt Anna som elev i folkeskolen, og som han sa, hun var hans flinkeste elev.

Occupation:
Halvor startet sangkor, og brukte fela i skolen. Dette likte ikke pietistene på Ålvundeid. Fela ble til og tatt fra han og gjemt bort, men etter en stund kom den fram igjen.

Den ble fortsatt brukt i skolen, og sangkoret fortsatte.
Halvor måtte slutte som lærer og kirkesanger før oppnådd aldersgrense på grunn av sviktende helse.

Både Halvor og Anna var dypt religiøse og personlig kristne. Halvor ble brukt mye som taler på samlinger, mens Anna var aktiv i misjonsforeningsarbeidet.

Residence:
Lærergården var i dårlig stand, og medførte mørke og dårlige oppvekstvilkår for familien med de små barna. Etter hvert som barneflokken vokste ble det klart at de måtte ha mer levebrød og arbeidstilbud enn det som lærergården ga. Derfor slo de til da Visetgården i den ytre delen av Ålvundeidbygden ble til salgs, og flyttet dit i 1890. Lærergården måtte de fortsatt drive, og det var drøyt 3 km mellom den og Visetgården, så både barn og voksne fikk mer enn nok å gjøre.

Residence:
Året etter at Halvor døde ble Visetgården delt. Anna og eldstedatteren overtok Øverhaugen, som var en tidligere husmannsplass under Viset.

Died:
Døde trolig av magekreft hjemme på Visetgården.

Halvor married Anna Arnesdatter Stavik, "Magerøy" on 19 Aug 1876 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Anna (daughter of Arne Ingebrigtsen Solem, "Stavik" and Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik") was born on 28 Apr 1857 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 28 Jun 1857 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 10 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 21 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 15 Oct 1865, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Husarbeid og barnepass hjemme.
• Event-Misc: 14 May 1913, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Jaubert blir tatt hånd om av Anna Magerøy.
• Illness: 1928, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Rammet av flere hjerneslag/-blødninger.

Notes:

Occupation:
Anna måtte tidlig bære ansvaret for tungarbeidet og barnepass hjemme, etter at moren døde i barselseng. Hun tjente en tid på en prestegård også, for å lære finere matlaging, og hun gikk på vev- og sykurs.

Event-Misc:
Jaubert ble foreldreløs som 8-åring. Begge foreldra til Jaubert døde av tæring (tuberkulose) i løpet av 2 år.
På det tidspunktet bodde han på Bud i Romsdal og hadde 3 eldre søsken. Han ble da sendt til sin tante Anna på Ålvundeidet. Hun fostret ham opp, overtok m.a.o. foreldreansvaret.

Illness:
Anna ble rammet av flere hjerneslag/-blødninger de siste årene, som førte til at hun ble mer og mer åreforkalket, og som førte til at hun til slutt måtte ha kontinuerlig stell og tilsyn.

Hun flyttet de siste årene til Nerhaugen, til døtrene sine Hanna og Anna.

Notes:

Married:
Vågøy Kirke ( Myrbostadkirka ). Den 19. august 1876 stod det brudlaup på Haukås i Fræna. Brura var den 19 år gamle Anna Arnesdotter Stavik, og brudgomen den 14 år eldre Halvor Nilsen.

Da Anna ble pyntet til brud av svigerinnen Rønnaug Stavik, var håret til Anna for stort for brudekransen. Den måtte på, for hadde ikke bruden krans, så betydde det at bruden ventet barn.
Det endte med at Rønnaug klippet vekk den ene fletten til Anna. Dermed var æren berget.

Det er fortalt om dem at de hadde forskjellig lynne. Anna var kvikk, impulsiv, rask og bestemt. Halvor var tunglynt, rolig, utholdende, men også svært nærtagende og tok ikke lett imot motgang.

Engaged:
Anna var Halvors elev på folkeskolen. Etterhvert som hun vokste til kom lærer Magerøy stadig på besøk hjemme hos ordførerfamilien Stavik.

Halvor og Anna var ringforlovet i bortimot to år, uten at folk visste om det.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1853, Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Stavig indre. Arne var bonde og fisker, og en tid ordfører i Fræna.
• Occupation: Abt 1874, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Ordfører.

Notes:

Residence:
Beboere på Stavig indre under folketellingen i 1865:

Husfader, Gaardbruger og Selveier Arne Ingebrigtsen, 41 år. Fødested Agerø Prgj.

Barn, alle født i Frænens Prgj.:

Rise Marie Arnesdatter, 13 år.
Iver Anton Arnessen, 12 år.
Anna Arnesdatter, 9 år.
Jacob E. Arnessen, 7 år.

Tjenestekarl Rasmus Andreassen , 23 år og ugift, fra Agerø Prgj.
Tjenestepige Martha Olsdatter, 29 år og ugift, fra Bods Prgj.
Føderaadskone Anne Olsdatter, 66 år, enke, fra Næssets Prgj.

I 1875 er disse nevnt på Stavig indre (Bakken):

Gaardbruger og fisker Arnt Ingebrigtsen, født 1826 Agerø Sogn Pr. og hans kone Marta Olsdatter, født 1834 i Hustad Sogn Bod Pr.

Barn (alle født i Frænens Sogn Pr.):

Iver Arnesen, født 1855, ugift. Hjælper Faderen.
Jakob Arnesen, født 1859, ugift. Hjælper Faderen.
Hans Arnesen, født 1867.
Edevart Arnesen, født 1871.
Andreas Arnesen, født 1874.

Olianna Tronsdatter, født 1853 i Rødvens Sogn Veø Pr., ugift Tjenestepige.
Emelie Kristiansdatter, født 1857 i Bolsø S. Pr., ugift Tjenestepige.
H. N. Magerø, født 1842 i Agerø S. Pr. Logerende ugift Skolelærer.
Engebrigt Johansen, født 1836 i Frenen. Tilreisende ugift Gaardbruger.

I 1900 er disse nevnt under Bjørnsund, nordre Stavik, indre:

Familiens overhode Arne Ingebrigtsøn og hustru Marta Olesdtr., født 1834 i Fræna.

Barn:

Jakob Arnesøn, gift med Ane Pedersdtr., født 1864 i Bod herred.
Edvard Arnesøn, ugift.
Amalie Arnesdtr. ugift.

Sønnesøn Peder Hanssøn, født 1883 i Fræna. Peder er uekte barn av piken Berit Anna Arnesdatter Thornes og Hans Oluf Arnesen Stavik. Født 30.mars, og døpt 14.mai i Fræna.

Tjenestetyende Johanna Johnsdtr., født 1871 i Eids herred, Nordfjord, ugift.

I 1910 bor enke og føderaadskone Marta Olsdatter på Stavik indre.

Arne married Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik" on 15 May 1853 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Hanna (daughter of Jacob Pedersen Bae and Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae") was born on 17 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 29 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 15 Oct 1865 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 1 Apr 1866 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde i barselseng.

Notes:

Married:
Pinsedag