Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Hytteskriver, men omtales også som præst i Nordland(ene).
• Probate: 11 Jun 1696, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

Rasmus married Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling, "Schjelderup" / "Irgens" in 1684. Anne (daughter of Hans Mortensen Wesling and Kirsten Hansdatter, "Wesling") was born in 1661 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 04 Dec 1733 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Dec 1733 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Mor Gjertrud Rehnes ?

Other Events and Attributes:

• Education: 25 Jun 1626, Sorø, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 22 May 1630, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Education: 1634, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Student.
• Occupation: Bef 1640, Troms, Norge; Residerende kapellan.
• Occupation: 1640, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan etter sin bror Jørgen, som ble sokneprest i Skogn.
• Probate: 13 Oct 1653, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

Notes:

Birth:
Niels født Mandal eller Fredriksborg?

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Innskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22.mai 1630.

Education:
Studerte i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvoretter han ble prest i Trondheim.

Probate:
Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).

Niels married Anna Andersdatter Helkand, "Schjelderup" / "Bredal" on 11 Jun 1643 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Anders Jensen Helkand and Karen Hansdatter, "Helkand") was born on 03 Jan 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 03 Jan 1627 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died after 19 Apr 1694. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1644, Danmark
• Occupation: 16 Mar 1659, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lagmann.

Notes:

Occupation:
13.januar 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 10a-b:

Befaling til lagmann Hans Hansen i Bergen. Lagmann Hans Mortensen Wesling (Wexel) i Trondheim har klaget over at han ikke får de lagstolinntektene han har krav på av almuen i lenet. Hans Hansen skal pålegge fogdene å sørge for at restansene blir betalt.

26.mars 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 17b-18a:

Befaling til lagmann Hans Mortensen Wesling i Trondheim og fogd Lauge Hansen i Inderøya fogderi om å foreta synerfaring av en gård og sagsteder. Det vises til Eiler Caspersens søknad. De skal forsøke å megle mellom partene. Hvis enighet ikke oppnås, skal saken appeleres til høyeste rett førstkommende herredag.

4.oktober 1661: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 44a-b:

Befaling til lagmann Hans Wessel (Wesling) og Sven Lauritsen om å være tilstede ved skiftet i Trondheim etter foreldrene til Christen Caspersen,borgermester i Kjøge.

6.desember 1661: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 127a-131a:

Konfirmasjon av et brev fra Hans Hansen, lagmann i Bergen og Gulating og befalingsmann over Trondheims len, til lagmann i Trondheim, Hans Mortensen Wesling, og Boye Petersen, borger i Trondheim, datert 23.november 1660, på noen sagsteder ved Gauldalselva, i nærheten av fossen, der de har planer om å bygge noen sager. Grunnen der sagene skal bygges, tilhører på den ene siden av elva Størens prestebol, og på den andre siden kongen. I tilfelle det blir bygget sag ovenfor fossen, må det gjøres på Casper Christoffersens odelsgrunn. Det vil ikke være til skade for aker og eng og heller ikke for de omliggende sagbruk eller bergverkene, da disse sagene vil få fløtet tømmer fra kongens allmenning langs elva fra Haltdalen. Ingen har protestert mot sagene, unntagen Anders Christoffersens tjener, som har påstått at hans herre hadde bevilling til å bygge sag på samme sted, men han kunne ikke framlegge beviser. Lagmann Hans Hansen påtar seg ansvaret for eventuelle skader på aker og eng, forårsaket av utbyggingen. Det skal betales 10 daler årlig i leie og tiendebord og skatt som andre sager.

6.desember 1661: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 131b-133a:

Konfirmasjon for Hans Mortensen Wesling som lagmann i Trondheim. Han ble beordret til stillingen 16.mars 1659.
Hans Wesling har ikke fått alle inntektene som er lagt til lagstolen, og kongen befaler derfor at han må få alt som tilkommer han. Det gjelder særlig alterkorn, som nå kalles mikkelskorn, en skjeppe av hver mann. Det var kongens far og farfar som hadde lagt dette til lagstolen. Videre skal han ha tollen som tilkommer han for hans strev. Han er forpliktet til å betale lønn til en prest ved hospitalet og til å forsyne kirken med brød og vin.

3.mars 1662: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 156a-157b:

Befaling til allmuen i Trondheims len om å betale lagmann Hans Mortensen Wesling mikkelskorn og lagmannstoll som tilkommer han.

7.mars 1662: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 159b-161a:

Bevilling for stadskaptein Bernt von Krogh som driver gjestgiveri og vertshus i Trondheim til å innrette herberge med godt traktement og losji utenfor byens porter mod Iilen og ved Leerbroen for reisende som ikke kan komme inn i byen på grunn av uvær, eller fordi portene er stengt.

Norske Innlegg:

Kopi av gjestgiverbevilling for Bernt von Krogh utstedt 11.juni 1661 av landkommissær Nicolaus Paulsen, befalingsmann på Trondhjemsgård, og lagmann i Trondheim Hans Mortensen Wesling.

12.desember 1662: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 107a-b:

Befaling til Hans Wesling om å avsi dom i en sak mellom eierne av Hoff og Vervik. Det skal ha vært avsagt dom i saken av forrige lagmann Peder Alfsen,men partene fikk ikke avskrift av dommen med det samme. Lagtingsprotokollen med de andre dokumentene som tilhørte byen, er ødelagt ved brannen.

Fra Norske Kongebrev 1663-64: 16.februar 1663: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 294a-b:

Brev for lagmann Hans Mortensen Wesling i Trondheim på Sakshaug kirkes inntekter. Han må holde kirkebygningen i god stand og bekoste vin, brød, lys, messeklær og så videre til kirken.

30.juli 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 145b-146a:

Brev til Hans Wesling om å frita Morten Lauritsen, rådmann i Trondheim, for all tiltale under henvisning til hans søknad.

16.april 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 178b:

Befaling til Hans Wesling om snarest å avsi dom i en sak som Nils Toller har anlagt (vedr tilbakebetaling av et lån).

7.mai 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 187b-188b:

Befaling til Claus von Ahlefeldt og Hans Wesling om å få i stand en overenskomst mellom borgermester Laurits Bastiansen og William Davidson angående Mostadmarkens jernverk, som ikke kan drives uten at Mostadmarkens bønder blir lagt under verket igjen. Verkets garder er for en tid siden makeskiftet til Laurits Bastiansen. Det skal ordnes slik at Laurits Bastiansen avstår fra Mostadmarkens og Hommelvikens bondegarder og skoger etter rimelig takst til William Davidson, og at han får det jordegods tilbake som han i sin tid har gitt i makeskifte, eller andre garder av samme verdi. Ahlefeldt og Wesling skal ellers hjelpe partisipantene på andre måter, slik at de mot en rimelig betaling får kjøpt andre odelsgarder eller gods som ligger i verkets cirkumferens. De skal yte William Davidson den hjelp som trengs for å fortsette driften ved bergverket.

30.august 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 204a-205a:

Befaling til Anders Christoffersen, borgermester i Trondheim, og amtskriver Iver Baltersen om å innkalle Christoffer Caspersen og lagmann Hans Wesling. Den siste har fraadømt Christoffer Caspersen en eng som har ligget til hans gard Gjølme i Orkdal. Saken skal undersøkes og det skal avgis innberetning.

Norske Innlegg:

Christoffer Caspersens søknad, datert 25.august 1664.

Fra Norske Kongebrev 1665-66: 2.august 1665: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 275a-b:

Konsept mangler. Befaling til Reinholt von Hoven og Hans Wesling om å pålegge borgermester Laurits Bastiansen og andre å avstå de sagene som ligger i jernverkets cirkumferens, til William Davidson etter takst.

Fra Norske Kongebrev 1667-68: 9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 407b-408a:

Konsept mangler. Brev til Titus Bülche angående et års inntekt som Hans Wesling har fått urettmessig. Han hadde 16.februar 1663 fått brev på Sakshaug kirkes inntekter, men har fått utbetalt dem fra 1.januar 1662. Inntektene skal nå ikke utbetales før han har tilbakebetalt det beløpet som hanhar fått urettmessig.

15.august 1668: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 795a-b:

Bestalling for Peter Drejer, sekretær i Det danske kanselli, som viselagmann i Trondheim. Når den nåværende lagmann, Hans Wessel, ikke lenger kan ivareta sitt embete, skal Drejer forestå lagstolen alene.

Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 21.desember 1669: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 474b-475a:

Befaling til Ove Bjelke om å sørge for at lagmann Hans Wesling, Trondheim, ikke får motta Sakshaug kirkes inntekter som er bevilget han, før han har levert regnskap til stiftskriveren for kontribusjoner m.m. som han er pliktig til å yte. Også Erik Bredal og enken etter herr Peder Bredal, Anne, må pålegges å avlegge regnskap for det de ennå skylder de kirker som er benådet dem, ellers vil benådningen bli trukket tilbake.

Fra Norske Kongebrev 1670: Norske Aabne breve. Norske Registre XI 795a-b:

Stadfesting av bestalling for hans Mortensen Wesling som lagmann i Trondheim, datert 16.mars 1659.

Norske Innlegg:

Hans Mortensen Weslings søknad, udatert. Han opplyser at han har tjent som kommissarieskriver under svenskefeiden i 1644, siden som renteskriver og bokholder ved tollvesenet i Danmark inntil 1659, da han fikk lagmannsembetet.

18.august 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 21b:

Oppnevning av lagmann Hans Wessel og Hans Evertsen, fogd over Strinda, til kommissærer i en sak mellom øvrigheten i Trondheim på den ene, og Peder Lauritsen Schive og byfogden i Trondheim Jacob Christensen på den annen side. Førstnevnte skal ha oppebåret et anselig beløp penger av byen eller borgerskapet for en tid siden uten hittil å ha gjort riktighet for det. Byfogden har ikke utbetalt byens og magistratens andel av sakefall og andre uvisse inntekter for elleve år.

Fra Norske Kongebrev 1671-72: 27.juni 1671: Norske Missiver:

Befaling til stattholderen om å ordne det slik at Kirsten, enken etter hans Wesling får en årlig godtgjørelse av lagstolens inntekter, i likhet med hva enkeretter andre lagmenn får.

Norske Innlegg:

Kirstens udaterte søknad. Hun skriver at hun har mistet sin mann og ikke har noen inntekter. Hun har tolv barn i live. Hennes mann har gjort kongen gode tjenester og har måttet foreta lange reiser til herredagene og Overhoffretten. Han har tjent kongen i tyve år, hvorav elleve år som lagmann. Han har deltatt ved Københavns beleiring og brukt det meste av formuen sin til fedrelandets beste. Hun ber om å få tilvist halvparten av lagmannens Verringstold, som utbetales han kun en gang, og halvparten av lagstolens inntekt, som årlig beløper seg til 800 daler. Lagmannen som nå kommer, er barnløs og har formue. Hun ber også om toppen av kirkenes korn i stiftet.

16.november 1671: Norske Aabne breve. Norske Registre XII 497a:

Brev for lagmann Hans Weslings enke i Trondheim til å få utbetalt 600 daler i hennes nådsens år av den nåværende lagmann Peter Drejer mot at hans enke eventuelt får nyte samme beløp av hans etterfølger.

Hans married Kirsten Hansdatter, "Wesling" before 1650. Kirsten died after 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Tolv barn.

Other Events and Attributes:

• Education: 1593; Student. Deponerede fra Storø skole i 1593.
• Education: 1595, Wittenberg, Sachsen-Anhalt, Tyskland; Student fra 1595 til 1598.
• Occupation: 1599, Mandal, Vest-Agder, Norge; Kapellan.
• Occupation: 1604, Mandal, Vest-Agder, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1607, Fredriksborg, Hillerød, Sjælland, Danmark; Sokneprest.
• Education: 17 Mar 1608, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: Aft 17 Mar 1608, København, Sjælland, Danmark; Sokneprest til Vor Frue kirke.
• Occupation: 08 Oct 1622, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Magister og biskop.
• Event-Misc: Aft 13 Dec 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Hans Andersen Helkand.
• Event-Misc: 6 Jan 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for Anna, datter til res. kapellan Laurits Holgersen Arctander.
• Probate: 28 Jul 1647, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
Fra Absalon P. Beyers dagbok:

September Dies. 6. Fødde Swsanna bispens hustru een vng Søn ved naffn Peder 4 hora matutina som det ringde aff wegtt.

Christened:
Fra Absalon P. Beyers dagbok:

11. Dag Septembris var bispens søn døbt oc kallit Peder.

Education:
Decanus M. Iver Stub creerede 4 Magistre bl.a. Petrus Skederupius Pastor Eccl. Hafn. ad sanctam Virginem.

Kilde:
H.F.Rørdam: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Anno 1608 ij aprijl flötte mijn suoger mester Per Skijelerop fra Mandal och ttel Kijöpenhauen efftter kong. Maijstattz beffalin, skriver Laurits Nilsen Holck.

Occupation:
Fra Norge i dansketiden, av Bagge og Mykland:

Etter reformasjonen i 1560-årene fikk nye og mer hissige protestanter innta plassene etter de katolske biskopene. Med dem begynner den egentlige reformasjonen i Norge. I Trondheim by ble Peder Schjelderup utnevnt til biskop. Faren Jens Schjelderup ble biskop i Bergen by.

Skrev under et edsformular i 1622 som er å finne i Trondheims kapittelbok.

I dagboken til kapellan ved domkirken Laurits Holgersen kan man lese - 1623 19de Febr. Kl.3 kom til Thjm. den agtværdige Peder Schjelderup, der var valgt til Biskop.

Bodde i Degnegården ved Domkirken.

Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.

I 1642 søkte biskop Peder Jensen Schjeldrup avskjed, hvilket var svært så uvanlig på denne tiden. Vanligvis forble man biskop livet ut. Erik Bredal overtok bispestolen, på det vilkår at han betalte Peder Schjeldrup 500 riksdaler årlig.

Kilde:
Den norske kirkes biskoper, av Jakob Wilhelm Kvam s.78.

Probate:
Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv.

Peder married Anna Nielsdatter Holch, "Schjelderup" in 1601 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge. Anna (daughter of Niels Lauritsen and Randi Lauritsdatter Holck) was born about 1575 in Holum (Holme), Mandal, Vest-Agder, Norge; died in 1612 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Født i Tønsberg?

Died:
Død i Trondheim?

Notes:

Married:
Gift 1601, Anno 1600 ale helen daug stodt mijn söster Anne Nijls dotters festeröl paa Holme ij Mandal medt hederlig mandt her Per Skyelerop., Anno

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1631, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Toller.
• Occupation: 1637, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Overformynder.
• Occupation: 1639, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: 1652, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Borgermester.

Notes:

Died:
Det ble betalt for begravelsen til sl. borgermester Anders Helkand 11.oktober 1662.

Anders married Karen Hansdatter, "Helkand" in Jan 1625. Karen (daughter of Hans Lauritsen and Anne Ludvigsdatter Munk) was born on 14 Sep 1590 in Øye, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; died before Nov 1679. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 14 Nov 1679, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Married:
Fra Anders Helkand's Slægtebogsoptegnelser:

Karen Hansdatter, datter til fogden Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter, ble gift 3 ganger. Hennes 3. mann, Anders Jenssøn Helkand, har gjort en del Slægtebogsoptegnelser (Dette har E.A.Thomle meddelt i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 2 VI s. 1 ff):

Udi denne Bog Findis Anteignit min Høstrus och Børns Fødssels Daugh och nogit om Voris Alder och Leffnidt.
Wbi duplicantur, Lateris Venit Moses,
Anndrs Jenss:
E. Haand.

Anno 1599 den 12 Maij er Jeg Anders Jenssøn Helkand Barnfød, vdj Judland i Aars, min Faders naffn var Jens Anderssøn, Helkand, min Moder Boelle Rassmus Daatter,
Gud Wnde mig Christlig Att leffue sallig att døe, och effter dete liff Himmerig och det euig Liff Amen,

Anno 1613 S. Micaæli daug drog fra min Forældre, och thil Velb: Her Vlrich Sandberigs Fougit paa Quelstrup, och var hans schriffuer Dreng thil

Anno: 1615 Micaelj Igien huilchit er - ij Aar, Bett_ Aar och thid komb thil Welb: Holger, Wlffstand, och War hans Frues Drengh thil Anno 1618 om Paaschen er 21/2 Aar, Kom saa fra hinder, bete Aar och thid och thil Velb: Iffuer Lyche och Vor hans Dreng thil Anno 1619 om Micaelj, er - ij Aar Anno 1619 Micaæælj, Komb i thienest med, Ko. Ma: Cantzeler, Christen Friis och War hans Dreng och Nogen stund Haandschriffuer, thil

Anno 1522 Micaelj, huilchit ehr - iij Aar.

Anno 1622 Martinæ thid Satte Velb: Fru Barbra Cantzelers Frue mig thil hederlig och høylerd mand Mester pr. Schilderup som da Vor forordnit att Verre Biscop Vdj thrundhiemb att Verre hans Fougit Udj Norland, huilchit Jeg haffuer och Verit thil

Anno 1642 som ehr thil hobe 20 Aar, I Medler thid Jeg haffuer thient Bisspen haffuer ieg och Verit Jens Juls Fogit offr. Herdallen, ij Aar, Ano 27 og 28: Sambt och Velb: olluf Porssberigs fogit offuer bette Herdallen, 3 Aar Anno, 29: 30: 31: ehr thil haabe ieg War Fougit i Herdallen - 5 Aar;

Karen Hansdaater, -
Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand shreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher paa Melhus, och stod dieris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar (Karens Modr døde 1601 hellig thre Kongers Dag).

Anno 1617 om Høsten Komb hun i egteschab med Her peder Harchilssen och leffde di thil samen i Norlanden, i - 21/2 Aar och døde hand Ano 20. om Paasche thide, afflet it pige barn hed, Ane leffde 2 Aar, Var saa i sin enche sede paa 5te Aar,

Anno 1625: søndagen effter Nyt Aars daug Komb hun i egteschab med mig fatig Jyde Anders Helkand, och haffuer Vi Afflit Børn samen som her effter Findis Anteignit gud Allerm: Vnde os leffue, sammen i en Christen Kierligh: och saa optugte Voris Børn di Kunde bliffue di med os och Vi med dennem gudtz børn, och hafr Vi Verit samen, i egteschab i

Her skriver Simon Ellefsen, København:

Herefter følger optegnelser om deres børns, liv og levnet (hvad han har ofret af penge på sine sønners uddannelse m.m. og hvad døtre fik i hjemgift ved deres bryllup m.m.) - Jeg har kun medtaget - dåbsafsnittene - hvor børnenes faddere måske kan vække en hvis nysgerrighed.

Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anderss: fød i mellumb it och 2 om Natten om søndagen der effter døbt i thrundhiembs Domkierche hans Fadere War, M: Peder schielderup superintendent: M: Mogens Blix pastor (sogneprest til Trondheims Domkirke), Her Christopher Vdi Hospitallit (Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim), och Boelle, Her Jacobs (Hr. Jacob Jørgenssøn Fionus var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim 1619-35), och Maren Eiller Christopersøns (Schøller), Hans Fadr. gaffue ehr giort en sølffkande aff 41 lod med sit naffn paa. Den fich Hr Hans med sig thil herøe p:.

Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.

Anno 1631 den 18 Januarij Klochen var femb, er min Daatter Boelle Andersdatter fød her i Thrundhiemb Søndagen der effter døbt i Domkierchen, hindis Fadere: Her Mens Christophersøn, Pastor, och Alexander Samson Borgemester, sambtt Welb: Fru Karen Krusse, velb: Olluff porsberigs, Karen Knudsdaatter paa Øie och Thorre, Dionus Pedersøns, Gud giffue hinder Løche och Velsignelsse, Hindis Fadr gaffue vor 201/2 Dr., som ieg ehr hindr schyldig.

Anno 1632 den 30 Maij Bleff min Liden søn, Peder Anderssøn fød, Klochen 8 om Formidagen och Søndagen der effter døbt i Dombkierchen hans Fadere War, Welb: olluff parsberig, M: pedr schielderup, Hendrich engelstmand (Henrik Sommerschield, borger i Trondheim), och Maren Hr. Mensis (Maren Pedersdatter Schjelderup - M. Ments Christophersen Darre's hustru), och Karen Eillersdaater (Schøller - var gift med borgermester Lars Bastiansen Stabel) och var dete Barn det første Maren pedersdaater Bar thil Daaben: och Kaldet det effter sin Fader Bisspen. Gud giffue same barn løche och sallighed. Hans Fadr gaffue var = 38 Dr. i guld som ieg ehr hannem schyldig. Der aff ehr giort beslag paa thoe Kander, aff Thre, ehr dr vdj 68 Lod Sølff,

Saa haffuer Jeg en Daatter lille Karen hun maa Jche glemes, huor omb Jeg Widere schal melde en anden thid, huemb Vid Jeg kand endnu leffue att følge hinder Brud, (nu Gud Raade for alting).

Anno 1634 den 17 Nouemb: Bleff min Daatter Riborig Andersdaatter fød Klochen war 10 om Formidag:(mor Karen var nå 44 år) och siden Fredagen effter døbt, hindis Fadere, M: Hans Sørensen (Lector theol. og Rector ved Throndhjems Skole), Her Steen Hanssen (Hr. Sten Hansen var kapellan og senere sogneprest til Ørkedalen samt prost i Dalernes prosti. Han hadde i 1661 en sak med rådmann i Trondheim Morten Lauritssøn (Lerche), fordi han ikke ville begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilersdatter (Schøller) var mistenkte for å ha drept), Anne Her. Michels, Ellse Lauritz Jensens, og Maren Hans Buschis, Gud lade hinder opuoxe vdj Guds sande Frygtt Amen, Hindes Fader Gaffue war = 26 Dlr. Rix.

Anno 1641 den 27 Januarij: Klochen it qt: til otte døde denne min s: Daatter der jeg var paa min Reijse thil Dan: och er begraffuid den 30 dito i Throndhiembs Domb Kierche Gud giffue hinder en gledelig opstandelsse.

Mor til Anders Helkand, Boel Rasmussdatter, ble begravet i St. Nicolai kirke i København, 10. oktober 1649 - Middel kirke gang - dvs inne i kirka (som sønnen Rasmus, død i sit 45. år 10. okt. 1648).

Anders Helkand var 9 år yngre enn sin hustru Karen Hansdatter.
Søster til Karen, Øllegaard Hansdatter (skifte 9.mai 1637), var gift med sogneprest til Trondheims Domkirke, Mogens Lauritssøn Blix (ca 1567- 26/12 1629 - se NST III, side 75).

Anders Helkand ble i 1631 toller i Trondheim, 1633 byfoged, 1639 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna).

I 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeverge ved Domkirken.

I 1647 eide han 1/2 spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), 1/2 sp i Myrin i Børsa. S.å. betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på Byneset (mye av dette er kanskje arv etter svigerfaren, som bodde midt i dette området).

Under Logstein gn 93, Frosna (?) for 1669 Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise.

I 1652 ble han borgermester i Trondheim (53 år).

I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. Det ble fisket med not, og ofte gikk 2 til 6 sammen om en enkelt not.

I Trondheims Historie, side 122, står:

Når disse er folk som borgermester Helkand og rådmann Mads Christensen - de betaler sammen i mange år - da er det knapt nok fordi de ikke har råd til å skaffe seg hver sin not om de ønsket det. Helst bør vi oppfatte det hyppige notsamlaget som et uttrykk for forsiktighet med å investere noe større i en så usikker næring. De spredte oppgavene gjør det umulig å fastslå hva som mest brukes, not eller garn. Men det er ikke bare borgere som bruker not.
I de siste årene fisket pågår, 50-årene, er det tydelig at borgernes grep på notfisket er sterkt. Denne tiden er listene ført slik at de to fangsttypene spesifiseres. I 1655-56 betalte trondhjemmerne tiende av notsild 12 ganger. 9 av disse gangene var betaling av Anders Helkands og Mads Christensens not. Også året etter leder borgerne tydelig i betaling av notsild...

Også her skjer et skifte - noen få borgere får etterhvert større og større del av fangsten. I det minste betaler de relativt mer og mer. Den fremste er Anders Helkand, tett etter ligger Henrik Sommerschield og Mads Christensen. Helkand kjenner vi litt til. Han er jyde som Caspar Schøller, fra små kår. Han har etterlatt seg noen biografiske notiser, der han forteller at han aldri fikk for 20 skillings verdi av foreldrene...

Anders Helkand skiller seg altså ikke ut fra de borgerne som ellers kom til makt og midler i byen. Han hadde vært fut som de andre. Derimot eier han ikke mange sager. Han har 4 i drift denne tiden, 3 i Gauldal og 1 i Strinda. Jord eier han heller ikke mye av, å dømme etter jordebøker fra samme tid. Det virker ubetydelig sammenlignet med det de store godseierne i byen hadde. Derimot var han den ivrigste av alle byens menn på sildefeltet, med notfangster som etter hvert stilte alle andre i skyggen...

I samme historie er forresten avbildet et Sølvbeger fra 1649 av ukjent trondhjems gullsmed. Begeret bærer initialene A.I.H.K - K.H.D. som viser at det har tilhørt toller og borgermester i Trondhjem Anders Jensen Helkand d. 1679 (men årstallet er ikke riktig, for det var skiftet etter kona som var dette året, se under) og hustru Karen Hansdatter.

I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere.

Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 i Trondheim, hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i byen.
Anders Jenssøn Helkand døde i Trondheim 17.10.1662 (63 1/2 år). Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.

Skiftet etter Anders er datert 8.desember 1670 (Overformynderprotokoll nr. 1 for Tr.hj.).
Her står følgende barn:

Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift. Oppgjøret så slik ut:

5 322 - 2 689 Rd.

Skiftet etter Karen Hansdatter (som døde hos eldste datter Anne), er datert 14.november 1679. Vi får anta at hun døde en tid i forveien, og var da bort-i-mot 88-89 år (overlevde 3 ektemenn). Oppgjør:

1 874 - 1 240 derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge m. boder, 2 løkker, 2 bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med 4 karussdammer solgt med forkjøpsrett til Henr. Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv.
Se også PHT 2-6 s. 1 ff og X 2 s. 104.

I skiftet etter Thomas Hamond og hustru Elisabeth Sommerschiell 28.august 1682 er opplyst at sl. Per (Peder) Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskendes farmors arv 39 riksdaler. Arven er kanskje gårdpart(er) fra skiftet etter mora som ikke er blitt utløst ennå?

Anders's datter Anne ble gift med Niels Pedersøn Schjelderup. Niels var sønn av biskop Peder Schjelderup i Trondheim, og sønnesønn av biskop Jens Pedersøn Schjelderup i Bergen.

I Printz's samling i Riksarkivet finnes våpen for Helkand (samme som for Bendecke):

Arm, 1 fra sky holder 1 krone. Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.