Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 15,601 to 15,650 of 16,282

      «Prev «1 ... 309 310 311 312 313 314 315 316 317 ... 326» Next»

 #   Notes   Linked to 
15601 Under Sørby vestre finner vi Edvard Johansen som opfostringsbarn i folketellingen i 1865, født 1853 i Våle.

Her styrer Gaardbruger og selveier Johan Halvorsen og kona Anne Mathea Olsdatter gården. Deres 2 døtre er Helle Andrea og Ingeborg Marie. 
Johansen, Edvard Anthon (I115)
 
15602 Under Tarraldsgaard Veiten 9 finner vi i 1801:

Peder Foslingh, Logerende, 48 år, Sniker, og hans kone Marit Olsen, 49 år. Begge i 1ste ægteskab.

1801 telles det også i Tromsø en familie Fosling:

Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien. Barna deres er:
Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år.

Dåpsregisteret for døpte i Tromsø kirke forteller om:

Masi Møller Fosling, døpt juli 1797, og foreldrene var Peder Fosling og Maria Kirstina - ugift.

Masi ble gift med Hans Solem (f.1792, Trøndelag).
De to fikk barna (alle født i Lenvik i Troms):

Hanna Paulina, f.30.august 1821.
Viviche, f.20.oktober 1823.
Marie Kirstine, f.18.juli 1827.
Peter Olaus, f.15.mai 1829.
Carl Johan, f.15.mai 1831.
Hans Mathias, f.18.mai 1834.
Ingvard Hveding, f.7.mai 1836.
Olava, f.1.august 1838. 
Pedersen Fosling, Peder (I3031)
 
15603 Under tellingen bor følgende her:

Mary Eucker, 43 år, Ernest Eucker, 17 år, Hazel Eucker, 14 år, Hattie Eucker, 14 år, Albert Eucker, 8 år, og Charles Wendel, 23 år. 
Wrege, Wilhelmine Johanne Helene "Eucker" (I9846)
 
15604 Under tellingen er de registrert med 5 barn, 2 losjerende og 1 bakerdreng. Halvorsen, Christian Adolph (I11709)
 
15605 Under tellingen i 1801 er Christopher (28 år) og Christine (24 år) nevnt, sammen med sønnen Christen (6 år), boende i hus nr.2.

Han er nevnt som Muur-svend og gift andre gang, mens hun er i sitt første ekteskap. 
Christensen Hytten, Christopher (I12507)
 
15606 Under tellingen i 1875 finner vi Ole og Gjertrud på samme adresse som sønnen Ole:

Ole Olsen Moe, hustømmermann, f.1831 i Budalen.
Hustru Methe Larsdatter, f.1845 i Frosten.

Barna:

Gusta f.1867 i Bratsberg på Strinda.
Olaf f.1871 i Trondheim.
Anna f.1874 i Trondheim.
O.Moes Fader og Moder er:

Ole Jonsen Moen (f.1787) og Gertrud Moen (f.1795), begge født i Budal og forsørges av fattigvesenet i Selbu.

Bostedsadressen vad Oles død 24.mars 1879 var forstatt Øvre Møllenberg. Han ble begravet fra Bakke kirke 30.mars. 
Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
 
15607 Under Thorøds skoledistrikt på Nøtterøy finner vi ugifte skomagersvend Johan Fr. Bjurvald på gården Otterbæk østre. Han er 44 år og født i Gøteborg. Bjurvall, Johan Fredrik (I122)
 
15608 Under Tørestad gård på Evenes i Ofoten står ditriktslege Fredrich Brinchmann og hans familie nevn i folketellingen i 1865:

Fredrich Brinchmann, 29 år, Distriktslæge født i Molde.
Anette, hans kone, 24 år, født i Christiania.

Barna er Christoffer 1 år, født i Ofoten,
Bereth Sørensdatter, pleiebarn, 9 år, født i Ofoten.

Anette Knudsdatter fra Romsdalen er nevnt som tjenestepike. 
Brinchmann, Frederik (I490)
 
15609 Under Åsen nevnes bruk som kalles - Hytten - og som mest sannsynlig er opphavet til dette slektsnavnet. Christensen Aasen, Poul (Povel) "Konsten" (I12510)
 
15610 Under Østergade i Halden finner vi:

Ole Jørgensen, Herskabskusk, født 1866 i Rokke Berg.
Konen Gina Jørgensen, Husgjerning, født 1868 i Asak Berg.

Barna:

Jens Omar f.1894 Rokke, Arne Hilmer f.1896 Rokke og Olaf Georg f.5.april 1900 Fredrikshald.

Dessuten er også svigermor der, trolig på besøk. Hun nevnes som Husgjerning gaardmandskone, født 1839 i Aska Berg.  
Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
 
15611 Under Østhagen i Vang herred finner vi i 1900:

Seveier og Kreaturhandler Even Johansen, f.1839 i Vang herred og hans hustru Anne Haagensdatter, f.1834 i Vang herred.

Søn og dagarbeider Ole Evensen, f.1875 i Vang herred. Ugift. 
Johansen Slemsrud, Even "Østhagen" (I15421)
 
15612 Underskrev i Stiftsboken i 1654. Pedersen, Povel (I10901)
 
15613 Ungdommenes undervisning begynte 3.februar 1858, og ble avsluttet etter 38 uker 7.oktober. Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
 
15614 Ungkar Erik Engelsen og Enke Dorte Jacobsdatter. Foreldre til Erik var Engel Guttormsen Hovin og hans hustru Gunnhild Eriksdatter. Family: Erich Engelsen Hovin, "Ladegaardsøen" / Dorothea (Dorthe) Jacobsdatter Oxhud, "Ladegaardsøen" (F4688)
 
15615 Ungkar Jens Jansen og Pige Dorte Jacobsdatter copulerede. Family: Jens Jansen / Dorothea (Dorthe) Jacobsdatter Oxhud, "Ladegaardsøen" (F4687)
 
15616 Ungkar og gårdmannssønn på Ormerud. Alder 39 år gammel.
Notat om at han var beregnet som Sindsyg. 
Mørch, Georg Reinholdt (Georg Reinhart) (I17188)
 
15617 Ungkar og skolelærer Jonas Wilman Høyem ble ægteviet 21.mars 1833 i Domkirken med jomfru Jentine Cathrine Moss. Det er opplyst at tillysningsdagene var 24.februar og 10.mars.

Dessuten er kopper-vaksinasjonsdatoene notert:
10.juli 1822 for Jonas, av hr.Motzfeldt, og 27.januar 1827 for Jentine Cathrine, av hr.Petersen.

Jentine Cathrine Moss ble født 18.august 1812 av foreldrene Christopher og Hedevig Moss. Hun ble døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 17.september samme år.

Deres ekteskap varte kun i korte 5 3/4 år. Skolelærer Jonas døde 26.november 1838, bare 31 1/2 år gammel, i St.Svitunsgate i Trondheim av en eller annen slags febersykdom. Han ble begravet fra Domkirken mandag 3.desember 1838.

Jonas og Jentine Cathrine Høyem hadde to døtre:

1. Knerche Amalie, født 18.desember 1833 i Kongens gate i Trondheim, ble gift med skolelærer Peder Arntzen Hugaas fra Soknedal.

2. Hedevig Arentine ble født 16.juli 1836, også hun i Kongens gate, døpt 7.august 1836, og konfirmert i Domkirken 3.oktober 1852. Hun forble ugift, arbeidet som husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år og hos kjøpmann Fredriksen, Melbo, i 12 år.
På sine eldre dager bodde Hedevig en stund hos søsterdatteren Klara og hennes mann Oskar Lorentzen, men fordi hun hadde opparbeidet plass på Melbo gamlehjem, måtte hun dra dit sine siste levedager. Hun døde der i 1924.

Jonas døde den 26.november 1838 på Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken.
Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml.
Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn.

Den unge enkefru Jentine Cathrine Høyem ble heller ikke gammel, kun 31 3/4 år, da hun døde 7.juni 1844 i Dronningensgate 29 i Trondheim.
 
Family: Jonas Willman Høyem / Jentine Cathrine Moss, "Høyem" (F693)
 
15618 Ungkarl 22 år Ole Pedersen, Gjæstebye i Berg, gifter seg med pigen 34 år Gunil Andersdatter Bredholdt. Family: Ole Pedersen Holteberg / Gunhild (Gunnild) Andersdatter Nærebye, "Bredholdt" / "Holteberg" (F1429)
 
15619 Ungkarl Amund Olsen er nevnt fra - Rævestad i Waale Sogn - og Ingeborg Marie Nilsdatter fra - Lebsrød - (eller Lefsrød) når de blir - Copuleret - i Ramnes kirke.

I Våle bygdebok står det at Amund Olsen bodde på Bjørketeigen under Bjørge i Våle med hustruen Ingeborg Marie Nilsdatter og sønnene Ole og Nils. Rise Marie var ikke nevnt. Ved dåpen til Edvard Anton Johansen finner vi at barna Ole og Nils Olsen er faddere. 
Family: Amund Olsen Bjørketeigen / Ingeborg Marie Nielsdatter Gordal, "Bjørketeigen" (F119)
 
15620 Ungkarl og Dragon Lars Pederssøn ...... paa Finne.

Før 1785 hadde Joen Jacobsen Finne solgt Nedre Finne til Søren Berthelsen på Stormo. Søren ga 2.januar 1788 Lars Pedersen Stavlostuen bygselsbrev på Nedre Finne på 5 år mot vanlig landskyld - han skal ikke ha op mer enn 20-30 mælinger om år og besørge alt vedlikehold.

Men så den 2.januar 1792 solgte Søren gården til Lars for 598 riksdaler. Da var Lars gift med Sørens datter Ane Martha. Gården betalte Lars delvis med en panteobligasjon i Nedre Finne på 498 riksdaler, utstedt 3.januar 1792. De 98 riksdaler ble betalt den 18.januar 1796, 100 riksdaler den 19.august 1802 og resten senere.

Fra 1801-tellingen for 1719 Skogn:

I Trondhiem Amt under Skogn Prestegjeld i Alstahoug Sokn:
Under gården Finne Nedre:

Lars Pederssen Huusbonde 41 år Selveier og beboer.
Anna Martha Sørensdtr Hans kone 32 år. Begges 1ste egteskab. Deres børn:

Peter Larssen 10 år.

Søren Larssen 7 år.

Johannes Larssen 2 år.

Magnilde Larsdtr 9 år.

Dessuten:

Karen Olsdtr Tienestepige 32 år Ugivt.
Christianna Olsdtr Tienestepige 18 år Ugivt.

Jacob Jonassen Mand 36 år. Anna Martha Andersdtr Hans kone 25 år. Begges 1ste egteskab Inderster og i dagarbeide. 
Pedersen Stavlo, Lars "Finne" (I6750)
 
15621 Ungkarl og dragon Mons Nielssen Jolstad og pigen Doreth Hansdtr. Family: Mons Nielsen Jølstad, "Hjulstad" / Doreth (Dorthea) Hansdatter Ferstad, "Jølstad" (F1376)
 
15622 Ungkarl og lærer Johannes giftet seg med sin 9 år yngre Britha.

De hadde tillysningsdager 11, 18 og 25 mai.

Forlovere var brudens far og kirkesanger Hougstvedt. 
Family: Johannes Thorsen Sværen / Britha Torbjørnsdatter Lille Linge, "Sværen" (F23)
 
15623 Ungkarl og soldat Johanes Johannesen Børsheim 25 Aar gm og enken Christie Michelsdatter Børsheim 33 Aar. Family: Johannes Johannessen Børsheim / Christi (Christie / Kristi) Michelsdatter Øje, "Børsheim" (F161)
 
15624 Ungkarl og Soldat Ole Andersen Holtan med Pigen Karen Sørensd Oppem. Caut. Roal Boelsen Oppem og Jens Rolandsen Holtan. Family: Ole Andersen Leiren, "Holtan" / "Bruem" / Karen Sørensdatter Oppem, "Bruem" (F2242)
 
15625 Ungkarl og tømmersvend Hans Christensen Hytten og piken Maria Hansdatter.

Caut.: Niels Østensen og Abraham Olsen. 
Family: Hans Christensen Hytten / Maria Hansdatter Brecke, "Hytten" (F1232)
 
15626 Ungkarl Snedker-Svend Johanes Larsen og pigen Bente Andrea Christiansdatter. Family: Johannes Larsen Hole / Bente Andrea Christiansdatter, "Hole" (F3451)
 
15627 Ungkarl Torbjørn Torbjørnsen 27 år fra Lillelinge og pigen Herborg Johannesdatter 25 år fra Børsem.

Tillysningsdag var 24 september. 
Family: Torbjørn Torbjørnsen Lille Linge / Herborg Johannesdatter Børsheim, "Linga" (F143)
 
15628 Union Cemetery.

Fred Olai Christensen, the son of Albert and Olena Christensen, was born February 19, 1908 at Osnabrock. He grew up in Osnabrock and attended the Osnabrock Public School.

Freddie was employed at various jobs in the area and about 1945 he accepted a position as custodian fo the Osnabrock Public School where he remained for 19 years.

In 1936, Fred was married to Amelia (Molly) Skrogstad Olson, the daughter of Math and Marit Skrogstad. Mollie was born September 11, 1894. She had three daughters from a former marriage - Gladys, Dolores and Marlene.
Mollie was employed as a cook for the Hot Lunch Program in the Osnabrock Public School. This program started in 1951 and Mollie was the first cook. She kept this job for ten years.

Fred and Mollie were members of the Dovre Lutheran Church. Molly died April 4, 1960 and Fred passed away December 17, 1967.
-The Spirit Lives On" Osnabrock Centennial Book 1887-

Funeral services for Fred O. Christensen, a life-long resident of Osnabrock, were held Wednesday from Dovre Lutheran church. In failing health for some time, Mr. Christensen died December 17, 1967, in a Park River hospital. He had been hospitalized for the past seven weeks.

Rev. Leonard Carlson was in charge of the funeral, with burial in Union Cemetery. The Dovre men's chorus sang and Mrs. Carl Strand was organist.
Pallbearers were Ted Thronsedt, Edward Berger, Harold Olson, Joe Giles, Einar Nelson and Morris Vollum. Albert Johnson, Gust Johnson, Joe Wedwick, Marvin Rasmusson, Alfred Morken and Reinhold Johnson were honorary pallbearers.

Mr. Christensen was born at Osnabrock February 19, 1908, the son of Mr. and Mrs. Albert Christensen. A member of the Dovre Lutheran Church, he was caretaker of the Osnabrock School for 19 years.

He married the former Molly Olson in 1936. She died in 1960.

Mr. Christensen is survived by his mother; three step-daughters, Mrs. Soffi Johannesson of Cavalier, Mrs. John Heuchart of St. Thomas and Mrs. Glenn Pearson of Chester, Mont; four sisters, Mrs. Elmer Knutson, Langdon; Mrs. Kenneth Amoth and Mrs. Ray Armstrong, Beloit, Wis.; and Mrs. C. C. Kelly, Parsons, Kans; five brothers, Ole E. Christenson, Osnabrock, Albert, Detroit Lakes, MN, Victor, Los Angeles, and Alton and Manley, both living in Kansas. He was preceded in death by his father, a brother, Willard, and a sister, who died in infancy.
- Langdon Republican Newspaper. 
Christenson, Fred Olai (I10246)
 
15629 Union Cemetery. Skrogstad, Amelia K. "Olson" / "Christenson" (I3013)
 
15630 Union Settlement Cemetery. Fladeboe, Melvin R. (I4251)
 
15631 United in marriage by Rev. A.J. Eikeland at the Little Forks Church. Family: Thorval Bertinus Stavens / Emma Rosellen Hove, "Stavens" (F5181)
 
15632 Universitetet i Franeker (Universiteit van Franeker) var et universitet i Franeker i Friesland i dagens Nederland, som eksisterte fra 1585 til 1811.

Universitetet ble opprinnelig grunnlagt for å utdanne kalvinistiske prester.

På 1600-tallet var universitetet høyt ansett i hele Europa og mange utlendinger kom dit for å studere. Bl.a. studerte en rekke nordmenn der på 1600-tallet.

Fra omkring 1700 gikk det nedover med universitetet, og det ble oppløst av Napoleon i 1811 sammen med Universitetet i Harderwijk.

Universitetet i Franeker var det nest eldste universitetet i Nederlandene, etter Universitetet i Leiden. Universitetet hadde fakulteter for teologi, jus, medisin, filosofi, matematikk og fysikk.

As shown by Willem Breemhaar, Anthony (Antoine?) Coucheron comes from La Rochelle. La Rochelle was a famous Huguenot bulwark (remember the Three Musketeers). So it's logical to find him studying at a Protestant university. 
de Mauleon, Antonie "Cucheron" (I13493)
 
15633 Unk. Ludvig Thorbjørnsen Linga.

Ludvik Daniel står nevnt som 19 år gammel ugift gårdmannssønn fra Strandebarm. Under merknad står nevnt - Skandia - som trolig kan være båtens navn. 
Torbjørnsen Lille Linge, Ludvig Daniel (I373)
 
15634 Unkar Johannes Carlsen Schøyen 32 år på Sæter og piken Maren Gunnersdatter Mørk 25 år på Nordsæter.

Fedrene var forlovere. 
Family: Johannes Carlsen Schøyen / Maren Gundersdatter Mørch, "Schøyen" (F2207)
 
15635 Upon the death of his elder brother Spytihnev in 915, Vratislaus became Bohemian duke at a time when his duchy had already distanced itself from the political and cultural influence of Great Moravia and fallen under East Frankish, especially Bavarian influence. The Annales Fuldenses report that in the year 900 the Bavarians had attacked Moravia in alliance with the Bohemians. On the other hand, Vratislaus supported the Magyars in their 915 campaign against the Duchy of Saxony under Duke Henry the Fowler.

Vratislaus is credited with the establishment of St. George's Basilica at Prague Castle and also with the foundation of the Silesian city of Wroclaw (Vratislavia). He died in battle against the Magyars, possibly in 919, although 921 is more often conjectured. 
av Böhmen, Vratislav (Vratislaus) "Vratislav 1" (I12075)
 
15636 Ursulas første ektemann, Ratsherr in Köln Heinrich von Linner/Lynner, døde i 1529.

Heinrich von Linner ecame a Cologne citizen 1517, and was an active councillor and municipal officer, living in the parish of St.Laurenz. His first wife was Hilwich (Heilwigis).
Daughter Sevis married to the jurist Conrad von Betzdorf.

Kilde:
Confabulations. Cologne Life and Humanism in Hermann Schotten's Confabulationes tironum litterariorum, Cologne 1525.

 
Family: Heinrich von Broich, "Betzdorf" / Ursula von Breinich, "von Broich" / "von Linner" (F1122)
 
15637 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I5907)
 
15638 Usikker på dette notatet:

Alberts kone døde av lungebetennelse, etter 4 dagers sykdom. Hun etterlot seg Albert og 4 små barn, den yngste var 2 måneder gammel. Begravelsen var 7.september. 
Alstad, Lina Johnsen "Lorentzen" (I7687)
 
15639 Usikkert ekteskap Family: Einar Bernhoft, "Marcusen?" / Mette Eriksdatter Bjørnehode (F1004)
 
15640 Usikkert opphav, men det som er sikkert er at det er spekulasjoner om link til en far som var innblandet i motstanden mot Skottetoget ved Kringen:

H.P.S. Krag, prest i Vågå 1820-1845 har skrevet ned endel sagn om skottetoget, nedtegnelsene er datert august 1835, og ble utgitt i 1905 under tittelen Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringelen den 26de August 1612. Der står det følgende:

Fra en af de Fanger, som skal have været Kardemager, og som her i Landet blev gift, nedstammer en Familie med Tilnavnet Matheson, hvoraf der endnu leve flere i Trondhjems Stift.

I et hefte skrevet til et slektsstevne i 1960 er det sitert fra et hefte som finnes på Trondheims Stiftsarkiv følgende:

Jacob Matheson kom med Sinclair fra Scotland, var sersjant og undkom fra Masakren ved Kringen og flyktet til Hundorp i Gudbrandsdalen, hvor han blev skjult av foged Lars Grans datter, som han siden blev gift med.

Men var Lars Gram med ved Kringen?

Han var ikke blant dem som fikk honnør for innsatsen etterpå, han var heller ikke blant dem som ble invitert til Herredagen for å fortelle om hendelsene. Kildene er NRR og Norske herredags dombøger (Tore H. Vigerust).

Far?
Lars Gunnarsen (ca.1570-ca.1657) fra Hågå i Dovre? Lendsmann og leder i skotteslaget i 1612.
Om dette er riktig var hennes bror Gunnar/Gunder Larsen som drev gården Lannem på Dovre (ca.1600-1660), og hun var tante til hans datter Aagot Gundersdatter Lannem.

Far?
Lars Madsen (død 1631). Fogd i Gudbrandsdalen. Sikkert er det imidlertid at en av sønnene til Mads Gram var den så ofte omtalte foged Lars Gram eller Lauritz Gram, hvilket hans segl og signatur antyder.
Han bidro til tilintetgjørelsen av den fremrykkede lille tropp av lanseknekter fra Skottland som svenskekongen hadde leiet. Det skjedde ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612.
Lauritz Gram skal ha vært fogd i Fron 1608-1613 og 1619, og ha bodd på Skaaden, Nord-Fron, senere Forr og Steig (hvor han døde?). Han var visstnok kirkeverge i Sødorp (Nord-Fron) 1606-1607.
Han var bror av sognepresten i Øyer, Peder Madssøn Gram som i 1584 ble skadet til døde i et bryllup på Høvren av den danske underoffiser Hans Bastiansen Stabell (funnet død i Sverige i august 1585). Han skal i 1561 ha vært ridefogd hos Peter Bild.
Det antas at fogeden Lars Gram døde i 1631. Han var gift med Birgitte Jensdatter og hadde mange barn, blant andre sønnene Nils, Mads og Jens.

Farfar?
Mads Nilssøn Gram. Død 1601, juleaften.
Mads Gram, eller Mads Nilssøn Gram som han en sjelden gang ble kalt, var rektor ved Katedralskolen i Oslo, senere sogneprest i Fron og prost i Gudbrandsdalen. Gift med Birgitte Østensdatter.
Mulig at Mads Grams far var Niels Simonssøn Gram (1495-1561) som var sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.

Oldefar?
Niels Simonsen (Gram). Født 1495. Død 1561.
Sogneprest til Gram sogn i nærheten av Ribe i Danmark.

Kilder:
H.T. Gram: Trønderslekten Gram (Oslo 1982), s.128.
Henrik Sommerschild: Slekten Sommerschild - Sommerschield (Oslo 1951). 
Larsdatter Gram, NN (I2545)
 
15641 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I8151)
 
15642 Utdannelse i språk og handelskunnskap i Osnabruck.

Drev kjøbmannsforretning, sin svigerfars garveriforretning. 
Heyerdahl, Niels Roth (I6987)
 
15643 Utdannelse i tekstilindustriens høyere fagskole i Tyskland 1912-1913.

Disponent i Volsdalens Reberbane, Ålesund siden 1916 (Carl E.Rønneberg & Sønner).

Formann i Ålesund Vel 1922-1936.
Formann i Ålesund Høyre 1916-1924, medl.av bystyret, Ålesund 1924-1945.

Formann i Borgund formannskap 1946-1952.

Formann i Selskabet for Ålesund Bys Velside 1922.

Var en aktiv amatørfotograf og hans samling Aalesund-bilder omkring 1915 ble presentert i Sunnmørspostens faste spalte For noen tiår siden. 
Rønneberg, Alf (I6180)
 
15644 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I22359)
 
15645 Utdannelse:

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, diplom i keramikk 1978.

Stipender, reiser og utenlandsopphold:

Opphold Cotignac, Provence, Frankrike 1979; Studiereiser India, Nepal, Pakistan, Afghanistan, Iran, Israel, Tyrkia, Hellas og Italia 1973–74; England 1976; Italia 1977.

Stillinger, medlemskap og verv:

Medlem Norske kunsthåndverkere.

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Kunstindustrimuseet i Oslo
Norsk kulturråd
Utstillinger
Ikke Angitt
Gall. Hylla, Basarhallene, Oslo, 1982
Separatutstillinger
Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1981 
von Hanno, Mette "Siem" (I14460)
 
15646 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I1271)
 
15647 Utdannelse:

T.heim Handelsgymn. 1937,
Univ. Berlin 1937,
Univ. Grenoble 1939, st. 1943.

Markeds-føringsstud. London 1947-1948,
bedr.økon. st. Brussel 1949-1950.
Adm. forskn.fonds Solstrand-kurs 1965.

Yrke:

Eneinnehaver firma Andr. L. Rus siden 1960.

Styremedl. Glassmestrenes Landsfor. 1962-1968, T.heim Kunstfor. 1957-1962,
Bergens Privatbank 1955-1965,
E. C. Dahls bryggeri siden 1966.

Styreform. Bygningsglassgross. Landsfor. siden 1969.
Medl. repr.sk. Nordenfj. Dampskibsselskab siden 1953.

M. Stb. B. E. O. 
Rus, Andreas Lilje (I15284)
 
15648 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I804)
 
15649 Utdannelse:
Teknisk aftenskole, Oslo elementærtekniske skole.

Verv etc:
Formann i foreningen i Sulitjelma 1926-1936. Utsendt til en rekke landsmøter.
Diverse styremedlem blant annet i likningsnemda og herredsstyret.
Bibliotekar i Sulitjelma folkebibliotek i 22 år.

FJELLVEIEN, av stasjonsmester Thorvald Hugaas (Tidligere publisert i CU-pressen) (Redigert av Wenche Spjelkavik):

Jeg vil gå tilbake til 1903 og se på forholdene den gang - særlig vinterstid. Jernbanen var en tertiærbane, som med sitt lette materiell ikke kunne holde det gående om vinteren. Når isen la seg på vannene og malmtransporten stoppet i desember, ble trafikken lagt om til hestetrafikk, såfremt det var snø nok.

Jernbanen snødde igjen, og trafikken ble lagt over fjellveien fra Sjønstå til Fossen dam. Derfra kjørte man langs jernbanelinjen forbi Osbakk og videre over bukten til Hellarmo. Det var totalt en strekning på 13 km, den ble inndelt i 5 roder med en mann på hver rode, som skulle passe veien og holde snø og skavler borte. Av og til måtte det også ekstrahjelp til.

Far var baneformann og hadde tilsyn med fjellveien om vinteren, og det ble mange basketak i storm og uvær. Trafikken fra Finneid til Sjønstå ble avviklet med hester -vesentlig fra Vatnbygd, Solvik og Engan. De kjørte bare til Sjønstå. Fra Sjønstå ble det kjørt med to hester fra Fjeld, fire fra Stormo, to fra Tveråmo og fire fra Sjønstå, av og til også med hester fra Laxå. Verket hadde også en hest på Sjønstå om vinteren. Det måtte være flere hester i kjøringen over fjellet enn på isen, da lassene her var mindre. I godt vær og føre kunne lassene bli fra 500 til 700 kilo.

Betalingen oppover var kr 0,70 pr. hundre kilo og nedover kr 0,50. Det var mest unggutter som kjørte. Lassene besto av matvarer, kjøtt og fisk samt utstyr for gruvedriften m. m. Nedover var det kobber. Kobberbarrene var 25-30 kilo den gang. Kobberpartiet for hver dag ble likt fordelt på antall hester. Det ble som regel små lass på 200 til 400 kilo.

Hestene kjørte fra Sjønstå i 7-8 tiden. Første stykke langs elven var flatt, men opp over Trolldalen var det en lang og tung stigning. Kjørerne var utstyrt med en tykk stav med flat, skarp pigg. Med denne stoppet de lasset når hestene skulle hvile. Slik gikk det opp bakkene 60-70 meter og så hvil. Det gikk ikke fort, men skulle det bli daglønn, måtte man laste så mye som hesten på noen måte kunne klare. Var føret dårlig og sledestålet iset, måtte man stadig legge et spett under for å rense isen bort. Kommet opp Trolldalen, ble det flatt og fint innover til Tveråmo, men her begynner oppstigningen til fjellet.

Veien går gjennom en stor sving, Krubbå, og videre opp rundt Snøveiberget (Sneaberget; av snett = skrått), hvor veien ligger høyt over Tverelven. Her er det smalt og bratt, og i Snøveiberget renner det ofte vann over veien og lager en farlig is, slik at det måtte hugges spor for sledemeien før man kunne kjøre over dette partiet.

Jeg var slemt ute her en gang. Ole Olsen Fjeld, som hadde hest og kjørte for verket, ble syk, og jeg som hadde drevet og kjørt en del på gården, skulle kjøre for ham. Jeg var glad i hester. Hoppen og jeg kjente hverandre så det skulle nok gå. Det var sist i mars, godt vær, men litt kaldt. Kramkaren Hammarin (Anders Andersson Hammarin f. 1843 d. 1915) skulle bli med meg nedover. Vi surret skreppa på lasset, 400 kg kobber, og dro avgårde, men vi gruet for Snøveiberget da vi visste det var farlig der, og så tidlig på dagen regnet vi ikke med at det var blitt hugget spor.
Vi kjørte fint nedover fjellet, men da vi kom til høyden ved Snøveiberget, stoppet vi og gikk nedover for å se hvordan det så ut. Jo, isen gikk skrått over veien, og her var intet som stoppet. Alle stabbesteinene var under isen.
Jeg husker at jeg sa til Hammarin:
Vi losser lasset her. Med tom slede kommer vi oss over.
Nei, jag har en god piggstav. Den setter jag for meien, sa Hammarin.
Men det holdt på å bli vår siste tur. Da sleden var forbi staven, begynte den å rase i vei, slo benene unna Hammarin, og jeg så ham seile utfor, 60-70 meter og rulle som en tønne helt ned på elvisen. Selv kastet jeg meg på lasset, ga hesten et slag med tømmen og svingte den mot fjellet. Sleden rutsjet. Halvparten av den var ute i luften til den stoppet mot en stabbestein på nedsiden av isensvullen. Så fikk jeg den på veien igjen.
Hammarin hadde ikke skadet seg og kom krabbende opp.
Er det bra med deg? sa jeg.
Ja, men er det bra med deg?
Jo, det svir litt i en fot, men det er nok ikke noe å bry seg om.
Jeg kledde av foten, og like under kneet var det et sår på 12-13 cm, men det blødde ikke.
Det måste du til läkaren med, sa Hammarin.
Vi kjørte til Tveråmo og losset og kjørte tilbake igjen. På Fjeld fikk jeg stelt meg litt og fikk med en som kusk, og kom meg til dr. Barth, som sydde igjen såret, og så nedover igjen. Jeg lå på Fjeld i 4 uker før jeg kom meg hjem. Hadde vi ikke hatt en så god og klok hest, kunne det blitt en stor tragedie. Kanskje vi slapp billig fra det. Heldigvis hørte slike hendelser til sjeldenhetene.

Vi skal igjen følge kjørerne oppover fjellet - med stadige hvilepauser hele formiddagen - til de passerer Storsnøskavlen og kommer opp i mot Barfjellet. Dette er en fjellrygg som går fra Skoffeldalen og rett syd mot Langvannselven. I stygt vær - særlig i østavind - kunne det være vanskelig å ta seg frem. På Barfjellet hendte det at hest og lass ble kastet av veien. Storsnøskavlen ligger like nedenfor og er en fryktelig sperre på veien. Skavlen kostet meget arbeid da den kunne bli syv - åtte meter.

Men herfra og innover tok kjørerne plass på lasset og kjørte i lett lende til ovenfor Fjeldgårdene der veien går i fall ned mot Fossen dam. På strekningen fra Fjeld er der et par meget farlige snøskredfar, og det var ikke sjelden at det kunne stå om liv. Likeså i Foslia hvor det er meget farlig for ras (stein og is) og hvor en av verkets fineste hester satte livet til da en stor isklump slo foten av hesten så den måtte avlives på stedet.
Fremme på Hellarmo fikk hestene sin havrepose og kjørerne sin kaffe og medbrakte mat på jernbanens venteværelse.
Ja, dette var i store trekk den viktigste trafikken, men det var også annen trafikk. Posten ble kjørt med hest fra verket. Den gikk direkte til Sjønstå hvor privat kjører overtok. Dag som natt kunne turen gå alt etter Saltensbåtens ankomst til Finneid. Postkjøreren hadde mang en strid jobb, ofte om natten i stygt vær. Han var også utstyrt med våpen.

Der var ingen offentlig kommunikasjon for publikum, men en del private skysskarer kjørte på bestilling. På Langvannsisen gikk fem hester to turer hver dag. De tok jo større lass og klarte som regel å holde unna for hestene over fjellet. Doktorskyss og verkets skyss utførtes med verkeshester. Verket hadde ca. 60 hester.
Dette skulle gi et inntrykk av Sulitjelmas kommunikasjoner den gang.

Om AS Sulitjelmabanen:

Gruveselskapet ble i 1933 omdannet til et norsk selskap, AS Sulitjelma Gruber, og kort tid etter ble spørsmålet om en bedre forbindelse til Finneid tatt opp.
Høsten 1934 foreslo stasjonsmester på Furulund, Thorvald Hugaas, at befolkningen i Sulitjelma burde gjøre noe for å skaffe stedet en bedre forbindelse med omverdenen. Han skrev en artikkel om saken i en av lokalavisene, og innkalte selv til et folkemøte 27.januar 1935. Det var stor interesse for saken, og møtet nedsatte en komite med stasjonsmester Thorvald Hugaas som formann.
Det vanskelige terrenget ved Øvrevann gjorde utbygging av jernbanen så dyrt at gruveselskapet alene ikke kunne greie den utgiften inne konsensjonstidens utløp i 1983. De utrygge og farlige transportveiene gjorde at Sulitjelmas innbyggere enkelte dager høst-vår var helt avskåret fra omverdenen. Baneforlengelse eller veiforbindelse til Finneid ble derfor et folkekrav fra Sulitjelmas innbyggere.
En betenkning fra komiteen (Sulitjelmas kommunikasjonskomite) ble i 1935 sendt til Fauske herredsstyre. De anmodet Stortinget om en bevilgning til planlegging og kostnadsberegning av baneforlengelse og veiforbindelse til Finneid. Arbeidsdepartementet var velvillig stemt og sendte sine ingeniører for å stikke banen.
Det gikk likevel lang tid før prosjektet ble realisert. Først i 1956 kunne trafikantene si farvel til båtene for godt.
Senere, i 1965, går de nye eierne for gruveselskapet inn for å erstatte jernbane med vei, og i juli 1972 går siste toget på Sulitjelmabanen. Tre uker senere åpner den nye riksveien. 
Hugaas, Peder Thorvald Waldemar (I2520)
 
15650 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I2739)
 

      «Prev «1 ... 309 310 311 312 313 314 315 316 317 ... 326» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.