Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 14,951 to 15,000 of 16,171

#	Notes	Linked to
14951	Thisted gejstlige skifte: Kirsten Thomasdatter Hein i Oksenbøl i Vestervig sogn. 1.12.1724, fol.40. Enke efter Mogens Poulsen Østergaard, præst i Vestervig og Agger, død 1696. A: 0) forældre (Thomas Mikkelsen Hein, professor i Roskilde Domskole og Anne Irgens). 1) bror Henrik Thomsen Hein, død. B: a. Hylleborg Kirstine Hein g.m. Nikolaj Fleury, vejer og måler i Ringkøbing. b. Anne Hein g.m. Hans Sørensen Lassen i Fåborg på Fyn. 1B. c. Søren Hein, død. 2B: 1. Henrik Hein 2. Severine Hein. 2) bror Joachim Thomsen Hein i Skien i Norge, var g.m. Birgitte. 6B: a. Joachim Hein. b. Christen Hein. c. Christine Cathrine Hein g.m. Jochum Henriksen Altenburg. d. Anne Cathrine Hein. e. Anne Marie Hein. f. Vincent Hein, død. 2B: 2 døtre. 3) søster Cathrine Thomasdatter Hein g.m. Christen (Henningsen Achton), præst i Ørsted og Dåstrup på Sjælland. 2B: a. Anne Cathrine g.m. Hans Kynel i Edsbjerg (i Brylle sogn) på Fyn b Marie, død, var g.m. Hans Jensen i Hule mølle (i Allerslev sogn) på Sjælland. 6B: 2 sønner og 4 døtre. 4) søster Helene Thomasdatter Hein, død, var g.m. Bertel (Frandsen Bruun), præst i Vallensved på Sjælland (Første ægteskab med Mathias Mortensen). 3B: a. Thomas Martin, birkefoged i Førslev på Sjælland. b. Holger Martin, student. c. Anne Sofie g.m. Halvor Iversen i København.	Thomsdatter Hein, Kirsten "Østergaard" (I14293)
14952	Thomas Andersen Blix ble adlet 1749 med navnet de Blixenskiold. Han var sagbrukseier.	Andersen Blix, Thomas "de Blixenskiold" (I15166)
14953	Thomas Barfod, der var brorsøn af Peder Barfod og yngste søn af Laurits Barfod overtog Sædding Storgård efter onkelen (Peder) sammen med Jens Christensen. Første gang vi hører om Thomas, er da han er i tjeneste i 1605 hos Erik Vasbyrd, og samme år anklages for at have rømt af tjenesten samt medtaget nogle guldknapper, sølvdaggerter og mere, ligesom han også havde oppebåret en del af Vasbyrds landgilde i Nørrejylland. Da Thomas Barfod nu opholdt sig i Riberhus len, gav kongen lensmanden hér ordre til at pågribe ham og overlevere ham til Vasbyrd. Thomas Barfod må imidlertid have kunnet klare for sig, idet han som fri mand den 7.august 1608 fæstede halvparten af Storgården og gav 80 daler i indfæstning. Under gården hørte tillige et hus i Nebel by. I 1609 og 1622 omtales han som værende blandt - de otte mænd" i Sædding - dvs. at han var blandt de nævninge eller sandemænd, der skulle udtale sig, når der behandledes grovere sager. Han måtte dog samme år, 1609, betale 15 daler i bøde, fordi han havde - skeldet - Peder Christensen for en mynde, og fordi han sloges på Nebel kirkegård. Desuden havde han også på anden måde været mindre heldig, da han sammen med Jens Christensen og C. Kallesen i 1618 måtte bøde, fordi de tog gunst eller gave af Hr. Svend, før han måtte bekomme Nebel kald. Kort sagt, de havde solgt embedet og det måtte de nu bøde for, og Christensen måtte bøde 20 daler, Barfod 5 daler og Kallesen 4 daler. Gårdfællesskabet af Storgården var iøvrigt en indviklet sag, der ikke alene omfattede jorden og bygningerne, men også ser ud til at have omfattet risikoen ved at være nævning. Dømtes der forkert, kunne man nemlig drages til ansvar. Den 19.maj 1609 skete det netop, og Thomas Barfod måtte henvise til, at da Jens Christensen havde vedtaget at gøre - sandemænds tog af den gård de begge ibor, da ville han stande halvt af alle udgifter, halvt last og halvt brast - med ham. Thomas Barfod har imidlertid ikke rigtigt kunne klare de økonomiske forhold i det hele taget, for da han døde i 1626 overtog Karl Hansen gården for blot 65 rigsdaler i indfæstning. Desuden frasagde Thomas Barfods børn sig arv og gæld, men tilsyneladende har hans enke Lisbeth Sørensdatter ikke gjort det. Hun blev nemlig ofte i de følgende år plaget for den gæld, som han havde efterladt sig. Siden blev hun gift med Jacob Kristensen, der tilmed i 1630 blev dømt til at betale 215 daler 3,5 mark til en Vardeborger for Thomas Barfods gæld, og efter at hun derefter blev gift med Karl Hansen, blev denne i 1633 mindet om, at han til Therkel Brixen i Præstbøl skyldte 7 mark, som rester med Lisbeths part af et brev, som salig Thomas Barfod har udgivet. Hun blev endnu engang gift og denne gang med Eske Hansen, men også han måtte i 1640 betale en restgæld, da han blev stævnet for halvparten af salig Thomas Barfods gæld til delefogden Hans Nielsen på ialt 2 ørte rug samt 10 rigsdaler og 5 skæppe byg foruden rente i 14 år, nemlig ialt 8 rigsdaler og 4,5 mark (Riberhus Lensregnskaber 1622-27 og Kærgård Birks tingbog 1631-40). Thomas Barfod og Lisbeth Sørensdatter havde 8 børn. Laurids Barfod og Maren Barfod, der flyttede til Tåsinge; Peder, der flyttede til Thy; de øvrige Karen, Ingeborg, Kirsten, Ane og Mette kender vi blot fra boopgørelsen i 1626, da alle fragik arv og gæld den 24.mars. Sædding Storgård var således nu gået ud af Barfodslægtens hænder, idet det blot var enken, der var tilbage. Nu er det Jens Christensen, der overtager Barfodernes rolle og bl.a. bliver byens oldermand og i det hele taget optræder på bymændenes vegne med stor dygtighed. Jens Christensen døde den 16.maj 1630 54 år gammel. De ældste oplysninger om Sædding Storgård beretter, at det var en gård under Skrumsager gods, men i midten af 1400-tallet blev den en hovedgård, idet ejeren, Jens Barfod, adledes i 1455. Jens Barfod er 14xtipoldefar til gårdens nuværende ejer, Peder Mouritsen. Slægten Barfod er en meget gammel slægt, som af genealoger kan føres tilbage til det 3. århundrede på øen Man i Det irske Hav, når man bruger begrebet ”tvivlens ret” til dække over tvivlsomme konklusioner. I H. K. Kristensens bog om Nr. Nebel og Lydum sogne fra 1958 fortælles: Fra Sædding Storgård stammer den kendte slægt Barfod, der endnu tæller mange levende medlemmer rundt omkring i landet. I den danske præsterække kan man navnet Barfoed se mange hundred år tilbage både med og uden e. Men i romerkirkens dage Var de bønder som Jens B. Stamfader Jens fra Nørre Nebel har, om krøniken er sand, lånt en farlig hoben penge til den første Kristian, som kvittered ved at gøre gamle Jens til adelsmand. For Jens Barfoed tjente grunker hver gang han med næveklask solgte stude – men de penge tabte efterslægten rask. Samme vej gik adelskabet, det gik også af i vask. Slægten spredtes over hele landet, rundt i øst og vest. præster blev de næsten alle, skåret over samme læst. Mange børn og ingen penge, Det er skæbnen for en præst. Således rimer - Ærbødigst - Viggo Barfoed. Krøniken om adelskabet er nu ikke helt sand på den måde, Ærbødigst fortæller den. Man ved ikke noget om, at stamfader Jens har betalt - en farlig hoben penge - til Kristian den Første, men man ved, at han blev adlet, fordi en anden mand bad kongen om at gøre det. Det var en svoger, hr. Tyge Terkelsen, kannik ved Ribe Domkirke og senere dekan og kantor, der fik det ordnet. Adelsbrevet lyder således: Vi Kristian med Guds nåde Danmarks, Norges, Venders og Goters konge, greve udi Oldenburg og Delmenhorst gør vitterligt: alle mænd, som nu er og komme skal, at vi for vor elskelige klerk og tjeners, hr. Tyge Terkelsen, kannik i Ribe, bøns skyld, så og for troskab og villig tjeneste, som denne brevviser Jens Barfoed til Sedinge, fornævnte hr. Tyges svoger, at hans rette børn og afkom Os og vore arvinger og efterkommere, konger i Danmark, og riget herefter troligen gøre og bevise må, haver undt og givet og under og giver med dette vort åbne brev fornævnte Jens Barfod og hans rette ægte børn og afkom frihed og frelse, som andre riddere og svende udi Vort rige Danmark har, med skjold og hjelm til evig tid, som er en bar fod i et blåt felt i skjoldet og to bøffelhorn, hvide og blå, overkors på hjælmen. Underskrevet i København, en 13. april 1455. Dengang var en adelsmand en selvejerbonde, der kun skilte sig ud fra den andre selvejere ved at have rustning, den militære forpligtigelse og den dermed hørende personlige skattefrihed for den jord, som han selv dyrker. I 1493 overtog sønnen Knud Barfod Storgård, og året efter udnævntes han til herredsfoged. Under Grevens Fejde (1534-1536) gør Barfod fælles sag med bønderne og mod de fleste adelsmænd i forsøget på at befri - Den fangne Ørn - kong Christian den Anden. Da opstanden sloges ned, dømtes deltagerne fra deres gårde, så selvejerne blev fæstere. Knud Barfods ældste søn Jens Barfod overtog Storgård, der var i efterkommeres brug indtil 1626. Efterhånden blev Storgården delt i flere ejendomme. En yngre søn af Knud Barfod, Niels Barfod, fik en anden gård i Nr. Nebel. Niels Barfods efterkommere Christiane Christensdatter blev i 1760´erne gift med Niels Christensen, der i 1760 havde fæstet Storgård af faderen Christen Jessen. Hans far, Jes Pedersen Dal, havde købt gården i 1718. I 1771 købte Niels Christensen Sædding Storgård, som han beholdt til 1797. I hans tid så gården således ud: Stuehuset, der var orienteret nord-syd, var 11 fag, 10 alen vid og opført af bindingsværk med tavlmur og to skorstene, alle øvrige bygninger var kun lerklinede. Stalden lå øst-vest, 23 fag og 9 alen vid, laden lå syd-nord, 11 fag og 10 alen vid, ved enden af den lå et tørvehus på tre fag og 8 alen vid. Stuehuset hørte til de få, der før 1800 havde tavlemur overalt, så det var sognets flotteste gård, skrev H. K. Kristensen i sin sognehistorie. Sønnen Kristian Jessen Nielsen blev ejer i 1797. Han var gift med Christiane Jørgensen fra Nr. Nebel, og deres søn, Jørgen Kristiansen overtog gården i 1829. Han var gift med Ane Nielsdatter fra Lydumgård. Jørgen Christensen øgede gårdens areal ved tilkøb af parceller og erhvervede krobevilling. Denne ophævedes inden han i 1862 overlod gården til sønnen Christen Jessen Jørgensen, der var gift med Marie Johnsen fra Lønne by. Han købte også jord til gården. I 1903 overtog datteren og svigersønnen, Mette Marie Jessen Jørgensen og Jens Sørensen Mouritsen, gården. De var blevet gift i 1898, og han kom fra nabogården. Gårdens areal var på 66 ha. Besætningen bestod af 22 malkekøer og 34 stk. ungkvæg og kalve. Der var 2 tyre, 4 heste og 4 plage og føl samt 6 får. Årligt solgtes 65 fedesvin. Kvægbesætningen var af korthorn, og vedligeholdes hovedsagelig af eget tillæg. Af ungkvæget solgtes årligt ca. 10 stude og kvier. I 1925 fraskiltes 12 ha til en selvstændig ejendom for datteren og svigersønnen. I 1942 overtog sønnen Peder Thomsen Mouritsen Sædding Storgård. Han var i 1927 blevet gift med Kristine Laustsen fra Nr. Nebel. Deres søn, Aksel Mouritsen, overtog gården i 1966. Han var i 1956 blevet gift med Karla Nielsen fra Nr. Nebel. I deres tid brændte nogle af udlængerne, og dermed begyndte en modernisering af gården, som har ført til, at samtlige bygninger er fornyet indenfor de sidste 20 år. I 1998 købte Peder Mouritsen Sædding Storgård. Han var i 1982 blevet gift med Bente Jensen fra Outrup, og havde samtidig købt gården Søndervang. Bente og Peder Mouritsen har 3 børn: Trine på 24, som er anlægsgartner og arbejder i Australien. Mona på 20 er kosmetolog og nygift med Henning, som er ansat på gården. Robert på 16 er begyndt på sin landbrugsuddannelse, er parat til at overtage slægtsgården og hele godsdannelsen. Selvom Sædding Storgård er en slægtsgård, hvor Peder Mouritsen er 10. generation, og hvis 14xtipoldefar og så har ejet den, så er næsten ingen af ejerne født på gården. Den generation, som skulle følge efter, var ligesom i tilfældet med Bente og Peder Mouritsen, etableret på en anden gård i ventetiden, og her fødtes børnene. Kilde: http://www.slaegtsgaardsforeningen.dk	Lauritsen Barfod, Thomas (I15680)
14954	Thomas Fincke var rektor ved universitetet 4 ganger: 1598, 1606, 1615 og 1623. Thomas Fincke hadde sin plass ved universitetet i den danske hovedstaden i nesten 2 mannsaldere, og han så en rekke yngre og dyktige lærere vokse opp omkring seg, og knyttet også noen til seg ved blodsbånd og ble æret av dem som fader og patriark. To store sorger hadde Thomas i sitt liv. Han mistet tidlig sin hustru i 1614, og han giftet seg aldri igjen. Biblioteket hans brant i 1641, og tilintetgjorde alle hans samlinger, og han var da i en alder at han ikke kunne tenke på å begynne forfra igjen. Fra 1614 var han universitetets senior, en plass han hadde i 42 år. Da han fylte 80 år, trakk Thomas Fincke seg tilbake fra de akademiske forretninger. Forelesningene hans ble forsørget av hans dattersønn Thomas Bartholin, mens svigersønnen og kollegaen dr.Ole Worm overtok dekanatet. Selv ble Thomas Fincke stående i nummer og lønn som professor ved universitetet, like til han døde i en alder av 96 år.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
14955	Thomlesgate 4, hvor de betalte husleie kr.1000,- i året, for sin leilighet i 3.etasje.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
14956	Thor og Sara med sine barn og Brita Sværen.	Family: Thor Sværen / Sara Kathrine Olsen, "Sværen" (F145)
14957	Thorbjørn Thorbjørnsen er nevnt som - Forpagter - sammen med kona Herborg Johannesdatter, på farsgården Linge lille i Strandebarm under folketellingen i 1865. De har barna Thorbjørn (5 år), Ole (3 år) og Britha (7 år) på gården. Gårdbruker og selveier er enkemann Thorbjørn Nielsen, 74 år, født i Strandebarm. På gården hadde de 5 store kveg og 12 får. Avling er 2 tønner havre og 1,5 tønne poteter.	Torbjørnsen Lille Linge, Torbjørn (I259)
14958	Thorbjørn var sønn av gårdbruker Christian S. Gislevold (14.april 1854-9.mai 1920) og Engel Ihle (7.april 1867-).	Sundby, Thorbjørn (I1259)
14959	Thormod var sønn av oberstløytnant Carl Christian Bassøe (15.november 1811 i Trysil - 30.august 1879 i Kristiania) og Trine Karine Klingenberg (4.juli 1819 -30.august 1885). Hun var datter av fogd Johan Nicolai Klingenberg (1776-1865) og Benedicte Sommerfeldt (1786-1874).	Bassøe, Thormod (I1006)
14960	Thorval B. Stavens, Hatton Pioneer died at home early Friday morning, November 2, 1951, after an illness of several weeks. Funeral services were held on Tuesday, November 6 with Rev. A.E. Setness officiating. Services were held first at the family home at 1 P.M. where the grandchildren sang 2 songs and Mrs. Louise Awes sang a hymn in Norwegian. Services were then held at the Little Forks Lutheran Church at 2 P.M. with music furnished by Mrs. Louise Awes, Mrs. John Mark and Oscar Jemtrud. Honorary pallbearers were Dr. A. A. Kjelland, Oscar Arneson, Marcus Kringlie, Oliver Boe, Nels Pladson, August Peterson, Guy Wright, Ralph Anderson, Ed Skroch, H.M. Nash, Harold Moen, Gene Ellingrud and Mr. Baily. Active pallbearers were Johan Hannestad, Chester Offerdahl, Raymo Mehus and Arthur Mehus. Burial was made in the churchyard cemetery. Thorval was born October 13, 1882, eldest son of Gunder H. and Gunhild Stavens at the prairie home of his parents. Later the family home was moved down to the present site of the Stavens farm home and this remained his home until his death. Mr. Stavens grew to manhood in this community, attending the rural schools and later taking a course at the North Dakota Agricultural College at Fargo. On November 26, 1905 he was united in marriage to Emma R. Hove by Rev. A.J. Eikeland at the Little Forks Church. To this union 6 children were born: 1. Gilmen of Hatton 2. Ernest of Hatton 3. Edwin of Hatton 4. Ruth (Stavens) Ovrid, husband Elmer of Seattle, WA 5. Lillian (Stavens) Groth, husband Gilbert of Hatton 6. Esther (Stavens) Liljenberg, husband Fred of Seattle, WA In November 1915, his wife Emma passed away. In March 1916, Mr. Stavens was married to Cora Hove and to this union, 7 children were born: 1. Thorval, Jr. of Hatton 2. Arthur of Hatton 3. Earl of Hatton 4. Emma (Stavens) Hovland, husband Dale of Hatton 5. Hannah (Stavens) Kringle, husband Lyle of Portland 6. Elsie (Stavens) Hovland, husband Parnell of Neche, ND 7. Rosemary - at home Mr. Stavens was active in community affairs and held several offices of trust. He was a member of the Board of Directors of the Hatton Benevolent Society, which he helped organize in 1931, and also served on the board of the Steele County Farmers Mutual Insurance Co. He was a member of the Flying Farmers and twice the summer Breakfast Flight had been held at the Stavens farm airport. Mr. Stavens had also served in the Civil Air Patrol during World War II. He also served on the Newburgh Township School Board and was a member of the Little Forks Lutheran Church. His hobby was flying in which he had taken an active interest for more than thirty years. He was one of the organizers of the old Hatton Aero Club, back in 1920, and was associated with the late Carl Ben Eielson, famed Artic flier. Besides his wife, Cora, and 13 children, he is survived by 3 sisters, Mrs. Ole Livedalen, Mrs. Lillie Digness and Mrs. George Mehus, all of Hatton. He also leaves 17 grandchildren. Inscription: THORVAL B. STAVENS 1882 - 1951 North Dakota Public Death Index: STAVENS, THORVAL B: Date/County of Death: 11/02/1951 in Steele Co. Gender: MALE Age: 69 Years Date of Birth: 10/13/1882 State/County of Residence: North Dakota, Steele Co. Family links: Parents: Gunder Hanson Stavens (1855 - 1924). Gunhild Stavens (1856 - 1919). Spouse: Emma Rosellen Hove Stavens (1885 - 1915). Children: Ernest Theodore Stavens (1909 - 1979). Rosemary Stavens Peterson (1934 - 2014). Sibling: Thorval Bertenius Stavens (1882 - 1951). Artha Stavens Mehus (1893 - 1970).	Stavens, Thorval Bertinus (I13304)
14961	Thorvald Brown, født 16.mars 1909 i Stavanger, død 10.februar 1943. Minesprengt på Uredd P41 (norsk ubåt). Sønn av maskinmester Henrik Johan Brown, f.1868, og Karen Gurine f.Johnsen, f.1869, begge i Stavanger. Styrmanns- og skippereksamen, krigsskolen i England under krigen. Var styrmann på M/S Hidlefjord til 1941 da han gikk inn i den norske marine. Omkom ved u-båten Uredd's krigsforlis 10.februar 1943 ved norskekysten. Krigsmedaljen med stjerne, 2 tapperhetsmedaljer (krigsmedaljen og stjerne til krigsmedaljen) og Haakon VII's 70-års medalje. Omtalt i Stavanger Aftenblad 9.juni 1945. Registernummer under krigen: London 12228. Antatt i Marinen: 22.02.1941. Sivil stilling: Styrmann. Sivil utdannelse: Styrmann & Skipperskole. Tidl. mil. tjeneste: Rekruttskole Michal Sars i 6 mndr. Mil. kurser: Asdic, ubåt og fenrik kurs. Mønstringer: -M/T Hidlefjord, 2. Styrmann. Ombord pr. 9.april 1940 i alliert havn. Avmøsntring 13.januar 1941. -Innkvarteringsfartøy Portsmouth Paris, Franske Marine (F/K Paris) for Storbritannia. U.d.m. (utskrevet dekksmann) fra 23.februar 1941 til 16.mai 1941. -Jager HNoMS Mansfield, U/Fenrik asd. fra 18.september 1941. -Undervannsbåt HNoMS B-1, U/Fenrik asd. fra 30.september 1941. -Undervannsbåt HNoMS Uredd fra 3.desember 1941. Omkom ved minesprenging 10.februar 1943. Kilder: RA/S-3545/G/Gg Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.5. kort 145-146. RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbbc/L0001 VG Våre Falne	Brown, Thorvald (I22654)
14962	Thorvald Stoltenberg ledet Forsvarsdepartementet i regjeringen til Odvar Nordli fra 8.oktober 1979, etter Rolf Arthur Hansen. Denne posisjonen fortsatte han i videre da partikollega Gro Harlem Brundtland overtok regjeringsstyringen etter Odvar Nordli 4.februar 1981.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
14963	Thorvald Stoltenberg was Norwegian foreign minister before his appointment as High Commissioner. His short term of office marked the beginning of UNHCR's increased involvement in large-scale United Nations peacebuilding operations. While High Commissioner, he oversaw several ongoing repatriation operations, particularly in Central America. He resigned in November 1990 to return to his previous position as Norwegian foreign minister. In May 1993, at the height of the Bosnian war, he returned to the United Nations as the Secretary-General's Special Representative to the Former Yugoslavia.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
14964	Thorvald var med i det første kullet som gikk der i oppstarten i 1951 under navnet Statens lærerskoleklasser i Bodø. Thorvald og Øydis traff hverandre på lærerhøgskolen i Bodø. Ja, jeg må innrømme at det er litt rart å ha vært det første kullet på en skole som i dag holder på å bli en del av universitetet i Bodø. Det har vært litt av en utvikling, forteller Thorvald på klingende nordnorsk. Selv om han har bodd snart på Askøy i 50 år så er det ikke vanskelig å høre hvor han kommer fra.	Hugaas, Thorvald (I4986)
14965	Thrine Louise ble døpt 10.august av sine foreldre Telefonarbejder August Zinow og Inga Marie Laurentze Skøien i Torvald Meyersgate 87. Faddere var Kone Gunhild Pedersen, pige Karoline Halvorsen, Telefonformand Petter Pedersen, ... Olaj Halvorsen.	Zinow, Thrine Louise (I3851)
14966	Through Judith's influence her brother Rudolph acquired and became Lay Abbot of the Abbey's of Saint Riquier and Jumieges. In April 830 Frankish nobility revolted against Emperor Louis in order to - liberate - him from the influence of his wife Judith. Louis was placed under house arrest while Judith and her brothers Rudolph and Count Conrad 1 of Auxerre were imprisoned in Aquitanian monasteries. The two brothers were later freed when their nephew Charles the Bald assumed the throne.	av Ponthieu, Rudolf (I12356)
14967	Thrugot var en stormann fra Jylland som var kong Svein Estridssons hirdstyrer. Thrugot var sammen med kongen i slaget utenfor Halmstad i 1062, og senere sto han blant Knut den helliges tilhengere. Thrugot knyttes noe vagt til Galicia, en historisk region i østlige Sentral-Europa, i dag delt mellom Polen og Ukraina. Antagelig er denne forbindelsen grunnet hans far Ulv som hviler på en legendarisk grunn. På moderne dansk kalles Thrugot eksempelvis Thrugot Ulfsen Fagerskind af Galizia. Hans betydning ligger i at han er stamfar til Thrugotslekten. Han nevnes i flere middelalderkilder, blant annet i den norrøne Knytlinga saga og hos Saxos fortellinger. Thrugot ble gift med Torgunna Vagnsdatter, datter av Vagn Åkesson og Ingeborg Torkelsdatter. Hans datter var Bodil Thrugotsdatter som ble gift med kong Erik Eiegod. Han også minst to sønner, Astrad Thrugotsson og Svend Thrugotsson, begge knyttet til Erik den helliges hird. Fra Svend nedstammer de senere mektige biskopene i Lund. Han var far til Asser og farfar til Eskil. Også historikeren Sven Aggesen tilhørte slekten som Eskils nevø. Både middelalderens og moderne historikere har problematisert slektskapet. Saxo fjernet Vagn Åkessons navn fra omtalen av Slaget ved Hjørungavåg. Grunnen var antagelig at han var et symbol på Thrugotslekten som i sin tid besto av betydningsfulle motstandere av erkebiskop Absalon. Saxos oppdragsgiver var Absalon. Lars Hermanson ser den politiske maktkampen i 1100-tallets danske samfunn som en kamp mellom ulike sosiale nettverk innenfor et avgrenset politisk elitesjikt. Bodil Thrugotsdatters slektskap tilbake til Thrugot kan således også betviles: Saxos Thrugotus och Knytlingas Thorgot (eller Thorgaut) behøver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms Genealogia som Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta.	Ulvsen, Thorgaut (Thrugot) (I4484)
14968	Thurow.	Zinow, Andreas (I10150)
14969	Thyra Danebod var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann. Man antar at hun ledet en hær mot tyskerne. Tyra har blitt referert til som en kvinne med stor klokskap. Den eneste skriftlige kilden som bekrefter henne som noe annet en sagndronning er tekstene på runesteinene på Jellinge. Tilnavnet Danebod er avledet av de to siste ord på Den lille Jellingsteinen: Danmarks bod. Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og faktisk også hva ordet betyr. Tradisjonen vil ha det til at hun var ansvarlig for å bygge Danevirke, en forsvarmur langs grensen helt syd i Danmark. Den lille Jellingsteinen som Gorm reiste, referer som nevnt til henne som Danmarks bot, mest sannsynligvis i betydningen den som bøtet på/forbedret/hjalp Danmark. Det kan henspille på at hun ledet en hær mot tyskerne. Tradisjonen vil også ha det til at før Tyra aksepterte å gifte seg med Gorm insisterte hun på at han bygget et nytt hus som hun kunne sove i for de første tre nettene av vinteren. For hver av nettene drømte hun en drøm. Drømmene ble fortalt på bryllupsfesten og fortolket, skjønt de var ikke originale ved at de imiterer drømmene Farao hadde som ble fortolket av Josef i Første Mosebok: oksespannet som kommer opp av havet (fruktbar høst) og fugler (ære for den konge som skal bli født). Med Gorm fødte hun senere Harald Blåtann som etterfulgte Gorm som konge av Danmark. En annen myte som ble fortalt var at hennes datter ble fanget av troll og fraktet vekk til et rike som langt nord, hinsides Hålogaland og Bjarmeland.	Family: Gorm Knutsen av Danmark / Thyre Haraldsdatter (F2436)
14970	Tidlig kom han med i sin fødebys styre og stell, satt i bystyret fra 1896 til 1916 og var medlem av formannskapet fra 1899 til 1908. Hans ordførertid falt i de første vanskelige årene etter brannen, da gjenoppbygningen av byen la sterkt beslag på dens ledende menns arbeidskraft. Han ble stående i fremskutt stilling inntil en sviktende helbred hindret ham i å fortsette. Et stort og betydningsfullt arbeid la Johs. Aarflot også ned for å få vedtatt bygging av Raumabanen. Da saken syntes å være kommet inn i en dødperiode, foreslo han i 1910 at banen skulle bygges som privatbane av et aksjeselskap, der Ålesund og Sunnmøre skulle skaffe kapitalen. Han oppholdt seg i Kristiania i lange tider om gangen for å påskynne arbeidet med banen og må i det hele betegnes som en av dens aller ivrigste forkjempere. Han var nestformann i fylkets jernbanekomite. I 1899 var han blant dem som startet Aalesunds Mekaniske Verksted. Fra 1900 til 1906 var han redaktør av Søndmøre Folketidende, som i 1896 etterfulgte Aalesunds Blad som organ for byens konservative parti. I hans ordførertid hadde Ålesund besøk av keiser Wilhelm 2 (2 ganger) og av kong Haakon 7. I høve kroningen i Trondheim i 1906 ble Johs. Aarflot dekorert med kroningsmedaljen. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del2.html	Aarflot, Johannes (I6187)
14971	Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der. Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot. Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk. I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning. Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene. Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
14972	Tidligere arbeidsgivere: Christiani & Nilsen i Kristiania 1918, Jernbeton, Trondheim 1919, Göta Läderfabrikken AB, Alingsås 1922 (altså arbeidet han for sin svigerfar som eide denne fabrikken), S.Geleff & co, Paris-Algerie 1926, Sjefsingeniør Kreuger & Toll, Paris 1930, Freia Chocoladefabrikk, Oslo 1934, Kommunearkitekten i Aker 1936. Fra lokalhistoriewiki.no: Kjell Grim Aune (født i Kristiansand 29.mars 1895, død 2. mai 1964) var sivilingeniør. Han arbeidet både i Norge, Sverige, Algerie og Frankrike før han ble ansatt i Aker kommune på 1930-tallet, der han ble brannsjef i 1940. Han ble varabrannsjef i Oslo etter kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, og arbeidet også som ingeniør ved T-banekontoret. Aune var sønn av postekspeditør Oluf Andreas Aune (1869-1898) og Constance (Conny) Pettersen (1868-1920), og ble gift i 1920 med Svea Bergljot Klinge (1898-1987). Aune tok examen artium i 1913. I 1918 ble han bygningsingeniør ved Norges Tekniske Høgskole. Han ble samme år ansatt hos firmaet Christiani & Nilsen i Kristiania. I 1919 ble Aune ansatt hos A/S Jernbeton i Trondheim, hvor han var fram til 1922, da han ble han ansatt ved Läderfabriken A/B Gøta i Alingsås i Sverige. Aune arbeidet i Algerie og Frankrike fra 1926 til 1934. Han var hos firmaet S. Geleff & Co. i Algerie fra 1926, og han var sjefsingeniør ved Kreuger & Toll i Paris fra 1930. I 1934 ble han sjefingeniør ved Freia Chokoladefabrikk. I 1936 ble Aune ansatt hos kommunearkitekten i Aker herred, og han var brannsjef i Aker fra 1940. Ved kommunesammenslåingen i 1948 ble Aune ansatt som varabrannsjef i Oslo brannvesen, en stilling han hadde til 1961. Han arbeidet deretter som ingeniør ved Tunnellbanekontoret. Mens han var ansatt ved Aker brannvesen påbegynte han planleggingen av Smestad brannstasjon, og etter sammenslåingen med Oslo hadde han fortsatt ledelsen av byggearbeidet. Ved folketellingen i 1900 er fem år gamle Aune registrert på Mo nedre i Nord-Rana sammen med sin mor, som har tittelen Postaabnerske. Moren var blitt enke et par år tidligere. Ved folketellingen i 1910 er Aune og moren registrert på Furuly i Aker kommune. I adresseboka for Oslo for 1939 er Aune registrert som ingeniør, bygningskonduktør hos Akers kommunearkitekt på adressen Hans Henrik Rodes vei 87B (høsten 1938 vedtatt endret til Oberst Rodes vei). I adresseboka for Oslo for 1950 er han oppført som varabrannsjef på adressen Arne Garborgs plass 1. Også i senere utgaver av adresseboken er denne adressen oppgitt. Dette er adressen til hovedbrannstasjonen i Oslo, men det fremkommer ikke om han hadde leilighet der, eller om han bare har oppgitt kontoradressen i adresseboken.	Aune, Kjell Grim (I11215)
14973	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20216)
14974	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13449)
14975	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13450)
14976	Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre. Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten. På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn. Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther. Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851. Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717. Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Salg av Lensmannsseter: Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840: Tilsalgs. Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren. Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen. Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
14977	Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.	Knoph, Bertel Nicolai (Bartoel Nicolay) (I7533)
14978	Tidligere svein hos Henrik Krummedike. I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532. Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat. De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods. Tord Matssøn døde 1531. Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.	Matsen, Tord (I4296)
14979	Tidslinjen: Arrestasjon Trondheim 2.november 1943 (Overført til Falstad). Fangeopphold Falstad fra 2.november 1943. Deretter overført til Sachsenhausen. Fangeopphold Sachsenhausen. Fangenummer: 73749. Fra 9.desember 1943 til freden.	Nedrelid, Arnfinn (I557)
14980	Tidslinjen: Arrestasjon, 20. oktober 1943 (Overført). Sivilstatus: Gift. Bosted: Nedre Tasta, Hetland, Rogaland. I fangeprotokollen fra Grini står Trondheim oppført som bosted. Fangeopphold, Møllergata 19. Fangenummer: 5400. Fra 22.oktober 1943 til 29.desember 1943 (Overført). Fangeopphold Vollan. Fangenummer: 1790. Fra 30.desember 1943 til 23.mars 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1773. Fra 24.mars 1944 til 16.juni 1944 (Overført). Fangeopphold, Vollan. Fra 16.juni 1944 til 11.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 2305. Fra 11.september 1944 til 20.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Grini. Fangenummer: 14471. Fra 22.september 1944 til freden.	Alstad, Arne (I7695)
14981	Tienderegisteret 1.mai 1607 til 1.mai 1608 har lagt på Joan Jenild 1 tønne korn i tiende. I 1610 legger han 10 daler i leilendingsskatt, men i 1630-31 står han mellom fullgårdsmenn, og må finne seg i å punge ut med 20 daler. Da koppskatten ble krevet i 1645 var disse folkene på Gynnild-gården: Gønnill, Joen sammen med Colben ibm, Hans Høestrue, Ingeborre ibm.	Gynnild, Joen "Gønnill" (I13009)
14982	Tiervigen	Pedersdatter Tiervigen, Berthe (Berte) "Medbøe" / "Ryggerød" (I11166)
14983	Til Bodø Magistrat. Undertegnede Andreas Mathias Berg anmelder, at jeg onder Firma A M Berg driver Handel i Bodø, Bopæl Dronningens Gade 26. Bodø den 4 Januar 1897. Ærbødigst Am. Berg. Registreret idag. Bodø Magistrat, 5 Januar 1897. Benj.n. Wegner, kst.	Berg, Andreas Mathias (I5747)
14984	Til Dimissprekenen sin i 1788 fikk Anders karakteren Laudabilis (rosverdig). Dimisspreken, eg. dimisjonspreken, prekenprøve (praktisk teologisk eksamen (examen practicum)) som en teologisk kandidat ifølge Christian 5s Norske Lov 2–2–1 måtte avlegge for å oppnå geistlig embete. Det var etter at Anders ble prest, at han begynte å skrive Andreas om seg selv. I 11 år arbeidet han nå som prest i hjembygda si. Han var veldig godt likt, og det ble sagt at han på prekestolen liknet sitt forbilde J.N. Brun. Den 12.september 1798 ble Anders Isaksen Høyem utnevnt til Aukra som sokneprest. Kilder bl.a.: http://www.bynesethistorielag.no/historie/prester/	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
14985	Til Falstad fangeleir ble Karl Kristian overført fra Vollan fengsel. Datoen var 30.mars 1943. Fra registreringen: Fangeopphold Falstad. Fangenummer: 981. Fra 30.mars 1943 til 8.desember 1943 (Overført til Sachsenhausen). Frank Storm Johansens beskrivelse av oppholdet på Falstad er trolig mye sammenfallende med Karl Kristians opplevelser av fangetiden der. Frank Storm Johansen ble av samme grunn som Karl arrestert for for sitt motstandsarbeid, og som senere skrev om krigsfangetiden i boken Tusen dager i fangeskap (2015) - som består av hans egen beretning, slik han skrev den ned i perioden 1945-1986, samt av brev og fotografier. Det unike kildematerialet gjør boken til en personlig, rørende og dramatisk tidsvitneskildring. Han jobbet som telegrafist på Trofors stasjon under krigen, ble involvert i motstandsarbeidet på Helgeland, og ble arrestert på sin arbeidsplass på Trofors stasjon i september 1942. Etter avhør m.m. kom han til Falstad fangeleir sammen med flere andre arresterte motstandsmenn. Han ankom Falstad tidligere enn Karl Kristian, og beskriver fangeforholdene der som brutale og uhyggelige, særlig i tiden fra rette etter arrestasjonen og frem til våren 1943. Deretter var det vaktskifte og de nye vaktene var ikke så ille. Etter hans ankomst med bil til Falstad, ble han og de andre motstandsmennene samlet i turnhallen innenfor leirportene. Her ble de kommandert av vaktsjefen på snorrette geledder, urørlige i Stillgestanden! Slik ble de stående lenge, og det vanket brutale slag og spark på de som rørte seg. Etter en kort undersøkelse hos leirlegen ble de beordret til Bekleidungskammer, hvor de fikk utdelt fangedrakten og treskoene, så bar det ut i gården til oppstilling og instruksjon i tyske kommandoord. Straffeeksis var obligatorisk mottakelse for alle nye fanger. Det kunne eksempelvis være springmarsj ute på myra utenfor leiren - Hinlegen! Kriechen! Hüpfen! Rollen! Pumpen! - og tyske vakter passet på at eksisen ble utført raskt ved hjelp av sine geværkolber, som de brukte flittig på de nyankomne fangene. Sadistisk og hard lærdom, jo verre, jo bedre. På nettene var de plassert i trange celler, 2 og 2, hvor de måtte hvile ut og samle krefter liggende i køyesenger. Kom Wachtmeisteren i døråpningen måtte de melde cellenummer etterfulgt av: ...mit 2 Mann belegt. Auf der Celle nichts Neues! Meldingen måtte læres, ellers ventet et forferdelig leven og juling. Ifølge leirreglementet måtte en fange alltid stoppe og stå i giv akt når de møtte en Wachtmeister eller en annen tysker. Da måtte de spørre om å få gå forbi: Ich bitte vorbeigehen zu dürfen? Kommandør i Trondheim, og ansvarlig for Falstad fangeleir, Oberststurmbannführer Gerhard Flesch (1909-1948) var ofte på besøk i leiren. Da var det alltid stort oppstyr. Det var stadig avrettinger i Falstadskogen. Norske motstandsmenn, russiske og serbiske fanger, som først ble avhørt, deretter satt på dødscelle, før de ble ført ut i Falstadskogen av bøddelgjengen fra Trondheim for å bli skutt. Stemningen i leiren var alltid uhyggelig på slike dager. Hverdagslivet i fangeleiren kunne arte seg slik: Klokken 5 lød kommandoen Aufstehen! Så frokost, 2 tørre brødskiver og kaffeerstatning. Klokken 6 var det appell/oppstilling og telling av fangene. Deretter kunne det være 1 times straffeeksis: Tyske marsjsanger skulle synges av full hals mens fangene trampet taktfast i søla med de tunge treskoene. Så ble de delt opp i arbeidsgrupper - arbeid i potetåkeren, grøftegraving, gårdsarbeid, arbeid på saga, tømmerhogst for skolehjemmet, tømmer- og steinbæring m.m. Arbeidstiden var klokken 7 til 13, så middag i spisesalen bestående av suppe (som kunne være kokt på poteter og bedervet pølse), og arbeid igjen klokken 14 til 19, med ny appell etter arbeidstidens slutt. Kveldsmaten var lik som frokosten, 2 tørre skiver med kaffeerstatning. Sulten gnog. Å kunne orge seg litt ekstra mat, rå poteter, litt pølse e.l. var avgjørende for å kunne overleve. Det var vaktskifte ved Falstad våren 1943. Eldre reservister overtok vaktansvaret. De fleste av disse var for slepphentet og tillot litt for frie forhold for fangene. Derfor ble disse byttet ut med yngre soldater sommeren 1943. Det nye unge vaktstyrken var ikke av de verste de heller, men tillot ikke så mye som sine siste forgjengere. Tilværelsen som fange på Falstad for likevel en stor belastning på nerver og humør. Stadige rykter om tysklandstransport tæret også på. Frank Storm Johansen forteller at maten våren og sommeren 1943 ble noe bedre, forholdene tatt i betraktning. Mat ble smuglet inn, og familiebesøk kunne fangene ta imot en søndag i måneden. Familiene ble samlet inne i turnhallen. Sønnen Knut og hans Ellinor fikk besøke han på Falstad, sommeren 1943. Under besøket måtte Knut, Ellinor og Karl Kristian stå i stram giv akt overfor hverandre, godt bevoktet av tyske soldater og norske nazister. Karl Kristian hadde begrensede muligheter for å svare med annet enn enstavelsesord. Før de dro ut til Falstad, hadde Knut vært innom Gestapos hovedkvarter i Trondheim, for å søke om tillatelse til å besøke faren. Der fikk han beskjed om at han snart skulle frigis, men samtidig så Knut en bunke med noen røde merker. Disse omhandlet blant annet Karl Kristian, og Knut visste at disse røde merkene betydde at faren skulle skytes. Slik ble det heldigvis ikke, som tidligere fortalt ble det av en eller annen grunn ikke gjennomført. Datteren Turid fortalte at hun, sønnen Arvid og moren Aagot også var på Falstad og besøkte faren i løpet av sommeren 1943. Av hyggelige minner fra Falstad-oppholdet hørte det gode kameratskapet både i harde og i mindre harde perioder. Eksempelvis på sin 56-årsdag 26.november 1943, fikk Karl Kristian denne hilsenen fra sine medfanger, skrevet av Bergenseren: I din ungdom var du en farlig chamør, som gjorde så mangen pikelill mør. O minnes, minnes hin tåkefulle natt da du på Finse gjennem sengebunnen datt! I Falstad Lager som gartner du går omkring og legger din elsk på gresskar, tomat og bring. O stakkars, stakkars lille, spede ... når du bliv ... av ... Når solen skinner og det er varmt i veret du ofte viser dig med trillebør stræve. Men er det regnfullt, vått og kliss, da går kun ... ut når han skal piss. Så vit tilslutt jeg dig med dagen gratulere og håper at du utenfor piggtråden får mange flere. Skål, skål for din 56-års dag, og takk for hver hyggestund i garten ilag. Fra Falstad fangeleir ble Karl Kristian sendt videre til arbeides- og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 8.desember 1943. Kilde: Tusen dager i fangeskap, et personlig vitnesbyrd fra nazistenes dødsleirer, Frank Storm Johansen. Utgitt på Gyldendal norsk forlag 2015.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
14986	Til Haltdalen ble Jens Bernhoft kalt av menigheten, som den gang hadde Jus Vocandi (kallsrett). Dette ga han ubehagligheter, i det flere, deriblant Jens Friis, la seg opp i denne saken for å ta sokneprest-kallet fra Jens. Denne Jens Friis ville ha kallet til en annen kapellan (trolig hr. Bersvend, kapellan på Singsås), som skulle være besvorget med Jens Friis. Etter Friis' fremstilling, skulle kapellanen ha hans mayestets allernaadigste brev, om at han skulle få kallet etter sokneprest Anders Bernhoft. Fra Norske Kongebrev 1665-66: 22.september 1666: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 613a: Konsept mangler. Kallsbrev for Bersven Jonsen Hennum som sokneprest i Haltdalen etter avdøde Anders Hansen Bernhoft. Han har vært kapellan der i 19 år. For å beholde kallet som sokneprest, inngikk Jens Bernhoft forlik med Jens Friis, og ga han en obligasjon på 130 riksdaler for å dekke utgiftene i anledning erholdelse av kongens kallsbrev. Fra Norske Kongebrev 1667-68: 9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 410b-411a: Konsept mangler. Brev til Titus Bülche. Borgemester Jens Bredal i Ringkøbing har hatt brev på Alstadhaug og Selbu hovedkirkers og anneksjirkers tiender. Han har imidlertid også tatt inntekten på landskyld, bygsel og tredjeårs tage. Dessuten har han ikke betalt kontribusjonene. Soknepresten i Holtålen og kapellanen i Surnadal har inntil nå hatt de tilsvarende inntekter, men har forbrutt sin rett da de ikke har holdt kirkene med vin og brød. De har heller ikke vedlikeholdt kirkebygningene. De må betale de resterende kontribusjoner. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Jens Andersen i Haltdalen. På grunn av mange frost-år i denne tid, var sokneprest-kallet et ringe kall, med en fattig almue, så inntektene var små. I 1688 betalte Jens i consumsjonsskatt 1 riksdaler 1 ort og 8 skilling, i leilendings-, landskyld-, landbohold- og proviantsskatt 4 riksdaler 76 skilling, samt koppskatt 11 riksdaler 3 ort og 8 skilling - for seg selv, hustru og barn, 2 drenger og 3 tjenestepiker. Dessuten også ildstedsskatt 2 riksdaler 2 ort og 16 skilling for 4 ildsteder som jefnlig bruges. Obligasjonen ble senere solgt til rådmann i Nidaros, Jens Bing, som tok utlegg i boet ved skiftet etter Bernhofts første hustru, Karen Helle, i slutten av 1680-årene, og da hadde gjelden vokst seg til hele 301 riksdaler. Jens Bernhoft fikk saken inn for Overhofretten, hvor han i sitt innlegg sa bl.a. at ved skiftet ble der Udlagt til Bing all den del Jeg Eiede og hafde, kiør, hester og andre Mobilier, strax derpaa og Efter skifteberfvets indhold tager hand herfra alle mine Creaturer, smaat og stort, farer af til Rør Aas Verchet og sælger det med profit. En Saug-Mølle annammet hand i brug og Passession etc. Men dermed var ikke gjelden betalt. Jens Bernhoft ble stadig forfulgt av rådmann i Trondheim (1676-1693) Jens Bing. I 1692 skrev så Jens Bernhoft til Stiftamtmannen og ba om hans hjelp til å bli fri videre utlegg til Bing, og klaget over dennes egennyttige og ulovlige opptreden. Det ser ut til at rådmannen har benyttet seg av sokneprestens godmodighet til å berike seg selv, og ikke skydd noe middel til å skaffe seg fordeler, selv om han brakte den andre i en høyst - mislig - stilling. Provst Melchior Augustinussen skriver om Jens Andersen Bernhoft: vir candidus & probus (en ærlig og rettsindig mann).	Andersen Bernhoft, Jens (I1710)
14987	Til Halvard 2.november 1951: Vi vil synge om en gutt og den gutten er ei stutt. Idag som konfirmant han står stram og kjekk med glattkjemt hår. Oppå Agle ble han født og Finn Halvard ble han døpt vokst opp ble stor og lang idag er han en voksen mann. En dag ett tog på Agle sto og konduktør'n tok det med ro Halvard syntes det gikk smått og han sendte toget brått. Konduktøren sprang avsted og fikk såvidt stoppet det. Hver gang siden han Halvard får se. Han kan ikke annet enn le. Mange år er siden gått. Nu kjører han tog så flott. I pappas gode yndlingsstol snart kjører han fra pol til pol. Ny tillykke ønsker vi og at livet godt må bli for vår store lillebror. Tilslutt hrra for far og mor.	Aune, Finn Halvard (I842)
14988	Til Husum i Ångermannland.	Olsson, Hans August (I20374)
14989	Til Karlstad by ankommer Martin og Anne med 2 barn 21.november 1884. I bydelen - Kullen - bodde familien Klinge under folketellingen i 1890. Han står oppført med yrke garvf.arb. Familien ellers består av hans hustru Anna Serine Pedersen, og barna Nora Valborg, Sigfrid Orlaug, Sverre Leopold, Fritjof, Tryggve og Signe Solveig. De 2 første barna ble født i Aastad i Norge, mens de 4 siste står født i Karlstad.	Klinge, Martin Fredrik (I10047)
14990	Til klokkerstillingen ble det tatt ut en av de flinkeste skoleholderne, og han ble høytidelig beskikket av biskopen etter anbefaling av presten. Kallsbrevet til Sivert Pedersen lyder slik: Gjør herved vitterlig: At efter nuværende gamle Klokker til Biri Præstegjeld formedelst Alderens skrøbelighed ikke længer forsvarlig kand forestaa sit faste Degne-embede, saa har jeg udi bemeldte gamle Klokkers sted kaldet og beskikket, ligesom jeg herved kalder og beskikker velagtede Mand Sivert Pedersen til at være Klokker til Biri Præstegjeld, efterdi samme Degne og Klokker-Embede er af saa ringe Indkomster, at en Student dermed ei kan finde sin fornødne Subsistence, og jeg derimod er bleven bekjendt om f. nevnte Sivert Pedersens skikkelige Levnets Forhold og Duelighed til Embedet, thi har merbemeldte Sivert Pedersen sig samme Biri Klokkerembede nu at indtage, dog paa den Condit: At han efter sin Sogneprestes velærv. Hr. Caspar Stenholts Sigelse og Indkomstens Leilighed noget til forrige Klokkers subsistance hvert Aar skal erlægge saa og i besynderlighed efterdi han nu avlagde Eed ved Guds Aands Bistand, fornevnte sit Embede flittelig og godt forestaar og betiener etz. Klokkerens inntekter besto dels i penger, dels i naturalier - helst korn som var lignet ut på gårdene (klokkertiende) og offerpenger i kirken.	Pedersen Drogset, Sivert (Syver) (I9364)
14991	Til Norges første hjemmekamp i Davis Cup i 1929 måtte det bygges en bane med internasjonale mål, større enn de som var på OTK fra før. Den gamle mesteren, Trygve Smith, fikk jobben. Planeringen på jordet nedenfor bane 7 og 8 begynte 7.april 1929, og en måned senere var centercourten ferdig. Det ble arbeidet hektisk for å få ferdig centercourten. Finansieringen var ordnet med tegning av 37 livsverige medlemskap som hver betalte kr.500,-, og kjøp av rimelige tribuner som hadde stått på Universitetsplassen under kronprinsens bryllup. En bane som hadde målene 19x39 meter, omgitt av bratte tribuner - det siste var viktig, for da fikk tilskuerne god kontakt med spillerne og slagene ga sterkere ekko - rødbrunt en tous cas banedekke som tålte regnvær, og alt var klart i siste øyeblikk for Davis Cup Norge-Ungarn i begynnelsen av mai. Den 8.mai fylte en forventningsfull tilskuerskare tribunene. Etter 1.dag var stillingen 1-1 etter singlekampene, og det ble storm på centercourten doubledagen. Tilskuerkapasiteten på 1.600 mennesker holdt ikke, og en avis skrev at tribunen straks måtte bygges ut til å romme 5.000 mennesker. Historien sier at Ungarn vant både double 2.dag og begge singlekampene 3.dag.	Smith, Trygve (I957)
14992	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1123)
14993	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
14994	Tilflyttet registrert 31.oktober 1905. Familien i 1910 i Norrbärke med Smedjebackens municipalsamhälle, hemort Hagge i Kopparberg: Änkling og bruksförvaltare Finth, Karl Alfred, f.1869 i Hammarö Värmlands län. Barn: Anna Britta, f.1899 i Ljusnarsberg Örebro län. Gustaf Ivar, f.1902 i Ljusnarsberg Örebro län. Karl Erland, f.1904 i Ljusnarsberg Örebro län. Margit, f.1906 i Grängesberg Kopparbergs län.	Gråberg, Carl Alfred "Finth" (I150)
14995	Tilfredshet kapell, fredag kl. 14.00 ved Størseth begravelsesbyrå. Kranser bl.a. fra Trodheim distrikts konduktørpersonalforening, Berg og Valene arbeiderlag, AS Rustfritt stål og AS Strinden Teglverk. Res. kapellan Winsnes forrettet. Ligger begravet på Lademoen.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
14996	Tilhører Fagerborg menighet. 1899: Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepiken Birgitte Kristiansen, f.1863 i byen. Under yrke for Augusta står det bare Formue. Augusta er født 1847 i byen. I tillegg har hun frøken Louise Holm, f.1875 i Tønsberg, på besøk. 1900: Enkefru Augusta Schøyen står nevnt under Rosenborggaden 8 med tjenestepike. Under yrke står det bare Formue. Hun er født 1847 i byen.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
14997	Tilhører Trefoldighet menighet. I adresseboken for Kristiania i 1881 er Augusta enke, og bor i Munkedamsveien 82. Nevnt her også i 1884, 1891. I 1883 (omkring 31.desember) blir det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. Da er disse nevnt som beboere i 2.etasje i Munkedamsveien 82: Enkefru Augusta Schøyen f.1847. Asta Schøyen f.1876. Lilly Schøyen f.1879. Pige Josefine Paulsen, f.1862. Pige Kaja Fredriksen, f.1865. Under folketellingen i 1885 er Augusta registrert på denne adressen: 2den Etage: Enkefru Augusta Schøyen f.1847. Asta Schøyen f.1876. Lilli Schøyen f.1879. Pigen Birgitte Kristiansen f.1862.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
14998	Tiller kirke. Jan Ole Sekkeseter skrev 25.november 2007 kl. 03:49: Minneord til min gamle bestevenn. Christer og familien hans kom flyttende til den lille øya Sekken utenfor Molde en gang tidlig på 90-tallet, måtte det ha vært. Han ble min nærmeste nabo, og det gikk ikke mange dagene før vi hang sammen både dag og natt. Vi utviklet det næreste vennskapet jeg noen gang har hatt til noen – han var en fantastisk venn å ha. Vi hadde det umåtelig moro sammen – det ble aldri kjedelig rundt Christer, han var glad i action og fant alltid på et eller annet sprell, til våre mødres begrensede begeistring. Det er godt de vet bare brøkdelen av alt vi gjorde! Mye moro hadde vi – og vi slåss og ktanglet litt av og til, men vi ble fort venner igjen. Og vi hadde våre stille stunder hvor vi kunne dele våre innerste tanker og følelser når livet ikke var bare greit. Så godt det var å ha en venn jeg visste alt om - og som visste alt om meg – og å vite at det forble mellom oss. Og det skal fortsatt forbli mellom oss Christer. Vi hadde en god nabo i en gammel mann som het Erik. Det var en ungdom som bodde i nærheten som også het Erik, så den gamle naboen kalte vi for Gamle-Erik – vi kunne jo ikke vite at det var det tradisjonelle navnet på selve Djevelen! Uansett, Gamle-Erik hadde en gran-skog, og midt i denne skogen stod det perfekte gran-tre! Det var høyere enn alle andre de trærne i skogen, og hadde grener helt ned til bakken. Å klatre det treet var som å gå i en stige, på et minutt kunne vi være høyere oppe enn alle andre mennesker på denne planeten – sånn føltes det i hvertfall! I toppen av dette treet kunne vi se ned på verden langt der nede og filosofere over livet eller bare snakke skit! Til min fortvilelse flyttet du tilbake til Trondheim. Men du kom en sommer tilbake på besøk! En kveld dro vi ut på fjorden og fisket. Fjorden var blikkstille og vi satt med hvert vårt fiskesnøre og snakket om alt og ingenting i den lyse sommernatten – akkurat slik som før. Den natten vil jeg aldri glemme. Siden den tid har jeg dessverre ikke hatt mye kontakt med deg. Men for ca ett og et halvt år siden søkte jeg opp telefonnummeret ditt på bursdagen din og sendte deg en melding. Du ringte meg tilbake og vi hadde en prat over telefonen. Du uttrykte at du ikke hadde hatt det bare lett den siste tiden. Du sa det ikke rett ut, men du sa nok til at jeg skjønte hva det gikk i. Man trenger ikke si mye før en bestevenn skjønner hva som er galt... Du var iallefall glad for at jeg fortsatt husket deg og bursdagen din! Vi avtalte å holde kontakten og snakke ordentlig ut om alt som hadde skjedd siden barndomsdagene, men skjebnen ville det slik at det ble ikke noe av. På grunn av at jeg ikke hadde noe særlig kontakt med deg etter at du flyttet fra Sekken og jeg ikke kjente deg i det voksne liv, så ble jeg ikke klar over ditt dødsfall før etter at du var begravet. Jeg skulle ønske jeg kunne vært til stede i begravelsen for å ta et ordentlig farvel med deg... Men jeg skal besøke graven din en dag snart og si farvel. Jeg har så mange minner om deg Christer, og alt vi fant på, at jeg kunne ha skrevet en hel bok i Huckleberry Finn-stil – men jeg vil bare avslutte med et siste avsnitt og la resten bare være minner: Gamle-Erik hogde ned skogen sin en dag, og sjelden har vel sorgen vært større enn da vi gikk til treet vårt og så at det lå felt på bakken... Treet som hadde brakt oss nesten til himmelen så vi kunne se ned på jorden... Jeg håper at du sitter i det treet og ser ned på oss i dag kjære bestevenn. Jeg savner deg fortsatt og vil aldri glemme deg. Til vi sees igjen Jan Ole.	Walseth, Christer Fossum (I666)
14999	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Linda Sætherhaug, "Lorentzen" (F473)
15000	Tillysningsdag var 19.desember.	Family: Ludvig Fredrik Fleischer / Caroline Johanne Hoff, "Fleischer" (F1565)