Living married Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg: Bef 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sersjant i hæren.
• Residence: Aft 26 Jul 1952, Ler, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Milit-Beg: Bef 1956, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fenrik.
• Event-Misc: 20 Oct 1957; Hva Paul skrev i minneboken til sin kones kusine Ruth Eva.
• Residence: Bef Oct 1959, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hus 19.
• Occupation: Bef Aug 1964, Kristiansten festning, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Garnisonsvoldsmester (løytnant) med bosted på festningen.
• Residence: Abt Feb 1975, Leangen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Amalienlyst 3 B.
• Event-Misc: 20 Dec 2012; Bilde tatt av datteren Siv.

Notes:

Birth:
Foreldre:
Martin Bones, født 18.august 1907 i Støren, død 9.september 1994. Vegoppsynsmann.
Gjertine Hagen, født 14.september 1909 i Singsås, død 3.februar 2006.

Occupation:
Telefonnummer 17668 (i 1977).

Paul hadde kapteinsgrad før november 1967 og majors grad, infanteriregiment 12, før August 1988.

Residence:
Telefonnummer 079-17668.

Died:
Datteren Siv skrev i sin blogg dagen etter:

10 minutter etter at jeg kom til sykehuset i går døde pappa. Han bare sovnet rolig inn nesten uten at jeg merket det. Mine søstre hadde vært der før om dagen, men akkurat da det skjedde var jeg alene.
Så falt det seg slik at jeg var den som måtte ringe til alle mine fire søsken og fortelle at det var slutt. Etterpå samlet vi oss her hos meg, spiste litt og snakket og mimret om alt det moro vi har hatt sammen. Vi lo og gråt om hverandre og hadde en fin stund etter omstendighetene.
Merkelig hvor liten du er når alt kommer til alt, store sterke pappaen min, han som var familiepatrikat de lux, han vi hadde respekt for hele livet, han som var så sterk, men også var den som kom med buketter med markblomster.
Det kommer til å være rart lenge, men nå er han der mamma er, han har savnet henne..

I dag skal vi møte begravelsesbyrået. Hvordan det blir etter det orker jeg ikke tenke på...

I dagene forut hadde hun beskrevet farens siste sykeleie.

Det begynte 24.februar:

Stakkar pappa! I morges ringte min far og spurte om vi kunne komme fordi han var syk. Ettersom han nesten aldri klager på sykdom og vanligvis er i bra form for alderen kjørte vi rett innover.
Han var såpass dårlig at jeg ringte etter ambulanse med en gang. Ambulansepersonalet satte igang med behandling umiddelbart og han ble kjørt til sykehuset. Maken til flinke folk finner man ikke så ofte, effektiv, beroligende og kjempedyktige var de.

Etter en hel del prøver på sykehuset var legen ganske sikker på at han hadde hatt et hjerteinfarkt. Da vi dro hjem i ettermiddag var han bedre, men veldig sliten. Nå skal vi dra nedover igjen om en liten stund bare for å se hvordan det går med han. Forhåpentligvis er han litt bedre. Så langt ser det ut til at vi slapp med skrekken, men uroen er der enda naturligvis.
Pappa har nok hatt et par tøffe år etter at min mor døde. Det må være tøft å bli alene når man er vant til å være to om alt. Nå håper jeg abre at han blir fort bra igjen..

Dagen etter:

Vi slapp med skrekken! Vi fikk oss en liten støkk i livet da pappa fikk hjerteinfark i går, men heldigvis slapp vi med skrekken. Da vi var innom han i går kveld så han mye bedre ut og alt tyder på at dette går veldig bra.

I dag er vi tilbake til normalen og Pondus og jeg nyter livet og dagen. Akkurat nå springer han rundt her og lurer på hva galt han skal finne på. Men nå er stuen babysikret så det er ikke så mye som kan gå galt.

I går kveld satt jeg og så på gamle bilder og fikk så lyst til å dra på hytta. Blir ikke lenge nå før vi starter sessongen. Jeg tenker ikke mye på det om vinteren fordi vi aldri har brukt hytta på vinteren, men når det begynner å lir mot vår da kribler det bra i kroppen og jeg kan nesten ikke vente.
Nå er det ikke mye som minner om vår ute her, men temeraturen er ganske mild, dagene er blitt lysere og lengre så noe stort er på gang...

Fra 9.mars:

...Så er det sykehuset, mange lange timer, vonde timer, men gode også på en merkelig måte. Tankene kommer, minner eller vonde tanker om alt som har vært og alt som ikke lengre skal være...

Fra 11.mars:

...Pappa er fremdeles med på en måte, men vi har ikke lengre noen form for kontakt, det sørger store doser med morfin for. Men så slipper han i alle fall smertene og det er jo fint. Sykepleierne på avdelingen kan med rette sammenlignes med engler, de er søte og snille og kan ikke roses nok. Det blir mange lange timer ved sykesengen nå, men også tid til litt hvile inne i mellom. Man har på en måte forsonet seg med det som skal skje og prøver å gjøre den siste tiden så grei som mulig under de rådene omstendigheter...

Fra 13.mars:

Uvirkelig og rart...
Livet går videre og vi med den. Det hele er egentlig litt uvirkelig og veldig rart. Andre mennesker lever sine liv upårvirket av det som skjer i vårt. Jeg husker jeg tenkte det samme da min mor lå for døden. Hvordan kunne alt være så vanlig når vi hadde det så vondt.
Hun døde og vi gikk ut av rommet, ned med heisen og så andre mennesker smilte og lo og var fullstendig upåvirket.
Nå er jo det egentlig en dum tanke for om alle skulle påvirkes av alt ville det bli veldig rart, men for meg da var det merkelig akkurat da.

Så får man rare tanker om at legene har tatt feil, han blir bra igjen, men det er jo også helt bak mål. Nå slipper han i alle fall å slite selv, ligger og sover det meste av tiden, det kjennes litt bedre...

Fra 15.mars:

...Så har det gått enda et døgn og vi venter fremdeles på det som skal komme. Timene på sykerommet har blitt mange, men nå er det egentlig litt greit fordi pappa sover hele tiden og da vet vi at han ikke har vondt. Jeg er så takknemlig for å ha mange søsken som er her og kan dele timene, for Jarle og Hege som også er med å bidrar ved sykesengen og for alle de stundene der han har fred og ro rundt seg. Han har det best når det er stille og rolig rundt seg. Vi kan ikke være mange der samtidig, men han har også selv før vi mistet kontakten varslet om at han ikke ønsket å ha rommet fult av gråtende pårørende. Vi kunne komme en eller to av gangen sa han...

.
Dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 19.mars 2013:

Paul Oddvar Bones f. 16.3.1931 døde fra oss i dag.
Trondheim, 15.mars 2013.

Siv, Jarle.
Gerd Åsta, Kjell.
Atle Magnar, Heidi.
Dag, Wenche.
Tone, Odd.

Paul married Liv Ruth Aune, "Bones" on 26 Jul 1952 in Øyslebø kirke, Marnardal, Vest-Agder, Norge. Liv (daughter of Atle Aune and Aasta Lorentzen, "Aune") was born on 25 Jul 1931 in Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 25 Jul 1931 in Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; died on 23 Jul 2010 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 30 Jul 2010 in Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt 1933, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos mormor og morfar.
• Confirmation: Abt 1946
• Education: Bef 1949, Hønefoss, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Sykepleierstudent.
• Occupation: 22 Aug 1949, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Barnesykepleier.
• Event-Misc: 14 Mar 1955; Hva Liv skrev i minneboken til sin kusine Ruth Eva.
• Event-Misc: 22 Jun 1958, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Stor opplevelse med Kong Olav Vs signing.
• Event-Misc: 17 Dec 1962, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Feiring av tante Ruths 60-årsdag.
• Event-Misc: Feb 1969, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Mor Aasta feirer sin 70-års dag.
• Event-Misc: Sep 1978, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos mor, mormor og oldemor Aasta Aune i Fjøsmesterveien 1A.
• Illness: Bef 2005, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vann i lungene som førte til hjerte- og pusteproblemer.
• Event-Misc: 20 Jan 2007, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Mor og datter ute og koser seg.

Notes:

Occupation:
Mormor (Klara Lorentzen) skriver 22.august 1949 om barnebarnet sitt:

Liv begynner på sykehuset idag.

Event-Misc:
Kong Olav ble etter eget ønske signet til sin kongegjerning i Nidarosdomen 22.juni 1958. Seremonien var høydepunktet i en signingsferd som startet 16.juni 1958. Da reiste Kong Olav i bilkortesje, var ledsaget av Prinsesse Astrid, som skulle følge ham under hele reisen. Den 19.juni kom Kongen til Trondheim, der han tok inn på Stiftsgården. Her fulgte et omfattende program, med selve signingsseremonien i Nidarosdomen søndag 22.juni som det store høydepunktet.
Dagen etter seremonien fortsatte signingsferden med Kongeskipet Norge. Kongeskipet seilte ut fra Trondheim 23. juni, og endte da Kongen steg i land på Honnørbryggen i Oslo 2.juli, på Kongens 55 årsdag.

Lørdag 21.juni skrev Halvard til sine foreldre i Marnardal, hvori han nevner den store begivenheten som fant sted i Trondheim:

...Torsdag var jeg til Ole. Der så vi Kongen da han kjørte forbi Liv, Paul. Kolstad og ungene var oppe på Sverresborg og så ham der. Han var så pen, ja, det var prinsessa også.
I går kveld var Liv og fru Kolstad nede ved Britania og så på dem der. Det var Kongen, Astrid, Ragnhild og Erling Lorentzen. De hadde sett dem helt nært og sa de var så nydelige. Astrid i lyseblå tyll.
Imorgen skal vi til byen og se på dem der. Det skal gå barnetog forbi Stiftsgården og da skal de stå på trappen der...

Allerede mandag 23.juni skrev han igjen til foreldrene:

Igår var Liv og jeg i byen og sto rett oven for Stiftsgården i 4 timer. Vi så når de kjørte i kirken når de kom hjem og så sto alle (Kongen, Astrid, Ragnhild, Harald + Erling Lorentzen) på trappa da barnetoget gikk forbi. De var så nydelige. Liv sprengte seg frem så hun sto nesten forrest. Jeg så også godt. Dere må kjøpe Adressa for idag mandag...

Illness:
Datteren Siv skrev i bloggen sin:

På sykehuset igjen 09.jan.2007 kl.13:16:

De to siste årene har min mor vært ut og inn av sykehus. Hun har blandt annet hatt to store hjerteoperasjoner ,samt 6 eller 7 hjertesvikt. I tilfellene med hjertsvikt har hun blitt kjørt med ambulanse til sykehuset. Alle gangene har det vært på natten. Ved flere anledninger har det vært kritisk. Spesielt rundt juletider i fjord var det kritisk og vi trodde ikke vi ville få beholde henne. I natt ble hun igjen sendt med ambulanse til sykehuset med hjertesvikt. På morgenen var hun over det veste og vi kunne puste lettet ut.

Jeg er svært lettet og glad. Men vi vet enda ikke helt hvordan dette går. Flere av oss frykter vel den dagen da man mister sine foreldre. Jeg og mine søsken er ikke noe unntak. Nå sitter jeg her litt utladet, og håper og tror at det er over for denne gangen. Jeg har også i takknemlighet for at det gikk bra også denne gangen bestemt meg for å følge et godt råd, gi noen blomster mens man lever, etter det trenger man dem ikke.. blomster, klemmer og den hjelp hun trenger.. ikke noe problem..

Den 16 januar skrev Siv dette:

I dag skal min mor antagelig opereres. Hun har nå vært på sykehuset i en uke etter hjertestans og vedvarende pusteproblem på grunn av vann i lungene. Så nå på morgenen sitter jeg spent og venter på å høre hvordan det gikk. Må antagelig vente en god stund så dagen kan vel bli lang.

Event-Misc:
Siv skrev i bloggen sin 22.januar:

Det har vært mange turer på sykehuset de siste 18 månedene. Bildet er fra lørdag. Min mor har vært svært syk og innlagt på sykehuset i over en uke, men som det fremgår av bildet ser det ut til å ha gått bra denne gangen også. Her har hun fått lov til å gå ned på kafeterian en tur.

Died:
Fra datteren Sivs blogg de siste dagene før Liv døde:

Krise igjen! 22.jul.2010 kl.19:26:

I dag reiste vi en snartur hjem da vi hadde fått beskjed om at mamma nok en gang var innlagt på sykehuset. Da vi kom frem lå hun på overvåkningen, men vi fikk høre at det ikke var noen krise. Etter å ha sett om henne og snakket med legen som mente at hun var stabil, bestemte vi oss for å reise utover igjen. Nå fikk jeg nettopp telefon om at vi måtte komme med en gang.
Så er det bare å dra hjem igjen og håpe på ar vi rekker frem..

Hva skjer! 23.jul.2010 kl.01:09:

Som tidligere beskrevet måte vi kjøre tilbake til byen og sykehuset etter å fått beskjed om at mamma var veldig syk. I løpet av kvelden har det rettet litt på seg, men hun er fortsatt på hjerteovervåkning og vi har fått beskjed om at ting kan endre seg raskt. Nå mente sykepleier at hun trengte litt hvile og sendte oss hjem, men han har lovet å ringe desom det blir verre igjen.
Nå er det egentlig litt godt å være i nærheten sånn i fall, hadde hele tiden mens vi var på hytta en stor klump i halsen og en uro som gnog og ikke ville gi meg fred. Man skjønner jo at hun er veldig syk og når legen sier vi bør være der da er det nok alvor. Likevel må hun være utrolig sterk for å ha overlevd alt hun har måttet gjennom i det siste. Det er nok mye vilje..

Så har det skjedd!!! 24.jul.2010 kl.10:08:

Min snille gode mamma døde i går ettermiddag. Til tross for min modne alder, til tross for at jeg har fått hatt mine foreldre lenge, til tross for at det var godt for henne å slippe nå, så føler jeg meg som et barn som har mistet fotfestet. Vårt naturlige midtpunkt, den vi alltid måtte til, den som hadde oversikten over oss alle og som til en hver tid viste hva som rørte seg i mitt og mine søskens liv. Nå er hun borte for alltid.
Nå er jeg likevel takknemlig for å ha Jarle, barna mine, barnebarna, 4 søsken som alle står meg nære, mange nieser og nevøer og ikke minst pappa som nå trenger oss og det at vi kan være sammen i sorgen og savnet.
Jeg kunne si veldig mye om min mor, men akkurat nå så orker jeg ikke.

Klump i halsen... 24.jul.2010 kl.23:32:

Hodet er fult av rare tanker, jeg har en stor klump i halsen og jeg er trist, men jeg har da kommet gjennom også denne dagen og jeg vet at verden går videre. En rar tanke jeg fikk i går da vi kjørte hjem fra sykehuset var om hvordan kan et menneske gå bort og så går verden videre som om ingenting har hendt. Nå surrer det i hodet, det er mange praktiske ting som skal ordnes, mennesker som skal ha beskjed, andre ting som det er greit å fokusere på akkurat nå. Så er det mange telefoner, gode fine samtaler med mennesker jeg er glad for å høre fra. Jeg blir så glad over alle disse som får meg til å føle at de vet og føler med meg. Jeg er merkelig sliten, fysisk og psykisk, all uroen, all medfølelsen for henne som slet så fælt, turene til og fra sykehuset, ambulanser, overvåking, maskiner som blinker, ledninger og blodoverføringer og håpet om at hun skulle bli bedre. Alt dette er over, nye dager skal komme med opplevelser, merkedager, dager som ikke skal deles med henne. Viktige ting skal skje uten at hun skal få vite det. Likevel vet jeg at jeg er priviligert, jeg har hatt en mor, et menneske med stor evne til kjærlighet, en som kjente de riktige verdier og som klarte og formidle det til sine barn og barnebarn. Nå føles det riktig og godt å sørge. Det får meg til å forså hva hun har betydd for meg og at det er en merkelig form for respekt for henne i det at det er vondt å vite at hun ikke er.

Pappa! 25.jul.2010 kl.20:15:

Det har vært en rar dag, men også fin. Pappa har vært her i hele dag og vi har kunnet fått snakket om mye og mangt som ligger oss på hjertet. Han er etter forholdene rolig og vi har koset oss sammen. For meg er det godt å ha han i nærheten nå og jeg vet at jeg kommer til å ha et stort behov for å være nær han også fremover i tid. Nå tenker jeg på hvor tøft det må ha vært for han mens mamma var syk. Ingen kunne ha forventet noe mer av han. Trofast har han sittet ved sykesengen, kjørt og hentet, ordnet med medisiner, handlet og så videre. Det må være godt for han å vite at han ikke har noen ting å angre. Han har gjort alt han kunne og mere enn noen kunne forventet. Mamma ville hatt fødselsdag i dag.. morskjærlighetsduken fikk hun aldri.. de ville hatt 52 års bryllupsdag i morgen. De var kjærester siden framhaldskolen, de giftet seg dagen etter hennes 21 årsdag. Pappa plukket markblomster til henne hver dag hver sommer. Det kommer til å bli tøft, men han vil greie seg.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 25 May 1913, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: 27 Jul 1914, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bud ved Norges Statsbaner, NSB.
• Event-Misc: Bef 1915, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Aktiv i Stenkjær Svømme- og livredningsclub.
• Occupation: Bef 1917, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Stasjonsbetjent.
• Education: 1918; Telegrafskolen.
• Occupation: 3 May 1919, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Telegrafist.
• Residence: Bef 1924, Villa Utsikten, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Jan 1925, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lillegaardens grund 12.
• Occupation: Abt May 1928, Vålåsjø, Dovre, Oppland, Innlandet, Norge; Stasjonsbestyrer og telegrafist ved Norges Statsbaner (NSB).
• Residence: Abt May 1928, Vålåsjø, Dovre, Oppland, Innlandet, Norge
• Occupation: Abt Dec 1929, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; Stasjonsbestyrer og telegrafist ved Norges Statsbaner (NSB).
• Residence: Abt Dec 1929, Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge
• Occupation: Aft Mar 1937, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kontorist i Trondheim distrikt (NSB).
• Occupation: Abt Nov 1937, Lundamo, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Bestyrer Lundamo stasjon (NSB).
• Residence: Jun 1940, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bor i en leilighet i huset til Lundereng.
• Occupation: Bef 1946, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Jernbanetelegrafist og fullmektig ved NSB.
• Residence: Bef 1948, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 23 Sep 1948, Grindvoll, Lunner, Oppland, Innlandet, Norge; Stasjonsmester ved NSB.
• Residence: Bef Oct 1948, Grindvoll, Lunner, Oppland, Innlandet, Norge
• Occupation: 05 Dec 1951, Marnardal, Vest-Agder, Norge; Stasjonsmester ved NSB.
• Residence: 05 Dec 1951, Marnardal, Vest-Agder, Norge
• Residence: 1954, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gregusgate 4.

Notes:

Birth:
Foreldre:

Malermester Ole Martin Aune (1862-1938) og Olava Røising (9.februar 1858-3.februar 1914).

Søsken:

Karen, f.1888, Sparbu. Gift Dyrstad.
Olav Aune, f.1891, Steinkjer.
Arnold Aune, f.1892, Steinkjer.
Borghild, f.1896, Steinkjer. Gift Hagstrøm.

Omtale av Ole Aune:

I 1900 brant store deler av Sørsia i Steinkjer. Brannen ble et arkitektonisk skille for Sørsia. 1800-tallets karakteristiske og idylliske småbypreget ble erstatt av en by preget av store, forseggjorte og utsmykkede bygg i jugendstil.

Den 15.august 1900 brant mesteparten av Sørsia i Steinkjer. Et område avgrenset av Strandvegen i vest; Torggata (Nordre gade), kirka og elva i nord; Svein Jarls gate (Søndre gade) i sør og Kristofer Uppdals gate (Øvre Tværgade) i øst var lagt i aske. 62 hus ble totalskadet og 200 familier ble hjemløse. Det var en Sneppen-lignende bebyggelse som ble ødelagt. Etter brannen ble det gjenreist en jugendstilpreget by med store hus og forseggjorte utsmykninger. Den bebyggelsen som vokste fram etter brannen satte et markert preg på Steinkjer i årene 1900-1940.

Brannen startet i malermester Ole Aunes verksted nede i Strandvegen, omtrent der hvor Strandvegen 14 ligger i dag. I 1900 var dette helt nede i strandkanten. Om morgenen den 15. august 1900 sto malermester Ole Aune i sitt verksted og kokte ferniss (en slags lakk) i en gryte over en beatrise (gammeldags parafinapparat). Klokken 0915 skjedde det: En person gikk i døra og sørvestkulingen slo inn. Beatrisenes oljebeholder tok fyr og apparatet eksploderte. Med et sto hele verkstedet i lys lue. Flammen slo opp gjennom taket og overtente Aunes hus umiddelbart, og brannen spredte seg meget rakst til nabohusene.

Byens brannmester fra fraværende, og det tok noe tid før brannmannskapene fikk i gang slokningsarbeidet. Snart sto hele kvartalet mellom Svein Jarls gate og Torget i brann. Ved 11-tiden sto også området mellom Kongens gate og Strandvegen i lys lue. Kirka ble også antent.

Oppe i Rismelen ved Kristofer Uppdals gate tok brannmannskapene oppstilling med alt de hadde av utstyr for å redde bebyggelsen oppover Sørsibakken. Brannmannskapene klarte jobben. Ved 1600-tiden var brannen stoppet. Men resultatet var at størsteparten av Sørsia var lagt i akse.

Etter brannen var byen uten telegrafstasjon og telefon forbindelse. Skolebygningen og apoteket var gått tapt. Tre banker hadde mistet sine lokaler: Stod og Stenkjær Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank og Stenkjær Privatbank. 62 hus brente ned. 200 familier ble husløse. Men ingen menneskeliv gikk tapt.

Gjenreisingen av Sørsia kom raskt i gang. Den 15. november 1900 var bakermester Emil Falchs gård ferdig gjenreist som den første bare tre måneder etter brannkatastrofen.

Kilde:
https://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=850

Occupation:
Atle gikk underveis skipsradiotelegrafistskolen og jernbaneskolen, hvor han trolig var ferdig 15.april 1919.

Education:
Før Atle gikk jernbaneskolen (fra 1918), gikk han middelskolen, deretter skipsradiotelegrafistskolen.

Ifølge Jernbanekalenderen ble han ferdig ved jernbaneskolen 15.april 1919.

Tjenesteansiennitet i NSB fra 23.mars 1918.

Occupation:
Togfører (ifølge Norges jernbanepersonale) / telegrafist (ifølge Jernbanekalenderen).

I sistnevnte står han nevnt som telegrafist og medlem av pensjonskassen fra denne datoen. Det nevnes også samme sted at Atle har tjenesteansiennitet fra 23.mars 1918.

I Indtrøndelagen. lørdag 10.september 1921 nevnes Atle Aune, en søn av maler Aune hersteds, har hat permission i nogen maaneder fra sin stilling som telegrafist ved jernbanen for at gjennemgaa et kursus i radiotelegrafi.

Residence:
Den lille familien Aune bodde på adressen Lillegaardens grund 12 på Baklandet, hos Aastas bror Karl Kristian Lorentzen (som står som eier).

Aunes består av Atle og Aasta, samt sønnene Atle og Ole Martin.

De flyttet hit fra Midtsand i Malvik i januar 1925.

Occupation:
Fra Avisen (Oslo), lørdag 19.mai 1928:

Statsbanene.

Telegrafist Atle Aune, Trondhjem, er ansatt til å bestyre Vålåsjø st...

Occupation:
Fra Dagsposten (Trondheim), mandag den 9de december 1929:

...til at bestyre Agle telegrafist Atle Aune, Vaalaasjø.

I Jernbanekalenderen er Atle også nevnt som telegrafist ved Vålåsjø (Atle selv har markert Agle) i 1929.

Årslønn skal da ha vært kr. 3.500,- gjeldende fra 1.juli 1927.

I perioden 1933-1937 står han nevnt som telegrafist på Agle. Lønn skal visstnok ha vært:

Fra 1.januar 1931: kr. 3.325,-.
Fra 1.juli 1936: kr. 3.450,-.

Under 1939 er Atle beskrevet som jernbaneekspeditør ved Trondheim distrikt. Dette var en stilling han tiltrådte 17.mars 1937.

Fra 1.juli 1937 hadde Atle årslønn kr. 3.950,-.

Sønnesønnen Terje Aune husket en situasjon han var blitt fortalt om sin farfar og stasjonsmester Atle Aune fra tiden før 1936, at stasjonsmesteren sto stram på perrongen og tok i mot toget som ankom. Han hadde på seg hvite hansker, og bak han satt grisen, Gisis Abeba, og så trofast opp på sin matfar.

Occupation:
Fra Arbeider-Avisa, torsdag 1.juli 1937:

...Telegrafist Atle Aune som i noen år har bestyrt jernbanestasjonen på Agle i Snåsa, er reist til Trondheim for å overta sin nye stilling som kontorist ved jernbanestasjonen her.

Occupation:
Fra Inntrøndelagen, onsdag 24.november 1937:

...Jernbaneekspeditør Atle Aune er antatt til å bestyre Lundamo stasjon under ledighet i stasjonsmesterstillingen.

Occupation:
Utdrag fra bl.a. Arbeider-Avisa, Dagsavisa og Adresseavisa juni og juli 1947:

30.juni:

...påkjørt ved Midtsannan i dag. Telegrafist Atle Aune sto for perrongkanten og ble truffet av lokomotivet Kl.8.47 i morges ble jernbanetelegrafist Atle Aune påkjørt av toget til Stjørdal inne på Midtsannan...

1.juli:

...Vi får opplyst fra Trondheim sykehus i formiddag at jernbanetelegrafist Atle Aune som ble påkjørt av toget inne på Midtsannan i går, fortsatt er meget dårlig...

...Jernbanetelegrafist Atle Aune påkjørt av toget og alvorlig kvestet. Banesporet ligger bare et skritt fra stasjonsdøra...

2.juli:

...Den påkjørte fra Midtsandan. Ved henvendelse til Sykehuset får vi opplyst, at Atle Aune, som ble påkjørt av toget på Midtsandan forleden, i går var litt bedre, men ellers er det...

...Den skadede fra Midtsand er bedre. Helt til i går ettermiddag var tilstanden uforandret for Atle Aune som ble livsfarlig skadet ved Midtsand stasjon mandag morgen. Men i går kveld meldte sykehuset...

...Jernbanetelegrafist Atle Aune på Midtsannan stasjon ble mandag morgen påkjørt av et tog fra Trondheim til Stjørdal og skadd...

3.juli:

Togulykken ved Midtsand. Atle Aune, som forleden dag ble alvorlig skadet ved en togulykke i nærheten av Midtsand stasjon, var i går i bedring.

Occupation:
Fra Dagsavisen (Trondheim), mandag 25.oktober 1948:

...Fullmektig Atle Aune, Støren, er ansatt som stasjonsmester på Grindvoll stasjon...

Stasjonsmester på Grindvoll stasjon fram til 1951.

Mot slutten av hans tid på Grindvoll ble melkestasjonen lagt ned. Melken ble heretter levert til Lunner meieri istedenfor. Det ble dermed færre melkekjørere til Grindvoll stasjon, og trafikken ble redusert tilsvarende.

Grindvoll stasjon ble nedlagt 1.juli 1975. Posten overtok etterhvert lokalene og billettsalget fram til 1981.
I 2000 overtar private interessenter stasjonsbygningen, med hensikt å restaurere og ivareta den som en historisk bygning.

På stasjonene fikk trafikantene det første møte med jernbanen. Statsbanene la derfor stor vekt på funksjonell og estetisk god utforming av bygningsmassen. Med det oppnådde man et helhetlig preg på alt, fra hovedbølet til -privatbygningen med bekvemmeligheter for - Kvinnor og Karar. Flere av datidens toneangivende arkitekter spesialiserte seg i denne genren. Løsningene høstet stor anerkjennelse, og stilen ble ofte retningsgivende i stedsmiljøet. Omvendt kunne også lokal byggeskikk inspirere stasjonsarkitektene.
Stasjonens utearealer var også en viktig del av jernbanens ansikt mot omgivelsene. Stasjonsparker ble anlagt og stelt med mye flid og sans for detaljer. Denne profileringen av stasjonsområdet ga gode bidrag til stedets forskjønnelse.

Stasjonsdriften var mangesidig og personalkrevende. Selv de mindre stasjonene måtte ha en basisbemanning for togekspedisjon og publikumsservice. Stasjonsmesteren organiserte de daglige gjøremålene. Krav til orden i sysakene og sikker trafikkavvikling preget arbeidsklimaet. Venterom og utvendige arealer skulle være presentable til enhver tid. Signaler og sporveksler ble betjent manuelt og de fleste andre arbeidsoppgavene fordret også muskelkraft, slik som lasting og lossing av reisegods og fraktgods. En håndsrekning til av- og påstigende passasjerer hørte med til god service. Universell utforming var et ukjent begrep, og den store høydeforskjellen mellom plattformnivå og vognenes inngangsparti kunne være en prøvelse for både reisende og personale.

Occupation:
I Norges jernbanepersonale skrives det at han ble kontorist i 1936.

I 1945 er Atle jerrnbanefullmektig, fra 1948 stasjonsmester klasse IV, og fra 1951 stasjonsmester klasse III.
Tidligere tjenestegjort i Trondheim og Oslo distrikt.

Atle begynte som stasjonsmester i Marnardal, på den bløde kyststribe, 5.desember 1951. Her var han også i 1957 ifølge Jernbanekalenderen.

Fra Jernbanemanden, onsdag 16.januar 1952:

Stm. Atle Aune, Grindvoll, som stm. ved Marnadal.

Fra Lindesnes, fredag 24.oktober 1952:

...Atle Aune på Marnardal, den tredje i rekken av stasjonsmestre siden det første lokomotiv kom...

Buried:
Klokka tolv onsdag 29.juli 1959 startet sermonien i Havsten kirke til minne over stasjonsmester Atle Aune. Krans var det bl.a. fra Stasjonsmesterforeningen i Kristiansand ved misjonsprest Unheim.

Died:
Døde kl.13.30.

Fra dødsannonsen i Adresseavisen, mandag 27.juli 1959:

Min inderlig kjære mann, vår far, bestefar, svigerfar, bror, onkel og svoger. Fhv. stasjonsmester Atle Aune døde stille i dag, 61 år gammel.
Trondheim 24.juli 1959.

Åsta Aune f.Lorentzen.

Atle og Gerd.
Ole og Gunvor.
Liv og Paul.
Finn Halvard.

Begraves fra Havsten Kirke onsdag kl.12.

Atle married Aasta Lorentzen, "Aune" on 15 Oct 1921 in Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Aasta (daughter of Oskar (Oscar) Lorentzen and Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen") was born on 16 Feb 1899 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 13 Jul 1899 in Voss, Hordaland, Vestland, Norge; died on 18 Jul 1988 in St.Olavs hospital, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 25 Jul 1988 in Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Anecdote: 30 Jan 1914, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Brev fra Aasta Lorentzen til broren Sverre, datert Trondhjem 30.januar 1914.
• Confirmation: 04 Oct 1914, Havstein kirke, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bosted Halsetmoen, Selsbak.
• Event-Misc: Abt 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lorentzen-samling (trolig fra tiden de bodde i Blusevollsbakken).
• Event-Misc: 1918, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskensamling.
• Event-Misc: 1919, Midtsand, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; En nydelig samling på Midtsand.
• Event-Misc: 1919, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Lorentzen på besøk hos slektninger i Soknedal.
• Event-Misc: Abt 1920, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Oppdal.
• Event-Misc: 1920; Sommeren 1920.
• Event-Misc: Abt Apr 1920, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasta og Ruth sammen med venner.
• Event-Misc: Bef 1921, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På teater.
• Event-Misc: 1931, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasta sammen med sin søster Kirsten og 5 av hennes barn.
• Event-Misc: Bef 2 Apr 1931, Villa Fagerli, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Lorentzen samlet ved Ruths hjemmebesøk (fra Chicago).
• Event-Misc: Aft May 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gusta var på besøk hjemme i gamlelandet i 1933.
• Anecdote: Bef 1945, Selsbakk, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Det store sirupsslaget.
• Anecdote: 1951, Marnardal, Vest-Agder, Norge; Mannen og fløtemugga.
• Event-Misc: Aft 1952, Marnardal, Vest-Agder, Norge; Ruth på besøk hos sin søster Aasta.
• Event-Misc: 14 Mar 1955; Aasta skriver i sin niese Ruth Evas minnebok.
• Event-Misc: Abt 1960, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: Abt Jul 1960, Voss, Hordaland, Vestland, Norge; Sommerbesøk hos Møllers på Voss.
• Event-Misc: Abt Nov 1960, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin søster Ingeleivs dattersønn John Arne Olsen.
• Event-Misc: 1965, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tone og mormor koser seg ute.
• Event-Misc: 6 Oct 1966, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: Feb 1969, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasta feirer sin 70-års dag.
• Event-Misc: Bef 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Loholt og Lorentzen-søstre samlet.
• Event-Misc: Apr 1970, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff i forbindelse med Ingeleivs 70-årsdag.
• Event-Misc: Jul 1971, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Hyttebesøk hos Ruth og Einar i Sande.
• Residence: Bef 1973, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjøsmesterveien 1 A. Telefonnummer 079-16739.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasta på besøk hos bror Sverre.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Aasta i Fjøsmesterveien 1 A.
• Event-Misc: Abt Aug 1973, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Sommerbesøk på Rimolshagan.
• Event-Misc: Abt Jul 1975, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Trondheimsbesøk i Sande.
• Event-Misc: Abt 1976; Passfoto.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Villa Bjerklund, Foynland, Nøtterøy, Færder, Vestfold, Norge; På besøk der Oskar og Klara Lorentzen bodde i begynnelsen av 1920-årene.
• Event-Misc: Abt Jul 1976, Furulund, Gyltesø gård, Sande, Vestfold, Norge; Sommerbesøk i Sande.
• Event-Misc: Abt Jul 1978, Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Aasta og Ruth på besøk hos sin svigerinne Hildur.
• Event-Misc: Sep 1978, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos mor, mormor og oldemor Aasta Aune i Fjøsmesterveien 1A.
• Event-Misc: 16 Feb 1979, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasta feirer sin 80-års dag.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Besøk på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1979, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tantebesøk hos Ellen Olsen.
• Event-Misc: Abt Jul 1980, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Lademoen kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På farmor Karen Lorentzens gravsted på Lademoen.
• Event-Misc: Abt Jul 1981, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff på Melhus.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Moholt, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Søstrene Ingeleiv og Ruth på besøk hos Aasta.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Hommelvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge; Tante og onkelbesøk hjemme hos Kjell og Elsa.
• Event-Misc: Oct 1983, Rimolshagan, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Søskentreff hjemme hos Ragnar Lorentzen.
• Event-Misc: Jul 1985, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; På besøk hos Lisbeth og Sverre Lorentzen.
• Event-Misc: 19 Jul 1987, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Slektsstevne for etterkommere etter Oskar og Klara Lorentzen.
• Event-Misc: 18 Jul 1988, Ammerudkollen, Ammerud, Oslo, Norge; Tor Kristians opplevelse omkring grandtante Aasta Aunes død.

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt.

Registrert i kirkeboka 27.mai 1900.

Anecdote:
Kjære Sverre!
Jeg maa skrive nogle ord til dig. Tusen tak for kortet vi fik ifra dig. Vi fik det idag. Aagot og Karl er i stiørdalen, og kommer igjen ikvæld kl 8. Knut er frisk og kjæk. Mor har faat sig nyt skind og muffe. Jeg skal slutte skolen den 16 februar, og da skal jeg reise hjem. Karl og Aagot skal flytte til Blussevoldsbakken i en villa. Jeg hører du er frisk, og det er bra. Kirsten er bare frisk og det er Petra , Klary og Gerd ogsaa. Mor er bare frisk. Jeg var hjemme om Mandag og da gav jeg kalven melk, han er stor og kjæk. Ru har vært daar- et par dage. Hønsene verper 6 og 10 egg om dagen. Jeg skal hilse dig fra Hildur Sandmo. Jeg har ikke mere at skrive om nu, men jeg skal sende kort senere. Jeg tenkte at lægge et 10 øres frimerke indi brevet, men saa har jeg bare et.
Du maa skrive og svare. Nu vaakner Knut og da maa jeg ta ham op. Han holder paa at faa den første tand saa han er noksaa grætten.
Olaf Gisvold har lungebetændelse. Jeg skal hilse dig fra Ansgar, og H.H. og A.G. Gurine M. Mor sige at jeg ogsaa maa hilse dig. Men mest er du hilset fra din søster Aasta.
Lev vel! Skriv snart. Du hilses fra Rut og Ingeleiv

Karl skal ogsaa skrive

Event-Misc:
Aasta jobbet hos dem som drev teateret i byen (senere Trøndelag teater). Hun og søsteren Ingeleiv fikk billetter til et teaterstykke, en komedie. Billettene var på 2.rad midt foran scenen. Stykket var morsomt, og Aasta lo så mye at hun dunket til fyren som satt foran dem i ryggen. Løstennene for ut av munnen på mannen. Han snudde seg og sa: Farken ta deg vetj (=jente).

Event-Misc:


Anecdote:
En fortelling fra krigens dager:

Under krigen (eller under frigjøringsdagene 1945) skulle tyskerne kjøre sirupstønner fra matvarelagerte sitt på Selsbak, fra Magasinet. Underveis falt et par tønner av vogna, og dette gikk ikke upåakta hen hos kjerringene på Selsbak. De kom styrtende til med sleiver og spann, ja, alt som de kunne bruke til å frakte de dyrebare sirupen i. Det var ikke bare ren sirup de fikk med seg, nei, her fulgte både grus, stein og gress med i det de plukket med seg opp.

Det ble kalt det store sirupsslaget fordi kjerringene begynte å sloss om de edle dråpene, til tyskernes store fornøyelse. Hvem var med på dette slaget? Jo, Aasta.


Anecdote:
Det kom en mann til stasjonskafeen på Marnardal, som Aasta drev. Han skulle ha kaffe. Fløtemugga tok han med seg bort til bordet han satt seg ved. Litt om litt gikk Aasta bort til mannen og spurte om å få igjen fløtemugga, da andre gjester også skulle få forsyne seg med fløte i kaffen. Mannen helte dermed all fløten opp i kaffekoppen sin, så det rant utover asjetten og bordet.

Event-Misc:
Det var kort tid før Anne og Tor Kristian Zinow skulle gifte seg sommeren 1988, mer presist skjedde dette mandag den 18.juli.

Det var en varm sommerdag, veldig varm, og Tor Kristian hadde kommet hjem til leiligheten på Ammerud etter jobb. Han var alene i leiligheten og oppholdt seg på rommet sitt, da han merket at det plutselig ble så guffent kaldt og rart i leiligheten omkring han. Det var ubehagelig, for det var jo skikkelig varmt vær ute egentlig. Han syntes også at han kunne høre den karakteristiske hosten til sin mormor Ruth (Aastas søster) fra hennes soverom vegg i vegg. Men, hun hadde jo vært død siden august 1984. Det hang også en lukt i luften omkring Tor Kristian slik som han syntes han kjente igjen etter sin mormor. Først avfeide han dette som fantasier, slik han hadde forestilt seg ved tidligere anledninger. Likevel, var dette annerledes. Dessuten forsvant ikke kulden, lydene eller lukten heller.

Tor Kristian ble urolig og litt redd. Han tittet inn på soverommet til sin mormor, og i de andre rommene, men så ingenting. Da gikk han ut i stuen og satte seg i stress-lessen til sin morfar, skrudde på TV-en, prøvde å lese litt, men det hjalp ikke. Det var fortsatt en urolighet i leiligheten, særlig ute i entreen og utenfor soverommene. Det var akkurat som om lufta var litt tåkete, uklar. Nå begynte han å bli mer redd, og ville ut av leiligheten. For sikkerhets skyld ringte han først Anne og fortalte henne om dette merkelige som skjedde, og at han måtte ut en tur, så hun ville ikke kunne nå han på telefonen med det første.

Men, Tor Kristian gikk likevel ikke ut av leiligheten. Derimot gikk han inn på stuen igjen og satte seg i stress-lessen og tittet ut mot entreen gjennom glasset i døren som var lukket mellom stuen og entreen. Slik ble han sittende en liten stund og lytte, se og føle på det merkelige som skjedde i leiligheten.

Så ringte telefonen. Tor Kristian gikk ut i entreen og svarte. Det var Atle Aune som ringte, Aastas sønn. Han fortalte da at hans mor døde for en halvtime siden.
Det var en rar følelse som for igjennom Tor Kristian. Det var som om en stein falt fra hans bryst, og urolighetene , ja, de var plutselig borte. Det var varmt i rommet igjen, rolig og stille.
Om han tenkte eller sa det høyt er ikke sikkert, men han sa noe sånn som at: Var det derfor. Var det dette du prøvde å fortelle meg, mormor.

Ruth og Aasta hadde et veldig nært forhold og et sterkt søster-bånd dem imellom, så det var vel ikke så rart likevel at mormor prøvde å fortelle sin dattersønn om at Aasta nå døde.

Buried:
Aasta ble begravet ved siden av sin mann på Havsten kirkegård mandag 25.juli 1988. Sermonien i kirken startet klokka 13.

Notes:

Married:
Aasta og Atle Aune giftet seg samtidig med Aastas bror Ragnar og hans Härdis den 15.oktober 1921.

Et dikt ble lest til deres bryllup i anledning regnværsdagen:

Regn, regn, pøsende regn. Man skulle tro, de fire måtte til kirken ro.
Men, bort fra regnet til hovedsaken: Vi ønsker de fire tillykke med dagen.

Selvfølgelig regnet det denne dagen..

Fra kirkeboka:

Atle var telegrafist med adresse H. Hagerupsgt. 3. Hans far var malermester Ole M. Aune, og forloveren var Ragnar Lorentzen.
Aasta var hjemmeboende hos sine foreldre på Selsbak, og hennes forlover var Härdis Eklund.

Lysningsdato i kirken var 9.oktober.

Anecdote:
Søsteren hennes, Kirsten, skulle vise Aasta en kjekk ung mann i jernbaneuniform, og de gikk ned på stasjonen for å kikke etter den kjekke mannen.

Aasta var så opptatt av å kikke, at hun glemte hvor hun gikk. Dermed endte det som det måtte gå, hun gikk rett i en stolpe, og ble både gul og blå i ansiktet.


Anecdote:
Kirsten begynner:

Kjære Mor!
Jeg maa sende nogle ord for at fortælle at jeg nu endelig har faat tøiet til kaabene til barna. Sofus var her igår med det. Olaf var ogsaa med. Tilbehør har jeg kjøbt før saa nu skal jeg gaa til sypiken i formiddag med det. Hun har lovet mig at sy dem. Og saa snart dem er færdig sender jeg dem med en gang. Lilleåsta skulle ha havt ny hat ogsaa, men det faar hun faa naar hun kommer hid, det er saa ondt at sende slig.
Gusta har intet hørt fra amerika, saa hun ved intet.
Johanne er daarligere hun ligger.
Laura er ikke kommet hjem.
Det var en stille 1ste mai. Eide og jeg var ikke ut om en dør, Aasta var i kino med fru Langdalen (ovenpaa) Herdis og Ragnar var her vi sad og spilte wist til kl 11.
Her har været surt de to sidste dage, sneslatter og regn. Her omkring er arbeidet i fuld gang med planering og indgjærding. Her blir vist pent naar dem blir færdig.
Har du faat greiepaa kaaben din. Jeg var hos A.Dahl og snakket med fru Dahl. hun sa at kaaben var sendt for over 14 dage siden. Den ligger antagelig paa st. Tønsberg.
Har dere hørt fra far?, vi har intet hørt.
Vi er buden i konfirmationen hos Sofus om eftermiddagen, men jeg ved ikke om vi skal gaa enda.
Gutten har været sær de sidste dage, men jeg haaber det blir bedre. Finn fik sandaler og strømper lørdag.
Eide har været hos Stamnes skomageren med de støvlene som du ved han ødela, det koster kr 25. de blir færdig til pinse.
Olaf arbeider fremdeles oppaa byåsen, de er kommet til Gammel-stampane nu.
Har ikke mer at skrive om denne gang. Har intet hørt fra Aagot og Karl. De er rasende.
Skriv nogle ord. hils Ruth og bestemor saa meget. Granierne blomstrer maa du fortælle bestemor, baade den jeg fik hos dig og hos hende. Vi er alle friske.
hilsen Kirsten.

Aasta fortsetter:

Jeg vil og føie til noen ord. Hvordan hadde dere det igaar den 1ste mai. Var du Ruth i Tønsberg?
Forige søndag var jeg hos Marie. Hun blev saa glad naar jeg kom, for hun sat helt alene. Aksel var på Carlottenlund der er han hver søndag. Hun har tapt sig saa.
(Aasta føyer til på side 2 i Kirstens del av brevet: Jeg har vært hos Marie hun ser saa daarlig ut)
Dere maa sende telegram til Ekelund for de har komfermation der søndag.
Vi har ventet så på brev fra dere. En hilsen til dere alle fra Aasta.
(Aasta føyer til på side 1 i Kirstens del av brevet: Har vært paa kontoret, pengene blir sendt idag. Hils Lilla Jakobs fra mig. Aasta)

Anecdote:
Kjære Forældre og Ruth!
Jeg maa sende nogen ord i all hast. Jeg var nede i laaneindretningen igaar og fik rede paa den stor seddelen min. Den forfalder nu torsdag, hvis vi ikke faar til at løse den. Det blir omkring 70 kr. Vi tænkte at spørge Eide, men nu har nettop Eklund laant 150 kr av ham, saa han har vist ikke noget. Jeg tænkte da at spørge om ikke dere har 70 kr at laane os. Dere skal faa det sikkert tilbake i Oktober. Atle tjener jo litt ekstra og saa faar vi løning den 24de saa vi faar lægge tilside.

Slik starter brevet fra Aasta. Vider forteller hun om selskaper hos søsteren Kirsten, hvor det ble servert mye godt:

Kaffe og kaker, og crem og syltetøi og bløtkaker og til aftes chokolade og smurt smør brød…
…storartet med kaker crem og chokolade samt portvin. Alle synes vist at det var pent der nu.

Hun skriver til søsteren Ruth at Ingrid (Loholt) ba henne om å komme til byen, da Inrid skulle reise om 14 dager (trolig til Amerika). Hun skriver:

Ruth maatte ikke gjøre svenske av sig, men heller bli Amerikansk borger, sa Ingrid.

Har Ruth en kjæreste på denne tiden? Aasta skriver om Ruth og – kjæmpen - som alle er så spente på.

Event-Misc2:
To gruppebilder tatt under et besøk av Oskar og Klara Lorentzen, og Kirsten og Johan Eide.

1: Under skiltet står Oskar og Klara Lorentzen, Atle Aune, ukjent dame, Kirsten og Johan Eide.
Foran sitter Atle R, Ole Martin og Erna.

2: Ved siden av sine foreldre Oskar og Klara, står Aasta Aune, deretter en ukjent dame, Kirsten og Johan Eide.

Anecdote:
Aasta takker for aviser og rabarbra hun har mottatt fra de i Hommelvik. Hun ber dem også om å sende flere Dagsposten. De har vært forkjølet alle fire, men har tenkt å komme seg til Hommelvik på besøk, og skal da ha med seg litt elgkjøtt.

Hun skriver også om det kommende bryllupet til Petra og Herbjørn, og at hun og Atle trolig ikke få kommet seg til dette. Hun er glad for at søsteren Ruth kan gi brudeparet så mye.

Event-Misc:
En liten anektode fra 1932. I et brev datert 1.august dette året nevnes det at Aastas niese, Ellen Hågensen, bor hos Aasta og Atle på Agle. Den da 12-år gamle Ellen spør om de to aldri bruker å kjekle, noe som vel var beskrivende for gemyttet mellom Aasta og Atle. De kranglet sjelden eller aldri høylydt og intens med hverandre.

Anecdote:
Klara nevner Aunes på Agle i sitt brev til datteren Ruth i Chicago. Ingeleivs datter Ellen er hos Aasta og Atle Aune:

.. jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte..

Anecdote:
Mor Klara fortsetter å skryte av det gode forholdet i Aune-familien på Agle. De to gamle i Hommelvik har vært på besøk hos datteren Aasta, og Klara skriver:

..vi havde de saa godt hos Aasta, lille Liv er jo alles glede nu hun er saa kjæk og morsom, guttene er friske og snille. Ellen er hos Aasta i ferien og har de saa godt, ja Aasta er da god baade mot store og smaa, og Aune er ikke daarligere.

Event-Misc:


Anecdote:
I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos deres onkel Martin og tante Johanne Hugaas.

Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik:

..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak.

Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv,

den - berømmelige tårnkaken -, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efter hvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig..

Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev.

I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter:

..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden..
Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet.
Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet.

Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler).

De blev så glade over brevet og indholdet fra dig.. Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvertsom du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa - kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå..
Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt.

Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen.

På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie.
Herdis er helt optatt av politikken og foreningen.

Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle:

Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle.
Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække.
Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå..

Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så.

Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten.

Anecdote:
Mor Klara skriver blant annet at de har vært i barnebarnet Randis konfirmasjon (Karl Kristians datter). Etter konfirmasjonen hadde de dratt ned til datteren Kirsten som lå syk.
Etter å ha kommet hjem igjen til Hommelvik kom Aasta på besøk med sine 3 barn, Atle, Liv og Halvard.

Aasta, som skulle ordne klær til guttene, varsler sin mor om at søsteren Kirsten har blitt alvorlig syk, og har hatt legebesøk. Kirsten har sukkersyke og har også hatt blødninger, og det bekymrer hennes mor Klara.


Anecdote:
Den 5.desember skriver Klara et nytt brev til Amerika:

..tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre af Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud after Doktoren saa Aasta blev der hele dagen.

Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ringe op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende, Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en voldsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har. idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen, Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten..

Anecdote:
Slutten på året 1935, og Aasta skriver til søsteren Ruth på årets nest siste dag.

Ja morgen kveld er det nytårsaften og vi går ind i et nytt år. Gudene vet hvad det byr oss.

Hun takker Ruth for gavene de fikk av henne til jul. Hun skriver at guttene ble begeistret for bøkene.

Hun forteller at hun selv fikk et par pøms som var litt trange. Men på skal de, skriver hun.

Guttene leker sammen mens hun skriver:

...nu leker de cirkus og brøler bare de ser Halvards røde hode stikke frem i horisonten. Og han har pludselig fått slik intresse for det de holder på med.

Tuppa klipper nu ut både det hun skal klippe og det hun ikke skal. Tungen går rundt i munden på hende, og det flyter nu med papir utover hele gulvet. Jeg ser nu ikke andet end hatter, sko og kjoler av papir over hele mit hus. Jeg har fått lurt vekk endel så hun skal få siden, men tror du ikke hun har merket det da.

Av Ruth hadde Tuppa fått bøker med papirdukker til jul.
Av andre hadde Tuppa fått kåpefor, forklær, sjelevarmer, selbuvotter og en pen liten koffert.
Halvard hadde fått selbuvotter og en stor bil, Ole et lommespeil og en speiderkniv, og Dutte et lommespeil og et pent slips.

Fra mor og far fikk guttene en bok hver og Tuppa sjokoladefigur, skriver hun.

Videre skriver Aasta om julegavene og julaften:

Jeg fikk 2 kammer og det var kjærkommet for kapper blir det aldrig for meget av i et hus.

Tuppa blev meget glad julaften skjønt julenissen ikke kom. Vi fikk nemlig ikke i nogen maske.

Til Far sendte vi et sølv bokmerke og en stor marsipangris, til mor 2 sølv koldgafler som jeg håper du får en gang i tiden.
Erna fikk 2 kr for hun hjalp mig en dag før jul..

hos Atle fikk jeg sølv sukkerklype og hos Tuppa og Halvard et brødfat og glass osteklokke fra guttene 6 par kaffekopper. Alt nyttig.

Nyttårsaften skal mor og far og Gusta komme til Aunes på Agle, forteller hun.

Om Atle og hans ønske om å søke til kontorist i byen skriver Aasta:

Ja igår gikk ansøkningen til kontorist (gjet om jeg glær mig.) Håper han ikke får den for jeg har ingen lyst til å flytte. Alt er så meget dyrere i byen melken er dobbelt så dyr der.

Dutte lærer nu og spille fiolin, så jeg håper han blir bra, skriver Aasta om lille Atle, og avslutter litt humoristisk om Ruths ektemann Einar Zinow:

Du må hilse Zinow. Han må ta avmagringspiller. Har han veid sig???

Anecdote:
I Aastas brev til søsteren Ruth i Chicago skrevet 6.januar 1936, er det vi hører om grisen de har på Agle, kalt gissis abeba.
Aasta forteller at de først hadde tenkt å slakte den til jula året før, men at de syntes den var for liten. Derfor skulle den nå bli slaktet til fastelavn isteden.

Nyttårsaften skulle Aunes få besøk av mor og far og Gusta, men sistenevnte var så forkjølet at hun ble hjemme. Erna var med isteden.

Den 5.januar var Aasta og Atle med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom Halvard, som var hjemme på Agle med mor, far og Erna.
På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus.

Lille-Atle har nettopp begynt å spille fiolin og Aasta skriver om dette:

Atle står nu og øver på fiolin og du kan selv tenke hvordan det føles og høre på.

Aasta forteller at det er storbesøk på gang i Hommelvik:

Lørdag skulde mor ha Eide, Kirsten, Finn, Ingeleiv, Arne, Sverre og Ragnar og Fenstads så mor fikk nu noget å stræve med når hun kommer hjem.

Videre skriver Aasta at hun skal til Hommelvik en tur snart også:

Den 9 februar er det Morsdag. Da skal jeg ta mig en tur hjem. Hun blev så begeistret for den sukkerklypen jeg fikk hos Atle til jul. Jeg skal kjøpe hende en sån, for den var så pen nysølv og kostet bare 2.50.

Ruth og Einar har en konto i en norsk bank som de sparer penger på. Denne nevnes i brevet, da far skal betale tilbake Ruth for utlegg til bøker inn på denne kontoen.

Anecdote:
Mor Klara skriver til datteren Ruth i Chicago og nevner Aasta & co.:

Torsdag den 8de Januar 1936..
..Kirsten er nu oppe og ute men ikke helt bra, hun kommer hit ikveld og skal være nogle dage, hvis hun er saapas frisk skal hun hjelpe mig at bake lidt Fattigmand og hjorthron, jeg bakte ikke noget til Jul, for jeg fik en æske med kaker fra Aasta til Jul, men nu maa jeg bake lidt for nu er de min Tid til at ha Julefrimmede, lørdags kveld venter vi et helt bilæs inover..
..ja som du skjønner er vi nu hjemme ijen, vi var paa Agle i 8te dage vi havde de godt der, men du skjønner at hjemme er best nu, da børnene nu der begynder at bli store saa de blir nu mere styr og leven, saa vi har de roligst hjemme, lille Finn Halvard er nu stor og kjæk men snakker ikke endnu, Tuppa er svak, meget Tynd, Aasta er slank som en Aal, hun arbeider af sig alt baade kjøt og blod muligens dem nu snart kommer til at flytte han har nu søkt som Kontorist, jeg tror at de da blir lettere for Aasta og saa blir de bedre for guttene med skolen, dem kommer vist helst til at bo paa Heimdal..

Anecdote:
Aasta blir nevnt i brevet. Der er alt bra, skriver Klara, og de har slaktet grisen sin. Atle har søkt jobb i byen som kontorist for å komme seg fram i karrieren. De har derimot ikke lyst til å flytte fra Agle skriver Klara om Aunes, men Dutte (Atle jr.) går i 7.klasse og skal inn på middelskolen til høsten, og dette forsvarer også en flytting til byen.

Anecdote:
Mor Klara skryter i brevet (datert 19.februar 1936) av sin datter Aasta, som har kommet med barna Dutte (Atle) og Tuppa (Liv) - med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet..

Anecdote:
I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg.

Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit.

Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien.

Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet - gisis abeba - som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt..
Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter.

Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna.

Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strøper til lillebror.

Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte.

Atle søkers eg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar.

Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta:

Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte.

Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden.

Anecdote:
I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter Far (dvs Oskar Lorentzen) på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at Far er så glad i.

Om lille Halvard skriver hun:

..Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham..

Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev hun og Atle fikk av Far datert 21.april, der Far ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han.

Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen:

..Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja..

Anecdote:
De to gamle (Oskar og Klara Lorentzen) har nettopp kommet hjem etter en drøy uke hos datteren Aasta og hennes familie på Agle. Klara er bekymret over sin hardtarbeidende datter Aasta:

..alt var bra paa Agle - dem var bra friske, men Aasta er saa tynd hun arbeider alt for meget, da hun har alt alene, og di to minste er saa sære, dem er vist ikke rigtig frisk, hun skulde da ha hjelp, men dem synes at dem har de best naar dem er alene, ja dem om de..

Anecdote:
1.pinsedag 1936, som var 31.mai, skriver Aasta til - din gamle høne, som hun kaller sin søster Ruth i Chicago.

Aasta har nå skrevet og skrevet til henne, og savner sårt svar tilbake. Hun avslutter med - Skriv, skriv, skriv, skriv, skriv, skriv!

..Onsdag var jeg med Dutte på skolen på avslutningsfest. Han tok en fin eksamen og skal til høsten begjynde på middelskolen på Stenkjær. Han skal da få bo hos Karen. Det er vanskelig å tenke på at vi virkelig har en sån gammel søn. Han er ikke så stor, men han er så kjæk og sånt vindende væsen, så han er så godt likt av alle. Han er nu også flink til å spille fiolin..

..Jeg banket fisk igår, så idag tar jeg fiskekaker og fiskesuppe.
Imorgen skal jeg ta svinestek og grønerter og multkrem..

..Hver anden onsdag tenker jeg på dere for da sitter jeg og hører på hilsener og Amerikabåtens avgang fra Oslo i Radioen..

Aasta skriver også at mor og far har vært - op i hytten - til Ingeleiv den helgen.

Hun skriver også at de visstnok blir enda et år til på Agle, - og det er jeg næsten glad for. Det er jo uråd og bo i byen. Nu ser jeg jo et øre engang imellem, så vidt at jeg husker hvordan pengene ser ut, men kommer vi til byen får vi nok ikke se dem engang..

Aasta forteller så at alt er ved det gamle i byen, og at ifølge Herdis så skulle de ikke feire noen konfirmasjon (men det ble det jo. Både konfirmasjon og fest for lille-Ruth).

Hun gleder seg til å få søsteren Ruth tilbake til gamlelandet:

..Tenk nu er det snart bare et halvt år, så er dere her. Den tiden går heldigvis fort..

..Halvard blir nu 2 år og tuppa 5 år. Tuppa er fremdeles like nebbet og veslevoksen. Igår blev hun sint på dutte og sa da. Du må itt tro de e voksen, for det om du har gått ut skolen sjø. Hvad synes du. Halvard sier ikke stort men han holder oss i ånde. Han er som en vind bort i alt mulig. Han har lagt sin elsk på hester, biler og sykler. så hvem som kommer så henger han sig fast, som en igle. Bonkallen vet ikke sin arme råd, dem får han ikke av lasset sitt. Det er et ordentlig skøierfjes på ham..

Anecdote:
Brev fra Aastas søster Ruth i Chicago var kjærkomment og veldig populært i Aune-familien.

Kjæreste Ruth. Tusend takk for det kjære brev. De som stod nede på st. da jeg fikk brevet fra dig, trodde vist at jeg fikk heteslag. Det var en krigsdans både på mig og ongene. Op gjennem trappene og til å læse brevet. Jeg må bestandig læse det høit for dem. Det er den eneste stund tuppa kan sitte rolig, ellers er hun som kviksølv..

Slik lyder starten på Aastas brev tilbake til Ruth fredag den 3.juli 1936.

Aasta forteller så at - svinongan - Gerd, Aasta og Erna har vært - heldig og får i kjække og reale mannfolk - og skal forlove seg uka etter.

Ja, familiehistorier er det nok av i brevet.

n'Eide, dvs svogeren Johan Eide sitter visstnok inne i fengsel på denne tiden, og Aasta uttrykker bekymmer for søsteren Kirsten og familien, som nå sliter økonomisk.

Kirstens datter Clary har også slått opp med en Oslomann som også sitter inne - bak lås og lukke for sine skumle meritter..

Humor hadde Aasta masse av, og jammen får Ruth og de andre i Amerika høre det:

..Det er ingen av dere på bildene som ser - underærnært - ut. Det måtte isåfall være onkel Fred. Skal alle dere damer reise over samtidig må dere ta en svær båt. Ingrid er jo blitt den rene matrone..

Ruth m.fl. skal visstnok komme over til gamlelandet og være over jul. Julen skal feires hos Aasta og familien på Agle skriver hun.

Hun avslutter så brevet med litt humor igjen:

..Hils Zinow. Han må bremse litt med vekttiltagningen eller har vi ikke rom nok for han. Han ser svær ut.
Tusend kjærlige hilsener fra os alle 6.
din Aasta..

Anecdote:
I et brev fra Klara til datteren Ruth i Chicago - Onsdag den 8de Juli 1936, nevnes Aasta & co:

..Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta, vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn..

..denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld..

Anecdote:
Mai 28-1940
Kjæreste Ruth!
Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes. Ole blir konfirmert her 30te juni så vi håper dere kommer til da. Aasta venter sig i menneske tid så det blir nok av begivenheter. Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle
Aasta.


Anecdote:
Fra sitt hjem på Selsbak sender Klara et brev datert 7.juni til sin datter Ruths familie i Oslo. Det har vært mye som har skjedd i Norge denne våren.

..Aasta, og hun bor nu som du vel vet paa Selsbak i de nye huset til Lundereng, en meget pen leilighet og dem har de saa pent, nu om tre uker skal Ole Aune Confirmeres altsaa den 30 Juni, Aasta stræver nu med utstyr til ham, Atle har nu i disse dager Eksamen og vi tror sikkert at han klarer de godt..