Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,351 to 13,400 of 16,202

#	Notes	Linked to
13351	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I11354)
13352	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10872)
13353	Pappa Thomas skrev på facebook på ettermiddagen 21.september: 0400 begynte Iris kjenne noe. 0615 ble jeg vekt. 0700 kom vi på St.Olav. 0815 kom denne skjønnheten til verden.	Skirstad, Embla (I16139)
13354	Par: Kiøstel Jacobsen Rovstad gl: 82 aar.	Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
13355	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6741)
13356	Parisersalen på hans eiendom Mace-gården ble meget benyttet til konserter.	Macé, Lorents Augusté (Laurence Augusté) (I8232)
13357	Park River Hospital. In failing health for some time, Mr. Christensen died December 17, 1967, in a Park River hospital. He had been hospitalized for the past seven weeks.	Christenson, Fred Olai (I10246)
13358	Pastor J. Vedeger Sandvik, som vikarierte for morfaren Andreas I. Høyem (som lå dødssyk), både døpte lille Andreas og sto fadder for han. Ellers var Jacob Peerson Bae, kona til morbror Jens, Ingeborg Kristine, farbroren Lars Ludvik Andersen Berg og hustruen Lise (som bar lille Andreas) faddere. Stadfestet i kirken 15.februar 1823.	Andreasen Berg, Andreas Mathias (I5740)
13359	Pastor Steenbuch holdt liktalen.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
13360	Paul Arthur ble begravet der det nå er park, ved siden av Studentersamfunnet. Fra Adresseavisa, tirsdag 7.november 1893: Paul Arthur Lorentzens Begravelse foregaar fra Elgesæter Ligkapel Torsdag den 9de Novbr. Kl.12 1/2.	Lorentzen, Paul Arthur (I69)
13361	Paul Arthur døde av tæring/tuberkulose hjemme i sin seng på Selsbakk, nesten 20 år gammel. Fra dødsannonsen i Trondhjems Adresseavis 22.september 1913: Vor kjære Søn og Broder Arthur døde idag, nær 20 Aar gammel. Selsbak den 20de Septbr. 1913. Clara Lorentzen, født Hugaas. Osc. Lorentzen, Overkonduktør. Søskende. Den 25.september tillegges: Begravelsen foregaar fra Hjemmet Fredag førstk. kl.11 1/2. Indbydelsen kun herved.	Lorentzen, Paul Arthur (I71)
13362	Paul Ifversen Wold var i mange år lensmann i østre Bærum. Stillingen som bygde- eller bondelensmann ble betrodd en av de dyktigste og mest formuende bønder, og det er ingen tvil om at Paul Ifversen var i besittelse av begge disse egenskaper. Sin formue fikk han for en del ved arv etter svigerfaren Nils Nes i østre Bærum. Til arven hørte bl.a. gårdene Vestby og øvre Auen i Enebakk, og ved makeskifte ervervet han gården Foss i Ski. Senere kjøpte han flere gårder og gårdeparter i Bærum, så som Gjønnes, Ballerud, Jar, Avløs, Fogdedelen av Vold, Ruland ødegård og Hollo skog. Dessuten var han bruker av hele gården Vold, en av de største gårder i bygden. Han har været en dyktig forretningsmann som forsto å samle formue, bruke og bevare den. Etter alt hva er hørt om han, må han dertil ha været en i høy grad pågående, stridbar og visstnok også hard mann. Under gården Grav viste han utholdenhet da han fikk drevet igjennom at sønnen ble bruker av halve gården. Senere stevner han sønnen Jens, som imidlertid var blitt eier av Grav, for vitterlig gjeld. Det stridbare gemytt synes at ha gått i arv til sønnene, som i årevis holdt det gående med rettsstridigheter om arven. Paul Vold var første gang gift med Maren Nilsdatter Nes, som døde omkring 1646. Hans andre hustru het også Maren Nilsdatter. Han ble skilt fra henne i en alder av 81 år. Hun var 80 år. Under en arvesak, som senere ble anlagt av henne mot Paul Volds sønner, ble hun spurt om hvorfor hun hadde forlatt sin mann Paul Vold. Dertil svarte hun at hennes mann hadde vært ond mot hende, at hun intet måtte råde i huset, og fordi de ikke hadde barn sammen og var gamle folk. Så ville de, skrøpelige som de var, forbli hos sine. Hun hos sine slektninger og Paul Vold hos sine barn. På sine gamle dager bodde Paul hos sin sønn Svend Wold. Ved skiftet i 1684 omtales han å ha vært blind siden 1675 og - i mange Aar gammel og skrøbelig.	Iversen Grav, Paul "Wold" (I15808)
13363	Paul Johannessen Rosenberg gjorde bytte med sin forgjenger Zimmermann som - Færgemand - da han flyttet fra Fosserød til Stubberød i 1769. Fergene måtte bygdefolket selv bekoste, og når en ny ferge skulle bygges, fikk hver og en av bøndene et tillegg på skatten. Flere av - færegemændene - bodde på Tinghaugen. Jakob Fredrik Zimmermann var - Færgemand - og skogrider, og bodde på Stubberød frem til 1769. Han hadde overtakk jobben og gården etter sin svigerfar Gabriel Bomann i 1764. Paul Johannessen fikk bestalling - som skogbetjent ved Holmsfos og i egnen deromkring - i 1767. Han måtte betale Zimmermann mellomlegg, hvor han blant annet forpliktet seg til å gi Zimmermanns enke (dersom Zimmermann døde) 50 riksdaler i årlig pensjon, og Rosenberg ga Bomann 500 riksdaler for huset. Paul Johannessen Rosenberg ble - færgemand - i 39 år, og han ble også den siste. I 1808 sto Bommestad bro ferdig, og det eldgamle fergestedet nedenfor Aabufossen ble nedlagt.	Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
13364	Paul Rosenberg, som da bodde i Laurvigs grevskap, solgte for 40 riksdaler den 28.november 1775 til sin svoger, kobberslager Gerhard Bellin i Moss, hva han hadde arvet ved skiftet etter moren Anna Catarina Alvsdatter 22.august 1750.	Johannesen Rosenberg, Poul (Paul) (I3824)
13365	Paula var først gift før 1913 med Bastian Hansen Aure og bodde i Ålesund. De hadde også barn sammen. Etter ekteskapet med Ivar Wilhelm, så giftet Paula seg igjen med Ole Kristian Johansen.	Family: Ivar Wilhelm Solberg / Paula Johanne Steinseth, "Aure" / "Solberg" / "Johansen" (F8978)
13366	Pearl Josephine Nelson (June 29, 1924 - October 8, 2010) Pearl Nelson, age 86, of Sioux Falls, formerly of Hartford, died on Friday, October 8, 2010, at Good Samaritan Village in Sioux Falls. Funeral Services will begin at 1:00 P.M. Tuesday, October 12, 2010, at Benton Lutheran Church, rural Crooks. Visitation will begin at 3:00 P.M. Monday, with the family present from 6-8:00 P.M. at the Minnehaha Funeral Home, Baltic. Pearl Josephine Nelson was born on June 29, 1924, to John and Martha (Roarson) Linge at Baltic. She grew up near Baltic and graduated from Lyons High School in 1941. On March 18, 1944, Pearl married Vernon Nelson at Willow Creek Lutheran Church, rural Dell Rapids. They enjoyed 57 years together. They farmed near Hartford until moving into Sioux Falls in 1983. Pearl worked as a waitress for 38 years at various restaurants including 25 years at the Rolling Pin until retiring in 1999. Vernon died on September 7, 2001. Pearl was a member of Benton Lutheran Church and the Norse Glee Club Auxiliary. She enjoyed reading, baking goodies, spending time with her family, and traveling. Grateful for having shared her life are her daughters, Rev. Janet Zoss of Sioux Falls, Kathleen (fiance, Bob Mathiesen) Eisenberg of Sioux Falls and Linda (Marlin) Elbers of Steen, Minnesota; eleven grandchildren, Lisa (Ken) Tschetter, Jennifer Zoss, Mary Zoss, LeaAnn Nicholson, Julie (Stacy) Hebb, Brenda Brokenleg, Daniel (Andrea) Eisenberg, Kristi (Daniel) DeGroff, Stacy (TJ) Schmidtke, Jeremy Elbers, and Sonya Elbers; sixteen great-grandchildren, Margaret, Lucy, Grace, and Sophia Tschetter, Allison Elliot, Victoria and Ethan Olson, Kaitlyn and Kassidy Hebb, Miles Brokenleg, Victoria, Evan, and Graham Eisenberg, Hannah and Malachi DeGroff, and Koby Nagel; two brothers-in-law, two sisters-in-law and numerous nieces and nephews. She was preceded in death by her parents, husband, a grandson, a great-grandson, three brothers and five sisters.	Linge, Pearl Josephine "Nelson" (I372)
13367	Peder (Per) Nilssen bruker 1710-1772. Han var lagrettemann i 1726. Gift 1.gang i 1708 med Ingeborg Jørgensdatter, Søndre Jareteigen, d.1723, 44 år. De fikk 6 barn. Ved skiftet efter Ingeborg Jørgensdatter i 1725 ble arvesummen 35 riksdaler. Gift 2.gang 6.januar 1724 med Maren Hansdatter, Øvre Lensberg, begravet 21.mai 1724, 26 år. Ingen barn. Gift 3.gang 22.oktober 1724 med Anne Nilsdatter, Mellem Hesby, d.1789, 87 år. De fikk 6 barn. 1.Ingeborg, døpt 23.desember 1725 i Sem. 2.Henrik, f.1730, d.1820. I tiden 1766-1777 eide han bruk 1 på Mellem Låne. Bruker på Nedre Lensberg 1772-1801. På Nedre Grette eide han et bruk i tiden 1776-1786. Fra 1797 til 1804 eide han halvparten av Tollerød. Gift i 1761 med Gjertrud Nilsdatter Taranrød, f.1737, d.1805. De fikk 7 barn. 5.Helvig, f.1740. Gift i 1762 med Anders Gjermundsen, Østre Eikeberg. 6.Anne, f.1745. Gift i 1765 med Ole Kristensen, Nedre Grette.	Nielsen Røsland, Peder "Lensberg" (I17367)
13368	Peder Andersen Bernhoft var - Magister - og omtales som meget lærd og bereist. Han studerte ved forskjellige utenlandske universiteter i Nederland og England, og skulle i 1658 ha reist til Uppsala. Han kom da ikke lenger enn til Røros, hvor han sies å ha levd som Informator.	Andersen Bernhoft, Peder (I1722)
13369	Peder Andersen Kierulf var far til fogd i Kær herred Morten Pedersen Kierulf (død ca. 1600), Else Pedersdatter Kierulf og Bertel Pedersen Kierulf (død før 1620). En etterkommer etter førstnevnte var viseadmiral Ole Andreas Kierulff (1743-1822), som 1807 måtte overlevere den dansk-norske flåte til engelskmennene etter angrepet på København. Fra Else Pedersdatter Kierulf stammer komponisten Charles Kjerulf (1859-1919). Bertel Pedersen Kierulf ble stamfar til den såkalte Nørholm-linjen, som er delt i en norsk og en dansk gren, gjennom hans sønnesønns sønner sogneprest i Køng Søren Poulsen Kierulf (1675–1742) og toller i Hjørring Niels Poulsen Kierulf (1677–1724). Førstnevnte var farfar til auksjonsdirektør i København, kansellisekretær Christian Pedersen Kierulf (1745–1801), som igjen var far til norsk riksherold, ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet Peder Kjerulf (1781–1841) og felttøymester i Norge, oberstløytnant Christian Kierulf (1789–1835). Riksherold P. Kjerulf var far til komponisten Halfdan Kjerulf (1815–68), stiftsoverrettsjustitiarius i Christiania Axel Kjerulf (1823–80) og geologen Theodor Kjerulf (1825–88). – Oberstløytnant C. Kierulf var far til ekspedisjonssjef Thorvald Christian Kierulf (1823–74) og statsminister, generalløytnant Otto Richard Kierulf (1825–97). Førstnevnte var farfar til forstmannen Christian Thorvald Kierulf (1890–1966).	Andersen Kjærulf, Peder (I9015)
13370	Peder Bierkaasen 66 aar gammel.	Olsen Bjerkenaas, Peder (I1531)
13371	Peder Bjørnsen lot i 1820 farsgården settes til auksjon, og den ble tilslått hans svoger Torsten Michelsen for 4.100 speciedaler. I kjøpekontrakt datert 11.oktober var salgsprisen høynet til 4.500 speciedaler. Torsten Michelsen var fra Land, født 1783 på Nordråkseiet på Vestsiden.	Bjørnsen Ske, Peder Elias "Bjørnson" (I24627)
13372	Peder ble gift med datteren til presten på Hitra, Rasmus Rosing. Peder var kapellan på Hitra.	Family: Peder Christensen Høyerup, "Enge" / Anna Cathrine Rasmusdatter Rosing (F3693)
13373	Peder ble oppdratt av sin morfar, og tok hans etternavn Lillienskiold. Født 3.september 1676 med foreldre Hans Lillienskiold og Marie Helene Lem?	Lillienskiold, Peder Montagne (I2882)
13374	Peder bor i Moss til 1773 da han flytter til Bragernes hvor han har borgerskap som høker samme rå.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
13375	Peder Colbiørnsen fød 1683 den 5 Juli Kl. 10 slet om afttenen, døbt den 11te ditto. Blev givet Obriste Lieutenants Caracter den. 1733 og Døde den 17Martj 1738, blev needsadt i sin Kielder under Emanuels Kirke paa Friderichshald den 28de Ditto.	Colbjørnsen, Peder (I7349)
13376	Peder Colbjørnsen ble skilt fra Hilleborg Søffrensdatter da hun forfalt til excessiv Drukkenskab.	Family: Peder Colbjørnsen / Hilleborg Søffrensdatter Dund (F3441)
13377	Peder Drogset er nevnt blant legderne i militærrullene 1697: Under no.20. Legderne: Peder Drogset, Amund Hof, Olle Biørge, Ole Amundrud. Vngemandschab: Lars Iensen Drogset th.d. 26 aar Biri, Torstein Iensen Drogset th.d. 16 aar Biri, Østen Amundsen Hof b.s. 22 aar Biri. I 1700 under Biri prestegjeld er Peder Drogset også nevnt blant - Legderne - under no.24. Nevnt som legdere er også her Amund Hof, Ole Biørge og Olle Amundrud. Som - Ungemandschab - er nevnt Torstein Siversen Drogset 25 år god, enieste Carl.	Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
13378	Peder døde før oktober 1718, for da fikk hans enke Guru med ny mann Anders Joensen besøk av svenskene. De kom og tok med seg 11 tønner bygg, 35 tønner havre, 40 lass høy, 1 hest med sadel, 3 okser, 6 kyr, 1 kvige, 14 småfe og 2 svin, samt sengeklær, innbo og matvarer for i alt 194 riksdaler 72 skilling. Nordmennene ødela en båt med redskap, 6 riksdaler. I 1720 står Anders på tiendelisten med 6 skippund bygg og 12 skippund havre, og i 1725 med henholdsvis 10,5 skippund og 26 skippund, samt 8 merker gråerter, 1,5 merker lin, 1/3 merke humle og 16 merker ost. Anders satt som bygselsmann til 1729. Da solgte kongen sin landskyld av Kjesbu, 1,5 spann, til Jonas Angell for 126 riksdaler, skjøte utstedt 15.desember 1729. Den 31.desember kjøpte Anders det samme av Jonas Angell for 126 riksdaler. Så kjøpte Anders 7.mars 1732 de 16 marklag som Karen Collin hadde etter sin mann magister Schielderup for 8 riksdaler. Således ble ANders den første selveiende bonde på Kjesbu, og det var bare de 16 marklag til Skogns kirker han ikke eide. Anders solgte 25.juni 1738 den landskylden han hadde kjøpt av Jonas Angell til sin stesønn Ole Pedersen, som da var corporal og bodde i Gottaas. Prisen for de 1,5 spann var 192 riksdaler. Anders beholdt 16 marklag, og forbeholdte seg kår av Kjesbu; sengestuen med ved til oppvarming, det nye stabburet, hest til kirke og annetsted når han trengte det, for til 2 melkekyr og 4 småfe både vinter og sommer, 2 mæling åker pløyd, gjødslet, sådd og innhøstet, så lenge han levde. Siden skulle dette falle tilbake på gårdens eier. Skifte etter Guru sto 11.september 1740. Anders var da så - svak på sindet - at han ble umyndiggjort av skifteretten. Den 16.mai 1742 solgte Anders de siste 16 marklag til stesønnen Ole for 9 riksdaler.	Joensen Jøraas, Anders "Kiesbo" (I19669)
13379	Peder Ellufsen er angitt som bruker på Lillebudal i Presternes Mandtal 1664-66. Han er født på denne gården i ca.1626 og var trolig sønn av daværende brukere, Elluf og Gurie Boedahl. Peder er nevnt som bruker og 38 år i 1664, i prestens manntall - paa mandkiøn udi Singsaas Annex - med bruksskyld 8 marklag. Lille Budal hører inn under Innherred provsti i Holtaalens gield, og er nevnt blant Gaarde som ligger omkring Røros jernverck. I 1666 er Peder nevnt som 39 år, og har en sønn Peder 10 år. Lillebudal er vurdert i 8 marklag i jordeboken i 1667. Det er de vanlige vilkår for hustømmer og brenneved. Landavgiften var helst i smør, ofte også gråskinn (ekorn), sjelden korn i Budalen. Et øresbol som Lillebudal sommerkjernet årlig omtrent 1/2 våg smør. Huder og skinn var også av det mest gangbare. Gården er vurdert middelmådig lettvunnet og uviss til korn. Er marchejord og såer for forets skyld. Peder fikk sønnene: Olle Pedersen, som hadde bygselen på Lillebudal i 1701. Han forsvant fra listene etter at han som dragon var med på forsvaret mot Armfeldts karolinere i 1718. Ellef Pedersen, født ca. 1667, overtok som bruker på Lillebudal etter broren. Han giftet seg med Kari.	Ellufsen Lillebudal, Peder (I2365)
13380	Peder er nevnt som - bortrømt fra riket - i tidsrommet 1526-1533, da han hadde gitt sin støtte til Christian 2.	Stub, Peter (I8067)
13381	Peder Erichsen Birchenaas ble født i 1669 på gården Bjerkenås i Budalen. Han tok over som bygselsmann under Morten Wiumbs velde på denne gården etter faren, Erich Pedersen Birchenaas. I matrikkelen i 1723 om Bjerkenås heter det: Er Marcheplads af foring og Qvægs opfostring beboes. Zancher mose og riis til hielp. Dette tyder jo på en skral jord og knapt med for til hest og 3 melkekuer, 2 ungnaut og 2 sauer som det var kvegskatt for. Peder Erichsen Birchenaas fikk iallefall 2 sønner: Erich Pedersen, som var den eldste, overtok som leilending etter faren, men etterhvert ble det broren Olle som igjen tok over etter han. Erich fikk visstnok ugreie med det militære for ikke å ha oppfylt plikten til soldathold som gården hadde plikt til. Ifølge historien var han utskrevet og sto i Trondheims forsvar mot Armfeldts karolinere høsten 1717. Olle Pedersen Birchenaas ble født i 1693. Han ble gift med Else. De var leilendinger på Bjerkenås.	Erichsen Birchenaas, Peder (I2420)
13382	Peder Eriksen ble trolig ble gift med Kersti Jonsdatter Holand i Nordli og ble bruker der.	Eriksen Navlus, Peder (I1817)
13383	Peder Eriksen fikk i 1764 skjøte av faren Erik Pedersen på Nerløs med Kluke og Brunseteren (med skyld 2 skinn) for 600 riksdaler pluss livøre til foreldrene. Allerede 3 dager etter overdro imidlertid den nye eieren gården m.m. til svogeren Peder Pedersen Askvik for 1.950 riksdaler. Peder Eriksen overtok i stedet Søndre Hvalby, som svogeren hadde kjøpt året før.	Eriksen Nerløs, Peder "Hvalbye" (I15930)
13384	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24246)
13385	Peder Gjermstad er nevnt i 1696, da han som lagrettemann er med og avsier dødsdommen over fru Anne Christine Orning til Mære. Hun drepte sin mann rittmester Iver Mogenssøn Stadsgaard med rottegift. Hun greide å rømme fra arresten, og alle spor etter henne forsvinner i Trondheim. Ved et skifte på Breding i Verdal i 1698 er det oppgitt at Peder Gjermstad fra Sparbu eier 3 marklag i gården. Peder kan ha vært herfra. Muligens Peders første kone var datter av forrige bruker på Gjermstad, Arnt Andersen. Arnts part i Nordgården eies av Peders arvinger i 1723. Arnts kone kan ha vært derfra. Det er skifte etter Peders kone Ingeborg Bentsdatter i 1698. Boet viser en netto på 75 riksdaler, og de 2 ikke hadde barn, så blir det Peder og avdødes 2 halvsøstre, Kari og Marit Bentsdøtre, som arver. Kari Bentsdatter var gift med Jon Holtan, mens Marit bentsdatter var enke etter Erik Nilsen Vådal og bodde på Gjermstad. I 1701 utgjør Gjermstad og Nedre Landstad et dragonkvarter, og brukeren på Gjermstad heter Peder Haldorsen og er 50 år gammel. Han har da sønnen Jon som er 1 år gammel. Ved Peders død i 1710 opplyses de ved skiftet at han også hadde barna Haldor, Iver og Ingeborg. Peder Iversen Grande møter som formynder for barna, og var nok deres morbror. Peder etterlot seg 47 riksdaler. Det var en søstersønn til Peders forrige kone, Nils Eriksen Vådal (sønn av ovennevnte Erik Nilsen Vådal og Marit Bentsdatter), som overtar som bruker på Gjermstad. Han er bruker her både i 1718 og 1723, og trolig gift med Peders enke Marit Iversdatter. Da Armfeldts soldater hjemsøkte gården i 1718 forsynte de seg med 1,5 tønne bygg, 4 tønner havre, 4 lass høy, 1 gris, gårdsredskaper, sengetøy og matvarer, slik at det ble en skadetakst på vel 26 riksdaler hos Nils Eriksen. I 1723 heter det at gården har - Skov alene til Brænde, i Ringe Lende - og at den har sæter, beliggende 1 mil fra Gjermstad i Blå-åsen, men ikke noe slåtteng i fjellet. Jorden er for det meste nordvent, og den er - mislig, noget frostagtig, ringe, stenet og moset eng, maadelig letvunden. Utsæden er 1 tønne bygg, 5 tønner havre, 12 mark erter og 4 mark linfrø. Høyavlingen er 12 lass, til en besetning på 1 hest, 6 storfe, 8 sauer og 3 geiter. I tiende må det avlegges 2,5 skjepper blandkorn, 1 tønne havre, 6 mark erter og 1 mark linfrø. Ved skiftet etter Marit Iversdatter i 1736 heter hennes ektemann Peder Ingebrigtsen, så Nils døde en gang mellom 1723 og 1736, og Marit ble gift igjen med denne Peder Ingebrigtsen. Skiftet etter Marit viser at gården hadde 2 hester, 7 kyr, 3 kviger, 3 kalver, 2 geiter og 8 sauer, derav 6 med lam. Barn som hun etterlot seg var alle fra ekteskapet med Peder Haldorsen.	Haldorsen, Peder "Giermbstad" (I20028)
13386	Peder Hellesen kvitterte 7.januar 1724 sin svigerfar for sin hustrus morsarv.	Family: Peder Hellesen / Dorthe Jacobsdatter Brøstad (F4744)
13387	Peder Jensen, søn av Jens Grav, var det som giftet sig med enken etter Hans Gundersen. Kronens part ble ervervet av Nils Toller, og fra hans hustru gikk gården over til general Tritschler, som var gift med Nils Tollers datter. Av Tritschler ble gården i 1711 solgt til brukeren Peder Jensen Øverland for 500 riksdaler. De 10 l£ salt som Oslo hospital eide, ble senere ervervet. Allerede 1698 hadde Peder Jensen fått skjøte fra Anna Krefting på landskylden av 3 høns. Han nevnes som leilending i 1699. Peder Jensen ble eier av gården 1711 (hovedparten) og 1737 (Oslo hospitals part). Han levde til 1744 og ble 85 år gammel. Etter sin første hustrus død har han giftet sig med Siri Andersdatter, som døde før ham.	Jensen Grav, Peder "Øverland" (I15823)
13388	Peder Joensen Hestflot 52 aar.	Joensen Hestflotten, Peder (I6506)
13389	Peder Jørgensen Abelbom drev et litet tobakkspinneri i Moss og bodde i 1758 i svigerfarens hus ved Lille Bro, matr. 82. Huset kjøpte han i 1761 av svogeren Svend Olsen.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
13390	Peder Jørgensen bruker 1728-1735. Han hadde bodd en tid på Søndre Ås. I 1726 lånte han 40 riksdaler av korporal Jørgen Larssen, Østre Eikeberg, for å innløse sine søskens arveparter i gården, som de hadde fått utlagt ved skiftet efter moren i 1724. I 1728 lånte Peder også 30 riksdaler av Jørgen Eikeberg. Peders svigermor, Kirsten Pedersdatter, døde på Jareteigen 1730. I 1735 solgte Peder gården til Hans Larssen for 180 riksdaler, men forbeholdt sig for livstid at han og hans kone... ...skal nyde den Løche som sønden ud fra Gaardens sielfve Huuse Bygninger er beliggende og indhegnet befindes. Til ny stue og ladebygning skulde han få tømmer fra gårdens skog. Han skulle dessuten ha den nødvendige ved til brensel og 2 forsvarlige sommerlass høy årlig. Ved Peders og hans kones død skulle løkken falle tilbake til gården, mens husene skulle være deres eller deres arvingers eiendom og bortflyttes ved deres død eller flytting. Både Peder og hans kone Agnete Jensdatter døde i 1741 på Jarteigen.	Jørgensen Jartein, Peder "Aas" (I17364)
13391	Peder Jørgensen Flood, f. 26/10 1756, døbt i Langesund 31/10, død i Porsgrund 19/8 1832, begrav. sammesteds 24/8. Sine første Aar tilbragte han i Bedsteforældrenes Hus, eftersom Faderen for det meste laa ude i Farten. Senere, da Moderen atter giftede sig, nød han en god Opdragelse efter sin Tid, ligesom hans Dragt fra 1766 paa et Maleri i Legemsstørrelse, der nu er i mit Eie, viser den fornemme Mands Søn; og da han efter sin Konfirmation antoges som Adoptivsøn af Kjel Jensen Trogh, fik han her sin første og grundigste Handelsundervisning, og modtog han som 32 Aar gammel en meget betydelig Arv ifølge Onkelen Troghs Testament af 28/3 1781. Han var ogsaa fra 1790-1815 en af Skiens første Handelsmænd, og dertil en driftig Mand, hvilket noksom hans Søn Jørgen Floods Handelsreise til Island 1811 beviser, paa samme Tid som han benyttede sig af Konjungturene og tjente blodige Penge i flere af Trængselsaarene, saaledes omkring 1795-1805. Der er mig fortalt af en paalidelig, nu afdød, Mand, at der var en mindre Opstand mod ham, hvorunder et af hans Kornmagaziner opbrødes og plyndredes,og maatte Peder Flood være meget taknemlig, for at han slap med saavidt billigt Kjøb. Han var en godædig Mand, der blandt andet skjænkede Norges Universitet 1.000 Rd. dansk Courant, ligesom Sønnen Jørgen Flood. Han var en kjærlig og dog streng Fader, og var det ham i høi Grad magtpaaliggende at skaffe sine Børn den grundigste Undervisning og høieste Dannelse. Han var en Tid Stadshauptmand i Skien, ligesom han forøvrigt var alt, hvad en By bruger sine bedste Mænd til. Sine sidste leveaar tilbragte han meget tilbagetrukkent paa det herlige Petersborg, hvor han havde arrangeret Lysthuse og Haveanlæg med sin fine Smag for smukke Arrangements. Af og til foretog han nogle Udflugter til sine Børn i Porsgrund, og under en saadan blev han syg og døde hos Sønnen Elias. Som et Bevis paa hans Velmagt kan anføres, at han 1799 laante Ulrich Fredrik v. Cappelen 28.000 Rd., hvilken Obligation ved Transport overgik til Diderik v. Cappelen, for senere atter at indgaa i U. F. v. Cappelens Konkursbo 1819. Blev med Kongl. Bevilgning gift Kl. 9.1/2 23/11 1787 med Inger Jørgine Jørgensen (Wesseltoft), f. i Skien 14/3 1769, døbt 22/3, konfirm. 1785, død i Porsgrund 3/3 1843, begraven sammesteds 9/3 (datter af Joccum Jørgensen Wesseltoft, f. i Skien 1739, døbt 25/6, død sammesteds 1778, og gift 4/9 1764 med Anne Winther, f. 1740, død 1774). Hun døde ligesom Gemalen paa et Besøg hos sine Børn og begravedes ved Siden af Manden. Hun skildres af alle Samtidige som en sjelden begaved, aandfuld og kvik Dame, der med et ualmindelig vindende Ydre færdedes om blandt Slægt og Venner, afholdt af alle og mindedes med - levende Kjærlighed - af sine Børn (se B. J. Floods Levnetsbeskrivelse s.4). Der var i dette Ægteskab 11 Børn, hvorfra hele den nuværende Familie Flood nedstammer. Hendes Fader, Joccum Jørgensen, var en Søn af Jørgen Simonsen og Sønnesøn af Simon Wesseltoft. Imidlertid bortkastede Simon Wesseltofts 3 Sønner Familienavnet, og saaledes opstod de 3 Familier Simonsen, Jørgensen og Zachariassen, alle bekjendte i Skiensfjorden. Det her nævnte Oprør var en svan Efterdønning af Lofthus's Affære og, jeg kunde gjerne sige, den franske Revolution. Den ytrede sig i Kristiania 1795 med et mindre, Oprør mod B. Anker og omkring 1796 i Skien, hovedsagelig mod Borgerkaptein Peder Flood. Flood sad nemlig inde med store Kornforraad, holdt stive Priser, medens Folket bogstavelig sultet, og Følgen var, at Gjerpensokningen en Nat i store Flokke vandrede til Skien og brød ind hos Peder Flood. tog ham ud af Sengen og bar ham, uden at lade ham tage Klæder paa sig, ned paa Bryggen,hvor de tvang ham til at lukke op sin egen Søbod, som derpaa tømtes af Oprørerne. I det Øieblik, Flood bringes ud af Huset, faar han imidlertid Leilighed til at sige til Gutten: Tag - Brunen - Anders, og rid til Staffelt i Laurvig. Og denne fik gjort dette, uden at Bønderne anede Uraad. Byen holdtes nu i Beleiringstilstand hele den paafølgelide Dag, og var der flere andre, f. Ex. Albert Blom og Diderik Cappelen, som mere eller mindre forulempedes, ligesom Kristoffer Blom var lovet, at fik de Tag i ham, skulde han bankes flad som en Honningkage. Dog var Peder Flood den eneste, hvis Liv egentlig var i Fare. Den paafølgende Nat frygtede Byen for fornyede Excesser, og det var derfor med ublandet Glæde, Flood ved Midnatstider hørte et Regiment Kavalleris drønnende Indriden nedad Klevbakken og gjøre - Holdt - udenfor sin Bopæ1, paa samme Tidsom Oprørerne forlod Huset og Byen i største Hast. Da nu Ro vel var tilveiebragt, lod man Trommen gaa, holdt Kalas for Officererne og delte ud Mad og Brændevin til Soldaterne, der snart atter forlod Skien, hvor Fred saaledes tilveiebragtes med Status qvo ante bellum. Dette Oprør nævnes i L. Daaes - Det gamle Kristiania - s.226. Med slekten Flood er vi fortsatt i handelsstanden på 1700-tallet i Skien. Slekten er sannsynligvis opprinnelig dansk og slektsnavnet ble tatt i bruk på norsk jord tidlig på 1700-tallet, først som Flod og så som Flood. Av denne slekten var kjøpmannen Peder Jørgensen Flood (1756-1832) som ervervet flere eiendommer, bl.a. Iver Blehrs andel i Nordre Mæla. Den kom til Flood ved en arvepakt datert 10.mars 1781 med bokbinderen Johan Andreas Seesen i Skien. På arvepakten underskriver og besegler Peder Flood med et elegant våpensegl. Dette våpenseglet har ikke initialer som kan bekrefte at seglet tilhørte Peder Flood og ikke bare var et han hadde lånt for anledningen. Våpenets innhold er i skjoldet et marekors med på øverste spiss sittende en bakvendt, kortbent fugl, og på hjelmen den samme fuglen. Et marekors eller pentagram er en 5-oddet stjerne trukket opp i en strek. Fuglen vender nebbet mot tilskuerens høyre side og dette er den omvendte vei av den retningen som våpenfigurer normalt skal peke mot. Vi kan kanskje si at fuglen - vender nebbet hjemover - iallfall bakover! Dette kan være en tilfeldighet, eller det kan ha en egen symbolikk. Seglet har ikke fargeskraveringer og vi vet ikke om våpenet var ment til bruk utenom i et enfarget segl. Kan vi finne ut mer om dette våpeninnholdet? Vi kan i det minste konstatere at marekorset er en sjelden våpenfigur. Etter middelalderen kjenner vi figuren stort sett bare i skjoldet til adelsslekten Skave i Danmark-Norge. Den har ikke forbindelse med Flood-ene. Men marekorset finnes i flere bumerkesegl rundt om i Norge og det ble ansett som et magisk vernetegn som ble satt bl.a. på bygninger. Figuren må ikke forveksles med den lignende 6-oddete stjernefiguren (hexagrammet) som er et eldgammelt symbol og idag bl.a. inngår i Israels nasjonalflagg. Hva med den kortbente fuglen? Den har ikke olivenblad, kvist e.l. i nebbet, så den synes ikke å være Noas due. Skulle den ha vært et symbol for Den Hellige Ånd, ville den trolig ha hatt en glorie rundt hodet e.l. Hvis dette våpenseglets utseende var bestemt av Peder Flood, kan det likevel være at fuglen er Noas due som vi finner i et skjold i seglet til farfaren Peder Pedersen Flood (d. 1727) og dennes farbror Christopher Jørgensen Flood (d.1711). Kombinasjonen due og marekors i våpenseglet fra 1781 skyldes imidlertid ikke lån av figurer fra noe kjent segl eller våpen i familiene til Peders (d.1832) ektefelle, Inger J. Wesseltoft, hans mor, Mette M. Grubbe, eller mormor, Gjørol H. Møller. Det har vært spekulert over mulig slektsskap mellom Skiensslekten Flood og britiske slekter Flood. Fra ca. 1810 har nemlig Skiensslekten brukt et engelsk Flood-våpen med i grønt skjold en sparre omgitt av tre griffhoder, og med hjelmtegn et løvehode. Men som vi har sett ovenfor, var det ikke særlige motforestillinger i Skiensdistriktet på den tid mot å kopiere engelske slektsvåpen bare på grunn av tilfeldig navnelikhet. En Flood har sannsynligvis funnet fram til våpenet under et besøk i England og fått signetet gravert der. Noe lignende har vi nok i slekten Blom med kopiering av våpenet til en engelsk slekt Blome. Og vi skal nedenfor se et tilsvarende lån av våpen i slekten Aall. Disse våpnene sier dermed intet om slektskap mellom de norske og de britiske familiene. La oss nå gå tilbake til Peder Floods segl fra 1781 og se på våpenets utforming. Skjoldet er ovalt og figurene er nokså godt proporsjonert til skjoldflaten. Fuglen er sterkt forenklet, det er greit, men det er uheldig at fuglearten ikke kan fastslås gjennom formen eller tilleggssymboler. Hjelmen og hjelmkledet er meget forseggjort. Det er vel et spørsmål om denne heraldiske rammen kan ha vært forhåndsgravert av en annen - og/eller ved hjelp av lengre tid. Så har figurene på skjold og hjelm vært gravert inn ved en senere anledning. Hjelmkledets blader er lette og luftige med antydet små ranker ytterst og med en blomst nederst på hver side. Dette er nær louis seize-stil og rokokko. Hjelmen har høy hals og bred synsspalte med 7 bøyler. Trolig skimter vi et halssmykke og 2 store skulderåpninger. Hjelmen har ikke vulst og fuglekloen står rett på hjelmens isse. Samme aar døde raadmand Thomas Sommer, og Christopher Jørgensen Flod indtok hans plads, med bestalling av 14/8 97, som blev læst paa raadstuen 2/9. Flod var, som vi har seet, hører ved latinskolen i 1684, men var altsaa gaat over til de næringsdrivendes klasse, med talrige descendenter til den dag idag. I 1694 hadde han av Thomas Sommer forpagtet dennes stilling som consumptionsforpagter, hvorved han i 1706 paadrog sig en proces med Sommers arvinger. Den anden raadmand var Gerhard Hansen (broder av lagmand Iver Hansen), som vi senere vil faa meget at bestille med. Magistratens personale var saaledes nu adskillig mindre storstilet end i Barnholts tid, da man hadde baade præsident, borgemester og raadmænd. Nu nøiet man sig med borgemester og 2 raadmænd, og dermed forblev det for eftertiden.	Jørgensen Flood, Peder (I1685)
13392	Peder Jørgensen var bruker 1710-1727. Peder flyttet med sin familie i 1727 til Jareteigen.	Jørgensen Jartein, Peder "Aas" (I17364)
13393	Peder kalte seg Kolmo da han og Else giftet seg. Barn: 1. Kari, f.1723 i Råen d.1756. 2. Sivert, f.1730 i Rise d.1769. Gift 1756 med Marit Larsdatter Budal. Inderstfolk på Sundlisæter. Flyttet derfra i 1769. 3. Peder, f.1734 d.1774. Gift 1770 med Guru Johnsdatter Sæter (1736-1795). Hun giftet seg igjen i 1776 med Niels Joensen Sørli (1724-). Husmannsfolk på Sundlisæter. 4. Gunnild, f.1737 på Kolmoen d.1813. Gift 1777 med enkemann Nils Andersen Bjerkset (1731-1786). Bønder på Bjerkset.	Family: Peder Siversen Sundlisæter / Else Pedersdatter Enodden, "Sundlisæter" (F5355)
13394	Peder kom til gården Ingeborgerud ca.1680. Han var bruker, oppsitter og leilending.	Larsen Steinsrud, Peder "Ingeborgrud" (I15588)
13395	Peder Larsen (30 år) og hustruen Marit Olsdatter (22 år) er nevnt som husmannsfolk med jord under Lillebudal i folketellingen i 1801. Begge er i første ekteskap. Barn nevnt begravet i Budal kirke 30.juni 1793: Peder Pedersen Budal 7 måneder gammel. Barn døpt i Budal kirke 16.juni 1805: Kari. Barn (trolig): Lars. Døpt 1.januar 1802 i Budal kirke. Far var Peder Budalsplads. Trolig er det denne Lars som får sønnen Peder, f.27.januar 1838. Døpt i Budal kirke 17.juni samme år. Foreldre: Lars Pedersen og Gunnild Olsdatter Lillebudal.	Larsen Lillebudal, Peder "Budalsplass" (I1520)
13396	Peder Leuten var sokneprest i Enebakk fra 1671 til 1704 da han døde. Han hadde dårlig helse og fikk Johan Berendtsen Plate som personell kapellan i 1683. Herr Peder eide gårder i Enebakk og Løten.	Evensen Leuthen, Peder (I11120)
13397	Peder Madsen fikk skjøte på Prestmoen av eierne av Reins kloster.	Madsen Ertzgaard, Peder "Prestmoen" (I4070)
13398	Peder Møller fortsatte i sin fars fotspor i yrkesvalg og ble skolemester. Mens hans far, Bendix, sto seg forholdsvis godt, synes Peders økonomi å ha vært temmelig dårlig. En av grunnene var at man i 1686 fikk en offentlig skole med kommunetilskudd, som igjen førte til reduksjon i Peders elevantall. Den nye skolen ble vel betraktet som atskillig finere og bedre. Peder selger farsgården i Brattørveita i 1699, hvor han hittil hadde drevet skole. Den 7.oktober 1700 (pantebok 1a s.324) skjøter Peder Bendixen sin halvpart til enken Gollou Pedersdatter. Han begynner så med småhandel eller noe liknende. Ved siden av sees han å ha vært stevnevitne.	Bendixen Møller, Peder (I2241)
13399	Peder nevnes i tiendelistene med 7 skippund i 1611 og 1612, 12 skippund i 1619, 6 skippund i 1626, 9 skippund bygg og 18 skippund havre i 1631 og 8 skippund bygg og 16 skippund havre i 1635. Han betalte 1 ort i skatt av en kvern i 1623, og kvegtiende av 8 melkekyr i 1628. I 1626 fikk han lagsmann; hans sønn Peder bygslet da 1/2 spann av kiesboe og betalte 6 riksdaler i bygsel. Peder Pedersen var 21 år og ville vel ha noe for seg selv. Gamle-Peder nevnes siste gang i 1635, og døde trolig kort tid etter, for i 1638 bygslet sønnen Peder resten av Kiesboe, som her settes til 1,5 spann - som hans moder for hannem oplod - og betalte 21 riksdaler i bygsel.	Kiesboe, Peder (I6534)
13400	Peder Nielsen Kjønaasen dør 80 år gammel.	Nielsen Storelien, Peder "Kjønaasen" (I15738)