Other Events and Attributes:

• Milit-Beg: Bef 1952, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sersjant i hæren.
• Residence: Aft 26 Jul 1952, Ler, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Milit-Beg: Bef 1956, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fenrik.
• Event-Misc: 20 Oct 1957; Hva Paul skrev i minneboken til sin kones kusine Ruth Eva.
• Residence: Bef Oct 1959, Persaunet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hus 19.
• Occupation: Bef Aug 1964, Kristiansten festning, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Garnisonsvoldsmester (løytnant) med bosted på festningen.
• Residence: Abt Feb 1975, Leangen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Amalienlyst 3 B.
• Event-Misc: 20 Dec 2012; Bilde tatt av datteren Siv.

Notes:

Birth:
Foreldre:
Martin Bones, født 18.august 1907 i Støren, død 9.september 1994. Vegoppsynsmann.
Gjertine Hagen, født 14.september 1909 i Singsås, død 3.februar 2006.

Occupation:
Telefonnummer 17668 (i 1977).

Paul hadde kapteinsgrad før november 1967 og majors grad, infanteriregiment 12, før August 1988.

Residence:
Telefonnummer 079-17668.

Died:
Datteren Siv skrev i sin blogg dagen etter:

10 minutter etter at jeg kom til sykehuset i går døde pappa. Han bare sovnet rolig inn nesten uten at jeg merket det. Mine søstre hadde vært der før om dagen, men akkurat da det skjedde var jeg alene.
Så falt det seg slik at jeg var den som måtte ringe til alle mine fire søsken og fortelle at det var slutt. Etterpå samlet vi oss her hos meg, spiste litt og snakket og mimret om alt det moro vi har hatt sammen. Vi lo og gråt om hverandre og hadde en fin stund etter omstendighetene.
Merkelig hvor liten du er når alt kommer til alt, store sterke pappaen min, han som var familiepatrikat de lux, han vi hadde respekt for hele livet, han som var så sterk, men også var den som kom med buketter med markblomster.
Det kommer til å være rart lenge, men nå er han der mamma er, han har savnet henne..

I dag skal vi møte begravelsesbyrået. Hvordan det blir etter det orker jeg ikke tenke på...

I dagene forut hadde hun beskrevet farens siste sykeleie.

Det begynte 24.februar:

Stakkar pappa! I morges ringte min far og spurte om vi kunne komme fordi han var syk. Ettersom han nesten aldri klager på sykdom og vanligvis er i bra form for alderen kjørte vi rett innover.
Han var såpass dårlig at jeg ringte etter ambulanse med en gang. Ambulansepersonalet satte igang med behandling umiddelbart og han ble kjørt til sykehuset. Maken til flinke folk finner man ikke så ofte, effektiv, beroligende og kjempedyktige var de.

Etter en hel del prøver på sykehuset var legen ganske sikker på at han hadde hatt et hjerteinfarkt. Da vi dro hjem i ettermiddag var han bedre, men veldig sliten. Nå skal vi dra nedover igjen om en liten stund bare for å se hvordan det går med han. Forhåpentligvis er han litt bedre. Så langt ser det ut til at vi slapp med skrekken, men uroen er der enda naturligvis.
Pappa har nok hatt et par tøffe år etter at min mor døde. Det må være tøft å bli alene når man er vant til å være to om alt. Nå håper jeg abre at han blir fort bra igjen..

Dagen etter:

Vi slapp med skrekken! Vi fikk oss en liten støkk i livet da pappa fikk hjerteinfark i går, men heldigvis slapp vi med skrekken. Da vi var innom han i går kveld så han mye bedre ut og alt tyder på at dette går veldig bra.

I dag er vi tilbake til normalen og Pondus og jeg nyter livet og dagen. Akkurat nå springer han rundt her og lurer på hva galt han skal finne på. Men nå er stuen babysikret så det er ikke så mye som kan gå galt.

I går kveld satt jeg og så på gamle bilder og fikk så lyst til å dra på hytta. Blir ikke lenge nå før vi starter sessongen. Jeg tenker ikke mye på det om vinteren fordi vi aldri har brukt hytta på vinteren, men når det begynner å lir mot vår da kribler det bra i kroppen og jeg kan nesten ikke vente.
Nå er det ikke mye som minner om vår ute her, men temeraturen er ganske mild, dagene er blitt lysere og lengre så noe stort er på gang...

Fra 9.mars:

...Så er det sykehuset, mange lange timer, vonde timer, men gode også på en merkelig måte. Tankene kommer, minner eller vonde tanker om alt som har vært og alt som ikke lengre skal være...

Fra 11.mars:

...Pappa er fremdeles med på en måte, men vi har ikke lengre noen form for kontakt, det sørger store doser med morfin for. Men så slipper han i alle fall smertene og det er jo fint. Sykepleierne på avdelingen kan med rette sammenlignes med engler, de er søte og snille og kan ikke roses nok. Det blir mange lange timer ved sykesengen nå, men også tid til litt hvile inne i mellom. Man har på en måte forsonet seg med det som skal skje og prøver å gjøre den siste tiden så grei som mulig under de rådene omstendigheter...

Fra 13.mars:

Uvirkelig og rart...
Livet går videre og vi med den. Det hele er egentlig litt uvirkelig og veldig rart. Andre mennesker lever sine liv upårvirket av det som skjer i vårt. Jeg husker jeg tenkte det samme da min mor lå for døden. Hvordan kunne alt være så vanlig når vi hadde det så vondt.
Hun døde og vi gikk ut av rommet, ned med heisen og så andre mennesker smilte og lo og var fullstendig upåvirket.
Nå er jo det egentlig en dum tanke for om alle skulle påvirkes av alt ville det bli veldig rart, men for meg da var det merkelig akkurat da.

Så får man rare tanker om at legene har tatt feil, han blir bra igjen, men det er jo også helt bak mål. Nå slipper han i alle fall å slite selv, ligger og sover det meste av tiden, det kjennes litt bedre...

Fra 15.mars:

...Så har det gått enda et døgn og vi venter fremdeles på det som skal komme. Timene på sykerommet har blitt mange, men nå er det egentlig litt greit fordi pappa sover hele tiden og da vet vi at han ikke har vondt. Jeg er så takknemlig for å ha mange søsken som er her og kan dele timene, for Jarle og Hege som også er med å bidrar ved sykesengen og for alle de stundene der han har fred og ro rundt seg. Han har det best når det er stille og rolig rundt seg. Vi kan ikke være mange der samtidig, men han har også selv før vi mistet kontakten varslet om at han ikke ønsket å ha rommet fult av gråtende pårørende. Vi kunne komme en eller to av gangen sa han...

.
Dødsannonsen i Adresseavisen, tirsdag 19.mars 2013:

Paul Oddvar Bones f. 16.3.1931 døde fra oss i dag.
Trondheim, 15.mars 2013.

Siv, Jarle.
Gerd Åsta, Kjell.
Atle Magnar, Heidi.
Dag, Wenche.
Tone, Odd.

Paul married Liv Ruth Aune, "Bones" on 26 Jul 1952 in Øyslebø kirke, Marnardal, Vest-Agder, Norge. Liv (daughter of Atle Aune and Aasta Lorentzen, "Aune") was born on 25 Jul 1931 in Agle, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; was christened after 25 Jul 1931 in Snåsa, Nord-Trøndelag, Norge; died on 23 Jul 2010 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 30 Jul 2010 in Lademoen kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Living
2. Living
3. Living
4. Living
5. Living