Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 1945, Tyskland; Satt i tysk fangeskap under krigen.
• Occupation: 1976, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Overlege i barnepsykiatri.
• Residence: 1976, Åsane, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Vollane 25.

Notes:

Event-Misc:
Fra fanger.no:

Arrestasjon 1.april 1942, deretter overført til Trondheim, hvor han var frem til 21. april 1942. Løslatt.

Arrestasjon 30.november 1943 til 30.november 1943. Aksjonen mot norske studenter i 1943 (skrevet av Kim Bredesen).

I 1943 ble rundt 650 studenter ved Universitetet i Oslo deportert til Tyskland. De aller fleste ble sendt til Sennheim nordøst i Frankrike og Buchenwald ved Weimar i Tyskland. I leirene ble de utsatt for nazistisk indoktrinering og pålagt tvangsarbeid. 17 av studentene døde i fangenskap.

30.november 1943 igangsatte Gestapo en aksjon for å arrestere studentene ved Universitetet i Oslo etter ordre fra Reichskommissar Terboven. 300 tyske marinesoldater bistod Gestapo under aksjonen. Bakgrunnen for arrestasjonene var mistanker om at studenter kunne ha stått bak brannen i Universitetets Aula natten 27-28.november 1943. Denne brannen var trolig påsatt av personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt, etter initiativ fra Petter Moen.

Rundt 1.200 lærere, funksjonærer og studenter ved universitetet ble arrestert. Aksjonen tok form av razziaer på alle fakultetene og i studentboliger samt arrestasjoner på åpen gate. Antallet som ble arrestert utgjorde en tredjedel av studentene ved Universitetet i Oslo. De arresterte ble deretter samlet i Universitetets Aula, hvor det ble foretatt en sortering av hvem som skulle fengsles over lengre tid. De kvinnelige studentene ble da løslatt og pålagt å dra til sitt hjemsted. Studenter som var tilknyttet Nasjonal Samling og andre som ble oppfattet som lojale overfor okkupasjonsregimet, kunne fortsette å studere ved Universitetet i Bergen og ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Etter aksjonen forble Universitetet i Oslo nedstengt.

Fangenskap i Tyskland og Frankrike.

De øvrige studentene ble sendt til Fredriksvern verft i Stavern, hvor de var fengslet inntil de ble deportert til Tyskland. Men en stor gruppe, på 521 studenter, ble løslatt og sendt hjem etter fangeopphold i Stavern. 644 studenter ble sendt til Tyskland. 177 var medisinstudenter, 160 studerte filologiske fag, 119 var justudenter og 71 var realister. Etter forhør i Stavern ble 15 studenter værende i Norge, i fangeleiren Grini, på grunn av negative holdninger til okkupasjonsmakten. 291 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Sennheim i Alsace, som var opprettet som en omskoleringsleir for å rekruttere frivillige til tjeneste i SS. Blant disse studentene som ble sendt til Sennheim etter aksjonen mot Universitetet i Oslo, var 227 ugifte, friske menn under 30 år. Etter forhør i Stavern ble det også deportert 64 studenter som ble oppfattet som særlig farlige. En 3.gruppe i Sennheim bestod av 36 studenter som hadde blitt arrestert på universitetet etter demonstrasjoner i midten av oktober 1943. 353 studenter ble sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald, like ved byen Weimar, i den tyske delstaten Thüringen.

7. juli 1943 ble omsider alle studentene som først hadde ankommet Sennheim, forflyttet til landsbyen Bitschweiler lenger nord i Alsace. Samme dag ble 117 studenter flyttet fra Buchenwald til Sennheim. De resterende 255 studentene i Buchenwald ble ikke forflyttet til samme leir før 23.oktober 1944. De norske studentene var da samlet for første gang siden begynnelsen av desember året før. De norske studentene som ble flyttet fra Buchenwald til Sennheim ble tvunget til å arbeide på en våpenfabrikk i Bitschweiler i Alsace.

I november 1944 hadde allierte styrker nådd Alsace og frontlinjen rykket derfor stadig nærmere Sennheim. Av denne grunn ble 400 norske studenter evakuert 21. november 1944. De måtte legge på marsj østover, mot Rhinen. 90 av studentene ble igjen, men av disse la 81 på marsj kort tid etter. Under marsjen måtte de norske studentene delta i tvangsarbeid ved tyske forsvarsverk og hadde mangefull tilgang til mat. Men de deltok da også i arbeid som var av ikke-militært og humanitært preg. Blant annet deltok en gruppe studenter i oppryddingen i ruiner like etter Freiburg hadde blitt bombet 27. november 1944. Marsjen endte med at studentene kom tilbake til Buchenwald i midten av desember.

I slutten av februar 1945 ble de fleste av de norske fangene i Buchenwald sendt hjem til Norge med tog. I denne gruppen befant det seg både studenter og politiske fanger fra Norge, samt danske fanger. 17 norske fanger ble igjen i leiren, disse var fem norske jøder og tolv studenter som skulle sendes til Heidelberg for å studere. Navnene til de norske jødene hadde da blitt strøket fra transportlisten av leirledelsen. De resterende norske fangene i Buchenwald ble befridd av amerikanske styrker 11. april 1945.

På slutten av krigen ble studentene overflyttet til Neuengamme før de kunne vende tilbake til Norge.

Ideologisk motstand.

Både i Buchenwald og Sennheim deltok studentene på forelesninger som var ment å påvirke dem til å endre deres holdninger i favør av nazistisk ideologi. I Sennheim holdt universitetslærere og professorer fra universitetene i Strasbourg og Freiburg forelesninger. I Buchenwald ble forelesningene holdt av samme type vitenskapelig ansatte fra Universitetet i Jena. Flere av foreleserne var tilknyttet Himmlers organisasjon Ahnenerbe. Hensikten bak denne undervisningen var at Himmler hadde ambisjoner om å rekruttere de norske studentene til å danne en fortropp som kunne reise tilbake til Norge for å spre nazistisk ideologi.

Verken i Buchenwald eller Sennheim ble studentene positivt innstilt til nazistisk ideologi som følge av undervisningen. I Sennheim meldte ingen nordmenn seg som frivillige til SS-tjeneste, til tross for systematiske forsøk på ideologisk påvirkning. I denne leiren markerte studentene tydelig motstand ved å nekte å ikle seg SS-uniformer, ved å stille kritiske spørsmål etter forelesninger eller ved å la være å gjøre Hitler-hilsen.

Krav og protester ble stort sett etterkommet av leirledelsen i Sennheim, da de hadde fått ordre om å være medgjørelige og vise forståelse overfor studentene. Blant annet tillot leirledelsen at de norske studentene fjernet SS-insignier fra uniformene sine. Men det inntraff også episoder der enkelte SS-offiserer truet med avstraffing og til med henrettelser hvis ikke de norske studentene avsluttet sine aksjoner eller trakk tilbake protester.

Da det ble tydelig at de norske studentene ikke var mottakelig for ideologisk omskolering, endret leirledelsen taktikk både i Sennheim og Buchwald. I Sennheim skjedde dette i mai 1944, da studentene først ble splittet opp i mindre grupper som ble sendt til arbeidskommandoer utenfor Sennheim, til arbeidstjeneste andre steder i det nazi-okkuperte Europa eller begynte på studier i Freiburg. Dette var ment som tiltak hvor de belønnet forholdsvis medgjørelige studenter og straffet studenter som motsatte seg nazistisk ideologi.

Under marsjen fra Sennheim i november 1944 inntraff de mest alvorlige konfrontasjonene mellom studentene og deres SS-voktere. Det skjedde da studentene nektet å arbeide ved militære anlegg da de var stasjonert i Burkheim og Bischoffingen ved Rhinen. Men dette var likevel forbigående episoder som ikke fikk alvorlige etterspill. Riktignok forsøkte SS å straffe studentene ved i en kortvarig periode å innkvartere dem i kummerlige lokaler, ikle dem vanlige fangeklær og tilby dårligere kost. Dette endret seg fra januar 1945, da studentfangene igjen fikk bo i boligblokken de hadde hatt før de ble flyttet til Sennheim og ble regnet som sivilinternerte. De mottok også, fra slutten av desember 1944, store forsendelser av mat.

I Buchenwald kunne studentene hver 14.dag sende hjem brev på maksimalt 2 sider, som skulle være skrevet på tysk. Studentene i Sennheim kunne skrive brev med ubegrenset lengde og kunne skrive på norsk. Postforsendelser som ble sendt av studentene til Norge ble imidlertid gjennomgått av sensurmyndigheter.

Forholdene i leiren.

De norske studentene mottok mange hjelpesendinger med mat fra Røde Kors og andre frivillige organisasjoner. Da studentene i begge leirene fikk tilstrekkelig kosthold på linje med både vakter og SS-personell fikk studentene et overskudd med mat. I Buchenwald førte dette til at studentene delte overskuddet med andre fanger i leiren, hvor de f.eks. ga mye hjelp til jødiske barn og russiske fanger.

Under den andre oppholdet i Buchenwald delte studentene igjen ut mat til fanger som var leiren, i samarbeid med leirledelsen. Dette var overskuddsmat de hadde mottatt i form av hjelpesendinger fra blant annet Røde Kors. Det var da ankommet flere tusen fanger fra konsentrasjonsleirer i Øst-Europa, og mange døde på grunn av og utsulting.

I ett tilfelle ble 7 studenter med pleuritt sendt fra Sennheim 8.mai 1944 til et 2-etasjes jaktslott i Siebersdorff sør for Wien. En av dem vendte tilbake til Sennheim, mens 6 ble sendt videre til Lübeck og Hamburg, deretter tilbake til Siebersdorff, så Ebreichshoff, hvor de ble lagt inn på et gamlehjem ved et slott. 18 nye lungesyke pasienter ankom deretter fra Sennheim. Det var totalt 100 innlagte i Ebreichshoff, utenom de norske studentene (som fikk klengenavnet Slottsstudentene) var alle frivillige i SS. Slottsstudentene ble sendt hjem til Norge i slutten av november 1944 og ankom Oslo 1.desember 1944. En av dem døde under transport.

17 av studentene døde i fangenskap, flere som følge av at de pådro seg tuberkolose under fangetransport. I Buchenwald og Sennheim fikk imidlertid studentene forholdsvis god medisinsk oppfølging, som norske medisinstudenter i stor grad sørget for.

Norske studenter bistod også med medisinsk krisehjelp overfor både medfanger og tyske fangevoktere etter at amerikanske fly bombet Buchenwalds fabrikkanlegg og administrasjonsbygg 24.august 1944. Rundt 400 døde under bombeangrepet. Da en våpenfabrikk utenfor Weimar ble bombet 9.februar 1945, hvor det jobbet mange fanger, hjalp studentene igjen sårede som hadde blitt rammet.

Fangeopphold:

Fredriksvern verft, Stavern fra 30.november 1943 til 7.januar 1944. Deretter overført til fangeskap i Tyskland.

Først Buchenwald, Tyskland. Fangenummer 39377.

Deretter Sennheim i Alsace.

Deretter igjen Buchenwald, hvor han var fange frem til freden.

Kristoffer married Åse Nundal, "Magerøy" on 23 Jun 1952 in Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge. Åse was born on 22 Feb 1923; died on 27 Feb 2014 in Åsane, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was buried after 27 Feb 2014 in Eidsvåg, Åsane, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living

Other Events and Attributes:

• Education: 1909, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Examen Artium.
• Event-Misc: 19 Mar 1945, Falstad fangeleir, Ekne, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1961, Volda, Møre og Romsdal, Norge; Lærer.

Notes:

Birth:
Lærergården på Mo.

Event-Misc:
Fra fanger.no:

Arrestasjon 1. februar 1945.

Fangeopphold først på Aspøy skole, deretter overført til Vollan. Fangenummer 4857. Fra 8.mars 1945 til 19.mars 1945.

Overført til Falstad. Fangenummer: 3276. Fra 19.mars 1945.

Occupation:
Først var Nils lærer ved Volda lærerskole, så ved Borgund ungdomsskole. Så ble han styrer på Fjellhaug ungdomsskole på Oppdal. Deretter lærer i Øystese før han returnerte som lærer i Volda.

Nils Motsfeldt Magerøy (25.mars 1883–22.oktober 1961) var ein skulemann frå Ålvundeid på Nordmøre. Han var far til Hallvard Magerøy og bror til Arne Magerøy.

Nils Magerøy tok eksamen ved lærarskulen i Volda i 1906. Dei neste 7 åra var han sjølv lærar på den same skulen.

Deretter var han lærar i 1 år på Sunnhordland fylkesskule og i 4 år på Møre ]ungdomsskule i Borgund kommune.

Frå 1918 til 1927 styrte han Oppdal ungdomssskule, og var så lærar 1928-1931 på Øystese framhaldsskule.

Til sist arbeidde han 1931-1948 i folkeskulen og på lærarskulen i Volda.

Saman med broren Arne Magerøy gav han i 1943 ut Gamle visor og kvedor. Seinare skreiv han Leidetråd i Luthers katekisme og han omsette barneboka Sagan hans Hjalta litla (Vesle Hjalti) av Stefán Jónsson til nynorsk frå islandsk.

Nils Magerøy døydde og er gravlagd i Volda.

Died:
Døde av lungesykdom.

Fra dødsannonsen i Sunnmørsposten, tirsdag 24.oktober 1961:

Min inderleg kjære ektemake, vår høgt elska far, verfar og bestefar lærar Nils Magerøy gjekk heim til Gud i dag, 78 1/2 år gamal.
Volda, den 22.oktober 1961.

Jenny Magerøy, f.Apeland.

Hallvard og Ellen Marie Magerøy.
Kristoffer og Åse Magerøy.
Liv og Knut Høyland.
Arne og Gunvor Magerøy.

Barneborn.

Gravferd i Volda den 27.okt. 1961.

Nils married Sofie Apeland, "Magerøy" in 1914 in Borgund, Lærdal, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Sofie was born on 29 Mar 1892 in Tysvær, Rogaland, Norge; died on 18 Feb 1922 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 18 Feb 1922 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde under en influensaepidemi.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1866, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Occupation: 1868, Bjørnsund, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Lærer ved folkeskolen.
• Occupation: 1876, Vågsøy, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Vikarpost som skolelærer.
• Residence: 1876, Hustad, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Haukås i Elnesvågen.
• Occupation: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer.
• Residence: 1878, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Lærerboligen på Sogge.
• Occupation: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Skolelærer og kirkesanger.
• Residence: 1882, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Lærergården på Mo.
• Residence: 1890, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Visetgården.

Notes:

Occupation:
Halvor hadde hatt Anna som elev i folkeskolen, og som han sa, hun var hans flinkeste elev.

Occupation:
Halvor startet sangkor, og brukte fela i skolen. Dette likte ikke pietistene på Ålvundeid. Fela ble til og tatt fra han og gjemt bort, men etter en stund kom den fram igjen.

Den ble fortsatt brukt i skolen, og sangkoret fortsatte.
Halvor måtte slutte som lærer og kirkesanger før oppnådd aldersgrense på grunn av sviktende helse.

Både Halvor og Anna var dypt religiøse og personlig kristne. Halvor ble brukt mye som taler på samlinger, mens Anna var aktiv i misjonsforeningsarbeidet.

Residence:
Lærergården var i dårlig stand, og medførte mørke og dårlige oppvekstvilkår for familien med de små barna. Etter hvert som barneflokken vokste ble det klart at de måtte ha mer levebrød og arbeidstilbud enn det som lærergården ga. Derfor slo de til da Visetgården i den ytre delen av Ålvundeidbygden ble til salgs, og flyttet dit i 1890. Lærergården måtte de fortsatt drive, og det var drøyt 3 km mellom den og Visetgården, så både barn og voksne fikk mer enn nok å gjøre.

Residence:
Året etter at Halvor døde ble Visetgården delt. Anna og eldstedatteren overtok Øverhaugen, som var en tidligere husmannsplass under Viset.

Died:
Døde trolig av magekreft hjemme på Visetgården.

Halvor married Anna Arnesdatter Stavik, "Magerøy" on 19 Aug 1876 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. Anna (daughter of Arne Ingebrigtsen Solem, "Stavik" and Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik") was born on 28 Apr 1857 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 28 Jun 1857 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 10 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 21 Jan 1936 in Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 15 Oct 1865, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Husarbeid og barnepass hjemme.
• Event-Misc: 14 May 1913, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Jaubert blir tatt hånd om av Anna Magerøy.
• Illness: 1928, Ålvundeid, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Rammet av flere hjerneslag/-blødninger.

Notes:

Occupation:
Anna måtte tidlig bære ansvaret for tungarbeidet og barnepass hjemme, etter at moren døde i barselseng. Hun tjente en tid på en prestegård også, for å lære finere matlaging, og hun gikk på vev- og sykurs.

Event-Misc:
Jaubert ble foreldreløs som 8-åring. Begge foreldra til Jaubert døde av tæring (tuberkulose) i løpet av 2 år.
På det tidspunktet bodde han på Bud i Romsdal og hadde 3 eldre søsken. Han ble da sendt til sin tante Anna på Ålvundeidet. Hun fostret ham opp, overtok m.a.o. foreldreansvaret.

Illness:
Anna ble rammet av flere hjerneslag/-blødninger de siste årene, som førte til at hun ble mer og mer åreforkalket, og som førte til at hun til slutt måtte ha kontinuerlig stell og tilsyn.

Hun flyttet de siste årene til Nerhaugen, til døtrene sine Hanna og Anna.

Notes:

Married:
Vågøy Kirke ( Myrbostadkirka ). Den 19. august 1876 stod det brudlaup på Haukås i Fræna. Brura var den 19 år gamle Anna Arnesdotter Stavik, og brudgomen den 14 år eldre Halvor Nilsen.

Da Anna ble pyntet til brud av svigerinnen Rønnaug Stavik, var håret til Anna for stort for brudekransen. Den måtte på, for hadde ikke bruden krans, så betydde det at bruden ventet barn.
Det endte med at Rønnaug klippet vekk den ene fletten til Anna. Dermed var æren berget.

Det er fortalt om dem at de hadde forskjellig lynne. Anna var kvikk, impulsiv, rask og bestemt. Halvor var tunglynt, rolig, utholdende, men også svært nærtagende og tok ikke lett imot motgang.

Engaged:
Anna var Halvors elev på folkeskolen. Etterhvert som hun vokste til kom lærer Magerøy stadig på besøk hjemme hos ordførerfamilien Stavik.

Halvor og Anna var ringforlovet i bortimot to år, uten at folk visste om det.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1853, Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Stavig indre. Arne var bonde og fisker, og en tid ordfører i Fræna.
• Occupation: Abt 1874, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; Ordfører.

Notes:

Residence:
Beboere på Stavig indre under folketellingen i 1865:

Husfader, Gaardbruger og Selveier Arne Ingebrigtsen, 41 år. Fødested Agerø Prgj.

Barn, alle født i Frænens Prgj.:

Rise Marie Arnesdatter, 13 år.
Iver Anton Arnessen, 12 år.
Anna Arnesdatter, 9 år.
Jacob E. Arnessen, 7 år.

Tjenestekarl Rasmus Andreassen , 23 år og ugift, fra Agerø Prgj.
Tjenestepige Martha Olsdatter, 29 år og ugift, fra Bods Prgj.
Føderaadskone Anne Olsdatter, 66 år, enke, fra Næssets Prgj.

I 1875 er disse nevnt på Stavig indre (Bakken):

Gaardbruger og fisker Arnt Ingebrigtsen, født 1826 Agerø Sogn Pr. og hans kone Marta Olsdatter, født 1834 i Hustad Sogn Bod Pr.

Barn (alle født i Frænens Sogn Pr.):

Iver Arnesen, født 1855, ugift. Hjælper Faderen.
Jakob Arnesen, født 1859, ugift. Hjælper Faderen.
Hans Arnesen, født 1867.
Edevart Arnesen, født 1871.
Andreas Arnesen, født 1874.

Olianna Tronsdatter, født 1853 i Rødvens Sogn Veø Pr., ugift Tjenestepige.
Emelie Kristiansdatter, født 1857 i Bolsø S. Pr., ugift Tjenestepige.
H. N. Magerø, født 1842 i Agerø S. Pr. Logerende ugift Skolelærer.
Engebrigt Johansen, født 1836 i Frenen. Tilreisende ugift Gaardbruger.

I 1900 er disse nevnt under Bjørnsund, nordre Stavik, indre:

Familiens overhode Arne Ingebrigtsøn og hustru Marta Olesdtr., født 1834 i Fræna.

Barn:

Jakob Arnesøn, gift med Ane Pedersdtr., født 1864 i Bod herred.
Edvard Arnesøn, ugift.
Amalie Arnesdtr. ugift.

Sønnesøn Peder Hanssøn, født 1883 i Fræna. Peder er uekte barn av piken Berit Anna Arnesdatter Thornes og Hans Oluf Arnesen Stavik. Født 30.mars, og døpt 14.mai i Fræna.

Tjenestetyende Johanna Johnsdtr., født 1871 i Eids herred, Nordfjord, ugift.

I 1910 bor enke og føderaadskone Marta Olsdatter på Stavik indre.

Arne married Hanna Hedvig Motzfeldt Peerson Bae, "Stavik" on 15 May 1853 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Hanna (daughter of Jacob Pedersen Bae and Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae") was born on 17 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 29 Oct 1825 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 15 Oct 1865 in Stavik, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 1 Apr 1866 in Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde i barselseng.

Notes:

Married:
Pinsedag