Jens married Anna Ivarsdatter Dall. Anna (daughter of Ivar Gautesen Smør and Herborg Torbjørnsdatter) was born about 1468. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Valen, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Sandvik

Residence:
Dal-ætten hadde en lilje i sitt våpen.

Ved kongehyllingen i 1591 førte Kristoffer Dal en lilje og en stjerne mellom 2 - bisonoksehorn - på hjelmen.

Seglet som Mads og Gaute Jonssønner brukte, hadde et skjold med en flekket lilje og der i en stjerne.

Dalætti hadde hatt - lilje og stjerne - som adelsmerke, men da dansketiden tok til for alvor, fikk ikke arvingene fornyet adelskapet.

Norsk adelsslekt som opptrer ved begynnelsen av det 16.århundre, og ennå lever på mannssiden i bondestand på Stord. Slekten hadde allerede lenge før 1660 tapt sin adel p.g.a. ufritt giftermål (Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind IV).

Dall/Dal ætten tilhørte den gamle norske adel, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen mener at Ivar Dal var sønn av Gaute Jonson til Semb, nevnt 1439 og 1442. Det er i alle fall rimelig at faren het Gaute, da Ivar Dals eldste sønn også het det (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Ivar Dal skal være av Smørætta og trolig sønn til Gaute Jonson (Ætter' Trykket i Sogndal Årbok VII).

Enkelte mener Ivar Arnesson var sønn til Gaute Jonson.

Hadde Gaute Ivarson på Valen vært hans ætling, ville han utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430.

Noen mener at Dal-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene (Erling Raunehaug: Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst. Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn).

Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheimsætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

Ivar Dal hadde 2 brødre, men en kjenner ikke navnene deres (Lars O. Kindem: Vossaætter, Glimmeætti).

KJERLAND I KVINNHERAD:

Dal (Slede) ætta grenet seg fra Valo i Sunnhordland og eide Sandvik, Seim og Kjerland m.fl. gårder i Kvinnherad.

SANDVIK I KVINNHERAD:

1512? Ivar Dal skrev seg til Sandviki.

VALEN I FJELLBERG:

I første halvdel av 1500 årene tilhørte gården gamle adelige ætt Dall, og Gaute Ivarssøn Dals mor -hustru Herborg Torbjørnsdatter - har sannsynligvis bodd her, idet hun i et vitneprov (i Søndh. tingbok 1649) blir kalt for hustru Herborg i Valen.

1550? Gaute Ivarson Dal skrev seg til Valen.

Herborgs søsterdatter - hustru Sunniva Eindridsdatter (Rustung) - kan også ha bodd på Valen mens Gaute var hennes formynder.

Ivar married Herborg Torbjørnsdatter before 1468. Herborg (daughter of Torbjørn Herbjørnsen) was born before 1435; died after 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
1524 Dal-ætta arvet mye gods fra Synva Eindridsdtr og Hans Kruckow, da de var barnløse og Ivar Dals hustru, Herborg, var Synvas mors søster. Dette nevnes i 1504 som hustru herborgh torbiørns dotthr af vadhløy, dvs. av Valen (Valo) i Fjelberg, nå i Kvinnherad i Sunnhordaland.

Bruken av hustru-tittelen, og det forhold at hun skrives av - af - en gård, er klare holdepunkter for at Herborg tilhørte adelsgruppen.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1426, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Gulatings og Bergens lagmann.

Notes:

Occupation:
Bilde av våpenskjoldet, som viser en lilje, finnes:

I Henning Sollieds kopi av et 6-bindsverk over norsk heraldikk i København, fra Riksarkivet, Terkel Klevenfeldts samlinger vol.67 I-II og Langebekssegltegninger.

Tore H. Vigerust skriver i Genealogen 1/99:

..Torbjørn Herbjørnsson og var i 1426 Gulatings og Bergens lagmann. Hans forgjenger som lagmann var Einar Eindridesson 1400-1425 og etterfølgeren var Jogrim Audunsson i 1431.
Torbjørn er også kjent som lagmann i et udatert brev. Diplomatarieutgiverne har datert det til ca.1426-1430, mens folk i Hardanger på 1700-tallet, der brevet var oppbevart, ut i fra sammenhengen med de andre dokumenter, setter det til ca.1450. Siden vi har lakune i lagmannsrekken for Bergen i årene 1449-1457, burde ikke en datering til denne tiden utelukkes, for han kan ha vært lagmann i to perioder.

Argumentene for at vi har funnet hustru Herborgs far, er
1 at Torbjørn Herbjørnsson bodde i samme regionen,
2 at han tilhørte den samme regionen og
3 at han (såvidt) passer kronologisk inn.
Men det viktigste holdepunktet er hans våpenskjold...... Våpenet viser en lilje.