Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 201 to 250 of 16,171

#	Notes	Linked to
201	...kastet jord på salig Jon Eggens lig fra Skogn...	Olsen, Joen "Eggen" (I19619)
202	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5764)
203	...Tierpark i Øst-Berlin er ett av de meget få. Siden mai i fjor har 23-årige Ella Eriksen fra Orkanger fått sin store drøm oppfylt, og sommeren 1980 regner hun med å være ferdig...	Eriksen, Ella Kristine "Berg" (I806)
204	...to av tilfellene endte operasjonene med at pasientene døde. Den tredje pasienten, Ella Eriksen fra Orkanger, berget livet takket være at hennes kjæreste, forfatteren Willy Ustad, grep... ...Ella Eriksen som var døden nær da pleiepersonalet ikke reagerte på komplikasjonene etter en gallesteinsoperasjon...	Eriksen, Ella Kristine "Berg" (I806)
205	...var vistnok alle enige om at Bergensbanens aapning 27.november 1909 for direkte trafik mellem Kristiania og Bergen, var en begivenhet som gjorde dagen til en national merkedag, likesaa vist som banens bygning var et storverk til ære for norsk ingeniørkunst og norsk arbeidskraft. ...da granitblokken paa (jernbane-)broens midte med initialerne - 19-Haakon den 7de-09 - var sat paa sin plads, kunde aapningstoget med konge, autoriteter og ca.200 indbudne rulle over broen som et seierstog under de store menneskemassers begestrede hurraer, musikens utførelse av fædrelanssangens toner og kongesalut fra - batteriet - paa St.Hanshaugen. Dagen feiredes selvfølgelig med fest i byen... ...Der var fest paa to steder. - Paa Glatveds hotel holdtes stor borgermiddag med taler, sang og fædrelandsk og Hønefossisk stemning... og paa lokalet - Ringerike - hadde Hønefoss' og Norderhovs kommuner i fællesskap arrangert fest med bevertning for ca.400 jernbanearbeidere. Orkester og sangforening optraadte, og festtalen holdtes av Overlærer C. Brinchmann. Kilde: Hønefoss. Byens historie, 1915.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
206	..fortsatte imidlertid hun sin Skolegang, idet hun fra Jomfru Lieunges Skole, hvor hun først havde gaaet, var bleven overflyttet til Madame Deinbolls Pige-institut, hvor hun foruden i de almindelige Skolefag tillige havde Underviisning i Pianofortespil. Disse sine Skoleaar omtalte hun senere stedse med inderlig Glæde, ikke blot fordi hun i dem lagde Grunden til sit senere mere befæstede Venskab med mange Skolekamerader og altid med hjærtelig Kjærlighed mindedes sin Lærerinde og sine Lærere, men ogsaa fordi hun med Flid og Interesse omfattede selve Underviisningen. Ofte faldt det hende imidlertid tungt at opfylde sine Discipelpligter saaledes, som hun ønskede, deels fordi hun i et Par Aar paa Grund av stærk Legemsvext var svag af Helbred, hvorfor hun ogsaa tilbragte et Par Sommere paa Landet hos Familier, som stode i Venskabsforhold til Forældrene, deels fordi hun i en meget tidlig Alder maatte begynde at deeltage i Forældrenes paa Grund af den store Børneflok besværlige Huusholdning - en Øvelse, som imidlertid dog senere, da hun selv blev Huusmoder, kom hende særdeles til gode..... ....Efter denne Tid (etter konfirmasjonen) fortsattes vistnok hendes Underviisning, saavel i boglige Fag, navnlig Sprog, af Privatlærere, som i Pianofortespil, men hendes Arbeide var dog væsentlig optaget af Huusholdningen, der nu saagodtsom ganske kom til at hvile paa hende, da de mange smaa Børn gave Moderen mere end nok at bestille og Familiens Talrighed i Forening med Forældrenes udstrakte Gjæstfrihed lagde for stærkt Beslag paa Doctorens Indtægter til at kunne tilstede, hvad der vel ellers kunde tiltrænges, Antagelsen af en Huusholderske...	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
207	..I byen er alt bra alle er friske Du spørger om vi sendte noget til lille Kjell jo da vi sendte en liten Kasse med lidt av hvert, lidt Kaffe og sukker og forskjellig småt til Gurine og til Guttene sendte vi frugt og nøtter og Ingeleiv sendte en æske med marsipan saa de blev meget godt, jeg venter nu Kjell hit en tur, han har været her flere gange alene nu du kan tro at han er kjæk og saa høflig og snild..	Haugan, Kjell (I900)
208	..I byen er alt med de gamle, skriver mor Klara. Familien til datteren Kirsten har det bra. Nytt er at Finn og Oskar har fått arbeide hos Lothe, samme sted som faren Johan.	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
209	..Jeg har været oppe hos bestemor hun er meget bedrøvet. da jeg kom op saa laa hun og graad. Laura har nu skrevet til America for at faa rede paa dødsaarsagen. Fredrik og Bestemor har nu faat bilet til America de skal reise i midten af August, skriver barnebarnet Karl Kristian i et brev fra 1906. Senere skriver han (og er trolig på Hurtigruta nå): Paa veien til Hamerfest den 17-6-06. ..Hvist du har faat brev fra Fredrik saa ved du vel at Bedstemor og Fredrik har faat bileter til America.. Den 22. august 1906 reiser Fredrik Kr. (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika. Karens formål med reisen var: Reiser til sine Børn.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
210	..Kirsten er nu lidt bedre saa vi har nu bedre haab ijen, og hun er nu i bedre humør.. ..Gerd er riktig bra, men jeg og far har ingen god tro om hende, men du skjønner at de tør vi jo ikke at sige, noget om, foresten er der nu bra. Eide er hos Lothe og har rigtig bra løn, saa dem lever nu bra, han betaler husleien og er ordentlig og nok for dem til mat, han har tre maaneder at sone, og de har han faat utsættelse med til Paaske, nu er de den travleste tiden i foretningen saa Lothe har bet ham fri til Paaske da skal han avsted, men Lothe har lovet ham platsen ijen da han har sonet fra sig dette..	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
211	..Og for de andet skal jeg fortælle dig at Bestemor er nu bestemt paa at reise til Amerika hun venter nu billeterne i denne uge, og da skal Bestemor og Gusta reise, har du hørt noget værre? Har jeg bare vist dette før jeg reiste men nu er de forsent. Men det er det eneste at jeg haaber endnu at hun angrer sig saa det bliver, og hvis det ikke bliver at dem reiser saa kommer dem til at bo sammen med mig.. Dette skrev svigerinnen til Gusta, Klara Lorentzen, til sin mann Oskar 19.juni 1908, så da var Gusta bestemt på å reise til Amerika igjen.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
212	..Torsdag den 8de Januar 1936. Kjære Ruth og Einar! Tak for dit kjære brev, som du har skrevet den 22de desember altsaa lille Juleaften, som vi fik igaar, ser deraf at du har motat juleheftet fra Kirsten, men vi hører ikke om du har faat Juleheftet fra os.. ..Kirsten er nu oppe og ute men ikke helt bra, hun kommer hit ikveld og skal være nogle dage, hvis hun er saapas frisk skal hun hjelpe mig at bake lidt Fattigmand og hjorthron, jeg bakte ikke noget til Jul, for jeg fik en æske med kaker fra Aasta til Jul, men nu maa jeg bake lidt for nu er de min Tid til at ha Julefrimmede, lørdags kveld venter vi et helt bilæs inover, dem skal bruke Eides lastebil, de er Eide og Johnsen og Ingeleiv og Fensta og Anna, og Finn er safør og Gusta blir med..	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
213	.Etter frigjøringen ble Erling Bjørnson tiltalt og dømt for landssvik. Tiltaltes navn og familietilknytning gjorde alene at rettssaken på Hamar i januar 1946 skilte seg ut blant nærmere 93.000 landssviksaker som ble etterforsket i årene etter 2.verdenskrig. Men også posisjonen tiltalte hadde hatt i lokalsamfunnet, som dalens stortingsmann, gjorde saken ekstra pikant. Tiltalte het Erling Bjørnson. Han var sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, dikteren som hadde gitt landet Ja, vi elsker. Under rettssaken anførte den tiltalte på sin side at han elsket det tyske folk, hos hvem han hadde tilbragt sin barndom sammen med sin far. I forsvarstalen la Erling Bjørnson ut om sin angst for kommunismen og faren fra øst, som Tyskland angivelig var alene om å stå opp mot. Han hadde ikke lenger tiltro til demokratiet, som ifølge ham var blitt den rake vei ind i kommunismen, og han holdt stadig fast ved nasjonalsosialismen. Det avgjørende for ham var at NS ville verge heim og ætt mot den kommunistiske fare og bevare samfunnet for kristen tro og kultur. Under et avhør ble følgende protokollert: Han (Erling Bjørnson) er motstander av jødene idet han mener at disse er meget skyld i den sociale urettferdighet som består overfor de mindre i samfunnet. Han er derfor til dels enig i den forfølgelsen av jødene som er ført i Tyskland og her oppe, men ikke i den terror som har vært benyttet og som han er blitt kjent med i den senere tid. Overfor riksadvokaten begrunnet statsadvokaten i landssviksaker i Oppland, O. Trampe Kindt, påstanden om fengselsstraff på 10 år for den da 77 år gamle Erling Bjørnson med hans sterke innsats i skrift og tale for vepnet frontinnsats samt hans arbeide for å få bøndene med i NS. I tillegg trekker Trampe Kindt frem den tiltaltes fraternisering med tyskerne og hyldest til Terboven og ... hans simple adferd overfor svigerinnen. Etter brorens død minnet Erling i brev til justisminister Sverre Riisnæs om hennes jødiske identitet og sørget for at hun ikke fikk sin rettmessige royaltyinntekt av svigerfarens forfatterskap. Riksadvokaten samstemte i vurderingene, samtidig som han minnet om at Erling Bjørnson i kraft av å være stortingsmann objektivt sett kvalifiserte til mer enn 10 års fengsel. På initiativ av Stortingets presidentskap vurderte man til og med om det var grunnlag for å reise riksrettstiltale mot ham sammen med Jens Hunseid og Peter Edvard Vorum, men konkluderte negativt. I selve dommen, avsagt av Eidsiva lagstol, landssvikavdelingen, og datert 24.januar 1946, siteres det fra høyesterettsdommen mot Quisling og vises til formuleringen opprørende landsforrædersk ferd. Retten betvilte ikke at Erling Bjørnson var fullt klar over at han gjennom sin propagandistiske virksomhet ydet fienden bistand, og over at han søkte å endre Norges statsforfatning ved tyskernes hjelp. Blant premissene for straffutmålingen påpeker retten at den tiltalte må regnes blant de førende i Nasjonal Samling og vektlegger hans opphav, bostedsadresse og stilling: Det må antas at tiltaltes avisartikler, særlig i lokalbladet for Gudbrandsdalen, hvor navnene Bjørnson og Aulestad omfattes med særlig venerasjon, har hatt skjebnesvangre følger... Han var dalens stortingsmann, valgt av bondepartiet, og bærer av et stort og ansett navn. Nevnes må det også at det er dokumentert skrivelser, som viser at tiltalte sto på kordial fot med en flerhet av de nazistiske ministre, men også med Terboven, til hvem han i 1943 bl.a. sendte hilsningstelegram med de beste ønsker for vår felles sak. Retten fant at hverken Bjørnsons alder eller påståtte åreforkalkning kunne anses som formildende omstendigheter, og han ble idømt 10 års fengsel med fratrekk av 164 dager utholdt varetektsarrest. Påstanden om at den tiltalte skulle betale en erstatning på kr.20.000,-, ble i dommen omgjort til kr.15.000,- (tilsvarende ca. kr.314.000,- i 2017). Han sonet svært lite av fengselsstraffen, begrunnet med hans sviktende helse.	Bjørnson, Erling (I24656)
214	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Coos Hartman, "Ødegård" (F3554)
215	1 barn.	Family: Thomas Bennett / Lena Hægg, "Bennett" (F5619)
216	1 barn.	Family: Hans Petter Ihlen / Inger Thorbjørnsen, "Ihlen" (F6557)
217	1 barn.	Family: Per Øijord / Elisabeth Ihlen, "Øijord" (F6558)
218	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6959)
219	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Louise Hiorth Aaser, "Torgersen" (F6969)
220	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6977)
221	1 barn? Einar Oskar?	Family: Knut Holmvåg / Hedvig Wiborg Thune, "Holmvåg" (F5602)
222	1 datter: 1. Anna Kirstine Bernhoft, døpt 18.juli 1728 i Nes på Romerike. Gift i 1747 med lieutenant og enkemann Vilhelm Jacob Adolf Leweckhusen. 4 barn.	Family: Hans Steensen Bernhoft / Martha Kirstine Hedemark (F6508)
223	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6844)
224	1 uke. 20 juni 89. Kj. C.! Igår fik jeg tilf. vide, at turen herfra den 15.juli er forandret til den 19de, med returafrejse fra Havre ca.25 juli. Saugerne reiser den 19de og returnerer med afreise fra H. 4de aug.; begge disse gange er fuldtegnet. Du kan altså kun returnere fra H. 25de juli, såsom 4de aug. er optaget. På denne måde synes jeg, du blir bundet. Kan du nu ikke gå over til mit forslag at reise med på mellem dæksplads uden retur; så kan returnere, hvorfra og når du vil. Jeg og flere med mig er enige i, at 2den plads er ikke så hyggelig på en fornøyelsestur; vi reiser jo for fornøyelsen, men det er tvivlsom torn. at være udestængt fra hyggeligt seldkab. Heller da være 2 dage mindre i P.; vi kan jo let få det meget hyggeligt på nedreisen på 1ste plads. Jeg tager ikke returbillet; for mig er det altså ikke tale om at reide på 2den og kun spare 14 kr. Svar nu snarest herpå. Husk på 3 dage ombord; de kan bli hyggelige på 1ste, uhygg. på 2den. Henny og Hanna ifølge telegram vel og lykkeligt ankomne til Molde. Alt vel her og der. Examenssjau. Collin har skrevet til sit (og Knuds) hôtel Cisneille; det ligger sundt; svarer ikke Henry, før Collins svar. Svar strax. Vi må kjøbe billetter. Hilsner. Din L. Hastesak.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
225	1 uke. 20 juni 89. Kj. C.! Igår fik jeg tilf. vide, at turen herfra den 15.juli er forandret til den 19de, med returafrejse fra Havre ca.25 juli. Saugerne reiser den 19de og returnerer med afreise fra H. 4de aug.; begge disse gange er fuldtegnet. Du kan altså kun returnere fra H. 25de juli, såsom 4de aug. er optaget. På denne måde synes jeg, du blir bundet. Kan du nu ikke gå over til mit forslag at reise med på mellem dæksplads uden retur; så kan returnere, hvorfra og når du vil. Jeg og flere med mig er enige i, at 2den plads er ikke så hyggelig på en fornøyelsestur; vi reiser jo for fornøyelsen, men det er tvivlsom torn. at være udestængt fra hyggeligt seldkab. Heller da være 2 dage mindre i P.; vi kan jo let få det meget hyggeligt på nedreisen på 1ste plads. Jeg tager ikke returbillet; for mig er det altså ikke tale om at reide på 2den og kun spare 14 kr. Svar nu snarest herpå. Husk på 3 dage ombord; de kan bli hyggelige på 1ste, uhygg. på 2den. Henny og Hanna ifølge telegram vel og lykkeligt ankomne til Molde. Alt vel her og der. Examenssjau. Collin har skrevet til sit (og Knuds) hôtel Cisneille; det ligger sundt; svarer ikke Henry, før Collins svar. Svar strax. Vi må kjøbe billetter. Hilsner. Din L. Hastesak.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
226	1) Falt av hesten, og skadene var såpass alvorlige at han døde kort tid etter. 2) Høsten 1047 ledet Magnus en flåte til Danmark. Norsk-islandske sagaer forteller at han døde av sykdom under denne ekspedisjonen. 3)En dansk kilde, Rydårboken, forteller at han falt i sjøen fra en landgang og druknet. Kong Magnus' lik ble fraktet hjem til Norge og ble gravlagt i Nidaros.	Olavsen, Magnus "Magnus 1" (I3396)
227	1. Heilwise married (bef.851)Ludolph, Duke of Saxony, son of Bruno, Count of Saxony and Suanna, Countess of Montfort. Ludolph was born in 826 in Saxony, Germany and died in 866 in Saxony, Germany. Son: Otto 1 Duke of Saxony was born in 851 in Saxony, Germany and died on 30 Nov 912 in Saxony, Germany. Married Hedwige, Empress of Holy Roman Empire was born in 856 in Bavaria, Germany and died on 24 Dec 903 in Germany. Her parents were 94. Arnulf of Carinthia de Heristal, King of Germany, was born in 850 in Bavaria, Germany and died on 8 Dec 899, and Oda of Bavaria. Oda was born in Bavaria, Germany. 2. Heilwise married (bef.900) Hucbald, Count of Ostrevant, son of Girard 2, Comte de Roussillon and Eve Berthe d'Auxerre. Hucbald was born in Ostrevant, Normandy, France. Son: Raoul 1 de Cambrai Count of Amiens,Valois,& Vexin was born in 900 in Normandy, France and died in 944 in Killed in battle.	Family: / Heilwise av Friaul (F3133)
228	1.advent døpt Jens Schweders pb. Joachima Hermanna. Faddere: Mad: Bang, Kistine Koppe (Poppe?), Jacob og Vilhelm Schweder, Joachim Adtzlef.	Schweder, Joachime Cathrine Hermanna "Coucheron" (I2627)
229	1.ektemann Karlsen.	Family: / Solveig Halvorsen, "Hugås" (F3491)
230	1.ektemann Paul som hun ble enke etter. Hun hadde 2 sønner i første ekteskap: 1. Cornelius. Ble på en skammelig måte mishandlet av lensherre Ludvig Mink i Trondheim, jfr, dombok av 1597 s.8 og følgende sider. Cornelius døde av denne mishandlingen i Bergen 1571. 2. Henrik. Han bodde i Bergen, jfr. Norske Magazin I side 434.	Family: Paul / NN Corneliusdatter (F3242)
231	1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Otto Hansen ved Nykirken i Bergen.	Hansen Schreuder, Otto (I1871)
232	1.Hustru Ingerd Sigvidsdatter Ribbing.	Family: Gaute Eiriksen Galtung, "til Hatteberg" / Ingerd Sigvidsdatter Ribbing (F5523)
233	1.mars?	Lyseth, Reidar Andreas (I8752)
234	1.november 1908?	Family: Thorbjørn Bassøe / Anna Mortensen, "Bassoe" (F623)
235	1.pinsedag 1936, som var 31.mai, skriver Aasta til - din gamle høne - som hun kaller sin søster Ruth i Chicago. Aasta har nå skrevet og skrevet til henne, og savner sårt svar tilbake. Hun avslutter med Skriv, skriv, skriv, skriv, skriv, skriv! Onsdag var jeg med Dutte på skolen på avslutningsfest. Han tok en fin eksamen og skal til høsten begjynde på middelskolen på Stenkjær. Han skal da få bo hos Karen. Det er vanskelig å tenke på at vi virkelig har en sån gammel søn. Han er ikke så stor, men han er så kjæk og sånt vindende væsen, så han er så godt likt av alle. Han er nu også flink til å spille fiolin. Videre skriver Aasta: Jeg banket fisk igår, så idag tar jeg fiskekaker og fiskesuppe. Imorgen skal jeg ta svinestek og grønerter og multkrem. Hver anden onsdag tenker jeg på dere for da sitter jeg og hører på hilsener og Amerikabåtens avgang fra Oslo i Radioen.	Aune, Atle Røising (I838)
236	1.pinsedag 1936, som var 31.mai, skriver Aasta til - din gamle høne, som hun kaller sin søster Ruth i Chicago. Aasta har nå skrevet og skrevet til henne, og savner sårt svar tilbake. Hun avslutter med - Skriv, skriv, skriv, skriv, skriv, skriv! ..Onsdag var jeg med Dutte på skolen på avslutningsfest. Han tok en fin eksamen og skal til høsten begjynde på middelskolen på Stenkjær. Han skal da få bo hos Karen. Det er vanskelig å tenke på at vi virkelig har en sån gammel søn. Han er ikke så stor, men han er så kjæk og sånt vindende væsen, så han er så godt likt av alle. Han er nu også flink til å spille fiolin.. ..Jeg banket fisk igår, så idag tar jeg fiskekaker og fiskesuppe. Imorgen skal jeg ta svinestek og grønerter og multkrem.. ..Hver anden onsdag tenker jeg på dere for da sitter jeg og hører på hilsener og Amerikabåtens avgang fra Oslo i Radioen.. Aasta skriver også at mor og far har vært - op i hytten - til Ingeleiv den helgen. Hun skriver også at de visstnok blir enda et år til på Agle, - og det er jeg næsten glad for. Det er jo uråd og bo i byen. Nu ser jeg jo et øre engang imellem, så vidt at jeg husker hvordan pengene ser ut, men kommer vi til byen får vi nok ikke se dem engang.. Aasta forteller så at alt er ved det gamle i byen, og at ifølge Herdis så skulle de ikke feire noen konfirmasjon (men det ble det jo. Både konfirmasjon og fest for lille-Ruth). Hun gleder seg til å få søsteren Ruth tilbake til gamlelandet: ..Tenk nu er det snart bare et halvt år, så er dere her. Den tiden går heldigvis fort.. ..Halvard blir nu 2 år og tuppa 5 år. Tuppa er fremdeles like nebbet og veslevoksen. Igår blev hun sint på dutte og sa da. Du må itt tro de e voksen, for det om du har gått ut skolen sjø. Hvad synes du. Halvard sier ikke stort men han holder oss i ånde. Han er som en vind bort i alt mulig. Han har lagt sin elsk på hester, biler og sykler. så hvem som kommer så henger han sig fast, som en igle. Bonkallen vet ikke sin arme råd, dem får han ikke av lasset sitt. Det er et ordentlig skøierfjes på ham..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
237	1.pinsedag.	Olsdatter Fossum, Marit "Hougen" (I13148)
238	1.september 1756 indsat Comandeur Friedrich Christian Mohrsens Liig.	Mohrsen, Christian Friedrich (I2504)
239	1.søndag etter påske: Gunder Engelbertssøn 16 1/2 Aar.	Engbretsen Fossum, Gunder (Gunner) (I7405)
240	10 barn	Family: Erik Iversen Nordal / Malene (Lene) Splidsdatter (F1739)
241	10 barn, hvorav 7 døde i 1909.	Family: Carl Oluf Hoff / Petra Margrethe Reinhardt, "Hoff" (F2265)
242	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Ole Michelsen Storm / Living (F8042)
243	10. Martii Bleff min Lille Søn Ole døbt, skrev faren i kirkeboken.	Henriksen Sylvius, Ole (I3120)
244	10. oktober 1576 var Jon Guttormson kannik og pastor i Stavanger, og døde nok ikke lenge etter. Jon Guttormson var nok død før 20. september 1577.	Guttormsen, Jon (I11426)
245	10/4 94. 7.25 i dejligt vejr afgik L. med Henny, til Hamar ledsagede af Hanna. Jervell, uforlignelig til det sidste, skydsede dem i 2 vogne til stationen, hvor R., barna, Hanna og jeg fremmødte til fods. Igår gav J. ham en luftpude, idag på stationen forsynede han ham med lekture for adsk. penge. Vil intet høre om betaling af andet end pr. contant indkjøbte rekvisita. Kost og kur gratis. Sligt venskab hører nutildags til rarissima, ja unica. Ludvig var nokså kjæk under droschekjørselen ved Jervells side, også utrolig i kupéen, klagede dog over vognens (2.kl) korthed og sædernes smalhed, - han var vant til klinikens brede springmadrasser. Efter planen går han i Thjem direkte over i skib for imorgen eftm. at være i Molde. Q. B. F F Q S. Alt vel hos R., jeg droschede hjem med hende og barna imorges. Hilsener. A.Br.	Brinchmann, Alexander (I32)
246	10/4 94. 7.25 i dejligt vejr afgik L. med Henny, til Hamar ledsagede af Hanna. Jervell, uforlignelig til det sidste, skydsede dem i 2 vogne til stationen, hvor R., barna, Hanna og jeg fremmødte til fods. Igår gav J. ham en luftpude, idag på stationen forsynede han ham med lekture for adsk. penge. Vil intet høre om betaling af andet end pr. contant indkjøbte rekvisita. Kost og kur gratis. Sligt venskab hører nutildags til rarissima, ja unica. Ludvig var nokså kjæk under droschekjørselen ved Jervells side, også utrolig i kupéen, klagede dog over vognens (2.kl) korthed og sædernes smalhed, - han var vant til klinikens brede springmadrasser. Efter planen går han i Thjem direkte over i skib for imorgen eftm. at være i Molde. Q. B. F F Q S. Alt vel hos R., jeg droschede hjem med hende og barna imorges. Hilsener. A.Br.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
247	101. Svein danekonge og Olav sveakonge og Eirik jarl var der med hele hæren sin. Det var fint vær og klart solskinn; alle høvdingene gikk opp på holmen, hver med sitt følge. Og nå så de at et skip kom seilende, det var stort og staselig, da sa begge kongene: Det var et svært skip, også så vakkert, det må være Ormen lange. Eirik jarl svarte; han sa: Dette er ikke Ormen lange, og det var som han sa, for det var Eindride fra Gimsan som eide det skipet. Litt seinere så de et annet skip komme seilende, mye større enn det første. Da sa kong Svein: Han er redd, Olav Tryggvason, nå; han tør ikke seile med hodet på skipet sitt. Men Eirik jarl sa: Dette er ikke kongsskipet. Jeg kjenner skipet og seilet, det har stripete seil. Dette er Erling Skjalgsson, ham lar vi seile. Det er bedre for oss å sakne det skipet i flåten til kong Olav; det blir skår der etter det, slik det er rustet. Noe seinere så de skipene til Sigvalde jarl og kjente dem; de skipene styrte dit inn til holmen. Så fikk de se at 3 skip kom seilende, og det ene var et stort et. Da ropte kong Svein opp og sa de skulle gå til skipene, han sa at der kom Ormen lange. Eirik jarl sa: De har mange andre store og staselige skip enn Ormen lange, vi venter ennå. Da var det mange som som sa: Nå vil ikke Eirik jarl kjempe og hevne far sin. Dette er så stor skam at det kommer til å spørres utover alle land, her ligger vi med så stor hær som vi har, og så seiler kong Olav til havs rett for nesa på oss. Da de hadde snakket om dette en stund, så de 4 skip som kom seilende, ett av dem var en svær drake med mye gull på. Da reiste kong Svein seg og sa: Høyt skal Ormen løfte meg i kveld; ham skal jeg styre. Nå var det mange som sa at Ormen var et veldig stort skip, og så vakkert, og det var en raus kar som hadde latt bygge et slikt skip. Da sa Eirik jarl, slik at bare noen få hørte det: Om kong Olav ikke hadde større skip enn dette, så kunne likevel kong Svein aldri ta det fra ham med bare danehæren. Nå dreiv folk ned til skipene og tok til å rive av skipsteltene. Men mens høvdingene stod og talte med hverandre om dette vi fortalte nå, da fikk de øye på 3 veldige skip og det fjerde kom sist etter de andre, og det var Ormen lange. De 2 andre store skipene som hadde seilt før, og som de hadde trodd var Ormen, det var først Tranen og så Ormen stutte. Men da de fikk se Ormen lange, da kjente de det alle sammen, og nå var det ingen som sa imot; der seilte Olav Tryggvason. Nå gikk de til skipene og gjorde seg ferdig til kamp. Det var en avtale mellom høvdingene at hver av dem, kong Svein og kong Olav og Eirik jarl, skulle få sin 1/3 av Norge, om de drepte kong Olav Tryggvason. Og den av høvdingene som gikk først opp på Ormen, skulle ha hele hærfanget de fikk der, og ellers skulle hver ha de skipene han ryddet: Eirik jarl hadde en uhorvelig stor barde, som han brukte ha i viking; det var jernkam på den øverst på hver av stavnene, og nedover fra den et jernspant så tjukt og så bredt som sjølve kjølen, og det gikk helt ned i sjøen. 102. Da Sigvalde jarl og hæren hans rodde inn under holmen, så Torkjell Dyrdil på Tranen det, og likedan styresmennene på de andre skipene som fulgte dem. De så at jarlen styrte skipene sine inn under holmen, og så lot de også seilene falle og rodde etter ham. De ropte til ham og spurte hvorfor han gjorde dette. Jarlen sa han ville vente på kong Olav. Det ser nesten ut som det er ufred på ferde her. Så lot de skipene ligge og drive til Torkjell Nevja kom med Ormen stutte og de 3 skipene som fulgte den; de fikk høre samme nyheten, de lot da også seilene falle, og ble liggende og vente på kong Olav. Men da kongen seilte innefra mot holmen, rodde hele hæren ut i sundet foran dem. Da de så det, bad de kongen seile sin veg og ikke legge til kamp mot en så stor hær. Kongen svarte høyt, han stod oppe i løftingen: Ta ned seilet. Mine menn skal ikke tenke på flukt. Jeg har aldri flyktet i noen kamp. Gud rår for mitt liv, men på flukt kommer jeg aldri. Så ble det gjort som kongen sa. Så sier Hallfred: Her skal I høre ordet som hærkongen talte djervt til sine drenger dengang i våpentretten; hærfreden brøt han, bad så sine karer aldri tenke på flukten. Slike fyndord lever. 103. Kong Olav lot blåse sammen alle skipene sine. De ble lagt slik at kongsskipet lå midt i flåten, og på den ene siden av det lå Ormen stutte, på den andre Tranen. Da de tok til å binde sammen stavnene, ville de binde sammen stavnene på Ormen lange og Ormen stutte. Men da kongen så det, ropte han høyt og sa de skulle legge det store skipet bedre fram og ikke la det være det bakerste skipet i hele flåten. Da svarte Ulv Raude: Om vi skal legge Ormen så mye lenger fram som den er lengre enn de andre skipene, så blir det tungt arbeid i saksene. Kongen sa: Jeg visste ikke at jeg hadde en stavnbu som var både rau og redd. Ulv sa: Vis bare ikke baken mer når du verger løftingen du, enn jeg når jeg verger stavnen. Kongen hadde en bue i handa, nå la han ei pil på strengen og siktet på Ulv. Ulv sa: Skyt den andre vegen, konge, der trengs det mer. Det jeg gjør, gjør jeg for deg. 104. Kong Olav stod i løftingen på Ormen, han stod høyt over de andre. Han hadde et forgylt skjold og rød gullhjelm, han var lett å kjenne fra de andre; utenpå brynja hadde han en rød kjortel. Da kong Olav så flokkene ordne seg, og merkene kom opp foran høvdingene, spurte han: Hvem er høvding for den hæren som er beint mot oss? De sa ham at der var kong Svein Tjugeskjegg med danehæren. Kongen svarte: De blautingene er jeg ikke redd for, det er ikke noe mot i danene. Men hva er det for en høvding som følger merket der ute på høyre hånd? De svarte at det var kong Olav med sveahæren. Kong Olav sa: Det var bedre for svearne om de satt hjemme og slikket blotbollene sine, enn at de går her mot Ormen under våpnene til dere. Men hvem eier de store skipene som ligger der ute til babord for danene? Der, sa de, der er Eirik Håkonsson jarl. Da svarte kong Olav: Han synes vel han har god grunn til å møte oss, og der kan vi vente oss en kvass strid. De er nordmenn som vi sjøl. 105. Nå rodde kongene mot dem. Kong Svein la sitt skip mot Ormen lange, og kong Olav Svenske la til på sida og stakk stavnene mot det ytterste skipet til kong Olav Tryggvason; på den andre sida la Eirik jarl seg. Nå ble det en hard kamp. Sigvalde jarl skåtet unna og la ikke til kamp. Så sier Skule Torsteinsson, han var hos Eirik jarl dengang: Ung fulgte jeg frisers fiende og Sigvalde. Der spyd sang, fikk jeg leve. Nå synes folk jeg eldes. Dengang sør ved Svolder bar vi sverd så røde mot den mektige kriger, der våpen møttes til tinge. Hallfred sier også noe av det samme: Kongen sårt fikk sakne støtte av kjekke trønder da han gikk til striden. Store flokker tok flukten. Storkongen stod alene mot 2 stridbare konger, jarl var den tredje. Slikt gjør lett skaldenes yrke. 106. Denne kampen ble mer enn vanlig kvass, og det falt en mengde menn. Frambyggene på Ormen lange og Ormen stutte og Tranen slengte anker og entrehaker ned på skipene til kong Svein, og de kunne bruke våpnene mot dem ovenfra og ned under føttene på seg. De ryddet alle de skip de fikk tak på, og kong Svein og de menn som kom seg unna, rømte over på andre skip, og så la de seg utenfor skuddhold; den hæren gjorde nettopp slik som Olav Tryggvason hadde spådd. Da la Olav sveakonge til der isteden, men straks de kom nær storskipene, gikk det dem som de andre, de mistet en mengde folk og noen av skipene sine, og dermed drog de seg unna. Men Eirik jarl la barden langskips inntil det ytterste av skipene til kong Olav og ryddet det, så hogg han av fortøyningene og la seg inntil det neste som kom, og sloss til det var ryddet. Da tok hæren til å løpe bort fra småskipene over på de større skipene, og jarlen hogg over fortøyningene etter hvert som skipene ble ryddet. Nå la danene og svearne seg fra alle kanter inn i skuddhold omkring kong Olavs skip. Men Eirik jarl lå hele tiden langskips med skipene og dreiv nærkamp med hoggvåpen, og etter som folk falt på hans skip, kom det andre opp der isteden, daner og svear. Så sier Halldor: Det ble kamp med skarpe sverd rundt Ormen lange, drengene sloss lenge, det gylne spyd gjallet. De sier at svenske karer og danske stridsmenn fulgte med ham der sør, der blanke leggbitende sverd kjeklet. Nå ble striden kvass som aldri før, det falt en mengde folk, og til slutt gikk det slik at alle skipene til kong Olav ble ryddet, uten Ormen lange. Da hadde de kommet opp der alle de av folkene hans som ennå var våpenføre. Da la Eirik jarl barden langskips med Ormen, og nå ble det kamp med hoggvåpen der. Så sier Halldor: Ormen lange hadde hard seilas dengang; blodige sverd brakte, skjold fikk skar i stavnen. Som en spydets Regin la han stavnhøy barde ved Fåvnes-Ormens side. Jarlen seiret ved holmen. 107. Eirik jarl stod i forrommet på skipet sitt, og det var fylket i skjoldborg. Der ble det kamp både med hogg og med spyd, og de kastet med alt som til var av våpen, og noen skjøt med bue eller kastet med håndspyd. Da fløy det så mange våpen mot Ormen at en snaut kunne holde skjold for seg, så tjukt var det av spyd og piler; for nå la de hærskip mot Ormen fra alle kanter. Kong Olavs menn var så ville og gale at de sprang opp på relinga for å nå å drepe folk med sverdene, men det var ikke mange som ville legge seg så tett oppunder Ormen at de kom i nærkamp. Og Olavsmennene gikk rett ut fra relinga mange av dem, og sanset ikke annet enn at de sloss på slette vollen, og så gikk de til bunns med våpnene sine. Så sier Hallfred: Høyt ropte da jarlen, hisset sine drenger; folk skvatt over tofta akterover til Olav, da de gullrike herrer hadde kringsatt kongen med sine skeider. Venders fiender fikk våpen mot seg. 108. Einar Tambarskjelve stod bak i krapperommet på Ormen. Han skjøt med bue, og skjøt hardere enn noen annen. Einar skjøt etter Eirik jarl, og pila smalt i nakken på rorknappen rett over hodet på jarlen, og gikk inn like til surrebandene. Jarlen så på den, og spurte om noen visste hvem som skjøt, men i det samme kom det ei ny pil, og det så nær jarlen at den fløy mellom sida og armen på ham, og så inn i hodefjøla bak ham, slik at brodden stod langt ut på den andre sida. Da sa jarlen til en mann som noen sier het Finn, men andre sier han var av finsk ætt, det var en stor bueskytter: Skyt den store mannen i krapperommet, du. Finn skjøt, og pila traff Einars bue på midten i det samme Einar spente buen for tredje gang. Da brast buen i 2 stykker. Da sa kong Olav: Hva brast så høyt der? Einar svarte: Norge av di hand, konge. Det var vel ikke så stor brist, sa kongen, ta min bue og skyt med den, og så kastet han buen sin til ham. Einar tok buen, drog den straks ut forbi odden på pila, og sa: For veik, for veik er kongens bue! Så slengte han buen tilbake, og tok skjold og sverd og kjempet med. 109. Kong Olav Tryggvason stod i løftingen på Ormen og skjøt det meste av dagen, snart med bue og snart med små kastespyd, og alltid 2 på en gang. Han så framover skipet og så mennene svinge sverd og hogge tett, men så også at det beit dårlig for dem. Da ropte han: Hvorfor svinger dere sverdene så sløvt? Jeg ser de biter ikke for dere. Det var en som sa: Sverdene våre er blitt sløve, og mange er brukket. Da tok kongen ned i forrommet og lukket opp høgsetekista og tok ut mange kvasse sverd og gav dem. Men da han tok nedi kista med høyre hand, så de at det rant blod ned under brynjeermet. Ingen vet hvor han var såret. 110. De på Ormen som verget seg best og drepte flest, var folk i forrommet og så stavnbuene; der var det mest utvalgte menn og dessuten var skipet høyest der. Da først folk tok til å falle midtskips, og det stod få igjen av mennene omkring masta, prøvde Eirik jarl å gå opp på Ormen, og kom seg opp med 15 mann. Da kom Hyrning, kong Olavs måg, mot ham med en flokk, og det ble en veldig hard strid, det endte med at jarlen drog seg tilbake og ned igjen på barden, og av de som fulgte ham, falt noen, og noen ble såret. Dette nevner Tord Kolbeinsson: Der hvor hæren hjelmkledd fikk blodig skjold i kampen, vant Hyrning seg heder, sin høvding han verget med blåblankt sverd. Himmelen styrter før slikt glemmes. Nå ble det kvass strid igjen, og det falt mange på Ormen. Og da rekkene av dem som verget Ormen, tok til å tynnes, prøvde Eirik for annen gang å gå opp på Ormen. Det ble et hardt basketak igjen. Da stavnbuene på Ormen så dette, gikk de akterover og snudde seg mot jarlen for å verge skipet, og gjorde kraftig motstand. Men nå hadde det falt så mange på Ormen at det mange steder var tomt langs relinga, og så tok jarlsmennene til å gå opp mange steder. Og alt det folk som ennå stod og kunne verge seg på Ormen, drog seg akterover på skipet, dit kongen stod. Halldor Ukristne sier at da egget Eirik jarl sine menn: Venderskip seig til striden. Sverd, de tynne udyr Fra Odins land, gapte med jernmunn mot folket. Sverdgny det ble på sjøen; ørn og ulv stilte sulten, mektig jarlen kjempet, mang en mann tok flukten. 111. Kolbjørn stallare gikk opp i løftingen til kongen, de 2 var svært like i klær og våpen. Kolbjørn var også en usedvanlig stor og vakker mann. Så ble det en skarp strid igjen i forrommet. Men nå var det kommet opp på Ormen så mange av jarlens folk som det var plass til der på skipet, og skipene hans la seg mot Ormen fra alle kanter, og på Ormen var det ikke mange folk igjen til å verge seg mot en så stor hær ; og enda de var både sterke og djerve menn, så varte det ikke lenge før de falt nesten alle sammen. Kong Olav sjøl og Kolbein sprang over bord begge 2 på hver si side av skipet. Jarlsmennene hadde lagt seg rundt omkring med småskuter og drepte alle de som sprang på sjøen, og da kongen sjøl hadde sprunget på sjøen, ville de ta ham til fange og føre ham til Eirik jarl. Kong Olav holdt skjoldet over seg da han stupte på sjøen. Men Kolbjørn stallare skjøv skjoldet under seg til vern mot spydene som de kastet mot ham fra skipene nedenfor, og han falt i sjøen slik at skjoldet var under ham; derfor kom han ikke så fort under, og så ble han tatt og dradd opp på ei skute; der trodde de han var kongen. Han ble ført fram for jarlen; men da jarlen så at dette var Kolbjørn og ikke kong Olav, så gav han Kolbjørn grid. Mens dette stod på, sprang de over bord fra Ormen alle de av kong Olavs menn som ennå var i live. Hallfred sier at kongens bror Torkjell Nevja var den siste av alle som sprang over bord: Sårede sank de av Ormen der pilene skadde skjoldet, de brydde seg ikke om noe, de brynjekledde kjemper. Slike drenger vil Ormen alltid sakne, om enn herlig konge den styrer, der den skrider med hærmenn. Armringenes fiende farget spyd røde; begge Ormer og Tranen tomme så han drive, før enn Torkjell søkte på svøm bort fra skipet; han vågde kjempe modig i verste stridslarmen. 112. Det er skrevet her før at Sigvalde jarl kom og fulgte kong Olav fra Vendland; jarlen hadde 10 skip, og på det 11 var Astrid kongsdatters folk, hun var gift med Sigvalde. Og da kong Olav hadde sprunget over bord, ropte hele hæren seiersrop, og da satte de årene i sjøen, jarlen og hans menn, og rodde til kamp. Dette nevner Halldor Ukristne: Til kamp Ormen lange bar en hjelmkledd konge, til ting med skarpe ringsverd; skeiden strålte med hærmenn. Men sør i larm av våpen en lystig jarl tok Ormen. Den ættstore bror av Heming først fikk farge sverdet. Men den vendersnekka som Astrids menn var om bord på, rodde bort, tilbake til Vendland, og det ble straks alminnelig snakk om at kong Olav skulle ha vrengt av seg brynja under vannet og så svømt under vannet bort fra langskipene og derfra til vendersnekka, og så skulle Astrids menn ha ført ham i land. Og det er noen som har laget frasagn siden om kong Olavs videre liv ; men Hallfred sier nå dette : Se kvad Hvordan det nå kan ha seg med dette, så kom Olav Tryggvason iallfall aldri mer til riket sitt i Norge. Likevel sier Hallfred Vandrædaskald dette også: Jeg vet ei om den jeg priser er død eller i live, ofte hans blinkende økser døyvde ørnens hunger; folk sier begge deler og sverger på det er sannhet. Såret var han i hvert fall; vondt er å vite mere. Menn som kom fra kampen sa at kongen levde; de fører dunkel tale om svikløs sønn til Tryggve. Olav, sier de, slapp vel ut av våpenstormen; folk taler langt fra sannhet, verre var det enn dette. Hør det kvad jeg kveder. Dengang kjempene søkte mot den kraftige konge kunne lagnaden ikke slippe ham av striden, den sølvrike herre, elsket av mange. Annet kan jeg ikke tro på. Enda sier meg somme menn at såret var han, at kongen kom seg unna fra kampen der i østen. Men nå har jeg sannspurt sørfra, han falt i storslaget. Jeg kan ikke med å fylle folk med løse rykter. 113. Eirik Håkonsson jarl fikk Ormen lange til eie etter seieren, og han fikk mye gods med den; han styrte Ormen lange bort etter slaget. Så sier Halldor: Til kamp Ormen lange bar en hjelmkledd konge, til ting med skarpe ringsverd; skeiden strålte med hærmenn. Men sør i larm av våpen en lystig jarl tok Ormen. Den ættstore bror av Heming først fikk farge sverdet. Da hadde Svein, sønn til Håkon jarl, festet Holmfrid, datter til Olav sveakonge. De delte Norgesvelde mellom seg, Svein danekonge og Olav sveakonge og Eirik jarl, så fikk kong Olav 4 fylker i Trondheimen, begge Mørene, Romsdal og Ranrike i øst fra Göta älv til Svinesund. Dette riket gav kong Olav til Svein jarl på slike vilkår som skattkonger eller jarler hadde brukt å ha før hos overkonger. Eirik jarl fikk 4 fylker i Trondheimen, Hålogaland og Namdalen, Fjordane, Fjaler, Sogn, Hordaland og Rogaland, og Agder sør til Lindesnes. Så sier Tord Kolbeinsson: Jeg vet at alle herser, uten Erling, dengang snart ble jarlens venner. Den gullrike jeg priser. Etter striden ligger landet nord for Vega sør til Agder og lenger under jarlen. Så er det. Folket elsket fyrsten, alle liker slikt styre. Han vil holde, sa han, hand over folk i Norge. Men nå meldes det sørfra at død er Svein konge. Øde står hans garder. Lagnaden sparer ingen. Svein danekonge fikk igjen Viken, som han hadde hatt før, og han gav Romerike og Hedmark til Eirik jarl. Svein Håkonsson ble jarl under kong Olav Svenske. Svein jarl var den vakreste mann folk noen gang har sett. Eirik og Svein jarl lot seg døpe begge to og tok den rette tro, men så lenge de rådde for Norge, lot de hver mann gjøre som han sjøl ville med å holde kristendommen. Sjøl holdt de godt de gamle lovene og landsens skikk og bruk, og de var vennesæle menn og styrte godt. Det var støtt Eirik jarl som var den første av brødrene i alt som hadde med styringen å gjøre.	Trygvasen, Olav "Olav 1" (I4834)
248	1025?	Tordsdatter på Giske, Gudrun (I3596)
249	1031?	av Luxemburg, Otgiva (Ogiva) (I4755)
250	11 barn	Family: Anders Roaldsen Blik / Lucie Eriksdatter Blix (F1088)