Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 20 Oct 1728, Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Event-Misc: 15 Jul 1742, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin sønnedatter Ingeborg Catharina Sommer Halvorsdatter Bestum.
• Probate: 11 Nov 1760; Skifte.

Notes:

Residence:
For ikke å bli overkjørt av sin stesønn Jens Jacobsen gikk Ingeborg i 1730 til verks. Hun utstedte 15.aug.dette år pantobliasjon i Smedstad til Friderich Jacobsen Bruun som hadde innfridd hennes avdøde manns obligasjoner av 24.mars og 14.april 1728 (sammenlagt 265 riksdaler) til Jens Holter, som Madame Magdalena sal. Jens Holter idag har udstædt til Bruun.

Det kom til prosess mellom Ingeborg og Jens.

Stiftamtmann de Tonsberg innstilte 12.oktober 1730 på at Jens Jacobsen skulle få fri rettergang mot sin stemor (som sitter på gården og vanskjøtter den i enhver henseende). Tonsberg bemerker at man her kan sanne det gamle ord, at en stemor sjelden er god. Om noen skulle ha grunn til å gripe inn med prosess, så er det Jens mot denne arrige qvinde, sier stiftamtmannen, som kjenner saken tilfulde...

Det kom imidlertid til forlik ved at Jens Jacobsen overtok halvparten av gården, og 20.desember 1734 utstedte følgende dokument:

Jeg underskrevne Jens Jacobsen Smedstad, Corporal ved hr.Obriste Lieutenant Harboes Dragun Compagnie, kiendes og hermed for alle vitterlig giør, at ieg med fri og velberaad hue haver solt og afhændt,saasom ieg hermed aldeeles selger skiøder og afhænder til Min kiere Stiffader Ole Madsen Smedstad og hans hustru, min Stifmoder Ingebor Andersdatter, samt deris sande arvinger aasædes, bessiddelses og Odelsretten til den halvpart i Gaarden Smedstad ...
tillige herefterdags skal følge min Stiffader,Stifmoder og deres arvinger, de huuser og bygninger som hand og hustru til Dato haver beboet og endnu beboe, og efterdj vi forhen i aaret 1731 haver delt vore Jordebrug imellom os udj tvende jefngode parter, saa vel ager og Eng som Skoug og Mark, inden og uden gierds, saa selsamme deele, fremdeles mellem os forblive til en rettesnor, urygget og uforandret, og eenhver av os giøre sig samme saa nyttig og gavnlig, som vi best veed og kand, uden videre Jefnt at paastaae; for hvildken forommelte halve
aasædes Rett udj gaarden Smedstad bemelte min Stiffader Ole Madsen paa mine veigne har betalt til hr.Obrister von Rappe den Summa 150 rdr. siger ..., som en meste med mindste penge ... og som ieg forhen haver Pandtsadt til Dorthe Sl. Tolder Henrich Lachmans, ey alleene min arvepart udj bemelte gaard Smedstad, men endog aasædes og besiddelsesRetten oven Dito heele gaard for den Summa 800 rdr., og høybemte hr.Obriste von Rappe efter hands caution indløste min til hende udstedte Pante forskrivelse, Saa er dette kiøb med hands villie og samtøcke saaledes dend, at hand eller hun, icke her efter, skal have eller giøre nogen Retention til betaling udj dend af mig her ved nu solte halve aasædes og besiddelsesRett udj gaarden Smedstad ...

Og som paa min Jens Jacobsens egen halve part aasæde og Ejendom udj Smedstad som ieg bruger, hæfter først bemelte Pante Obligation hvor paa nu ved disse kiøbe Penge er vorden betalt 150 rd:, og dernest 17 rd: som hr.Capitain Tobias Tobiasen haver faaet udleg for udj Smedstad gaard, paa skiftet efter min sl.fader Jacob Smedstad for hands fordring til min Søster Dorthea Jacobsdatter, alt saa vedkommer mig Jens Jacobsen samme gield til vedkommende at erlegge og betale, uden nogen ... eller tilsvar af min stiffader ...

Probate:
Skiftet etter Ingeborg Andersdatter ble begynt 11.november 1760 og sluttet 29.mars 1762, hvis sterboe Ejer halvparten af bemelte gaard Smedstad, til intægt andført for 1500 rd. og derefter saaledes udlagt:

Slotsfogden Sr.søren Røed, 46-1-7 1/2
Christiania kirke, 520-2-20 (obligation af 3175-1756)
Sr.Friderich Clausen, 446-0-12 (obligation af 25/9-1759)
Anders Jacobsens indestaaende arv, 48-2-7
Enkemanden Ole Madsen, 222-2-2 1/5
Frue Consistorial Raadinde, 215-2-22 5/8
Joen johansen Schøyen modtaget fraværende Anders Jacobsens i boet indestaaende og udj Smedstad udlagde, 48-2-7.

Died:
Oppgitt alder ved død 79 år.

Ingeborg married Jacob Olsen Brøstad, "Smestad" in 1713 in Aker, Oslo, Norge. Jacob (son of Ole Lauritzen Østby, "Brøstad"/"Brustad" and Dorthe Halvorsdatter Ingier, "Brøstad") was born in 1665 in Brustad, Holter, Nannestad, Akershus, Norge; died on 20 Oct 1728 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Halvor Jacobsen Smestad, "Bestum" was born in 1713 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; died on 30 Nov 1742 in England.
2. Anne Jacobsdatter Smestad, "Schøyen" was born before 06 May 1714 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 06 May 1714 in Aker, Oslo, Norge; died before 28 Feb 1742 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 28 Feb 1742 in Aker, Oslo, Norge.
3. Hans Jacobsen Smestad, "Næs" was born before 29 Sep 1715 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 29 Sep 1715 in Aker, Oslo, Norge; died between 1792 and 1796.
4. Anders Jacobsen Smestad was born before 29 Jul 1720 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 29 Jul 1720 in Aker, Oslo, Norge.

Ingeborg married Ole Madsen, "Smestad" after 08 May 1732 in Aker, Oslo, Norge. Ole was born about 1701; died before 31 May 1763 in Smestad, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 31 May 1763 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1684, Østre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 3 Oct 1694, Nes, Maridalen, Aker, Oslo, Norge; Fikk ved skjøte en del av sin svigerfars tidligere eie i gården.
• Probate: 15 Oct 1731, Aker, Oslo, Norge; Skifte.

Notes:

Residence:
Oppsitteren Hans Torstenssøn på Vestre Grefsen kjøpte ved skjøte 17.juni 1682 gården Østre Grefsen. Etter hans død i 1683, solgte enken Anna Haagensdatter gården ved skjøte 29.mai 1684 til svigersønnen Anders Torstenssøn. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund.
Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd.

-

Litt om gården Østre Grefsen (tatt fra en historisk særoppgave skrevet av Ingerid Andersson, elev ved Grefsen høyere skole):

Dersom noen i dag kommer og spør hvor Østre Grefsen gård er, vil de neppe få noe positivt svar. Selve gården eksisterer nemlig ikke lenger. Men hvis de spør etter Kjelsåsveien 43 eller Kastanjebakken, vil de finne en del av det som engang var Østre Grefsen gård. Kastanjebakken er en eiendom som ligger nedenfor Grefsen Sanatorium, en 2-3 minutters vei fra Kjelsåsbanens holdeplass, Sanatoriet. Eiendommen er noe større enn de en ellers kan finne på Grefsen, nemlig på 9 mål. Hvis en tar seg en runde rundt på eiendommen, vil en finne flere ting som tyder på at det har vært en gård her. Her er et stabbur og en bygning som sannsynligvis har vært vognskjul. Det blir nå benyttet som vedskjul. Både stabburet og det forhenværende vognskjulet er glisne og sprukne i treet, et tegn på at bygningene er svært gamle. Dessuten er det også noen gamle steinruiner, restene etter et gammelt fjøs. Her er 2 beboelseshus, et stort, som er den forhenværende hovedbygningen, og et mindre som før har vært drengestue.

Først fra midten av det 17.århundret kan en sammenhengende få en noenlunde grei oversikt over de forskjellige eiere gården får etter hvert. Ved manntallet i 1665 oppføres Østre Grefsen, som fra gammelt av besto av det senere Mellom-Grefsen og den største delen av Grefsenåsen. På gården bodde den gangen en mann ved navn Amund Bruger, som hadde en 12-år gammel sønn. Ellers nevnes 4 andre menn, en tjenestedreng og en husmann med 2 sønner, som også bodde her. I folketellingen ble bare mennene nevnt, hvor mange kvinner gården hadde, står det ikke noe om. Om Bruger vet en bare at hans kone Marte døde i 1666, og at han og sønnen snart etter må ha kommet bort fra gården. En vet ikke hvorvidt han var selveier eller leilending. Hvem som overtok gården etter Bruger, er usikkert, men den ble i hvert fall solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstensen ved skjøte av 17.juni 1682.

Hans Torstensens slekt eide gården gjennom 4 generasjoner i omkring 100 år. Denne slekten var til midt i det neste århundret selveiere. Hans Torstensen som døde i 1684, hadde vært gift med Anne Haagensdatter og hadde med henne 2 sønner og 3 døtre. Etter sin manns død solgte hun gården til den eldste sønnen (skal være svigersønn), Anders Torstensen. Han og hans hustru Johanne Halvorsdatter fra Vestre Grefsen, hadde 4 sønner og 2 døtre.
Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver. Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.

Torsten Andersen levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen.

I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefisertedelen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen.

Navnet Kastanjebakken var det Ingerid Anderssons farfar som ga gården. Det var fra før av en del kastanjetrær på eiendommen, og det ble senere plantet fler langs gjerdet. Disse er imidlertid blitt fjernet siden, da de skygget for alle frukttrærne og bærbuskene i hagen. Som mange andre på Grefsen, har de på Kastanjebakken en flott utsikt over byen og fjorden. I klarvær har de utsyn fra Ekerbergåsen i øst over byen og fjorden til Tryvann og Holmenkollen i vest.

Residence:
Svigerfaren, Halvor Anderssøn Grefsen, arvet 5.april 1663 halvparten av sin fars del i Nes. Året etter fikk han den andre halvparten av farens del av sin bror Laurits Stubberud.

Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn.

Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.

Anders Grefsen og hustru Johanne solgte 7 lispund i Nes til sin eldste sønn Torsten ved skjøte 1.september 1728. Ved skjøte 3.september samme året kjøpte Torsten også 8 lispund i gården, som tidligere hadde tilhørt Akers prestebol, av Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sogn og Jon Blinderen, som hadde kjøpt Akers kirke og tilhørende gods av Kronen 2.august 1723.

Probate:
Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver.

Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen.

Anders married Johanne Halvorsdatter Grefsen before 1680. Johanne (daughter of Halvor Andersen Diesen, "Grefsen" and Anne Haagensdatter, "Grefsen") was born about 1658 in Vestre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Vestre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge
• Residence: 5 Apr 1663, Nes, Maridalen, Aker, Oslo, Norge; Arvet gårdspart etter faren og moren.
• Probate: 27 Sep 1672, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Etter faren, Anders Diesens død i 1658 beholdt moren, enke Aase Haagensdatter, parten til sin død. Ved skiftet etter moren 5.april 1663 ble Nes delt mellom sønnene Halvor Anderssøn Grefsen og Laurits Anderssøn Stubberud. Sistnevnte overdro sin halvpart til broren ved kjøpebrev 11.juli 1664.

Den 11.oktober 1664 ble det tinglyst et avkall fra Even O's værmor Birgitte Olsdatter og Hans Romsaas på sin hustru Kari Olsdatters vegne på odelsløsning til 3 lispund 3 rem. i Nes til fordel for Even O. som sies å ha tilforhandlet seg denne part. Birgitte og Kari synes å ha vært døtre av Oluf Østre Grefsen som i 1624 eide fjerdepart i Nes, 3,5 lispund 1 rem.

Halvor Grefsen døde i 1672 og hans part i gården synes å være arvet av sønnen Hans Halvorssøn Oxhoved i Bærum, som ved skjøte 29.november 1692 solgte 6 lispund i gården til byskriver Mogens Lauritssøn.

Ved skjøte 3.oktober 1694 overdro Mogens Lauritssøn de 6 lispund til Anders Torstenssøn Grefsen, som var gift med Halvor Grefsens datter Johanne. Mogens synes å ha eid mer i gården, for ved makeskifte 4.oktober 1694 avsto han til Anders Grefsen og hans svigerinne Ingeborg Halvorsdatter til hver 1,5 lispund i Nes mot like deler fra hver i gården Hauger i Nittedal.

Halvor married Anne Haagensdatter, "Grefsen". Anne died before 21 Sep 1692 in Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 20 Feb 1684, Vestre Grefsen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Kjøpte gården som enke.
• Probate: 21 Sep 1692, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Residence:
Ved skjøte 20.februar 1684 solgte Anders Simonssøn sin part i Vestre Grefsen til enken etter oppsitteren Hans Torstenssøn Grefsen, Anna Haagensdatter.
Hun skjøtet 8.august 1687 parten til sin svigersønn Arne Hanssøn Grefsen, som ved skjøte videresolgte denne ved skjøte 23.oktober 1690 til Kirsten Tonsberg, som ved det fikk hele gården på sin hånd.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1642, Nes, Maridalen, Aker, Oslo, Norge; Oppført som deleier i gården.

Notes:

Residence:
Om Nes, som har fått sitt navn etter sin beliggenhet på et nes på nordsiden av Maridalsvannet. Gården nevnes allerede i middelalderen. Ifølge biskop Eysteins jordebok eide Domkapitlet i Oslo 2 hæfsældesbol i Nes. På 1400-tallet synes gården å ha ligget under Sandaker og ha tilhørt Erkepresten i Oslo.
Ifølge jordeboken over geistlig jordegods 1574 eide Akers prestebol 1 fjerding i Nes. I 1612 var skylden av denne del forhøyet til 7 lispund, senere til 8 lispund. Gården benevnes - Nes Ødegaard - i 1617. Dens største del synes imidlertid å ha vært i privat eie, allerede fra middelalderen av.

I 1615 oppføres Amund Sinsen som eier av 15 lispund malt, odelsgods. I 1624 var godset delt i 4 like store deler idet Oluf Østre Grefsen, Jon Sinsen, Christopher Aasen og Anders Linderen, trolig sønner av Amund, hver eide 3,5 lispund 1 rem.

I 1642 oppføres Anders Diesen som eier av 3,5 lispund, mens resten tilhørte borger i Kristiania Rasmus Søfrensson, som da hadde kjøpt de 3 andre parter. I 1647 eide Rasmus Søfrensson imidlertid bare 7,5 lispund.

Etter Anders Diesens død i 1658 beholdt hans enke Aase Haagensdatter parten til sin død, da den ved skiftet 5.april 1663 ble delt mellom sønnene Halvor Anderssøn Grefsen og Laurits Anderssøn Stubberud. Sistnevnte overdro sin halvpart til broren ved kjøpebrev 11.juli 1664.

Anders married Aase Haagensdatter. Aase died before 5 Apr 1663. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 5 Apr 1663, Aker, Oslo, Norge; Skifte etter Aase.