Family/Spouse: Liv Alexandersen Borch. Liv (son of Alexander Clausen Borch and Anne Livsdatter, "Borch") was born in 1630 in Elverum, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 25 Apr 1698 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Alexander Livsen Borch died in 1697 in Nederland.
2. Margrethe Livsdatter Borch
3. Anne Cathrine Livsdatter Borch died on 02 Feb 1697 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
4. Hans Livsen Borch died on 24 Feb 1697 in Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
5. Hilleborg Livsdatter Borch, "Nerenst" was born in 1664; died before 31 Dec 1727 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge; was buried on 31 Dec 1727 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge.
6. Ole Livsen Borch was born in 1670; died in 1762.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1676, Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge; Sorenskriver.

Hans married Lisbeth Thomasdatter, "Tanche" on 28 Feb 1647. Lisbeth (daughter of Thomas Laugesen, "Holter" and Marthe Olsdatter) was born about 1610. [Group Sheet] [Family Chart]

Karsten married Hilleborg Hansdatter, "Tank". Hilleborg was born about 1580. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1586, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Student.
• Occupation: Abt 1593, Toten, Oppland, Innlandet, Norge; Sokneprest og provst.
• Occupation: Aft 15 Dec 1602, Oslo, Norge; Sokneprest og stiftsprovst.

Notes:

Occupation:
Fikk 25.4.1591 ventebrev på det første ledige kald i stiftet, ble i 1593 sogneprest til Toten, prost 1594.

Occupation:
Kaldet 15.desember 1602 til sogneprest og stiftsprost i Oslo, og fortsatte etter byens brann og flytning, i Kristiania 1624-1630.

Akershus lensregnskap 1605-1606:

Utlagt Taasen i Aker i stedet for Backe som han på k.maj. behag har git kolbrenderne at besidde.

Oslo domkapitels kopibok: 1607-1618:

Residerende kannik ved Oslo domkirke.

Sokneprest i Kristiania (Oslo skiftet navn til Kristiania) 1624.

RA. Norske saml., avd. 3, fasc. 4, nr. 39. Diplom, Chria 22.mai 1634:

Kvittering fra mag. Oluf Boesen på egne og sin datter Lisebett Olluffsdatters vegne for arv efter hennes sal. morfar Thomas Laugesen, fordum spr. i Christiania, d. 1630, samt hennes mormor, Martta Olluffsdatter. Oluf Boesens - forrige hustrue - Mallenne Thommisdatter, var død efter moren.

Kilder:
a) Epitafph. maleri i Drm. Mus. av faren med familie
b) F.G.: NPHT III 207f og NST V 259
c) JNV
d) mag Sevolds dedikasjon 1620 til faren og svogeren Oluf Boesen i Herbergers Passjons Viser
e) Biskop And. Bentsen Dallins brev til ham, dat Oslo 15.12.1602 om hans valg til spr i Oslo, trykt ved L. Daae i Kh. Saml. I 537.

Died:
Døde i pesten.

Thomas married Marthe Olsdatter on 08 Sep 1594 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. Marthe (daughter of Ole (Oluf) Reersen and Gunhild Mogensdatter Gyldenaar) was born about 1573. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Gift på Hallingstad.

Joh. Garder RÆL. I 296:

Et par av hans barn kom til Nes …
Oluf Thommesen var bruker på Østre eller øvre Holter + før 1660, da fogden stevner hans enke Johanne Pedersdtr. for odelsskat, og det blir oplyst at det er barnas odel.

Barnas formynder skal være hr Niels, spr Toten (Olufs bror) og her Mads på Biri … mulig g.m. før 1660 med en dtr av hr Thomas Laugesøn.

Jens Thomasen … mulig begynt som prest, senere prokurator i Nes 1652-1670.

G.m. en søster til hr Laurits Olufsøn i Grue.

Joh. Garder RÆL. I 296:

Antyder at hans sønn kan være
Jens Thommesen som 1652-ca.1670 optrer i Nes – som prokurator – født 1622 (iflg alder ved folketell 1664). Denne måtte dog være av et senere ekte da hr Thomas Laugesen ble gift 1594 med Mrte Olufsdtr.

Sønn:

Anders Thomesen, pr. i Danmark (Ehrencron-Müller VIII 197f)

Sønn:

Niels Thomesen, spr. Toten (Ehrencron-Müller VIII 201)

Sønn:

Sevald Thomesen, spr. Ramnes (Ehrencron-Müller VIII 202).

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1575, Modum, Buskerud, Viken, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Sammen med 6 lagrettemenn bekrefter sogneprest i Modum Lauge Thomassen i 1577 oppgavene over det geistlige jordegods for Heggen hovedkirke og underliggende annekser.

Den 24.april 1591 var han med på å undertegne på fullmaktene til Christian 4.'s hylling.

Fra notater til Prestehistorien, av Sigurd Engelstad:

Det er hevdet at Lauge Thomassen har vært sogneprest på Modum fra 1559 til 1603. Begge årstall er usikre. En tradisjon vil vite at han var dansk, men det er heller ikke sikkert.

Fra biskop Jens Nilssøns visitasbøker kjennes det at "herr Laue paa Modum" møtte ham, biskopen, i Lier den 2. juli 1595. Det var et stort geistlig følge som dagen etter fulgte Jens Nilssøn og herr Lage da de dro den gamle vei fra Frogner over Stoppen til - Egerelven - og fra Bragernes over til Strøm og atter tilbake på elvens venstre side til Eiker. På Buskerud bodde da hr. Lages svoger (svigersønn) fogden Peder Christiernssønn. Biskopen forteller nå livlig og friskt om sitt besøk på Modum:

Der vi komme til forskrevne Bergsjø, der stege bispen og herr Laue til båts og bispens dreng Oluf Byrgerssøn, og herr Laues sønn ved navn Jens rodde båten. Så droge vi først i nord av en evje neppelig så bred at man kunde ro, 2 pileskudd, så komme vi ut på vannet i sig selv og droge så i nord halvparten av 1/2 fjerding op under prestegården. Der komme de andre som vare med oss: herr Niels udi Lier, herr Tjøstel og vårt eigit selskap til oss med hestene; ti de fore til lands. Så droge vi i nord op til prestegården 2 pileskudd som kallis Hæggins prestegård. Dit komme vi ved 4 slett eftermiddag og vare meget våte; ti det regnit den hele dag igjennem alt fra i morgens det liuste.

Så forteller bispen videre og maler et helt lite bilde:

Samme dags aften den 3. julii gjorde bispen måltid på sitt kammer alene; men de andre som vare med oss, nede i stuen hoss herr Laue... Den 4. julii visiterit bispen Hægims(!) kirke som er hovedkirke på Modem, og hørde han herr Laues prediken. Han efter bispens befaling tracterit det euangelium som falt i søndags nest forgangen. Efter prediken havde bispen sin formaning til almuen der sammesteds, efter som han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om øvrigheten at røkte og tjene. Og andet sådant mere, og iblandt annet hårdelige straffet nogle som skulde nu på Vår Frue dag næst forleden fløtt bord og tømmer ut til Bragernes og forsømmit tjenesten (det vil omskrevet si at han har idømt noen tømmerfløtere kirkestraff fordi de hadde forsømt gudstjenesten).

Så skildrer bispen kirkene på Modum:

Hægims kirke er ikkun liten stenkirke; der er et lite pulpitum og smukke stoler og predikestol. Til Modum er 2 annekser. Det ene heter Ny kirke i syd og 1 mil fra hovedkirken, men ikkun 3 pileskudd fra Buscherø vestenfor. Derudi gjøris tjeneste hver fjerde søndag. Den annen anneks heter Snarum, i nord noget til vester fra hovedkirken, 1 fjerding og en mil. Der gjøris og tjeneste hver fjerde søndag. Enn her foruten er der en stenkirke med spir på, er øde og så godt som forfalden. Den ligger i nord 1/2 fjerding fra hovedkirken (Vike kirke må da, etter hva som ble sagt i 1660-årene, være satt i stand og benyttet i det syttende århundre).

Samme dag den 4 julii giorde bispen måltid nedre i stuen hos herr Laue, og var der samme tid til gjest herr Niels, herr Olufs svoger i Lider, herr Tjøstel Olsen, Peder Buskerød (dvs. Lauges svigersønn fogden), en gammel bonde av Modem, boendes straks hos prestegården, het Neri Hofflen (dvs. Hovland, en forfar til Henrik Ibsen) og hans kvinde, som heter Astrid, hvilke have en sønn [som] haver lenge vært vill. Var der og 3 eller 4 andre av herr Laues sognebønder med deris kvinder.

Dagen etter spiste bispen også nede i stuen. De 3 prester, fogden og en bonde fra Lier, Sivert, som skrev brev hjem til sin hustru Anne Olsdåtter og sendte brevet med herr Niels, spiste med. Sivert har vel vært en slags reiseleder videre til Sigdal. Også herr Tjøstel fikk nå reise hjem. Så fikk prestefruen på Heggen, Ragnille, en bispeskjenk: en gammel daler. Vi står vel her overfor en eldgammel skikk. Så red bispen og hans følge, med herr Lage og fogd Peder på Buskerud alfarveien videre klokken 8 om morgenen - til Sigdal.

Fra Modus historie:

Så kommer vi - som sig hør og bør - til Heggen prestegård og prestens store tilliggende gods. Vi trer inn til presten herr Lage Thomsson der han sitter med de seks lagrettemenn, bygdens beste menn (Nee Hovland, Knut Disen, Halvor Brunes, Christoffer Hassel, Dyre Grøterud, Amund Hilsen). De kommer fra hele bygden, bare ikke fra Øst-Modum, høitidelig på stattholderen, herr Povel Huitfeldts bud for å opta en fortegnelse. Den gang var både lensherreresidenser og prestegårder møblert av staten — som vår tid ambassadørpaléer og Kautekeino og Liernes prestegårder - med trofast utstyr: benker og bord, senger og dekketøi.

4 fleskesider, 10 pund kjøtt, 1 tønne smør, 10 pund ost, 18 tønner korn. Presten levde godt og sterkt.

Heggen var alt den gang en anselig gård:

1 hest, men til gjengjeld 11 kuer, 2 gjess, 3 svin.
Her var en jernkjele på 7 1/2 pund, en koppergryte på 1/2 pund, 2 gamle senger, 1 gammel benkedyne, 3 gamle hynder, 1 gammel disk. Og så hadde presten 1 dansk bibel, 6 gamle trefat og 12 gamle tretallerkener.

Under prestegården lå ødegården Deli, vel en feilskrift for Dolin, Dolvin. Så Ilaug, nu Geithus, og en nu helt glemt del av Heggen, kalt Birke (Bjerke).

Den lutherske sogneprest hadde alle de faste inntekter som de samlede romersk-katolske prester hadde hatt i de 4 sogn. Prestegårdene i Nykirke og Snarum nevnes ikke, men iallfall den siste av dem fulgte, med Øde Viker presten på Heggen.

Oversikten over inntektene fra gårdene som var under Heggen-presten, ser slik ut, i en senere tids skrivemåte:

A. Modum:

1. Viker 1/2 skpd. korn,
7. Skibrekk 6 kalveskinn,
13. Bjølgerud 3 lpd. korn,
2. Øde Viker 6 kalveskinn,
8. Skretteberg 6 lpd. korn,
14. Austad 3 lpd. korn,
3. Hassel 1/2 skpd. salt,
9. Haugerud 9 sett. korn,
15. Gåserud 3 lpd. korn,
4. Kollerud 5 lpd. korn,
10 Åsmundrud 1 sk., 16.
Komperud ½ skpd. korn,
5. Aslaksby 8 lpd. korn,
11 Gjermundrud 3 kalveskinn,
17. Fortno 6 sett. korn, 6 kalveskinn,
6. Bergan 6 lpd. korn,
12. Vestre Rud 8 lpd. korn,
18. Hole 3 kalveskinn.

B Sigdal:

1. Detarud 6 kalveskinn,
2. Gren 2 kalveskinn,
3. Vilstad 4 kalveskinn.

Vedrørende maleri av soknepresten og familien:

Maleriet, oppbevart i Drammens Museum, viser hr.Lauge og kona samt 6 sønner og 3 døtre. Alle er i renessansedrakt med pipekrage. Mennene har brunt kortklipt hår (bortsett fra Lauge, som er nærmest skallet), brunt fippskjegg, sort frakk og knebukser, samt sort kappe. Kvinnene har sort lue med bredt hvitt pannelin, sort kjoleliv, rødt skjørt med hvitt forkle og stor sort kappe. Over hver person står skrevet vedkommendes fornavn, samt den første bokstav i farsnavnet.

Ifølge S.H.Finne-Grønn i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift nr.3 var Hr. Lauge bror til Hr.Gunder Thomassen, fra Oslo skole student i Rostock 1573, sogneprest til Sigdal ca.1580 til sin død ca.1593. Han hadde sønnene: Hr.Svend Gundersen, prest til Vinje og hr.Thomas Gundersen, kapellan 1605 i Hjartdal.

Lauge married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1575, Oslo, Norge; Rådmann.

Ole married Gunhild Mogensdatter Gyldenaar before 1573. Gunhild (daughter of Mogens Eivindsen and Magnhild Dyresdatter) died about 1634 in Toten, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]