Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0365, Uppsala län, Sverige; Konge i Svitjod.

Notes:

Occupation:
Yngve og Alv var Alreks sønner, de fikk deretter kongedømmet i Svitjod.

Yngve var en stor hærmann og alltid seiersæl, vakker, kunne mange idretter, sterk og kvass i strid, gavmild på gods og alltid glad; for alt dette ble han vidspurt og vennesæl.

Kong Alv, hans bror, satt hjemme i landet og var ikke på hærtog; de kalte ham Elvse, han var fåmælt, maktsyk og uvennlig. Hans mor het Dageid, datter til kong Dag den mektige, som daglingene er ættet fra. Kong Alv hadde ei kone som het Bera, hun var vakrere enn andre kvinner, storslått og gladlynt.

Så var det en høst at Yngve Alreksson kom til Uppsala fra viking igjen, og det ble gjort stor stas på ham. Han satt gjerne lenge og drakk om kvelden, kong Alv gikk oftest tidlig til sengs.
Dronning Bera satt ofte oppe om kvelden, og hun og Yngve satt og fjaset med hverandre. Alv snakket mange ganger til henne om dette, og bad hun skulle gå og legge seg før, han ville ikke ligge våken og vente på henne, sa han.
Hun svarte ham og sa at den kvinne kunne være glad som fikk Yngve til mann og ikke Alv; han ble svært sint, for hun sa dette flere ganger.

En kveld kom Alv inn i hallen mens Yngve og Bera satt i høgsetet og talte med hverandre. Yngve hadde sverdet liggende over knærne. Folk var svært drukne og la ikke merke til at kongen kom inn.
Kong Alv gikk til høgsetet, drog sverdet fram av kappa og stakk det gjennom Yngve, broren. Yngve sprang opp, drog sverdet og hogg Alv banehogg, og de falt begge 2 døde på golvet.

Alv og Yngve ble hauglagt på Fyrisvollene.

Fra Ynglingesagaen:

21.
Yngve og Alv var sønine hans Alrek, som deretter vart kongar i Svitjod.
Yngve var ein stor hermann og ovende sigersæl, væn og ein stor itrottsmann, sterk og djerv i slage, raust paa handi (71) og gladværug. Av alt dette vart han namnkjend og vensæl.
Kong Alv, bror hans, sat heime og var ikkje paa herferd; han vart kalla Elfse og var tagall og raadrikin (72) og grettin. Mor hans heitte Dageid, dotter til kong Dag den megtuge, som Doglingane er ætta fraa. Kong Alv hadde ei kone, som heitte Bera, ei væn kvinne, mykje fyri seg og gladværug.

Ein haust var Yngve Alreksson komin fraa vikingferd til Uppsalir og var daa oversleg namngjetin. Han sat jamt lengi uppe ved drykken um kveldane, men kong Alv gjekk tidt og lagde seg tidleg. Dronning Bera sat tidt uppe um kveldane, og ho og Yngve svalla med kvarandre. Alv rødde ofte um dette, og bad ho ganga og leggja seg tidlegare, og sagde at han vilde ikkje vaka etter henne.
Ho svara og sagde, at den kona var sæl, som heller var gift med Yngve enn med Alv. De vart han fælt vond for, daa ho tidt sagde dette.

Ein kveld gjekk Alv inn i halli, medan han Yngve og ho Bera sat i høgsæte og svalla. Yngve hadde eit sverd yvi knéi; alle folk var ovende drukne og gav ikkje gaum etter, at kongen kom inn.
Kong Alv gjekk til høgsæte og drog eit sverd fram undan kappa og stakk igjenom Yngve, bror sin. Yngve spratt upp og drog sverde og hogg Alv banehogg, og dei fall baae tvo daude paa golve.

Alv og Yngve vart hauglagde paa Fyrisvollane. So segjer Tjodolv:

Daud laut han liggja,
drepin av Alv,
herren som vaktar
paa heilagdomen (73),
daa kongen ovundsjuk
mot Yngve fór,
og med blodut sverd
til bane stakk han.
Harmelegt var de,
at hovdingar djerve
dronningi skulde
til draap eggja,
daa bror gav bror
banehogg,
aabruige,
i utrengsmaal.

Forklaringer:
(71) Gjevmild.
(72) Myndug, som gjerne vil raada.
(73) Kongane var tempel-eigarar og vart difor kalla dei som vaktar heilagdomen (vé-stall).

Family/Spouse: Bera. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Hugleik Alvsen

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 0355, Uppsala län, Sverige; Konge i Svitjod.

Notes:

Occupation:
Alrek og Eirik het sønnene til Agne, de ble konger etter ham. De var mektige menn og store hærmenn og kunne mange idretter. De brukte å ri inn hester og temme dem, både til gang og trav, det kunne de bedre enn andre; de hadde ofte kappleik om hvem av dem som rei best eller hadde beste hesten.

Så var det en gang de 2 brødrene rei ut på de beste hestene sine og bort fra de andre, de rei ut over vollene og kom ikke tilbake, og da så folk lette etter dem, fant de dem døde begge to, begge hodene var knust, men de hadde ikke noe våpen, uten hestebeksla, og folk tror de må ha drept hverandre med dem.

Fra Ynglingesagaen:

20.
Alrek og Eirik heitte sønine hans Agne, som var kongar etter hoonom; dei var megtuge menn og store hermenn og itrottsmenn. Dei hadde for skikk aa rida hestar og temja deim baade til aa ganga og springa; ingin kunde gjera de so godt som dei. Dei dreiv paa og kappast med kvarandre um, kven som reid best eller aatte dei beste hestane. De var ein gong at brørane reid aaleine burt fraa andre folk med dei beste hestane sine, og reid ut paa nokre vollar og kom ikkje attende. Folk gjekk og leita etter deim og fann deim daude baae tvo, og hovude knasa paa deim; men dei hadde ikkje vaapn, so nær som beisli til hestane, og folk trur at dei hev drepi kvarande med deim. So segjer Tjodolv:

Fall der Alrek
der som Eirik
for bror-vaapen
sin bane fekk,
og med hestens
hovud-reimar
frendane hans Dag
drap kvarandre.
Aldri fyrr de spurdest,
at Ynglingar
heste-beisl
hadde til verju.

Alrek married Dageid Dagsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Sverige; Konge.

Notes:

Occupation:
Dro på hærferd til Finland og underla seg landet etter slag mot høvding Froste. Tok Frostes datter Skjålv med hjem til Svitjod, likeså hennes bror Loge. La til ved Stokksund og tok Skjålv til kone. Agne hadde gullringen til Visbur rundt halsen og da han sovnet etter
all drikken, bandt hun et tau i ringen og fikk ham hengt i nærmeste tre.
Skjålv rømte med sine menn til skipene og rodde bort.

Agne ble brent, og siden heter det Agnafit der på nordsiden av Taur sør for Stokksund.

Fra Ynglingesagaen:

19.
Agne heitte son hans Dag, som var konge etter honom, ein megtug og framifraa mann, ein stor hermann og ein hæv kar i alle maatar.

De var ein sumar, at kong Agne fór med heren sin til Finnland og gjekk upp der og herja. Finnane samla mykje folk og fór til aa slaast med han. Froste heitte hovdingen deira. Der vart de eit stort slag, og kong Agne vann; der fall Froste og mykje folk med honom. Kong Agne fór med herskjold umkring i Finnland og lagde de under seg, og fekk ovmykje herfang. Han tok og hadde med seg Skjalv, dotter hans Froste, og Loge, bror hennar.

Daa han siglde vestetter, lagde han inn til Stokksund (67) og sette tjeldi sine sør paa strandi; der var daa skog. Kong Agne aatte de gullhalsbande som Visbur hadde aatt.

Kong Agne gifte seg med Skjalv. Ho bad kongen gjera erve-drykkje etter far hennar. Han baud daa til seg mange stormenn og gjorde eit stort lag. Han hadde vorti namngjetin av denne ferdi. De vart drukki mykje der, men daa kong Ange vart full, bad Skjalv han skulde agta vel paa gullhalsbande, som han hadde paa seg. Han tok daa og batt de fast um halsen paa seg, fyrr han gjekk stad og lagde seg. Landtjelde stod attmed skogen, og eit høgt tre yvi tjelde, som skulde skyggja for solsteiken. Men daa kong Agne var sovna, tok Skjalv eit digert snøre og feste under halsbande. Mennane hennar slo ned tjeldstengane og kasta lykkja paa snøre upp i greinine paa trée og tok i og drog, so kongen hekk heilt uppe ved greinine, og de vart banen hans.
Skjalv og mennane hennar sprang um bord og rodde burt. Agne vart brend der, og denne staden heiter fraa den tidi Agnafit (68), paa austsida aat Tauren (69) vestan Stokksund. So segjer Tjodolv:

Underlegt var de,
um Agne-heren
svik-fulle
Skjalv skulde lika,
daa syster hans Loge
upp i lufti drog
kongen gode
med gullhalsbande,
han som ved Taur
temja skulde
hesten svale,
at høy-tjuga gav
som Hagbard (70) reid.

Forklaringer:
(67) Stokksund er sunde millom Mælaren og have (saltsjøen) og heiter no Norrstrøm, paa nordsida av Staden, de gamle Stockholm.
(68) Agnafit, av fit eller fet, engslette, lav græsplan ved vandet (Ivar Aasen). Paa Agnafit ligg no den eldste luten av Stockholm, i sudkanten av Staden.
(69) Tauren, i gmlsvensk Tør, er halv-øyi millom Mørkøfjorden, Mælaren og Østresjøen. Austsida aat T. skulde rettare vori nordsida aat T. og vestan S. rettare sunnanfor S.

Agne married Skjålv Frostesdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Uppsala län, Sverige; Konge.

Notes:

Occupation:
Drept på tilbaketog fra hærferd til Gotland. Arbeidstrell kastet høygaffel inn i flokken og traff Dag, det ble hans bane.

Fra Ynglingesagaen:

18.
Dag heitte son til kong Dygve, som vart konge etter honom. Han var so klok at han skyna fugle-maal. Han hadde ein sporv, som fortalde han mange hendingar og flaug til ymse land.

De var ein gong, at sporven flaug til Reidgotland (64), til ein gard som heiter Vorva. Han flaug i aakeren til bonden og aat. Bonden kom til og tok upp ein stein og slo i hel sporven. Kong Dag vart ille ved, daa sporven ikkje kom heim, og gjorde eit sonings-blot (65) til aa faa vita korleis de var, og fekk de svare, at sporven hans var drepin paa Vorva.

Siden baud han ut ein stor her og fór til Gotland; men daa han kom til Vorva, gjekk han upp med heren sin og herja. Folke flydde undan lang leid.
I kveldingi snudde kongen ned til skipi med heren, og daa hadde han drepi mykje folk, og mange hadde han fanga. Men daa dei fór yvi ei aa ein stad som heiter Skjotansvad eller Vaapnavad, sprang de ein arbeidstræl fram or skogen ut paa aabakken, og skaut med ein høy-tjuge inn i flokken, og skote kom i hovude paa kongen; han stupte strakst av hesten og døydde.

I den tidi kalla dei ein hovdingen, som herja, for gram, men hermennane for gramir. So segjer Tjodolv:

De veit eg, at til Dag
kom daudens ord;
til Hel fór hovdingen
huga paa storverk,
daa til Vorva kom
den vise kongen,
han som sverde kan svinga,
vilde sporven hemna.
Od de ord
i Austerveg
stridsmennar
fraa slage bar,
at høy-tjuga gav
gramen dauden,
ho som aat Sleipne (66)
slengjer fóre.

Forklaringer:
(64) Med Reidgotland er her meint Danmark, ser de ut til; andre stadir er de brukt om Jylland. Reidgotar var i si tid ogso gotane i søre Europa kalla.
(65) Sonings-blot var ei høgtidleg ofring; de vart daa ofra ein galt til gudane, til aa raadspyrja deim.
(66) Hesten hans Odin. Her vil de segja de same som hest.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Finland; Høvding.