Family/Spouse: Eli Torleivsdatter Bollerud, "Semb". Eli was born in 1655 in Bollerud, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died in 1740 in Semb, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Sønn:

Peder, bonde på Roterud.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1670, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Overtok gården Bratberg etter svigerfaren.
• Occupation: 1678, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Lensmann til omkring 1695.
• Probate: 26 Feb 1691, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Residence:
Peder og eide også jord i Stomlien, Tømten, Berg, Hellerud, Myre og Vangen, samt Hove i Fåberg.

I matrikkel 1673 fordeles Bratberggodset slik:

Jørgen Bjelke 5 huder, brukeren Peder 4 skinn, Oluff Bratbergs barn 1 hud og Baard Lauritzen Hoff 1 hud.

Sistnevnte var sønn av lensmann Lauritz Bårdsen Hoff i Biri (sønn av sognepresten hr. Baard Nilssen) og hustru Karen Pedersdatter Stuve.

Occupation:
I 1662 ble Norge lagt under eneveldet, og landet ble delt inn i amter med en amtmann som styrer. Denne utnevnte også lensmenn, som dermed ble en del av embedsverket.

Lensmennene skulle bare tas av de dugeligste og påliteligste - av de bedste mænd i bygden. Det var derfor en ære å bli utnevnt som lensmann, og det fulgte makt og respekt med stillingen. Lønnen var dog ikke stor:

1 mæle eller 18 kilo bygg per fullgård, og tilsvarende av mindre gårder, men så var lensmannen fritatt for skatter, innkvartering, skyssplikt o.l.

Bondelensmann Peder Lauritzens segl i tiendemanntall 1684 i R. A. er et rødt lakksegl, ottekantet, i ottekanten et skjold med en tydelig hummerklo (pars prototo). Dette henspiller sikkert på Hummerslektens merke. Ved siden av seglet står lensmannens egenhendige underskrift.

Probate:
I skifte på Bratberg omtales den salige manns bror Ole Larssen Bireke, Bård Hoff omtales som enkens søstermann (var gift med Giøa Olsdatter Bratberg) og Lars Narfuessen Melby som salig Peders søstermann.

Skiftebrevet angir følgende kjøpe- og pantegods og odelsgods:

Søndre Hovin i Fåberg 8 kalfskinn 2 8/9 fesling kjøpt av Ole Lauritssen Bireke. Søndre Hovin 4 kalvskinn 1 4/9 fesling kjøpt av Bertel Pedersen Lysen.

Søndre Hovin 4 kalvskinn 1 4/9 fesling kjøpt av Lars Narvesen Melby.

Pant i Hovindgården 8 kalvskinn 1 fesling for 42 riksdaler av Baard Lauritssen Skramstad.

Salig Peders arv i Hovingården 8 kalvskinn 2 8/9 fesling.

I Bratberg ifølge kjøpebrev 4. mai 1680 8 skinn uten bøksel.

I samme gård Bratberg ifølge kjøpebrev 3. mars 1679 1 hud uten bøxel.

Enken Maren Olsdatters arv i Bratberg 2 skinn uten bøxel.

Pantet av Baard Larssen Hoff i Bratberg 2 sk. uten bøxel.

Berg engeland arvet og pantet 4 skinn med bøxel.

Vangs Ødegård % hud ? engeland uten bøxel.

Ødal engeland % hud med bøxel innpantet for 40 riksdaler.

Odelsgods etter salig Peder Bratberg i Myre 1 hud med bøxel.

Odelsgods etter salig Peder Bratberg i Hellerud 1 hud m. bøxel (Toten, Vardelog Biri skifteprot. 3, fol. 60 b).

Peder married Mari (Marj) Olsdatter Bratberg before 1670. Mari (daughter of Ole (Oluf/Olle) Amundsen Båberg, "Bratberg" and Magnhild Bårdsdatter Bratberg) was born in 1647 in Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died before 13 Jul 1718 in Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 14 Jul 1718, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Probate:
Maren Olsdtr Bratberg, Biri 13-14.07 1718.

x Iver
x1 Peder Bratberg

Barn:
Jens? Pedersen
Lars Sem
Olle Feiring
Iver Stue
Amund Skaarstad
Baard Skulhus
Agnete x Ole Huskelhus
Peer Iversen 24 år.

Tilgode hos:
Jens Bollerud. Fastegods og pantegods etter skiftebrev av 26/2 1691,Hovi 1 hud 1 skindog 1/2 fierding m/b, Bratberg 1 hud u/b, Berg england 2 skind m/b, odelsgods i Myre 6
skind, Ødedal england 3 skind er pantsatt.

Gjeld:
Kari Iversdtr.

Notes:

Married:
Peder og Mari skjenket Biri kirke 2 messinglysestaker til alteret, som bærer årstallet 1686. Høyden er 27 centimeter og diameteren er 23,5 centimeter.

Stakene har profilert fotskive, mens skaftet består av en søylebunt med tverrbånd nedentil, oventil og midt på.

På fotskiven står det inngravert:

Forært til Børje Hofved kiercke af Peder Lavris søn og Maren Olsdatter Bratsberig 1686.

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1638, Melby, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Ble regnet som den nest største jordeier på Biri i 1669 etter presten Ålborg.
• Occupation: 1638, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Lensmann fram til omkring 1655.
• Event-Misc: Aug 1648, Kristiania, Oslo, Norge; Bøndenes klage på sin lensmann.

Notes:

Residence:
Lauritz eide flere gårder og var en mektig bygdehøvding. Han ble regnet som den nest største jordeier på Biri i 1669 etter presten Mads Pedersen Ålborg.

Han eide foruten Melby, Skjønsby, Gullor, Hellerud, Huskelhus og noe av Myre i alt omkring 14 huder.

På fullgården Melby var skylden 4 huder, og de før 26 fe og 6 hester. Sår 9 1/2 tønne.

Skatt 7 riksdaler. Homlehage.

Seter med låve i Kvekasæter.

Han førte ofte strid mot Biripresten, men også andre prester. I 1647 søkte han om å få en fullmektig i Hadeland fogderi til å føre en sak for seg mot to prester på Hedmark, Hermand Hansen og Effuind Bårdtzen, da han ikke var kyndig nok i lov og rett.

Event-Misc:
Lauritz og to andre representerte Toten fogderi da kong Fredrik 3 ble hyllet av bøndene i august 1648. Slik stas som det da var i Kristiania hadde ingen sett.

Da adel og borgere knelte for kongen, hilste han tilbake allernådigst med et håndslag, men ingen av bøndene ga han hånden. Dette bet bøndene seg merke i, for etterpå sa de at det var bespottelig - at nedsætte sig paa knæ - for kongen, som om han var Vår Herre selv.

Det ble ved hyllingen gjort kjent at bøndene kunne sende inn klager til kongen, og fra Biri ble det sendt inn klage over lensmann Lauritz - Lars - Melby:

Gunstige gode Herrer og Høieste Commisærer, Gud nådeligen bevare og paa alle veie ledsage samt timelig og evig velsigne.
Vi efterskrefne fattige mænd af Biri prestegjeld udi Toten fogderi Gunder Holtersen, Olluf Pedersen Kluge, Amund Ollufsen Galtestad, Olluf Pedersen Skarset, Erich Krageberg og Stenfind Knudsen Taraldsrud, er nå høiligen foraarsaket at klage for Eders Velb. paa Kongens vegne synderlig eftersom Eders Velb. selv tilsteder os det og vaares klage ikke kunde komme eder for øre paa Toten uden alene kortelig med et ord, hvorledes en bondelensmand her i bygden ved navn Lauritz Melby, efter hvilken vi har klaget baade for Kongen og andre og kan ikke nu længer taale den store skade og uret han baade har gjort og os daglig gjør idet han med tyrani har saa ilde faret afsted baade før feiden (krigen), i feiden og nu siden at han ikke alene har forskrekket vaares fattige kvinder at somme har mistet deres foster med livs fare, somme ere døde med fosteret, og somme saa forskrekkede at de bliver aldrig som tilforn ved deres helse, der udi han har fremgang og lider intet, eftersom fogden og skriveren har givet ham et frikjendesesbrev for vaar tiltale, det vi dog aldrig har samtykt. Og ellers har han i mange aar dristelig gjort megen uret baade med husfolkets skatter i feidens tid og megen anden grov gjerning.
Gjører derfor for Guds skyld og redder os fra hans vold og tyrani, at han maa blive kasseret og straffet tilbørligen, det Gud vil Eder belønne. Dette til vitterlighed at saa er skeet setter vi her nedenunder vaares signetter.

Til tross for denne klagen fortsatte Lauritz som lensmann noen år til.

Died:
1671?

Lauritz married Agnete Nilsdatter Aalstad, "Melby" before 1640. Agnete (daughter of Nils Mogensen Aalstad and Ingrid Thuresdatter Hummer) was born in 1615 in Aalstad, Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died after 1680. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Står nevnt som bruker på Melby i 1680.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1640, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge
• Probate: 26 Nov 1668, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Residence:
I 1657 hadde Ole 23 kyr, 7 hester, 20 sauer, 5 geiter og 4 svin på Bratberg.
Han eier foruten Bratberg, 4 skinn i Stumlien, 4 skinn i Berg og 3 skinn i Tømten. Vangen og Ødal brukes da også under gården.

Etter presten Mads Pedersen Ålborg og lensmannen Lauritz Olufsen Melby var Ole på Bratberg i 1669 største jordeier på Biri. Han hadde foruten Bratberg, Stomlien, Berg, Tømtum og Ødegården.

Matrikkelen for 1669 for Bratberg sier:

Skyld 7 huder, derav eier Tjerne gods 5 huder og bonden Olle 2 huder. De har 36 kyr og 4 hester på gården. Sår 10 tønner. Skatt 8 riksdaler. Homlehage og kvern.

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Olle Amundsen Bratberg, Biri 26.11 1668.

Barn:
Giøa x Baar Lauritsen Hoff, Mari, Mette, Daarette , Elli.

Tilstede Nils Olsen som forvalter over denne gard og dets mere eiende gods.

Gjeld:
Giøa Olsdtr Hoff fordrer resterende moderarv etter fremlagte forligelsesbrev dat. 28.juni 1643 og derfor utlagt 1 hud i Bratberg årlig landskyld, som hennes sl. fader hadde innpantet etter framlagte pantebrev dat Staboe på Toten 13.mars 1635.

De 5 yngste døttre resterer i mødrearv etter skiftebrev dat 22.mai 1666.

Odelsgods:
I Bratberg 1 Hud u/b, i Stumnelien 4 skind m/b, i Bergs england 4 kalvskind m/b som brukes for et setter under garden Bratberg, i Tompter 3 skind m/b, i Karlstad 2 skind m/b.

Samtlige arvinger samtykket i at eldste datter Giøe Olsdtr og hennes mand Baar Lauritsen Hoff må nyte på hennes lodd og anparter for landskyld,

Formyndere:
Farbrødrene Peder Amundsen Lunde og Svend Amundsen Dall.


Died:
1686, 1691 ? Nevnt ogs? 16.desember 1668 ?

Ole married Magnhild Bårdsdatter Bratberg before 1647. Magnhild (daughter of Bård Nilsen, "Bratberg" and Eline Lauritzdatter, "Stabel") was born in 1608 in Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died on 21 May 1660 in Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 22 May 1660, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
1605 ?

Probate:
Fra skifteprotokollen:

21.mai 1660, Magnild Baardsdtr Bratberg, Biri 22.mai 1660. x Ole.

Barn:
Mari , Mete, Berette, Darette, Ellen.

Tilstede morbroren Laurits Hoff.

Gjeld:
Giør Olsdtr innestående barnepenge etter sin sl. moder Giør Gundersdtr, skiftebrev dat. 28.oktober 1643.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1620, Melby, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Brødrene Jon og Olluff står som brukere fram til 1638.

Notes:

Oluf Pedersen? Gift med Ingrid Lauritsdatter? Flyttet til Tømt på Brandbu?

Nils married Ingrid Thuresdatter Hummer. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1616, Båberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Skysskipper.
• Residence: Bef 1616, Båberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Occupation:
Amund var skysskiper dvs. at Båberg var båtstasjon for reisende på Mjøsa og antatt gjestgiveri.

Residence:
Omkring 1594 var Båberg båtstasjon (skysskiper) for reisende på Mjøsa, og antatt gjestgiveri. På denne tiden tilhørte Båberg Jens og Jørgen Bjelke til Austrått, som også hadde ni andre gårder i Biri og Snertingdal. Senere hørte Båberg til Tjerne gods.

Amund er nevnt som bruker i 1616. Ved skifte etter kona Berte Mikkelsdatter 1.juli 1663 ble det opplyst at Amund hadde gods i Brynstad, lille Brynstad, Stumlien, Stumliødegård, Lunde, Valker på Ringerike og Voll på 1 hud.

I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg. Dom 60 riksdaler. Men da han var uformuende og sønnene kom seg slapp han med 40 riksdaler.

Amund married Berte (Berette) Mikkelsdatter Klundby, "Båberg" before 1614. Berte (daughter of Mikkel Lodensen Kind, "Klundby") was born in 1590 in Klundby, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; died on 01 Jul 1663 in Båberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 03 Jul 1663, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Probate:
Fra skifteprotokollen:

Birette Michellsdtr Baaberg, Biri 3.juli 1663.

Barn:
Suend Amundsen Dall, Olle Bratberg, Peder Lunde, Laurits Baaberg.

Odelsgods:
I Brynstad og lille Brynstad 1 hud og 1/2 skind
i Stumli og Stumli tomter? 7 skind m/b, I Vaker på Ringerike 1 fjerding m/b, I Dall med underliggende Gunild ?setter 1 hud m/b, i lille Brønstad 1/2 skind m/b.

Notes:

Married:
I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg.
Dom 60 riksdaler, men da han var uformuende, og sønnene kom seg, slapp han med 40 riksdaler.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1603, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Tolvprest.
• Occupation: 1603, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Sokneprest 1600-1632.

Notes:

Occupation:
Epitafiet skjenket Biri kirke i Oppland av sogneprest og prost på Løten Eivind Baardsen, er til ære for hans foreldre sogneprest Baard Nielsen og hans kone Eline Lauritsdatter.

Innskriften kan gjengis slik (professor E.Løseth):

Som ytterst ugudelig ansees etter guddommelig lov den i hvis bryst ikke kjærlighet til far har sitt bo. Således førte den fædrene møye, ved Guds styrelse, til at jeg, prest og prost, først nå skjenker deg, far, etterat du er blitt aske, den likferd skjebnen nektet deg i levende live. Motta dette minnesmerke som jeg, din sønn, reiste deg i kirken over ditt blodløse legemes ben. Du vender tilbake til ditt fedreland og forlater det jordiske fengsel. Du lever nå i himlen og vi i jammerdalen. Farvel da, far! Måtte også vi engang gå inn til de saliges evige lys og stedsevarende lykksalighet... osv.

Under gulvet i koret lå ifølge innskriften Bård Nilsen begravet. På øvre tavle står det skrevet hovedsakelig med store latinske gullbokstaver på sort bunn:

DEO TRI – UNI SACRUM
BEKOSTET OC TIL BØRRI KIRCKE
FORÆRET AF H. OC WELL MAND HER
EVIND BAARDSØN SOGNEPRÆST TIL
LEUTHEN PAA HEDEMARCKEN OC
PROVST IBID SIN FADER H OC
WELL MAND HER BAARD NIELSØN SOM
VAAR SOGNEPRÆST HER 32 AAR DØDE
DEN 3 FEBRUAR 1635 OC LIGGER HER
UNDER BEGRAFUEN TIL … CHRISTII
HUKOMMELSE ÆT 63... MED
SIN HUSTRU WEL OC DYDSIREDE QUIN
DE ELINE LAURITZDAATER 13 BØRN.

I 1616 nevnes en - Kirkeødegård - som presten Bård Nilsen brukte. Trolig var dette gården Kluke som i 1593-1638 kalles prestens avlsgård.

I 1627 ble det gitt en skatt av adelige og geistlige til - hans maj. undsætning - og presten - Baard paa Byrge - ga 16 lodd sølv.

Bård married Eline Lauritzdatter, "Stabel" before 1603. Eline was born in 1575 in Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1647, Kluke, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge; Enken Eline nevnes på Kluke, hvor hun har sin bopel, i 1647.

Notes:

Birth:
1576 ?

Eline Lauritsdatter var gift med sogneprest i Biri Baard Nilssøn.

Hun er i noen kilder oppgitt å ha vært av en slekt Stabel (NST IX s 291, NST XI s 120 og NST XIII s 118), noe som tilbakevises i Hedmark Slektshistorielags Jubileumstidsskrift s 103.
Sistnevnte artikkel framsetter en hypotese om at Eline kunne være datter av Laurits Bratberg i Biri, men hypotesen baseres på bla. den forutsetning at hun kom fra Biri - noe man ikke vet noe om.

Hedmark Slekthistorielags tidsskrift VII s 252 gir supplerende argumenter til støtte for hypotesen. Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift 1-96 s 30 oppgir at hennes far muligens var Laurits (på Hanestad? Toten), gift med NN Mogensdatter Stor-Ree, men kjennes ikke bakgrunnen for denne påstanden - kanskje informasjon om at hun eide jord i Nordre Leine i Hole gjengitt i NST XXXV s 398.

Sokneprest B.O. Stuve har i Hedmark Slektshistorielags Jubileumsskrift 1964 fremsatt en hypotese om at sogneprest Baard Nielsens hustru, Eline Lauritsdatter, var datter av Laurits Bratberg og en datter av Oluf Hoff. Han begrunner dette bl.a. med at når hennes sønn Laurits Baardsen i en så ung alder (ca.20 år) var blitt bruker på Hov så måtte det skyldes slektskap mellom Laurits og eldre brukere på Hov, da hans kone, Karen Pedersdatter Stuves slekt ingen tilknytning hadde til Hov, og han ble dessuten først gift lenge etter at han er nevnt som bruker på Hov i 1626. Deres eldste sønn Baard er født i 1646.

Oluf Hoff hadde en datter Eline som ble gift med Gunder Skouestad i Vardal og døde i barselseng i september 1576. Det ville da ha ligget nær at en mulig søster hadde kalt henne opp i en datter.
Eline Lauritsdatters datter, Magnhild Baardsdatter, som ble gift med Ole Amundsen Baaberg, som omkring 1640 ble bruker på Bratberg, kalte sin eldste datter for Gjøa, så navnelikheten med kvinnene på Hov er der.

Av Halvard Oudenstad:

Det har blant genealoger vært en stor interesse for Eline Lauritsdatters avstamning. Hypotesen om at Baard Nielsens hustru skulle være datter av Laurits Bratberg er, etter min mening, styrket ved det faktum at Svend Thorsen Nøss, som beviselig er hans datters sønnesønn opptrer på arenaen på Hov ca.70 år etter at Eline Lauritsdatters sønn Baard i en ung alder er kommet til Hov, på et tidspunkt da det ikke har vært noen voksne barn etter den forrige bruker til å overta driften av gården, på samme måte som Eline Lauritsdatters datter Magnhild og hennes mann overtok som brukere på Bratberg i Svend Thorsen Hovs far, Tore Jensens, umyndige år, etter farens død omkring 1640.

I slektsboken Stabel-Stabell er koblingen mellom Baard Nielsen og Stabelslekten beskrevet som sikker. Og anetavlen bakover blir som følger:

Den - ukjente Bastian Stabel - han antaes være født ca.1570, og er høyst sannsynlig Hans Stabels eldste sønn.
Den - ukjente Bastian Stabel - er far av de 5 Bastiansønner som Castberg Stabel omtaler som stamfedre til de 5 familiegrener som han skriver om i boka Stabel-Stabell. Sønnene er bl.a.:

1. Lauritz, som er leddet til den slektsgren som blir omtalt her via datteren Eline Lauritzdatter.

2. Fridrich, er sansynligvis han som ble behandlet av Mats Badskær og som døde av sine sår (se nedenunder) uten kjente barn.

3. Anders Stabel, som ble gift og fikk barn (se slektsboken. Han var skriver eller foged hos Høvedsmannen på Akershus Peder Hanssøn Litle. Det antaes at han døde uten livsarvinger.

Hans Stabel er sansynligvis født ca.1534 og død kort etter 2.august 1585.
Om han ble gift og fikk barn vet men ikke med sikkerhet men det blir antatt at den - ukjente Bastian Stabel - er Hans' sin eldste sønn.

Hans Stabel nevnes 25.oktober 1561som ridefoged hos Peder Bild idet han innkasserte skatt av en bonde i Svartdal i Telemarken.

Den 9.mai 1567 nevnes han igjen sammen med Erik Kiil og Niels Krabbe som sammen med 30 mann kom fra Trondheim til Bergen - rømt fra de svenske. De hadde muligens vært med i nordmennenes angrep i Herjedalen høsten 1566.

Den 23.juni nevnes han i Niels Stubs opptegnelser fra Oslo Lagting 1572-1580. Her står det:

Hans Stabel skal betale Mats Batskær, huis peninge hans broder Fridrich var honum skildug.

Fridrich var altså behandlet, for en skade sansyligvis, av Mads Batskær og kort tid etter avgått ved døden, siden broderen Hans skulle betale regningen. Kanskje hadde han blitt skadet i svenskenes angrep i Viken i mars 1570?

I 1584 deltok Hans Stabel i et bryllup på gården Høfre i Øier. Av en eller annen grunn drepte han her sognets prest herr Peder Gram.

Folkesagnet forteller at under bryllupet på Høfre lot Hans Stabel - trommene gå - inne i bryllupsstuen.
Herr Peder holdt ikke ut støyen og klaget at han - ikke kunne tåle det i sit Hoved. Han ble derfor hugget i hodet av underoffiser Hans Stabel. Herr Peder døde straks han kom hjem. Drapsmannen rømte til Sverige, fogden reiste etter ham men da han kom til Sverige var drapsmannen død.

Før saken kom opp i Herredagen fikk han 7 menn til å garantere for seg at han ikke skulle flykte men møte for retten når han ble stevnet etter loven. Denne garanti skulle dog ikke gjelde lenger enn til han av øvrigheten kunne få - Kongens Dag - som betyr at han skulle forbli uantastet av enhver inntil saken var lovlig pådømt.
Hans Stabel rømte likevel og han ble hjulpet til det av Kristoffer Ousby fra Ringsaker.
Kristoffer Ousby ble innstevnet for dette og ble pålagt bøter 8 Ørtuger og 13 Pennige samt gi Knud Hoven (den av garantistene som hadde stevnet Kristoffer) godtgjørelse for kosten på reisen.

Bastian Stapel:

Antagelig født kort etter 1500. Han nevnes som skriver på Aalholm slott på Laaland i 1524. Der var Otto Holgerssøn Rosenkrantz lensherre fra 1523 til 1525.
I 1529 nevnes også som skriver men nå under Jørgen van der Wisch. Han kalles nå for Sebastian. Det tyder på at han er studert.
I et tingsvitne fra 1557 kalles han amtsskriver og i 1564 for hospitalforstander.
Han døde mellom 1564 og 1567. Han og hans hustru Anna er begravet i Mariakirken i Haderslev.

Hans Stapel:

Rådmann i Haderslev 1507, født ca.1470, død før 1540.
I et dokument i en arvesak mellom Hans og hans moster Christina Wolff fremgår det at foreldrene til Hans var bosatt i Haderslev.
Hans segl finnes under et dokument datert november 1507. På Haderslevhus residerte hertug Fredrik den 1. og det ser ut til at Hans har skaffet seg gode forbindelser på slottet og blant adelen i området. Det kan vi regne med siden sønnene oppnår viktige og betydelige stillinger. Tre sønner ble fogder for slekten Rosenkrantz og den fjerde sønnen fogd for Peter Hanssøn Litle (ell. Basse). Hans enke Ingeborg opptok i 1540 et lån på 125 Mrk. Lub. hos Marianerne mot pant i sitt hus på hjørnet av Torvet og Lavgade.
Hans hadde minst 4 sønner.

Henrik(?):

Her mangler det et slektsledd. Bilgrav har gjort gjetninger. Antagelsen er at Hans har hatt en sønn ved navn Henrik som var født ca.1430 og som i ung alder dro til Haderslev og ble gift der. Sannsynligvis er han blitt sendt dit av sin far for å opprette og utvide familiens handelshus dit.

Hans vam Stapel:

I et dokument datert 25.juni 1443 fra rådet i Danzig til Lybek nevnes han blant de borgere som har fått økonomisk tap - durch stadtische Auslieger. Hvis en ut fra dette dokument anslår hans fødselsår til 1400 kan det passe at Hans er Henrik.

Teori:

Hans Stapel:

Far kan være Conrad eller Gerhard, Conrad kan være eldre bror. Hans nevnes den 25.november 1328 som verge for Gerhard van Attendorns barn.

Den 13.april 1335 nevnes en - Johanne dicto Stapel - som vitne i en sak i Lybek (?).

Conrad Stapel sin far er Gerhard se skrivet hos Gerhard. Født ca.1270

Gerhard Stapel:

Muligens sønn av Hans Stapel. Gerhard Stapel nevnes sammen med sin sønn Conrad i et dokument datert 13.juli 1290 av borgemesteren i Brygge i Flanderen. I dokumentet står det:
Jeg har betalt Conrad, Gerhard Stapels sønn, 100 mark i rent sølv.
Hvis sønnen er ca.20 år på dette tidspunkt er han født ca.1270 og faren født ca.1240.

Hans Stapel:

Den danske slektshistoriker K. A. Bilgrav har en teori om at slekten stammer fra Hans Stapel fra byen Stapel i nåværende stapelholm mellom Ejderen og Trene ca.25 km sydvest for byen Slesvig.
Han nevnes 25.februar 1259 i en fortegnelse over personer som er blitt anerkjente som borgere i Lybek. Han er antatt født ca.1215.
Muligens har han drevet kjøpmannshandel i Lybek.

Spørsmålet er naturligvis hvordan har Eline kommet seg fra Haderslev til Biri?

Kilder:
Enebakk bygdebok bind 2 utgitt av Enebakk kommune 1984.
Familieutskrift for Plateslekten.
Castberg, A. St.: Slekten Stabel-Stabell, 1200-1950"(Mallingske, Oslo, 1955).
hjemmesiden www. nermo. org/slekt.

Notes:

Married:
13 barn