Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1832, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Lakkegaten.

Christened:
Gudfar var onkel Johannes Carlsen Schøyen og gudmor var tante Inger Matthea Carlsdatter Knoph. Begge var søsken til Ingeborg Maries mor.

Ingeborg married George William Kent on 24 May 1841 in Aker, Oslo, Norge. George was born in Aug 1811 in London, England. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Viet iflg. kongebrev.

1. Georg Kent was born on 16 Apr 1842 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 30 Apr 1842 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died in 1892.
2. John Henry Kent was born on 24 Dec 1844 in Lillesand, Aust-Agder, Norge; was christened on 16 Jul 1845 in Vestre Moland, Arendal, Aust-Agder, Norge.
3. Johanne Marie Kent was born on 04 Sep 1847 in Lillesand, Aust-Agder, Norge; was christened on 02 Nov 1847 in Vestre Moland, Arendal, Aust-Agder, Norge.
4. Eliza Ann Kent was born on 19 Aug 1849 in Lillesand, Aust-Agder, Norge; was christened on 23 Nov 1849 in Vestre Moland, Arendal, Aust-Agder, Norge.
5. Valborg Kent, "Reymond" was born on 03 Nov 1852 in Lillesand, Aust-Agder, Norge; was christened on 18 Apr 1853 in Vestre Moland, Arendal, Aust-Agder, Norge.
6. Nathalia Mathilde Kent was born on 18 Jan 1855 in Lillesand, Aust-Agder, Norge; was christened on 21 Feb 1855 in Vestre Moland, Arendal, Aust-Agder, Norge.
7. Axel Johannes Kent was born on 24 Jul 1857 in Kristiania, Oslo, Norge.
8. Carl Schøyen Kent was born on 03 Jan 1861 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 17 Jul 1861 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1817, Kristiania, Oslo, Norge; Lakkegaten, nevnt 1817 og 1832.

Notes:

Died:
Bopel Sannergaden. Død plutselig av slag.

Hans married Marte Maria Carlsdatter Schøyen, "Aasen" on 12 May 1813 in Aker, Oslo, Norge. Marte (daughter of Carl Johannessen Schøyen and Pernille Jonsdatter Schiørvold, "Schøyen") was born before 04 Nov 1792 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 04 Nov 1792 in Aker, Oslo, Norge; died on 04 Feb 1834. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Far er nevnt som Carl Schøy.

Notes:

Married:
Viet iflg. kongebrev.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 30 Mar 1787, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Eier av Søndre Schøyen.
• Occupation: Bef 1794, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vagtmester ved Dragonerne. Ble kalt Akers fornemste bonde.
• Event-Misc: 6 Jan 1794, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for sin yngre fetter Jacob Jacobsen.
• Event-Misc: 29 Jan 1797, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Marthe, datter av Jon Larsen og Berte Tostensdatter på Hov.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudfar for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Event-Misc: 12 Sep 1809, Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Vaktmesteren på Schøyen annonserer om bortkomne kuer.
• Event-Misc: 13 Mar 1810, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Carl og Hans Schøyen etterlyste 2 personer til sesjon for kompaniet.
• Event-Misc: 19 Nov 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Etterlysning etter militært mannskap i Christiania Intelligentssedler.
• Event-Misc: Abt 24 Dec 1811, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Lån av spisslede til Schøyen.
• Probate: 2 Mar 1813, Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 4 May 1814, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdes etter avdøde vaktmester Carl Schøyen.

Notes:

Christened:
I kirkeboka står det at foreldrene var fra Schøyen gård.

Faddere var Karen Taasen, Gunille Kors..., Catrine Axelsdatter, Anders Christensen og Lars...

Residence:
Carl Johannessøn Schøyen var vaktmester og eier av Søndre og Nordre Skøyen.

Carl Johannessøn løste ut moren, Marthe Carlsdatter, og søsknene og overtok dermed halvparten av gården etter 1773 en gang.
Carl overtok så den andre halvpart, ved kontrakt 16.juni 1781, fra sin onkel Even Jonssøn Schøyen. Even var yngste sønn av Jon Johannessøn Schøyen, og overtok farens halvpart 11.november 1773, for deretter å selge til brorsønnen Carl Johannessøn Schøyen i 1781.

-

I 1801-tellingen for 0218 Agger under Schøyen finner vi:

Carl Johanesen Husfader 35 i 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Pernille Jonsdtr Hans kone 32 i 1ste ægtesk. Barn:

Inger Martine Carlsdtr Af 1te ægtesk. 13 år. Ugift.

Johanes Carlsen Deres søn 10 år.

Marthe Maria Carlsdtr Deres datter 8 år.

Inger Carlsdtr Deres datter 4 år.

Anne Carlsdtr Deres datter 2 år.

Marthe Carlsdtr Husbondens moder 67 år. Enke efter 2.ægtesk. Levebrød af gaarden.

Dessuten:

Kari Christophersdtr Tjeneste pige 27 år. Ugift. Tjener f.løn. Inger Tostensdtr Tjeneste pige 20 år. Ugift. Tjener f.løn.

-

Johannes Carlssøn og Carl Carlssøn, sønner av Carl Johannessøn Schøyen, overtok hver sin like halvpart av gården ved skifte 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.

Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Denne parten ble overtatt av professor Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833.

Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen kjøpte Arentz' part 11.januar 1838, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

Gården hadde skiftende eiere før Nicolai Andresen d.e. kjøpte Skøyen 11.januar 1838. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.

Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Occupation:
Nevnt som Vagtmester (ved 1ste søndenfjeldske dragonregiment) på Schøyen Vestre ved sin datter Ingers dåp 14.desember 1794 i Aker, samt ved hennes begravelse 13.februar 1795 samme sted.

Carl har tittel Vagtmester også ved sin sønn Jons begravelse 15.september 1796.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 12.september 1809:

I forrige Uge bortkom imellem Langebroe og Lysager to Stykker Slagtefæe, det ene en sortsiet hornet Koe, paaklippet paa Lænden Mærket O, og det andet en graasiet ditto, ligeledes paaklippet Mærket A. For Tilbagebringelsen af disse Creature til Vagtmesteren paa Skøyen, erholdes en god Belønning.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 13.mars 1810:

Ungt Mandskab under Gaarden Skøien vestre i Aggers Sogn, nemlig: Hans Hansen, 34 Aar gammel, Ditto Ole Tronsen 29 Aar gammel, efterlyses herved, for uopholdelig at møde ved den berammede Session for Aggerske Cavallerie-Compagnie, som holdes paa Asker Gaard den 24de Marts, om Morgenen, præsice Klokken 6 Slet; alt uden mindste forsømmelse.
Skøien den 13de Marts 1810.

Carl og Hans Skøien.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.november 1811:

Ungt Mandskab Christopher Helgesen, født under Gaarden Schøyen Vestre i Aggers Sogn, indkaldes herved uopholdelig at anmelde sig, enten hos Hr. Capitaine og Ridder Schjøtt i Christiania, eller hos Undertegndede; i andet Fald bliver han anmeldt som Deserteur.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 28.februar 1812:

Ved Juletider f.A. kom en velklædt Bondekarl til mig, og hilsede fra Vagtmester Schøyen om at maatte faae tillaans en Spidsslæde med Hynde og Seletøi, og strax efter blev jeg i Vagtmesterens Navn tilsendt 1 1/2 Tønde Havre, som Leie for Slæden; ved hvilken Leilighed jeg svarede, at samme endnu længer kunne benyttes; senere har jeg truffet mit Kjøretøi tilligemed Personen paa Torvet. Nogen Tid herefter sendte jeg Bud til Vagtmester Schøyen efter det af mig Laante, men til Forundring maatte jeg erfare, at han aldeles ikke vidste noget af dette Laan, og at jeg altsaa var narret. Denne Bedrager der saaledes har beskuffet mig, efterlyses, og hvis han antræffes, da udbedes han mig overleveret. Til Underretning meddeles, at Slæden er guulmalet, Selen er med Messing-Dæksel og Hyndet er af rød Plyds.

Christiania den 27de Februar 1812.

Arne Grue.

-

Christiania Intelligentssedler, fredag 13.mars 1812:

Ved at gjennemsee Intelligentssedlen No.17, finder jeg, at en Person ved Juletider skal i mit Navn af Arne Grue i Christiania have laant en Spidsslæde med Sele; jeg søger strax efter Gjerningsmanden, og finder ham; Bedrageren er just den tiltænkte Christian Nilsen, Tjenestedreng paa Øvre Bestum, som har udøvet denne nette Handling. Jeg maae dærfor advare Enhver, ikke at betroe Nogen noget i mit Navn, da jeg for samme ikke er ansvarlig i nogen Maade.

Vestre Schøyen den 12te Marts 1812.

Carl Schøyen.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 29.april 1814:

Onsdagen den 4de Mai næstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, paa Gaarden Søndre Schøyen i Aggers Sogn, afholdt offentlig Auction over afdøde Vagtmester Carl Johansen Schøyens og efterlevende Enkes fælleds Bols Løsøre, saasom: Sølv- Kobber- Tind- Messing- Steen- og Jerntøi, Borde, Stole, Skabe, Kister, et Stueuhr, Sengesteder, Sengeklæder, Linned, en Vogn, Kjærrer, Plouge, Harve, Slæder, Seletøi, samt Heste, Fæcreature, Sviin, med mere. Lysthavere indbydes.

Stabek den 25de April 1814.

D.F. Helssen.

Buried:
Fra kirkeboka:

Februar 22:
Carl Johansen vestre Schøyen forhenværende Vagtmester avd. Dragnonerne. 47 Aar.

-

I februar 1813 skildret slottsprest Claus Pavels hvordan begravelsen til Carl Schøyen foregikk i sin dagbok:

22de Februar.
Forrige Vagtmester ved Dragonerne Carl Schøyen, Aggers Sogns fornemste Bonde, blev idag begraven. Han og Raadmand Mostue, der eiede en løkke paa hans Grund laae i Proces med hinanden blot af Egensindighed og Vrangvillie fra begge Sider - nu blev det deres Lod paa een Dag og i een Time at nedsænkes i Graven -- og der, hvor deres sande Jeg nu er, hvorledes mon der dømmes om deres Vrøvlerier.
Jeg er ved Brev fra Lendsmand Knoph indbuden til denne Stads, og kjørte da til Schøyen, hvor jeg fandt Juell, et Par Byemænd og adskillige af Aggers Sogns fornemste Bønder og Bønderkoner. Jeg fik en Dram, Liget blev baaret ud, og Enken med flere Qvinder gav dem efter Sædvane til at græde ret bitterligen, hvildket jeg vilde fundet meget naturligt, naar jeg senere havde fundet Spor af Sorg hos nogen af dem, men da syntes de at være ret blide og fornøiede, saa Skik og Brug vel mere end dybtfølt Kummer havde Deel i hine Taarer.
Efter Tilbagekomsten fra Kirkegaarden fik vi et overflødigt og vel tillavet Maaltid, der paa den manglende Viin nær, sjelden gives bedre hos nogen Mand i Christiania...

Carl married Pernille Jonsdatter Schiørvold, "Schøyen" on 27 Mar 1789 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Pernille (daughter of Jon Engebretsen Schiørvold and Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs") was born before 19 Feb 1764 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 19 Feb 1764 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died on 16 Aug 1843 in Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 22 Aug 1843 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Oct 1791, Aker, Oslo, Norge; Gudmor til sin manns yngre kusine Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 18 May 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for Ingebor Karine, datter av Nils Evensen og Marthe Jacobsdatter på Skougen.
• Residence: 1816, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Sølvskatt 25 speciedaler.
• Event-Misc: 20 Sep 1822, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon avholdt på Vestre Schøyen.
• Probate: 05 Sep 1843, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Sølvskatten 1816:
Pernille og sønnene Johannes og Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.

Event-Misc:
Fra Christiania Intelligentssedler, torsdag 12.september 1822:

Fredagen den 20de September førstkommende, klokken 10 Formiddag, bliver, ifølge Reqvisition fra Lensmand Poulsen, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden vestre Schøyen i Aggers Sogn over endeel hos Enken Pernille Schøyen for resterende Skatter udpantede Effecter, nemlig: et Ottedages-Stueuhr i Kasje, 2 Køer, en 3 Etages Kakkelovn og en 1 Etages Ditto. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.

Stabek den 9de September 1822. P.F. Helssen.

Probate:
Skifte etter Afdøde Livårskone Pernille Schøyen på Vestre Schøyen i Ager, Registreringsforretning.

Died:
Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker.

Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4):

Dødsfald

At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner.
Nordsæter, den 16de August 1843.

Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.

Buried:
Enkemad. Pernille Skøien født Jonsd. står nevnt begravet både i kirkebøkene for Oslo hospital og for Aker.

Notes:

Married:
Viet iflg. kongebrev hjemme i hennes foreldres hus på Norderhov ...Enkemand fra Schøjen i Aggers Sogn, Carl Johansen og Pigen Pernille Jonsd. Schiørvold.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 05 Apr 1750, Aker, Oslo, Norge; Johannes Joensen Schøyen var 16 år gammel da han ble konfirmert.
• Residence: Aft 24 Sep 1760, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Deleier i gården.
• Probate: 5 Dec 1772, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Johannes Jonssøn Schøyen (d.1772), sønn av Jon Johannessøn Schøyen, overtok halve gården fra sin far omkring 1752.

Faren, Jon Johannessøn Schøyen, ervervet sine søskens parter ved skjøte 30.september 1738. Den 14.februar 1752 ervervet han sine søskens andre parter i gården, og ble eneeier av Søndre Skøyen!
Kort tid senere ble gården imidlertid delt igjen, idet Jon Johannessøn Schøyen overlot sin først ervervede halvpart til eldstesønnen Johannes Jonssøn Schøyen, som eide denne til sin død i november 1772.

Marthe Carlsdatter, enke etter Johannes Jonssøn Schøyen, overtok ved skifte 19.februar 1773 part i gården som ble delt mellom henne og deres 3 barn.

-

Om Svartorsæter:

Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn.

Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter.

Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn).
Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern.

Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern.

Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856.
Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Johannes married Marthe Carlsdatter Woxen, "Schøyen" on 24 Sep 1760 in Aker, Oslo, Norge. Marthe (daughter of Carl (Karl) Christensen Vestre Woxen and Anne (Anna) Evensdatter Holmen, "Woxen"/"Sogn") was born before 07 Mar 1734 in Vestre Voksen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 07 Mar 1734 in Aker, Oslo, Norge; died before 28 Feb 1806 in Aker, Oslo, Norge; was buried on 28 Feb 1806 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Sep 1748, Aker, Oslo, Norge; Michaelis.
• Event-Misc: 30 Jul 1797, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnedatter Inger Carlsdatter.
• Event-Misc: 16 Feb 1800, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnedatter Anne Carlsdatter.
• Residence: 1801, Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Marthe levde 1801 på Skøyen hos sønnen Carl. Hun var enke etter 2.ekteskap og hadde levebrød av gården.

Notes:

Engaged:
Trolovet unkarl og dragon Johannes fra Skøyen og piken Marte fra Voyen.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1748, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Eier og gårdbruker etter broren Ole, som flyttet til Berg i Haug.
• Event-Misc: Aft 1758, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Stubdalsforliket.

Notes:

Event-Misc:
I tilknytning til Nordmarksgodsets ekspansjon på 1700-tallet står en hendelse fram blant de øvrige, fordi den er godt dokumentert og kildebelagt, godt debattert og viser konfliktskillelinjene på en ny og kompleks måte. Denne hendelsen har blant lokal- og rettshistorikere blitt kalt Stubdalsforliket, etter et forlik som ble gjort mellom en gruppe ringeriksbønder med almenningsinteresser i Nordmarka (Leuchmarka) og representanter for eieren av Bogstad på denne tiden, Morten Leuch.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på gården Stubdal øverst i bygda Åsa på Ringerike, og har vært et omstridt tema helt opp til våre dager.

Foranledningen til Stubdalsforliket har indirekte sammenheng med konfliktene fra tidligere på 1700-tallet. Konfliktene med kullmilene og bråtebrenningen motiverte til økt årvåkenhet når det gjaldt bruken av skogressursene og økt kontroll for å forhindre misbruk og lovbrudd. Kontrollen ble utvidet til å gjelde større skogområder, og for familien Leuchs del gjaldt dette foruten Bærumsmarka, nordover i Krokskogen, i området senere kalt Leuchmarka.
En og annen kullmile til begrenset bruk ble også funnet i disse områder, men det var den mer omfattende barkeflåingen som her var hovedproblemet. Med barkeflåing menes flåing av bjørkenever, furu- eller granspon/-bark. Barken ble benyttet til taktekking og isolering av seter- og gårdsbygg.
Grunnen til at dette fremstod som et omfattende problem var at det regelrett tok livet av store skogsområder (tørrskog). Opptil 200 trær måtte til for tekking av et normalt setertak. Dette hadde vært tradisjon blant ringeriksbøndene, noe som også ble forfektet med sedvanerettslig - siden Arilds Tiid - retorikk i rettsprosessene forut for og i forbindelse med Stubdalsforliket.

I tillegg til kullmilekonfliktene mellom familiene Krefting og Leuch, må også den generelle økonomiske situasjonen ses som årsak.
Konjukturene var positive og i oppgang på 1750-tallet. Oppgangen på tømmermarkedet etter depresjonen i 1740-årene inspirerte tømmerhandlere som familien Leuch til økt fokus på effektiv tømmereksport.
Dette resulterte også i at man i sterkere grad overvåkte faren for rovhogst i et område så nær havnene i Kristiania. Samlet sett var det nødvendig for familien Leuch å komme barkeflåerne til livs. Barkeflåere hadde også blitt tatt tidligere og allerede i 1729 hadde Karen Müller Leuch (enken etter Morten Leuch den eldre) på Bogstad bragt problemet på banen. Et forbud mot dette forelå tinglyst samme år.
To av bøndene som senere undertegnet Stubdalsforliket, Lars Madsen og Anders Sørum, hadde dessuten blitt stevnet av Karen Leuch i 1739 for ulovlig hogst og barkeflåing til sine setre i Nordmarka. Og igjen tre år før forliket ble ført i pennen, ble 2 gårdeiere på Ringerike stevnet hver for seg.

Det spesielle ved denne prosessen var at den ene, Christian Palludan, var en dansk embetsmann ved at han var sorenskriver for Hallingdal og Ringerike. Sakene ble utsatt til rett etter Stubdalsforliket ble inngått og Palludan ble frikjent for forholdet, da retten ikke fant grunn nok til å fastslå at det var hogd tømmer og flådd bark på Karen Leuchs grunn.
De områdene Karen Leuch hadde kongeskjøter på var enkelte plasser i Nordmarka, med en viss skog-sirkumferens i direkte tilknytning. Familien Leuch hevdet privat eiendomsrett på hele området.
Frikjennelsen av Palludan bygget på at det var rettens oppfatning at setrene hvor barkeflåing og hogst skulle vært utført i nærheten av, lå i bygdealmenning. Retten la til grunn at skogområdene rundt plassene familien Leuch hadde skjøte på, ikke var familiens eiendom.

Den andre stevningen var mot bonden Jon Schiørvold for - schadetilføielse paa hendes (Karen Leuchs, min anm.) Schoug.
Her endte saken med et forlik hvor Schiørvold påtok seg å erstatte 25 riksdaler for ulovlig hugst. Også dette skjedde etter Stubdalsforliket ble inngått.

Tvisten ble ikke liggende med dette. Året etter disse stevningene skrev 12 ringeriksbønder som benyttet seg av almenningsrettigheter i Nordmarka til kongen i København, hvor de påklaget at Karen Leuch anså Nordmarka som sin eiendom. At 4 bønder ble stevnet for ulovligheter ble ikke vektlagt som hovedproblemet. Derimot stred det mot bøndenes oppfatning av området som bygdealmenning, at familien Leuch anså dette som sin eiendom. Bøndene poengterte videre at kongen aldri hadde solgt - deres - almenning, og at de felles rettigheter som bøndene kunne nyte godt av, skulle opprettholdes:

...om beskiærmelse imod en af de mægtigste familier her i landet, der nu søger at ville tilegne seg en skov og mark, som fra ældgammele tider af har væren holden for en bøygdealmending, uden at der er bevist at Hans kongelige majestæt eller allerhøist lovligste forfædre haver egentlig bortsolgt nogen almendingsskov...

Det er svært sannsynlig at den samme sorenskriver Palludan har vært en av de medsammensvorne i denne saken. Han er den eneste gårdeier fra Ringerike som ikke nevnes ved navn i oversendelsesbrevet, og argumentene er sammenfallende med Palludans utspill i andre kilder. Palludan hadde tilegnet seg flere gårder på Ringerike i sin embetstid og hadde tilsvarende allmenningsrettigheter som andre som drev jordbruk.

I forbindelse med en undersøkelse om rettighetene i Krogskogens almenning etter ordre fra amtmann Just Must i 1758, kan man se noe av bøndenes oppfatninger av rettighetsforholdet. Dette tingsvitnet ga den klare uttalelsen fra de tilstedeværende bønder at Leuch-familien hadde skaffet seg plassene på lovlig vis med kongeskjøter, men at de urettmessig hadde tilranet seg retten for hele området som var bygdas allmenning.

I tingsvitnet er det dessuten referert til en kommisjon hvor allmenningsspørsmålet skulle avklares. Kommisjonen ble ledet av generallandmåler og oberstløytnant Christian Frederik Knoph, og bestod videre av bygdelensmannen for Norderhov prestegjeld og 4 kyndige lagrettemenn.
Kommisjonen fikk inn flere henvendelser fra ringeriksbønder med allmenningsrettigheter i Nordmarka.

De mest ytterliggående anklagene mot familien Leuch gikk i retning av at deres sagtømmerhugst i skogområdet var ulovlig. Sagtømmeret skulle ha gått til sagbrukene i Sørkedalen og var rettet mot eksport og vedlikehold av egne og leilendingenes bygninger. Bøndene fikk ikke medhold i denne påstanden.
De fikk likevel medhold av Knoph i at kongeskjøtene til Leuch-familien, ikke omfattet hele allmenningen. Men i motsetning til bøndenes påstand og Palludan-sakens kjennelse, mente Knoph og kommisjonen at det tilfalt en viss sirkumferens skog til hver plass Leuch-familien hadde skjøte til.
Kongeskjøtene var ofte vage om hvor mye dette skulle tilsi, og lovgivningen ga heller ingen spesifikasjoner. Rentekammerets skriv av 28.september 1754 befaler at ingen skog eller utmark skal regnes som del av enkeltplasser i allmenningen, selv om dette står spesifisert i skjøtene.
Generallandmåler Knoph, som var oppnevnt av Rentekammeret, valgte dermed å inngå et kompromiss mellom de 2 ytterpunktene. Dette skjedde sannsynligvis fordi skogområdene som skulle ha tilhørt enkeltplassene var svært tydelig beskrevet i skjøtene for plassene.

Videre samme år, 1758, ble det holdt en landmålingsforretning av generalkonduktør Christopher Hammer etter forlangende av Karen Leuchs sønnesønn, Morten, den nye talsmann for Leuch-familien. Landmålsforretningen var en grenseoppgang for å avklare Bondeskogens grense mot allmenningen.

Foruten Hammer, var Leuch-familien representert ved Morten Leuchs kompanjong Peter Collett, prokurator Leonard Scheitlie og noen skogsarbeidere, sannsynligvis leilendinger fra Sørkedalen.

Bøndene var representert ved Anders Juel og Iver Wiig fra Hole prestegjeld, personer fra naboprestegjeldet til Norderhov hvor de impliserte bøndene kom fra.
Det kan spørres om disse bøndene egentlig var representative. Verken var de inneforstått med alle sidene ved konfliktene og hadde ikke de samme interessene for innholdet eller utfallet av saken. Ingen representanter for bondestanden på Ringerike var med under grenseoppgangen, med andre ord var kun 1 av partene representert ved et av de viktigste avgjørelsene som skulle ligge til grunn for Stubdalsforliket.

Selve grenseoppgangen ble utført ved at man staket ut landemerker i lendet, og merket punktene med - L - er i fast fjell eller større steiner.

Selve forliket:

Etter disse prosessene og grensemarkeringene fikk sakene en relativ merkelig utvikling. Det var som om selve saken mistet interesse fra bøndenes side, hvor man gikk fra en stor grad av opposisjon til et forlik hvor bøndene frasa seg de fleste rettigheter i allmenningsområdet, et område som fra forlikets ikrafttreden var å betegne som privat eiendom.

Stubdalsforliket ble skrevet under av 19 bønder fra Ringerike og inneholdt gjensidige betingelser for videre bruk av skogområdene. Det var langt flere rettighetsinnehavere blant bøndene på Ringerike, men kun de med de nærmeste brukene fra Norderhov prestegjeld som var delaktig i prosessen har underskrevet.

Grenseoppgangen mellom Krogskogen Allmenning (Bondeskogen) og Leuchs skogområde (Leuchmarka) kom detaljrikt fram i forliksdokumentet, og det ble henvist til generalkonduktør Hammers kart over grenseområdene. Morten Leuch trakk tilbake alle tidligere stevninger og tillot bøndene med eksisterende sætre i området fortsatt hevd på allmenningsrettigheter, med unntak av hogst og barkeflåing.
Bøndene frafalt alle tidligere påstander, erkjente generalkonduktørens nye grenseoppgang av 1758 og lovte å drive hogst for Morten Leuch i det samme området.

Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på Stubdal.

Stubdal er en gammel plass som ligger vakkert til på vestkanten av Krokskogplatået med flott utsikt over bygdene rundt Steinsfjorden. Nedtegninger tyder på at det opprinnelig var en sætergrend her med historie langt tilbake i tid.
På 1650-tallet tok finnen Peder Madsen over stedet og det ble således en finneplass. Denne finnen var det forøvrig mye bråk med og etter en dom ble både finnene på denne plassen og andre steder på denne delen av Krokskogen fordrevet.
Stubdal var også målet for turen Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i fortellingen - En sommernatt på Krokskogen. Få eller ingen tekster har betydd mer for skogsmystikken og folks oppfatning av den spesielle Nordmarks-stemningen som Peter Chr. Asbjørnsens tekst i denne fortellingen. Asbjørnsens malende ord om natur og mystikk har brent seg inn i mang en markagjenger. Og mange er dem som i årenes løp har fulgt Peter Christen Asbjørnsens fotspor fra Sørkedalen til Stubdal i Åsa.

Stubdalsforlikets konsekvenser:

Med Stubdalsforliket sa bøndene fra seg flere allmenningsrettigheter i Leuchmarka. Ingen fra embetsverket kom med innsigelser, verken fra fogden på Ringerike, Buskeruds amtmann eller fra Rentekammeret sentralt. Familien Leuch fikk dermed full tilslutning for eiendomsretten til Nordmarka.

Jon married Marthe Andersdatter Burud, "Schiørvold"/"Gomnæs" on 14 Sep 1752 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. Marthe (daughter of Anders Knudsen Ringerige, "Burud"/"Bure" and Inger Paulsdatter Burud) was born about 1729 in Burud, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died in Jun 1803 in Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was buried in Jun 1803 in Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1801, Skjørvold, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Bodde som føderådskone hos sønnen Engebret.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1801. Beboere på Schjørvold:

Huusbonde, Bonde og gaardbeboer Engebret Joensen, 48 år, og Hans kone Inger Torgersdatter, 44 år. Begges 1ste ægteskab.
Deres barn:

Joen Engbretsen, 18 år.

Anne Maria Engbretsdatter, 12 år.

Anders Engbretsen, 9 år.

Huusbondens moder, Marta Andersdatter, 71 år. Enke 2den gang. Føderaadskone.