Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1763, Aker, Oslo, Norge

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 07 Aug 1731, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arvet Schøyen etter sin morfar.
• Occupation: Bef 1733, Aker, Oslo, Norge; Dragon af M.Garborgs Comp.
• Residence: 18 Feb 1735, Nordre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok part av farsgården.
• Event-Misc: 11 Nov 1760, Aker, Oslo, Norge; Nevnt ved skiftet etter Ingeborg Andersdatter på Smestad.
• Event-Misc: 10 Jul 1783, Vestre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Auksjon holdt på gården etter Joen Johansens død.
• Probate: 27 Oct 1783, Aker, Oslo, Norge; Skifte etter Joen Johansen.

Notes:

Residence:
Jon Johannessøn Schøyen, dattersønn av Jacob Jonssøn Schøyen, fikk part av Søndre Skøyen sammen med 2 søsken:

Fra sin morfar Jacob Jonssøn Schøyen arvet Jon Johannessøn gården Skøyen sammen med broren Hans Johannessø Hoff og søsteren Ambjørg Johannesdatter, og hennes mann Nicolai Volkmansøn, den ene halvpart i Søndre Skøyen ved skjøte 18.februar 1735.

Far Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Schøyen, overtok den andre halvpart av Søndre Schøyen før dennes død. Solgte i 21.april 1736 til sønnen Hans Johannessøn Hoff.

- Nicolai Volkmanssøn, svigersøn av Marthe Jacobsdatter, kjøpte halvparten av Hans Johannessøn Hoff i 30.september 1738.

- Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Schøyen og tidligere eier av part i gården, kjøpte halvparten av Nicolai Volkmanssøn omkring 1738.

Deretter ervervet Jon Johannessøn Schøyen også søsknenes parter ved skjøte 30.september 1738.

Den 24.mars 1744 fikk søsknene nok en part, og 14.februar 1752 ble Jon Johannessøn eneeier av Søndre Skøyen !

-

Fra manntallet 1742 under Schøyen gård i Ager:

Selveyer Jon Johansøn og Dorthe Evensdatter. I tillegg nevnes Johannes Jonsøn og Marthe Carlsdatter, samt Jacob Jonsøn og Karen Carlsdatter på gården.

Det er også nevnt flere barn til Jon:

Jon, Even og Anne som alle er over 12 år.

Jons mor Marthe Jacobsdatter er også på gården dette året.

-

Johannes Hansen overdro den andre del av Søndre Skøyen til sine barn ved kontrakt 24.mars 1744, hvoretter John den 14.februar 1752 løste ut søsknene og derved ble eneeier av Søndre Skøyen.

Kort tid senere ble gården imidlertid delt igjen, idet Jon Johannessøn Schøyen overlot sin først ervervede halvpart til eldstesønnen Johannes Jonssøn Schøyen, som eide denne til sin død i 1772.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Residence:
Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735.

Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.

Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758.

Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund.
Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn.

Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.

-

Om Svartorsæter:

Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn.

Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter.

Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn).
Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern.

Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern.

Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856.
Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna.

Event-Misc:
Skiftet etter Ingeborg Andersdatter ble begynt 11.november 1760 og sluttet 29.mars 1762, hvis sterboe Ejer halvparten af bemelte gaard Smedstad, til intægt andført for 1500 rd. og derefter saaledes udlagt:

Slotsfogden Sr.søren Røed, 46-1-7 1/2.

Christiania kirke, 520-2-20 (obligation af 3175-1756).

Sr.Friderich Clausen, 446-0-12 (obligation af 25/9-1759).

Anders Jacobsens indestaaende arv, 48-2-7.

Enkemanden Ole Madsen, 222-2-2 1/5.

Frue Consistorial Raadinde, 215-2-22 5/8.

Joen johansen Schøyen modtaget fraværende Anders Jacobsens i boet indestaaende og udj Smedstad udlagde, 48-2-7.

Event-Misc:
Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 18.juni 1783:

Torsdagen den 10de Julii førstkommende klokken 10 Formiddag, bliver paa Gaarden væstre Schøyen i Aggers herret, Auction foretaget, over afgaagne Joen Johansens Stervboes Effecter, bestaaende af Sølv, Tin, Kaabber og Jern-Tøy, adskilligt Huusgeraad, Gaards- og Smide-Redskab, Hæster og Fæe-Creature, med videre.

Died:
Joen var 75 år gammel da han døde.

Joen married Dorthe Evensdatter Holmen, "Schøyen" on 04 Jul 1743 in Aker, Oslo, Norge. Dorthe (daughter of Even Haagensen Frøen, "Holmen" and Marte (Margrete) Hansdatter Øverland, "Holmen") was born in 1723; died on 30 Jun 1776 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 05 Jul 1776 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 14 Nov 1762, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin stesønns datter Anne Jacobsdatter Schøyen.
• Event-Misc: 11 Nov 1770, Aker, Oslo, Norge; Gudmor for sin stesønns datter Marthe Jacobsdatter Schøyen.
• Probate: 19 Jul 1776, Aker, Oslo, Norge; Skifte 19.juli til 7.desember.

Notes:

Died:
Død 53 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1711, Aker, Oslo, Norge; Lensmann 1711-1734.
• Residence: Aft 1710, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok halvparten av Søndre Skøyen.
• Event-Misc: 2 Aug 1723, Aker, Oslo, Norge; Skjøte på Aker kirke.
• Residence: Bef 1735, Nordre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Overtok ved skifte etter svigerfaren Jacob Jonssøn Schøyen.

Notes:

Occupation:
Johannes Hanssøn Skøien, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, overtok halvparten av Søndre Skøyen før dennes død. Solgte i 1736 til Hans Johannessøn Hoff.

Residence:
Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, synes å ha arvet halvparten av Søndre Skøyen av sin svigerfar. Han solgte ved skjøte 21.april 1736 til yngstesønnen Hans Johannessøn Hoff.
Hans Johannessen Hoff solgte imidlertid gårdsparten videre ved skjøte 30.september 1738 til svogeren Nicolai Volkmanssøn. Kun kort tid etter var gårdsparten igjen i Johannes Hanssøns eie, og han overdrar ved kontrakt 24.mars 1744 parten til sine 3 barn, hvorav eldstesønnen Jon Johannessøn overtar sine søskens eiendeler også ved skjøte 14.februar 1752, og ble med det eneeier av hele Søndre Schøyen.

Event-Misc:
Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler.
Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler.
Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være.

-

Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger.
Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter.

Andre kilder:

Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.

Residence:
Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.

Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758.

Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund.
Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn.

Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.

Died:
Død 72 år gammel. Giftmand på Væster Schøj.

Johan married Marthe Jacobsdatter Schøyen before 1708. Marthe (daughter of Jacob Jonsen Schøyen) was born about 1689; died before 08 Feb 1774 in Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 08 Feb 1774 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Enkefruen var 85 år ved sin død.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1707, Holmen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Klarte å kjøpe tilbake Holmen gård på sin hustrus odel.
• Residence: 1715, Frøen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arvet farsgården (halve Store Frøen), men solgte den videre 5.februar 1722.
• Event-Misc: 2 Aug 1723, Aker, Oslo, Norge; Skjøte på Aker kirke.
• Probate: 25 Feb 1756, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Frøen.

Residence:
Om Holmen i Aker:

Svigerfaren, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt i Holmen. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund.

Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Treubler. Treubler fikk også kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen.

Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler.
Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake.
Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd.

Ved skjøte 17.oktober 1749 overdro Even halvparten av gården til sin eldste sønn Hans. Den andre halvparten beholdt Even selv til sin død i 1756, og enken Marte Hansdatter satt så med denne halvparten inntil hun døde i 1766.

I 1756 var det 6 hester, 25-30 kuer, småfe, 2 husmannsplasser og 2 små kvernbruk på Holmen.

Hans Evensen døde allerede i 1761, og i skiftet 6.mars det året ble hans halvpart i gården delt mellom hans enke Karen Jonsdatter (1 1/3 lispund), sønnen Even (8 2/3 lispund) og døtrene Marte (gift med Preben von Ahnen) og Karen (gift med bakermester i Kristiania Fredrik Schultz) som hver fikk 5 lispund.

Ved skiftet etter enken Marte Hansdatter (Hans Evensens mor) 20.juni 1766 ble Hans Evensens 3 barn eiere av hennes halvpart i gården, sønnen Even fikk 10 lispund, døtrene fikk hver seg 5 lispund.

Det ble til slutt sønnen Even Hansen som ved skjøte 21.mai 1781 endelig ble eier av hele gården.

Residence:
Etter farens, Haagen Lauritsen, død i 1715 arvet Even Haagensen Holmen farsgården Store Frøen (dvs halvparten).

Even solgte den videre ved skjøte 5.februar 1722 til Jens Toresen Vinderen. Denne solgte halvparten av denne (dvs fjerdeparten) til Lars Pedersen Haslum fra Bærum ved skjøte 9.oktober 1743, og den andre halvparten til Hans Andersen Ramstad fra Bærum ved skjøte samme dato.

Førstnevnte del (senere br.nr.1, kalt Frogner) ble solgt igjen av Lars Pedersen ved skjøte 12.februar 1757 til Hans Evensen Holmen (sønn av Even).

Event-Misc:
Som vanlig etter krig, var statens finanser kommet i uorden etter - Den store nordiske krig (1709-1720) - krigen mot svenskene og Karl XII. Kongen som var krkens herre, kunne fritt disponere over kirkens gods, og kongen var i nød for penger. I årene etter 1720 ble det solgt over 620 kirker med tilhørende gods omkring for tilsammen 200.000 riksdaler.
Den 2.august 1723 fikk lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Sørensen Sogn og Jon Blindern skjøte på Aker kirke med tilhørende gods. Prisen for kirke og gods var 800 riksdaler.
Tienden, gården og gårdsparter som fulgte med kirken ga gode inntekter. Eierne skulle nok holde kirkene i stand, men det tok ikke kirkeeierne så nøye bestandig. Mens Aker kirke var i privat eie, var det for gudshuset en bedrøvelig tid. Bygningen forfalt, gulv og tårnbjelker råtnet, gjennom taket regnet det slik at en sa - at hverken presten på stolen eller almuen kan fri for drypp være.

-

Ved skjøte 2.august 1723 ervervet et interessentskap med lensmann Johannes Schøyen, Even Holmen, Even Østre Sogn og Jon Blindern fra Kronen Akers kirke med tilhørende gods, deriblant 1/2 skippund i Akersgården Hauger.

Ved skjøte 14.juli 1735 ervervet Even Holmen også medeiernes parter, og ved skjøte 5.mai 1740 solgte han gården til oppsitteren Jon Paulsen Hauger.

Andre kilder:

Rolf Rasch-Engh: Vest i Aker: fra jordbruksbygd til bydel, 1975.

Even married Marte (Margrete) Hansdatter Øverland, "Holmen" in 1707. Marte (daughter of Hans Gundersen Fornebu, "Øverland" and Anne Christophersdatter Nadderud, "Øverland") was born in 1687 in Øverland, Bærum, Akershus, Norge; died on 14 Aug 1765 in Holmen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was buried on 17 Aug 1765 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 20 Jun 1766, Aker, Oslo, Norge

Notes:

Died:
Døde 78,5 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1698, Bærum, Akershus, Norge; Vestre Jong.
• Occupation: Bef 1700, Aker, Oslo, Norge; Lensmann.

Notes:

Event-Misc:
Gården Vestre Jong i Bærum (navnet ble i 1348 skrevet Jongre, og man antar derfor at det er en sterkt sammensatt form med angr. som betyr fjord. Første ledd kan være jor d. e. hest, altså hestvik. Uttales jång).

Hovedparten av gården tilhørte 1625 Nesøgodset, 1663 kjøpt av Knud Frantzen, etter hvem den går over til Jakob Didriksen, hvis sønn, Nils Roll, i 1698 skjøtet gården til lensmann Hans Nilsen Bestum, som omkring år 1700 har solgt den til Krefting, Bærums verk, i hvis besittelse gården var til 1766.

Kilde:
Bærum, en bygds historie, bd I, s 321-323, Sandvika 1920. 49. Jong, vestre.

Hans married Ambjørg Johannesdatter Hauger, "Bæstum" before 1682. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1710, Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Først oppsitter, deretter eier av Schøyen-gårdene fra 1710.

Notes:

Residence:
Gårdsnavnet Skøien/Schøyen i Bydel Ullern i Oslo er kommer av det gammelnorske Skodvin. Den norrøne formen av navnet var Skoðin, sammensatt av gammelnorske - skad - og - vin - som er blitt Skodin. Navnet viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden.
Første ledds betydning er uvisst, men det forekommer i mange gamle gårdsnavn i Norge, som Skodje, Skoden, Skaaen, Skåne, Skiu m.fl. Felles for de fleste gårdene er at de er beliggende på steder med praktfull utsikt. Det kan også komme fra gudenavnet Skade.
Det andre leddet - vin - betyr naturlig eng, beite eller gressgang, og menes å skrives fra den eldste bosetningen for ca 2.000 år siden.

Skøyens historie går tilbake til middelalderen, og nevnes som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble så krongods på 1500-tallet, og innen 1617 ble gården solgt og delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen:

Vestre Skiøding omtales i Hovedø klosters provsbrev av 1414.

På en visitasreise i september 1594 beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise fra Vaalen gård (Vålerenga) til Ringerike. Fra Frogner har bispen ridd vestover til Skøien:

...vester offuer en liten skoug til Skaadin, der som Johan Venstermand bodde, halffparten af 1/2 fierding, och haffde wi den paa høire haand och Ladegaardsøen paa den venstre haand 2 pileskud i Sønder af Skaadin.
Saa fra Skaadin til suduest over en liden bro, til en gaard Haaff, som salig Oluf Glad haffde, liggende paa den høire haand strax hos veyen...

Bispen var gift med Oluf Glads søster. Johan Venstermand omtales i kongebrev fra 1568 og 1572 som Norges Riges kansler.

Skøiens grenser har i sin tid gått ned til stranden, omtrent ved Sjølystmessens beliggenhet. Kuene fra Skøien beitet i området mellom Drammensveien og Sjølystveien helt til slutten av 1800-tallet.

-

I begynnelsen av 1600-tallet ble det på Akers rette tingstue avsagt dom av 12 lagrettemenn, blant dem Lauritz Skøien, som viser at Skøien allerede den gang må ha vært en forholdsvis stor gård. Noen år senere ble gården delt i 2 bruk:

- Fullgård Søndre eller Store Skøien, med skyld 25 skippund malt.
- Halvgård Nordre, eller lille Skøien, med skyld 1 skippund malt.

Opp gjennom 1600-årene, under byggingen av det nye Kristiania, fikk Akers bønder tunge byrder å utføre, ofte uten betaling. Skyssplikten var særlig hard for mange, men lensmann Haagen Schøien var fritatt fra denne.
Ved midten av århundret kunne 14 bønder betale den frivillige forsvarsskatten. Listen viser at tyngdepunktet av private gårder i herredet lå i Vestre Aker i forhold til Østre Aker:

Lauritz Woxen ga 1 riksdaler, Tore Frogner, Haagen Schøien, Nils Bestum, Jacob Hoff, Marie Smestad og Haagen O. hver 1,5 ort. Peder Grimelund, Anders Disen, Bjørn Frøn og Hans Ullern hver 1 ort.

Inntil 1679 må brukerne av Skøien ha vært leilendinger under kronen, men fra 1679 overtar stattholder Urik Frederik Gyldenløve gården. Han selger den imidlertid ganske snart, og 3 år etter erverves Skøien av Bærumsgodsets mektige dame, Anne Jacobsdatter Felber, salig Johan Kreftings enke. I 1695 overdrar hun gården til svigersønnen Jørgen Paulssøn Neuman, som var gift med hennes datter Barbara Krefting.

Etter Jørgen Paulssøns død ble begge Skøyen-gårdene (Søndre og Nordre) og Malurtskogen solgt til oppsitteren Jacob Jonssøn ved auksjonsskjøter av 2. og 30.april 1710.

Altså, først i 1710 fikk oppsitteren Jacob Jonssøn Skøien anledning til å bli selveier, og gården forble i de neste 100 år i den samme Schøyen-families eie. Oversikt over eiere/brukere av Skøyen:

- Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).

- Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).

- Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679.

- Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Kristiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år.

- Anne Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682.
Gift med Johan Krefting (1618–1674) på Bærums Verk.

- Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anne Felber (gift med hennes datter Barbara), kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen.

- Jacob Jonssøn Schøyen, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner:
Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Schøyen.

Før sin død skjenket Jacob Jonssøn Schøyen den ene halpart av Søndre Skøyen (1 skippund) til sine datterbarn: Jon Johannessen Schøyen, Hans Johannessen Hoff og Ambjørg Johannesdatter (gift med Nicolai Volkmanssøn). Datteren fik like stor part som sønnene. Disse tre barnas foreldre, Johannes Hansen Schøyen og Marthe Jacobsdatter, stadfestet denne ordningen og ga barna skjøte av 18.februar 1735. Den eldste av barna, Jon Johannessøn, ervervet deretter også søsknenes parter ved skjøte av 30.september 1738.

Den andre halvpart av Søndre Skøyen synes Johannes Hanssøn å ha arvet etter svigerfaren, idet han solgte denne parten til sin yngste sønn, Hans Johannessøn Hoff, ved skjøte av 21.april 1736. Ved skjøte av 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn parten videre til sin svoger Nicolai Volkmannssøn. Imidlertid en kort tid senere kom denne i Johannes Hanssøns eie, som overdro denne videre ved kontrakt av 24.mars 1744 til sine ovennevnte 3 barn. Her også ervervet eldstesønnen Jon Johannessøn sine søskens parter ved skjøte av 14.februar 1752.

Jon Johannessøn Schøyen ble dermed eneeier av Søndre Skøyen (gr.nr.3)!

-

Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av svigersønnen Johannes Hanssøn Schøyen, som han overlot til de ovennevnte barn ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.

Andre kilder:

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1680, Sogn, Aker, Oslo, Norge; Gift med enken Marte Hansdatter på Østre Sogn i Aker.
• Residence: 16 Nov 1684, Frøen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Oppsitter på Store Frøen (halvparten).

Notes:

Residence:
Omkring 1672 må Østre Sogn være kjøpt av oppsitteren Hans Hansen, og etter hans død tilfalt halve gården (17,5 lispund) datteren Marte.

Marte Hansdatter var gift 1.gang med Søren Nilsen Frøen, og 2.gang i 1671 med Haagen Lauritsen Frøen. På skifte etter sistnevnte 21.oktober 1715 ble parten utlagt enken, som kort tid etter overlot den til datteren Karen Haagensdatter, gift med Ole Johansen Stovie.

Ole Johansen solgte ved skjøte 23.juni 1716 gården til svogeren Even Sørensen fra Ringi i Bærum, gift med Dorthe Haagensdatter.

-

Den andre halvparten av Østre Sogn (17,5 lispund) arvet Martes søster Sigrid, gift 1.gang med Herman Hansen fra Økeren og 2.gang med Wilhelm Christensen.
Etter Sigrids død tilfalt parten barna Hans Hermansen Asker, Ingebret Hermansen, Lars Hermansen Ullern, Arne Hermansen Bestum og Maren Hermansen, som var gift med Jens Toresen Grimelund. Disse videresolgte denne parten ved skjøte 7.oktober 1734 til ovennevnte Even Sørensen.

I skiftet etter Evens hustru Dorthe Haagensdatter 26.oktober 1733 ble mindre deler av gården utlagt til barna Søren Evensen Fronger (Bærum), Haagen Evensen og Hans Evensen. Disse videresolgte allerede ved skjøte 29.mars 1748 til Gunder Torstensen fra Østby i Enebakk. Han hadde allerede kjøpt resten av gården (nesten) ved skjøte 28.mars 1739.

Residence:
Frøen, eller Frøn, i gammelnorsk form trolig - frjovin - sammensatt av frjor (fruktbar) og vin. Gården nevnes i middelalderen, og var delt allerede den gang.
I Skattemanntallet 1550-1560-årene var det bare snakk om 2 Frøen-gårder:

Store Frøen med skyld 2 skippund malt som tilhørte for 1 skippund Hovedø Kloster og 1 skippund Domkapitlet.

Lille Frøen var på 1 skippund 8 lispund malt, hvorav 2 lispund var Nonnester gods, mens resten tilhørte Hovedø Kloster.

Ved reformasjonen ble halve Store Frøen og hele Lille Frøen krongods, mens Domkapitlets halvdel i Store Frøen gikk over til Kristiania Bispestol (som beholdt den til midten av 1800-tallet).
Ved kongelig skjøte 17.april 1663 ble hele Lille Frøen og Kronens part i Store Frøen (med bygselsrett for hele gården) solgt til Christopher og Jan Didrikssønner Tack.

Lorentz Eberhard Lonicer ervervet seg Store Frøen etter forrige eiers død ved skjøte 13.november 1684, men allerede ved transport-erklæring 16. samme måned overdro han den til oppsitteren Haagen Lauritsen på Store Frøen.

Etter Haagen Lauritsens død i 1715 arvet sønnen Even Haagensen Holmen gården. Even solgte den videre ved skjøte 5.februar 1722 til Jens Toresen Vinderen.


Died:
Døde 56 år gammel.

Haagen married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1687, Øverland, Bærum, Akershus, Norge; Bygdelensmann i Østre Bærum.
• Probate: 26 May 1687, Aker, Oslo, Norge; Skifteforretning avholdt.

Notes:

Occupation:
Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Navnet Øfraland, den øverste gård, skrives Æfra land 1347, Æfraland i Rødeboken 1398, Offuerlandt 1578, Øffueland 1594, Øffverland 1723. Uttales ø'velann. Gården ligger høyt, men under åsen, som på nordvestsiden hever seg betydelig over gården.
Øverland var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet.

Hans Gundersen oppføres fra 1661. Han var sønn av Gunder Mogensen Fornebu, og han ektet enken efter Olav Nilsen, men er senere gift med Anne Kristofersdatter. Hans Gundersen var lensmann i Østre Bærum en tid.
I 1661 var eierforholdet nøyaktig: Krongods 1 1/2 skippund salt, Oslo hospital 1/2 skippund salt, brukeren 1 fjerding salt av Quispring, og av Haffuorump 1 fjerding salt, samt av Huolle skog 1 riksdaler landskyld.

En liten part, 3 høns, tilhørte 1625 Nesøgodset, gikk derpå over til Knut Frantzen 1663 og derpå til Bærums verks eiere.

Skifte efter Hans Gundersen holdtes 1687, og det viste seg da at han foruten parter i Øverland eide 1 fjerding tunge i Holmen i Aker, som han hadde fått ved skiftet efter faren 1681.
Der var en betydelig formue, som den eneste datter Marte arvet sammen med moren. Enken Anne satt med det hele til 1691, da hun måtte skifte med datteren, fordi hun skulle gifte sig igjen. Ved skiftet opplyste hun at det i den ved forrige skifte fremkomne arvesum 871 riksdaler, var innbefattet 6 limovner kalk a 17 lester, verdi 76 riksdaler, som hadde blitt liggende ved stranden og var ødelagt. Dessuten var det en del - uerholdelig gjæld - slik at arvesummen ble redusert til 743 riksdaler.

-

Om Holmen i Aker:

Faren, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i Holmen av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger.
Gunders eldste sønn, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund.

Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Treubler. Treubler fikk også kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen.
Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler.
Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake.
Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd.

Hans married Anne Christophersdatter Nadderud, "Øverland" about 1687. Anne was born in 1664 in Nadderud, Bærum, Akershus, Norge; died in Apr 1699 in Øverland, Bærum, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Det holdes skifte etter Anne i 1699.

Notes:

Married:
Anne Kristoffersdtr var først gift med lensmann Hans Gundersen Øverland (sønn av Gunder Mogensen Fornebu, som var en av sønnene på Holmen i Aker). Hans Gundersen døde i 1687.

Deretter var Anne gift med Peder Jensen Øverland (sønn av Jens Paalsen Grav i Østre Bærum og Ragnhild Larsdtr, enearving til Voksen i Sørkedalen. Ragnhild var den yngste av Peder Jensen og Anne Kristoffersdtrs barn og fikk minst (?) ut av familieformuen. Den var nemlig ganske stor. Farfaren Jens Paalsen var eier av 3-4 gårder (Grav i Ø.Bærum, Gjønnes i Ø.Bærum, Voksen i Aker samt gårdparter andre steder).
Sønn av Anne og Peder: Hans Pedersen Øverland.