Other Events and Attributes:

• Occupation: 1394; Væpner, benevnt som bikedheleghum manne Karl Pædharsoni i 1394.
• Occupation: Bef 1430, Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; Ridder og jordeier.

Notes:

Occupation:
I 1394 (DN III, 517) kjøpte han gården Solkastada i Hackås av Markus Nilsson og Radgerd Torgautsdtr.

I henhold til Hackås husføhørslengd bodde komminister Festins enke Elisabet Margreta Hellberg (1720-1785) på en plass som het Solsta ved Fæste-Gillsta).
På dette dokumentet er det på baksiden skrevet - Gøran Jønsson i Håf 1822 den 29 Junii Hackås Håf - som bestyrker tolkningen om at Karl Pedersson er identisk med - gamle Karl i Hov - som var far til Karlsønnene i Hov.

Karl opptok med fogden og lagmannen vitnesbyrd om skatt til kongen datert 29.september 1405.

Han står som første navn i det skyldnerbrevet datert 4.april 1410, der 116 jemter erkjenner en landskapsskyld til Uppsala domkirke og dronning Margareta på 600 mark.

Erkebiskop Gaute, lagmann Erik Amundsson og fem rådmenn i Trondhjem forlangte den 10.november 1488 nytt fullstendig skifte etter Karls sønner på Hov, hvor samtlige sønner ble nevnt (DN III,965).

Gravsteinen til Karl var en tid brostein framfor trappen i Hackås kirkes våpenhus, men er siden 1923 oppbevart i en kasse.

Gamle Karl på Hov var gift med Radgerd Ketilsdtr. som levde den 20.april 1438, da hun kunngjorde sammen med sine sønner, at hun med deres og deres ektefellers samtykke solgte Heglid i Sunne for 70 mark til kyrkoherden Ylian (DN III,742).

Buried:
Gravsteinen til Karl Pedersson er fortsatt bevart. Den var i en tid brostein foran Häckås kirkes våpenhus, men er siden 1923 oppbevart i en kasse.

Karl married Radgerd Ketilsdatter about 1400. Radgerd was born about 1380 in Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige; died about 1438 in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Ca 1330?

Peder (Nilsson?) er den første sikkert registrerte person i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge, som meget tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter. Den gren som ennå idag besitter setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke.
Ættens senere besittelse av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap med Nils Halsteinsson (Skanke).

Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson taler eventuelt for et slektsskap.

Historikeren Barney Young på Isle of Man antar at Peder Nilsson kan være en sønn av Nils Halsteinsson (kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1985).
Det er også en annen teori som går ut på at Peder skulle være identisk med væpner en Peder Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon Magnussons håndgangne mann.
Roger de Robelin antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige. Han heller mer i retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg.

Nils married Kristin Halvardsdatter about 1325. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av dem.

Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756.

Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland:

De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det.

Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen.
Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda.
Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid. Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson.

Kommentar fra Bjørn Markhus:

Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s.223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon.

18.mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757.

Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson:

For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda.
Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson.

firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020.

Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår:

24.februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav.
Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham.
Beseglet av utstederne.

Det er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet.
Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg.

Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke.