Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,601 to 15,650 of 16,444

#	Notes	Linked to
15601	Ulf deltok i Knut den stores invasjon av England, og ble 1015 gift med hans søster Estrid. Han ble utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn Hardeknut. Svenskekongen Anund Jakob og den norske Olav den hellige utnyttet Knuts fravær til å angripe Danmark. Ulf fikk da overtalt de danske frimennene til å velge den unge Hardeknut til konge, siden de var misfornøyd med Knuts opphold utenfor Danmark. Som Knuts varetaker gjorde dette trekket Ulf til Danmarks egentlige hersker. Da Knut i 1026 fikk høre om det som hadde skjedd dro han tilbake til Danmark. Med Ulfs hjelp slo han svenskene og nordmennene i slaget ved Helgeå. Dette var imidlertid ikke nok til at Knut kunne tilgi Ulf for kuppet. Ved en fest i Roskilde spilte de 2 svogerne sjakk og kom i krangel. Dagen derpå, juledag 1026, lot Knut en av husmennene sine drepe Ulf jarl i Treenighetskirken i Roskilde. Beretninger om de 2 svogerne og drapet på Ulf er motstridende. Ulf var far til Svend Estridson og ble således stamfar til Danmarks konger fra 1047 til 1375. Stamfar til den Estridske ætt, som regjerte i Danmark 1047-1375 (Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1972). Fra Snorre: Olav den helliges saga: ...Det er sagt før at kong Olav var øst i Sarpsborg den vinteren Knut den mektige satt i Danmark. Anund sveakonge rei omkring i Västergötland den vinteren og hadde mer enn 3.000 mann. Det gikk menn og sendebud mellom ham og kong Olav; de satte hverandre stevne så de skulle møtes ved Konghelle om våren. Møtet ble utsatt av den grunn at de ville vite hva kong Knut hadde fore før de møttes. Da det lei på våren, gjorde kong Knut seg ferdig med hæren til å reise vest til England; han satte Horda-Knut, sønnen sin, igjen i Danmark, og satte Ulv jarl, sønn til Torgils Sprakalegg, hos ham. Ulv var gift med Astrid, datter til kong Svein og søster til Knut den mektige, deres sønn var Svein som siden ble konge i Danmark. Ulv jarl var en stor og mektig mann... Ulv jarl Sprakaleggsson var blitt satt til landvernsmann i Danmark da kong Knut reiste til England; Knut hadde gitt sin sønn, som ble kalt Horda-Knut, i Ulv jarls varetekt. Dette var sommeren i forvegen, som før er skrevet. Men jarlen sa straks at kong Knut hadde gitt ham det ærend da de skiltes, at han ville de skulle ha Horda-Knut, sønn til kong Knut, til konge over Danevelde. Det var derfor han gav ham i våre hender, sa han. Jeg og mange andre menn og høvdinger her i landet har ofte klaget til kong Knut over det at folk her i landet synes det er svært vondt å sitte kongeløse, her som danekongene før i tida syntes de hadde fullt ut nok med å holde kongedømmet over bare Danevelde. Og i gamle dager rådde det mange konger for dette riket. Likevel blir det nå enda mye verre her enn det før har vært, for hittil har vi fått sitte i fred for utenlandske konger, men nå får vi høre rykter om at Norges konge tenker å komme og herje hos oss, og det er dem som tror at sveakongen også blir med på den ferden. Men kong Knut er i England nå. Så bar jarlen fram et brev fra kong Knut med hans innsegl på, og det stadfestet alt dette som jarlen sa. Denne talen var det mange andre høvdinger som støttet. Og ettersom alle disse talte for det, ble folk enige om å ta Horda-Knut til konge, og det ble gjort på samme tinget. Det var dronning Emma som hadde vært opphavsmann til denne planen; hun hadde latt skrive brevet og hadde latt det innsegle; hun hadde fått tak på kongens innsegl med list, men han sjøl visste ikke noe om alt dette. Da nå Horda-Knut og Ulv jarl fikk vite at kong Olav hadde kommet nord fra Norge med en stor hær, drog de til Jylland, for der var det Daneveldes største styrke lå; de sendte ut hærpil og stevnte sammen en stor hær. Men da de hørte at sveakongen også hadde kommet med sin hær, mente de at de ikke hadde stor nok styrke til å legge til kamp mot dem begge 2. Så ble de liggende samlet i Jylland og mente å verge det landet mot kongene. Hele flåten drog de sammen i Limfjorden, og slik ventet de på kong Knut. Da de nå fikk høre at kong Knut hadde kommet vestfra til Limfjorden, sendte de sendemenn til ham og dronning Emma og bad om at hun skulle få greie på om kongen var sint på dem eller ikke, og så la dem få vite det. Dronninga talte med kongen om saken, og sa at Horda-Knut, sønnen deres, var villig til å bøte på alle måter slik kongen ville, om han hadde gjort noe som kongen ikke var nøyd med. Han svarte med å si at Horda-Knut hadde ikke funnet på dette sjøl. Det har gått som en måtte vente, sa han, når han som bare var et uvettig barn, ville kalles konge; om det kom noen vanskeligheter, ville hele dette landet ha blitt herjet med hærskjold og lagt under utenlandske høvdinger, hvis ikke vi kunne komme til hjelp. Om han nå vil ha noe forlik med meg, så får han komme hit til meg og holde opp med slikt oppspinn som at han har latt seg kalle konge. Disse samme ordene sendte dronninga siden til Horda-Knut, og hun lot også si at hun bad Horda-Knut om ikke å vente med å komme; hun sa som sant var, at han ville ikke få noen hjelp til å stå imot sin far. Da dette budet kom til Horda-Knut, rådførte han seg med jarlen og de andre høvdingene som var hos ham. Men da viste det seg snart at straks folk i landet fikk vite at Knut den gamle hadde kommet, så gikk hele mengden i landet over til ham, og mente han var den de hadde å sette sin lit til. Ulv jarl og de andre som var i lag med ham, så at de hadde 2 ting å velge mellom, enten måtte de gå til kongen og legge alt i hans hand, eller også reise ut av landet; men alle rådde de Horda-Knut til å reise til sin far. Han gjorde det. Og da de møttes, falt han på kne for sin far og la det innseglet som fulgte med kongsnavnet ned i hans fang. Kong Knut tok Horda-Knut i handa og gav ham sete så høyt som han før hadde sittet. Ulv jarl sendte sønnen sin Svein til kong Knut. Svein var søstersønn til kong Knut. Han bad om grid for faren og om forlik med kongen og bød seg til å bli hos ham som gissel for jarlen. Svein og Horda-Knut var jevnaldrende. Kong Knut bad ham si til jarlen at han skulle samle hær og skip og komme til kongen, og så fikk de siden snakke om forliket. Jarlen gjorde dette. Da kong Olav og kong Anund fikk høre at kong Knut hadde kommet vestfra (1027), og at han hadde en uovervinnelig hær, seilte de østover langs Skåne og tok til å herje og brenne i bygdene; slik drog de østover langs land henimot sveakongens rike. Men straks folk i landet hørte at kong Knut hadde kommet vestfra, ble det ikke noe mer av med å gi seg under kongene. Dette taler Sigvat skald om: De tapre konger fikk ikke tvunget under seg Danmark på denne hærferd, dengang daners drapsmenn herjet skarpt på Skåne den herligste konge. Da styrte kongene østover langs land og la til der det heter Helga å; der lå de en stund. Nå fikk de høre at kong Knut kom etter dem med hæren sin. Da rådslo de med hverandre, og så fant de på den utveg at kong Olav med noe av sin hær skulle gå opp i landet og helt opp i skogene til det vannet Helga å faller ut av. Der i elveosen laget de en demning av tømmer og torv, og demte opp vannet på den måten; så grov de store grøfter og fikk flere vann til å renne sammen, og det ble store oversvømmelser; i elvefaret hogg de store trær. De holdt på i mange dager med dette arbeidet; og det var kong Olav som hadde funnet på alt og fått i stand denne list; kong Anund hadde styringen over hæren på skipene. Kong Knut hørte om hvordan kongene fór fram, og om all den skade de hadde gjort i hans rike; han styrte mot dem der de lå i Helga å, og han hadde en stor hær, dobbelt så stor som de 2 andre til sammen. Dette nevner Sigvat: Jyllands konge her hjemme ingen lot ete av arven, det alle fikk merke. Danenes verge ville ei tåle ran av sin jord. den herligste konge. Det var en dag mot kvelden at kong Anunds speidere så at kong Knut kom seilende, og da hadde han ikke langt igjen til dem. Da lot kong Anund blåse hærblåst. Så reiv folk ned teltene og væpnet seg; de rodde ut av havna og østover langs land, der la de skipene samlet og bandt dem sammen og gjorde seg ferdig til kamp. Kong Anund sendte speiderne på sprang opp i landet, de løp til kong Olav og fortalte ham nyheten. Da lot kong Olav bryte demningene, så elva rant tilbake i det gamle faret, og sjøl drog han ned til skipene om natta. Kong Knut kom utenfor havna; da så han at kongenes hær lå ferdig til strid; han syntes det ble vel seint på dagen til å legge til kamp før hele hæren hans kunne være ferdig, for flåten hans trengte stor plass på sjøen til å seile, og det var langt mellom det første og det siste skipet, og likeså mellom det som seilte ytterst og det som var nærmest land. Det var liten vind. Da kong Knut så at svear og nordmenn hadde rømt havna, la han inn i havna, og med ham alle de skipene som fikk plass der; men hovedmassen av flåten lå likevel ute på havet. Om morgenen da det ble lyst, var en stor del av folkene oppe på land, noen talte sammen, andre holdt moro. Da visste de ikke ord av før det kom vann flommende over dem som en foss; med flommen fulgte store trær som dreiv mot skipene deres, og skipene ble skadd av dem, og vannet fløt utover hele vollen. De folkene som var oppe på land, ble drept, og mange av dem som var om bord også. Alle som kunne komme til, hogg landfestet og så til å komme løs og ut, og skipene dreiv hver for seg utover. Den store draken som kongen sjøl var om bord på, dreiv ut med strømmen, det var ikke lett å få snudd den med årene, og den dreiv ut til kong Anunds flåte. Da de kjente skipet, la de seg straks omkring det, men skipet var høyt til relinga som en borg, og det hadde en mengde menn om bord, og det var utvalgte folk av beste slag og forsvarlig væpnet, og av den grunn var det ikke lett å ta skipet. Det varte heller ikke lenge før Ulv jarl kom til med sin hær, og så tok slaget til. Dernest kom kong Knuts hær til fra alle kanter. Da så kongene Olav og Anund at de hadde vunnet så stor seier som skjebnen ville den gangen, så lot de skåte om bord på skipene og kom seg løs og bort fra kong Knuts hær, og flåtene skiltes. Men denne kampen hadde ikke gått slik fra først av som kong Knut hadde reknet med, og derfor hadde heller ikke skipene holdt fram slik som det var fastsatt, og så ble det ikke noen greie på roingen. Kong Knut og hans folk så over hæren igjen og tok til å ordne flåten og gjøre seg ferdige. Men da de var blitt skilt fra hverandre, og hver flåte seilte for seg, så kongene over hæren sin, og de fant at de ikke hadde mistet noen folk. Men det så de også, at om de ventet så lenge at kong Knut fikk ordnet hele den hæren han hadde, og så la mot dem, så ville overmakten bli så stor art det var lite håp om at de skulle få seier, og det var lett å skjønne at om det kom til kamp, så ville det bli svære mannefall. Så tok de heller det råd å ro hele flåten østover langs land. Men da de så at kong Knuts flåte ikke fulgte etter dem, reiste de mastene og seil... ...Kong Knut så dette at Norges konge og sveakongen styrte flåten sin østover langs land. Da sendte han straks en hær opp på land og lot sine menn ri landvegen dag og natt etter som kongenes hær seilte utenfor; andre speidere kom og drog videre når noen vendte tilbake. Kong Knut fikk hver dag høre nytt om hva kongene hadde fore, det var speidere i hæren hos kongene. Men da han fikk høre at en stor del av hæren hadde reist hjem, så styrte han tilbake til Sjælland med sin hær og la seg i Øresund med hele hæren. Noe av flåten lå ved Sjælland og noe ved Skåne. Kong Knut rei opp til Roskilde dagen før mikkelsmess, og en stor flokk fulgte ham. Der hadde Ulv jarl, mågen hans, gjort gjestebud for ham; jarlen gav et storslått gilde og var glad og lystig. Kongen var fåmælt og ikke god å komme nær, jarlen prøvde å tale til ham og lette etter slike samtaleemner som han trodde kongen best likte. Kongen svarte ikke stort. Så spurte jarlen om han ville spille sjakk; det sa han ja til, og så tok de sjakkbrikkene og spilte. Ulv jarl var flåkjeftet og uvøren både i ord og alle ting, en mann som fikk fram det han ville i riket sitt og en stor hærmann, det er en lang saga om ham. Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark nest etter kongen. Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode, Englands konge. Mens de spilte sjakk, kong Knut og Ulv jarl, gjorde kongen et stygt feiltrekk, og så tok jarlen en springer fra ham. Kongen satte brikken hans tilbake og sa han skulle trekke om igjen. Jarlen ble sint, skubbet ned hele spillet, stod opp og gikk sin veg. Kongen sa: Renner du nå, Ulv den redde! Jarlen snudde seg i døra og sa: Du hadde rent lenger i Helga å om du hadde kunnet komme til. Du kalte meg ikke Ulv den redde da jeg la inn til skipet og hjalp deg, mens svearne banket dere som hunder. Så gikk jarlen ut og gikk til sengs. Litt etterpå gikk kongen for å sove. Morgenen etter da kongen kledde på seg, sa han til skosveinen: Gå til Ulv jarl du, sa han, og drep ham. Sveinen gikk og var borte en stund og kom igjen. Da sa kongen: Har du drept jarlen? Han svarte: Nei, jeg har ikke drept ham, for han hadde gått i Luciuskirken. Det var en mann som het Ivar Kvite, av norrøn ætt; han var hirdmann hos kong Knut dengang og sov i samme rom som kongen. Kongen sa til Ivar: Gå og drep jarlen, du. Ivar gikk til kirken og inn i koret og stakk sverdet gjennom jarlen; der døde Ulv jarl. Ivar gikk til kongen og holdt det blodige sverdet i handa. Kongen spurte: Har du nå drept jarlen? Ivar svarte: Nå har jeg drept ham. Det var godt gjort, sa kongen. Men etterpå, da jarlen var drept, lot munkene låse kirken. Det ble sagt fra til kongen om dette. Han sendte bud til munkene og sa de skulle lukke opp kirken og la synge messer. De gjorde som kongen bød. Men da kongen kom til kirken, la han så mye jord til kirken at det er et stort herred, og siden har dette kirkestedet kommet seg svært opp. Derfor har dette jordegodset ligget til kirken der siden. Kong Knut rei ut til skipene sine etterpå, og ble der lenge utover høsten med en svær hær...	Torkilson til Skåne, Ulv (I4478)
15602	Ulla ble begravet i Hammers familiegravsted på Östre begravningsplassen i Göteborg. Inngang Redbergsplassen.	Angelin, Johanna Ulrika "Hellström" / "Hammer" (I170)
15603	Ulv var mest kjent for sine dristige Vesterhavstokter, helt til Galicien i Spanien. Han gikk derfor under navnet Galicieulv i henhold til Saxo og Knytligesagaen. Ulv hadde også vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Adam i Bremen omtaler Ulv i anledning av et tokt han skal ha gjort helt opp til de nordlige hav. Kilder: Wikipedia Dansk Biografisk Leksikon, Bind 3 (1934), side 362. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 521. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 44, 50.	Ulv (I4493)
15604	Ulvhild døde den 24.mai 1071. Ordulf ble da ennå i samme år gift for annen gang med Gertrud av Haldensleben, datter av grev Konrad, enke etter grev Fredrik av Formbach. Med henne fikk han sønnen Bernhard.	Family: Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig" / Gertrud av Haldensleben (F1978)
15605	Ulvhild Gautesdatter nævnes i et brev av 1287 (D.N. XII 9) sammen med broren Hr. Gaut; hun hadde solgt 10 m. m.bol i Haugaland i Framnes til Munkeliv kloster.	Gautsdatter på Hatteberg, Ulvhild (I3454)
15606	Ulykken skjedde like over midnatt 29.august 1944. En Lodestar (c/n 2619, som hadde overtatt registreringen G-AGIH etter den som krasjet i januar) hadde startet fra Bromma 28.august kl.20.00, med kurs mot Lauchars. De fikk radioproblemer og måtte returnere. En kan ikke med sikkerhet si hva som hendte, men etter flytiden å dømme må flyet ha vært helt inne i Norge før de bestemte seg for å til Stockholm. Det mest sannsynlige er at de fikk feil på begge generatorene, og dermed mistet radiokontakten. Den nærmet seg Bromma igjen, og ble hørt da det passerte, under svært dårlige værforhold. Uten radiohjelpemidler var de ikke i stand til å lande. De bestemte seg for å endre kurs, eller ble omdirigert, til en flyplass i sydvest-Sverige. Føreren, løytnant Alf Kristian Hiorth, forsøkte trolig å komme under skydekket ved Vänern, men krasjet i et høydedrag ved Kinkulle, litt nordøst for Lidköping. Løytnant Hiorth var den som hadde flest turer på ruten, og var på sin 82. tur, da han omkom sammen med fenrikene Lars Larsen Bergo og Sven Bruun Moe, og 11 av passasjerene. Det var kun 4 overlevende passasjerer. Kilde: Med forente krefter i 50 år. 335 skvadron 1946-1996. En krigsflyvers dagbok, F.Giørtz, 2000.	Hiorth, Alf Kristian (I17801)
15607	Umiddelbart etter hans fars død i 561, forsøkte han å ta i eie hele kongedømmet. Han tok skattekisten som var samlet i den kongelige byen Berny og gikk inn i Paris. Hans brødre fikk ham derimot til å dele kongedømmet med seg, og Soissons, sammen med Amiens, Arras, Cambrai, Thérouanne, Tournai og Boulogne ble Childeriks del. Hans eldste bror Charibert fikk Paris, den nest eldste broren Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans og Sigibert fikk Austrasia. Da Charibert døde i 567 ble hans eiendommer beslagelagt da brødrene delte Chariberts kongedømme mellom seg og gikk med på å ha Paris i felles eie. Men ikke lenge etter at han kom på tronen, var han i krig med Sigibert. Sigibert beseiret ham og marsjerte mot Soissons, hvor han beseiret og fengslet Childeriks eldste sønn, Teodebert. Krig slammet opp i 567 da Charibert døde. Chilperik invaderte Sigiberts nye områder, men Sigibert beseiret ham. Chilperik allierte seg senere med Guntram mot Sigibert (573), men Guntram skiftet side og Chilperik tapte igjen krigen. Da Sigibert giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske herskeren i Hispania (Atanagild), ønsket Chilperik også å inngå et slikt strålende ekteskap. Han hadde allerede kvittet seg med sin første kone, Audovera, og hadde tatt en tjenestekvinne kalt Fredegund som sin konkubine. Han avslo Fredegund og giftet seg med Brunhildas søster, Galswintha. Men han ble snart trett av sin nye partner, og en morgen (innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg) ble Galswintha funnet kvelt i sin seng. Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund myrdet Galswintha i en konspirasjon. Få dager senere giftet han seg med Fredegund. Dette mordet ble grunnen til en lengre og blodigere krig som ble stykket opp med våpenhviler, mellom Chilperik og Sigibert. Galswinthas søster Brunhilda avskydde Fredegund for søsterens død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig. Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene. Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet. Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem. Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai. Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn. Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette. Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert (i 575) ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius). Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen. Chilperik gikk så til krig mot broren Guntram, beskytteren av Sigiberts kone Brunhilda og sønn. Chilperik gjenopptok sin posisjon, tok Tours og Poitiers og noen steder i Aquitaine fra Austrasia, og sådde uenigheter i det østlige kongedømmet mens Childebert 2 var mindreårig. Han forsøkte seg innenfor litterær kultur og var forfatter av noen haltende vers og tok Sedulius som sin modell. Han la til og med til bokstaver til det latinske alfabetet og ønsket å få manuskriptene skrevet på nytt med de nye bokstavene. Erobringen av Tours fra Austrasia og overtakelsen av geistlig eiendom, samt Chilperiks vane med å utnevne grever fra slottet som ikke var geistlige som biskoper, fremprovoserte det bitre hatet til Gregorius av Tours, som stigmatiserte Chilperik som Nero og Herodes av sin tid (Historia Francorum). Chilperik kan regnes som prototypen på merovingerske herskere. Han var svært ivrig etter å utvide den kongelige autoriteten. Han voktet den kongelige skatt, hevet utallige inntekter og hans årlige tiltak provoserte en stor samling i Limoges i 579. Da hans datter Rigunth ble sendt til vestgoterne som brud for kong Reccared, lastet med vogner av gaver, levde hæren som gikk sammen med henne på plyndrende vis av områdene som de reiste gjennom på vei til Toledo. Han ønsket å underlegge seg kirken og for å klare dette solgte han bispedømmer til høystbydende, annullerte testamenter som gikk til bispedømmenes og klostrenes fordel, og forsøkte å innføre en unik forståelse av treenigheten, som Gregorius av Tours her beretter om: Samtidig skrev kong Chilperik et lite vedtak med den effekten at den hellige treenighet ikke skulle kalles med referanse til forskjellige personer, men skulle knapt ha betydningen av Gud , da den sa at det var upassende at Gud skulle kalles en person som en mann av kjøtt. Den slo også fast at Faderen er den samme som Sønnen og at den Hellige Ånd også er den samme som Faderen og Sønnen. Slik, sier han, var synet til profetene og patriarkene og slik er læren av selve loven gitt. Da han fikk dette lest for meg, sa han: Jeg vil at du og de andre lærerne i kirken skal ha dette synet. Men jeg svarte ham: Gode konge, gå vekk fra dette synet. Det er din plikt å følge doktrinen som de andre lærerne i kirken etterlot til oss etter apostlenes tid, læren til Hilarius og Eusebios som du ble døpt til.	av Neustria, Chilperik "Chilperik 1 av Soissons" (I12017)
15608	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I16875)
15609	Under 7.mai 1775 står det nevnt: Gudstjenesten af hr. Hegge forrettet. Døpt hr. Schives dtr No: Knerke Dorthea. Det ser ut til at faddere var: Capist.(?) Knoff, Leustz(?) Schrøder, Jochum Seedorph (?), Madame Møller, Mad. Krog og Jomfru Scheldrup.	Jensdatter Schive, Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) "Høyem" (I1450)
15610	Under Aas prestegjeld i Aggershuus amt, nærmere bestemt i Drøbach, bodde ekteparet Hans Seenhoff og hustru Christine Hermana, med hennes 2 barn fra første ekteskap, Hans Christian og Erika Wilhelmine, når det var folketelling i 1801, samt Hans' søster Regine Stenhoff.	Steenhoff, Hans (I13874)
15611	Under Aaserud plads i Ile tellingskrets finner vi i 1910: Husmand Peder Nekolai Nilsen, f.26.september 1877 i Nes og hans hustru Anna Kristine Nilsen, f.28.desember 1871 i S. Odalen. Deres barn er: Adolf Nilsen, f.28.september 1901 i S. Odalen, ug hj. søn. Inga Oline Nilsen, f.1.februar 1904 i Nes, ug hj. datter. Nils Alfred Nilsen, f.24.mars 1906 i Nes, ug hj. søn. Peder Andreas Nilsen, f.24.oktober 1908 i Nes, ug hj. søn. !! Nilsen, 19.august 1910 i Nes, ug hj. datter. Dessuten finner vi her: Karen Lovise Pedersdatter Aaserud, f.7.desember 1893 i S. Odalen, ug hj. steddatter, dagarbeide, arbeide i huset.	Nilsen, Peder Nikolai (Peder Nekolai) "Nygård" (I15392)
15612	Under Amtets Sygehus i Tønsberg under folketellingen i 1865: Ole og Necoline med 7 barn: Hanna Marie 19, Markus Necoloy 16, Louis Oluf 14, Necolea Christine 12, Oschar 9, Anna Sophie 7, Julie Mathilde 4. Andre nevnt: Sophie Lauenborg, husjomfru, 26 år fra Risør, Else Marie Lorentzdatter, tjenestepike, 36 år fra Åsgårdstrand, Johan August Christiansen, tjenestedreng, 23 år fra Sverige, Karen Christine Tønnesen, gangkone og enke, 49 år fra Stokke, Anne Cathrine Tønnesdatter, 23 år fra Tønsberg. Herunder er også nevnt 1 hest, 5 kyr, deretter 3/8 rug, 6/8 bygg og 5 potet.	Hansen Hytten, Ole (I2023)
15613	Under avhørene av Ruth på mottakssenteret på Kjesæter i Sverige i slutten av mai 1944, samt i avhørene av hennes fetter Atle Røising Aune i juli samme år, fremkommer det at Ruth arbeidet sammen med Arnfinn Johansen under Oslo-oppholdet. Hun snakket aldri med tyskere da sa hun. Derimot hadde hun villet bli med i det illegale arbeidet som Arnfinn var en del av, men så langt kom det aldri. Arnfinn måtte rømme, og Ruth ble arrestert. Under det nevnte avhøret av fetter Atle, ble det sagt at Arnfinn Johansen var student i Oslo, og at han hadde rømt til Sverige han også, i forbindelse med aksjonen mot studentene i Oslo. Han skulle visstnok ha opphold i Stockholm under navnet Arnold Hansson, hadde Ruth fortalt til Atle.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
15614	Under begravelsen til avdøde sokneprest Hans Taraldsen, ble det etter likpreknenen, lest opp kongebrev som utropte svigersønnen, Peter Henrichsen Arentz, som Hans' etterfølger i kallet.	Taraldsen, Hans (I1878)
15615	Under Bommen i Vestby finner vi muligens slekten til Kiøstel: Bommen lå under det gamle gårdsområdet Skøien, lengst nord, og strekker seg fra elven Såna i øst og vestover med skogen lengst i vest. Her overtok Tjøstel Olufsen som leilending, trolig i 1645, men i 1650 lå halve gården øde. I kvegskatten i 1658 har Tjøstel 2 hester, 4 kuer og 6 sauer, og han betalte 2 riksdaler 6 skilling. Kanskje han ikke drev hele gårdan da. Som så mange andre bønder var det også for Tjøstel vanskelige tider med krig og uår. I 1660 het det at han - led megen tyngsel i krigens tid ettersom han lå midt i veien. Tiendemanntallet 1665: 1 tønne havre, 1 kv.blandingskorn 1/2 setting rug. Hans gård nevnes i Postulata i 1664, da Vestby prestebok eide en halv fjerding salt. Tjøstel Olufsen var født circa 1619, troligvis fra Vestby, og hadde i alle fall 3 sønner: Oluf, f. circa 1652, Torgeir, f.1656 og Jacob søndre Skøien, f.1661, d.1717. Begravet i Vestby i mai, 56 år gammel. I 1666 het det at Tjøstel hadde bodd i soknet i over 40 år, og det ser ut til at han var bruker til circa 1695, altså i over 50 år. Tjøstel hadde vanskeligheter med å betale landskylden, og i 1675 ble han saksøkt for skyldig leie her for 1671 til 1676 av lektor Chra. Christian Nielsen. Tjøstel vedgikk gjelden og må nok ha greid å betale og holdt det gående her. I 1679 nevnes han som - postbonde - det vil si at han må ha kjørt poseten i kortere eller lengre tid. I 1682 saksøkes han igjen for ikke å ha fulgt ordren om transport til Kongsvinger festning. I 1707 støter en på neste leilending. Tjøstels sønn Jacob kan ha vært Kiøstels far.	Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
15616	Under Bottem finner vi: Siver Toresen, 82 år, husbonde og enkemand etter 1ste ægteskab. Nevnt som Føderaad. De ugifte sønnene hans: Jørgen 37 år. Hans 32 år. Ole 28 år. Siver 22 år.	Toresen Ruste, Siver "Hagelien" (I2310)
15617	Under Christiansand prestegjeld, Lister amt, rode no.5, Gard no.293: Aanen Olsen Tiomsaas, 38 år og Styrmand. Konen Maria, 46 år. Begge i første ægteskab. Barna: Ole 14 år, Lars 11 år, Martinnus 8 år og Jens 1 år. Dette er mest sannsynlig rette Jens. (Under Christiansand prestegjeld, Lister amt, rode no.5, Gard no.294: Gunnu Olsen Tiomsaas, 53 år og Matros. Konen Gunvor, 32 år. Begge i første ægteskab. Barna: Ole 13 år, Ole Andreas 11 år, Rasmus 9 år, Tørborg (datter) 6 år og Jens 2 år.) En av disse må være den Jens Tjomsaas vi leter etter.	Olsen Tjomsaas, Aanen (I6114)
15618	Under copulerede 1771 står nevnt 19.januar Frederic Hansen og Anne Kielsdatter.	Family: Friederich Ditlev Bay / Anne Sophia, "Bay" (F509)
15619	Under dagens navn 14.august 1951, står Johannes nevnt med bilde som 60 år idag, og adressen er Bjerregaardsgate 28. Den 14.august 1961 står det en liten melding i Aftenposten i anledning Johannes' 70-årsdag. Hans adresse nevnes deri som Bjerregaardsgate 28, Oslo.	Blomberg, Johannes Reitan (I16289)
15620	Under den kommunale folketellingen i 1891 (før august) er familien registrert boende i Søndre gade 40 i Steinkjer: Bagermester Martin Karelius Hugaas, hustru Johanne Petrine og barna: Margit Pauline Singberthe, Endre Isak, Peter Adolf og Aksel Edfrid.	Hugaas, Martin Karelius (I1157)
15621	Under den kommunale folketellingen i 1891 er familien registrert som: Andreas Rambeck Lind, familiens overhode, og Laura Wilhelmine Lind, hustru, samt deres sønn Morten Jensenius Hjorth Lind, f.1876 i Kristiania.	Lind, Andreas Rambech (I9785)
15622	Under den kommunale folketellingen i 1891 er familien registrert: Peter Aaser og hustru Lovise. Deres barn: Aagot Louise, f.1881 i Trygstad. Frederik Wilhelm Lovis Hiorth, f.1884 i Kristiania. Einar, f.1886 i Kristiania. Karl Schwensen, f.1887 i Kristiania. Ruth, f.24.mai 1890 i Kristiania.	Hansen Aaser, Peter (I17819)
15623	Under den kommunale folketellingen i 1891 er Peder og Knerche Amalie registrert boende i Lademoen krets. Der bor de sammen med datteren Laura Bernhardine og hennes mann d/s fyrbøter Oscar Olsen, og deres barn: Aagot Pauline og Karl Birger.	Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
15624	Under den kommunale folketellingen i 1891 er Peder og Knerche Amalie registrert boende i Lademoen krets. Der bor de sammen med datteren Laura Bernhardine og hennes mann d/s fyrbøter Oscar Olsen, og deres barn: Aagot Pauline og Karl Birger.	Olsen, Oscar Bernhard (I1167)
15625	Under den kommunale folketellingen i 1923 er familien Brinchmann registrert boende i Nils Juels gate 33. Dr.med Alexander Brinchmann, f.15.juni 1888 i Kristiania, og hustru Nina Brinchmann, f.17.august 1891 på Modum. Barn (alle født i Kristiania): Nina Grønvold Brinchmann, f.15.august 1915. Helen Brinchmann, f.18.august 1918. Arild Ludvig Brinchmann, f.31.januar 1922.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
15626	Under den kommunale folketellingen i 1923 finner vi familien Brinchmann boende i Trudvangveien 2 i Fagerborg menighet. Fhv. Skibsfører Skattefogdens kontor Ludvig Fredrik Brinchmann, f.3.november 1870 i Namsos. Hustru Aagot Brinchmann, f.28.januar 1884 i Bergen. Sønn og Skolegut Nicolay Bakke Brinchmann, f.10.april 1906 i Bergen. Sønn og Skolegut Fredrik Arveschoug Brinchmann, f.16.mars 1909 i Trondhjem.	Brinchmann, Ludvig Fredrik (I3966)
15627	Under den kommunale folketellingen i 1923 finner vi Ingeniør Ludvig Leth Brinchmanns familie registret i Jacob Aalls gate 16 i hovedstaden. Hustru og husmor Astrid Brinchmann, f.26.april 1893 i Trondhjem. Deres barn: Christian Thaulow Brinchmann, f.26.april 1914 i Kjøbenhavn. Henny Thaulow Brinchmann, f.18.desember 1915 i Kristiania. Astrid Thaulow Brinchmann, f.25.juni 1920 i Kristiania. Jacob Ludvig Thaulow Brinchmann, f.16.januar 1923 i Kristiania.	Brinchmann, Ludvig Leth (I461)
15628	Under den kommunale folketellingen i 1923, finner vi familien Brinchmann i Odinsgate 23 i Frogner menighet. Skattefogd Nils Arveschaug Brinchmann, f.2.april 1867 i Ofoten. Hustru Jenny Louise Brinchmann, f.18.august 1870 i Kristiania. Datter Ingrid Jenny Brinchmann, f.21.oktober 1912 i Kristiania.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
15629	Under den kommunale folketellingen i 1934 bor Ragnar med sin familie på Skoggløtt på Byåsen: Lagerarbeider Ragnar Lorentzen og hustru Hardis Kristine Lorentzen, sammen med barna: Ruth Kristine, f.18.mars 1922. Birgit Ingeborg, f.1.oktober 1926. Pleiebarn Tore Stoltz, f.1.april 1934.	Lorentzen, Ragnar (I73)
15630	Under den kommunale folketellingen i hovedstaden i 1923 er disse registrert boende på adressen Løvenskjoldsgate 12: Enke Pensionist etter dis Annette Marthine Brinchmann, f. 21.mai 1842 i Kristiania. Ugift Kontordame hos J. Tostrup Louise Fredrikke Brinchmann, f.24.desember 1880 i Namsos. Ugift Expeditør ved Rikstelegrafen Marie Marthine Brinchmann, f.27.mai 1883 i Namsos.	Arveschoug, Anette Martine "Brinchmann" (I495)
15631	Under den kommunale folketellingen i Kristianai i 1923 er familien Brinchmann registrert boende i Osterhaugsgaten 22. Rektor ved Borgerskolen J. Ludv. H. Brinchmann, f.6.april 1862 i Molde. Husmor Henny Brinchmann, f.18.desember 1863 i Molde. Deres barn (alle født i Flekkefjord): Ugift Læge Valborg Brinchmann, f.8.mars 1893. Ugift Lærerinde Lita Brinchmann, f.26.august 1897. Ugift Student Kiss Brinchmann, f.15.august 1900.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
15632	Under den kommunale folketellingen i Kristiania 1.desember 1923 er familien Brinchmann registrert boende i Jacob Aalsgate 14 i Uranienborg menighet. Lektor ved Kra. Katedralsk. Christopher Bernhoft Brinchmann, f.2.mai 1860 i Molde, og Husmor Erika Wilhelmine Brinchmann, f.22.november 1869 på Kraakerøy, Glemminge. Barna: Ugift Kontordame hos Ferrnley & Eger Johanne Louise Hiorth Brinchmann, f.27.desember 1892 i Fredrikstad. Ugift Kontordame 1.ste ass ved Det Meterologiske in. Hanna Elisabeth Hiorth Brinchmann, f.19.november 1898 i Fredriksstad. Ugift Stud.med. Alexander Hiorth Brinchmann, f.19.november 1903 på Hønefoss. Ugift Skredderlerling Erika Hiorth Brinchmann, f.24.mai 1906 på Hønefoss. Brinchmanns er også registrert boende her i 1929.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
15633	Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1885 er familien Calmeyer, Johan, Anna E. og Valborg, registrerte i Nordbygade 34.	Calmeyer, Johan Petter Bruun (I21180)
15634	Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1899 er familien registrert boende i St.Olavsgate 9 i 2.etasje: Læge og sanitetskaptein Albert Oscar von Hanno, hustru Maren Johanne og barna Fredrik Wilhelm, Albert Johan og Theresia. De har 2 tjenestepiker også tilhørende deres husholdning.	von Hanno, Albert Oscar (I14450)
15635	Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken.	Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
15636	Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1905 opplyses det at Lauritz Elfred Hoff flyttet til hovedstaden som nyutdannet maskiningeniør den 14.april 1858. Ved vielsen til sin hustru Antonia Nilsine Marie Jensdatter Tjomsaas i 1859, er han nevnt som ingeniør fra Kristiania. Lauritz Elfred Hoff ble i 1863 ansatt som maskiningeniør ved hovedbanen. Her var han til han gikk av med pensjon i 1903, hele 40 år senere. Han hadde før sin avgang hatt ansvaret som leder av Hovedbanens maskinavdeling (dvs. lokomotivene). Han ble beskrevet som en dyktig jernbanemann, og hadde interesse for sitt arbeid helt til det siste. Under folketellingen i 1865 er Lauritz E. Hoff nevnt som ingeniør i Kristiania. Ved Livys dåp i 1867 er tittelen hans nevnt som Civilingenieur. I 1875 er han Maskiningenieur ved jernbanen. I Kristiania adressebog, 1883, 1885, 1886 og 1887 er Hoff nevnt: 1883: Ingr. (Jernb. Værkst.) 1885-1887: H.Jernb). Ved neste folketelling i 1900 er han nevnt som Maskiningenieur Hovedjernbanen. Under den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903, står det at Lauritz Elfred Hoff har vært pensjonist siden 1.juli 1903.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
15637	Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje. Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av: Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid. I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer. Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken. August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866. Deres barn: Karl, født 1892. Fredrikke, født 1893. Astrid, født 1897. Udøbt pige født 5.juli 1900 (hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild). Bilde: Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898. Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr.46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem.	Zinow, August (I61)
15638	Under den kommunalefolketellingen i Kristiania omkring 1.desember 1923 bor familien i St.Olavsgate 7 i Trefoldighet menighet: Læge, sanitetsoberst Albert Oscar Von Hanno og hustru Maren Johanne Von Hanno. Deres 2 ugifte sønner: Arkitekt Albert Johan Von Hanno. Kunstmaler Carl Von Hanno.	von Hanno, Albert Oscar (I14450)
15639	Under den strenge Paris-vinteren 1906 døde Anund Hovde av tuberkulose.	Hovde, Anund Sigurdssøn (I14900)
15640	Under den svenske invasjonen i Jämtland i 1611 flyktet han til Trondheim, men fikk tilbake kallet sitt ved freden i 1613. Kilder: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3. https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/	Mogensen Blix, Lauritz (I8962)
15641	Under den tyske okkupasjonen 1940-45 hadde tyskerne matvarelager i kornbygningen, Magasinet, på Selsbakk. En gang kom lille Halvard forbi, med tregevær og et gammelt vaskevannsfat på hodet til hjelm. Utenfor Magasinet sto tyske soldater på vakt. Når lille Halvard liksom skjøt dem, la den ene soldaten seg ned og lot som om han var truffet. Halvard gikk dermed bort til den døde soldaten, snudde på han, og ga han et realt spark i baken. Tyskerne flira..	Aune, Finn Halvard (I842)
15642	Under den tyske okkupasjonen ble Ramm arrestert flere ganger. Fra juni til juli 1940 ble han holdt fanget i Møllergata 19. Han ble igjen arrestert i september 1941 etter melkestreiken, sammen med kollega Olaf Gjerløw. I 1941 ble han dømt, for en artikkel han skrev i Morgenbladet, til livsvarig tukthus av tyskerne (senere omgjort til 10 år). Først på Grini og på Akershus, før han ble sendt til Hamburg. I oktober kom han til Hamburg-Fuhlsbüttel. Han ble syk i fangeskapet i Hamburg, og fikk tillatelse (permisjon) til å reise hjem, men døde i Danmark på veien hjem.	Ramm, Fredrik (I6182)
15643	Under Distriktsnr. 90, Side 2, Skuledistrikt Østere Berg i Bergs hovedsogn i Berg Prestegjeld finner vi i 1865 på gården Klokkerød: Jørgen Lars. Husfader Husmand uden Jord Jordarbed, 39 år født i Fredrikshald. Anna M. Hansd. Hans Kone, 41 år født i Bergs Prgj. Barna: Laurine M. Jørgensd. 9 år født i Bergs Prgj. August M. Jørgens. 7 år født i Bergs Prgj. E: Feil kjønn oppgitt i kjelda. Hane B. Jjørgensd. 3 år født i Bergs Prgj. Olin Hansd. Tjenestpige ug 25 år født i Bergs Prgj. Marie Engebretsd. Moder til Husmoderen nærer sig ved det i Huset forefaldne Husarbeide ug 74 år født i Bergs Prgj. Ole H. Fosberg Husfader nærer sig ved Smearbeide 50 år født i Sverige. Kristine Johannesd. hans Kone 23 år født i Sverige. Johan A. Johannes. Tjenestekarl ug 16 år født i Sverige.	Larsen, Jørgen (I6715)
15644	Under Dyrborg finner vi: Erik A. Hugaas, Haandværksergent og ..., født 21.desember 1841 i Soknedal. Hustru Marine, født 1.august 1851 i Trondheim. Daterdater og Skolebarn, Kaja, født 9.mai 1894 i Trondheim.	Arntsen Hugås, Erich (I1414)
15645	Under dåpen er far Ragnar nevnt som lagerarbeider. Familiens bosted er Aslak Bolts gt.3. Faddere var farfar og farmor (overkonduktør Oskar Lorentzen og hustru Klara), Pike Ruth Lorentzen og Chaffør Viktor Eklund.	Lorentzen, Birgit Ingeborg "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (I798)
15646	Under døpte står det ikke Elling, men Ellen.	Hansen Berg, Elling "Semplass" (I14231)
15647	Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret: Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken. For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001. Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det: P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet. Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet. I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten. Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten. Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam. Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller. Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender. Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse. Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet. Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens. Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter. Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken. Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret.	Family: Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" / Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens" (F1108)
15648	Under en telling i Brooklyn, New York i 1892, er Theodore Zinow nevnt som Boatman.	Zinow, Johan Theodor (I442)
15649	Under et besøk hjemme i Molde i studietiden var Reinholdt blitt kjent med den yndige Petra Anker, som var på besøk hos amtmann Arveschougs. Amtmannen var hennes morbror, amtmanninnen hennes fars søster. Hun gikk på den tid på skole i Kristiania sammen med søsteren Barbara, den senere fru Bachke. Da Reinhold etter endt opphold skulle tilbake til sine studier, var Petra Anker i reisefølget. Det var han som kjørte sleden som Petra satt i over fjellet. Hans svoger Anthon Sophus Bachke, gift med Barbara Anker (1841-1897), var driftsbestyrer ved gruveanlegget på Ytterøen Kisverk.	Family: Reinholdt Hoffmann / Petra Bernhardine Anker, "Hoffmann" (F288)
15650	Under et besøk hos vennen Frode i Lejre på Sjælland falt han opp i et stort mjødkar nattestid og druknet. Fra Ynglingesagaen: 11. Fjølne, son hans Yngve-Frøy, raadde daa for sviane og Uppsala-rikdomen; han var mektug og aarsæl og fredsæl. Daa var Fred-Frode i Leire. Med deim var de venskap, og dei baud kvarandre heim til seg. Daa Fjølne fór til Frode paa Selund, var de stelt til eit stort lag, og dei hadde bedi mange rundt umkring i lande. Frode hadde store husebygningar. De var gjort eit stort kjer der, mange alnir høgt, og oka med store timberstokkar; de stod i stogo under, men yvi der var der de eit loft, og golve var opi, so dei tømde drikken nedi der, og kjere var blanda fullt med mjød, og de var fælt sterk drikke der. Um kvelden fylgde dei Fjølne til hus i de næmaste lofte, og fylgje hans med. Um natti gjekk han ut i svali og skulde ganga for seg sjølv, og var svevn-ørin og daud-drukkin. Men daa han vende att til huse, gjekk han fram etter svali og til ei onnor loftsdør og inn der, og steig i mist og datt i mjød-kjere og gjekk til. So segjer Tjodolv fraa Kvine: Feig var de sagt at Fjølne var, i garden hans Frode han fekk de kjenna. Der var han lagi, at log (44) aat mjødhorn hans bane vart i vindlaus sjø Forklaringer: (44) Log (lögr), væte, avkok.	Freysen, Fjaelnir (Fjolne) (I4778)