Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,251 to 14,300 of 16,171

#	Notes	Linked to
14251	Smalgangen. Døpt i Opslo (Aker kb).	Gulbrandsdatter Ryen, Kaia Kirstine (I11729)
14252	Smeden Erik Jonsen tok til som bygselsmann på Navlus Østre i Snåsa omkring 1695. Netto fra skiftet etter kona Kari Pedersdatter var 35 riksdaler. Manntallet 1701 nevner Erik Jonsen, 39 år, Opsider på gården Nagelhuus i Snåsa. Han hadde en bror som het Lars Jonsen på Vestre. Beskrives udj good stand og nærer sig vel af sin gaard. Barn: Per Erichsen, 7 år, og Joen Erichsen, 5 år. I 1711 betalte Erik skoskatt for seg, kone og 3 små barn og ei jente. Erik hadde i 1718 en krigsskade på 11 riksdaler 2 ort.	Jonsen Navlus, Erik "Nagelhus" (I1815)
14253	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2678)
14254	Smithtown	Eucker, Albert (I9886)
14255	Smithtown	Meyerhoff, Doris "Eucker" (I9887)
14256	Snekker Peder Fosling død 24de. 52 år gammel.	Pedersen Fosling, Peder (I3031)
14257	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23245)
14258	Snorre kaller ham for - Otta av Brunsvik - (Braunsschweig) i Saksland. Ordulf etterfulgte faren som hertug i 1059 og hans tid som regent ble preget av striden mot venderne, en kamp han førte sammen med de kristne danskene. I 1061 bygde han seg en borg i Hamburg, den såkalte Wasserburg (også kalt Neue Burg) rett utenfor byvollen. Dette var en oppblomstringstid for Hamburg, og byen var året før blitt delt slik at erkebiskopen regjerte gamlebyen (Altstadt) og billungerhertugene den nye by (Neustadt). Hamburg var på nytt blitt utgangspunkt for misjon både mot øst og nord. Det området som på 1000-tallet utgjorde Sachsen lå betydelig lenger nordvest i Tyskland enn den moderne delstaten Sachsen. Det lå hovedsakelig mellom elvene Rhinens og Elbes nedre løp og dekket områder som i moderne tid faller under Westfalen, Niedersachsen, Bremen, Hamburg, Holstein og den nordlige del av Sachsen-Anhalt. Ordulf hadde gjennom Magnus-grenen mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, slik at via den linjen kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.	av Sachsen, Ordulv (Otta/Orthilius) "Billung" / "av Braunschweig" (I3515)
14259	Snøfrid var, ifølge sagaen, datter av finnkallen Svåse i Opplandene. Hun er sannsynligvis en oppdiktet eventyrperson som skal ha forhekset Harald Hårfagre til å forelske seg i henne. De hadde følgende 4 barn: 1. Sigurd Haraldsson Rise 2. Halvdan Hålegg 3. Gudrød Ljome 4. Ragnvald Rettilbeine Ifølge Snorre skal Torleiv Spake ha bragt Harald Hårfagre ut av forhekselsen etter Snøfrids død. De 4 sønnene ble sendt på oppfostring, Gudrød til Tjodolv den kvinværske i Agder, Sigurd og Halvdan til Ringerike, og Ragnvald til Hadeland.	Family: Harald Halvdansen, "Harald 1" / Snøfrid Svåsesdatter (F1984)
14260	Sodstad. Sønn til Hieronymus Heyerdahl og Sophie Fredrikke Schwabe. Om faren Hieronymus: Studerte mineralogi på Kongsberg hos professor Esmark. Gjorde store us. på Toten, Stjørdalen offentligjort i hefte om Topografiske-Statistiske samlinger 1811, Budstikken 1818, Magasin for Naturvidenskaberne 1825. Startet det første skolelærerseminaret i Norge. Holdt et treårig skolelærerkurs for bondegutter. Fikk Dannebrogordenen for arbeidet. Medlem av Riksforsamlingen 1814 for Nordre Trondhems amt. Ble med i selvstendighetspartiet. 2. varamann til stortinget 1827. Ridder.	Heyerdahl, Halvor Christian (I6982)
14261	Soelbreche i Asak.	Andersen Solbrekke, Peder (Per) "Holteberg" (I6723)
14262	Soelbreche i Asak.	Andersdatter Solbrekke, Inger (I7287)
14263	Soelbreche i Asak.	Andersen Solbrekke, Anders (I7288)
14264	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22294)
14265	Sognepr. Nicolai Thurmann fra Bø forrettede Ligprædiken over ham.	Jørgensen, Nicolai (I15671)
14266	Sokneprest 1618-1646 ifølge F.F. XIV hefte 3 s 263. Efterfulgte den avrettede Jon Mogensen Skanke. Sakarias Kr. Holch, sokneprest til Veøy i Romsdal eide halve gården Myklebust i Utvik fra før 1641. Siden ble presten i Innvik Peder Gebleson Krag eier. På Bergen Musæum er det teke vare på ein prosesjonsstav fr mellomalderen, eit glasmåleri og 12 portrettmåleri frå 1600 til 1800 som viser prestar og prestefruer, dei fleste måla av Elias Fiigenschoug. På musæet finst også eit epitafium (minnebilete) frå 1647 av presten Peder Gabelsen Krag med familie. Med barokkramme og utskoren engledekor er epitafiet fem meter høgt, og er såleis ei av dei største minnetavlene av dette slaget som ein kjenner til.	Geblesen Krag, Peder (I3230)
14267	Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården. Om Grøtte kan man fortelle følgende: Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn. Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål. Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere. Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården. Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension. Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)
14268	Sokneprest til Sveg i Herjedalen i tiden 1618-1635, og til Sunne i tiden 1635-1666. Ellefsen skriver: I tvisten om Åkeräng i Sunne avfördas kyrkoherden Mogens Pedersen Herdal i sina anspråk på sin odelsrätt eftersom han var - Aff den Ufrij guinde - dvs hans mor NN Jörgensdtr var dotter av kyrkoherden i Sunne Erik Jensen av Bjärmeätten i hans icke adeliga gifte. Kilde: Jämtlands Domböcker och Landstingsprotokoll I, Sunne 1636 2/2, s. 71 f.	Pedersen Herdal, Mogens (I1717)
14269	Solberg. Tillysningsdagene var 29.mai, 6. og 12.juni.	Family: Fredrik Christian Møller / Henrikke (Henricha) Nilsdatter Hjulstad, "Møller" (F46)
14270	Soldat Bent Christensen Tønset og enken Anne Larsdatter nordre Enge.	Family: Bent Christensen Tønset, "Enge" / Anne Larsdatter Murstad, "Enge" (F5998)
14271	Soldat Lars Gustaf Gråberg flyttet i 1864 fra Carlstad til Gråberg, Hammarö. Han står fortsatt nevnt som soldat ved vielsen i 1868, og ved barnas dåp i 1869 og i 1874 i Hammarö.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
14272	Soldat Lars Gustaf Gråberg flyttet i november 1864 fra Bomstad, Carlstad (8.november) til Gråberg, Hammarö (14.november). Familien på 4 medlemmer, mor, far og 2 barn, flytter fra Gråberg, Hammarö, 15.desember 1879, til Carlstad.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
14273	Soldat Lars Gustaf Gråberg og datter Elin Maria står nevnt som innflyttere til Fintatorp fra Hammarö 31.desember 1879. Familien under folketellingen i 1890: Lars Gustaf Fint f. 1842 i Karlstads lands, korporal. Britta Kajsa Håkansd:r f. 1845 i Elfsbacka. Karl Alfred f. 1869 i Hammarö, volontär. Elin Maria f. 1878 i Karlstads lands. Flyttet herfra 11.januar 1895.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
14274	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I58)
14275	Solgte gård på Mære, Skatval. Kjøpte Jøstnøya for 100 riksdaler og flyttet hit med familien.	Olsen Mære, Jon (I16089)
14276	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19033)
14277	Solgte i 1487 gården Stostrup til Claus Ludvigsen Rosenkrantz.	Jensen Gagge, Anders (I7220)
14278	Solgte videre til sin svoger, sokneprest i Rødenes, Jens Gudmundsen, 25.juni 1729.	Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
14279	Solgården, Trastad.	Larsen, Leikny Marie Henriette "Hanssen" (I13173)
14280	Solheim.	Olsen, Clara Alise Ingvara "Hauge" (I2730)
14281	Solheim.	Hauge, Magnus Jenssen (I5250)
14282	Solheimsviken. Johan Melchior er tippoldebarn av Jens Rolfsen 1765-1819, en av de fem deputerede fra Bergen til riksforsamlingen 1814.	Lorentzen, Johan Melchior (I4348)
14283	Sollerud	Gulbrandsen, Halvor (I11756)
14284	Sollerud	Gulbrandsen, Lars (I11757)
14285	Sollerud-eiet.	Gulbrandsdatter, Anne (I11753)
14286	Solnes.	Sværen, Borghild Marie "Fretheim" (I7678)
14287	Solnes.	Fretheim, Ola E. (I7998)
14288	Soltquelle heter nå Salzwedel. Götze også nevnt som bergverksmester? Salzwedel, officially known as Hansestadt Salzwedel, is a town in Saxony-Anhalt, Germany. It is the capital of the district (Kreis) of Altmarkkreis Salzwedel, and has a population of approximately 21,500 (Year 2015). Salzwedel is located on the German Timber-Frame Road. Salzwedel is situated at the Jeetze River in the northwestern part of the Altmark. It is located between Hamburg and Magdeburg. Distances from Uelzen are 44 km (27 mi) E, 12 km (7 mi) S of Lüchow, 41 km (25 mi) N of Gardelegen and 24 km (15 mi) W of Arendsee. The castle of Salzwedel in the Altmark was first documented in 1112. As part of the Margraviate of Brandenburg, the settlement was first mentioned as a town in 1233. To the northeast of the old town (Altstadt), a new town (Neustadt) began development in 1247. In the Middle Ages Salzwedel belonged to the Hanseatic League from 1263 to 1518. As to religion Salzwedel belonged to the Diocese of Verden (till 1648). The city from 1247 began developing as a reestablishment from the old part of the town. In 1701 it became part of the Kingdom of Prussia. In 1713, the two towns Altstadt and Neustadt became one. Salzwedel became part of the Prussian Province of Saxony in 1815 after the Napoleonic Wars. In 1870 it received a railroad connection. The medieval part of the town remains the commercial and administrative center of the town until today. The official name of the city was changed into Hansestadt Salzwedel on 1 April 2008, in reference to its history as a member of the Hanseatic League.	Götze, Joachim (I8305)
14289	Solveig Johansdatter Ålberg, sliperiarbeiders kone, døde av sukkersyke og lungebetennelse på Indherreds sykehus. Fra dødsannonsen i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende, lørdag 2.februar 1935: Min kjære hustru, vår milde mamma, vår datter og søster Solveig Aalberg f.Møller, døde fra oss igår på Innherreds sykehus, nær 31 år gl. Malm, 1.februar 1935. John Aalberg. Oddmund og Leif. Foreldre. Søsken.	Møller, Solveig "Aalberg" (I63)
14290	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17232)
14291	Som 25-åring var Mathias Hjorth sipsfører av chalapskibet De tvende Brødre og ulykkeligvis utsatt for et dramatisk forlis under en storm på Vestfoldkysten, på vei til Danmark med en last av kornvarer. Dette var i krigstid, da forbindelsene mellom Danmark og Norge var blokkert av alliansen England-Sverige. Skipet gikk på et skjær, Ellerholmen, utenfor øya Skjellerø 16.november 1808. Skipper Mathias Hjorth af Drøbak, førende chalupskobet De tvende Brødre, forliste den 16de november 1808 paa sin reise fra Danmark med en ladning kornvarer i en svær storm paa et skjær, Ellerholmen kaldet, udenfor øen Skjellerø. Paa dette Skjær søgte nu Skibsmandskabet, bestaaende af Skipperen og 3 Mand at holde sig fast, uagtet Søstyrtningene af og til overskyllede dem. Da Indvaanerne paa Skjellerø næste Dag hørte de Skibbrudnes Raab om Hjælp, gjorde Fiskeren Christofer Christensen og Hustru Jøran Truelsdatter af yderste Kræfter Faarsøg paa at arbeide sig ud til Skjæret med en liten Pram, det eneste Fartøi, som fandtes paa Øen, men blev stedse kastede tilbage af den rasende Storm, som fyldte Prammen med Vand. Efterat de Skibbrudne saaledes i omtrent 36 Timer havde holdt sig fast paa Skjæret, lykkedes det endeligen Christofer Christensen og Jøran Truelsdatter, ved at sætte sig i den øyensynligste Livsfare, at arbeide sig ud til Skjæret og redde Skipperen og 2 Mand, som endnu vare i Live, thi den 3die, en gammel Mand, der ei havde kunnet udholde Hungeren, Kulden og den Kraftsanstrængelse, det kostede at holde sig fast paa Skjæret, var allerede død 20 Timer førend de 3 blev reddede. Da de derefter vare førde til Skjellerøen, bleve de paa det omhyggeligste pleiede af bemeldte Jøran Truelsdatter, hvilket meddelte dem alle de Forfriskninger, som de efter beredfattige Evne kunde give dem, uden ringeste Yttring om Betaling indtil de efter nogle Dages forløb var komne saavidt til Kræfter, at de kunde forlade Øen. Til Belønning for den udviste Daad lod Kongen under 2. Febr. 1809 skjænke Jøran Truelsdatter Sølvmedaillen for ædel Daad (foruden den ved Plakat af 14. Sept. 1708 fastsatte Præmie) og Christofer Christensen Dannebrogmændenes Hæderstegn. Kilde: Skillings Magazin, Løverdag 30.November 1844, nr.48, side 384.	Hjorth, Mathias (I496)
14292	Som alle andre distriktskirurger i Romsdalen, var Hoffmann også lege ved Reknes hospital. Hoffmann hadde et godt navn som lege i Romsdal, og likeså innen legestanden - Gamle Hoffmann - var alminnelig kjent i bygdene omkring Molde, og man kan faktisk si at han var den første virkelige legen i Romsdal, praktisk talt.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
14293	Som arvinger nevnes avdødes søsken: 1. Arne Krageberg f. 1675. 2. Marthe Knudsdatter f. 1677 g.m. Svend Hoff. 3. Anne Knudsdatter f. 1679 g.m. Amund Lunde. 4. Elling f. 1681, ugift. Han er den senere Elling Knudsen Lunde, som ble gift med Anne Jensdatter Næss, Svend Hoffs brordatter.	Knudsen Semb, Amund (I9703)
14294	Som barn ble Ethelwulf gitt undervisning av blant annet Svithun av Winchester.	av Wessex, Ethelwulf (Aethelwulf) (I4851)
14295	Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter. Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik 5. ville sende til Arabia, men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758–1759 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans. I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22.mars 1825. Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. I løpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring 300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten 3 legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det Throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det Københavnske. Kilde: Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.	Arentz, Fredrik Christian Holberg (I8199)
14296	Som besøkende hos sin morfar Daniel Bodin i 1891 ble registrert: Kathrine Aagaard, f.1878 i Horten, og Laura Wilhelmine Aagaard, f.1883 i Horten.	Bodin, Daniel Michael Zarbel (I17573)
14297	Som dimitert fra Bergens skole, ble - Sch.Bergensis, Petrus Henrici - innskrevet ved universitetet i København.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
14298	Som eldste sønn overtok Anders Sigstad-gården etter faren. Denne hadde han fram til han året etter giftet seg til Tomle-gården i Nordre Land, og overlot dermed Sigstad til sin yngre bror Syver.	Larsen Sigstad, Anders (I9379)
14299	Som en del av Birger jarls fredsanstrengelser mellom de nordiske kongedømmene fikk han sønnen Valdemar gift med Sofia Eriksdatter, datter av Erik Plogpenning av Danmark, i 1261. De ble gift i Jönköping (stedet kan for øvrig også være Öninge i Ödeshög, og i tillegg oppgir Erikskrøniken Ymninge). Barn med Sofia av Danmark: 1. Erik Valdemarsson (død 1261), begravd i Sigtuna. 2. Ingeborg Valdemarsdatter av Sverige (1261/1263–1290/1292). 3. Erik Valdemarsson av Sverige (1271/1272–1330). 4. Marina Valdemarsdatter av Sverige. 5. Rikissa Valdemarsdatter av Sverige. 6. Katarina Valdemarsdatter av Sverige (- 1283). 7. Margareta Valdemarsdatter av Sverige. Valdemar hadde flere navngitte elskerinner, den første man kjenner til var hustruens søster, Jutta av Danmark, og den siste het Lukardis som hadde kanskje også ble gift med. Han skal ha fått en sønn med Jutta av Danmark, som skal ha fått en datter som ble stammor til ætten Leijonhufvud, som i begynnelsen benyttet de tre danske leopardene i sitt våpen, men senere byttet til tre løvehoder. Denne sønnens eksistens blir derimot betvilt av en rekke genealogiske forskere.	Family: Valdemar Birgersson av Sverige / Sofia Eriksdatter av Danmark (F5475)
14300	Som en mørk sky over familien Mathias og Erika Wilhelmine Hjorth med sine 8 barn ligger tiden fra 1838 til Erika Wilhelmines død 25.september 1840. ...vor gode Moders Sygdom.. er nevnt i brev. Allerede i det eldste brevet fra 1838 er hun - ved det samme, - som tyder på at hun har vært syk en tid. Høsten 1839 ble hun flyttet de 3-4 kilometerene fra Gamlebyen i Fredrikstad til gården Solbrekke. Thilda har det haardt. Hun vaager hver Natt hos Morog sover om Dagen, Karen bestyrer Husholdningen. Den 21.august skriver Mathias Hjorth: Moder er meget daarlig. Hendes smerter tiltager. Hun ønsker Opløesning, men Guds Time er endnu ikke kommen. Det er en Ynk at see hendes Lidelser.	Bay, Erika Wilhelmine "Hjorth" (I497)