Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,901 to 13,950 of 16,171
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13901 | Sahl. Maren Michelsdatters Børn. Michel Stub fød 1651 den 27 Aprill, og blev strax hieme døbt, døde den 25 Maij 1682 paa Nordre Hougs Præstegaard, og blev begraven den 18 Juli. | Kjeldsen Stub, Michel (I2204)
|
| 13902 | Sahl: Gunnille Andersdatters Børn vare. Laurits Stub føed 1643 den 31te oct., Døbt den 6te Now. Død den 16 Maij 1677 paa Ullensager Præstegaard. | Kjeldsen Stub, Laurits (I2215)
|
| 13903 | Sahlig Mester Kield Stubs Børne Fødsel og Daabsdag, som hand aflede med hans trende Hustruer, den første Sahl. Karen Nielsdatter hendes Børn Niels Stub fød Ao 1637 den 2 Maij og døbt 10de Maij Døde den 24 Martij 1748. | Kjeldsen Stub, Niels (I2211)
|
| 13904 | Saint Johns Cemetery. | Hove, Joseph I. (I13279)
|
| 13905 | Saint Johns Cemetery. | Thompson, Thilda "Hove" (I15077)
|
| 13906 | Saint Johns Cemetery. | Hove, Jasper O. (I15078)
|
| 13907 | Saint Vincent Cemetery. | Lux, Beverly Ann "Trombley" (I4622)
|
| 13908 | Saint-Germain-en-Laye | Martin, Erik (I9431)
|
| 13909 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I9430)
|
| 13910 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I9432)
|
| 13911 | Saint-Mand | Martin, Pierre Eric (I1023)
|
| 13912 | Sak registrert i Mellom Jarlsberg sorenskriveri, pantebok 20.januar 1881: Johan Frederik Zinow, forhenværende Handelsborger paa Horten, der afgik ved døden 14 - fjortende - Oktober 1880 - otti, efterlader sig kun følgende Arvinger, nemlig disse fire myndige og selvskiftende Børn: 1) Emilie Agathe Zinow, født 9de August 1850 - femti. 2) Frederikke Birgitte Gauer f.Zinow f. 17de Jan. 1853 - femtitre. Hun er gift med Frantz Gauer i Drammen. 3) Johan Theodor Zinow f. 10de April 1855 - femtifem. 4) August Zinow f. 1te August 1857 - femtisyv. Horten den 17de Jan. 1881. E.F.B. Horn Sogneprest (L.S.) | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 13913 | Salems kyrka. | Karlsson, Stella Kari Elisabeth (I16719)
|
| 13914 | Salgsannonse i Trondhiems Kongelige allene privilegerede Adress-Contoirs Ugentlig Udgivende Efterretninger ved Commerce-Secreterer Rissen, som Forsendes med Posten Fredagen den 21 Sept. 1770: Bekiendtgiørelse. Madame Reinholt Schive agter ved Auction at bortsælge sin iboende Vaanegaard og eyende Korn-Lykke, beliggende i Ihlen, med alle derpaa staaende Huuse hende tilhørende, som ere Vaanehuusene, en stor Love, et Stabur, og en Søe-Brygge neden ved Søen, foruden 24 Opsiddere, der svarer i aarlig Grundleye 34 Rigsdaler, saa og den saa kaldede Skanke-Stue, som alt af Liebhabere kan tages i Øyesyn, og Auctions-Tiden siden at blive bekiedtgiort med meere. Formedelst indfaldende Hellig-Dag paa Løverdag, bliver Udr. Cont. Efterretn. udleverede paa førstkommende Fredag. Annonseringen står også i samme avis 28.september og 5.oktober. | Matthiasdatter Jessen (Giessen), Knerche "Schive" (I1803)
|
| 13915 | Salzwedel | Schultz, Frederick (I10411)
|
| 13916 | Samir Shihabi, born in Jerusalem on May 27, 1925, is a former Saudi diplomat. Shihabi began working for the Saudi Ministry of Foreign Affairs in 1949. He was appointed to top diplomatic postings in Turkey, Switzerland, Somalia, Italy and Pakistan, before becoming Saudi Arabia's permanent representative to the United Nations in 1983. In 1991, he was elected to preside over the 46th session of the United Nations General Assembly. Since 1957, Mr. Shihabi has participated as Chairman, Vice-Chairman or member of Saudi Arabia's delegation to numerous United Nations and other international conferences, including those of the following bodies: the Organization of the Islamic Conference, the Arab League, the Non-Aligned Movement and the "Group of 77" developing nations. Mr. Shihabi chaired the Saudi delegation at the United Nations Conference on the Application of Science and Technology in Developing Countries (Geneva, 1963), the Conference of Ministers for Religious Affairs of the States members of the Organization of the Islamic Conference (Mecca, 1978), the Group of 77 Conference on Economic Cooperation among Developing Countries (Cartagena, 1984) and the Non-Aligned Foreign Ministers' Conference (Nicosia, 1989). Mr. Shihabi has also played a leading role in the establishment of the International Association of Permanent Representatives to the United Nations. He has twice been elected President of the Association - Fra Aftenposten, tirsdag 24.september 1991: Saudi-Arabias ambassadør Samir Shihabi, som er valgt til president for den 46.hovedforsamling i FN, er palestiner fra Jerusalem. Hans kone heter Kari — og er fra Bergen. New York. Dette er en stor begivenhet for oss og vårt land, sier Widad Kari Shihabi, som før het Kari Stønjum. Blomster strømmer til fornemme Waldorf Towers på Manhattan, der paret har sitt hjem. 66 år gamle Samir Shihabi er en av Saudi-Arabias mest erfarne karrierediplomater. Han ble født i Jerusalem da Palestina var britisk mandatområde. Som jusstudent i Cambridge i 1948 ble han tilbudt arbeide i Saudi-Arabias utenriksdepartement. I England traff han også sprogstudenten Kari Stønjum. De giftet seg i Kairo i 1951. Shihabi har vært FN-ambassadør siden 1983. Da han stilte til valg som president for Hovedforsamlingen på vårparten iår, trodde mange hensikten var å forhindre valget av Jemens kandidat Abdallah Saleh al-Ashtal. Jemen hadde en uklar politisk profil under Gulf-krigen, mens Saudi-Arabia sto i fremste rekke i kampen mot Saddam Hussein. Snart ble det likevel klart at Saudi-Arabia satset seriøst på å sikre Shihabi presidentvervet. Landet drev intens lobbyvirksomhet i FN-bygget i New York. Shihabi fikk 83 av 150 gyldige stemmer i første valgomgang. Nå skal han i mange uker fremover lose verdensforsamlingen gjennom de lange sakskartene. Å være diplomatfrue er en jobb i seg selv og jeg stortrives med det, sier tobarnsmoren Widad Kari Shihabi, som blant annet har fulgt sin mann til ambassadørposter i Tyrkia og Pakistan. Ved FN i New York er hun president i - Kvinners internasjonale forum - som består av en gruppe diplomatfruer og medlemmer av FN-sekretariatet. Hensikten er å informere om FNs arbeide på forskjellige felter. - Fra https://dam.media.un.org Samit S. Shihabi of Saudi Arabia Elected President of Forty-fixth General Assembly. Portrait of Samir S. Shihabi of Saudi Arabia, newly elected President of the 46th session of the General Assembly. Mr. Shihabi has served as his country's Permanent Representative to the United Nations since 1983. Mr. Shihabi joined the Saudi Arabian Foreign Ministry in 1949. He served as First Secretary in Berne, Switzerland, from 1956 to 1959, and as Charge d'affaires in Rome from 1959 to 1961. In 1961, Mr. Shihabi was appointed Director of the Foreign Ministry's United Nations and International Organizations Department. Three years later, he was appointed Saudi Arabia's first Ambassador to Turkey, where he served until 1973. That was followed by an assignment as Ambassador to Somalia. He was then transferred to Jeddah, where, from 1974 to 1979, he served as Senior Adviser to the Minister of Foreign Affairs and as Acting Deputy Foreign Minister. Since 1974, he has taken part in 15 delegations to the General Assembly. In 1980, Mr. Shihabi was appointed Ambassador to Pakistan. He held that position or three and a half years, until assuming his post as Saudi Arabia’s Permanent Representative to the United Nations. - Samir al Shihabi, (27 May 1925 – 25 August 2010) served as President of the United Nations General Assembly from 1991 to 1992. Shihabi was born in Jerusalem on 27 May 1925. He did his undergraduate work at the American University of Cairo (AUC) and his graduate work at the Yale Law School and the University of Cambridge. One of the most prominent Saudi diplomats of his generation, Shihabi joined the Saudi Ministry of Foreign Affairs in 1949. He rose quickly to become Charge d'Affairs in Italy in 1959 and then served as Saudi Ambassador to Turkey from 1964 to 1973, Ambassador to Somalia for six months in 1974 and then assumed the post of Deputy Foreign Minister early in the tenure of Foreign Minister Saud Al Faisal. He was then appointed Ambassador to Pakistan in 1979, before becoming Saudi Arabia's Permanent Representative to the United Nations in 1983. In 1991, he was elected as President of the United Nations General Assembly. His final diplomatic posting, in 1994, was as Ambassador to Switzerland after which he retired in 1999. His career was marked by a close personal and working relationship with the late King Faisal and also the late King Fahd. He carried out sensitive missions for King Faisal in support of Saudi efforts to limit Soviet influence in the region. With King Fahd he worked closely on the Afghanistan file, post the Soviet invasion. His posting to Pakistan in 1979 was directly related to these efforts, and to putting in place the military alliance between Pakistan and Saudi Arabia that by the early 1980s had over 10,000 Pakistani troops posted in the Kingdom. His election to the Presidency of the U.N General Assembly, in 1991, was one of the few hard-fought elections for what had traditionally been a consensus appointment by rotation among regions. This followed the Gulf War and the deep split in the Middle East between pro-Saddam Iraq nations and the GCC. Shihabi had also entered the race very late in the game, months after three other candidates had already declared their intent to run, including the Foreign Minister of Yemen and also after the US and UK governments had publicly pledged their support for another candidate (a Foreign Minister of a British Commonwealth country). His surprise victory, and by a wide margin, was commented on by the New York Times and Time magazine. Shihabi married Norwegian-born (Widad) Kari Stonjum. They met in 1946 at Britain's Cambridge University where he was studying. They then settled in Saudi Arabia. Their son, Ali Shihabi, is a former Chairman of a bank and an author and Founder of the Arabia Foundation in Washington DC. Shihabi died on 20 August 2010, in Portugal, Algarve, where he retired. | al Shihabi, Samir (I22472)
|
| 13917 | Samme dag blir også Charlotta Amalia Bay 16 år konfirmert. | Hansdatter Bay, Anne Susane "Henne" (I6298)
|
| 13918 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19890)
|
| 13919 | Samme dagen var det dåp til hennes dattersønn (Ruth Zinows sønn) William Nicolay Zinow. Fra Dagposten, Trønderen, lørdag 10.juni 1939: Clara Lorentzen, enke efter overkonduktør O.Lorentzen, fyller 11.juni 75 år. Dagen. feires i Oslo hos hennes datter fru Ruth Zinow, Fjell 15. | Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
|
| 13920 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17435)
|
| 13921 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17439)
|
| 13922 | Samme Mogens eller... har noen kilder som sier: Ektemann hr.Mons (Mogens) Pedersen Herdal, sokneprest til Sunde (Sunne) i Jämtland. Denne er sønn av sognepresten i Hede, Härjedälen, Peder Andersen. Mye forvirring omkring Birgittes 2 ektefeller, de 2 - naboene - men det er ikke samme person. Mogens Pedersønn i Sveg etterfølger sin far som sogneprest i Sveg. Faren til Mogens' navn er noe usikkert utover - herr Peder - men Andersen var det ikke (det står visst mellom Madsen, Mogensen og Nilsen i flg. svensk ekspertise). Mogens var sokneprest til Sunne fra ca.1630 til sin død 1666. Under krigen 1644 flyktet han, men fikk kaldet igjen etter fredsslutningen. Det synes som om hr.Mogens selv har vært beslektet med Blix'erne på en eller annen måte. Han erklærte nemlig 1636 å ha odelsrett til gården Åkeräng i Sunne, som kort tid i forveien hadde tilhørt en av slekten Blix's grener. Han ble ifølge Sollied i NST 3 (1932), s.78, gift igjen med Margareta Hansdatter Hålck som overlevde han. Dette er muligvis en forveksling med sønnen Jens Mogenssøns hustru Margrete Hansdatter (se NST 8, s.252). | Family: Mogens Pedersen Herdal / Birgitte Eriksdatter Blix (F1002)
|
| 13923 | Samme året som Bjørnson fylte 12 år, reiste han til Molde hvor han gikk på middelskolen i årene 1844-1849. Snart stiftet han skoleavisen Friheten, og etter hvert våknet samfunnsengasjementet hans for alvor. I 1848, da Bjørnson var blitt 15 år, leste han om den franske februarrevolusjonen i Romsdals Budstikke. Inspirert av revolusjonen skrev han - Frihetens tale til moldenserne - som ble publisert i Romsdals Budstikke den 12. mai og var Bjørnsons første publiserte artikkel. Barndomsårene på Nesset prestegård og skoletida i Molde preget Bjørnson så lenge han levde. Som 70-åring skrev han til Alexander Kielland: « ..jeg er Romsdøl. Der blev jeg til, av det land og folkefærd er jeg særpreget; – Mangfoldigheten i det og farven, farven; så det lever jeg med til min død. | Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
|
| 13924 | Sammen med 6 lagrettemenn bekrefter sogneprest i Modum Lauge Thomassen i 1577 oppgavene over det geistlige jordegods for Heggen hovedkirke og underliggende annekser. Den 24.april 1591 var han med på å undertegne på fullmaktene til Christian 4.'s hylling. Fra notater til Prestehistorien, av Sigurd Engelstad: Det er hevdet at Lauge Thomassen har vært sogneprest på Modum fra 1559 til 1603. Begge årstall er usikre. En tradisjon vil vite at han var dansk, men det er heller ikke sikkert. Fra biskop Jens Nilssøns visitasbøker kjennes det at "herr Laue paa Modum" møtte ham, biskopen, i Lier den 2. juli 1595. Det var et stort geistlig følge som dagen etter fulgte Jens Nilssøn og herr Lage da de dro den gamle vei fra Frogner over Stoppen til - Egerelven - og fra Bragernes over til Strøm og atter tilbake på elvens venstre side til Eiker. På Buskerud bodde da hr. Lages svoger (svigersønn) fogden Peder Christiernssønn. Biskopen forteller nå livlig og friskt om sitt besøk på Modum: Der vi komme til forskrevne Bergsjø, der stege bispen og herr Laue til båts og bispens dreng Oluf Byrgerssøn, og herr Laues sønn ved navn Jens rodde båten. Så droge vi først i nord av en evje neppelig så bred at man kunde ro, 2 pileskudd, så komme vi ut på vannet i sig selv og droge så i nord halvparten av 1/2 fjerding op under prestegården. Der komme de andre som vare med oss: herr Niels udi Lier, herr Tjøstel og vårt eigit selskap til oss med hestene; ti de fore til lands. Så droge vi i nord op til prestegården 2 pileskudd som kallis Hæggins prestegård. Dit komme vi ved 4 slett eftermiddag og vare meget våte; ti det regnit den hele dag igjennem alt fra i morgens det liuste. Så forteller bispen videre og maler et helt lite bilde: Samme dags aften den 3. julii gjorde bispen måltid på sitt kammer alene; men de andre som vare med oss, nede i stuen hoss herr Laue... Den 4. julii visiterit bispen Hægims(!) kirke som er hovedkirke på Modem, og hørde han herr Laues prediken. Han efter bispens befaling tracterit det euangelium som falt i søndags nest forgangen. Efter prediken havde bispen sin formaning til almuen der sammesteds, efter som han pleier. Først om Guds ords hørelse. Siden om øvrigheten at røkte og tjene. Og andet sådant mere, og iblandt annet hårdelige straffet nogle som skulde nu på Vår Frue dag næst forleden fløtt bord og tømmer ut til Bragernes og forsømmit tjenesten (det vil omskrevet si at han har idømt noen tømmerfløtere kirkestraff fordi de hadde forsømt gudstjenesten). Så skildrer bispen kirkene på Modum: Hægims kirke er ikkun liten stenkirke; der er et lite pulpitum og smukke stoler og predikestol. Til Modum er 2 annekser. Det ene heter Ny kirke i syd og 1 mil fra hovedkirken, men ikkun 3 pileskudd fra Buscherø vestenfor. Derudi gjøris tjeneste hver fjerde søndag. Den annen anneks heter Snarum, i nord noget til vester fra hovedkirken, 1 fjerding og en mil. Der gjøris og tjeneste hver fjerde søndag. Enn her foruten er der en stenkirke med spir på, er øde og så godt som forfalden. Den ligger i nord 1/2 fjerding fra hovedkirken (Vike kirke må da, etter hva som ble sagt i 1660-årene, være satt i stand og benyttet i det syttende århundre). Samme dag den 4 julii giorde bispen måltid nedre i stuen hos herr Laue, og var der samme tid til gjest herr Niels, herr Olufs svoger i Lider, herr Tjøstel Olsen, Peder Buskerød (dvs. Lauges svigersønn fogden), en gammel bonde av Modem, boendes straks hos prestegården, het Neri Hofflen (dvs. Hovland, en forfar til Henrik Ibsen) og hans kvinde, som heter Astrid, hvilke have en sønn [som] haver lenge vært vill. Var der og 3 eller 4 andre av herr Laues sognebønder med deris kvinder. Dagen etter spiste bispen også nede i stuen. De 3 prester, fogden og en bonde fra Lier, Sivert, som skrev brev hjem til sin hustru Anne Olsdåtter og sendte brevet med herr Niels, spiste med. Sivert har vel vært en slags reiseleder videre til Sigdal. Også herr Tjøstel fikk nå reise hjem. Så fikk prestefruen på Heggen, Ragnille, en bispeskjenk: en gammel daler. Vi står vel her overfor en eldgammel skikk. Så red bispen og hans følge, med herr Lage og fogd Peder på Buskerud alfarveien videre klokken 8 om morgenen - til Sigdal. Fra Modus historie: Så kommer vi - som sig hør og bør - til Heggen prestegård og prestens store tilliggende gods. Vi trer inn til presten herr Lage Thomsson der han sitter med de seks lagrettemenn, bygdens beste menn (Nee Hovland, Knut Disen, Halvor Brunes, Christoffer Hassel, Dyre Grøterud, Amund Hilsen). De kommer fra hele bygden, bare ikke fra Øst-Modum, høitidelig på stattholderen, herr Povel Huitfeldts bud for å opta en fortegnelse. Den gang var både lensherreresidenser og prestegårder møblert av staten — som vår tid ambassadørpaléer og Kautekeino og Liernes prestegårder - med trofast utstyr: benker og bord, senger og dekketøi. 4 fleskesider, 10 pund kjøtt, 1 tønne smør, 10 pund ost, 18 tønner korn. Presten levde godt og sterkt. Heggen var alt den gang en anselig gård: 1 hest, men til gjengjeld 11 kuer, 2 gjess, 3 svin. Her var en jernkjele på 7 1/2 pund, en koppergryte på 1/2 pund, 2 gamle senger, 1 gammel benkedyne, 3 gamle hynder, 1 gammel disk. Og så hadde presten 1 dansk bibel, 6 gamle trefat og 12 gamle tretallerkener. Under prestegården lå ødegården Deli, vel en feilskrift for Dolin, Dolvin. Så Ilaug, nu Geithus, og en nu helt glemt del av Heggen, kalt Birke (Bjerke). Den lutherske sogneprest hadde alle de faste inntekter som de samlede romersk-katolske prester hadde hatt i de 4 sogn. Prestegårdene i Nykirke og Snarum nevnes ikke, men iallfall den siste av dem fulgte, med Øde Viker presten på Heggen. Oversikten over inntektene fra gårdene som var under Heggen-presten, ser slik ut, i en senere tids skrivemåte: A. Modum: 1. Viker 1/2 skpd. korn, 7. Skibrekk 6 kalveskinn, 13. Bjølgerud 3 lpd. korn, 2. Øde Viker 6 kalveskinn, 8. Skretteberg 6 lpd. korn, 14. Austad 3 lpd. korn, 3. Hassel 1/2 skpd. salt, 9. Haugerud 9 sett. korn, 15. Gåserud 3 lpd. korn, 4. Kollerud 5 lpd. korn, 10 Åsmundrud 1 sk., 16. Komperud ½ skpd. korn, 5. Aslaksby 8 lpd. korn, 11 Gjermundrud 3 kalveskinn, 17. Fortno 6 sett. korn, 6 kalveskinn, 6. Bergan 6 lpd. korn, 12. Vestre Rud 8 lpd. korn, 18. Hole 3 kalveskinn. B Sigdal: 1. Detarud 6 kalveskinn, 2. Gren 2 kalveskinn, 3. Vilstad 4 kalveskinn. Vedrørende maleri av soknepresten og familien: Maleriet, oppbevart i Drammens Museum, viser hr.Lauge og kona samt 6 sønner og 3 døtre. Alle er i renessansedrakt med pipekrage. Mennene har brunt kortklipt hår (bortsett fra Lauge, som er nærmest skallet), brunt fippskjegg, sort frakk og knebukser, samt sort kappe. Kvinnene har sort lue med bredt hvitt pannelin, sort kjoleliv, rødt skjørt med hvitt forkle og stor sort kappe. Over hver person står skrevet vedkommendes fornavn, samt den første bokstav i farsnavnet. Ifølge S.H.Finne-Grønn i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift nr.3 var Hr. Lauge bror til Hr.Gunder Thomassen, fra Oslo skole student i Rostock 1573, sogneprest til Sigdal ca.1580 til sin død ca.1593. Han hadde sønnene: Hr.Svend Gundersen, prest til Vinje og hr.Thomas Gundersen, kapellan 1605 i Hjartdal. | Thomassen, Lauge (Lage) (I17286)
|
| 13925 | Sammen med broren Harald var Trygve blant Kristianias fremste skiløpere på denne tiden. Tidlig vinter 1906 dro brødrene Harald og Trygve Smith fra Kristiania til St.Moritz for å bli skiinstruktører. Sammen med sin bror grunnla han skibakkene i Davos og St.Moritz. Mens Harald startet med skiproduksjon, dro Trygve til Frankrike, hvor en av hans kunder, Noemie de Rotschild (baron Maurice de Rotschilds kone), ønsket å skape et feriested for skiaktiviteter, Det franske St.Moritz (senere Megève), i tiden etter 1.verdenskrig. Haralds skiproduksjon flyttet til Diessenhofen, og ble senere kjøpt opp av Ettinger. Trygve skrev i 1925: Bortset fra en mængde konkurranser, hvor jeg fra min tidligste ungdom deltok med ideel begeistring, hadde jeg under mit ophold i utlandet rik anledning til at virke for skisportens utbredelse. Allerede fra min studietid blev jeg hver vinter tilkaldt som skiekspert for at lede en række skikurser og lign. i Tyskland, Scweitz, Italien, Østerrike og Frankrike, for saavel foreninger som militære autoriteter. Blant de skikurser og ekspeditioner jeg særlig mindes, er kurset for de militære, Godthartbefæstningerne og et andet lign., som med støtte av Bundesrath, blev avholdt i Graübunden 1908 for ca. 100 officerer, utvalgt fra alle vaabenarter i Schweitz. Videre en ekspedition til Abruzzerne, hvor jeg efter indbydelse fra Rom skiklub ledet en avdeling italienske Alpini. Om broren Harald Smith: Harald Smith (f.29.juni 1879 i Østre Aker, d.16.april 1977, Bad Ragaz, Sveits) vant Holmenkollen medaljen i 1904. Smith gikk for Skiklubben Verdande i Kristiania. Flyttet etter 1905 til Sauze d'Oulx, Italia, og konkurrerte i de italienske alpene. Designet i 1908, sammen med den italienske skihopperen Paolo Kind, den første italienske hoppbakken i Bardonecchia. Bakken, kalt Trampolino Campo Smith, sto ferdig i 1909, og Harald tok bakkerekorden med 43 meter. I 1910 la han den første slalåmløype i Sveits. Han grunnla også en skifabrikk i Sveits og har blitt mye av æren for at skisporten spredte seg til Sør-Europa. I 1910 trakk han seg tilbake som aktiv skiutøver og giftet seg med en italiensk kvinne. Han var utdannet arkitekt. Kilder: https://www.swissskimuseum.com/swiss-ski-manufacturers https://www.francetoday.com/learn/history/the_mystique_of_megeve/ Two Planks and a Passion: The Dramatic History of Skiing, av Roland Huntford. Aftenposten, om Harald Smith: dødsannonse 5.mai og nekrolog 9.mai 1977. Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, 1956. | Smith, Trygve (I957)
|
| 13926 | Sammen med Marit var Anders bonde på Enmoen, men de satt ikke som husbondfolk der lenge. I 1865 blir gården skjøtet bort, men de drev enda gården en stund til den nye husbond hadde satt bo. Fra folketellingen i 1900 på Enmoe søndre: Anders Olssen, f.1826 i Budal herred, Hf. Fader Føderaadsmand. Marit Larsd., f.1815 i Budal herred, Hf. Moder Føderaadskone. Gaardb. Selveier Jordbrugsarbeider og husfar er Ole Andersen, f.1847 i Budal herred. Han er gift med husholderske Guri Larsdatter, født 1847 i Budal herred. Deres barn på gården er: Anders, f.1872, Træarbeider f.Ee Stoler. Lars, f.1878, Træarbeider f.Ee Stoler. Anne, f.1880, Fjøsstellet. Ludvig, f.1895. Nevnt også Gjertru Olsdatter, f.1888, ugift datter. | Olsen Moe, Anders "Enmo" (I1191)
|
| 13927 | Samson døde circa 1627, og var da over 90 år gammel. | Fartegnsen på Linga, Samson (I343)
|
| 13928 | Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen). | Family: Samson Lodinsen på Sundal / Herborg Petersdatter på Torsnes, "på Sundal" (F212)
|
| 13929 | Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. | Samsonsen på Linga, Samson "på Børsheim" (I338)
|
| 13930 | Samtale med Willy Brandts norske datter - av Knut Hoem: I programmet forteller datteren Ninja Frahm om ukjente sider ved sin far, den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt. Den politiske flyktningen Karl Herbert Frahm kom til Norge som politisk flyktning i 1933 - 20 år gammel. I løpet av få år hadde han bygd seg opp en unikt nettverk i den norske arbeiderbevegelsen, og blant kulturradikalerne i Oslo. I 1940, nærmere bestemt den 9.april, får han vite av sin norske kone Carlota at han skal bli far. Ninja Carlota Frahm ble født den 30.oktober 1940. Året etter reiser hun med sin mor over grensen til Sverige, hvor Karl Herbert Frahm har flyktet og lever under dekknavnet Willy Brandt. Det er som en god venn skrev til meg fra Zürich forleden dag. Jeg må nå arbeide for det av mine 2 fedreland som trenger meg mest og som trenger min hjelp. Disse ordene skriver Willy Brandt til sin 7 år gamle datter Ninja i desember 1947. I tillegg til å fortelle sin datter at han ikke kommer til å vende tilbake til Norge, forteller Willy Brandt om den politiske hverdagen i Tyskland i de første årene etter krigen. Etter å ha kommet tilbake i norsk uniform på oppdrag fra den norske utenriksministeren Halvard Lange, begynte Willy Brandt på sin lange vandring oppover i tysk politikk. Da muren ble bygd i 1961 var han borgermester i Berlin, og fortvilet over at de vestlige allierte ikke gjorde mer for å hindre det som skjedde. Etter hvert fikk han et mer pragmatisk forhold til den kommunistiske naboen i øst, og som forbundskansler ble han den som gjennom en ny "østpolitikk" bidro til tøvær mellom øst og vest, et tøvær som kuliminerte med valget av Gorbatsjov som nye partisjef i Sovjet, og murens fall i Berlin. I dokumentaren - Min far ble forbundskansler i Tyskland - fremgår av de mange arkivopptakene NRK har av Brandt fra 60-, 70-, og 80-tallet, at Willy Brandt aldri forsonet seg med delingen av Tyskland og at han - tross alle forbehold - trodde på en gjenforening av de 2 tyske statene. Mannen som hevdet at han var splittet mellom 2 fedreland - Tyskland og Norge - endte med å se sitt eget delte fedreland bli gjenforent. Kilde: www.nrk.no | Frahm, Ninja Carlota (I15989)
|
| 13931 | Samtidig med Ruth ble mange av hennes venninner også konfirmert i Byaasen sogn. Vi nevner Lovise Okkenhaug, Alfrida Hess og Gjertrud Hollum. Sistnevnte var nok hennes beste venninne. Ruth fortalte mang en gang at hun ventet 1 år med å stå konfirmant fordi hun ville konfirmeres sammen med bestevenninnen Gjertrud. Selve konfirmasjonen ble holdt i Havstein kirke, men de gikk for presten på Lade kirke, fortalte Ruth. Selskap holdt 6,oktober? Det er datoen på gratulasjonskortene. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13932 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6721)
|
| 13933 | Samtidige jobber: Fra 1.juli 1936 lege ved Nordstrand tuberkulosehjem. Fra 20.juli 1936 lege ved Rikshospitalets medisinske avdeling. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 13934 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24972)
|
| 13935 | Samuel Østensen nevnes som føderådsmand, født 1847 i Indre Holmedal, under folketellingen i 1900. Han og Sigrid bodde da på Sværengården. | Østesen Gjermundstad, Samuel "Sværen" (I7850)
|
| 13936 | Samvirkelagsbestyrer både på Trones Handelslag i Verdal, Strinda Samvirkelag og Selsbakk Samvirkelag. | Hugaas, Sverre Arnold (I2527)
|
| 13937 | Sancho I av Portugal (født 1154, død 1211) var konge av Portugal i årene 1185 til 1211. Han var sønn av sin forgjenger kong Alfonso 1, og ble etterfulgt av sin sønn Alfonso 2. Sancho hadde tilnavnet Povoador, fordi han søkte å befolke avfolkede omrøder og grunnla nye byer. | av Portugal, Sancho "Sancho 1" (I12616)
|
| 13938 | Sandager-eie | Knudsen Sandager, Lars (I11784)
|
| 13939 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I536)
|
| 13940 | Sandberg Mellem i 1875, Sandberg Søndre i 1900 og 1910. Fra folketellingen 1875: Gårdbruker og selveier Halvor Johnsen, f.1828, Alstadhaug og hustru Ragnhild Bergitte Lorentsdatter, f.1830, Alstadhaug. Nevnes også fostersønn John Laurits Johansen som Forsørges af Husfaderen, f.1866, Alstadhaug. Ugift tjenestepige Martha Gunelie Arentsdatter, f.1847, Alstadhaug. Ugift tjener Olaus Mikalsen, Forsørges delvis af Husfaderen, f.1855, Alstadhaug. Husfar og enkemann John Johnssen, Føderaadsmand, f.1792, Skatvolds Sogn, Stjørdals Pr. og hans ugifte sønn Johannes Johnsen, Forsørges af Faderen, f.1832, Alstadhaug, hans ugifte datter Margrethe Johnsdatter, Forsørges af Faderen, f.1840, Skogn. Fra folketellingen 1900: Gårdbruker og husfar John Sandberg og hans hustru Edrikke Sandberg, Gaardmandskone, f.1862, Skogn. Barn: Harald, f.1897. Peder, f.8.april 1900. Dessuten den ugifte gårdsdrengen Gutorm Nervig, f.1883, Trondhjem, og den ugifte tjenestepike og budeie Marie Jensdatter, f.1876, Skogn. Andre nevnt er Halvard Sandberg, Kaarmand, f.1827, Skogn og hans hustru Ragnhild, f.1829, Skogn. Fra folketellingen 1910: Gårdbruker og selveier John L. Sandberg, f.2.mars 1866 og hans hustru Erikke Sandberg, f.8.desember 1862. Deres barn: Ugifte Harald R. Sandberg, f.28.juli 1897. Ugifte Peder Sandberg, f.8.april 1900. Ugifte Ingolf Sandberg, f.21.juli 1903. Nevnt er også tjenestepikene (begge ugifte) Lina Hansdatter, f.20.januar 1888, Mo i Rana, og Sofie Paulsdatter, f.7.desember 1888. Dessuten kårkone og enke Ragnhild Sandberg, f.6.mai 1830. | Johansen Støring, John Laurits "Sandberg" (I3990)
|
| 13941 | Sandbukten festeseddel. Jeg underskrevne Casper Michelsen, boende paa gaarden Søndre Hallangen i Froens annex under Aas præstegield, kiendes og hermed vitterlig giør, at have stædet og fæstet, ligesom jeg herved stæder, lejer og fæster, til velagte Christen Christophersen, een under bemt. min gaard henhørende plads Sandbugten kaldet /: hvis paastaaende huuse forrige fæstemand og ejer Søren Olsen, ved skiøte under dags dato har solgt til ovenmelte Christen Christophersen, og hvorved den før udgivne grund sæddel under 25de novbr. 1765, altsaa blive mortificeret :/ strækkende sig i brdde fra søen op efter til den faste aas, og i længden fra Kongskierret til et andet skier norden for den til skibers fortøjning staaende furue liige ud for den nordre ende af engen, alt ligesom samme i henseende til jord og engeland, endnu som beskreven er grændsen, har vært brugt som pladsen Sandbugten. Af hvilken grund ovenmt. Christen Christophersen, hands hustru, deres børn og efterkommende ejere af huuserne maa giøre sig saa nyttig og tjenlig som de best veed, og derpaa opsætte saa mange andre huuse, brygger eller boelværker ud til søen, som de til deres interesse for godt befinder. Desuden skal hand og have, i udmarken frie havning til sine creature, gieder undtagen, samt fornøden brændeveed efter udviisning udi gaardens skaug af topper og vindfald og til andet end brændeveed utjenlig: Hvorimod hand aarlig betaler som grunleje eller afgift, til mig eller hvem der herefter maatte blive ejere af min beboede gaard Søndre Hallangen, 4 rd skriver 4 rd, og dermed være frie for ald viidere udgift, til gaarden eller dens ejere; Ligesom hand eller de ej heller skal være pligtig at arbeide paa gaarden for dagleje; men skulle mangel existere med denne opfyldte betaling i rætte tiid, da skal dette documente eller grundsæddel dermed være ophævet, og hand eller de detsuden pligtig være samme at betale med (f…) forhøjelse under dom. Dog har jeg herhos som grund-ejer betinget mig, conform loven, at om (.....) ejer af de paa pladsen staaende huuser førend Christen Christophersen, eller andre, skulle blive til sinds at bortsælge, dertil at have forkjøbs rættighed imod hvad fremmede vil give. Ligesom jeg forbeholder mig frie og ubehindret vej til stranden hvor beqvemmest eragtes, og vej fra gammel tiid været haver. J øvrigt vil det paaligge indbemt. pladses beboere, at have nøje opsigt med hvad som kunde intenderes af een eller anden til min gaards præjudice, under vedbørlig andsvar. Det til bekræftelse under min haand og seigl, i overværelse af underteignede 2de vitterligheds-vidner. Datum, Hallangen Søndre, den 22de martz 1774. Til vitterlighed efter anmodning: C. F. Grønvold. H. P. (Bry). Casper Michelsen. Kilde: Protokollnummer: I 3, folie 417. Sted: Follo sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO. | Kristoffersen Hethøl, Kristen "Sandbugten" (I11052)
|
| 13942 | Sandgata 39. | Fossum, Olav August (I651)
|
| 13943 | Sandholt, Sandholts Lyndelse, Sallinge, Svendborg. Kilde: Diplomatarium Christierni primi, udgivet af Hans Knudsen og C. F. Wegener, 1856. | Christiernsen Frille, Eggert (I7225)
|
| 13944 | Sandsynligvis Jens's ældste søn, da han arver Sædding Storgård efter sin far. Den 13.mars 1493 forpligtede han sig skriftligt til for sig og sine efterkommere på storgården at give 4 skilling til leje af en eng i Bolkjær til Ribe kapitel. I 1494 og 1502 nævnes han som tingholder eller herredsfoged i Vester herred. Vi kender desværre ikke hans kone, men han havde 5 børn. De ældste archivreg. d.13.mars 1493, 1494 og 1502. | Jensen Barfod, Knud (I15687)
|
| 13945 | Sandvigen | Jacobsen Sandvigen, Christopher (I11747)
|
| 13946 | Sandvik | Ivarsen til Valen, Gaute "Dall" (I312)
|
| 13947 | Sandvik | Gautesen Smør, Ivar (I313)
|
| 13948 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Birger Andreas Olsen / Living (F8215)
|
| 13949 | Sandø, 5/12 1888. Hr. A. Brinkman i Molde! For Deres erede af 28de nov. må jeg sige Dem min inderligsde tak. Tunge har disse dage været for os; thi det var en uventet skål, og takket være den der føler og deler hvor sorg. Jeg ser De har lest beretningen af Romsdals Budstikke, og kan da altså mangle fuldstendig oplysning om hvordan dette her gik for sig. Her gik til ankers en brig om onsdagen den 21de og om fredag nemlig 23de da ulykken skedde, bleste op en storm af sydvest, nevnte brig heisede to flag for at erholde hjelp fra landet. Uagtet vinden var sterk, gjorde åtte mand sig klar for at søge og yde den hjelp, som var mulig. Begge mine sønner Jakob og Paul, Gunder Olsen med sine to sønner, Peder Johansen og Bernt Paulsen med dreng reiste første gang fra land. Det første der blev gjort var at ro tau til landet, men det mislykkedes; så reiste de ned til skibet og ydede en del hjelp ombord, når dette var færdig gik vi alle i båden. Nu fattede kapteinen lods og styrmand den beslutning, at rømme skibet – de tre blev da med til lands. Nu er det mørkt, lodsen taler til at de endelig måtte reise igjen for at hente de 5. som er tilbage ombord. Her gik Gunder og min anen søn Paul fra dem, de seks der er tilbage reiser anden gang, for aldrig mere at komme tilbage. Hvilket endeligt de fik ved Gud alene, mandskabet sagde at høre dem en tre gange råbe. Første gang syndtes de det var som et kommando til dem ombord, men de andre gange var det flere stemmer på engang der istemte nødsråb, da var de kommen atter om styrbord. Mandskabet kom tillands på deres storbåd. Alt kunde være anderledes gjort, men hverken lods eller kaptein gjorde her sin pligt. Havet er nu deres gjemme gid de måtte opnå , at få deres skjele frelste. Jeg står her i sorgen tilbage over en kraftig og håbefuld søn, der endnu ikke havde opnået en alder af åtte og tyve år. Hvem hved eller kan sige om dette så var bestemt, engang blir der klart, men her er det dunkelt. Mest tar sorgen på den efterladne enke, hun har siden hans bortgang holt sengen og er yderst dårlig. Savnet af de tabte er stort, og som ei så snart bortglemmes, dog for vi skikke is i skjebnen og sørge, som de der have håb. Den alvise Gud der har sat os her at virke en stund, ser nok hvad der tjener os til beste og han bruger forskjellige midler, for at drage og lokke menneskene. Modtag vor alles hjerteligste tak for den deltagelse I legger for dagen, ved at dele vor sorg. Måtte vi alle finde trøst og legedom for vore sårede hjerter i fredsfyrsten Jesus Kristus, som vi nu snart skal feire minde om. Vær hilset fra alle den hedengangnes efterlatte. Gledelig Jull, ønskes fra Peder Paulsen Sandø | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 13950 | Sanforeningen under ledelse av dirigent (og rektor) Alexander Brinchmann opptrådte med stort hell under Sangerfesten på Vestnes i 1862. | Brinchmann, Alexander (I32)
|