Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1672, Tromsø, Troms, Norge; Visepastor.
• Occupation: Aft 1689, Trondenes, Harstad, Troms, Norge; Visepastor.

Notes:

Christened:
Gudmor var tante Berit Pedersdatter Schjelderup.

Occupation:
Kongebrev med stadfestelse av Anders Nilsen Schjelderup, øverste hører i Trondheims skole, som visepastor i Trondenes kall. Det var biskop Erik Pontoppidan som hadde kalt Anders til embetet.

Died:
Tovik i Astafjord.

Anders married Anne Hansdatter Nysted, "Schjelderup" about 1680. Anne was born in 1640; died in 1711. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Rasmus Andersen Schjelderup was born on 13 Aug 1680 in Tromsø, Troms, Norge; died on 07 Jul 1757 in Skjervøy, Troms, Norge; was buried on 17 Jul 1757 in Skjervøy, Troms, Norge.
2. Niels (Nils) Andersen Schjelderup, "Tovigen" was born in 1684 in Trondenes, Harstad, Troms, Norge; died before 24 Apr 1744 in Trondenes, Harstad, Troms, Norge; was buried on 24 Apr 1744 in Trondenes, Harstad, Troms, Norge.
3. Anne Kathrine Andersdatter Schjelderup was born on 09 Dec 1685; died on 01 Dec 1767 in Trondenes, Harstad, Troms, Norge.

Other Events and Attributes:

• Education: 25 Jun 1626, Sorø, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 22 May 1630, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 1634, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Student.
• Occupation: Bef 1640, Troms, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1640, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan etter sin bror Jørgen, som ble sokneprest i Skogn.
• Probate: 13 Oct 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

Notes:

Birth:
Niels født Mandal eller Fredriksborg?

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Studerte i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvoretter han ble prest i Trondheim.

Probate:
Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).

Niels married Anna Andersdatter Helkand, "Schjelderup" / "Bredal" on 11 Jun 1643 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Anders Jensen Helkand and Karen Hansdatter, "Helkand") was born on 03 Jan 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 03 Jan 1627 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 19 Apr 1694. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.

Other Events and Attributes:

• Education: 1593; Student. Deponerede fra Storø skole i 1593.
• Education: 1595, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Student fra 1595 til 1598.
• Occupation: 1599, Mandal, Vest-Agder, Norge; Kapellan.
• Occupation: 1604, Mandal, Vest-Agder, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1607, Fredriksborg, Hillerød, Sjælland, Danmark; Sokneprest.
• Education: 17 Mar 1608, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: Aft 17 Mar 1608, København, Sjælland, Danmark; Sokneprest til Vor Frue kirke.
• Occupation: 08 Oct 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magister og biskop.
• Event-Misc: Aft 13 Dec 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Hans Andersen Helkand.
• Event-Misc: 6 Jan 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Anna, datter til res. kapellan Laurits Holgersen Arctander.
• Probate: 28 Jul 1647, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
Fra Absalon P. Beyers dagbok:

September Dies. 6. Fødde Swsanna bispens hustru een vng Søn ved naffn Peder 4 hora matutina som det ringde aff wegtt.

Christened:
Fra Absalon P. Beyers dagbok:

11. Dag Septembris var bispens søn døbt oc kallit Peder.

Education:
Decanus M. Iver Stub creerede 4 Magistre bl.a. Petrus Skederupius Pastor Eccl. Hafn. ad sanctam Virginem.

Kilde:
H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Anno 1608 ij aprijl flötte mijn suoger mester Per Skijelerop fra Mandal och ttel Kijöpenhauen efftter kong. Maijstattz beffalin, skriver Laurits Nilsen Holck.

Occupation:
Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland:

Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Trondheim by ble Peder Schjelderup utnevnt til biskop. Faren Jens Schjelderup ble biskop i Bergen by.

Skrev under et edsformular i 1622 som er å finne i Trondheims kapittelbok.

I dagboken til kapellan ved domkirken Laurits Holgersen kan man lese - 1623 19de Febr. Kl.3 kom til Thjm. den agtværdige Peder Schjelderup, der var valgt til Biskop.

Bodde i Degnegården ved Domkirken.

Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.

I 1642 søkte biskop Peder Jensen Schjeldrup avskjed, hvilket var svært så uvanlig på denne tiden. Vanligvis forble man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen, på det vilkår at han betalte Peder Schjeldrup 500 riksdaler årlig.

Kilde:
Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.78.

Probate:
Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv.

Peder married Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup" in 1601 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge. Anna (daughter of Niels Lauritsen and Randi Lauritsdatter Holck) was born about 1575 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge; died in 1612 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Født i Tønsberg?

Died:
Død i Trondheim?

Notes:

Married:
Gift 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1631, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Toller.
• Occupation: 1637, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overformynder.
• Occupation: 1639, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Borgermester.

Notes:

Died:
Det ble betalt for begravelsen til sl. borgermester Anders Helkand 11.oktober 1662.

Anders married Karen Hansdatter, "Helkand" in Jan 1625. Karen (daughter of Hans Lauritsen and Anne Ludvigsdatter Munk) was born on 14 Sep 1590 in Øye, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; died before Nov 1679. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 14 Nov 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Married:
Fra Anders Helkand's Slægtebogsoptegnelser:

Karen Hansdatter, datter til fogden Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter, ble gift 3 ganger. Hennes 3. mann, Anders Jenssøn Helkand, har gjort en del Slægtebogsoptegnelser (Dette har E.A.Thomle meddelt i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 2 VI s. 1 ff):

Udi denne Bog Findis Anteignit min Høstrus och Børns Fødssels Daugh och nogit om Voris Alder och Leffnidt.
Wbi duplicantur, Lateris Venit Moses,
Anndrs Jenss:
E. Haand.

Anno 1599 den 12 Maij er Jeg Anders Jenssøn Helkand Barnfød, vdj Judland i Aars, min Faders naffn var Jens Anderssøn, Helkand, min Moder Boelle Rassmus Daatter,
Gud Wnde mig Christlig Att leffue sallig att døe, och effter dete liff Himmerig och det euig Liff Amen,

Anno 1613 S. Micaæli daug drog fra min Forældre, och thil Velb: Her Vlrich Sandberigs Fougit paa Quelstrup, och var hans schriffuer Dreng thil

Anno: 1615 Micaelj Igien huilchit er - ij Aar, Bett_ Aar och thid komb thil Welb: Holger, Wlffstand, och War hans Frues Drengh thil Anno 1618 om Paaschen er 21/2 Aar, Kom saa fra hinder, bete Aar och thid och thil Velb: Iffuer Lyche och Vor hans Dreng thil Anno 1619 om Micaelj, er - ij Aar Anno 1619 Micaæælj, Komb i thienest med, Ko. Ma: Cantzeler, Christen Friis och War hans Dreng och Nogen stund Haandschriffuer, thil

Anno 1522 Micaelj, huilchit ehr - iij Aar.

Anno 1622 Martinæ thid Satte Velb: Fru Barbra Cantzelers Frue mig thil hederlig och høylerd mand Mester pr. Schilderup som da Vor forordnit att Verre Biscop Vdj thrundhiemb att Verre hans Fougit Udj Norland, huilchit Jeg haffuer och Verit thil

Anno 1642 som ehr thil hobe 20 Aar, I Medler thid Jeg haffuer thient Bisspen haffuer ieg och Verit Jens Juls Fogit offr. Herdallen, ij Aar, Ano 27 og 28: Sambt och Velb: olluf Porssberigs fogit offuer bette Herdallen, 3 Aar Anno, 29: 30: 31: ehr thil haabe ieg War Fougit i Herdallen - 5 Aar;

Karen Hansdaater, -
Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand shreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher paa Melhus, och stod dieris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar (Karens Modr døde 1601 hellig thre Kongers Dag).

Anno 1617 om Høsten Komb hun i egteschab med Her peder Harchilssen och leffde di thil samen i Norlanden, i - 21/2 Aar och døde hand Ano 20. om Paasche thide, afflet it pige barn hed, Ane leffde 2 Aar, Var saa i sin enche sede paa 5te Aar,

Anno 1625: søndagen effter Nyt Aars daug Komb hun i egteschab med mig fatig Jyde Anders Helkand, och haffuer Vi Afflit Børn samen som her effter Findis Anteignit gud Allerm: Vnde os leffue, sammen i en Christen Kierligh: och saa optugte Voris Børn di Kunde bliffue di med os och Vi med dennem gudtz børn, och hafr Vi Verit samen, i egteschab i

Her skriver Simon Ellefsen, København:

Herefter følger optegnelser om deres børns, liv og levnet (hvad han har ofret af penge på sine sønners uddannelse m.m. og hvad døtre fik i hjemgift ved deres bryllup m.m.) - Jeg har kun medtaget - dåbsafsnittene - hvor børnenes faddere måske kan vække en hvis nysgerrighed.

Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anderss: fød i mellumb it och 2 om Natten om søndagen der effter døbt i thrundhiembs Domkierche hans Fadere War, M: Peder schielderup superintendent: M: Mogens Blix pastor (sogneprest til Trondheims Domkirke), Her Christopher Vdi Hospitallit (Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim), och Boelle, Her Jacobs (Hr. Jacob Jørgenssøn Fionus var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim 1619-35), och Maren Eiller Christopersøns (Schøller), Hans Fadr. gaffue ehr giort en sølffkande aff 41 lod med sit naffn paa. Den fich Hr Hans med sig thil herøe p:.

Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.

Anno 1631 den 18 Januarij Klochen var femb, er min Daatter Boelle Andersdatter fød her i Thrundhiemb Søndagen der effter døbt i Domkierchen, hindis Fadere: Her Mens Christophersøn, Pastor, och Alexander Samson Borgemester, sambtt Welb: Fru Karen Krusse, velb: Olluff porsberigs, Karen Knudsdaatter paa Øie och Thorre, Dionus Pedersøns, Gud giffue hinder Løche och Velsignelsse, Hindis Fadr gaffue vor 201/2 Dr., som ieg ehr hindr schyldig.

Anno 1632 den 30 Maij Bleff min Liden søn, Peder Anderssøn fød, Klochen 8 om Formidagen och Søndagen der effter døbt i Dombkierchen hans Fadere War, Welb: olluff parsberig, M: pedr schielderup, Hendrich engelstmand (Henrik Sommerschield, borger i Trondheim), och Maren Hr. Mensis (Maren Pedersdatter Schjelderup - M. Ments Christophersen Darre's hustru), och Karen Eillersdaater (Schøller - var gift med borgermester Lars Bastiansen Stabel) och var dete Barn det første Maren pedersdaater Bar thil Daaben: och Kaldet det effter sin Fader Bisspen. Gud giffue same barn løche och sallighed. Hans Fadr gaffue var = 38 Dr. i guld som ieg ehr hannem schyldig. Der aff ehr giort beslag paa thoe Kander, aff Thre, ehr dr vdj 68 Lod Sølff,

Saa haffuer Jeg en Daatter lille Karen hun maa Jche glemes, huor omb Jeg Widere schal melde en anden thid, huemb Vid Jeg kand endnu leffue att følge hinder Brud, (nu Gud Raade for alting).

Anno 1634 den 17 Nouemb: Bleff min Daatter Riborig Andersdaatter fød Klochen war 10 om Formidag:(mor Karen var nå 44 år) och siden Fredagen effter døbt, hindis Fadere, M: Hans Sørensen (Lector theol. og Rector ved Throndhjems Skole), Her Steen Hanssen (Hr. Sten Hansen var kapellan og senere sogneprest til Ørkedalen samt prost i Dalernes prosti. Han hadde i 1661 en sak med rådmann i Trondheim Morten Lauritssøn (Lerche), fordi han ikke ville begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilersdatter (Schøller) var mistenkte for å ha drept), Anne Her. Michels, Ellse Lauritz Jensens, og Maren Hans Buschis, Gud lade hinder opuoxe vdj Guds sande Frygtt Amen, Hindes Fader Gaffue war = 26 Dlr. Rix.

Anno 1641 den 27 Januarij: Klochen it qt: til otte døde denne min s: Daatter der jeg var paa min Reijse thil Dan: och er begraffuid den 30 dito i Throndhiembs Domb Kierche Gud giffue hinder en gledelig opstandelsse.

Mor til Anders Helkand, Boel Rasmussdatter, ble begravet i St. Nicolai kirke i København, 10. oktober 1649 - Middel kirke gang - dvs inne i kirka (som sønnen Rasmus, død i sit 45. år 10. okt. 1648).

Anders Helkand var 9 år yngre enn sin hustru Karen Hansdatter.
Søster til Karen, Øllegaard Hansdatter (skifte 9.mai 1637), var gift med sogneprest til Trondheims Domkirke, Mogens Lauritssøn Blix (ca 1567- 26/12 1629 - se NST III, side 75).

Anders Helkand ble i 1631 toller i Trondheim, 1633 byfoged, 1639 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna).

I 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeverge ved Domkirken.

I 1647 eide han 1/2 spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), 1/2 sp i Myrin i Børsa. S.å. betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på Byneset (mye av dette er kanskje arv etter svigerfaren, som bodde midt i dette området).

Under Logstein gn 93, Frosna (?) for 1669 Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise.

I 1652 ble han borgermester i Trondheim (53 år).

I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. Det ble fisket med not, og ofte gikk 2 til 6 sammen om en enkelt not.

I Trondheims Historie, side 122, står:

Når disse er folk som borgermester Helkand og rådmann Mads Christensen - de betaler sammen i mange år - da er det knapt nok fordi de ikke har råd til å skaffe seg hver sin not om de ønsket det. Helst bør vi oppfatte det hyppige notsamlaget som et uttrykk for forsiktighet med å investere noe større i en så usikker næring. De spredte oppgavene gjør det umulig å fastslå hva som mest brukes, not eller garn. Men det er ikke bare borgere som bruker not.
I de siste årene fisket pågår, 50-årene, er det tydelig at borgernes grep på notfisket er sterkt. Denne tiden er listene ført slik at de to fangsttypene spesifiseres. I 1655-56 betalte trondhjemmerne tiende av notsild 12 ganger. 9 av disse gangene var betaling av Anders Helkands og Mads Christensens not. Også året etter leder borgerne tydelig i betaling av notsild...

Også her skjer et skifte - noen få borgere får etterhvert større og større del av fangsten. I det minste betaler de relativt mer og mer. Den fremste er Anders Helkand, tett etter ligger Henrik Sommerschield og Mads Christensen. Helkand kjenner vi litt til. Han er jyde som Caspar Schøller, fra små kår. Han har etterlatt seg noen biografiske notiser, der han forteller at han aldri fikk for 20 skillings verdi av foreldrene...

Anders Helkand skiller seg altså ikke ut fra de borgerne som ellers kom til makt og midler i byen. Han hadde vært fut som de andre. Derimot eier han ikke mange sager. Han har 4 i drift denne tiden, 3 i Gauldal og 1 i Strinda. Jord eier han heller ikke mye av, å dømme etter jordebøker fra samme tid. Det virker ubetydelig sammenlignet med det de store godseierne i byen hadde. Derimot var han den ivrigste av alle byens menn på sildefeltet, med notfangster som etter hvert stilte alle andre i skyggen...

I samme historie er forresten avbildet et Sølvbeger fra 1649 av ukjent trondhjems gullsmed. Begeret bærer initialene A.I.H.K - K.H.D. som viser at det har tilhørt toller og borgermester i Trondhjem Anders Jensen Helkand d. 1679 (men årstallet er ikke riktig, for det var skiftet etter kona som var dette året, se under) og hustru Karen Hansdatter.

I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere.

Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 i Trondheim, hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i byen.
Anders Jenssøn Helkand døde i Trondheim 17.10.1662 (63 1/2 år). Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.

Skiftet etter Anders er datert 8.desember 1670 (Overformynderprotokoll nr. 1 for Tr.hj.).
Her står følgende barn:

Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift. Oppgjøret så slik ut:

5 322 - 2 689 Rd.

Skiftet etter Karen Hansdatter (som døde hos eldste datter Anne), er datert 14.november 1679. Vi får anta at hun døde en tid i forveien, og var da bort-i-mot 88-89 år (overlevde 3 ektemenn). Oppgjør:

1 874 - 1 240 derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge m. boder, 2 løkker, 2 bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med 4 karussdammer solgt med forkjøpsrett til Henr. Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv.
Se også PHT 2-6 s. 1 ff og X 2 s. 104.

I skiftet etter Thomas Hamond og hustru Elisabeth Sommerschiell 28.august 1682 er opplyst at sl. Per (Peder) Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskendes farmors arv 39 riksdaler. Arven er kanskje gårdpart(er) fra skiftet etter mora som ikke er blitt utløst ennå?

Anders's datter Anne ble gift med Niels Pedersøn Schjelderup. Niels var sønn av biskop Peder Schjelderup i Trondheim, og sønnesønn av biskop Jens Pedersøn Schjelderup i Bergen.

I Printz's samling i Riksarkivet finnes våpen for Helkand (samme som for Bendecke):

Arm, 1 fra sky holder 1 krone. Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.

Other Events and Attributes:

• Education: 1544, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Baccalaureus i Philosophie.
• Education: Abt 1547, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Professor Pædagogicus i 1547, men også nevnt som Magister i Wittenberg.
• Education: 1551, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor i physicus.
• Education: Aft 1551, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Medisinstudier. Medicinæ Baccalaureus.
• Education: 1554, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Medisinstudier. Doctor medicinæ.
• Occupation: 16 Jun 1557, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop i Bergens stift.
• Event-Misc: 19 Apr 1565, Danmark; Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt.

Notes:

Birth:
Absalon Pederssen omtaler biskop Jens Schjeldrup som en jydsk mann.

Education:
Tok avgangseksamen i filosofi, og kort tid etter Magister Artium.

Kilde:
Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.52.

Education:
I 1551 er Physicus Jens Skjelderup ansatt som assistent hos professor Peter Capeteyn.

Det var her han begynte å lese medisin, og mottok sin første licentiatgrad fra Københavns universitet.

Omtrent samtidig ektet han Capeteyns stedatter.

Da pestepidemien brøt ut, ønsket Physicus Skjelderup å bli lege og meldte seg inn på det medicinske fakultet.

Den 9.mars 1553 er han Medicinæ Baccalaureus.

Education:
Hjulpet av sin svigerfar ble han i 1554 immatrikulert ved Rostock Universitet, hvor han samme år ble dr. med., Doctor medicinæ.

Occupation:
Utnevnt 16.juni 1557 til biskop i Bergens stift (kilde: Den norske kirkes biskoper, s.52), og den del av daværende Stavanger stift som strekte seg til Agdersiden.

Ved kongelig brev av 14.juni 1557 fastsatte kongen hans årlige - Besoldning - til 200 daler, 24 stykker malt, 18 stykker mel, 4 tønner smør, 30 våger fisk, 8 okser og kyr, 40 får og lam, fjerdeparten av all den fisketiende som gik af Toldboden i Bergen og Superintendenten tilforn havde haft.
Likeledes skulle dr.Schjelderup anvises bolig i Graabrødrekloster og erholde af Munkelifs Eng saameget, som udkrævedes til at føde 8 Kjør og 2 Heste.

Dr.Jens Pedersen Schjelderup ble utnevnt til biskop uten tidligere å ha hatt noe kirkelig embede. Dette valget tyder på at det må ha vært stor mangel på bispeemner. Det synes uhørt at en - Professor physices - uten å ha betjent noe geistlig embede, og som etter sine foregående studier neppe synes å ha hatt noe kall til å bli en Kirkens Lærer, likevel settes på en av landets mest fornemste bispestol.
Jens synes selv også å ha vært engstelig over dette kallet. Universitetet i København hadde i brev av 28.mai samme år, gitt han ifølge - Ansøgning Adgang - til igjen å tiltre sitt professoriat, om han skulle finne på å oppgi sitt biskopsembede.

Biskop Jens Pedersen Schjelderup arbeidet til - Reformationens Fremme - og - som biskop var han en varmhjertet kirkens tjener, som med et klart evangelisk syn og en aldrig svigtende iver arbeide for at fremme reformasjonens gjennomførelse i sit bispedomme - (Bang).

Men da doktor Skielderup som biskop ankom her til stedet, blev det strax observeret, at han var en mand af et heftig sind og kolerisk temperament. Han vilde ligesom mange andre, naar de nylig ere komne til et embede, gjerne signalisere sig udi et og andet og gjøre sit navn bekjent. Han resolverede blandt andet strax og i begynnelsen at lægge haand paa de statuer og arkitekturiske sirater, som endnu fra de katholske tider af havde staaet udi kirkerne, og i den henseende aabnede sig med saadant forsæt for en og anden af raadet med foregivende, at det lod formeget katholsk. Men som de paa en fornuftig maade forestillede ham, at saadant ikkun var nebenting og bagateller, der aldeles ikke vedkom det væsentlige udi religionen...

Ja, det var til stor forargelse for - uopplyste almuen - at den nye biskopen lot ta ned alle helgenbilder og voksfigurer som sto tilbake fra den katolske tiden. Han sies å stundvis - i sin Hastighet - å ha tilsidesatt sin biskoplige Værdighed.
En stund avsto han fra slike forsett igjen så lenge som de eldste - af magistraten - levde, som biskopen hadde mest ærbødighet for, men da de - ved døden afgik og andre yngre igjen succederede dem - kom det igjen til kontroverser nå og da.

Den 14.juni 1559 var bergensbiskop Schjelderup tilstede i København som assisterende biskop ved Fredrik 2's kroning. Han skal ha vært yndet av kongen, som 14.oktober året etter skjenket biskop Schjelderup St.Laurentii Præbende.

I 1560 skriver Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok:

Eodem anno 19 Junij.
Ordinatus est à domino doctore Johanne Scheldorpio in templo S. Crucis dominus Andreas Scaniensis in Sacellanum parochiæ Hammerensis.

Mensis Octob: Dies 14. Inuestitus est doctor Johannes Scheldorpius præbenda S. Laurentij.

1561:

Januar:

17. Hac die in templo Cathedrali per doctorem Johannem Scheldorpium Superintendentem in præsentia omnium pastorum huius civitatis facta est diligens inquisitio de personis quas hactenus certis de causis suspectas habuimus, Cuius essent fidei et Religionis. deinde apud quos pastores communicant, qui pastores, domino Episcopo clara Registra ostenderunt, vnde liquido apparet qui nam sunt pij, qui vero impij, ministerij verbi Sacramentorumque contemptores.

Den 19. novbr. 1567 fortælles det (i et diplom/brev) at hederlig oc høglerd herre doctor Jens Schelderop wor superintende(n)s oc medbroder wdj forne capitel (domkircken wdj Bergen) sampt hans kerehustru Susanna oc beggis theris elschelige børn oc aruinge...

Udtrykket - beggis theris - henviser til forældrene og skal ikke tolkes som at der 1567 kun var 2 børn i ægteskabet.

Samtidig skriver Absalon Pederssøn om sønnen Torberns død:

7 Martij 1563, Dominica Reminiscere, lige som klocken slo fult sex, döde doctor Iens Schellerups sön Torbern, hues moder heder Susanna, och hanselste broder Daniel och elste söster, och den eniste igenleffuer Adrian.

Dette tyder på at kun 1 barn var i live 1563, datteren Adriane.

På en Synode i Bergen i 1569, hvor mange af stiftets prester var tilstede, og hvor flere bestemmelser ble fattet med hensyn til det ytre kirkeliv, tilbød han seg å holde 4 Lectioner i Theologi og Philosophi.

Etter biskop Schjelderups ordre ble helgenstatuer og -bilder fjernet fra Domkirken 28.desember 1570 av skolemesteren, også rektor, ved Den publike skole. Magistraten eller rådet protesterte kraftig imot denne handlingen.
De lode bispen vide, at det paa den ene side ikke var tilladeligt, at berøve kirken sine arkitekturiske sirater, og paa den anden side noget fornærmeligt imod den auktoritet, deres embeder var tillagt, at han gjorde saadant paa egen haand og altsaa satte dem tilside udi det, som egentlig var dem vedkommende at beslutte som meddirektører for kirkerne ligesaavel som han; thi de kunde ikke begribe, at saadanne forandringer, som indløb udi kirkernes bygningsvæsen, var noget, som hørte ham eller ministerio til alene. Udi det øvrige forsikrede de, at de allerunderdanigst vilde referere det til hans kongelige majestet og andrage den ganske handel m.v., hvorpaa de ikkun fik et slet svar.

Biskopen fryktet at saken ikke skulle falle ut til hans fordel, og henvendte seg til lensmann Mats Skel på Bergenhus, for å få denne vanskelighet slettet. Lensmannen vendte seg omsider til magistraten og forsikret dem at biskopen ikke hadde villet tilsidesette dem, men hadde gjort denne handling for:

...at endel af menigheden forargede sig derover, item at det lod saameget katholsk, ja, at endnu en og anden gammel kjærling gjorde sin devotion for dem ligesom før reformationen.

Det ble til en forsoning hvor de til tegn paa forligelse og forstaaelse rakte hinanden hænderne.

Det er skrevet mye om denne saken, men en ting skal visstnok være sikkert, biskop doktor Jens Pedersen Schjelderup gjorde hva han kunne i 1570 og 1571 for å gjøre slutt på - at almuen endda dyrkede billeder udi kirken - - som bragte almuen til afgudisk dyrkelse - saa at mange derover fattede had og bitterhed imod ham.

Biskopen beskrives å ha været en heftig og hidsig cholericus og haft violente passioner.

Ved sin død i 1582 hadde Jens Pedersen Schjelderup vært biskop i Bergen i 25 år.

Event-Misc:
Den 19.april 1565 dro Jens til Danmark for å hente arven etter sin fars død, og var i stor livsfare. Dette er nevnt i Absalon P. Beyers dagbok:

Aprilis 1565. Dies. 19.
Drog doctor Jens Schellerup til Danmarck, att hente arff effter hans faders dødtt oc var vdi stor liffsfare vnder Jullandt.

Julius: 1565: Dies. 25.
Kom Doctor Jens Schellerup hiem fra Danmarck mod afften, kom fra Randers til Skien, oc siden til lands indtil Hardanger, oc saa til Byen.

Jens married Susanne Leonhardsdatter Mitens, "Schjeldrup" before 1550. Susanne (daughter of Leonard Mitens and Catharina, "Mitens") was born after 1499 in Danmark; died in 1582 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Muligens i Danmark.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1585, Tønsberg, Vestfold, Norge; Borgermester i Tønsberg.
• Occupation: 1599, Mandal, Vest-Agder, Norge; Lagmann i Agder.

Notes:

Occupation:
Niels var tilstede på herredagen i Christiania den 4.august 1585, og kalles da borgermester.

Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi.......
Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang.

Den 20.juni 1597 deltar Niels som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor det dømmes i eiendomstvisten mellom Sande herred prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø.

Han var forsatt borgermester i Tønsberg da kong Christian 4 med følge tok inn på hans gård i Storgata, under sitt opphold i byen.

Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal.

Occupation:
Niels ble lagmann i Agder i 1599, og tok opphold på Holme i Mandal.

Han opptrer ved herredagen i Stavanger 6-8.august 1607 som Niels Lauritzønn, fordum laugmand paa Augdeside.

Ved herredagen i Skien 16.august 1613 er erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndalsleenn stevnet.
Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgermester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne....

Niels married Randi Lauritsdatter Holck about 1565. Randi (daughter of Laurits Olufsen Holck and Marthe Jonsdatter Packe) was born in 1540 in Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 29 May 1597 in Mandal, Vest-Agder, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi Lauris dotter Holk och er bgrauett ij wor frue kyerke for altterett.

Randi døde i Mandal eller i Tønsberg.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1579, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Hans var fogd i Gauldal og Härjedalen før han ble fogd i Orkdal.
• Residence: Bef 1590, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1613, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Fogd.

Notes:

Occupation:
Fogd HANS Lauritsen i Gauldal hadde - paagrebett och indsatt thuende quinder... (ei fra Gauldalen og ei fra Hølonda) for nogen numme sag, hand lagde dennom thill for throldom, dog hand thet iche med sand proff och vidnisbyrd kunde thennom offuerbevisze.

Den ene av kvinnene ble gitt anledning til å slippe ut av fengslet for å reise hjem og skaffe seg godt skussmål hos almuen (visstnok Berit fra Hølonda).
Hun fikk - aff huer mend i sønderlighed god proff och skudtzmaal - (folk i Buvika).

Men fogden møtte ikke opp for å høre skussmålet før etter at alle de fremmøtte var dratt hjem igjen:

Hans Lauritzszen da strax egien sette hinde, och haardeligen haffue ladett hinde pine och plage thre dage epther anden, haffde (hun) dog aldellis inthett bekiendt, iche heller for presten, der hand berette hinde, er saa alligevel uskyldig henrett uden nøyagtig vidnisbyrd, som dog i slige sager burde all vere saa klare vidnisbyrd som solen.

Det eneste ankemålet mot disse kvinnene var utleggelsen mot dem fra 2 allerede henrettede trollkoner.

Herredagen slo fast at - dett icke war noch epther saadanne wdedische menisches bekienndellsze (å dømme), men burde att werre klare vidnisbyrdt som solen, om ett meniske schall miste liffuett, huilche iche her haffde werrit for forne domszmend.

Hans Lauritsen ble avsatt som fogd samtidig med at Munk mistet lenet, men må ha fått stillingen tilbake igjen, da han nevnes som foged igjen i 1607, da han dro til Langland i Gauldalen og tok 4 kyr fra enka til en som var blitt avretta for ei misgjerning (N.H.D. IV).

Herredagen i Trondheim i 1597 avsatte forresten alt administrasjonspersonale over hele lenet (alle fogdene i lenet:

Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jemtland).

Hans married Anne Ludvigsdatter Munk before Sep 1590. Anne died in 1601. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde hellige tre kongers dag.

Notes:

Married:
Hustru Anne Ludvigsdatter (f.1560 - d.1601?).

Frilledatter til Ludvig Munk er antatt å være Anne Ludvigsdatter, som var gift med Hans Lauritsen (Rønning anser muligheten for at Anne Ludvigsdatter var datter av Munk som så lite sikkert at han ikke tar det med i sin anerekke, og det er heller ikke gjort her).
Anne må i tilfelle være født en gang i tidsrommet 1571-77, mens Ludvig bodde i Trondheim første gang.

Hans og Anne fikk en datter Karen 14.september 1590, og Hans Lauritsen var da foged i Gauldalen og bodde på gården Øie, som ligger på den lave sletten av oppskyllet land ved Gaulas utløp i Gaulosen i Melhus (ved fjorden). Dette var 1 år og 3 måneder etter at Ludvig fikk tilbake Trondheim len. Men Hans Lauritsen er nevnt som foged der allerede i 1579, og det er vel sannsynlig at Ludvig har tilsatt ham første gang han hadde Trondheim len.

Ludvig Munk og Anne Iversdtr. (Munke-Anne).
De har en datter (frilledatter) og mannen hennes disponerer Egge gård i 1597 (via Munk).

Anne Ludvigsdtr g.m. Foged i Gauldalen
død 1601 Hans Lauritsen på Øie
avsatt 1597, tar seg av Munke-Annes sak (s.å.).

1. Karen f. 1590, enke 1615, - 1620 (på nytt) gift 1625 med Anders Helkand.