Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 16 Aug 1859, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Vaksinert 1 år og 11 måneder gammel.
• Confirmation: 06 Oct 1872, Horten, Vestfold, Norge
• Occupation: 8 Mar 1873, Horten, Vestfold, Norge; Sjømann.
• Event-Misc: 8 Oct 1876, Helsingør, Sjælland, Danmark; Matros August Zinow nevnt blant - Opsætsigt Skibsmandskab - på barken Xulla.
• Event-Misc: 21 Jun 1877, Tønsberg, Vestfold, Norge; Dom i Sjøfartsdomstolen på 10 dager i fengsel på vann og brød, samt saksomkostninger.
• Event-Misc: 27 Oct 1877; Dom i Høyesterett på 8 dager i fengsel på vann og brød, samt tilgodehavende av hyre.
• Occupation: 8 May 1880, Horten, Vestfold, Norge; Styrmand.
• Event-Misc: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skifte etter far som døde 14.oktober 1880.
• Residence: Bef 9 Mar 1881, Drammen, Buskerud, Viken, Norge
• Event-Misc: 24 Jul 1881, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Gudfar for sin nevø Georg Friedrich Zinow Gauer.
• Residence: 29 Sep 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Flyttet til hovedstaden denne datoen.
• Event-Misc: 18 Oct 1883, Kristiania, Oslo, Norge; Nevnt som reisende til Kristiania fra Drammen.
• Residence: Bef 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Grünersgade 1.
• Residence: 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegata 4, 2.etasje.
• Occupation: Bef 17 May 1886, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonarbeider.
• Residence: Bef Oct 1887, Kristiania, Oslo, Norge; Tøyengata 32, 3.etasje.
• Residence: Bef 13 May 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Thorvald Meyersgate 87, Bd, 1.etasje.
• Residence: Bef 1894, Kristiania, Oslo, Norge; Fjerdingen 28.
• Residence: Bef 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kristian Krohgs Gd. 28, 3 etasje.
• Residence: Bef 23 Mar 1897, Kristiania, Oslo, Norge; Kirkegata 23, 3.etasje.
• Occupation: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten 40 3.etasje.
• Illness: Bef 1900, Kristiania, Oslo, Norge; Diabetes, sukkersyke.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Urtegaden 36 B, 4.etasje, 1ste Opgang.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Elektrisk montør.
• Occupation: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Fabrikkarbeider
• Residence: 1903, Kristiania, Oslo, Norge; Teglverksgata 6, 1.oppgang, 5.etasje til venstre.
• Occupation: 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Elektriker/elektrisk montør, telefonarbeider og murersvend.
• Residence: 6 Aug 1906, Kristiania, Oslo, Norge; Karlstadgaten 10, 2.etasje.
• Probate: Aft 3 Jan 1907, Kristiania, Oslo, Norge; Dødsfallregister 1907, 27 II.

Notes:

Christened:
Foreldre:
Handelsborger Fredrik Zinow og hustru Lovise, født Thollefsen.

Faddere:
Birgitte Thollefsen, pige Maren Lovise Nyrerød, faderen, Snedker Jens Smestad, Snedker A. Kopstad.

Event-Misc:
Vaksinatør var Jordemoder Johanne Struve. Attestdato var 16.august 1859.


Confirmation:
Karakter Næst.meg.g.

Occupation:
August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel.

Her står at han ble påmønstret:

28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania.

17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania.

26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg.

Om Nornen:
Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord.
Tonnasje 215 bruttotonn.
1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord).
1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert.
1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene).

I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.

.
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står August Zinow registrert som nr. 1445 den 28.januar 1876.

Påmønstringer er nevnt:

18.mars 1876 på skipet Xulla fra Fredrikstad til England. Avmønstret 25.oktober 1876 i Tønsberg - etter episode som beskrives nærmere i norske aviser etter noen retterganger i 1877.

20.juli 1877 på skipet St.Thomas fra Gøteborg til England (?). Avmønstret 10.februar 1878 i Horten.

28.mai 1879 på skipet Talport (?) fra Fredrikstad til Rauen (?). Avmønstret 2.august samme året i Piteå (rømte?).

15.mai 1880 på skipet Jeandte (?) fra Fredrikstad til ... Avmønstret 25.juni samme året i Drammen (?)

28.august 1880 på skipet ... fra Tønsberg til Bremen. Avmønstret 29.desember samme året i Horten.

Overført 9.mars 1881 til Drammen innrulleringskontor (nr.2192).

Event-Misc:
I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra.
Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe:

Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London.

I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania.

Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten.
En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast.

.
Fra en artikkel i Aftenposten mandag 29.oktober 1877 under overskriften - Opsætsigt Skibsmandskab - (også nevnt i Bergens Adressecontoirs Efterretninger fredag 9.november 1877):

Under Skibet - Xullas - henliggen paa Helsingør Rhev Søndag den 8de Oktober f.A. forefaldt nogle Optøier ombord som Følge af, at Mandskabet ulovlig hadde skaffet sig Brændevin og beruset sig, og Mandag Morgen, som Kapteinen skulde reise iland, kom først Tømmermanden, Sigvart Hansen, og en af Matroserne, A.Nyrerød, og siden de øvrige Matroser ind i Kahytten til Kapteinen og forlangte at reise iland til Konsulen.

Paa Kapteinens Spørgsmaal om, hvad de vilde denne, erklærede de, at det ikke vedkom Kapteinen, hvorfor han negtede dem Landlov, idet han dog tillagde, at Konsulen muligens kom ombord.

Kapteinen var imidlertid bange for, at den fremsatte Begjæring var Inledningen til Opsætsighed og han kaldte derfor de Angjældende for sig og tilspurgte dem i Overvær af begge Styrmænd og to ombordværende Politibetjente, om de var villige til at gaa Seil med Skibet, naar der kom en Mand istedetfor en Mand af Besætningen, der ianledning af den foregaaende Dags Begivenheder var bleven afskediget. Men hertil svarede de alle nei.

Kapteinen forsøgte forgjæves at tale dem til Rette, og for at faa Konsulen ombord, fik han Mandskabets Negtelse skriftlig undtagen af Tømmermanden, som ikke vilde underskrive, idet han ytrede, at han ikke agtede det Forhør, som Kapteinen holdt ombord, og at han ikke vilde efterkomme nogen Befaling, før han hadde talt med Konsulen.

Kapteinen gik nu iland og kom tilbage med Konsulen, for hvem de Angjældende vedgik at have negtet at gjøre, hvad Kapteinen befalede.

Da Konsulen havde foreholdt dem Sjøfartslovens Bestemmelser om Opsætsighed og hørt deres Klager, som kun angik Styrmanden, og desuden fandtes betydningsløs, gav Mandskabet efter paa Tømmermanden nær, der viste sig brutal og uforskammet ogsaa mod Konsulen og erklærede, at han ikke vilde vige fra sin engang tagne Beslutning og opfordrede de Øvrige til at følge hans Exempel. Tømmermanden førtes iland og arresteredes.

Den paafølgende Dag faldt dog ogsaa han til Føie, efterat være hentet til Forhør hos Konsulen og af denne var truet med at hjemsendes som Arrestant. Han bad da om Forladelse og lovede for Fremtiden at vise Lydighed, hvorefter han løslodes og kom igjen ombord.

Skibet afseilede den 11te, men var ved det Passerede (?) opholdt fra den 8de, og Utgifterne ved dettes Ophold har Kapteinen paastaaet sig erstattet hos vedkommende Mandskab, og han telegraferede strax til Rederiet, at intet maatte udbetales paa de Angjældedes Træksedler.

Da Skibet nogle Dage senere for haveri indkom til Gjersø, kom de alle, den ene efter den anden, efterat de havde faaet Kundskab om den af Kapteinen trufne Foranstaltning med Hensyn til Træksedlerne, ind i Kahytten og forlangte Afmønstring.

Kapteinen blev ogsaa tilsidst nødt til at lade dem afmønstre, idet det dog udtrykkelig blev betydet de Angjældende at det skede, forbi deres Forlangende opfattedes som en Negtelse af længere at følge Skibet.

Over dette Mandskabs Forhold indgav Kapteinen Anmeldelse og efter optaget Forhør blev de Angjeldende satte under Tiltale, der ledede til, at ved Tønsbergs Søretsdom af 21de Juni sidstl. blev Matroserne Hakon Ludvig Nimand Berg, Johan Georg Hansen, August Zinow og Tømmermand Sigvart Hansen for Forbrydelse mod Kriminallovens § 115 anseet med Fænsel paa Vand og Brød, de førstnævnte i 10 Dage og Sigvart Hansen i 15 Dage. Helmer Marius Holm dømtes til 25 Dages Fangekost, hvorhos samtlige skulde have sin tilgodehavende hyre hos - Xullar - Rhederi forbudt og - in solidum - forpligtedes at betale Sagens Omkostninger.

Denne Dom blev for Hakon Niman Bergs, Johan Georg Hansens og August Zinows Vedkommende paaanket til Høiesteret, der ved Dom ilørdags ansaa disse Tiltalte efter Søfartslovens § 115 med hver 8 Dages Fængsel paa Vand og Brød og Fortabelse af deres tilgodehavende Hyre.

Forklaringer:

In solidum:
Solidarisk ansvar, også kalt solidaransvar eller ansvar én for alle og alle for én, er det at flere personer (skyldnere/ debitorer) hefter for samme forpliktelse, slik at hver av dem er ansvarlig for hele forpliktelsen.

Event-Misc:
Fra saksdokumentene i Tønsberg Extraret (Tønsberg Byfogd) 25.mai 1877:

Aar 1877 den 25te Maj blev en Extraret sat paa Tønsbergs Raadhus betjent af Byfogden den faste Paaklager af Tønsberg Søret Kasserer Fr.Nyrerød og Skibskapt. Henrik Thue, den Sidste i det faste Medlem Skibsreder Johannes Harbitz Forfald.
Hvorda foretagis i Justissag mod Matros Hakon Berg med Flere.

Den beskikkede Referent, Sagfører Blom, meldte og fremlagde

1.Justisstevning forkyndt i Horten og Borre,

2de forkyndt i Ramnæs.

3.Forher paabegyndt 24de Novbr f.A. med derum den fremlagte Klage.

4. Do optaget i Drammen 5te Februar s.A.

5, Do optaget i Kristiania 19de Februar s.A.

6,. Udskrift af Kjendelse afsagt 24de d.M.

7, Skrivelse fra Kapt. Granmeds (?) af 24de Febr. d.A.

8, .... optaget i Kristiania den 13de og 24de f.M.

9, 10, 11 og 12, fire .... Presteattester.

13. Skrivelse til Forsvareren af 25te f.M.

Derhos havdes tilsted foreløbig Fremstilling af 17de Marts d.A., hvilken har cirkuleret i lovbefalet orden. Med Bemerkning, at .... fra Sognepresten til Horten havde faaet underretning om, at de Tiltalte No 3 og 5, der af Indrulleringen være opgivne at være fødte paa Horten, ikke fandtes i Hortens Ministerialbog, bad han Aktiors (?) og Paaskattesterne (?) foreholdte de Tiltalte og Sagen fremmet efter nærmere Anledning.

Som beskikket Forsvarer for de Tiltalte var Sagfører Meyer tilstede. Af de Tiltalte vare:

No 1 Hakon Berg 2 Johan Georg Hansen, No 3 Helmer Marius Holm, 4, August Zinow og 5. Gustav Adolf Holm tilstede i Retten fri for Baand og Tvang, tømmermand No 6, Syvert Hansen, .... ikke var fremmødt.
De mødte Tiltalte bleve foreholdte Aktionsorden. No 1, 2 og 4 bleve derhos foreholdte de dem vedkommende Presteattester, med hvilke de Intet havde at erindre (?) - Nu fremmødte ogsaa Tiltalte No 6, Syvert Hansen, som ligeledes blev foreholdt Aktionsorden den ham vedkommende Presteattest, som han erklærede omgik ham.

Samtlige Tiltalte bleve derefter foreholdte saavel deres egne som Skipperens og Styrmandens Forhørsforklaringer tilligemed de under Forhørerne her og i Kristiania fremlagte Dokumenter, ....
.... foreholdtes de af Skipperen og Styrmanden under .... i Kristiania afgivne Prov. De erklærede Samtlige, at de fremdeles foreholdt sig til deres Forhørsforklaringer, og at de ikke kunde erkjende Rigtigheden af, hvad Skipperen og Styrmanden i .... dermed havde forklaret.

Tiltalte No 5 erklærede at det forholdt sig rigtigt, at Skipperen i Helsingør vilde afskedige ham, fordi han skulde være Ophavsmand til de nys forefaldne Optøjer, forsaavidt nemlig som han skulde have sladret (?) af Skole for Mandskabet, hvad der forefaldt i Kahytten, Kamparenten (?) var ogsaa villig til at lade sig afmønstre, skjønt han ikke erkjendte Rigtigheden af Skipperens Beskyldninger, men da han fremsatte Paastand om Godtgjørelse for sine Udgifter med Hjemrejsen, frafaldt Skipperen sit Forlangende og bad ham om fremdeles at følge Fartøjet.

Samtlige Tiltalte erklærede at det foreholdt sig rigtigt, at Christian Johnsen i Helsingør ophengte et saakaldt - Sjøersignal - der bestod i en Skjorte, hvorimod de benegtede, at hver Enkelt blev opfordret til at nedtage samme.
No 4, Zinow, fik vistnok saadan Opfordring, med der blev for hans Vedkommende ikke Spørgsmaal om at efterkomme samme, eftersom Kapteinen i næste Øjeblik beordrede No 5 til at nedtage Signalet, hvilket ogsaa No 5 forgjæves forsøgte at gjøre. Saavel No 4 som de øvrige Tiltalte nægted at have hørt Kapteinen spørge, om det var ham eller Christian Johnsen, som havde Kommandoen, og Ingen af dem .... følgende herpaa haver givet saadant Svar som af Kapteinen omforklaret, ligesaaledes som nogen af dem vilde have forhaant Officerernes Mangel paa Myndighed.

Tiltalte No 2 erklærede, at det Overlæg mellom Mandskabet, som han i sin Forhørsforklaring havde nævnt, kun gik ud paa, at man vilde klage for Konsulen, og at man skulde sende No 6 og Nyrerød afsted for at forhøre, om det maatte være dem tilladt at rejse iland til Konsulen. Om hvad der videre skulde gjøres, fandt ingen Aftale Sted. Saavel denne som de øvrige Tiltalte benægted udtrykkeligen, at der nogensinde havde fundet Samraad Sted mellem dem om at vise Opsetsighed imod Skipper eller Styrmand.

.... erklærede de enstemmigen, at der før Afmønstringen her i Tønsberg fandt Sted ikke paa nogen maade blev betydet dem, at deres Patenter vilde blive dem fratagne. Herom fik de først Kundskab paa Mønsterkontoret, efterat Afmønstringen var færdig, idet nemlig Ind...betjenten, da de skulde gaa, sagde til dem, at de med Hensyn til sine Patenter fik henholde sig til Byfogden.

Kapteinen var selvfølgelig tilstede men ytrede fremdeles Intet om at Afmønstringen fandt Sted af den af ham angivne Grund.

Tiltalte No 3, Helmer Holm, bad bemerket, at han ikke engang var nærværende, dengang der var Spørgsmaal at vedtage det ophængte Sjøensignal i Helsingør, han var nemlig dengang i Kabyssen beskjeftiget med at pudse Støvler for Styrmanden vidste kund saaledes ikke engang have modtaget nogen Opfordring til at nedtage Signalet.

Samtlige Tiltalte oplyser dernest, at deres Mellemværende med Skibet blev opgjort paa Mønsterkontoret, og viste det sig da, at de Alle havde tilgode Mere elle Mindre paa deres Hyre.
Efterat de vare afskediget og havde forladt Mønsterkontoret, bleve atter indkalte og Alle hver for sig tilspurgte, undtagen No 5, om de vare villige til at betale Udgifterne i anledning Skibets forsinkelse i Helsingør. No 6 nægtede at indgaa herpaa, hvorimod No 1, 2, 3 og 4 erklærede sig villige til at taale Afkortning idet de i Henhold til Kapteinens tidligere Ytringer troede, at de dermed vilde faa deres Patenter igjen. Heri tog de dog fejl.

I Gjersø fik de det samme Spørgsmaal, men da svarede de Intet derpaa. No 5 erklærede, at han ikke kunde erindre nøjagtigt, i hvilke Udtryk Skipperen i Gjersø fremsatte det nævnte Spørgsmaal, men saavel denne som de øvrige Tiltalte erklærede, at de stod i den Formening, at Skipperen vilde lade enhver Tiltalte fare og udbetale dem, Hyre de efter saadant Fradrag maatte faa tilgode, ifald de undgik paa hans Forlangende.
No 2 paastod endogsaa, at Skipperen udtrykkeligen sagde, at de skulde blive afmønstret - uden Videre - ifald de vilde betale Omkostningerne for opholdet i Helsingør.
No 1 erindret derimod ikke, at der blev sagt Andet, end at de under den nævnte Betingelse skulde blive afmønstrede.
De øvrige Tiltalte erindrede ikke nøjaktigt Udtrykkene.

Forholdte Størrelsen af det Beløb, hvortil Skipperen under sin Vidneforklaring har avsat Udgifterne med Opholdet i Helsingør og tilspurgte, om de havde Noget derimod at indvende, erklærede de Samtlige undtagen No 5, at de ikke ansaa Fordringen ubillig, forsaavidt det maatte blive antaget, at de vare pligtige til at betale for Skibets ophold fra Søndag Morgen den 8de Oktober, indtil Afsejlingen fandt Sted, og at de følgeligen vedtage det nævnte Beløb 341 Kr. 36 Øre som Rettesnor for Erstatningen i Tilfelde af, at de maatte blive kjendt erstatningspligtige.

Samme Erklæring afgaar samtlige Tiltalte, deriblandt ogsaa No 5, med Hensyn til det for Opholdet i Gjersø beregnede Beløb 15 Kr. 16 /.

Paa videre Anledning erklærede hver enkelt af de Tiltalte at være ugift.

Retten skjønner, at Tiltalte No 3 og 5 vare af den Alder, som de under Forhøret have opgivet.

Referenten bemærkede, at han havde henvendt sig til Indrulleringskontoret for om muligt at faa Oplysning om, hvad der passerede ved Afmønstringen, man han havde faaet det Svar, at man ikke huskede, hvorledes Sammenhengen var. Forøvrigt vidste Kamparenten (?) ingen ytterligere Oplysning at tilnyebringe, idet han næmlig ikke fandt, at Sagen burde indsættes for at søge Bernt Johnsens og Aasenius Nyrerøds Prov indhentet. Forsvareren anførte, at han ikke havde Noget at minde (?) mod, at Bevisførselen sluttes.
Eragtet: Bevisførselen sluttes.

Referenten fremlagde den foreløpige Fremstilling og bemærkede, at han ved det Oplyste fandt det godtgjort, at de Tiltalte No 1 til 4 saavel No 6 havde under Opholdet i Helsingør vist sig opsætsige mod Skipperen og nægtet at udføre dennes Befaling, samt at samtlige Tiltalte under Skibets Henliggende i Gjersø havde gjort sig skyldig i Opsætsighed. Derimod fandt han det ikke godtgjort, at der havde fundet Samraad Sted. At Skipperen skulde havet tilgivet nogen af de paaklagede Forseelser, var ikke godtgjort.

Kamparenten (?) havde saaledes, at de Tiltalte maatte ansees efter Søfartslovens § 115 med Straf af Fængsel, og at Straffen for de forskjellige Forseelser maatte .... efter Regelen i 6-12. Han foreslog derfor Straffen bestemt for No 1, 2, 3 og 4 til 10 Fængsel paa Vand og Brød for hver, for No 5 til lignende Straf i 4 Dage og for No 6 til lignende Straf i 20 Dage.

Kamparenten fandt det videre godtgjort, at Skibet var opholdt i Helsingør, saaledes som af Kapteinen paastaaet, hvorfra han troede, at de Tiltalte maatte tilpligtes at .... Erstatning. Derimod troede han ikke, at de .... burde dømmes til at have sin tilgodehavende Hyre forbrudt (?).

Han indstillede saaledes:

At de Tiltalte No 1, Hakon Berg, 2, Johan Georg Hansen, 3, Helmer Marius Holm, 4 August Zinow, 5, Gustav Adolf Hansen, og 6, Syvert Hansen, for overtrædelse af Søfartslovens § 115 idømmes Straf af Fængsel paa Vand og Brød, No 1, 2, 3 og 4 hver i 10 Dage, No 5 i 4 Dage og No 6 i 20 Dage, samt at de tilf...tes at .... hver for sig Ankes .... med Straffens Fuldbyrdelse og in solidum passerede Salær til Referent og Forsvarer og Sagens øvrige .... efter Lov af 8.maj 1869 dem vedkommende Omkostninger, samt at derhos de Tiltalte No 1, 2, 3, 4 og 6 in sodium tilpligter at betale Erstatning til Xullas Rederi med 401 Kr. 89 Øre og at Tiltalte No 5 tilpligtes at deltage i dette Erstatningsbeløb solidarisk med de øvrige Tiltalte for et Beløb af 60 Kr. 53 Øre.

Forsvareren begjærede Udsættelse til Fastsættelse af Forsvarsskrift i en vis Tid efter Aktens Modtagelse.
Eragtet:
Tilsvarende bliver at indsende inden 8 Dage efter Aktens Modtagelse.

Kommentar:
Den tidligere i Retten tilstede kan Revolver tilbageleveres Tiltalte No 6.

Referentens Indstilling forehaaldtes de Tiltalte.
Retten hevet, efterat Sesjonen havde været 3 3/4 Time.

Signert av Holtermann, Nørregaard og Thue.

Occupation:
I hovedrullen for Horten innrulleringskontor står det at August Zinow ble styrmann 8.mai 1880.

Hos Drammen innrulleringsdistrikt er August Zinow registrert inn 9.mars 1881 (nr.2192) med Styrmands Patent. Han har da oppholdssted i Drammen.
Overført til Kristiania innrulleringsdistrikt 24.desember 1885.

I de gamle adressebøkene for Kristiania finner vi August Zinow første gang i 1886. Da og året etter er han titulert Styrmand.

I mønstringsrulle (Oslo mønstringskrets) er August nevnt som Styrmand 24.desember 1885, med adresse Urtegaden Nr.4.

Event-Misc:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13 og 15:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Event-Misc:
Fra Morgenbladet, fredag 19.oktober 1883:

Ankomne Reisnde. Den 18de Oktbr.

Hotel Harald Haarfager.

A. Zinow fra Drammen.

Residence:
Under folketellingen i 1885 er August og Inga registrert sammen med sin lille sønn Adolph:

1te Opgang, 2.etasje:

Sømand August Zinow f.1857 i Holmestrand, Hustru Inga Marie Laurentze Zinow f.1866 og Søn Adolph Zinow f.1885.

Occupation:
Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann?

Residence:
Fra Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 6.oktober 1887:

Et pent møbleret, 2-Tags (?) Værelse til Gaden, med fri Indgang, er tilleie. Tøiengaden 32, 3die Etage.
Zinow.

-

Per idag (2019): I Tøyengata 38 ligger en museumsleilighet der det opprinnelige interiøret er bevart.

Residence:
Disse finnes på denne adressen:

August, født Holmestrand 1857, telefonarbeider.
Inga Marie Laurentze Zinow, født Christiania 1866, hans kone.
Adolf Zinow, født Christiania 1885, sønn.
Ivar August Zinow, født Christiania 1888, sønn.
Thrine Louise Zinow, født Christiania mai 1890, datter.

Residence:
Fjerdingen var et forstadsområde nord for Vaterland i Kristiania. Det lå fram til 1839 utafor byens grense, i Aker herred. Christian Krohgs gate gikk gjennom området, og het til 1896 Fjerdingens Gade. Noen andre gater, som Slåmotgangen, har beholdt sine gamle navn. Fjerdingen ble fullstendig sanert i etterkrigstida, omtrent på samme tid som saneringa av Vaterland.

Kristianias første sykehus for fattige sivile ble grunnlagt i Fjerdingen i 1742 av rådmann B.S. Fleischer. Det lå på eiendommen som nå er Christian Krohgs gate 44. En rapport om sykehuset i Fjerdingen fra 1776 kunne berette om elendige hygieniske forhold. Mot slutten av 1770-åra gikk sykehuset over til å bli en slags pleiestiftelse for sengeliggende og funksjonshemmede, mens sykehusfunksjonen ble flytta andre steder. Fra 1807 kjenner man Fjerdingstuene, noen fattigstuer langs Fjerdingens Gade.

Det var en del industri i området, knytta til Akerselva. Av denne er det lite som er bevart, men Brødrene Ottesens Dampchokoladefabrikk, tegnet av Ove Ekman og Einar Smith, står fortsatt i Nedre Vaskegang 2/4. Schous bryggeri (etablert som Youngs bryggeri i 1821, overtatt av Christian Schou i 1837) holdt til i Fjerdingen fram til det ble flyttet til Trondheimsveien 2 i 1873.

Residence:
Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje.
Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av:

Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid.

I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer.

Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken.

August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866.

Deres barn:

Karl, født 1892.

Fredrikke, født 1893.

Astrid, født 1897.

Udøbt pige født 5.juli 1900
(hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild).

Bilde:

Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898.

Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr. 46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.

Illness:
August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen.

Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.

Residence:
Kommunetellingen i 1902 ble avholdt omkring 31.desember 1902. I Urtegaden 36 i Kristiania er registreringen foretatt av bestyreren Olaf Pettersen den 6.januar 1903, og her finner vi familien Zinow.
På denne adressen finner vi 52 leiligheter, hvorav 43 er bebodde. Det er bare 1 leilighet av de 43 som har 3 værelser iberegnet kjøkken, 10 leiligheter har 2 værelser, og hele 32 leiligheter har bare 1 værelse.

Familien Zinow bor i 4.etasje. De består av 6 personer. August Zinow er registrert som arbeider, men er for tiden helt uten arbeide, noe han oppgir å ha vært fra 20.desember 1901 til 7.mars 1902, 10 uger.
De andre i familien er hans hustru Inga, samt barna Fredrikke, Astrid, Ragnhild og udøpte Einar.
Trangt må det ha vært for den store familien i denne 1-roms leiligheten, og med en forsørger uten arbeid, må det ha vært vanskelig økonomisk.

I adresseboken i 1903 står August oppført som fabrikkarbeider.

Urtegata er en gate i Oslo, bydel Gamle Oslo. Den går fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt i 1866, sannsynligvis etter den tidligere gartneri-hagen ved enden av gata (nr.50).

Nr.36: Oslos første - Gråbeingård - oppført 1885-86 av murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet Gråbein.
Renovert 1980, antall leiligheter redusert fra 53 til 32.

Oskar Braathen brukte i Urtegata 36 som inspirasjon/modell da han skrev romanen Ulvehiet. Leilighetene i indre gård var den gangen delt i 2 leiligheter på ca.25 kvm hver (ett rom og kjøkken) med utedo i bakgården.
Byfornyelsen bygde om til 3-roms-leiligheter og installerte bad i 1980. De i forgården var litt finere på det, med stukatur i taket og - klaskedass - i trappeoppgangen.

Residence:
I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen.

I 5.etasje bor familien Zinow:

Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga.
Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar.

Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter.
De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner.

Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand.

I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906.

Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata.
Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.

Occupation:
Ved datteren Ragnhilds vielse i juni 1920 står hennes far nevnt som murersvend August Zinow, så han må ha vært innom dette yrket også.

Ved datteren Astrids vielse i juli samme år er hennes far nevnt som telefonarbeider.

Fra adresseboken 1904, 1905, 1906.

Residence:
Dette var bostedsadressen deres ved August død.

Som enke ble Inga boende på denne adressen.

Karlstadgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Københavngata til Verksgata ved Rodes plass. Den krysser Teglverksgata og Gøteborggata.
Gata fikk navn i 1879 etter den svenske byen Karlstad. Flere av gatene i strøket har navn etter nabolandenes byer.

Died:
Dødsårsak diabetes (sukkersyke).

Sønnen Einar fortalte at faren døde i dilligensen i full fart på vei til Rikshospitalet.

Buried:
Petrus kirke:
Under begravede 1907 står August oppført som nr.1.

Død dato 3.januar, begravet 7.januar.

Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10.

Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes.

Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja.

Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja.

Begravet ved Sofienberg gravlund.

August married Inga Marie Laurentze Schøyen, "Zinow" on 22 Nov 1884 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge. Inga (daughter of Niels Lauritz Schøyen and Gunhild Marie Ellefsen, "Pedersen") was born on 17 Nov 1866 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Dec 1866 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 27 Sep 1929 in Oslo, Norge; was buried on 02 Oct 1929 in Sofienberg gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Et virkelig romantisk frieri av unge August. Han kom jo fra en forholdsvis velhavende familie (far), så historien forteller at han tok på seg spanderbuksene, og imponerte sin kommende Inga Marie med å ankomme til hennes bosted standmessig, i en karolje med hvite hester foran.

Historien går ut på at Inga Marie var variete-artist, vistnok omreisende sådan, da hun traff sin kommende ektemann August.

Ægteviede 1884 Grønland, nr.122. 22.november:

Unk. Styrmand August Zinow, født i Holmestrand 1858 og sønn av Fredrik Zinow, og Frøken Inga Marie Laurentze Schøyen, født i Kristiania 1866 og datter av Niels Lauritz Schøyen.

Augusts oppholdssted er oppgitt å være på hotel, Inga bor i Tøiengt.21, 6 etasje.

Tillysningsdagene var 26.oktober, 2. og 9.november.
Af hvem Tillysningen er forlangt: Af Brudgommen.

1. Adolf Zinow was born on 20 Feb 1885 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 25 May 1885 in Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 30 Dec 1939 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 5 Jan 1940 in Horten, Vestfold, Norge.
2. Gudrun Emilie Zinow, "Smith" was born on 17 May 1886 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 25 Jul 1886 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 27 Apr 1944 in Oslo, Norge; was buried on 3 May 1944 in Vestre gravlund, Oslo, Norge.
3. Ivar August Zinow was born on 27 May 1888 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 15 Jul 1888 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 13 Sep 1983 in Oslo, Norge; was buried before 23 Sep 1983 in Ullern kirkegård, Oslo, Norge.
4. Thrine Louise Zinow was born on 13 May 1890 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 10 Aug 1890 in Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 28 Aug 1892 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 01 Sep 1892 in Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge.
5. Karl Fredrik Zinow was born on 23 Jan 1892 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 31 Jul 1892 in Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 16 Oct 1983 in Oslo, Norge; was buried on 24 Oct 1983 in Østre Aker kirkegård, Oslo, Norge.
6. Fredrikke Birgitte Zinow, "Hansen" was born on 19 Jul 1893 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 26 Mar 1894 in Jacob kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 02 Mar 1986 in Sofienberg sykehjem, Oslo, Norge; was buried on 7 Mar 1986 in Nordre gravlund, Oslo, Norge.
7. Astrid Solveig Zinow, "Gundersen" was born on 23 Mar 1897 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 11 Jul 1897 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 15 Feb 1991 in Oslo, Norge; was buried on 27 Feb 1991 in Høybråten, Oslo, Norge.
8. Ragnhild Sophie Zinow, "Iversen" was born on 05 Jul 1900 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 21 Jul 1901 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 03 Dec 1986 in Oslo, Norge; was buried on 9 Dec 1986 in Nordre gravlund, Oslo, Norge.
9. Einar Zinow, "Skøien" was born on 21 Oct 1902 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 18 Dec 1904 in Paulus kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 28 Jan 1990 in Ammerudhjemmet, Ammerud, Oslo, Norge; was cremated on 02 Feb 1990 in Ammerudhjemmet, Ammerud, Oslo, Norge.

Other Events and Attributes:

• Immigration: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge
• Occupation: 05 Mar 1833, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester og handelsborger.
• Occupation: 1 Nov 1845, Holmestrand, Vestfold, Norge; Pantelånervirksomhet.
• Event-Misc: 6 May 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4.
• Event-Misc: 26 Oct 1846, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Suppleant til Overligningsmænd av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1847.
• Event-Misc: 11 Oct 1847, Holmestrand, Vestfold, Norge; Valgt til Ligningsmand av Valgforsamling til å fordele By- og Fattigskatten for 1848.
• Event-Misc: 17 May 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Rom til leie hos Zinow.
• Event-Misc: 17 Oct 1848, Holmestrand, Vestfold, Norge; Annonse om skuespill.
• Residence: Bef Oct 1850, Holmestrand, Vestfold, Norge; Nordre forstad.
• Occupation: Bef 31 Aug 1855, Horten, Vestfold, Norge; Skreddermester, baker og handelsborger.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.
• Residence: Abt Jun 1857, Horten, Vestfold, Norge; Nordre Braarud.
• Event-Misc: 6 Dec 1857, Horten, Vestfold, Norge; Gudfar for Hjalmar Gustav, Spillemand Gerhard Jensens sønn.
• Event-Misc: 22 Feb 1858, Horten, Vestfold, Norge; Valgt medlem av det første Representantskapet for Horten.
• Residence: Aft 1859, Horten, Vestfold, Norge; Ollebakken 15.
• Event-Misc: 24 Jun 1860, Borre, Horten, Vestfold, Norge; Fadder for garver Ole Christian Hansen på N. Braarøds datter, Anna Otilie.
• Event-Misc: 4 Jul 1860, Horten, Vestfold, Norge; Samling i Lystlunden i forbindelse med en kunstpresentasjon.
• Event-Misc: 8 Oct 1861, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Hans Henrik Wærenskjolds datter, Sophie Marie.
• Event-Misc: 17 Oct 1861, Horten, Vestfold, Norge; Tyveri hos baker Zinow.
• Occupation: Bef 1863, Horten, Vestfold, Norge; Skredder, baker og kolonialhandler.
• Occupation: 1863, Horten, Vestfold, Norge; Veiinspektør.
• Event-Misc: Apr 1875, Horten, Vestfold, Norge; Gaarden No.34 i Storgaden solgt af Handelsborger Zinow til Handelsborger H.M. Johansen for 1.300 Speciedaler.
• Event-Misc: 28 Oct 1875, Horten, Vestfold, Norge; Overfall på gaten utenfor Zinows hus i Ollebakken.
• Probate: 17 Jan 1881, Horten, Vestfold, Norge; Skiftenotat etter J.F.A.Zinow i Horten.

Notes:

Christened:
Faddere var Schmiedmeister Vesper, Friedrich Peter og Jfrau Johanne Ratzow.

Immigration:
Det ser ut til at Johan Adolph Frederik Zinow ble innregistrert i Holmestrand 5.mars 1833.
Han kom da fra Tyskland.

Occupation:
Annonser fra Holmestrandsposten:

Første møte med skredder Frederik Zinow i Holmestrandsposten er i fjortende utgave. Året er 1843, og han nevner også sin kommende svigermor, Gunhild Tollefsen, i sin annonse:

Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:
Gunhild Tollefsen er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning. Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Fredrik Zinow var stadig på farten til hovedstaden Kristiania, og han ble registrert som reisende med båt dit en del ganger.

Gjennom alle år var dampskipsankomstene en stor begivenhet. Kristianiaborgerne la da gjerne søndagsturen ned til festningsvoldene for å hilse velkommen derfra. Dampskipets ankomst og avreise ble avertert, og det ble lenge opplyst om passasjerenes navn, stilling og oppholdssted i avisene under rubrikken Anmeldte Reisende.

Fra Den Constitutionelle, fredag 16.juni 1843:
Zinow nevnes som reisende fra Holmestrand under Fortegnelse over Passagerer, ankomne til Christiania med Dampskibet Christiania d. 15de Juni om Form. Kl.11.
I Morgenbladet, søndag 18.juni 1843 nevnes returen til Holmestrand. Skræddermester Zinow er da nevn under Passagerer med Dampskibet Christiania, afgaaede fra Christiania den 17de Juni.

Fra Holmestrandsposten, onsdag 12.juni 1844:
Zinow nevnes blant Passagerer med Dampskibet Afgaaede 9de. Til Christiania.
I Den Constitutionelle, tirsdag 11.juni 1844, nevnes han under Fortegnelse over Passagerer ankomne til Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 10de Juni om Natten Kl.1 1/2.
I samme avis står - Skrædder Zinow fra Holmestrand nevnt under Reisende. Anmeldte fra Politiekammeret. Ankomne den 9de Juni. I Den Norske Rigstidende meldes om det samme, men da har han tittel Skræddermester.

Fra Den Constitutionelle, torsdag 13.juni 1844:
Zinow nevnes igjen under Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 12te Juni om Morgenen Kl.9 da han returnerer til Holmestrand.

Dampskipet Prinds Carl var det første av to postdampskip som ble satt i rute langs norskekysten. Det ble bygget i Storbritannia og ankom Christiania havn 4.april 1827, noen dager før det noe mindre DS Constitutionen. Prinds Carl ble satt i ukentlig post- og passasjerfart mellom Fredriksvern og København og Göteborg. På Fredriksvern korresponderte det med Constitutionen, som gikk i rute Christiania – Fredriksvern – Kristiansand. Etter hvert gikk også Prinds Carl i trafikk til Kristiania.

Fra Den Constitutionelle, onsdag 4.september 1844:
Zinow er blant dem som står i Fortegnelse over Passagerer afreiste fra Christiania med Dampskibet Prinds Carl d. 3die Septbr. Morgenen Kl.8, og han skal tilbake til Holmestrand.

I Holmestrandsposten i 1845 (gjengitt i artikkel i avisen Jarlsberg 19.august 1981) står Skrædder Zinow nevnt somm Passagerer ved Dampskibet fra Kristiania.

Fra Christiania Adresse-Tidende, fredag 7.februar 1845:
Zinow fra Holmestrand står nevnt blant Ankomne Reisende. Den 6te Februar og boende i Madame Schous Gaard.
I databasen Kristiania-folk 1845 i Oslo Byarkiv er Madame Schou i Prindsens Gade, gårdsnummer 16, registrert som leide ut værelser.

Fra Den Norske Rigstidende, onsdag 4.september 1850:
Under Anmeldte Reisende. Den 3die September står handlende F.Zinow fra Holmestrand hos Madame Horn i No.2 i Raadhusgaden.
Retur til Holmestrand for handelsborger Zinow med Kone og Barn nevnes i Morgenbladet og Christiania Intelligenssedler, fredag 6.september under Passagerer med Dampskibet Nordkap afgaaede fra Christiania den 5te Septbr.

Annonsering i Holmestrandsposten, lørdag 22., onsdag 26.februar og lørdag 1.mars 1851:
F.Zinow har 3 annonser inne under Tilkjøbs:

- Atter er jeg bleven forsynet med endeel godt Døle-Smør, som sælges billigt hos F.Zinow.
- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Annonsering i Holmestrandsposten, mandag 3.mars 1851:
F.Zinow har 2 annonser inne under Tilkjøbs:

- Bedste Sort Gammel-Ost sælges hos F.Zinow.
- Hampefrø sælges hos F.Zinow.

Fra Aftenbladet, fredag 25.mai 1855:
Kjøbmand Zinow fra Holmestrand er blant Passagerer ankomne (til Kristiania) med Dampskibet Nordkap den 25de Mai.

.
I boka til Dr.Graarud, Holmestrandiana står skredder Zinow nevnt, (s.92) Under matr. nr. 83a+b står det følgende:

I 1845-46 solgtes eiendomme til.. skomaker Johan C. Thive (sønn av forrige eier, tidligere matros Jacob Jacobsen Thive) og skræddermester Zinow.
Det var dengang fælles portrum for de 2 eiendomme.
Zinow solgte 9.april 1851 matr. 83b til Mons Johannessen Haarstad..

Under matr. nr. 83:

I 1846 kjøptes tomt av skredder Zinow ved nordre og søndre hjørne av hans hus til gatens utvidelse, og Rambergbakken ble gjort mindre bratt.

Vedr. nr.83 a+b:

2 små hus pluss vedskur på vestsiden av Langgata. Det hørte også med en liten tomt ved sjøen.

Matr. nr. 83 ble senere Dahl's hotel, og gikk med i den stor bybrannen i 1884.

Pr. 1998 er det der Tordenskioldsgate går nå. Bygningen ble erstattet med en murbygning, og mulig flyttet noe.
I murbygningen er det pr. 1998 en bokhandel.

(s.238) Under skreddere i 1845:

Nevnt Fredrik Zinow i Søndre Forstad, som drev pantelånevirksomhet.

Occupation:
Fra slutten av 1845 utvider skredder Frederik Zinow sin geskjeft. Fra Holmestrandsposten:

Nr.87, lørdag 1.november (og onsdag 5.) 1845:

Saasom jeg har ervervet Ret til at drive Marschandieserhandel, vil jeg herved underrette Alle og Enhver, der maatte have gamle Klæder, brugte Kostbarheder og brugt Bohave eller andet deslige, som ei tiltrænges og ønskes solgt, om dermed at henvende sig til mig og opgive de nøieste Priser, hvorefter jeg skal søge at faa solgt det saa fordelagtigt som mueligt for Eieren. Det bemærkes at jeg beregner mig 1/10 af kjøbesummen for mit Bryderi.
Holmestrand, den 1ste November 1845.
Zinow.

Nr.91, lørdag 15.november 1945 og Nr.92, onsdag 19.november 1845:

Til Forhandling har jeg modtaget: Endeel gamle Klæder, 1 dobbelt og enkelt Sengested, 1 lampe, endeel sølvbeslagne Piber, endeel tyske Bøger mm. Alt sælges til meget billige priser.
Zinow.

Nr.95, løverdagen 29.november 1845:

Atter har jeg modtaget endeel gamle Klæder, endeel Skotøi og endel nye Hefte (?) m.m. Alt sælges til billige priser.
Zinow.

Deretter går det slag i slag for denne handelsborger av Holmestrand, Zinow. Annonser rykkes stadig inn i Holmestrandsposten, blant annet den 3. og den 9.desember.

I utgave nr.11 løverdag 7de februar 1846 og påfølgende onsdag 11., har han disse 3 annonser inne samtidig:

Hos Undertegnede reholdes tilkjøbs endeel Støvler, hvoriblandt et Par Reisestøvler, samt brugte Mands Gangklæder, saasom, Hefte (Befte/Beste?), Beenklæder, Bonjounr og Kjoler.
Zinow.

En Gummielastikums-Frakke er at erholde tilkjøbs hos
Zinow.

En Silke-Damehue er indlagt til Salg hos
Zinow.

Samme onsdag 11. har han i tillegg også følgende annonse inne:

Sengesteder, enkelte og dobbelte ere at erholde for billig pris hos
Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.37, fredag 8.mai (samt 15. og 19.) 1946:

Bekjendtgjørelse.

At Lodsoldermand Dessen i Magistrats- og Formandskabs-Samling af D:D: paa derom indgivet Andragende er entlediget som Rodemester ved Fattigvæsenet i Underdistrictet No.4, og at Skræddermester Zinow dertil er beskikket i hans Sted, bringes herved til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir den 6te Mai 1946.
O.Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.86, onsdag 28.oktober 1846:

Bekjendtgjørelse.

Ved den igaar paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve til at fordele By- og Fattigskatten for Aaret 1847 udkaaret til

Ligningsmænd:
1) Kjøbmand Fred. Holst, 2) Bager Wærenschjold, 3) Høker E. Jansen, 4) Skibsfører C. Crøger, 5) Corpslæge Weidemann, 6) Skrædder Helland, 7) Kjøbmand Ulrichsen.

Suppleanter:
1) Høker Abraham Eriksen, 2) Overtoldbetjent Graarud, 3) Dreier Nielsen, 4) Lars Frantzen Holst, 5) Kjøbmand R. Ihlen, 6) Smedemester R. Andersen, 7) Kjøbmand J. Gullichsen.

Overligningsmænd:
1) Procurator Holst, 2) Garver Tønnesen, 3) Consul Niels Bacher, 4) Skipper Ove Holst, 5) Skomagermester O. Tollefsen.

Suppleanter:
1) Lodsoldermand Dessen, 2) Kjøbmand H. H. Holst, 3) Procurator Knudsen, 4) Skipper Jørgen C. Holst, 5) Skræddermester Zinow,

hvilket herved bringes til almindelig Kundskab.

Holmestrands Magistratscontoir, den 27de October 1846.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.82, onsdag 13.oktober 1847:

Bekjendtgjørelse.

Ved den under 11te d.M. paa Holmestrands Raadstue afholdte Valgforsamling bleve, til Fordeling af By- og Fattigskatten for Aaret 1848, udkaarede følgende

Ligningsmænd:
1. Prokurator J. Holst, 2. Kjøbmand J. L. Olsen, 3. Skibsfører J. L. Holst, 4. Farver Jens Andersen, 5. Kjøbmand J. Gullichsen, 6. Dreier Nielsen, 7. Skræddermester Zinow.

Suppleanter:
1. Overtoldbetjent Graarud, efter Lodtrækning med Toldkasserer Sommerfelt, 2. Kjønmand og Vicekonsul R. Bacher, 3. Skipper Hans Olsen, 4. Uhrmager Olsen, 5. Kjøbmand N. Rasen, 6. Høker Johan Simensen, 7. Toldbetjent Glad.

Overligningsmænd:
1. Toldkasserer Sommerfelt, 2. Lars Frantzen Holst, 3. Høker C. Jansen, 4. Glasmester Sørensen, 5. Skipper Torkild Olsen.

Suppleanter:
1. Prokurator Knudsen, 2. Kjøbmand A. Hvistendahl, 3. Snedkermester Smestad, 4. Skipper Ove Holst, efter Lodtrækning med L. B. Holst, 5. Skrædder Helland.

Hvilket herved bringes til almindelig kundskab.

Holmestrands Magistratskontor, den 13de Oktober 1847.
O. Mesfell.

Event-Misc:
Annonse i Holmestrandsposten Nr.40, onsdag 17.mai 1848:

Til 14de Oktober d. Aar er en Familie-Bekvemmelighed at faae leiet hos Zinow.

Event-Misc:
Fra Holmestrandsposten Nr.14, torsdag 17.februar 1848:

Skuespil i Holmestrand.

Fredagen den 18de Februar 1848 opføres:
En halv Time i Forligeseskommisionen, Lystspil i 1 Akt af Jørgensen; derefter De Sandseløse, Lystspil i 1 Akt af Kotzebue; til Slutning: Intrigerne, Baudeville i 1 Akt af C. Hostrup.
Billetter a 36 skilling for Børne og 24 skilling for Børn erholdes i mit Logis hos Hr. Skræddermester Zinow, samt ved Indgangen, som aabnes Kl.5 1/2, Begyndelsen skeer Kl.6 1/2.
Theatret er paa Gausesalen.
Næste Forestilling gives Søndag den 20de Dennes.
C.Møller.

Occupation:
Som kjøpmann registreres Fredrik Zinow stadig på reise mellom Horten og Kristiania. I avisene holdes det oversikt over hvilket skip, ankomst og avreisedato, samt bosted under oppholdet i hovedstaden.

Fra Christiania Intelligenssedler og Morgenbladet, lørdag 1.september 1855:
F.Zinow fra Horten er nevnt blant Anmeldte Reisende den 31te August. I Hoteller og Restaurationer er han nevnt som boende hos Madame Norberg.

Fra Morgenbladet, tirsdag 7.august 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 6te August, står Zinow fra Horten oppført som boende i Hotel de Copenhague. Hotellet lå i Øvre Vognmannsgate.
Returen til Horten står nevnt i Christiania-Posten, tirsdag 5. og fredag 8.august, og i Morgenbladet samme fredag:
Blant Passagerer, afgaaede med Dampskibet Lindesnæs den 7de August til Horten står F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 16.november 1856:
Under Anmeldte Reisende. Den 15de November, står Zinow fra Horten oppført i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 11.februar 1857:
Som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 7de til 10de Februar, står blant annet Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, søndag 7.juni 1857:
Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende den 6te Juni, i Hotel de Copenhague.

Fra Moss Tilskuer, onsdag 24.juni 1857:
Handlende F. Zinow fra Horten er registrert som Reisende, anmeldte paa Politikammeret. Fra 20de til 23de Juni.

Fra Christiania-Posten, søndag 11.oktober 1857:
F. Zinow fra Horten er nevnt under Anmeldte Reisende den 9de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, som boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden. Dagen etter, i Christiania Intelligentssedler, står F. Zinow fra Horten under Anmeldte Reisende den 10de Oktober. I Hoteller og Restaurationer er han derimot nevnt som boende på Hotel d'Angleterre. Dette hotellet lå i Rådhusgaten 26.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 20.oktober 1857:
Under Passagerer, ank. med Dampskibet Christiania d. 19de Oktober, står Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 21.april 1858:
Blant Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 20de April til Horten er Zinow nevnt.

Fra Christiania-Posten, onsdag 2.juni 1858:
Zinow fra Horten står oppført blant Anmeldte Reisende den 1ste Juni. I Hoteller og Restaurationer, denne gangen boende i Hotel de Copenhague i hovedstaden.

Fra Morgenbladet 11.oktober 1858:
Horten den 7de Oktober...
...Følgende have erhvervet Handels-Borgerskab her til Stedet: ...Johan Adolph Frederik Zinow...

Fra Morgenbladet, tirsdag 12.april 1859:
Zinow fra Horten er registrert blant Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te April 1859.

Fra Morgenbladet, torsdag 23.juni 1859:
Zinow med Datter fra Horten under Anmeldte Reisende. Den 21de Juni, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 20.august 1859:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 18de August, er Zinow fra Horten nevnt.

Foreningen for Blinde innhentet bidrag fra hele landet i 1859. De samlet inn vel 2.736 speciedaler og 77 skilling. I fortegnelsen over de til 6.september 1859 tegnede bidrag står handelsborger F. Zinow nevnt med 60 skilling, sammen med en mengde andre bidragsytere under Horten og Borre i Nordre Jarlsbergs Provsti.

Fra Aftenbladet, tirsdag 25.oktober 1859:
Under Anmeldte Reisende. Den 25de Oktober. I Hoteller og Restaurationer, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague i Kristiania.

Fra Christiania-Posten, mandag 21.november 1859:
Igjen står Zinow fra Horten nevnt under Anmeldte Reisende. I Hoteller og Restauratione. Den 21de November, som boende i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 24.april 1860:
Zinow er nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken d. 24de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 4.september 1860:
Zinow er blant Passagerer med Dampskipet Viken, ankomne til Christiania den 2den Septbr. fra Horten. I Christiania Intelligenssedler, onsdag 5.september, er Zinow fra Horten også registrert som boende I Hoteller og Restaurationer, i Hotel de Kopenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 10.desember 1860:
Kjøbmand Zinow fra Horten er blant Anmeldte Reisende. Den 10de December. Bosted er igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, onsdag 6.mars 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 6te Marts, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.april 1861:
Blant Passagerer med Dampskibet Kronprindsesse Louise, ankomne til Christiania den 12te April, er Zinow fra Horten nevnt. Bosted nevnes også som Hotel d'Angleterre i Aftenposten samme dag.

Fra Aftenposten, tirsdag 30.april 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 30te April, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Christiania-Posten, fredag 10.mai 1861:
Denne gangen er Zinow nevnt blant Passagerer, ank. med Dampskibet Kronpr. Louise den 10de Mai, som reisende fra Horten.

Fra Aftenposten, torsdag 16.mai 1861:
Blant Anmeldte Reisende. Den 16de Mai, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen.

Fra Aftenbladet, fredag 31.mai:
Kjøbm. Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende. Den 30te Mai, i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, lørdag 13.juli 1861:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, ankomne til Christiania den 11te Juli fra Horten står Zinow nevnt.

Fra Aftenposten, tirsdag 16.juli 1861:
Nok en reise til Kristiania for Kjøbmand Zinow fra Horten som står blant Anmeldte Reisende. Den 16de Juli, boende i Hotel Copenhagen.

Fra Morgenbladet, tirsdag 30.juli 1861:
Nå blant Passagerer med Dampskibet Lindesnæs, ankomne til Christiania den 28de Juli, er Zinow fra Horten nevnt.

Fra Aftenposten, fredag 28.oktober, Morgenbladet og Christiania Intelligentssedler, lørdag 19.oktober 1861:
Under Anmeldte Reisende. Den 18de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhagen).

Fra Aftenposten, tirsdag 29.oktober 1861:
Som Anmeldte Reisende. Den 29de Oktober, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel Copenhagen. Dagen etter, i Morgenbladet nevnes han som reisende til Horten under Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 29de Oktbr.

Fra Morgenbladet, søndag 1.desember 1861:
Igjen er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen under Anmeldte Reisende. Den 30te November.

Fra Morgenbladet, søndag 5.januar 1862:
Allerede tidlig i det nye året er han ute i forretninger, og står oppført blant Anmeldte Reisende. Den 4de Januar, Zinow fra Horten, boende i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 10.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 10de April, er Kjøpmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, tirsdag 29.april 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 29de April, nevnes Kjøpm. Zinow fra Horten i Hotel de Copenhague. I samme avis er han også registrert blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Christiania den 29de April til Horten.

Fra Aftenbladet, fredag 30.mai 1862:
Nå nevnes Zinow under Passagerer ankomne med Dampskibet Kronpr. Louise den 30te Mai fra Horten. Påfølgende mandag står Kjøbmand Zinow også nevnt under Anmeldte Reisende Den 31te Mai i Christiania Intelligenssedler.

Fra Christiania-Posten, tirsdag 17.juni 1862:
Kjøbm. Zinow er oppført som Reisende, anmeldte den 17de Juni - i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 23.juli 1862:
Under Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, søndag 10.august, og Christiania Intelligenssedler, mandag 11.august 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 9de August boende i Hotel Copenhagen (Hotel de Kopenhague).

Fra Morgenbladet, fredag 14.november 1862:
Kjøbmand Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 13de November i Hotel de Copenhagen.

Fra Morgenbladet, torsdag 9.april 1863:
Kjøbm. Zinow fra Horten nevnes under Anmeldte Reisende. Den 8de April i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 2.juni 1863:
Blant Passasgerer med Dampskibet Christiania, ankomne til Christiania den 31te Mai, er Zinow fra Horten.

Fra Morgenbladet, onsdag 22.juli 1863:
Under Anmeldte Reisende. Den 21te Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, onsdag 2.september 1863:
Tidlig høst dette året nevnes Zinow fra Horten blant Anmeldte Reisende. Den 1te September. Bosted Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 20.oktober 1863:
Igjen blant Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Zinow fra Horten, og igjen i Hotel de Copenhague.

Fra Christiania Dagblad, torsdag 3.desember 1863:
Kjøbmand Zinow fra Horten er registrert blant Anmeldte Reisende, den 3die Decbr., boende i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, mandag 19.april 1864:
Zinow fra Horten er blant Passagerer, ankomne med Dampskibet Viken den 18de April til hovedstaden. Allerede dagen etter i Aftenbladet er han nevnt blant Passagerer afgaaede med Dampskibet Viken 19de April til Horten.

Fra Morgenbladet, tirsdag 26.april 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 25de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juni 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juni, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, mandag 27.juli 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 27de Juli, er Kjøbmand Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet og Aftenbladet, mandag 22.august 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de August, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 6.september 1864:
Som Passagerer med Dampskibet Viken, afgaaede fra Christiania den 6te September, til Horten, er Zinow oppført.

Fra Morgenbladet, torsdag 20.oktober 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 19de Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, tirsdag 1.november 1864:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Oktober, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

I listen over ladestedet Hortens handelsborgere i 1865 er er F. Zinow nevnt.

Fra Morgenbladet, søndag 23.juli 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 22de Juli, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Morgenbladet, torsdag 5.oktober 1865:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Oktober, er Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague.

Fra Aftenbladet, torsdag 19.april 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 21de April, er Kjøbm. Zinow fra Horten nevnt i Hotel de Copenhague. Han er også nevnt i Morgenbladet, lørdag 21.april, som Anmeldt Reisende. Den 20de April.

Fra Morgenbladet, mandag 23.april 1866:
Horten, den 12te April. Skatteligningen for 1866 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn; som Byskat er udlignet 3.870 Spd. 77 Sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 3.221 Spd. 44 sk, Fattigskat 3.184 Spd. 42 sk, hvoraf paa Formue 288 Spd. 61 sk. og Indtægt 2.895 Spd. 101 sk, Feierskatten er 360 Spd. 92 sk, Byskatten er beregnet efter 2.1 sk. pr. skatbar Daler og Fattigskatten efter 1.9.
Vi meddele her en Fortegnelse over de Skatteydere, der ere lignede efter en Indtægt af 1.000 Spd. og derover. De største Skatteydere ere:

Her står Pastor Bonnevie øverst på skattelisten med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 70 Spd. 44 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk. På samme nivå ligger også nummer 2 på listen, Pastor Sverdup med Formue på 50.000 Spd, Indtægt 2.500 Spd, Byskat 71 Spd. 108 sk. og Fattigskat 63 Spd. 38 sk.
Litt lenger nede på samme liste står også Kjøbmand Zinow med Formue på 4.000 Spd, Indtægt 1.200 Spd, Byskat 23 Spd. 13 sk. og Fattigskat 18 Spd. 65 sk.

Fra Aftenbladet, fredag 1.juni 1866:
Som Anmeldte Reisende. Den 31te Mai - 1ste Juni, er Zinow fra Horten nevnt i Christiania Hotel.

Fra Morgenbladet, søndag 29.mars 1868:
Horten, den 8de Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.512 Spd. 116 sk, Formueskat 3.512 Spd. 119 sk, Feierskat 361 Spd. 85 1/2 sk. og Bygningsskat 110 Spd. 87, tilsammen som Byskat 4.298 Spd. 47 1/2 sk. og Fattigskat 4.875 Spd. 72 1/2 sk, af hvilken Sidste paa Indtægt 4.562 Spd. 73 1/2 sk. og Formue 312 Spd. 119 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.1. sk. for Byskat og 2.75 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de største Skatteyderes Navne:

Igjen finner vi på toppen en Pastor, denne gang ved navn Sverdrup, med Formue på 50.000 Spd., Indtægt 2.500 Spd, og Skatbar Indtægt 2.420 Spd. Pastor Bonnevie har Formue på 31.000 Spd., Indtægt 1.550 Spd, og Skatbar Indtægt 1.430 Spd. Handelsborger Zinow står oppført med Formue på 7.000 Spd., Indtægt 1.350 Spd, og Skatbar Indtægt 1.195 Spd. litt lenger ned på listen.

Fra Morgenbladet, torsdag 1.april 1869:
Horten, den 11te Marts. Skatteligningen for iaar er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Det er ialt udlignet Indtægtsskat 3.458 Spd. 30 1/2 sk, Formueskat 256 Spd. 24 sk, Feierskat 360 Spd. 15 1/2 og Bygningsskat 140 Spd. 108 sk, tils. som Byskat 4.215 Spd. 58 sk. og Fattigskat 3.909 Spd. 2 1/2 sk, af hvilken sidste paa Indtægt 3.652 Spd. 98 1/2 sk. og Formue 256 Spd. 24 sk. efter 60 sk. pr. 1.000 Spd. Ogsaa paa Byskatten er Formuen skattelagt efter 60 sk. pr. 1.000 Spd.
Forøvrigt efter hvad der er anført overensstemmende med Kommunalbestyrelsens derom fattede Beslutninger. Formueskatten er som sædvanligt udlignet efter Bygningernes Assuransesum eller Taxtsum. Indtægtsskatten er beregnet efter 2.25 sk. for Byskat og 2.4 sk for Fattigskat af hver skatbar Daler. Vi gjengive her de Skatteyderes Navne, der have en antagen Indtægt af 600 Spd.

Pastor Bonnevie er blant toppnavnene med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd., sammen med Proprietær Gløersen med Antatt Formue 30.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.380 Spd. Byskat 44 Spd. Fattigskat 42 Spd. Vår egen Handelsborger Zinow står oppført med Antatt Formue 7.000 Spd. Skatbar Indtægt 1.045 Spd. Byskat 27 Spd. Fattigskat 24 Spd.

Fra Morgenbladet, søndag 5.juli 1874:
Som Anmeldte Reisende. Den 4de Juli, er F. Zinow fra Horten nevnt i Borge Hansens Hotel.

Fra Hortens Avis, lørdag 11.mars 1876:
Likningsprotokollen er utlagt til ettersyn i avisen. Blant de største i byen er nevnt Enkefru Bonnevie med Formue 27.000 Spd. Nær. 1.350 Spd. Skatteklasse 1. Fattigskat 32 Spd. Byskat 28 Spd., Komdtpt. Lysholm med Formue 27.000 Spd. Nær. 2.900 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 75 Spd. Byskat 66 Spd. og Kommnd. H. Smith med Formue 26.000 Spd. Nær. 5.300 Spd. Skatteklasse 3. Fattigskat 128 Spd. Byskat 120 Spd. Kjøbmand Zinow står nevnt med med Formue 6.000 Spd. Nær. 800 Spd. Skatteklasse 2. Fattigskat 17 Spd. Byskat 19 Spd.
I skatteklasse 2 tilhører han dem som har 1 eller 2 å forsørge. Jo høyere skatteklasse, jo flere å forsørge.

Fra Hortens Avis, onsdag 7.mars 1877:
På ny blir likningsprotokollen utlagt, og nevnes i avisen. Igjen er Handelsborger Zinow liknet i skatteklasse 2 (etter vilkår nevnt under fjoråret), med Antagen Formue Kr.26.000/24.000, Antagen Indtægt Kr.3.200/3.050, Skatbar Indtægt Kr.2.552/2.402, Byskat Kr.80 og 73 Øre, Fattigskat Kr.72 og 5 Øre.

Fra Hortens Avis, onsdag 22.august 1877:
Annonsering: En Portomonais hvori en 5 Kroneseddel og nogle Smaapenge tabtes Tirsdag Formiddag paa Veien fra Dampskibsbryggen til Kjøbmand Zinow; hvor den redelige Finder bedes godhedsfuldt at indlevere samme mod Findeløn.

Fra Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, Hortens og Aasgaardstrands Blad, torsdag 17., søndag 20. og mandag 21.januar, samt søndag 10. og mandag 11.februar 1878:
Det annonseres av Fredrik Zinow i avisen:
- Keiserolie atter ankommen til Fr. Zinow og sælges for 11 sk. pr. Pot.
- God Fedsild hos F. Zinow.
- Smør efter Qvalitet billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Delikatesse-Anschovis i Blikdaaser a 20 sk hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, mandag 4.mars 1878:
Annonse av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 10., mandag 11. og torsdag 14.mars 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Friske Æg, 1 Mf. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
- Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 16. og søndag 19.mai 1878:
Auktions-Plakat:
Onsdagen den 19de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden paa og over Gaarden No. 6 a i vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Oblig. af 20 thl. 27 Januar 1877, oprindelig stor 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og paa Grund af mislig Betaling af Afdrag og Renter forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 14de Mai 1878.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, søndag 26. og torsdag 30.mai, samt torsdag 6.juni 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Flæskeryg & Faarekjød hos F. Zinow.
- Æg a 1 kr. Sneset ankommen til F. Zinow.
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, torsdag 13.juni 1878:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Maskinsmedede Bygnings-Spiger i alle Sorter, fra Christiania Spiger og Valseværk sælges til Fabrikpris hos F. Zinow.
- Smør, Flesk, Ærter, Gryn, Caffe, The, Havanna, Candis, Raffinade, Rugmel, Hvedemel, Bygmel, Potetesmel m.m. sælges yderst billig hos F. Zinow.

Fra Dagsposten Trondheim, onsdag 16.oktober 1878.
Under anmeldte reisende står kjøbmand Zinow registrert som boende på hotel d'Angleterre.

Fra Gjengangeren, lørdag 14., søndag 22. og søndag 29.desember 1878:
Flere annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie a 12 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Petroleum a 10 Sk. pr. Pot i 5-potvis, Skotsk Parafin a 8 1/2 Sk. pr. Do., Stearinlys a 16 Sk. Pakke hos F. Zinow.
- Caffe, The, Raffinade, Candis, Havanna, Ris, Sago, Hel-Gryn, Erter, store og smaa, Brune Bønner, Hvedemel, Rugmel, Potetesmel, Svedsker, Rosiner, Corinther, Smør, Smult, Flesk, Fleskeryg, Islandsk Faarekjød, m.m.m. billigst mulig hos F. Zinow.
- Flere Sorter Røgetobak og Cigarer hos F. Zinow.
- Norsk Schwetzerost a 9 Sk. pr. Mk. hos F. Zinow.
- Humle hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, søndag 9. og torsdag 20.mars 1879:
Et par annonser av Fredrik Zinow:
- Keiserolie ægte, ikke Petroleum a 32 Øre pr. 5 Pot.
- Petroleum ægte, 31 Øre pr. 5 Pot af den gamle gode, ligesaa drøi og ligesaa klarbrændende som Keiseroøie, hos F. Zinow.

Fra Gjengangeren, lørdag 17.mai 1879:
Horten. Skatteligningen for 1879 er nu færdig og udlagt til almindeligt Eftersyn. Vi indtage en Fortegnelse over de af Ladestedets Skatteydere, hvis samlede Kommuneskat er over 40 Kroner, iberegnet Feierskat og Bynæringsskat. Ialt er der udlignet i Fattigskat Kr. 18.757,62, Byskat 26.572,17, Formueskat 10.520,10, Feierskat 2.100,52, Bygningsskat 255,05, antagen Indtægt 1.916.466/1.900.496, antagen Formue 2.104.200/2.102.600 Taxt paa faste Eiendomme Kr. 2.724.378.
Blant de største skatteyterne er Handelsborger F. Zinow oppført med Formue Kr.36.000, Indtægt Kr.4.200, Byskat Kr.111 og Fattigskat Kr.81.
På topp hva gjelder formue er Kommandør Smith, Kommandør Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 og et par Gaardbrugere Braarud med Kr.90.000 hver seg.

Fra Gjengangeren, onsdag 21., 22. og 25.mai, samt 8.juni 1879:
Auktions-Plakat:
Mandagen den 23de Juni førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver, efter Rekvisition fra F. Zinow, offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden No. 6 A ved vestre Braarudgaden paa Horten, pantsat ved Hans og Johan Mathiassønners Obligation af 20de, thl. 27de Januar 1877, stor oprindelig 2.480 Kroner, hvilken er Rekvirenten tiltransporteret og, som misligholdt, forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 17de Mai 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 2. og torsdag 5.juli, samt også i Gjengangeren, onsdag 9.juli 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten med tilhørende Tomt, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 26 thl. 27 Mai 1876, oprindelig stor 6.000 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 4de August førstkommende Eftermiddag Kl.4 1/2 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over den Th, Ljøteruds Concursbo tilhørende Gaard MNo. 13 ved østre Braarudgade paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Oblig. af 5 April thl. 19 Juni 1877, oprindelig stor 1.678 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 27de Juni 1879.
H. B. Nilsen.

Denne siste auksjonsplakaten står også i Gjengangeren, torsdag 3.juli.

Fra Gjengangeren, onsdag 13., 14. og 17.august 1879:
Den første Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.3, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard MNo. 20 ved Storgaden paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Den andre Auktions-Plakat:
Mandagen den 1ste September førstkommende, Eftermiddag Kl.4, bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 2den Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard M-No. 13 ved Østre Braarudgade paa Horten.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor d. 9de August 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Gjengangeren, torsdag 11.september 1879:
Auktions-Plakat:
Thorsdagen den 25de September førstkommende Eftermiddag Kl.4 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow, paa Grund af skeet Overbud, 3die Gangs offentlig Auktion afholden udi og over Th. Ljøteruds Konkursboes Gaard Matr.-No. 20 ved Storgaden paa Horten.
Paa Anledning bemærkes, at Approbation vil blive meddelt paa Stedet.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 6te Septbr. 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, lørdag 20. og mandag 22.september, og i Gjengangeren, lørdag 20. og onsdag 24.september 1879:
Auktions-Plakat:
Lørdagen den 25de Oktober førstkommende Eftermiddag Kl.3 bliver efter Rekvisition fra F. Zinow offentlig Auktion afholden udi og over Gaarden Matr.-No. 27 ved Ollebakgaden paa Horten, pantsat til Rekvirenten ved Skomager N.E. Dahls Obligation af 12te thl. 26de Februar 1870, stor 120 Kroner, hvilken er misligholdt og forfalden til Betaling.
Conditionerne erfares paa Auktionsstedet, hvortil Lysthavende indbydes.
Mellem-Jarlsbergs Sorenskriverkontor den 18de September 1879.
H. B. Nilsen.

Fra Hortens Avis, onsdag 12.mai 1880:
Af den til Eftersyn udlagte Utskrift af Skatteligning for d. A. sees, at den samlede Taxtverdi eller Assuransesum for Husebygninger i Ladestedet er 3.089.838 Kroner, den samlede antagne Formue 2.478.200 og den hele antagne Indtægt 1.694.150 Kroner af hvilken sidste 884.250 Kr. er skatbar for Byskat og 878.834 Kroner for Fattigskat. Den samlede Byskat, inclusive Formueskat og Feierskat, Kr. 18.815,78. Skatteøren for Byskat er 2.6 og for Fattigskat 2.0 Øre. Fortegnelse over de største Skatteydere med 2.000 Kroners Indtægt og derover hidsættes efter Ligningsprotokollen.
På denne listen står Handelsborger Zinow med Antagen Formue Kr.3.600, Antagen Indtægt Kr.4.000, Byskat Kr.101,27 og Fattigskat Kr.68,64.
Blant de største formuene på stedet er igjen Kommandør H. Smith, Kommandørkaptein D. Lysholm og Enkefru Bonnevie med Kr.100.000 hver, og Gaardbrugerne Chr. og Ole Braarud med Kr.90.000 hver.

Fra Aftenposten, fredag 12., lørdag 13. og mandag 15.november, samt i Morgenbladet søndag 14., tirsdag 16. og onsdag 17.november 1880:
Handelsbekvemmelighed paa Horten.
Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handelsbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs samt store Pakboder og Vedskure.
Man henvender sig til Emilie Zinow.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 9:

Skadesløsbrev datert 9.juni, tinglyst 16.juni 1857fra tømmermann Nils Jakobsen til - Bager Zinow for 150 Spd.

Skjøte av 19.november 1862, tinglyst 10.februar 1863 fra Nils Jakobsen til F. Zinow.

F. Zinow selger ved skjøte av 27.januar, tinglyst 13.februar 1866 denne tomten til Søren ....

Obligasjon av 24.januar, tinglyst 13.februar 1866 fra Søren ... til F. Zinow for 100 Spd. Avløst 30.oktober 1880.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret vedr Østre Braarudgate 11:

Obligasjon av 7.juni, tinglyst 12.juni 1866 fra Lars Christensen til F. Zinow for 50 Spd. Avløst 20.april 1881.

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret:

Skjøte av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra ... til matros Carl Zinow.

Zinow ingen grunnseddel.

Obligasjon av 25.juni, tinglyst 29.juni 1867 fra Carl Zinow til far og handelsborger F. Zinow for 400 Spd. Avløst 19.juni 1877.

Skjøte av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra F. Zinow, etter fullmakt av 25.juni 1867 fra Carl Zinow, til fyrbøter Lars Gustav Eriksen. Skjøtet inneholder flere innskrenkende betingelser til fordel for selgeren, Fr. Zinow.

Eriksen ingen grunnseddel.

Obligasjon av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 1.678,-. Avløst 30.mai 1891.

Skadesløsbrev av 5.april, tinglyst 19.juni 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 2.880,- med prioritet etter obligasjonen. Utgår 6.mars 1869.

deretter nevnes skadesløsbrev av 20.november, tinglyst 24.november 1877 fra Lars Gustav Eriksen til F. Zinow for kr. 800,-. Utgår 6.mars 1869.

.
På sommeren 1858 var en nedsatt reguleringskommisjon ferdig med et omfattende forslag om navn på stedets gater, blant annet var gaten ved Zinow forbi Brochs ølkjeller navngitt til Vestre Braarudgate: Østre Braarudgate.

Event-Misc:
Fredag 29.januar var det i alt 190 personer som på Horten avla ed til konstitusjonen, og det ble lest en kunngjøring ved Karljohansverns kirke søndagen etter:

Herved innkalles samtlige etter grunnloven stemmeberettigede og i manntallet over disse innførte innvånere av ladestedet Horten til et møte torsdag den 4de februar anstundende kl.5 ettermiddag på dansevert Evensens sal, for i følge lov om formannskaper på landet av 14de januar 1837 §15 å avgi bestemmelse om hvorvidt stedet skla ha sin særskilte kommunerepresentasjon eller formanns- og representantskap atskilt fra det øvrige Borre prestegjeld.

Møtet på Evensens sal samlet 180 av stedets 286 stemmeberettigede, og det ble enstemmig vedtatt at ladestedet skulle ha særskilt formannskap og representantskap. Den 22.februar valgtes Hortens første formenn og representanter.

Fra Morgenbladet, mandag 8.mars 1858:
Horten, den 4de Marts.
Det i Mandags foretagne Valg paa Ræpresentanter for Ladestedet hadde følgende Udfald: Ole E. Braarød 141 St., Formand H. Knudsen 135, Skibsbygmester Paaske 132, Skibstømmermand Christian Haagensen 124, Bager Zinow 116, Assistent M. Hansen 110, Seilmagermester M. Johannesen 106, Bogtrykker Steenberg 105, Kompagnichirurg Bonnevie 104, Garver O. Hansen 104, Sergeant J. Knudsen 102, Smed U. Myhre 100, Mester J.W. Bergstrøm 99, Landhandler Barfod 98, Auditør Blom 94 St.

Fra Aftenbladet, onsdag 11.januar 1860:
Horten, den 5te Januar.
Det i Tirsdags foretagne Valg paa Kommunerepræsentanter istedetfor de aftrædende Assistent Hansen O.E. Braarud, Handelsborgerne Barfoed og Zinow, Auditør Blom, C. Haagensen og J. Steenberg, havde saadant Udald...

Residence:
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Skjøte av 5.august 1854, tinglyst 13.februar 1855, fra Hans Jenssen Vægge (?), som hadde hjemmel, til Handelsmand Frederik Zinow.

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Grunnseddel av 2.november 1849 omfattende også denne tomt.

Attest tinglyst 19.september 1883 om at avdøde handelsborger Fredrik Zinow har oppført hus nr. 15.

.
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Handelsborger Friedrich Zinow bodde her med barna, Carl (ugift sømand), Emilie, Fredrikke, Theodor, August (alle født i Holmestrand) og Lovise (født i Horten), som var i alder fra 19 til 7 år gamle.

De hadde 1 hest og 1 ku i 1865.

I gården bodde også handelsbetjent Hans Olsen fra Holmestrand, gårdsdrengen Halvor Larsen fra Sandsvær og tjenestepiken Martine Olsen fra Ramnes.

Fødestedet til handelsborger Zinow står nevnt som Mechlenburg/Strelitz.

-

Fra folketellingen i 1870:

Enkemann og Handelsborger Fredrik Zinow, født 1818 i Müllenbeck Meklemburg Strelitz, bor i Ollebakgade 15a med sine ugifte barn:

Emilie, født 1850 i Holmestrand.
Fredrikke, født 1853 i Holmestrand.
Theodor, født 1855 i Holmestrand.
August, født 1857 i Holmestrand.
Lovise, født 1859 i Horten.

Samt tjenere, som var ugifte Jomfru Martine Thulberg, født 1820 i Holmestrand, ugifte Pige Karen Larsen, født 1843 i Nykerke Sogn, og ugifte Gaardsdreng Halvor Larsen, født 1834 i Sandsvær.

-

Fra folketellingen i 1875:

Frederik Zinon, f.1818 i Møllenbeck Meklenburg Strelitz, hf, e, Handelsborger.

Barn:
Emilie Zinon, f.1850 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Frederikke Zinon, f.1853 i Holmestrand, ug, Forsørget af Faderen.
Theodor Zinon, f.1855 i Holmestrand, ug, Sømand.
August Zinon, f.1857 i Holmestrand, ug, Sømand.

Dessuten:
Peder Hansen, ug Handelsbetjent.
Martinius Christoffersen, ug Gaardsdreng.
Anette Syversen, fra Sverige, ug Tjenestepige.

Om Johan Fredrik Adolf Zinow fortelles det at han aldri kunne skjule sin tyske herkomst. Når barna på Bjerkeskolen på andre siden av gaten ble for nærgående og oppsetsige, kom han ut på trappen foran butikken, hyttet med neven og ropte på tysk. Ingen skjønte noe av det han ropte, men barna hadde mye moro med dette.

-

Beskrivelse av huset i annonse i Morgenbladet, onsdag 17.november 1880:

Handelsbekvemmelighed paa Horten.

Den af F. Zinow i 25 Aar benyttede Handlesbekvemmelighed med Bageri er tilleie. Den bestaar foruden Butik af 5 Værelser, Pigekammer, Kjøkken, store ualmindelig pene Kjældere, Stald, Fjøs, samt store Pakboder og Vedskure. Man henvender sig til Emilie Zinow.

-


Fra Gjengangeren 28.september 1931:

...Østre Brårudgate — også kaldt Zinowgaten efter baker Zinow, hvis hus lå på hjørnet ved Ollebakken...

.
Bilde av Ollebakken 15:

I gården til Jac Jacobsen holdt søstrene Olumstad til med sin delikatesseforettning rundt 1900. Vi ser her Marie utenfor foretningen.
Gården ble bygget i 1840-1850 årene og det var Johan Fredrich Zinow som holdt til her med sin skredderforretning, senere kolonial og bakeri.
Overdratt til Fritjof Jensen & co i 1897.
Gården hadde nr. 15/17.

Jac Jacobsen holdt også til i gården med sin Sæbefabrikk, senere startet han Horten tobakkfabrikk (1898). Han hadde også etterhvert agentur for Gjær og spritfarbrikker, og østlanske petroliumskompani, senere ESSO.

I 1898 ble huset påbygget slik vi kjenner det i dag. Adolf Arnesen overtok bakeriet i 1902, og startet senere sin egen butikk i Torggata da gjennombruddet kom her i 1932. En av de siste kolonialhandlere i bygget var Gunnar Hem.
Siden har det vært Monteck, aktivitetshus, bilrekvisita og idag (2008) Hi Fi produkter.

Fotokortet som er stemplet Horten 1912 er av ukjent utgiver.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, torsdag 5.juli 1860:

I Hortens vakre Lystlund var igaar en stor Menneskemasse samlet, lokket did dels af det deilige Veir og dels af en stor sværtfortærende Plakat, som - Hr. Müller med Selskab - havde ladet udhyre som Indbydelse til en stor Kunstrepræsenfation. I Dølernes Gruppe, hvor Hardangerfelen laat, og hvor Hr. Zinow talte høit til Dølernes Pris, aflagde man — uden Indbybelse — ganske overraskende Prøver paa kvikke og smidige Legemsbevægelser.

Event-Misc:
Kjbmd. F. Zinow var fadder for Sophie Marie, datter til handelsborger Hans Henrik Wærenskjold og hustru Olava Wærenskjold (født Falkenberg) på Nordre Braarud.

Event-Misc:
Den 19de September 1862.

L.Nr.57. Advocat Rolfsen, Actor , mod Ole Johnsen, Christiane Bergersen og Birthe Bergersen.

Disse Angjældende tiltaltes for Delagtighed i et Tyveri, hvorfor to Soldater, Nr.111 og 45, under en tidligere Sag blev dømte, og som var begaaet 17de October 1861 hos Bager Zinow, der blev frastjaalen 270 Spdlr., hvoriblandt en hundrededalers- og en halvhundrededalersseddel.

Da den ene af Soldaterne havde udstaaet sin Straf, søgte Politiet at komme paa Spor efter Pengene. hvoraf kun Lidet var kommet tilstede under Sagen, og det henvendte derfor sin Opmærksomhed paa Nr.1, som var Militær, og havde ståået i Forbindelse med de fældte Soldater.

Under en hos ham i hans og Nr.2s Overvær foretagen Undersøgelse fandtes i en Kommode, i en utillaaset Skuffe, 55 Spdlr. i Femdalersedler, og senere i samme Kommode, i den øverste laasede Skuffe - hvis Nøgle man, efter at Nr.2 havde negtet at vide om den, fandt i den ene Soldats, Nr.45s, Seng - endvidere 28 Spdlr. 3 Ort 7 Skill. Om Udkomsten til disse Penge forklarede Nr.2 sig for Politibetjentene, 1ste og 2den Dept.r., meget vaklende; hun sagde først, at de 55 Spdlr. tilhørte hendes Mand, Nr.1; siden, at de tilhørte en Sivertsen - senere oplyst at være den samme som den anden domfældte Soldat, Nr.111 - der havde leveret hende dem, uden at Nr.1 vidste det; og om de 28 Spdlr. udsagde hun det Samme, med Tillæg, at Sivertsen ved samme Leilighed havde foræret hende 20 Spdlr. at disse Penge, som skulde lægges for sig selv, og som hun endelig sagde ogsaa skulde være en Foræring til hende.

Under Sagen forklarede de Angjældende sig ogsaa saare vaklende om sin Adkomst til disse Penge. Nr.1 forklarede først, at da Soldat Nr.111 var kommen ud af Strafanstalten, var han kommen til ham, Nr.1, med en fremmed Tegnebog med 85 Spdlr., som han anmodede Nr.1 om at forvare, og at Nr.111 da sagde, at det var hans Penge, og at ingen Fare var ved at forvare dem. Nr.1 tilstod imidlertid at have skjønnet, det var af Zinows Penge, men foregav at have troet, at han kunde skaffe denne dem igjen, skjønt han endnu Intet til den Ende havde foretaget. Imidlertid blev oplyst og af de Angjældende erkjendt, at det var Nr.2, som ved den omhandlede Leilighed først havde modtaget Pengene, hvorefter Nr.1, efter endog at have tilkaldt Vidner, modtog dem i Forvaring. Nr.3, en Søster af Nr.2, gift med en Ølhandler, 12te Vidne, der ogsaa holdt Restauration, hvor Soldaten Nr.111 ofte i senere Tid vankede, blev mistænkt derved, at Tegnebogen, hvori de 55 Spdlr. var gjemte, fandtes at tilhøre hende og Mand; at da Nr.3 opgav, at den mod hendes Vilje og Vidende var hende frakommen, sagde Soldaten Nr.111, at han tvertimod havde faaet den i Foræring af hende, hvilket hun benegtede.
Under Forhøret 26de Februar gav hun ingen nærmere Oplysning om Forholdet, men næste Dag forklarede en Politibetjent, 9de Vidne, at Nr.3 Natten mellem 19de og 20de, omtrent Kl.3 1/2, var kommen til Politikammeret, og havde anmeldt, at Soldaten Nr.111 den foregaaende Aften havde bedet hende om at faae laant Penge. Hun havde da svaret, at han maatte have mange Penge af Zinows. Han mumlede derpaa om et Par Hundrede Daler, tog frem Penge og vilde levere hende, men blev skræmt, og løb med Pengene. Sener, Kl.7, kom hun igjen med 15 Spdlr., som hun sagde at have fundet skjulte under et Tørklæde i Værelset, hvor hun havde været med ham. Hun leverede disse Penge til Politiet, angivende, at hun tilsigtede at komme i Fortrolighed med Nr.111, og saaledes faae Pengene fra ham. Hun blev enig med Politifuldmægtigen om at tilbagelevere Nr.111 de 15 Spdlr. for at gjøre ham trygog derved kommer efter flere Penge; men senere fortalte hun at have tilbageleveret ham dem, uden at han var fremkommen med flere. At de 15 Spdlr., skulde være fandne under et Tørklæde, modsagdes af hendes Tjenestepige, 11te Vidne, som havde rengjort Værelset paa den Tid, men ingen Penge fandt. Som Grund, hvorfor hun om Natten gik til Politikammeret, angav hun, at hun ikke vilde have sin Mand vidende derom. Lidet rimeligt var det ogsaa, at Nr.111 skulde have begyndt med at bede om Pengelaan, naar han vilde ende med at levere hende Penge.
Nr.111 havde i sine Forklaringer længe søgt at holde Nr.3 udenfor Sagen; men da han sigtedes for Tyveri av Tegnebogen, forklarede han endelig, at han allerede samme Aften, da han havde stjaalet hos Zinow, leverede næsten sin hele Andel af Pengene til Nr.3, efter hans Optælling 120 Spdlr., og at hun hele Tiden dermed havde siddet inde, samt at der rimeligvis blandt Pengene havde været en Hundrede- og en Halvhundrededalerseddel, tagne for en Ti- og en Femdalerseddel. Han tilføiede, at han allerede Dagen efter sin Løsladelse havde afskrævet Nr.3 de leverede Penge, men at hun kun vilde tilbagelevere 85 Spdlr., som laa i Tegnebogen, og derom blev de enige. Han leverede da Tegnebogen med de 85 Spdlr., til Nr.1 og 2, som anført. Han sagde sig ogsaa at have hørt, at Nr.3, medens han sad i Fængsel, sendte Penge til Nr.2. Nr.3 benegtede denne Forklaring, skjønt Nr.2 og 3 erkjendte, at den sidste hadde laant sin Søster 220 Spdlr., hvilket efter Nr.2s Forklaring skulde være skeet fort før Nr.111s Hæftelse. Nr.3 havde et Gjældsbevis for 500 Spdlr., hvorpaa Nr.2 i 1860 og 1861 havde betalt 225 Spdlr. Men hvorledes dette Gjældsforhold var beskaffent, blev ikke nærmere oplyst.

Høiesteret frifandt Nr.3 for videre Tiltale, men stadfæstede i Øvrigt den combinerede Rets Dom, der fældte Nr.1 og 2 efter Crll. 19-6, hver til 10 Dages Fængsel paa Vand og Brød, og Samtlige til fælles Omkostningsansvar.

Occupation:
Den 2.juni 1867 døpes datteren til ungkarl og tjener hos kjøpmann Zinow, Halvor Larsen, i Horten. Hun het Hilda Laurentia. Det står om Halvor Larsen:

Faren tjener og bor hos Kjøbm. Zinow i Ollebakken.

Skatteligningen for 1868 viser at handelsborger Zinow hadde en antatt formue på 7.000 speciedaler, og en antatt inntekt på 1.200 speciedaler.

Annonse i Gjengangeren, søndag 13.januar 1878:

Keiserolie, atter ankommen til F. Zinow og sælges for 11 skilling pr. Pot (?)
God Fedsild hos F. Zinow.

Samme annonse torsdag 17.januar med tillegg:

Smør efter Qualitet billig hos F. Zinow.

Samme 3 annonser gjentas 20., 21.januar og 10. og 11.februar.

Annonse i Gjengangeren, søndag 3.mars 1878:

Friske Æg, 1 Mk. 12 pr. Snes hos F. Zinow.
Delikatesse-Anschovis i Bikdaaser a 20 skilling hos F. Zinow.
Røget Makrel, nedlagt i Olie, 1 Kr. 25 Øre pr. Daase hos F. Zinow.

Han annonserer for egg og makrell også 11. og 14.mars.

-

Fra Gjengangeren, lørdag 17.november 2012:

...En av de første som drev her var baker Zinow i 1860-årene. Ved siden av wienerbrødene solgte han også manufaktur...

Occupation:
Horten opplevde en eksplosjonsartet befolkningsvekst etter at marinen - oppdaget - Horten i 1816. Fram til 1855 var befolkningstallet steget fra 200 til 4.500. Hus ble ofte oppført uten tanke på regulering og uten anlegg av gater.

Ladestedets første budsjettforlag for 1858 viste 400 speciedaler på utgiftsposten Veivæsenet - Vedligeholdelse af Veie og Gader inden Ladestedet, og til Fortouge.
Året etter var beløået 420 speciedaler, samt 20 speciedaler til anskaffelse av 2 snøploger. Før første året var omme ble det også bevilget 30 speciedaler til anskaffelse og oppsetting av gateskilt. Husene ble nummerert fra syd der gaten gikk mot nord, og fra øst der gaten gikk mot vest.
De hadde ingen byingeniør, men valgte en veiinspektør, som uten egentlig godtgjørelse hadde å forstå arbeidet med gatene, legge fra budsjettforslag for formannskapet, og føre tilsyn med de valgte rodemestere.

I 1863 var det handelsborger og baker Zinow som var veiinspektør.

Event-Misc:
Fra Aftenposten, lørdag 4.desember 1875:

Overfald. Fra Horten skrives 2den dennes: Den 28de Oktober om Aftenen Kl. omtrent 8 1/2 medens 2de Personer stode i Gaden udenfor Kjøbmand Zinow og samtalede, kom en tredie Person til dem og spurgte dem, om de havde seet en Person, som denne navngav. Da hertil blev svaret Nei, fjernede han sig noget, men kom strax tilbage og spurgte om, hvem det var de raabte paa, og da hertil blev svaret, at de ikke raabte paa nogen, begyndte han at trampe i Gaden og spørge om de vare vorne, traadte hen til den ene og knyttede Haand mod ham, hvorpaa han blev tilspurgt, om ikke Folk fik Lov til at staa i Fred paa Gaden, hvortil blev svaret, at det skulde de blive To om, og blev i det samme den ene af de samtalende Personer bibragt 2 Slag i Natten med knyttet Næve. Efterat nu Angriberen var blevet holdt fra Livet og fjernet sig lidt, kom han atter tilbage og bibragte nu den Fornærmede med en Jungekniv et Skaar over Næsen og et over den ene Arm. Imidlertid kom Folk tilstede og blev Angjældende overmandet og arresteret. Han blev for sit Overfald begjært tiltalt, og er nu ved Dom afsagt 19de f.M. tilfunden 30 Dages Fængsel paa Vand og Brød.

Probate:
Sak registrert i Mellom Jarlsberg sorenskriveri, pantebok 20.januar 1881:

Johan Frederik Zinow, forhenværende Handelsborger paa Horten, der afgik ved døden 14 - fjortende - Oktober 1880 - otti, efterlader sig kun følgende Arvinger, nemlig disse fire myndige og selvskiftende Børn:

1) Emilie Agathe Zinow, født 9de August 1850 - femti.
2) Frederikke Birgitte Gauer f.Zinow f. 17de Jan. 1853 - femtitre. Hun er gift med Frantz Gauer i Drammen.
3) Johan Theodor Zinow f. 10de April 1855 - femtifem.
4) August Zinow f. 1te August 1857 - femtisyv.

Horten den 17de Jan. 1881. E.F.B. Horn Sogneprest (L.S.)

.
Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 13:

Presteattest av 17.januar, tinglyst 29.januar 1881, om at Zinow etterlater 4 myndige og ...skiftende arvinger, nemlig:
1. Datter Emilie Agathe Zinow.
2. Do Fredrikke Birgitta, gift med Frantz Gauer.
3. Søn Johan Theodor Zinow og
4. Do August Zinow.

Obligasjon av september 1883, tinglyst 19.september, fra Zinows arvinger til Hortens Sparebank for kr. 10.000 med prioritet i denne tomt og nr.15. Avløst 26.juni 1897.

Kontrakt datert 19.mai, tinglyst 18.juni 1884, hvoretter Zinows arvinger til fru Emilie Bjerke - bortlejer 2 bekvemeligheder i gården på forskjellige betingelser. Avløst 13.februar 1897.

Grunnseddel av 14.februar, tinglyst 28.februar 1885 fra C.E.Braarud til enkefru Emilie Bjerke og flerkommende (?) eiere av husene 13 og 15 ved Ollebakken på den tomt og oppført for årlig grunnleie kr. 60,- forbeholder 1.prioritet i husene.

Skjøte av 25.februar, tinglyst 28.mars 1885, fra August Zinow til hans 3 medeiere på hans 1/8 av nr. 13 og 15 for kr. 2.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 155.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Skjøte av 27.oktober, tinglyst 29.oktober 1887 fra Th. (Theodor) Zinow til Frantz Gauer på hans 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 4.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 334.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Kontrakt av 22.november, tinglyst 10.desember 1890, mellom Carljohansverns verft og fru Emilie Bjerke angående en kloakledning.

Skjøte av 20.april, tinglyst 29.april 1893 fra Emilie Bjerke til Frantz Gauer på hennes 1/3 part i nr. 13 og 15 for kr. 6.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 465.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

Obligasjon av 20.september, tinglyst 30.september 1893 fra Frantz Gauer til Carl Schjelsbak (?) for kr. 10.000,- med pant i nr. 13 og 15.

Skjøte av 22.juni, tinglyst 26.juni 1897 fra Frantz Gauer til Jacob Matheus Jacobsen på nr. 13 og 15 ved Ollebakgaden for kr. 20.000,-.
Kommentar: I 2018-kroner tilsvarer dette en verdi på nesten kr. 1.549.000,- (kilde: Konsumprisindeksen SSB).

---

Fra Mellom Jarlsberg sorenskriveri. Panteregisteret, vedr Ollebakkgaden 15:

Presteattest av 17.januar 1881 om arveforholdet etter Zinow (se Ollebakgaden 13).

se også ovennevnte skjøter, grunnseddel, obligasjoner etc. gjeldende for nr. 15 også nevnt under nr.13.



Died:
Dødsårsak: diabetes.

Han var bosatt i Horten og etterlot 4 umyndige barn, hvorav 2 sønner - en i Horten og en i Drammen.

Dødsfallet var også innmeldt til Horten skifterett.

-

Fra dødsannonsen i Aftenposten, lørdag 16.oktober 1880:

Vor kjære Fader og Svigerfader Kjøbmand Johan Friedrich Adolph Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygdom, 63 1/2 Aar gml.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag førstkommende Kl.1 1/2.

-

Fra Hortens Avis, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser.

At vor kjære Fader og Svigerfader Johann Friedrich Adolf Zinow efter faa Dages Sygdom hensov stille og rolig paa Rigshospitalet i Kristiania den 14de Oktober, meddeles herved.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag den 20de Oktober Kl. halv 2 Eftm.

-

Fra Dagbladet, mandag 18.oktober 1880:

Bekjendtgjørelser. Dødsfald.

Vor kjære Fader og Svigerfader. Kjøbmand Johann Friedrich Adolf Zinow afgik ved en stille og rolig Død den 14de ds. i Kristiania efter faa Dages Sygleie 63 1/2 Aar gl.

Den Afdødes Børn og Svigersøn.

Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund i Kristiania Onsdag førstk. Kl.1 1/2.

Johan married Thrine Lovise Tollefsen, "Zinow" on 04 Jun 1845 in Botne kirke, Holmestrand, Vestfold, Norge. Thrine (daughter of Tollef Tollefsen and Gunhild Birgithe (Gunild Bergete) Larsdatter Wold, "Tollefsen") was born on 24 Mar 1824 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 08 Aug 1824 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; died on 27 Dec 1859 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 03 Jan 1860 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Apr 1838, Holmestrand kirke, Vestfold, Norge; Dom angaaende kundskab og opførsel: Godt.
• Event-Misc: Bef 14 Aug 1838, Kristiania, Oslo, Norge; På reise til hovedstaden.
• Event-Misc: 1 Jan 1857, Borre kirke, Re, Vestfold, Norge; Fadder for Bogbinder på N. Braarud Carl Leiths datter Elise Mathilde.

Notes:

Christened:
Foreldre var skreddermester Tollef Tollefsen og hustru Gurie Birgithe Larsdatter, Thrine Lovise.

Faddere for den lille jenta var Hans Amundsen ......., Ellen Maria Olsdatter, Christopher Hotten (?), garver Lund og Anders Aalholsen.

Event-Misc:
I Morgenbladet, onsdag 15.august, står Madame Zinow nevnt blant Passagerer med Dampskibet Prinds Carl, afgaaende fra Christiania den 14de August. Hun skal da til Horten.

Event-Misc:
Bager Zinow og Madame Zinow er faddere for Bogbinderens datter.

Died:
Dødsårsak: Blodstyrtning (?). Bosted ved død: Nordre Braarud.

Buried:
Madam Trine Louise Zinow. Handelsb. Zinows Hustru, 36 år, oppholdssted N.Braarud.

Notes:

Married:
Forlovere var Johan Carl Olsen og Hans Wærenschjold. Utlyst 4.mai.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 4 May 1802, Triepkendorf, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Gudfar for sin nevø Karl Friedrich Bartel.
• Occupation: Bef 1840, Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Hüssler und Schullehrer, skolelærer, kirketjener (Küster) eller skredder.

Notes:

Christened:
Rödlin, Feldberg ?

Friedrich married Marie Dorothea Christine Sarow, "Zinow" on 14 Nov 1806 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. Marie (daughter of Jacob Sarow and Christina Maria Schultz, "Sarow") was born on 01 Apr 1782 in Lüttenhagen, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; died on 04 Jan 1856 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; was buried on 07 Jan 1856 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1796, Bredenfelde, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland

Notes:

Died:
Død 76 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1820, Akershus festning, Oslo, Norge; Ved skræddersalen.
• Occupation: 1824, Holmestrand, Vestfold, Norge; Skreddermester.
• Residence: 1865, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Danneviggaden 113, Rode No 14 Strømsøe.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Enkemann Tollef Tollefsen, 74 år, født i Østerdalen, Skrædder Fattiglem. Fraskildt sin Hustru.

Died:
Forhenværende Skrædder Tollef Tollefsen, fattiglem, død 77 år gammel.

Dødsårsak Chronisk Enterit.

Enteritt refererer til hevelse og irritasjon av tynntarmen. Det kan være forårsaket av bakterier, som Salmonella. Mikroorganismer som forårsaker tarmbetennelse kan spres gjennom forurenset drikkevann. Oppblåsthet og overdreven gass er symptomer på tarmbetennelse.

Enteritt er en tilstand hvor tynntarmen blir betent og som typisk forårsaker magesmerter og kramper, feber, diaré og kan være et resultat av flere forskjellige problemer. Den vanligste typen er bakteriell tarmbetennelse, som vanligvis oppstår som følge av matforgiftning fra forurenset eller feil tilberedt mat. De fleste som lider av tarmbetennelse vil få det ved å spise mat eller drikkevann som inneholder virus, toksiner, eller mest vanlig, bakterier, som deretter angriper tarmen og forårsaker betennelse. Mat og vann kan bli forurenset gjennom kontakt med avfall under bearbeiding eller frakt, eller fordi det er lagret feil, ikke grundig rengjort, eller feilaktig tilberedes.

Enteritt refererer til hevelse og irritasjon av tynntarmen. Denne del av tarmen forbinder tykktarmen eller tykktarmen til magen, og er delt inn i 3 seksjoner, kalt duodenum, jejunum og ileum. Irritasjon kan oppstå i en hvilken som helst eller alle av seksjonene og er oftest forårsaket av bakteriell eller viral sykdom. Langsiktig hevelse som ikke er forårsaket av infeksjon kalles kronisk tarmbetennelse, og det kan skyldes forhold som påvirker tarmen, som Crohns eller cøliaki. En medisinsk faglig kan mistenke tarmbetennelse når en pasient opplever ubehag i magen, diaré og oppblåsthet i magen på grunn av overflødig gass. At avføring er svart betegner indre blødninger. De fleste tilfellene er forårsaket av virus sykdommer. Disse sakene har en tendens til å også ha symptomer som mindre feber og er vanligvis over i løpet av få dager. Virale sykdommer har en tendens til å kreve hvile og riktig inntak av væske for å gjenopprette en pasient til helse. Enhver sykdom som forårsaker diaré trenger å bli behandlet ved å øke pasientens inntak av vann og andre væsker for å forhindre dehydrering.
Kronisk tarmbetennelse kan være forårsaket av ulike forhold som påvirker tarmkanalen, og behandlingen vil variere avhengig av årsaken. Noen former kan skyldes eksponering for parasitter, for eksempel, og utvidede tilfeller av reisende diaré og / eller drikke vann fra bekker er vanligvis betraktet som mulige årsaker. Disse er diagnostisert ved å evaluere avføringsprøver og kan kun kureres ved å ta anti-parasittiske medisiner. Andre årsaker til kronisk tarmirritasjon er tilstander som kan kreve kompliserte behandlinger. Crohns sykdom, for eksempel, kan påvirke hele tarmkanalen og kan kreve kirurgi for å redusere betennelse. Cøliaki, derimot, er en vedvarende manglende evne til å fordøye gluten som finnes i hvete mel.

Kilde:
http://www.notmywar.com/t/kronisk-enteritt/

Tollef married Gunhild Birgithe (Gunild Bergete) Larsdatter Wold, "Tollefsen" on 14 Apr 1820 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge, and was divorced before 1865. Gunhild (daughter of Lars Hansen Narum, "Wold" and Anna (Anne) Pedersdatter Nerløs, "Hvalbye" / "Wold") was born on 24 Aug 1796 in Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; was christened on 11 Sep 1796 in Asker, Akershus, Norge; died on 13 Oct 1872 in Horten, Vestfold, Norge; was buried on 20 Oct 1872 in Horten, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Oct 1811, Asker, Akershus, Norge; Konfirmert 19.søndag i Tanum kirke.
• Residence: Bef 16 Mar 1819, Asker, Akershus, Norge; Gunild Birgite Vold er nevnt som utflytter fra Asker 16.mars 1819.
• Occupation: Bef 1843, Holmestrand, Vestfold, Norge; Helbreder.
• Residence: Bef 1872, Horten, Vestfold, Norge; Keisermarken.

Notes:

Occupation:
Holmestrandposten Nr.14, onsdag 18.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen (svigermor) er flyttet til Morten Dessens Gaard, øverste etage. Hun anbefaler sig til paasetning af Igler, Ensteerfætning, aareladning og kopcetning.
Mine ærede kunder bringes herved til kundskab at jeg er tilflyttet M.Dessens leiegaard i Løkkegaden.
Fr.Zinow, Skrædder.

Nr.16, onsdag 25.oktober 1843:

Gunhild Tollefsen påsetter Igler for 6 skill. stykket.

Nr.47, fredag 13.juni 1845:

Gunhild Tollefsen er flyttet til Guldsmed Usler. Hun er nu forsynet med friske Igler til Paasætning.

Died:
Dødsårsak: Debil. senilis.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1779, Carpin, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Schulmeister (skolelærer).
• Occupation: Bef 1792, Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Küster (kirketjener).

Notes:

Died:
Død 64 år og 8 måneder gammel.

Dietrich married Maria Sophie Riewe, "Zinow" on 26 Oct 1770 in Carpin, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. Maria was born about Aug 1748 in Gehren, Ilm-Kreis, Thüringen, Tyskland; died on 18 Dec 1819 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; was buried on 21 Dec 1819 in Möllenbeck, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Kan dette være den rette Maria:

Maria Sophia Wollenzien (?) født 10.juli 1748 i Gehren, mulig Riewe er navn til stefar? Hva som taler for fødested Gehren er at det ligger nærmere Cammin.

Died:
Gehren, død 71 år og 4 måneder gammel.

Notes:

Married:
De fikk også 5 barn til i Möllenbeck etter 1779.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Weber (vever).

Jacob married Christina Maria Schultz, "Sarow" on 16 Nov 1764 in Evangelische kirche, Bredenfelde, Demmin, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 3 Oct 1773, Land, Oppland, Innlandet, Norge; Konfirmert Lars Hansen Lien 15 år Dom: XVII p. Trinitatis.
• Occupation: 1781, Kristiania, Oslo, Norge; Skoleholder ved Fattigvæsenet, Sagbanken. Tihold på Vaterland.
• Event-Misc: 15 Mar 1784, Kristiania, Oslo, Norge; Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter tugthusklokker Peder Amundsen Gaarders hustru.
• Event-Misc: 22 Nov 1784, Kristiania, Oslo, Norge; Brødre og skoleholdere nevnt sammen ved skifte etter klokker Peder Amundsen Gaarder.
• Residence: Bef 1787, Kristiania, Oslo, Norge; Stoergaden
• Occupation: Abt 1787, Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; Skoleholder ved verket til han søkte avskjed i 1818.
• Residence: 1787, Bærums verk, Bærum, Akershus, Norge; Skolehuset i Verksgata i Bærums Jern Werk.
• Event-Misc: 16 Nov 1791, Kristiania, Oslo, Norge; Annonsering av skoleholder Wold i Norske Intelligenssedler.
• Event-Misc: 1797, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Anne Catrine Hansdatter, med far Hans Xstophersen på Bærums verk.
• Event-Misc: 2 Oct 1799, Asker, Akershus, Norge; Skoleholder Wold nevnt som trulovar for Xstian Matthisen og Kisti Hermansdatter.
• Event-Misc: 1800, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold på Bærum Jernverk nevnt som trulovar for Arne Erichsen og Ragne Olsdatter.
• Event-Misc: 19 Apr 1801, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Anne, med far Lars Larsen på Grav.
• Event-Misc: 20 Sep 1801, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold på Jernverket nevnt som fadder for Mari, med far Andreas Jacobsen på Bærum Jernverk.
• Event-Misc: 1802, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Hendrich Peter Pipper og Else Matthisdatter på Jernverket.
• Event-Misc: 15 Aug 1802, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Hr. Lars Wold nevnt som fadder for Inger Maria, med far Hr. Forv. Embretsen.
• Event-Misc: 22 Aug 1802, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Johan, med far Johans. Frederichsen fra Xstiania.
• Event-Misc: 9 Oct 1803, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Jørine, med far Mikkel Hansen på Eeg.
• Event-Misc: 1804, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Halvor Olsen og Giertrud Finbos.
• Event-Misc: 17 Mar 1805, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Kistine, med far Jacob Andersen på Naderud.
• Event-Misc: 21 Dec 1806, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Anders, med far Jens Nilsen på Grav.
• Event-Misc: 1807, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Ole Jørgensen og Kari Larsdatter på Wold.
• Event-Misc: 14 Sep 1808, Sandvika, Bærum, Akershus, Norge; Medlem nr.31 skolelærer L.H.Wold ved stiftelsen av Selskabet for Asker Præstegjelds Vel.
• Event-Misc: 1809, Asker, Akershus, Norge; Skolelærer Wold på Jernverket nevnt som trulovar for Lars Arnesen og Anniken Olsdatter på Bærum Jernverk.
• Event-Misc: 9 Apr 1809, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Haagine, med far Anders Xstensen Wold.
• Event-Misc: 18 Jun 1809, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold er nevnt som fadder for Christian, med far Ole Xstian Erichsen på Jernverket.
• Event-Misc: 9 Feb 1812, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Nicolay Peter, med far Hattemager Erich Borgstrøm i Xstiania.
• Event-Misc: 11 Oct 1812, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Anne, med far Xsten Larsen på Grav.
• Event-Misc: 11 Jul 1813, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Karen, med far Holm Halvorsen på Storenge.
• Event-Misc: 5 Sep 1813, Haslum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som fadder for Lars, med far Holm Aslachsen på Jahr.
• Event-Misc: 7 Mar 1819, Asker, Akershus, Norge; Lars Wold nevnt som trulovar for Gulbrand Arnesen og Anne Monsdatter på Stabæk.

Notes:

Occupation:
I 1742 fikk man en fattigstue i Kristianias forstad Vaterland.

Aksel Stub sluttet som skoleholder der i 1771, men fortsatte som leser i fattighuset til sin død i 1783.

I østre distrikt begynte fra 30.mai 1775 skoleholder Woldsted med årlig lønn på 50 riksdaler, og 20 riksdaler årlig til brenneved og husleie. Skoleholder Woldsted ble 17.november 1779 innkalt til fattigkommisjonen på Kristiania rådstue, og fikk utrykkelig advarsel for - slette forhold i denne hans tjeneste - og - såfremt Woldsted ikke forandrer sitt liv og levnet til orden og skikkelighet, flittig underviser og oplærer barna.. må han vente sig uten videre omstendighet fra denne tjeneste aldeles å vorde utsatt. Det endte med at Woldsted måtte slutte som fattigskolens skoleholder i februar 1781.

De ubemidledes barn, eller fattigskolens barn, som gikk i den Frie skole (fattigskolen) fikk en ny skoleholder fra 1.mars 1781. Det var Lars Hansen Wold, som fikk 70 riksdaler til årlig lønn med ved og husleie.

Det er beskrevet underliggende om forholdene ved Kristianias oppfostringshus, som nok ikke var så ulikt fattighusets skole. Om undervisningen på sistnevnte sted er det skrevet - at barn undervises og anføres til arbeide, som efter deres alder og bekvemhet fornemlig vil bestå i å spinne og binne, så vil det ikke uten alt for stor bekostning og vidløftighet la sig gjøre å forene innretningen med skolevesenet, uten det kunde føie sig, at skolemesteren hadde en duelig kone, som kunde påta sig undervisningen.

Lars Wold er skoleholder når datteren Maren Birgitta blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 21.januar 1788.

Den 27.november 1789 skrev magistraten til stiftsdireksjonen:

Den ved byens almindelige fattigvesen antagne skoleholder Wold, som er tillagt 70 rd. i fattigkommisjonen i lønn, husleie og brenneved, har i herved følgende forestilling ansøkt den forbedret til 100 rd., hvorom man i forhånden har måttet gi ham fortrøstning, siden han i annet fall aldeles vilde forlate tjenesten, hvorved fattigvesenet ingen skolemester hadde hatt for de mange bar, da den efter avdøde Jon Bråd ledige plass (i vestre distrikt) enn ikke efter adskillige tillysninger i Intelligensbladet av nogen duelig og tjenlig er blitt søkt, og altså ikke har kunnet besettes (fordi den var for liten). Hvor ugjerne fattigkommisjonen for denne sinde ser fattigvesenets utgifter forøket, kan man dog ikke annet enn foreslå skoleholder Wold ommedelte ansøkning til de høie herrer direktørers bifall og medholdige resolusjon, hvorom av anførte viktige årsaker anholdes.

Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 16.oktober 1790.

Senere, den 18.november 1790 skrev magistraten igjen til stiftsdireksjonen, fordi det var forlangt opplysninger om skoleforholdene i Norge:

I den senere tid, da den forfinede yppige levemåte har forjaget al stadighet, alvorlighet og lyst til de møisommelige forretninger som skolevesenet medfører, er av mangel på duelige lærere neppe skyggen av denne innretning tilbake. Til å besette den første har ingen annen leilighet været å finne enn å la skolemesteren i Opfostringshuset anta fattige borgerbarn, som til fri skolegang har været trengende og å tillegge ham den ommeldte lønn (hele 40 rd.). Fattigskolen i det vestre distrikt har og nogen år været ledig, uten at nogen efter tillysning i Intelligenssedlen har meldt sig der kunde legitimere sig og erkjennes duelig og pålitelig. Den i østre distrikt holdes av en bondekarl, som av mangel på annet subjekt måtte antas og bestrider barnas undervisning i begge distrikter...

Stiftsdireksjonen hadde nok ikke møte med fattigkommisjonen og magistraten om fattigskolene. Pengespørsmålet spilte inn, og for stiftsdireksjonen innrømmet i 1791 at en lærer som skulle holde ved og skaffe husrom burde ha 150 riksdaler årlig, men at de 2 år tidligere syntes det at Wold forlangte 100 riksdaler var for drøyt. Og dette for en mann som den senere biskop Neumann i 1806 roste for sin dyktighet! Det går stadig igjen dette med pene talemåter om hvilken viktig sak skolevesenet var, men i gjerning viste de noe annet. Man talte om det møysommelige skolearbeidet, men fant at lærere burde lønnes slett.

Den 23.april 1791 skrev fattigkommisjonen:

Skoleholderen ved byens almindelige fattigvesen, Wold, har opsagt sin tjeneste, da han antatt i like tjeneste ved Bærums verk på bedre vilkår enn ham her har været tilstått, hvilket har forårsaget så meget større forlegenhet, som han nu var den eneste tilbakeværende. Denne forlegenhet er av mig, Sverdrup, avhjulpet ved å overlate skoleholderen på Grønland, Abraham Gårder, som i flere år har avlagt prøver på duelighet og flittighet med barnas undervisning, og derhos udmerket sig av en ordentlig og skikkelig vandel. Men han har på ingen annen måte villet anta tjeneste ved byens fattigvesen, enn å nyte 120 rd. årlig lønn og fritt hus. Ennskjønt den forrige skoleholder i alt ikkun har været tillagt 100 rd. av fattigkassen, så har man ikke kunnet ta i betenkning å innvilge Gårders fordring, især da en duelig skoleholder ikke for ringere lønn annensteds fra kan has, og derfor på de høie herrer direktørers approbasjon tilstått ham samme.

Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 23.november 1791.

Lars Hansen Wold forble skoleholder til flyttetid våren 1792.

.
Om Kristiania oppfostringshus:

Prinsippet om at enhver som kunne betale skulle betale for undervisning av sine barn, ble i lang tid fulgt etter Kristianias grunnleggelse, uten at man sørget for undervisning av de barn som var fra hjem hvor man intet kunne avse til betaling for undervisning, og hvor evne og lyst til å skaffe det nødvendige til barnas underhold mang en gang var mindre enn liten. Fra mikkelsdag 1688 skulle først Kristian V's norske lov tre i kraft, og overformynderne skulle ha sørget for å få barn til skole fra slike hjem.
Tilstanden i Københavns skoleområde, som knapt var bedre enn Kristianias i denne tiden, ble beskrevet 4.juli 1707 fra Sjællands biskops overhøring av barn i den dansk-norske hovedstaden. Han fant dem grovt uvitende i de religiøse sannheter, og samtidig påpekte han at skolemestrenes uvitenhet deri var stor. Det ble derfor pålagt skoleholdere å møte frem hos sin sokneprest for at han skulle kunne overhøre dem, og ingen skulle magistraten kunne ansette utenom de skoleholdere som presten fant dyktige nok.

Innsamling av penger til et hjem for foreldreløse barn i Kristiania ble startet i kirken allerede før 1700, og mange ga da de så at pengene også gikk til å skaffe fattige barn undervisning. Den første tiden ble penger brukt for tukthusets mangeartede virksomhet, men kravet om pengenes rette seiret til slutt.
Den 1.oktober 1778 kunne 25 gutter og 25 jenter få et hjem i Waisenhusets gård ikke lang unna festningsmurene i Kongens gate. Magistraten søkte 28.august 1779 om å få det såkalte Brockenhuusiske gård gitt av det offentlige til Kristiania oppfostringshus, og 20.oktober 1780 falt kongelig resolusjon om betaling av vederlag for gården, og at den skulle tilhøre Kristiania oppfostringshus.

Klokker på Toten, studiosus Lars Hornberg, ble antatt som oppfostringshusets lærer og økonom, og hans hustru skulle hjelpe han i hans gjerning, ifølge den 13 siders skrevne instruksen. Lønnen for undervisningen var 100 riksdaler årlig, 100 riksdaler årlig til brenneved og lys, og 25 riksdaler årlig for hvert barn skulle dekke økonomiutgiftene.
En lege var vel med i forfattelsen av spisereglementet, som også gir innblikk i datidens kulturoppfatning. Barna skulle ha - tilstrekkelig mat, god og vel tillavet spise. Samme skal bestå til frokost om morgenen i varmt øl og brød, til middag 2 retter mat, efter omstendighetene avvekslende av suppe, kål og erter med kjøtt til, melkevelling med fisk til, og andre sådanne retter som tjenligst og gavnligst eragtes. Om eftermiddagen gis de mindre barn under 12 år et stykke brød med ost til, men de eldre får imellem måltidene intet. Til aftensmåltid gis avvekslende mel- og gryngrøt med melk eller øl til, melkepapp eller andet sådant, og dertil er rett av kjøtt eller fisk, og undertiden smør eller ost med brød til. Til middags- og aftensmåltidene gis flatbrød av blandet byg- og havremel, men de som får imellem måltidene, gis rugbrød. Det overlates til eget godtbefindende enten å spise barna under ett eller å tildele hver især sin porsjon, men i begge tilfeller må sådan være tilstrekkelig og porsjonene innrettede efter barnas alder og størrelse, at de derav kan mettes. Så vel til middags- som aftensmaten, og efter fornødenhet om eftermiddagen, gis barna godt, sundt og velkokt øl, hvoruti så vel porsjonen som hvor ofte rammes efter barnas forlangende og efter beste samvittighet, at de ei lier tørst og klage derover høres.

Skoletiden om vinteren var fra klokka 8 til 12, deretter igjen fra klokka 13 til 16. Om sommeren fra klokka 7 til 11, deretter fra klokka 14 til 17. Lørdager var det undervisning kun 1 time, og de øvrige timene av dagen ble brukt til - adskillig nyttig håndgjerning. Guttene skulle binde strømper, sy, lappe og stoppe sine klær, mens jentene skulle læres opp til å kunne sy all slags søm, spinne både ullent og linnet, og binde for sin egen fornødenhet såvel som for guttenes, og endelig anføres til alle slags husgjerninger - således, at, når de efter å ha været til konfirmasjon og kommer ut fra denne stiftelse, de da kan forsvare tjeneres plass hos bra folk som måtte forlange dem i tjeneste.

Event-Misc:
Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48

Event-Misc:
Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48

Residence:
Fra Fortegnelse over hva Brand-Redskaber et hvert Huus eller Gaard i Christianiæ Bye og Forstæder, paa egen Bekostning, skal være forsynet med og altiid have i forsvarlig og god Stand, der i Kjøb, Salg, Mageskifte eller Arv skal følge Huuset i Følge Brand-Anordningen af 24 Februarii 1714, i hvis Mangel Huus-Eyerne vil upaatvivelig være forfaldne i den Mulct høystbemeldte Anordning bestemmer. Forfattet i Christiania af den samlede Brand-Inqvisition og approberet af Stadens Magistrat den 17 Julii 1787.

Her nevnes Lars Hansen Wold under Forstæderne i Stoergaden Husets No.225 under Saugbanken. Han oppfyller brannvernbeholdningen med sine 2 Spand, 1 Stige, 1 Hage, 1 Lygte og 1 Øse.

Occupation:
Om Jernverket:

Grunnlagt i 1609-1610 med Kongen som eier. Solgt til privat aktør i 1624, og var fra 1664 i familien Kreftings eie i noe over 100 år. Kjøpt på auksjon av Friederich Clausen i 1766, som overlot ledelsen til sin sønn Conrad Clausen. Etter Conrads død 20.mai 1785 giftet hans enke seg opp igjen med kammerjunker Frederik Julius Kaas, som da ble verkets nye eier. Den neste eier fra 1791 var Peder Anker fra Bogstad, og fra 1824 grev Herman Wedel-Jarlsberg, som var gift med Ankers datter Karen. Søstrene Harriet, Caroline og Elise Wedel-Jarlsberg, barnebarn av Herman, overtok driften etter sin far Harald. Den eldste søsteren, Elise ble gift med Carl Otto Løvenskiold, og Bærums verk har vært i Løvenskiold-familiens eie frem til jernverket ble avviklet i 1964, etter mer enn 300 års virksomhet.



.
Omgangsskolen på Bærums verk:

Undervisningen i omgangsskolen var lesning, religion, noe regning og litt skrivning, for de flinkeste barna. Det var ingen fullstendig klassedeling. De store og små leste høyt samtidig. Når læreren overhørte noen, leste andre så godt og høyt de kunne. Tildels ble noen av de eldste og flinkeste elevene satt til å høre på og rettlede de yngre i lesning.

Bærums Verk fikk fastskole allerede i 1773, den første fastskolen i Bærum:
Fra 1.mai 1773 ble, etter den 19-årige verkseieren Conrad Clausens bestemmelse, og i samråd med soknepresten Johan Christopher Vogelius, Bærums verk fraskilt som særskilt skolekrets med fast skole.

Plan til Skole-Væsenets forbedret Indretning paa Bærums Jærn-Værk, hvorefter Skoleholderens saavel Pligter som Løn fastsættes, paa Grund af den om Skolerne paa Landet i Norge udgangne Kongelig allernaadigste Forordning og Instruktion.

1. Til Bærums Jærn-Værks Skoleungdom bør regnes Følgende:
1. Alle Værkets Betienters, Arbeideres og øvrige paa Værkets Grund sig opholdende, deres Børn og Unge, fra 6 Aar til de blive confirmerede, — de nu beløbe sig til 82 Personer.
2. Alle Børn og Unge fra de Gaarde i Lommedalen, som ikke ligger længere end en kort Fierding Miil fra Værkets Skole af samme Alder og til Beløb for nærværende Tid 28 Personer.

2. Disse Børn og Unge bør hver Dag indfinde sig i Skolen for af Skoleholderen at undervises i Christendommens Kundskab og gode Sæder uden han af Nogen understaa sig at fordre anden Betaling end den ham i 14de Post bestemte aarlige Løn.

3. Naar Børnene i fornøden Lærdom og skikkelig Opførsel forfremmes saavidt, at de ei behøve hver Dags Undervisning, nøyes Saadanne med 2 a 3 Dages Skolegang om Ugen, dog tillades Ingen at blive aldeles borte fra Skolen, førend han til Confirmation vorder antagen, meget mindre Skoleholderen efter eget Skiøn og Tykke at indskrænke nogens Skolegang, men han bør derom adspørge Præsten og vænte hans Befaling.

4. Skoletiden fastsættes i den kongelige Instrux fra Kl. 7 til 11 Formiddag og fra 2 til 6 Efm. om Sommeren, og fra 9 til 12 Formiddag samt 1 til 4 Efm. om Vinteren.

5. Til Sinds Forfriskelse saavel for Læreren som Disciplerne tillades Skoleholderen hver Onsdags og Løverdags Eftermiddag, men ellers aldrig at give Børnene Frihed af Skolen.

6. Saasnart Børnene med mulig Stilhed og Orden er samlet paa Skolen, holdes Andagt med en Morgen-Psalme og Bønner samt bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid. Paa samme Maade sluttes Skolen hver Eftermiddag.

7. Undervisningen sker efter Enhvers Alder og Begreb fra A.B.C. til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring. Hver Onsdags og Løverdags Formiddag repeteres hvad i de forrige Dage er læst, og cathekiseres af Læreren.

8. Ved Undervisningsmaaden har Skoleholderen særdeles at iagttage:
1. at han ikke skielder paa Børnene, ei heller uden rigtig Aarsag og aldrig i Vrede bruger Riis, men med Sagtmodighed og Venlighed, dog altid tillige Alvorlighed, søger at tilvende sig i lige Grad deres Kierlighed og Frygt.
2. at Lærdommen kan ske med Lyst, paa det at det dyrebare Guds Ords Sæd ei alene maa spire i de Unges Forstand men tillige fæste Rødder i deres Villie, hvorfor han og ved alle Leiligheder skal foreholde dem hvor umuligt det er at torde vente Del i den Guds store Kierlighed og Velgierninger Han yder sine Tilbedere uden man formedelst en grundig Kundskab og levende Troe kaster sig ind i Naadens Arm, hvor der alene er Skierm mod Fristelsers Anløb.

9. Ved Andførselen til gode Sæder, henseer han paa det skarpeste:
1. at Uenighed, Skielsord, Banden etc. med de alvorligste Formaninger, og om samme ei frugter, da med Riis forekommes og hemmes. Skidne og revne maa han aldrig taale at see Børnene, men saasnart de komme af Skole, oversee dem og rette det feilende.
2. Overalt bør Skoleholderen baade i Skole-Tiden og Fritimerne lade det være sin dyreste Pligt og omhygeligste Bemøjelse at baade selv give sine Discipler af sit Forhold de bedste Exempler i Levnet og Lærdom samt tillige idelig bestræbe deres Opbyggelse i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen ræves af hans Haand.

10. Skoleholderen optegner ordentlig hvert Barn som søger Skolen og leverer Præsten Gienpart af samme, ved hver Uges Udgang.

11. Til Skole Sted som det beqvemmeste for Børnene udvalgt den Vaaning Micael Larsen hidtil har beboet, hvor Skoleholderen nyder en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor til Skolehuus nu er opsat en rummelig og varm Stue.

12. Brændeved medbringer Børnene til fornødne Varming.

13. Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud no. 8, et do. i Lade-Braaten no. 4 med herpaa lignet aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 3 Mk. 20 Skilling.

14. Skoleholderens aarlige Løn beregnes fra 1. May d. A.: Han modtager samme kvartaliteter paa Værkets Contoir, den bestemmes som følger:
1. Bærums Jærn Værks Eier lade betale som en uryggelig fastsat Gave for sig og Efterkommere til at lønne Stedets Skoleholder aarlig 30 Rd.
2. De øvrige Betientes og formuende Arbeideres Kontribution 30 Rd.
3. For at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere aarlig 10 Rd.
Heraf betaler Værkets Skoleholder til den afskedigede gamle Jens Jacobsen saa længe han lever en aarlig Pension 10 Rd.
Bliver altsaa tilbage for Skoleholderen 60 Rd.

15. For den langt fra liggende Del af Lommedalen holder han løbende Skole 4 Gange om Aaret, hver Gang 2 Uger, paa den Tid han helst kan undværes paa Værket og nyder derfor efter Forordningen aarlig 2 Ort af hver fuld Gaard, 8 Skill. af hver Husmand og Inderst, 8 Skill. af hver Karl, 4 Skill. af hver Pige, samt til Befordring og Underholdning.

16. Befindes Værkets Skoleholder i Levnet og Lærdom at overtræde sine Pligter, afsættes han, og en dueligere i hans Sted antages, men gjøres han efter tro Tieneste udøgtig formedelst Alderdom og Svaghed, nyder han for sin Leves Tid samme Vilkaar som nu ydes Jens Jacobsen.

Denne Plan forfattet efter bedste Overlæg og med Hensigt til størst Nytte og Bekvemmelighed for dette Sted, have vi saaledes indbyrdes oprettet og stadfæstet.

Bærums Jærn Værk den 1. May 1773
Conrad Clauson. J.Chr.Vogelius.

Her ble av verkets eier Conrad Clauson ansatt Carl Fredrik Ruge som lærer/skoleholder med årlig lønn på 70 riksdaler, inkludert 10 riksdaler - for at holde Bøn hver Søn- og Helligdag for Masofns Arbeidere - klokken 8 om morgenen, fordi hyttearbeiderne ikke kom i kirken.
Tidligere hadde Ruge vært Magistrats-Skoleholder i Kristiania, og bodde i - Frue Justice Raadinde Juels Leiehus - til påsken 1772. Ved siden av bedre lønnsvilkår på verket, fikk han i tillegg jord - til 2de Kiørs Fødsel og 1 tønde Sædeland er Skoleholderen anviist et Stykke Jord under Gommerud, et do. i Lade-Braaten med herpaa ligned aarlig Afgift til Beløb 3 Rd. 20 Skilling. Han flyttet høsten 1773, med kone og sønn, opp i Verksgata, og - nyder han en Stue og Kjøkken samt fornødne Udhuse, og hvor Skolehus nu er opsat en rummelig og varm Stue.
Det var 82 elever fra Bærums verk og 28 fra nærliggende områder da skolen startet, med undervisning hver dag uken til ende.

Conrad Clausen fikk bygget i 1776 en ny stall som skolehusets nærmeste nabo, mot elven med svalgang og utskårne stolper og til 25 hester. Med slaggsteinsfjøsene med gris og krøtter, duftende gjødselshauger, kaklende høner og hanegal på den ene siden av skolehuset, og stallen, vanningssteder, hestevrinsk og ramling av kjerrehjul på den andre siden, må barna på skolen ha opplevd et eventyr av odør og lyder midt i puggingen av lekser og salmesang.

Da skoleholder Ruge sluttet på grunn av sykdom i 1783 ble det for det første ikke ansatt noen skoleholder i hans sted. En mann, Lars Hansen Wold, veiledet ungdommen i håndarbeide, spinning og veving, sying og strikking. Noe undervisning i lesning og katekisme ble overtatt av bygdas omgangsskoleholder.

.
Verkets eier Conrad Clausen døde ung, bare 31 år gammel, og enken giftet seg igjen med kammerherre Fredrik Julius von Kaas (magistratspresident i Kristiania og senere dansk statsminister). I 1786 er han eier av verket, og han lot i 1787 igjen opprette en fast skole på verket med egen lærer:

Lars Hansen Wold, lærer/skoleholder ved skolen fra 1787 til 1818, ble ansatt av verkets nye eier, kammerjunker Frederik Julius Kaas. Sokneprest Johan Christopher Vogelius hadde derimot etter kirkens tradisjoner like selvfølgelig bortlovet den ledige lærerposten ved verket til læreren i Østre Bærum, Chr.Binn, og meddelt dette til prosten. Men, verkets eier hadde skriftlig lovet posten til hr. Wold, som hadde gått en tid på skole i Kristiania, og hadde - præliminæreksamen - og som i noen år hadde veiledet verkets ungdom i spinning og vevning.
Så måtte det da skje. Så skrev da soknepresten at - herefter maa ingen Skoleholder ansættes paa Værket uden min Vilie. Kaas måtte tåle den skarpe irettesettelsen fra Vogelius, noe han trolig ikke tok så altfor høytidelig. Kaas ble beskrevet som rund og trivelig av legning, og uten altfor mange kvalifikasjoner som jernverksleder.

Lars Wold ble ansatt i 1787, og flyttet inn i det gamle skolehuset på Verksgata etter forgjengeren Ruge, trolig skjedde ikke flyttingen før våren 1792.

Lars Wold tok fatt med ungdommelig nidkjærhet under Herrens tukt og formaning å pugge inn de prøvede sannheter i de om lag 80 barna som hver uke fylte skolestuen. Han overtok samtidig skoleholderens plikter til å holde de ovennevnte gudstjenester i masovnen.

Fra skoleholder Ruges tid inneholdt skoleplanen - at undervise i Christendommens Kundskab og gode Sæder, at holde Andagt med en Morgen-Salme og Bønner samt Bevægende Formaninger at takke Gud for hans Bevarelses-Tieneste i afvigte Nat og al sin Stund, samt tilbede sig hans Ledsagelses Haand da og altid.
Undervisningen skulle skje etter - Alder og Begreb fra ABC til Cathekisme, Evangelies og øvrige Bibellæsning, udenad læres Luthers Cathekismus, Udtoget af Christendommens Kierne og Pontoppidans Forklaring...
Skoleholderen skulle - baade i Skoletiden og Fritimerne... selv give de bedste Exempler i Levnet og Lærdom, i Gudsfrygt og gode Sæder, at han med Glæde naar Over Hyrden kalder kan levere sit Regnskab for disse Siele, der her ere givne og hisset igjen Kræves av hans Haand.

Med det store antall barn som skulle undervises, gjorde det umulig for en eneste lærer at virke med hell på deres riktige dannelse. Leseplan og klasseinndeling manglet, likeså hensiktsmessig skolelokale. Fagene var omtrent som i omgangsskolen.

Det var først ved den senere eier av verket fra 1791 til 1824, den bekjente rikmann kamerherre Peder Anker til Bogstad, som fikk rådet bot på disse manglene. Først fikk han bygget et - skjønt og rummelig skolehus - så overlot han til residerende kapellan dr.Jacob Neumann i året 1801 å utarbeide en plan for verkets skole.

Ved sin visitas i Asker kirke i 1799 skrev biskop Schmidt at han der - forefandt en vel oplyst Ungdom. Om de første omgangsskolelærerne i bygda står det at - de gjorde sin pligt omtrent saa godt de kunde og ikke forsømte deres omgang, saa de ikke med skjellig grund kunde avskediges for at faa nogen med større lærdom - og om læreren paa Verket (i 1801) at han - forente lyst med evne til at være skolen gavnlig.

Lærerens lønn i 1800:
60 riksdaler av verkets eier, 30 riksdaler av verkets arbeidere. Han fikk 10 riksdaler for å holde bønn i masovnen søndager og helligdager, og tillegg for skolehold i Lommedalen 30 riksdaler. Hertil kom fritt hus, brensel og hage.

Da dr.Jacob Neumann i begynnelsen på året 1800 tiltrådte sitt embede som residerende kapellan i Asker, overlot sokneprest Søren Lemmich ham tilsynet med skolene i anneksene Østre og Vestre Bærum, mens han selv beholdt tilsynet i hovedsoknet. Dr.Neumann var særdeles virksom både som skolemann, som prest og som landmann. Han gjorde krav på å bli kalt doktor, ikke pastor. Han hadde jo bak seg en teologisk doktorgrad! Han hadde dessuten studert filosofi, estetikk og historie, og var en lærd mann og rasjonalist som ikke for ofte tok ordet Gud i sin munn. Han var godt likt av almuen, prekte om matnyttige ting, som droppet parykk ved høytidelige anledninger, og som satte seg til bords og danset med bøndenes koner og døtre i selskaper. Han innehadde en allsidighet som både skoleholder og verkseier på en måte ble gjort delaktig i, ved så vel utstyret og møbleringen, som læretimene etter hans nye plan for skolen.

Av Bærums verks eier fikk denne doktor Neumann i 1801 i oppdrag å nyorganisere den faste skole på stedet, og han fikk satt den - i en i vort lands skolehistorie hittil ukjendt stand.

Neumann om omgangsskolene:

I 1802 fikk han opprettet særskilt omgangsskole i Lommedalen. Til da hadde Verkets lærer i noen uker i året holdt omgående skole der, men da verkets skole ble nyorganisert kunne dette ikke lenger la seg gjøre.

I 1803 fikk dr.Neumann vedtatt - Reglement for Omgangsskolerne i Bærum - og noen paragrafer derfra lyder slik:

Han (læreren) gjøre sig det til en ufravigelig Regel: aldrig at lade Børnene læse eller utenadlæse nogen Ting, medmindre den vorder saa nøiagtig forklaret, at de grant forstaa den. Paa den Maade ene vorde de tænkende Mennesker: Uden denne Forsigtighed vænnes de til Tankeløshed. Derfor er Katekisationerne rettelig anstilte saa nyttige ved al Undervisning.

Han holde stadig over Orden som en Hovedsag i al Opdragelse. Tillades eengang Afvigelser fra den, saa bringes den med Møie tilbage.

Alle Skolebørn skal uden Undtagelse undervises i Læsning, Skrivning, Regning og Kristendom. Til videre Kundskabs-Fremme, dog uden Tvang for dem der ikke kan eller ikke vil begribe Nytten deraf, skal Skoleholderen vorde forsynet med behørige Eksemplarer af Blichers Viisdoms- og Dydstabel samt hans Heste- og Kvæg-Lægestabel. Just's Geografiske Tabel samt hans Dyrehistorie, Sommerfelds Agerdyrknings-Catekismus og Todes Sundheds-Catekismus; ikigemaade en bibelsk Historie; paa det at hvo som vil, kan der af lære noget godt og nyttigt.

For at læreren skulle slippe det ubehagelige i å innkreve sin lønn på skolestedene, fikk dr.Neumann ordnet det slik at fjerdingmennene skulle innkreve skolepengene, gi dem til soknepresten, for at lærerne kunne få sin lønn i rett tid.

Neumann om Bærums verks faste skole:

Dr.Neumanns Ræsoneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jernværk, en skrift trykket i København i 1804. Her påtok han seg å få planen utført i alle dens deler, og han fant skolens lærer Lars Hansen Wold, som - en mand som syntes at være skolen gavnlig.

Så ble barna, 83 i tallet, inndelt fra 6 år til deres konfirmasjon i 4 klasser som skulle søke skolen hver dag, men til forskjellige tider av dagen. Forsømmelser uten gyldig grunn skulle straffes med pengebot, første gang med 4 skilling, andre gang med 8 skilling, tredje gang med 12 skilling osv, inntil 24 skilling. For oppmøte etter det bestemte klokkelettet var pengeboten 2 skilling. Bøter ble trukket fra foreldrenes lønn og tilfalt - Præmiekassen. Ved den årlige eksamen skulle nemlig den flinkeste gutten og den flinkeste jenta i hver klasse ha premie, som var en pent innbundet bok med påtrykket navn på eleven. Av dem som skulle dimitteres skulle de 2 flinkeste få en liten medalje eller penger dertil passende - som bevis paa skoleraadets tilfredshet med deres flid i skolen. Alle skulle få skriftlig avgangsvitnebyrd med den karakter de fortjente.

Skoleholderen/læreren skulle undervise 7 timer om dagen, men onsdag og lørdag bare 4 timer, og ha - rummelig middagshvil. Ferier 14 dager midtsommers etter den årlige eksamen, og en uke ved jul og påske.
Som skoleholder hadde Wold ikke bare undervisningsplikter, men kravet til mangfold gjaldt også å fungere som - Secretair, Protocolfører og Bibliothekar. Stadig forekom Wolds navn i dr.Neumanns skoleplan, ikke bare for å pålegge han plikter, men også for å oppmuntre og styrke hans selvtillitt. Wold fikk berømmelse for utvist - Redebonhed i at gjøre sin Pligt - og som representant for - Dyd og Sædelighed. Grunnplarer i skoleholderens undervisning var menneskekunnskap forbundet med ettertanke, oppmerksomhet, skarpsinn, forstands- og språkøvelser.

Skolefagene med tilsvarende lese- og lærebøker skulle være:
1.Staveøvelser - enkelte bokstaver, klistret på papp eller tretavler.
2.Leseøvelser - for de minste Rasmussens ABC, for de eldre Rochows Børneven og Mallings Store og gode Handlinger.
3. Forstandsøvelser - muntlig forberedelse, Spørgsmaale for Børn, oversatt av pastor Wøldike.
4. Religion og moral - Lærebøkene: Forsøg til christelig Børnelærdom, Luthers lille katekismus, Balles Evangelisk-christlige Lærebog, stykker i Bibelen og Blichers Viisdomstabel. De siste skoleukene skulle de også gjennomgå M.Hagerups Den norske Bondes Pligter og Rettigheder. Gjennom forstandsøvelser skulle - Barnet bringes til Tanken om Gud som Verdens Ophav, og til Moralitet, som Menneskets Hensigt.
5.Sunnhetslære - Lærebøkene: Leths Havtologi og Todes Sundhedskatekismus.
6. Geografi - Lærebøkene: Munthes Fædrelandets Geografi, nermest en alminnelig Utsgt over Jordklodens Figur og Inddeling, Globus, Vangsteens Kaart over Norge og Pontoppidans Kaart over Danmark.
7. Bibelhistorie - Werfels bibelske Historier, som skulle styrke barnas forstand og bøye deres vilje til moralitet.
8. Naturhistorie - Justs Dyrehistorie, Blichers Heste- og Kvægtabel.
9. Naturlære - Helmuths Naturlære og Vieths fysiske Børneven. Benyttes kunne også benyttes Compas, Lupe, Brændglas, Magnet og en liden Elektrisermaskine.
10. Landhusholdning og Haugedyrkning - Sommerfelds Agerdyrknings-Katekismus, Sommerfelds Avhandling om Haugevekster. I tillegg noen øvelser - i den Hauge som ligger til Værkets Hovedbygning under Opsyn og Anvisning af Eierens Gartner.
11. Regnekunst - Søndergaards Regnebog.
12. Caligrafi - Kleves Forskrifter.
13. Stiløvelser - Hasses Formularer til Kontrakter etc for Almuen, Werfels Brevbog - hvis Læreren til dette Fag vil benytte sig af Bog.
14. Sang - Den evangelisk christelige Salmebog.
15. Gymnastikk - Hjorts Udtog af Guthsmuths Gymnastik.

Beskrivelse av Skolehusets invendige indretning. Her kan bl.a. leses:
Et lite opphøyd kateter/pult for læreren.
En sortmalt tretavle bak kateteret, og ditto tavle på motsatt ende av værelset for regne- og skriveøvelser.
To lange bord med skråliggende sideflater og blekkhorn samt doble benker (til guttene og til jentene).
Et ur - nødvendig for lektionernes præcise avveksling.
Signalklokke på taket.
En skambenk for elevene som skulle brukes ved deres mindre forseelser, som dovenskap, urenslighet og støy. Dette bare når advarsel og formaning var - frugtesløs. For større forseelser såsom tyvei, åpenbar ondskap, løgn etc., skulle legemlig straff med lærrem eller utelukkelse fra skolen anvendes. Det er i ettertd skrevet at det skulle være disiplin i skolen, og at barna ble lugget, men sjelden slått, og de skulle forklares hvorfor de fortjente straff. Selve avsnittet i planen om avstraffelse ble innledet med at - Mennesket har sin dyriske Alder. Måtte skoleholderen ty til legemlig tukt, selv om han sjelden skulle slå, skulle han slå således at det smertet. Dette måtte ikke skje uten først å ha overbevist barna at de fortjente straffen. Barna skulle straffes med kjærlighet og fornuft - uden Vrede og med en vis Høitidelighed.

Samtidig med at skoleplanen skulle settes ut i livet var tiden moden for en folkelig omvendelse etter Hans Nilsen Hauges skrifter og virksomhet, og dermed en våknende følelse av å holde ved like troen på den rettmessige Herres tukt og formaning, til tross for hva skoleplanen tilsa. Skoleholder Wold var sikkert klar over den lutherske læres dype røtter i samfunnet, og la nok undervisningen opp også med den frisk i minnet. Lars Wold var kjent for å ha en dyp religiøs natur.

Ovennevnte ble forberedt og bekjentliggjort den 19.januar 1802 ved en tale fra skolens kateter av dr.Neumann den 19.januar 1802, overvært av et tallrikt selskap innbudt av kammerherre Anker. Skolens begynnelse ble proklamert til den 25. samme måned.

For å få undervisningen i gang etter planen, leste skolens inspektør de første 8 dagene med barna, og den 24.august 1802 var både dr.Neumann og verkseier Anker tilstede ved prøven på barnas fremskritt etter 7 måneders undervisning. En ny prøve ble foretatt den 9. og 10.mai 1803, og fra 2. til 6.juni 1804. Da var det 67 barn, og en overarbeidet skoleholder Wold, som ble overhørt. Den danske professor Moldenhower hadde blitt buden til verkseier Anker til St.Hansaften, så han var også tilstede - vor hele Fremgangsmaade vandt en kyndig og competent Dommers Bifald... og Udfaldet har aldeles retfærdiggjort vore Forhaabninger.

Biblioteket ved skolen, for folket, for barna og for læreren, hadde i 1803 hele 128 bind.

Skoleplanen var en volumiøs affære på ikke mindre enn 85 trykte sider, og med detaljer som sikkert må ha berøvet skoleholder Wold mang en nattesøvn, der han vandret frem og tilbake i skolestuen og leste de tettskrevne sidene i det blafrende lyset fra en tande. Det var den daværende skoleholderen Lars Hansen Wold som sørget for å få gjennomført skoleplanene, og det var ikke til å unngå at skoleholderen fikk en stor innflytelse på barnas åndelige oppdragelse.
Skolen på Verket ble en mønsterskole. De forventede frukter av denne nye ordningen uteble ikke. Om utfallet av eksamen i 1802 og 1803 skrev dr.Neumann at - har aldeles retfærdiggjort vore forhaabninger, og ordningen fikk rosende omtale av flere dyktige og kyndige menn her i landet og i Danmark. Planen ble sanksjonert av Kongen i 1804 og etterfulgt uforandret i en lang rekke år deretter.

Etter dr.Neumanns innsats var det i 1805 3 omgangsskoler og 2 verksskoler (i Bærums verk og Fossums verk) i Bærum.

Ved biskop Bechs visitas i Asker hovedkirke 8.mars 1807 beskrives stedets ungdom med slike ord - Af den talrig fremstillede Ungdom befandtes ret mange baade at besidde gode Kristendomskundskaber og røbede Forstand og Eftertanke - og videre - Af Skoleholderne gav ingen foruden de 2 meget gode ved Bærums og Fossums Skoler, Prøver paa Duelighed og rigtid Læremaade... - og om prestene - ...i alle Henseender fortjener at nævnes med Ros for deres hæderlige Bestræbelser, hvormed hr. dr.Neumann især har udmerket sig i Henseende til Bærums og Fossums faste Skoler.

Læreren ved den faste skole på Bærums verk ble lønnet av verkets eier, hr. kammerherre Peder Anker. Fra 1805 fikk verkets lærer et personlig lønnstillegg på 40 riksdaler årlig.

I oktober 1807 vedtok skolekommisjonen - Plan til Forbedring i Askers Skolevæsen - da lærerantallet og lærerlønnen skulle økes, men dette ble utsatt - paa grund af Konjunkturerne - krig, dyrtid og tildels dårlig kornavling fra 1808. I 1813 ble det både fred og godt år, og skolesaken far 1807 ble da tatt opp igjen til fornyet behandling.

§1 under Skoledistriktenes inddeling:
Til undervisningens fremme i Asker prestegjæld bør, foruten de 2 paa Bærums verk og paa Fossum allerede indrettede faste skoler, som underholdes av hr. kammerherre Anker, indrettes 3 omgangsskoler...

Det var meningen at planen skulle tas i bruk fra årets begynnelse i 1814, men det ble annet å tenke på og bruke penger på, landsforsvaret og selvstendighetskampen, og skolen forble som før.

I 1814 var det 69 elever på skolen på Bærums verk.

Lars Hansen Wold søkte avskjed i 1818. Da var nok lukten av - møg - fra slaggsteinsfjøsene ved elven ikke lenger å holde ut. Det syntes å ha vært hans alderdoms glede at en av hans tidligere elever, Hans Davidsen, skulle få arve stillingen etter hanDertil ga han da også villig sin velsignelse.

Lars Wold døde få år etter.

Residence:
I skolens plan fra 1773 heter det:

Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er skoleholderen anvist et Stykke jord under Gommerud no.8 et do i Lade-Braaten no.4 med herpå lignet årlig Afgift til Beløp 3 Rd. 3 Mk. 20 Shilling.

Familien i 1801:

Lars Hansen Wold, 42 år, Husbond. Gift en gang. Skoleholder ved verket.
Anna Pedersdatter, 39 år, Hands hustrue. Gift en gang.

Barn som bor Hjemme hos forældrene:

Hans Petter Wold, 10 år.

Marte Maria Wold, 7 år.

Gunil Bergithæ Wold, 5 år.

Dessuten:

Claus Jørgensen, 35 år, Tjeneste dreng. Ugift.

Marie Johannesdatter, 22 år, Tieneste pige. Ugift.

Edevard Sils, 20 år, I logie. Ugift. Mester snedker.

Ole Christensen Bescot, 22 år, I logie. Ugift. Malm pukker.

Event-Misc:
Annonsering i Norske Intelligenssedler, onsdag 16.november 1791:

50 Rdlr. Børne-Penge bliver til Aarets Udgang, at bekomme mod Rettriptmessig Sikkerhed, hos Skoleholder Wold i Vaterland.

Died:
Død 64 år gammel.

Lars married Anna (Anne) Pedersdatter Nerløs, "Hvalbye" / "Wold" after 16 Dec 1785. Anna (daughter of Peder Eriksen Nerløs, "Hvalbye" and Marit Hansdatter Løkje (Løchen)?) was born before 17 Oct 1762 in Nerløs, Søndre Land, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 17 Oct 1762 in Land, Oppland, Innlandet, Norge; died on 22 Mar 1838 in Holmestrand, Vestfold, Norge; was buried on 2 Apr 1838 in Holmestrand kirke, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1799, Asker, Akershus, Norge; Mad. Wold nevnt som fadder for Christiana Hansdatter, født på Bærums verk.
• Event-Misc: 10 Jul 1803, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Mad. Wold på Jernverket er nevnt som fadder for Sidsel, med far Lars Arnesen på Jernverket.
• Event-Misc: 14 Oct 1804, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Mad. Wold på Jernverket er nevnt som fadder for Helle Margrete, med far Hr. Forv. Embretsen på Jernverket.
• Event-Misc: 3 Apr 1808, Tanum kirke, Bærum, Akershus, Norge; Mad. Wold på Jernverket nevnt som fadder for Karen Margrete, med far Hr. Søren Nilsen på Jernverket.

Notes:

Engaged:
Lars Hansen i Christiania og Anne Pedersdatter.