Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1940; Økonom og pressemann, dr.philos.

Notes:

Occupation:
Han var blant annet redaktør for Farmand.
Hoff kjøpte Farmand i 1935, og drev det frem til å bli et av Norges ledende organ for samfunnsdebatt. Hans redaksjonelle linje var klar. Han kjempet for det frie næringsliv, og var en engasjert motstander av reguleringspolitikken som vokste frem fra 1930-tallet.

I programartikkelen fra 1935 skrev han:

Vi ser ikke kun på denne kamp for næringslivets frihet fra et økonomisk standpunkt. Vi betrakter den som et ledd i kampen for den personlige frihet og talefriheten. Både i diktaturstatene og her hjemme går kampen mot næringslivets frihet hånd i hånd med kampen mot den personlige frihet og ytringsfriheten.

Hoff advarte tidlig mot såvel nazisme som kommunisme. Farmand ble også, som det første tidsskriftet, stanset av okkupasjonsmyndighetene umiddelbart etter overfallet 9. april 1940.

I 1938 forsvarte Hoff doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Oslo.
Temaet for avhandlingen var kalkulasjonsproblemet i en sosialistisk planøkonomi. Spørsmålet han gjorde rede for, var om det var mulig å sikre effektiv ressursbruk når informasjonen som er gitt gjennom desentralisert prisfastsettelse, ikke eksisterer.

Hoffs konklusjon var entydig. Sosialistiske økonomier vil i det lange løp utnytte ressursene de har til rådighet på en ineffektiv måte. Det vil ikke være mulig å skape alternative måter å bringe til veie informasjonen som markedspriser gir.

Til tross for mye positiv omtale og publisitet fikk boken liten innflytelse blant norske fagøkonomer.
Ifølge Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther skyldtes dette antagelig at professor Ragnar Frisch var sterkt uenig med Hoff både når det gjaldt politikk og metode.
Grunnen kan også ha vært at Hoff ikke var noen faglig pioner. Han var ingen godt teknisk skolert økonom, og holdt seg konsekvent til en litterær form i sitt forfatterskap.
Ifølge Lars Peder Nordbakken bar boken om økonomisk kalkulasjon i sosialistiske samfunn i første rekke preg av å være en oversiktlig litteraturanalyse.

I 1941 var det en brevveksling mellom Hoff og Frisch hvor de kom inn på både doktoravhandlingens tekniske spørsmål og de politiske konsekvensene, blant de sistnevnte hvorvidt åndsfriheten kan sikres i et samfunn som regulerer nærlingslivet.
Frisch ga uttrykk for at etter hans mening burde målet være - et regulert næringsliv og et fritt åndsliv.
Hoff mente at dette var en umulighet. Dersom man ville regulere næringslivet, måtte man regulere åndslivet også.

Mens han arbeidet med doktoravhandlingen, hadde Hoff kontakt med Friedrich von Hayek og Ludwig von Mises. Kontakten og vennskapet med Hayek førte til at da sistnevnte tok initiativet til å danne Mont Pelerin Society i 1948 ble Hoff bedt om å være med som en av stifterne.
Senere ble ogs? hans sønn Ole Jacob Hoff medlem av Mont Pelerin Society.
Kontakten med medlemmene av Mont Pelerin Society kom til å prege Trygve Hoff betydelig. Mont Pelerin ble betegnet som et - åndehull - der det var mulig for likesinnede liberalistiske intellektuelle å diskutere, utveksle og utvikle ideer.

Kilder:
Sitert av: Tord K. Eid - Den glemte økonomen: Trygve J.B. Hoff - En motpol til Frisch - Observator, 1/2007.
Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther - Den glemte avhandling - Trygve J.B. Hoff: Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund, Praktisk økonomi og finans, nr. 2, 2005.
Lars Peder Nordbakken - Mer enn en samfunnsøkonom - Minerva, 25. oktober 2007.
Egil Bakke - Trygve J.B. Hoff et hundreårsminne - Aftenposten søndag 12. november 1995.

Trygve married Astrid Henriette Gundersen, "Hoff" on 27 Aug 1920 in Kristiania, Oslo, Norge. Astrid was born on 30 Sep 1896; died on 16 Jun 1947. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living
3. Living

Trygve married Aase Synnøve Bye in 1948. Aase was born on 04 Jun 1904 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 10 Jul 1991 in Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Aase Bye og Trygve J. B. Hoffs fond til vitenskapelig, medisinsk forskning.

Fondets formål er å fremme

a) utforskning av øyesykdommer, både hva gjelder morfologi, patofysiologi, klinikk, epidemiologi og behandling

b) utvikling av hjertesykdommenes kirurgiske behandling

c) utvikling av fagområdet ortopedisk kirurgi.

Det vil være adgang til utdeling av en pris, eller av bidrag til planlagt eller pågående forskning.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1 Oct 1882, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; Bosted Hof i Fet.
• Education: Jul 1885, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen artium fra Aars og Voss skole. Karakter meget godt.
• Education: 2 Sep 1885, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Realstudent. Ex.phil. 1886 med karakter laud. præceteris.
• Education: Jun 1890, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Juridisk embedseksamen med karakter laudabilis.
• Occupation: Bef 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Overrettssakfører.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Oscarsgate 73.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1910. Beboere i Oscars gate 73::

Overretssagfører og husfar Alf Eidsen Rosenberg Hoff, født 28.mai 1867 i Kristiania.
Husmor Margrethe Hoff, født 1.mai 1871 i Kristiania.

Deres ugifte barn, alle født i Kristiania:
Trygve Jacob Broch Hoff, født 12.november 1895.
Carl Johan Reinhardt Hoff, født 15.juni 1899.
Hans Syvert Jacob Hoff, født 22.februar 1902.

Ugifte tjenestepike, husgjerning, Hansine Rødsethol, født 15.november 1878 i Borgund.

Alf married Margrete Jacobsen, "Hoff" on 22 Sep 1894 in Flekkefjord, Vest-Agder, Norge. Margrete was born on 01 May 1871 in Flekkefjord, Vest-Agder, Norge; died in 1926. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Foreldre: Kjøpmann Hans Syvert Jacobsen og Hanna Nielsen.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 19 Apr 1857, Larvik, Vestfold, Norge
• Education: 1859, Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge; Cand.jur. 31.mai 1864. Karakter Haud illaudabilis.
• Event-Misc: 28 May 1861, Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; Gudfar for sin niese Fredrikke Sophie Hoff.
• Occupation: Sep 1861, Kristiania, Oslo, Norge; Assistent i Hypothekbanken.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Pilestrædet 21, Trefoldigheds Menighed.
• Occupation: 1869, Nedre Romerike, Akershus, Norge; Underrettssakfører, Hypothekbankens kommissionær i Nedre Romerike.
• Occupation: 1871, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; (Overretts)Sagfører og Gaardbruger og Eier på Hof.
• Occupation: 1871, Nedre Romerike, Akershus, Norge; Noen måneder konstituert fogd i Nedre Romerike (1871-1872).
• Residence: 1875, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; Hof.
• Residence: Bef 1891, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; Varaaen, hovedbygningen.
• Occupation: 1900, Fet, Lillestrøm, Akershus, Norge; Overretssagfører og Hypothekbankkommissionær.
• Occupation: 1907, Lillestrøm, Akershus, Norge; Overretssagfører.
• Residence: 1910, Lillestrøm, Akershus, Norge; Kirkegaten nr. 8. Strøket mellem Nitelven, Storgaten og Sogna.

Notes:

Residence:
Fra folketellingen i 1891:

Tellingskrets 5: Varåa. Under Øverrstei og fora Hoff. Beboere:

Familiens overhode Carl Oluf Hoff, født 1841 i Laurvig By.
Hustru Petra Margrathe Hoff, født 1835 i Faaberg Herred.

Sønn og ugifte Alf Eidsen Rosenberg Hoff, født 1867 i Kristiania.
Besøgende datter og ugifte Karen Beata Hoff, født 1869 i Kristiania.
Besøgende sønn og ugifte Johan Jørgen Broch Hoff, født 1876 i Fets herred.

Besøgende niese, ugifte Jensine Olivia Hoff, født 1867 i Kristiania.

Besøgende og ugifte Pauline Mathilde Waaler, født 1862 i Fets Herred.

Tjenestetyende og ugifte Hanna Karoline Torstinusdatter, født 1867 i Fet.
Tjenestetyende og ugifte Anna Petrine Johansdtr., født 1867 i Fet i Herred.
Tjenestetyende og ugifte Edward Olsen, født i 1867 i Blakjer Annax t. Urskaug.

Died:
Myrvoll, Oppegård?

Carl married Petra Margrethe Reinhardt, "Hoff" on 26 Dec 1864 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. Petra (daughter of Johan Henrik Reinhardt and Bentine Beata Pedersdatter Hoff, "Reinhardt") was born on 18 Feb 1835 in Fåberg, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge; was christened on 3 May 1835 in Fåberg, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge; died on 05 Jan 1913 in Lillestrøm, Akershus, Norge; was buried on 9 Jan 1913 in Lillestrøm, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
10 barn, hvorav 7 døde i 1909.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 05 Oct 1817, Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; Bosted ved konfirmasjonen var gården Steen.
• Occupation: 1820, Larvik, Vestfold, Norge; Klokker, kirkesanger og lærer.
• Event-Misc: 26 May 1828, Larvik, Vestfold, Norge; Gudfar for sin nevø Peder Resen Hoff.
• Residence: 1833, Larvik, Vestfold, Norge; Thorstrand, Gårdsnummer 307.
• Event-Misc: 21 Apr 1838, Larvik, Vestfold, Norge; Bidragsyter ved opprettelsen av Larvik Sparebank.
• Event-Misc: 1844, Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; Eide Løkken Frankendal, matrikkelnr. 441.
• Event-Misc: 10 May 1846, Larvik, Vestfold, Norge; Trulovar ved giftemålet mellom Daniel Bodin og niesen Dorothea Cathrine Barfod.
• Event-Misc: Bef 28 Jan 1855, Larvik, Vestfold, Norge; Blant direktørene i Avholdsforeningen.

Notes:

Birth:
Klokkergården.

Occupation:
Ole Jacob Hoff etterfulgte hr.Balcken i 1820 som Larviks klokker og skoleholder. Hoff fikk av bykassen 28 speciedaler i lønn.

Han hadde en medhjelper, Peder Larsen (død 1826) til å holde fattigskolen på Fritzøebakken, deretter Herregården fra 1822.

Hoff hadde, som klokker, også i navnet ledelsen av den Grevelige friskole, som var blitt opprettet i 1800, og som hadde rom i Hospitalet. Denne ble nedlagt i 1821, da klokkeren selv måtte lønne underlæreren ved friskolen selv. Dette medførte usle vilkår og dårlige lærere ved friskolen.

Kæmnerregnskabet for 1827:

Klokker Hoff har i fast årslønn 28 speciedaler, pluss husleie 50 speciedaler og som lærer 75 speciedaler, medhjælper 12,60.

Den 16.september 1827 døde Eidsvollmannen, embedsmann, byfogd og sorenskriver Thomas Bryn i Larvik. Han ble på Larvik kiregård 22.september. Oppgjøret etter denne begravelsen var:

Presten Teilmann fikk 25 speciedaler - for hans Uleilighed ved Liigfølget og Liigtalen over Avdøde - organist Hammer fikk 5 speciedaler for orgelmusikken og klokker Hoff fikk 7 speciedaler 24 skilling.

Han omtales i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 26.mars 1936 som en kirkesanger med ualminnelig vakker stemme.

Etter ordingen 1823 var det 3 skoledistrikter:
1.skoledistrikt omfattet Torstrand med Vestre Halsen, Stenene, Karlsrønningen og Torget.
Det hadde først lokale i Herregården, i de rom i første etasje som senere ble rektorbolig.
I 1841 flyttet den over til Hospitalet, til det lokale som Fritzøebakken skole hadde hatt inntil da. I nesten 20 år kom skolen til å holde til i Hospitalet.

Lærer ved Torstrand skole var fra 1823 klokker Ole Jacob Hoff, en begavet og dyktig mann og en sterk personlighet, som kom til å gjøre seg gjeldende på mange måter i de 30 årene han var klokker og lærer og i de 50 årene han bodde i Larvik.

Etter skoleloven av 1848 skulle lærerne lønnes helt ut av kommunen, og ikke som før få en del av sin lønn i form av skolepenger som de selv måtte kreve inn. Det ble da gitt et lønnspålegg, som for Hoff utgjorde 60 speciedaler, som erstatning for tap av skolepengene. Tillegget ble etter noen år kalkulert inn i lønnen.

I Storgade Roden bor 29 år (?) gamle Ole G. Hoff, Constitueret Klaakker m.m. Merknad: Herregaarden.

Den 26.juni 1838 ble det besluttet på Rærpresentantmøtet at en borgerskole skulle opprettes i Larvik. Almueskolen som kirkesanger Hoff styrte ble til da holdt i Herregården, men måtte flytte til hospitalet, da borgerskolen skulle holdes i teatersalen i Herregården.

Da Hoff måtte flytte ut av Herregården, fikk han, som de andre lærerne, en husleiegodtgjørelse, men kom i langvarig rettstvist med kommunen om størrelsen av denne godtgjørelsen.

I 1854 søkte kirkesanger Hoff ved Torstrandskolen avskjed fra sin stilling på grunn av sykdom. Han fortsatte imidlertid i sin stilling, da det ble ordnet slik at han fikk holde egen vikar.

Fra 1858 til Hoffs død i 1872 var Ansteen Ansteensen vikar i stillingen med en kortere avbrytelse. Han ble gift med Hoffs datter Emilie. Etter Hoffs død gikk Ansteen over i en annen stilling.

.
Han var i en rettstvist som var mellom Ole Jacob Hoff og Larvik kommune og dreide seg om boforholdene til han og hans familie i og med at han var offentlig ansatt tjenestemann.
Vi kan lese om dette i rettspapirene:

L.Nr.280 D.Nr.22: Laurvigs Byes Commune mod kirkesanger Hoff.

I denne Sag blev af Christiania Stiftsoverrets 2den Afdeling den 7de Juni 1852 afsagt følgende Dom:
Under 13de Mai 1839 indgav Skolelærer og kirkesanger Ole Jacob Hoff et Undragende til Laurvigs Byes Formandskab, hvori han besværer sig over, at den ham anviste Bolig i den Laurvigs Commune tilhørende saakaldte Herregaard var altfor knap, og dertil ubekvem, samt anholder om, hvis han ei kan erholde en for ham passende Bekvemmelighed i den østre Fløi af Herregaarden, at tilstaaes en aarlig Husleiegodtgjørelse af 60 Spdlr., for at han uden Tab kunde beboe sin egen Gaard paa Thorstrand.

I Anledning at dette Undragende fattede Laurvigs Formand: og Repræsentantskab under 26de Juni 1839 følgende at Jarlsbergs og Laurvigs Amt under 17de Marts 1840 approberede Beslutning:

De af Klokker Hoff hidtil til Bolig og Skole benyttede Værelser bestemmes for Fremtiden til Bolig for Middelskolens Bestyrer i Forbindelse med det ham forhen anviste Locale, hvorimod Hoff tilstaaes aarlig Husleie 50 Spdlr., fra 14de October 1839 at regne, indtil Bolig in natura kan anvises ham.

I Overeensstemmelse med denne Beslutning tilflyttede derpaa Kirkesanger Hoff sin egen Gaard, og erholdt at Laurvigs Bykasse udbetalt som Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr., indtil Laurvigs Communalbestyrelse under 28de December 1849 besluttede, at der i Henhold til den ovennævnte Beslutning at 26de Juni 1839 skulde anvises Kirkesanger Hoff fri Bolig in natura fra 14de October 1850 og indtil videre; dog skulde det staae Hoff frit for, i Stedet for fri Bolig in natura at modtage, ligeledes indtil videre, som passende Husleiegodtgjørelse 40 Spdlr. aarlig, naar han derom erklærede sig inden 4 Uger, efter at denne Beslutning var bleven ham communiceret.

Uagtet Hoff under 20de Januar 1850 erklærede, at han ikke kunde indlade sig paa at vælge noget af de ham forelagte Alternativer, med derimod gjorde Paastand paa, uden Afkortning eller Forandring at nyde de ham betingede 50 Spdlr. aarlig i Husleiegodtgjørelse, tilmeldte Laurvigs Formandskab i Skrivelse af 12te Juli 1850 Laurvigs Magistrat, at Communalbestyrelsen foreløpig for et Tidsrum af 2 Aar, fra 14de October 1850 at regne, havde til fri Bolig for Kirkesanger Hoff leiet Styrmand Dehlns Gaard Nr. 315 b paa Thorstrand, samt at selvfølgelig den Husleiegodtgjørelse i Penge, som Hoff hidtil hadde nydt af Communen, vilde ophøre fra sidstnævnte Datum.

Efter forgjæves anstillet Forligsprøve, og efter at være medeelt naadigst beneficium processus gratuiti, sagsøgte Kirkesanger Hoff ved Stævning af 21de Juli f.A. Laurvigs Byes Communalbestyrelse, hvori efter han paastod principaliter:
at Indstævne tilpligtes at betale Citanten 50 Spdlr. aarlig Husleiegodtgjørelse, fra 14de October 1850 at regne, med 4 pCt. Renter fra Dato af Klagen til Forligelsescommissionen til Betaling steer, eller in subsidium, at Indstævnte tilpligtes at betale Citanten den nysnævnte Husleiegodgjørelse fra 14de October 1850, indtil Indstævnte anskaffer Citanten i Byens eiende Gaard en saadan Bolig, som forhen har været ham tilstaaet, eller anden fast Bolig, paa den i Loven af 14de Juni 1816, § 5, bestemte Maade, der af uvillige Mænd maatte skjønnes antagelig og passende.

Da den ordinære Dommer, constitueret Byfoged i Laurvig, Procurator Schreder, fandt sig foranlediget til at vige sit Sæde, fordi han tidligere af Citanten havde været consulteret betræffende nærværende Sags Gjenstand, er Sagen i første Instants bleven behandlet af den af Jarlsbergs og Laurvigs Amt beskikkede Sættedommer, Sorenskriver Thaulow, som under 27de November f.A. tjendte saaledes for Ret:

Indstævnte Laurvigs Byes Communalbestyrelse bør til Citanten Ole Jacob Hoff som Kirkesanger i Laurvig at betale i aarlig Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr., fra 14de October 1850 og indtil paa lovlig Maade Bolig i en Byen tilhørende Gaard anvises ham. Af Beløbet 50 Spdlr. bør Indstævnte tillige til Citanten erlægge 4 pCt. aarlig Rente, saa længe eller for saa vidt Beløbet, imod de for sammes Betaling tidligere befulgte Terminer, er eller bliver ham forholdt. Sættedommeren Sorenskriver Thaulow og den betalede Sagfører Procurator Sebbelow tillægges i Salarium, den Første 20 og den Sidste 15 Spdlr., hvilke Salarier udredes af Statkassen. I Øvrigt ophæves Processens Omkostninger mellem Parterne.

Denne Dom har Laurvigs Byes Communalbestyrelse ved Stævning af 18de December f.A. indanket her til Retten, og derefter paastaaet, at Underrettens Dom underkjendes, og at Appellantskabet for Kirkesanger Hoffs Tiltale frifindes, samt hos ham tilkjendes Sagens Omkostninger for begge Retter.

Instævnte Kirkesanger Hoff har, skjønt lovligen varslet, ikke mødt eller ladet møde her ved Retten.

Efter Indholdet af den ovenfor omtalte, af Laurvigs Byes Formænd og Repræsentanter under 26de Juni 1839 fattede Beslutning forekommer det Retten, endog uden hensyn til Bestemmelsen i Loven angaaende Geistlighedens Indkomster m.v. af 14de Juni 1816, § 5, klart, at Appellantskabet ikke paa egen haand kunde uden Indstævntes Samtykke gjøre nogen Redsættelse i den ham ved samme Beslutning tilstaaede Husleiegodtgjørelse, 50 Spdlr. aarlig, men at det eneste Middel til at frigjøre Communen for denne Udredsel, maatte være at skaffe Indstævnte fri Bolib in natura.

Dette Alternativ formener Appellantskabet ogsaa at have fyldestgjort ved at have anviist Indstævnte fri Bolig i det Styrmand Dehlns tilhørende Hus.

Indstævnte har, foruden at bemærke, at den ham saaledes anviste Bolig er altfor indskrænket og mangler flere nødvendige Bekvemmeligheder, ogsaa anført, at Communalbestyrelsen efter Lovgivningen maa ansees uberettiget til at anvise ham Bolig andet Steds end i en Communen selv tilhørende Gaard, hvor han kunde gjøre Regning paa stadig Ophold, og er denne Indsigelse ogsaa af Underdommeren givet Medhold.

De Lovsteder, som i den heromhandle Henseende hovedsaglig ville komme i Betragtning, ere:

a) L. 2-21-62, der bestemmer, at Sognepræsterne, Capellanerne og andre Kirketjenere i Kjøbstederne skulle forsørges med bekvemme og skikkelige Boliger, der skulle af Kirkernes Midler vedligeholdes og paabygges, hva der fattes til Fornødenhed.

b) Lov af 14de Juni 1816 angaaende nærmere Bestemmelse i Henseende til Geistlighedens, Kirkes og Skolebetjenters Indkomster, § 5, der er saa lydende:
De af Kongen eller Øvrigheden fast ansatte geistlige Embedsmænd og Betjente i Kjøbstæderne og Bergstæderne, som skulle boe i disse, skulle af Byen eller Verket nyde enten fri Bolig, som anskaffes og vedligeholdes paa Byens eller Verkets Bekostning, eller og Vederlag derfor i Penge efter Øvrighedens Forslag, som af Stiftsdirectionen indsendes til Regjeringens Approbation.

Nærværende Ret kan heller ikke indsee Andet, end at be citerede Lovsteder tydelig forndsætte, at de i Kjøbstæderne ansatte geistlige Embedsmænd og Betjente ere berettigede til at erholde fri Bolig i Kjøbstadcommunen selv tilhørende Bygninger, og at de ikke kunne være pligtige til at modtage nogen for dem af Communalbestyrelsen i private Mænds Hus leiet Bolig.

Naar saaledes L. 2-21-62 befaler, at Kirkens Embedsmænds og Betjentes Boliger ikke blot skulle vedligeholdes, men ogsaa, for saa vidt Saadant fornødiges, paabygges af Kirkernes Midler, er det klart, at der forudsættes, at Kjøbstadens geistlige Embedsmænd og Betjente anvises Bolig i Kjøbstadcommunen selv tilhørende Bygninger; thi disse Bestemmelser vilde jo være ganske upassende, naar Talen var om en hos Private for kortere eller længere Tid leiet Bolig.

Ogsaa Loven af 14de Juni 1816, § 5, gaaer, saa vidt skjønnes, kjendelig ud frå, at Kjøbstædernes geistlige Embedsmænd og Betjente ere berettigede til at erholde Bolig i Communens egne Bygninger, hvor de kunne gjøre Regning paa et Stadigt Ophold, saa længe Deres Embede eller Bestilling vedvarer.

Dette følger formeentlig, ikke blot af de i Lovstedet forekommende Ord:
anskaffes og vedligeholdes paa Byens Bekostning, men ogsaa deraf, at Lovstedets 2det Alternativ eller og Vederlag derfor i Penge sjælden eller aldrig vilde komme til Anvendelse, naar vedkommende geistlige Embedsmand eller Betjente skulde være pligtig at lade sig nøie med den Bolig, som Communebestyrelsen maatte leie til ham for kortere eller længere Tid hos en privat Mand; thi det er næppe tænkeligt, at det i nogen Kjøbstad ei skulde være muligt at faae leiet en til Bolig for de omhandlede Embedsmænd og Betjente tjenlig Bekvemmelighed.

Da det nu ikke kan antages, at Loven af 14de Juni 1816, §5, i den heromhandlede Henseende skulde være forandret ved Loven om Formandskaber i Kjøbstæderne af 14de Juni 1837 (jfr. samme Lovs §§23 og 44), og da derhos Indstævnte ikke derved, at han har modtaget de ham ved Laurvigs Formand- og Repræsentantskabs Beslutning af 26de Juni 1839 som Husleiegodtgjørelse tilstaaede 50 Sp. aarlig, kan antages at have samtykket i at modtage Bolig, hvor som helst i Laurvigs By Appellantskabet maatte finde for godt at leie Bekvemmelighed til ham, hvorimod hans Undragende af 13de Mai 1839 gaaer ud paa, alternative at erholde enten Bolig i den østre Fløi i den Laurvigs Commune tilhørende Herregaard eller i Mangel deraf Husleiegodtgjørelse i Penge, kan Appellantskabets Paastand ikke blive at tage til følge.

Retten finder derimod, at Appellantskabet saaledes, som ved den paaankede Dom skeet er, maa tilpligtes at betale Indstævnte i Husleiegodtgjørelse 50 Spdlr. aarlig fra 14de October 1850 at regne, og indtil paa lovlig Maade Bolig i en Laurvigs Commune tilhørende Gaard anvises ham.
Af det omhandlede Beløb maa derhos blive at svare Renter overensstemmende med Underretsdommen.

Ligesom Procesomkostningerne ere ophævede ved den fra Indstævnets Side upaaankede Underretsdom, saaledes maa ogsaa Omkostningerne ved Overretten, hvor Indstævnte ikke har mødt, blive at ophæve.

Ved de Sættedommeren og Indstævntes betalede Sagfører ved Underretten tilkjente Salarier, respective 20 og 15 Spdlr., her blive at udrede af Statskassen, findes Intet at erindre.

For saa vidt Sagførelsen i første Instans har været befalet, eragtes den at have været forsvarlig.
Thi kjendes for Ret: Underrettens Dom bør ved Magt at stande. Processens Omkostninger for Overretten ophæves. Det Idømte o.s.v.

For Høiesteret, hvortil Communen indankede Sagen, bemærkede dens Sagfører, som blandt Andet fremlagde et Grundrids af det leiede Hus, at det indeholdt 4 Underværelser, foruden Spisekammer, og 1 Kvistværelse, og var saaledes i Stand til Flyttetid, at selv Modparten havde kaldt det et Dukkehus (spotviis, fordi han fandt Alt for smaat). Før havde han kun havt 3 smaa Værelser (i hans Skrivelse af 13de Mai 1839 hed det saaledes), nu bødes ham 5 bedre Værelser.

Husleien var, som Følge af Laurvigs Tilbagegang i senere Aar, betydelig falden, og hva tidligere blev anseet for passende Godtgjørelse, var nu efter samme Maalestok for meget.

Vel var det mulig, at Hoff med sin talrige Familie og sin Haandverksbedrift, der fordrede et Verksted, boede bekvemmere i sin egen Gaard, end han vilde faae det i den leiede; men det stod ikke til ham at foreskrive Communen, hvad Vilkaar han fandt for godt, hvorimod han maatte tage til Takke med en i Almindelighed passende Klokkerbolig, som her beviislig bødes ham, lige meget, om leiet eller eiet af Communen, da Eiendomsforholdet var ham ganske uvedkommende. Han kunde i det ene som i det andet Tilfælde alene fordre en passende Bolig, men intet Mere.
Havde han Krav paa at blive sin Livstid i samme Bolig, maatte Communen i det ene Tilfælde drage Omsorg for tilsvarende Leie, som i det andet for Vedligeholdels, af sin Eiendomsbolig, og misligholdt den sin Forpligtelse, kunde den i begge Tilfælde søges til Erstatning.
Havde han derimod intet saadant krav, kunde Communen jo lige saa let forurolige ham ved at drive ham du af den ene Eiendomsbolig ind i den anden, som ved at skifte Leiebolig.

Efter Forholdets Natur var der altsaa ingen Grund til at gjøre Forskjel mellem eget og leiet Huus; ei heller kunde den Omstændighed, at den ældre Lovgivnings Udtryksmaade nærmest svarede til, hva den Gang var sædvanligt, medføre nogen Indstrænfning i saa Henseende, og man havde derfor uden Føie paaberaabt L. 2-21-62 og 63, m.fl. L. af 14de Juli 1816, § 5, der nu alene var den gjældende Regel for saadanne Tilfælde, fordrede heller ikke, at den Bolig, der skal anskaffes og vedligeholdes paa Byens Bekostning, er Eiendomsbolig, og naar Husleiegodtgjørelse ydes i Stedet, maa ogsaa leies, saa at Usikkerheden med Hensyn til Fintning (?) er den samme, enten Communen eller den Daagjeldende selv leier.

Efter sin dobbelte Stilling henhørte Hoff ogsaa under Skolel. af 12te Juli 1848, § 9, der heller ikke fordrer, at det skal være Eiendomsbolig. (Paastand om Frifindelse og Omkostninger).

Indstævntes Sagfører bestred Boligens Brugbarhed, fordi Værelserne vare for smaa, saa at Sænger maatte sættes under Vinduer, m.M., og tildeels for lidet forsynede mod Kulden, o.s.v. (Intet Skjøn var optaget). Han meente derhos, at Communebestyrelsen i alle fald ikke eensidig kunde bestemme, hva der skulde ansees som passende Bolig for hans Part.

For Øvrigt søgte han nærmere at begrunde den Synsmaade, hvorpaa Overretsdommen var bygget, og bemærkede blant Andet, at man saa meget mindre kunde komme forbi L. af 14de Juli 1816, § 5, der forbød en saadan Vilkaarlighed, som de to Alternativer altid vilde udelukke det tredie. Kunde Communebestyrelsen i Stedet for Eiendomsbolig levere Leiebolig, vilde ingen Anvendelse være for Lovens eget Alternativ, der aabenbar var sat som det eneste, i Stedet for anskaffet Eiendomsbolig; thi at der skulde være meent Vedligeholdelse ogsaa af Leiebolig paa Byens Bekostning, var jo en Urimelighed, som man paa ingen Maade kunde indtvinge Loven.

Offentlige Betjente skulde ikke være udsatte for idelig Fintning efter Communebestyrelsens Forgodtbefindende, og kunde der ikke skaffes fast Bolig i Communens egne Bygninger, fik den finde sig i, efter Loven at give en passende Godtgjørelse, der satte Betjenten i Stand til selv at skaffe sig Hus efter sin Bekvemmelighed.

Begge Dele maatte i Tilfælde af Tvist afgjøres ved Skjøn, og Beviisbyrden paalaae den, som paastod at have opfyldt sin Forpligtelse, naar det benegtedes; men Contracten var i alle Fald sluttet i henhold til Lovens to Alternativer, og udelukkede et tredie. (Paastand om Stadfæstelse og Omkostninger).

I Dom af 26de Mai 1853 frifandt Høiesteret Appelantskabet, og ophævede Omkostningerne for alle Retter.

Residence:
Fra folketellingen i 1865:

Husfar Ole Jacob Hoff, Kirkesanger & Skolelærer, 63 år.
Født på Vang på Hedmark.
Hans Kone, Karen Guline Hoff, f.Rosenberg, 59 år.
Fødested Hedrum Pr.
Hans Søn, Julius Oscar Hoff, Styrmand, ugift, 20 år (?).
Fødested Larvik.

Dessuten nevnes:

Hoffs Datter (ugift) Emilie Fredrikke 17 Aar gammel opholder sig i Thellemarken for at lære Huusholdning, og er saaledes ikke medtaget her.

Flere nevnes:

Ansteen Ansteensen, logerende, Skolelærer, ugift, 29 år.
Fødested Østerdalen.
Hanna Christiane Jacobsdatter, Tjenestepige, ugift 19 år.
Fødested Larvik.

Om Torstrand og Vestre Halsen uttaler byfogd Bryn i 1825 at - den østre Deel af Laurvig vel altid (!) har havt Navn af Thorstrand og Vestre Halsen, som for det meste beboes av Søefolk og Fiskere...
Den største eiendommen på Torstrand var Herregårdsområdet.

Kirkesanger Hoff kjøpte eiendommen Dronningens gate 22 av prokurator Johannes Nielsen Francks sønn Carl Brinck Franck i 1833, og etter Hoff bodde svigersønnen Ansteen Ansteensen der i mange år.

Området bakenfor eiendommen (en stor løkke som Franck hadde kjøpt opp av greven og dyrket opp) ble kjøpt av Hoff i 1844.

2017:
Hoffs gate på Torstrand i Larvik kommune går fra Reipbanegata, nord for Fram stadion til Elveveien. En del av gata ble anlagt over Hoffs løkke under krigen ved bruk av russiske krigsfanger, og ble på folkemunne kalt Burmaveien.

Gata, som er ca.900 meter lang, er oppkalt etter kirkesanger Ole Jacob Hoff som eide løkka på 1800-tallet. Tidligere het den Francks løkke etter prokurator Johs. Nilsen Franck som dyrket jorda her i 1790-åra.

Dette området blir ofte kalt - Bak Fram - nærmest som et strøksnavn i bydelen. Området i enden av Hoffs gate heter Hausane.

Event-Misc:
Den 21.april 1838 ble det sendt ut en innbydelse til innbyggerne i Larvik om å tegne et bidrag til opprettelsen av en sparebank for byen. På et møte 19.juli ble det meddelt at - Indretningen efter de tegnede Bidrag maa ansees fundert.

Kirkesanger Hoff og kjøpmann C.W. Barfoed finnes blant de bidragsytere, som etter den eldste plan for Sparebanken hadde å fungere som dens forstandere, og som ydet 5 speciedaler årlig i 3 år.

Event-Misc:
Kirkesanger i Larvik, Ole Jacob Hoff, fikk skjøte av Franck i 1844 for 1.000 speciedaler på løkken, men han bodde ikke her.
I 1845 var stedet ubebodd, men det ble sådd korn og poteter.

Fattigkassen fikk inn noen beløp fra dem som brukte jord i Hedrum, men som ikke bodde her - for Nanset-området; der enkelte Larviksborgere hadde eng og utslåtter.

Omkring 1860 betalte kirkesanger Hoff i Frankendalen fattigskatt.

I 1865 hadde Hoff leid ut et hus i Frankendal til 2 familier med i alt 10 personer. De sådde litt korn og 2 tønner poteter.

Amtmann Fredrik Wilhelm Wedel Jarlsberg kjøpte Frankendal i 1856 av Hoff.

Event-Misc:
I Rådstuen i Herregården i Larvik ble det holdt årsmøte i Avholdsforeningen 28.januar 1855 - en meget talrig Forsamling af Mænd og Kvinder - stemte i valget på 7 direktører for det kommende år 1855. Kirkesanger Hoff var blant de som - hadde bedet sig fritagne for Gjenvalg.

Ole married Karen Gulline Gulbrandsdatter Rosenberg, "Hoff" on 26 Jul 1830 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge. Karen (daughter of Gulbrand Poulsen Rosenberg and Fredrikke Johannesdatter Eidsen, "Eisner"/"Rosenberg") was born on 27 Jun 1807 in Nordby, Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; was christened on 13 Sep 1807 in Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge; died on 17 Feb 1874 in Larvik, Vestfold, Norge; was buried on 24 Feb 1874 in Larvik, Vestfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1822, Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge
• Event-Misc: 26 May 1828, Larvik, Vestfold, Norge; Gudmor for sin kommende nevø Peder Resen Hoff.

Notes:

Confirmation:
Konfirmant Karen Gulline Rosenberg Nordby, datter av Guldbrand Rosenberg Nordby.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1872, Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Foreldre: Sokneprest Momme Mauritz Reinhardt og Marie Magdalene Reinhardt.

Johan married Bentine Beata Pedersdatter Hoff, "Reinhardt" on 24 Jun 1831 in Sem, Tønsberg, Vestfold, Norge. Bentine (daughter of Peder Jensen Rotrud, "Hoff" and Margrethe Resen Johansdatter Broch, "Hoff") was born on 20 Nov 1806 in Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; was christened on 14 Dec 1806 in Ringsaker, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 01 Apr 1893 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]