Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 751 to 800 of 16,193
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 751 | According to earlier sources, Dobrawa urged her husband Mieszko 1 of Poland to accept baptism in 966, the year after their marriage. Modern historians believe, however, that the change of religion by Mieszko was one of the points discussed in the Polish-Bohemian agreement concluded soon before his marriage with Dobrawa. Her role in his conversion is not considered now to be as important as it is often represented in medieval chronicles. In the second half of 964 an alliance between Boleslav 1 the Cruel, Duke of Bohemia, and Mieszko 1 of Poland was concluded. In order to consolidate the agreement, in 965 Boleslav 1's daughter Dobrawa was married to Mieszko 1. There was a difference of religion between the spouses; she was a Christian, he was a pagan. Two independent sources attribute Dobrawa's important role in the conversion to Christianity of Mieszko 1 and Poland. The first is the chronicles of Thietmar, who was born two years before the death of Dobrawa. He wrote that the Bohemian princess tried to persuade her husband to accept Christianity (even at the cost of breaking their marriage and with it the Polish-Bohemian Alliance). It the end, she finally obtained the conversion of Mieszko 1 and with him, of all Poland. In turn, the 12th century chronicler Gallus Anonymus says that Dobrawa came to Poland surrounded by secular and religious dignitaries. She agreed to marry Mieszko I providing that he was baptized. The Polish ruler accepted, and only then was able to marry the Bohemian princess. However, modern historians allege that the baptism of Mieszko I was dictated by political benefits and should not be attributed to any action of Dobrawa, who according to them had virtually no role in the conversion of her husband. They note that the conversion of Mieszko 1 thanks to Dobrawa formed part of the tradition of the Church which stressed the conversion of Pagan rulers through the influence of women. On the other hand, literature doesn't refuse to give Dobrawa a significant role in the Christianization of the Poles. In her wedding procession, she arrived to Poland with Christian clergymen, among them possibly Jordan, the first Bishop of Poland (since 968). Tradition attributes to Dobrawa the establishment of the Holy Trinity and St. Wit Churches in Gniezno and the Church of the Virgin Mary in Ostrow Tumski, Poznan. Dobrawa's marriage cemented the alliance of Mieszko 1 with Bohemia, which continued even after her death. On 21 September 967 Mieszko 1 was assisted by Bohemians in the decisive Battle against the Volinians led by Wichmann the Younger. When, after the death of Emperor Otto 1 in 973, a struggle for the supremacy in Germany began, both Dobrawa's husband and brother Boleslav II the Pious, Duke of Bohemia, supported the same candidate for the German throne, Duke Henry 2 of Bavaria. The marriage of Mieszko 1 and Dobrawa produced 3 children: 1. Boleslaw 1 the Brave (Chrobry) (b. 967 - d. 17 June 1025). 2. A daughter, perhaps named Swietoslawa, perhaps identical to the legendary Sigrid the Haughty (b. 968/72 - d. ca. 1016), perhaps married firstly with Eric the Victorious, King of Sweden, and later wife of Sweyn Forkbeard, King of Denmark, by whom she is said to have been mother of Canute the Great, King of Denmark, Norway and England. 3. Gunhilda of Poland, who married Swyen 1 Forkbeard, King of Denmark and England | Family: Mieszko av Polen, "Mieszko 1" / Dobrawa (Doubravka) av Böhmen (F2460)
|
| 752 | According to legend rendered by the medieval chronicler Cosmas of Prague, Duke Oldrich about 1002 married a peasant girl known as Bozena, daughter of Kresina, after discarding his first wife on the grounds that they were childless. Together they had a son: Bretislaus 1 (1002/1005–1055), Duke of Bohemia from 1035 until his death. Though his parents were married, Bretislaus remained an illegitimate heir. He nevertheless was able to succeed to the Bohemian throne as sole descendant of his grandfather Duke Boleslaus 2. | Family: Udalrik (Oldrich) av Böhmen, "Udalrik 1" / Bozena av Böhmen (F2492)
|
| 753 | According to the newspaper account of his son Heinrich's retirement from Standard Oil, he was connected with it (the oil business) as early as 1864 at Humboldt, Pa. Later, he moved to Brooklyn to become oil treater at the Sone and Fleming plant... The Humboldt refinery was located near Plumer in Venango County, Pennsylvania, south of Titusville. In the 1866-1867 Jersey City Directory, he is listed for the first time as Frederick, oil refiner, h r 364 S Sixth. In the 1870 Census, he is enumerated in (Greenpoint) Kings County, New York as - Wrager - with wife - Dinah - (this should have read Catherine; in what would appear to be an enumerator error, Catherine was listed as the same name as the wife at the previous address) and sons Henry and Frederick, daughter Minnie (Wilhelmina). In 1880 Census, he is identifed as employed as - oil refiner - living at 105 Diamond Avenue, Brooklyn. In 1900 Census, he is employed as - Saloonkeeper - with sons Henry, John and Albert as - Yachtsmen - son Charles as - housecarpenter - and Otto as - Boatsman - living at 130 Communipaw Avenue, Jersey City. In 1910 Census, he is - Saloonkeeper - with wife Mader. In the 1900 Census, a Mater Weber, servant, is listed. Apparently they married between 1900 and 1910. | Wrege, Friedrich Wilhelm Anton (I8773)
|
| 754 | According to the State of Hawaii, the Association of the Free Lutheran Congregations, and the Waikiki Beach Gathering. From Brady January 2nd 2020: Barefoot and board shorts I leap off a 50-foot cliff under the hot Hawai’i sun free-falling forever above the crystal clear waters. This is living life to the fullest for me. Jesus came into our world so that we may have life and have it to the fullest. Are you living life to the fullest? A favorite quote of mine from Charles Spurgeon is a little faith will bring your soul to heaven; a great faith will bring heaven to your soul. Do you have confidence God will do great things? I think a great faith and a full life are very connected. We can accept Jesus as savior then easily coast through life waiting for heaven or we can realize there’s more. We have the power of the Holy Spirit living inside of us bringing heaven to our souls allowing us to live life to fullest right now as His kingdom comes and His will is done. Let’s bring heaven down to Earth believing God is who He says He is and will do what He says He is going to do. Can God plant a Free Lutheran church in Hawai’i? He did. Can God finally build the Free Lutheran Bible College a gym? He’s doing it. Can God plant 15 new Free Lutheran churches in the next five years? He will. In order to reach people who have never been reached before we have to do things that have never been done before. Let’s take risks following the Spirit having great faith God will come through. At the Waikiki Beach Gathering this fall we hosted our first ever “One Night with the King” fine dining banquet and live entertainment event for the homeless. Our church had never put on an event of this size before and we had zero money to pull it off, but we knew the Spirit was leading and God would come through. God provided us with a spoken word poet, a stand up comedian, a Nashville singer/songwriter, and thousands of dollars for the event. The Pavilion Church of Nashville, Tennessee partnered with us sending eight young adults and their lead pastor to help us out. On the day of the banquet we prayed for 50 homeless people to attend and 45 came! We washed their feet, they enjoyed a three-course meal, and three people accepted Jesus as their Savior. We made a great impact in our community and now many of the homeless people are a part of the Gathering. God came through! When we trust in the Lord with all of our heart we are living life to the fullest. Let’s follow the Spirit’s leading being open to change and trying new things. Let’s pray for big things because with God all things are possible. Let’s step out in faith jumping off the cliff into the oceans of God’s grace knowing He will do great things! | Arneson, Brady (I10243)
|
| 755 | Adalbert 1, greve av Ballenstedt (ca 970) var namsmann (tysk: Vogt) av Hagenrode (idag: Alexisbad) og Nienburg, og er den første sporbare av slekten Askanier. Navnet på faren til Escio er ikke sikker. Adalbert er mulig navn. Navnet på mor, Hidda, er også gjetning. Esiko's søsken var trolig: Uta, gift med Ekkehard 2 (Markgreve av Meißen), også kjent som Uta av Naumburg. Dietrich, prost av Ballenstedt. Ludolf, munk til Corvey. Hazecha, abbedisse til Gernrode. Kilder: Assing Helmut: Die frühen Askanier und ihre Frauen. Kulturstiftung Bernburg 2002, ISBN 978-3-9805532-9-2. Thiele, Andreas: Erzählende genealogische Stammtafeln zur europäischen Geschichte Band I, Teilband 1. R. G. Fischer Verlag Frankfurt/Main 1993, ISBN 978-3-89406-460-0. Hermann Wäschke: Geschichte Anhalts von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters. Otto Schulze Verlag, Cöthen 1912. | av Ballenstedt, Adalbert (Albrecht) "Adalbert 1" (I3508)
|
| 756 | Adalbert 2, Count of Ballenstedt (c.1030 – 1076/83) was a member of the House of Ascania and was Graf in Saxony and Vogt of Nienburg Abbey. Adelbert was born at Ballenstedt in Eastphalia, the son of Esiko, Count of Ballenstedt and his wife Mathilde, probably a daughter of Duke Herman 2 of Swabia. About 1068 he married Adelheid, daughter of Margrave Otto 1 of Meissen and his wife Adele. Their two sons were Otto the Rich and Siegfried of Orlamünde, later Count Palatine of the Rhine. According to chronicler Lambert of Hersfeld, Adalbert supported Margrave Dedi 1 of the Saxon Eastern March in his 1069 conflict with King Henry 4. Dedi from the House of Wettin had married Adalbert's mother-in-law Adele, widow since 1067, and claimed the possessions of her deceased husband Otto of Meissen. Both had to surrender in short order, Adalbert however remained a fierce opponent of the king. From 1073 on he participated in the Great Saxon Revolt under Otto of Nordheim for which he was arrested in 1075. Even after his release he backed antiking Rudolf of Rheinfelden until he was finally killed in a feud at Westdorf near Aschersleben by one of Henry's liegemen. Adalbert's widow married Count Palatine Hermann 2 of Lotharingia from the Ezzonid dynasty and – in her third marriage – Count Palatine Henry of Laach from the House of Luxembourg, father of her son Siegfried. | av Ballenstädt, Albrecht (Adalbert) "Adalbert 2" (I3502)
|
| 757 | Adalsteins mor het Egwina og var først kjent som ei fattig datter av en gjeter. Edvard den eldre ble forelsket i henne. Det ble derfor stilt spørsmåltegn om Adalstein rettslig kunne bli konge ettersom han ikke var blitt født innenfor ekteskap, og tillegg var morens ætt ikke god nok. Seinere ble moren skildret som - ei dame av adelsslekt. | Egwina (I6622)
|
| 758 | Adam Berent var Korporal ved Bahuske regiment den 3.juli 1644. Han var Sergeant ved samme regiment den 24.juli 1657. Han ble fenrik samme år den 26.oktober. Senere var han Løytnant ved Akershus nasjonale infanteriregiment den 25.august 1658. Under Gyldenløvefeiden hadde han intendantstilling ved Coucherons regiment fra 1676, han stod der den 1.juni, men fra 17.mai 1679 var han igjen plassert ved Akershus regiment, hvor han sees lønnet til Gyldenløvefeidens slutt den 30.september 1679. Han var også med ved Marstrands erobring i juli 1677. | Berent, Adam (I10913)
|
| 759 | Adam bodde tidligere på Slemmestad. Han fikk gården Villingstad i Røyken for sin innsats i krigen mot svenskene (iflg tingbok for Lier, Røyken og Hurum 1686). | Berent, Adam (I10913)
|
| 760 | Adam giftet seg den 1.januar 1743 i Røyken kirke med enken Kari Svendsdatter Follestad. De var barnløse. Adam var bosatt på Selvig i Hurum ved sitt første ekteskap. | Family: Adam Michelsen Auke, "Follestad" / Kari Svendsdatter Follestad (F4530)
|
| 761 | Adam Hiorth eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca.1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei. Fra folketellingen i 1865: Fabrikejer, selvejer Adam Hjorth og hans kone Soffie Hjorth f.Sommerfelt, samt barna (alle født i Aker): Vilhelm, 16 år. Marie, 14 år. Kristian, 12 år. Sigurd, 10 år. Olaf, 8 år. Lovise, 4 år. Adam, 2 år. Det er også registrert flere tjenestefolk på Frydenberg i 1865. Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved. | Hiorth, Adam Severin (I9775)
|
| 762 | Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet. Hiorth vokste opp i Drammen og gikk på latinskolen i byen, men sluttet i 14-årsalderen på grunn av foreldrenes anstrengte økonomi. Året etter ble han ansatt hos manufaktur- og bokhandler P.J. Hoppe i Kristiania. I løpet av de 7 år Hiorth var ansatt hos Hoppe, opparbeidet han seg en stadig mer betrodd stilling. Han ble gitt tid til å lese og lærte seg engelsk og fransk, som var nødvendig for å kunne bli handelsborger. I 1836 tok Hiorth den nødvendige eksamen, og 1840 fikk han handelsborgerskap med dispensasjon fra kravene om minstealder og tjenestetid; allerede 1837 hadde han sammen med P.A. Ziener opprettet en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer. I 1841 var han en av stifterne av den innflytelsesrike foreningen Handelens Venner, og han var foreningens første bibliotekar. Importen av bomullsgarn og bomullstøyer til Norge hadde rundt 1840 fått et så stort omfang at det ble økonomisk interessant å erstatte importen med innenlandsk produksjon. Tollsatsene for import av råbomull var lave, mens satsene på importert bomullsgarn var høye. Dette kombinert med billig vannkraft som drivkraft gav grunnlag for lønnsom produksjon av bomullsgarn, forutsatt at det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk. Storbritannia var på denne tiden verdens ledende nasjon innen tekstilteknologi og Manchester den ledende tekstilbyen. Britiske myndigheter hadde gjennom en årrekke hatt strenge regler for eksport av tekstilmaskiner, men i 1843 ble eksportforbudet opphevet. Etter dette drog flere nordmenn til Storbritannia for å kjøpe tekstilteknologi, og Hiorth var en av de første. Allerede i sin tid hos kjøpmann Hoppe hadde han kommet i kontakt med tekstilprodusenter i Manchester, og etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 utformet han planer for et moderne bomullsspinneri i hovedstaden. Men kapitalbehovet var stort, og Hiorth trengte samarbeidspartnere som torde satse på hans plan. Han visste at en rekke britiske maskinverksteder var villige til å selge komplette teknologiske pakkeløsninger: Leverandøren påtok seg å prosjektere bomullsspinneri, sørge for det riktige antall maskiner, fagfolk til å installere dem på stedet i Norge og om nødvendig også stå for driften når spinneriet kom i gang samt lære opp nordmenn i det nye faget. Grosserer Hans Gulbranson, fogd Ole Gjerdrum og ingeniør og senere havnedirektør Oluf N. Roll hadde alle tro på prosjektet, og i 1845 dannet de et interessentskap sammen med Hiorth. Det ble kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen i Vestre Aker. Deretter drog Hiorth igjen til Manchester, denne gang for å sette seg inn i spinnerifaget, kjøpe de nødvendige maskiner og engasjere briter til å montere dem og stå for driften av den nye fabrikken. Briten Hargreaves Jameson ble ansatt som spinnerimester. Under Hiorths opphold i Manchester traff han Knud Graah fra Kristiania, som var ute i samme ærend. Etter å ha lært spinneriteknikk i Manchester i Storbritannia, grunnla Adam Hiorth i 1845 Nydalens Bomuldsspinderi, ved Akerselva noen kilometer nord for Kristiania, sammen med foged Ole Gjerdrum (fetter av hans framtidige kone), grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll. De første fabrikkbygningene i Nydalen ble oppført av ingeniør Roll. Da driften tok til i 1847, hadde spinneriet 7.000 spindler. Gulbranson var disponent og Hiorth fabrikkbestyrer. Driften gikk godt. I 1852 ble det oppført et garnblekeri, og i 1856 ble det bygd et nytt spinneri med 14.000 spindler. Arbeidsstyrken var på dette tidspunkt kommet opp i 450 personer, og bedriften ble skattlagt for en inntekt på 70.000 spesidaler. I 1867 ble interessentskapet omdannet til et aksjeselskap med navnet Nydalens Compagnie. I løpet av 1850-årene økte antall fabrikker langs Akerselva, og det ble behov for å koordinere de enkelte eieres interesser, ikke minst når det gjaldt anvendelsen av fossekraften. I 1857 var Hiorth med på å stifte Akerselvens Brukseierforening. En rekke av utlendingene som besøkte Manchester i første halvdel av 1800-tallet, var imponert over den nye teknologien, men følte avsky for arbeidsforholdene i fabrikkene og de sosiale boforholdene. Flere industrigründere valgte å bygge sine fabrikker i landlige omgivelser i hjemlandet og med bedre boliger for sine ansatte enn det de hadde sett i Storbritannia. Til gjengjeld forventet de takknemlighet og lojalitet fra sine arbeidere. Adam Hiorth tilhørte den nye kategorien av paternalistiske bedriftsledere. Rundt fabrikken i Nydalen ble det bygd arbeiderboliger, og det utviklet seg et eget sosialt system noe forskjellig fra det som var å finne i fabrikkene nede i byen. Men forskjellen til arbeidsforholdene i dagens fabrikker var likevel enorm, f.eks. var barnearbeid vanlig til det ble forbudt ved lov 1892. Adam Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–1860. Etter at driften ved fabrikken var kommet i godt gjenge, valgte Hiorth å gå av som fabrikkbestyrer 1860, men fortsatte som medlem av direksjonen fram til sin død. Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie. Hiorth var også medeier i andre tekstilfabrikker og i Jølsens Tændstikfabrik (senere Bryn) i Enebakk, og i Bentse Brug. Etter 1860 konsentrerte han seg om driften av sitt gamle handelsfirma A. Hiorth, som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer. Hiorth var medlem av Aker formannskap. Han var også med i dannelsen av Creditbanken, Storebrand og Idun, Norsk Hovedjernbane m.m. Kilder: Nydalens Compagnie, i Norsk Industri i Text og Billeder, 1896. P. R. Sollied: biografi i NBL1, bd. 6, 1934. Nydalens Compagnie 100 år, 1845–1945, 1945. S. Grieg: Norsk Tekstil, bind 1, 1948, s. 293–301. K. Bruland: British Technology & European Industrialization. The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989. | Hiorth, Adam Severin (I9775)
|
| 763 | Adam Hiorth var en norsk jurist og forfatter. Adam Hiorth ble cand.jur i 1904, overrettssakfører fra 1905, og virket som høyesterettsadvokat i Oslo fra 1914 til 1954. I folketellingen i 1910 er han registrert som ugift overrettssakfører. Ved siden av sitt virke som jurist skrev han humoristiske tekster for teater og revy, og han hadde også tekster på trykk. I 1912-utgaven av humorårboken Humør hadde han 3 studenterviser med, og dessuten en parodi på Henrik Ibsens kjente dikt Borte! med innledningsstrofene De sidste gæster vi fulgte til grinden/farvellets rester tog nattevinden. Adam Hiorths parodi Borte lyder: De sidste Asparges jeg putted i Maven. Andægtig bares de ind ifra Haven. Hvor Dufte søde nys steg fra Retten, i tifold Øde laa nu Assietten. Hiorth skrev studenterkomedien Paa hybelen og en mengde studenterviser samt barnekomedien Peik og stortrollet, som ble oppført på Nationaltheatret i 1922. Det var en Feststund i Vaaren den forte. Det var en Rest kun. - Og nu er den borte. | Hiorth, Adam (I17744)
|
| 764 | Adam nevnes i 3 saker vedrørende landskyld til gården Slemmestad. Ved tingmøte på Røyken den 19.oktober 1683 (Sak nr. 49 i tingboka Lier Røyken Hurum 1683) og ved tingmøte på Røyken den 18.desember 1686 (Sak nr. 74 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686), her nevnes han som far til Gabriel Adamsen Villingstad, samt ved tingmøte på Røyken den 26.september 1887 (Sak nr. 46 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687). | Berent, Adam (I10913)
|
| 765 | Adelahide Princess of The Holy Roman Empire was born about 824 in Tours, Ingre-et-Loire, France and died about 866 in Roches, France. Adelahide married Robert - Fortis - Capet, Count of Paris & Orleans, Marquis of Neustria, son of Rutpert (Robert) 3, of Wormsgau and Wiltrud (Waltrada), of Orleans, in 864 in Roches, France. Robert was born in 820 in Wormsgau, France, died on 25 Aug 866 in Brissarthe, Maine-Et-Loire, France, and was buried on 15 Sep 866 in St Martin's, Chateuneuf, France. Children: Bertha de Morvais (Capet) was born about 850 in Vermandois, Normandy, France and died in Vermandois, Normandy, France. Robert 1 Capet, Count of Paris was born in 865 in Angers, Maine-et-Loire, Anjou, France and died on 15 Jun 923 in Killed, Soissons, France. | Family: Robert Capet / Adelaide (F2089)
|
| 766 | Adelaide married Richard, Justicer of Autun, Duke of Burgundy, son of Buwin, Count of Autun, Lay Abbott of Gorze and Richilde, of Arles. Richard was born in Bourgogne, France and died in 921 in Bourgogne, France. Son: Hugues Duke of Bourgogne was born in Bourgogne, France and died in 952. | Family: / Adelaide av Auxerre (F3143)
|
| 767 | Adele Johanna Roewer - Obituary. Roewer Adele Johanna Roewer, born November 1, 1919 in Brooklyn, New York, daughter of Charles Francis Knispel and Hazel Mae Eucker, and passed peacefully on June 7, 2015. She was preceded in death by her sister Hazel May and brother Henry Everett. Married on September 2, 1945 to Frank Louis Roewer, who preceded her in death in 2000, she was the inspiring mother of David Charles (Janna Taylor), Thomas Frank (Barbara Hensley), and James Richard (Patricia Gardes); beloved Nana of Julie Caroline (Benjamin Niebauer), Benjamin David (Stephanie DiStasi), Molly Adele, Frederick Taylor, Maximilian George, Samuel James, Madeline Adele and Nicholas Alexander; and Great Nana to Katie Josephine and Grace Annabelle Niebauer. Adele graduated from John Adams High School in Ozone Park, Queens, New York in 1937 and then began a secretarial career in New York City that was interrupted to raise her sons and concluded with her retirement from Denison University, Granville, Ohio in 1986. A long-time resident of Granville, where she was an active member of St. Luke's Episcopal Church, Adele and Frank settled in Dublin in 1990. Their church affiliation transferred to St. Mark's Episcopal Church. A prayerful and faith-filled woman, she taught her family how to love and laugh, and to meet life's challenges with strength and confidence. With a creative intelligence and quick wit, Adele brought joy and laughter to family and friends. She accomplished what we all can aspire to: she made a difference. As a daughter, sister, mother, loving wife, grandmother, friend and neighbor, she enriched the lives of all those who had the good fortune to know her. A memorial service will be held on Monday, July 6, at 4 p.m. at St. Mark's Episcopal Church, 2151 Dorset Rd., Columbus, OH 43221. Contributions may be made to St. Mark's Episcopal Church or charity of your choice in Adele's memory. | Knispel, Adele Johanna "Roewer" (I9850)
|
| 768 | Adele married Walter 1 de Gouy, Count of Valois, Amiens & Vexin, son of Raoul 1 de Cambrai , Count of Amiens, Valois & Vexin, and Liegard of Mantes, Countess of Mantes and Meulan. Walter was born about 919 in Vexin, Normandy, France and died in 998. | Family: / Adele av Anjou (F4849)
|
| 769 | Adelgunde var datter av Jens Henrik Gjertsen (28.november 1737-7.september 1796), eier av Lerbroen på Strinda, og frue Thale Charlotte Motzfeldt. Trolig født i Stjørdal. | Gjertsen, Adelgunda Christiane "Klingenberg" / "Schive" (I10868)
|
| 770 | Adelle var gift. | Ferley, Adelle (I13302)
|
| 771 | Adelus var datter av Christen Stensen Skancke. Sønn: Christen Olsen Mechlenborg, født omkring 1640. Han drev Lurøgård i Helgeland, og levde ennå i 1701, 62 år gammel, men det menes at han var død i 1710. Christens barn: 1. Jens Christensen Mechlenborg, f.1677. 2. Eva Christensdatter Mechlenborg, f.1680, d.1762. 3. Hans Christensen Mechlenborg, f.1683. 4. Peder Christensen Mechlenborg, f.1688. | Family: Oluf Jensen Mechlenborg / Adelus Christensdatter Skancke, "Mechlenborg" (F4634)
|
| 772 | Adelus var datter til Trond Torleifson Benkestok og Anna Jonsdatter Haard. | Trondsdatter Benkestok, Adelus (I9078)
|
| 773 | Adils het kong Ottars sønn, som fikk kongedømmet etter ham; han var konge lenge og ble svært rik. Han var også i viking, noen ganger om sommeren. Kong Adils kom med hæren til Saksland, der rådde en konge som het Geirtjov, hans kone het Ålov den mektige, det er ikke sagt noe om at de hadde barn. Kongen var ikke i landet. Kong Adils og hans menn sprang opp til kongsgården og rante der, noen tok buskapen og jagde den ned til strandhogg; det hadde vært ufrie folk, menn og kvinner, til å gjete buskapen, og dem tok de med seg alle sammen. Blant dem var ei jente, som var så vidunderlig vakker, hun kalte seg Yrsa. Så seilte Adils hjem med byttet. Yrsa var ikke sammen med trellkvinnene; det var lett å merke at hun var klok, talte vel for seg og hadde gode kunnskaper om allting; folk likte henne godt og kongen aller best, og så ble det til at Adils holdt bryllup med henne. Så ble Yrsa dronning i Svitjod, og folk syntes hun var ei storslått kvinne i alle deler. Kong Helge Halvdansson rådde den gang for Lejre, han kom til Svitjod med så stor hær at kong Adils ikke så seg annen råd enn å flykte unna. Kong Helge gikk i land med hæren og herjet og tok svært bytte; han tok dronning Yrsa til fange og hadde henne med seg til Lejre og tok henne til kone; deres sønn var Rolv Krake. Da Rolv var 3 år gammel, kom dronning Ålov til Danmark, hun fortalte Yrsa at hennes mann, kong Helge, var far hennes og Ålov hennes mor. Da vendte Yrsa tilbake til Svitjod til Adils og var dronning der så lenge hun levde. Kong Helge falt i hærferd. Rolv Krake var 8 år gammel da, og han ble tatt til konge i Lejre. Kong Adils lå i stadig ufred med en konge som het Åle den opplandske, han var fra Norge. De kjempet på isen på Vänern, der falt Åle, og Adils seiret; dette slaget er det fortalt mye om i Skjoldungesaga, også om hvordan Rolv Krake kom til Uppsala til Adils. Den gang var det Rolv Krake sådde gullet på Fyrisvollene. Kong Adils var så glad i gode hester, han hadde de beste hester som fantes på den tid; en av hestene hans het Sløngve, en annen Ravn, den hadde han tatt fra Åle da han var død, og under den ble avlet en annen hest som også het Ravn; den sendte han til kong Godgjest på Hålogaland. Godgjest rei den, men han kunne ikke få den til å stanse: så han falt av hesten og døde, det var i Omd på Hålogaland. Kong Adils var til et Diseblot og rei hesten omkring disesalen, hesten snublet under ham, og kongen falt framover, hodet slo mot en stein så hausen sprakk, og hjernen fløt ut på steinen, det ble hans bane; han døde i Uppsala og ble hauglagt der, svearne reknet ham for en mektig konge. Fra Ynglingesagaen: 28. Adils heitte son til kong Ottar, som tok kongsdøme etter honom; han var lengi konge og vart ovende rik; nokre sumrar var han paa vikingferd og. Kong Adils kom med heren sin til Saksland (95); der styrde ein konge som heitte Geirtjov, og kona hans heitte Aalov den megtuge; borni deira er ikkje nemnde. Kongen var ikkje i lande. Kong Adils og mennane hans sprang upp til kongsgarden og røva der, og sume dreiv buskapen ned til strandhogg (96). Der var trælar, baade karfolk og kvinnfolk, til aa gjæta buskapen, og alle deim hadde dei med seg. Imillom desse var de ei ov-unders væn møy, som heitte Yrsa. Daa fór kong Adils heim med herfange. Yrsa vart ikkje sett millom tenestgjentune, og ein merka snart, at ho var klok og lettmælt og godt lærd i alle stykke. Alle lika henne godt, men kongen best, og de vart til de, at Adils heldt brudlaup med ho. Daa vart Yrsa dronning i Svitjod, og dei totte ho var ei utifraa hæv kvinne. 29. Kong Helge Halvdansson raadde den gongen for Leidra; han kom til Svitjod med ein her, som var so stor at kong Adils saag seg ikkje onnor raad enn aa fly undan. Kong Helge gjekk i land der med heren sin og herja og fekk mykje herfang; han fanga dronning Yrsa og hadde med seg til Leidra og gifte seg med ho. Son deira var Rolv Krake. Men daa Rolv var tri vetrar gamal, so kom dronning Aalov til Danmark og fortalde Yrsa, at mann hennar, kong Helge, var far hennar, og Aalov var mor hennar. Daa fór Yrsa attende til Svitjod til kong Adils og var dronning der sidan so lengi ho livde. Kong Helge fall paa ei herferd. Daa var Rolv Krake 8 vetrar og vart tekin til konge i Leidra. Kong Adils laag i uvenskap med ein konge som heitte Aale den upplendske og var fraa Norig. Kong Adils og kong Aale heldt slag ute paa isen paa Venern; der fall kong Aale, og Adils vann. Dette slage er de mykje fortalt um i Skjoldunga-soga (97), og likeins um at Rolv Krake kom til Uppsalir til Adils; de var den gongen Rolv Krake saadde gulle paa Fyrisvollane. Kong Adils var kjær etter gode hestar; han hadde dei beste hestane paa den tid. Han hadde ein hest som heitte Sløngve, og ein som heitte Ravn, som han tok fraa Aale, daa han var fallin; undan den vart ein annan hest alin, som heitte Ravn; den sende han til Haalogaland til kong Godgjest. Kong Godgjest reid paa han, men kunde ikkje faa stagga han, og han reid av og fekk sin bane. Dette var paa Omd (98) paa Haalogaland. Kong Adils var aat og heldt dise-blot (99) og reid umkring disar-salen; hesten snaava under han og stupte, og kongen fram-yvi og av, og hovude hans kom mot ein stein, so hausen brotna, og heilen vart liggjande paa steinen. De vart banen hans. Adils døydde i Uppsalir og er hauglagd der. Sviane kalla han ein megtug konge. So segjer Tjodolv: De spurde eg og, at Adils skulde live for vonde vette lata, og paa storverk huga av heste-bogen frenden hans Frøy falla skulde, og den høg-ætta hovdingen fekk heilen blanda med blaute gyrma, og døy skulde daadsæle kongen, uvenen hans Aale i Uppsalir. Forklaringer: (95) Saksland vil her segja auststrandi av Holstein. (96) Strandhogg gjorde den som gjekk upp paa strandi og hogg ned eller røva buskapen. (97) Skjoldunga-soga hev fortalt um dei danske kongane i eldre tid; men heile soga hev forkomist, i den skapnad som Snorre kjende ho, so nær som eit or-drag av soga um Rolv Krake, som Snorre hev gjevi i Edda. (98) Ömd synest vera de gamle namn paa Hindøyi eller øystre bygdi paa øyi, der Trondenes ligg (sjaa soga om Olav den heilage, kap. 117). (99) Ofring til disine eller gydjune. | Ottarsen, Adils (I3760)
|
| 774 | Administrasjonsrådet satt i gang den frivillig arbeidstjenesten - Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste - sommeren 1940 for å hjelpe til i skog- og jordbruk og i anleggsvirksomhet. Den 25.september 1940 ble tjenesten overtatt av Nasjonal Samling (N.S.) og lagt under Departementet for arbeidstjeneste og idrett. Den fikk da navnet - Norges Arbeidstjeneste - (forkortet AT). Tjenesten ble fra 1941 gjort obligatorisk for menn i vernepliktig alder. For kvartermestere i arbeidsdistriktets stab var oppgavene planlegging og forvaltning. Under fylkestinget kunne de også fungere som kasserere. | Eide, Johan Finn (I604)
|
| 775 | Adolfinas 2.ekteskap. De fikk et barn, som døde ung. | Family: Johannes Bjurvall / Adolfina Natt og Dag (F6331)
|
| 776 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10345)
|
| 777 | Adoptivforeldre: Gullsmed Nils Juel Dreyer Bruland og Hanna Hansøn. Ved dåpen i Barbu vises uægtefødt Kamilla Eugenie f. 15.november 1886, døpt 6.mars 1887 med foreldre handelsbetjent og unkar Karl August Immanuel Hansen og pige Karen Gunhilde Mikkelsen. Adopsjonene er også bekreftet ved vielsen i Johanneskirken i 1911. | Bruland, Kamilla Eugenie "Hoff" (I9596)
|
| 778 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F5)
|
| 779 | Adresse ved død oppgitt til å være Lille Strandgate. | Pedersen, Christopher (I11080)
|
| 780 | Adresse ved død var Stubsgt. 27 i Kristiania. Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.september 1895: Vor kjære, trofaste far, rektor Alexander Brinchmann, døde pludselig igaaraftes, 69 aar gammel. Christiania, 10de sept. 1895. Paa fraværende søskendes og egne vegne Ragnhild Brinchmann-Hansen. Slægt og venner bedes modtage budskabet kun paa denne maade. Begravelsen foregaar Lørdag Middag Kl. 2 fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 781 | Adresse ved død: Sporveisgaten 35. Fra dødsannonsen i Aftenposten 27.desember 1932: Vår inderlig kjære mor, vår bestemor og vår oldemor Hanna Marie Reitan f.Hytten døde fredelig idag. Oslo, 22.desember 1932. Karen Blomberg. Livy Reitan. Aslaug Blomberg. Barnebarn. Barnebarnsbarn. Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 28. ds. | Hytten, Hanna Marie "Reitan" (I2022)
|
| 782 | Adresse ved sin død: Munkedamsveien 67. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
| 783 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1)
|
| 784 | Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua. Annonsen Ruth Eva søkte på lød som følger: Kontordame - Stenograf Vi søker til vårt kontor ung, kvikk kontordame med norsk stenografi. Hyggelige arbeidsforhold i moderne lokaler. Fri annenhver lørdag. Her ble Ruth Eva kjent med sin venninne Anne Grethe Mathiesen (senere gift med Jan Harald Roaldsand) (f.29.september 1941, d.3.september 2004). | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 785 | Adresse: Sørkedalsveien 6, Majorstua. Ruth Eva fikk tilbud om å komme tilbake igjen til Leif Mathiesen i sin andre periode i Pallas. De tilbød henne mer i lønn, og hun takket ja til dette tilbudet. Nå ble Ruth Eva hos Leif Mathiesen fram til det ble bestemt av Volvo i Sverige at Isberg skulle være Volvo-forhandler i Oslo, ikke Leif Mathiesen. Grunnen var at Leif Mathiesen ikke hadde verksted i Oslo. Dette var i 1968-69. Da hadde Ruth Eva og familien måttet flytte til Ammerud grunnet brann i leiligheten i Sorgenfrigata 29. Hun fikk tilbud om jobb i Isberg's, men takket nei til dette fordi det var så dårlig med bussforbindelse fra Ammerud og over til Alnabru, der Isberg's hadde sine kontorer. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 786 | Adressebok for Vestfold fylke og Drammen 1941: HORTEN s.235: Baggerød, Hospits og Cafe... ungdomsherberge, Strandg. 1. ... Baggerød, Klara, se Baggerød Hospits. Sitat fra Borreminne 1989: Og vi hadde Baggerød Hotell og Baggerødkjelleren, hvor Klara regjerte med myndig hånd. Der nyttet det ikke å spørre en tilfeldig ansatt om et eller annet. Kilde: borreminne.hive.no/aargangene/1989/ Tid for gamle, gode historier. Av JAN BROMS. Publisert: 6.august 2008, kl. 02:00. HORTEN: Shetlandsbussen KNM Hitra er på besøk i Horten. Skipet er åpent for publikum og en møteplass for gamle historier. Odd Karlsen er maskinsjef om bord. Han gikk på befalsskolen i Horten i 1977: Ja, jeg husker godt alle jentene, Kroa og Klara Baggerød. Skummelt mye historie, sier Odd Karlsen mens han prater med Rigmor og Arne Lødeng: Både Arne og jeg er oppvokst med fedre i marinen. Vi er ekte hortensere i flere generasjoner bakover, forteller Rigmor Lødeng. Ikke bestandig så enkelt å vokse opp som jente i Horten med alle gastene i byen, legger hun til. For 30 år siden var jentene populære i Horten. Marinen sørget for et stort overskudd av gutter. Kaptein og skipssjef på KNM Hitra, Leif Larsen, var fornøyd med besøket den første dagen i Horten: De eldste forteller historier helt tilbake til krigen. Jeg treffer mange hyggelige mennesker på en tokt som dette, sier Larsen. Vi ble invitert til Trebåtfestivalen i Risør. Og da benyttet vi anledning til et tokt østover. Tidligere har vi også vært med på - Båter i Sjøen - i Oslo, men der er vi strøket av programmet. KNM Hitra seiler rundt som et museumsfartøy, det eneste seilende marinefartøyet fra andre verdenskrig. Haakonsvern i Bergen er hovedbase. Den første tiden under andre verdenskrig deltok mange sivile skøyter i trafikken til Shetland. Men i 1942 opphørte nesten den sivile trafikken. Skøytene hadde enten bukket under for uvær eller blitt tatt av tyskerne. Men trafikken over Nordsjøen var viktig for de allierte. Og derfor fikk Norge blant annet ubåtjageren Hitra. Sammen med Hessa og Vigra utgjorde Hitra Shetlandsbussene. Vigra ble ført av ikke ukjente Shetlands-Larsen, forteller skipper Leif Larsen. I dag er skolebarn i SFO-alder invert om bord på formiddagen. Kilde: http://www.gjengangeren.no/ Fra Rolv Wesenlunds vidunderlige reise. Av Bengt Calmeyer. Publisert 24.august 2013. Og dett var ...? Bengt Calmeyer, tidligere kulturredaktør i Arbeiderbladet, jobbet også tett sammen med Rolv Wesenlund i mange år. Her minnes han ?sin gamle kompanjong. Roffern's vei til å bli landets mest forkjælte moromann sto neppe skrevet i stjernene, hvilke stjerner skulle nå det være? Tvert om tydet lite eller ingenting på at den litt beskjedne gutten lenger ned i Storgata som jeg ble kjent med i i 1942 i barnelosjen Håbets hær (eller «hobbesær» som han elsket å si) skulle beseire det norske folk med sin både ville og milde humor. Rolv Helge, som han het i barnelosjen i Horten, var av de stillferdige i en nokså bråkete forsamling, som like fullt på tro og ære lovet aldri å drikke øl eller sprit. Faren var krigsseiler, og det var ingen spøk. Det visste vi av de tyske propagandabildene utenfor kinoen som forkynte at Tyskland seiret på alle fronter. Bildene viste blant annet torpederte skip, kanskje norske? Og sjøfolk på svøm bort fra ildhavet, kanskje norske? Mora gikk i Frelsesarmeen, og det var heller ikke noe å le av: Det var et stille hus han vokste opp i. Rolv har langt senere sagt at han hadde funnet tilbake til sin barnetro, men jeg tror han alltid hadde den med seg. For oss ikke-kristelige syntes det som om det tok urimelig lang tid før han frigjorde seg fra det unnselige tabernaklet i Storgata. Hensynet til mora og bestemora hvilte sterkt og tungt på han. Omvendt til jazzen Virkelige venner kunne vi ikke bli før han søkte seg til jazzen. Da hadde han lang fartstid i skolemusikk og janitsjar, og selv om han aldri ble noen stor klarinettist, til det var han for lat, låt det i våre ører i Baggerødkjelleren som om vi hadde Buddy De Franco blant oss. Sant å si nådde han vel et nivå som var på høyde med klarinettisten Woody Allen, ikke å forveksle med den geniale filmskaperen. Men ambisjonene var det ingenting å si på. Sammen med den meget talentfulle gitaristen Knut Greger Eriksen, en av de unge døde, og andre fra Horten Jazzklubb, dannet han Grewe Combo. De spilte en vestfoldsk utgave av amerikansk vestkystjazz og ble norgesmestere for jazzamatører. Kvartermester med humor Vi jobbet i hver vår lokalavis, Rolv i høyreblekka med det for oss sosialister fantastiske navnet Gjengangeren, jeg i Horten Arbeiderblad, uten at det skapte annet enn verbale oppgjør og noen små gjensidige knivrisp i spaltene. Det var i jazzklubben i Baggerødkjelleren at han for alvor begynte å utvikle sitt enorme komiske talent - after hours, og det uten fyll. Det var vi pent nødt til. Vertinnen Klara Baggerød var så påholden med utskjenkingen på hotellet at selv losjerende gjester måtte ut i resepsjonen og be henne pent om en halv lys eksport til kjøttkakene (hobbesær ville vært stolte av oss). Rolv avtjente verneplikten som velferdsoffiser på Karl Johans Vern (sammen med blant andre løytnant Leif Preus, den litt seinere nesten like kjente Foto-Preus) og ble tidenes mest elskede kvartermester i marinen, med sine kjappe, uforstyrrelige gags og underfundige håndbevegelser på sin alt annet enn militære labbing gjennom velferdsbygget, det Arne Hestenes karakteriserte som elefant-plastikk. Fra denne tida tok han med seg alle elementene til den vidunderlige Fleksnes-episoden og Hørerøret's fantastiske dimmefest, der Rolv legger inn sin breieste Horten-dialekt og ringer en etter hvert mer og mer fortvilet hovmester på Bristol og vil bestille bord til en gjeng dimitterte rabagaster, som skal ha halloi i Oslo etter endt tjeneste for konge og fedreland. Skribent, ikke musiker Rolvs ambisjon var nok heller å bli skribent enn musiker, og den som har lest hans viktigste bidrag i Leif Sonells 1.lesebok, Fetekuren, vil vite at hans nådeløse humor i utgangspunktet var skriftlig. Han kom utrolig nok ikke inn på Journalistakademiet, hans petiter i Gjengangeren ble kanskje ikke forstått av de støle redaktører som satt i opptaksjuryen. For å få mer praksis som journalist, jobbet han litt i det gamle Morgenbladet under nattredaktør Kjell Arnljot Wig (han De vet i fjernsynets barndom!), ble innspillingssjef hos gamle Philips på Majorstua, hvor vi i kveldstimene (after hours!) hørte på de siste jazzplatene fra USA og - ikke minst - amerikanske comedians, fra Nichols and May til den straffedømte Lenny Bruce, som brukte forbudte ord på scenen. De ord man nå hører til overmål i alle TV-serier og filmer - fuck, pussy og så videre. Dessuten lyttet vi til opptak fra den i England banebrytende Cambridge-revyen Beyond the Fringe med Peter Cook og Dudley Moore. I tillegg til de første opptak med Hasseåtage i Mosebacke Monarki. Ryktene fanget ham Det dyttet Rolv i den retning han var skapt for. «Når de kan, så kan jeg», både tenkte og sa han. Han var ikke snau når det gjaldt sitt eget, og han viste jo både fra Horten Jazzklubb og velferdsbygget i marinen at han kunne få folk til å le, ja, i den grad at vi rullet oss på gulvet og ba om nåde. Det var begynt å gå rykter i NRK om denne merkelige fyren i Philips på Marienlyst som ellers bare var småkjent fra noen jazzkåserier i radio, der Thorleif Østreng regjerte. Harald Tusberg og Harald Heide-Steen jr. tok kontakt. De hadde fått grønt lys av Erik Diesen for en serie i fjernsynet under tittelen Kunden har alltid rett. Rolv ble umiddelbart den lysende stjernen der, med sine parodier på alt fra kjekkaser på vei til Nordpolen til barnetimeonkler og værmenn. Wesenlund var en sensasjon i fjellandet. Til Juster med revy-epos Tekstene til den første Lysthus-revyen ble til i et gammelt sjøhus på brygga i Horten. Sju dagers hardt arbeid. Det meste bare tull. Ubrukelig annet enn som privat nattunderholdning, men Leif Juster hadde meldt sin interesse, det måtte tas alvorlig. Hans Edderkoppen var nesten på felgen, og han trengte nye revyforfattere og nye morsomme folk på scenen. Vi dro i samlet tropp, under ledelse av en like labbende tidligere kvartermester, ut til Justers landsted på Landøya, og Rolv og Harald H-S framførte sjøhus-eposet. Juster trodde ikke sine egne ører og sa nei, dette går ikke. Selv om Heide-Steen, som jo var av god revyslekt, forklarte den gamle ringreven at dette var noe helt nytt. Nemlig samfunnssatire... Det er ikke noe jeg har angret så mye på som at jeg ikke slo til, sa Juster seinere. Med Rolv og Harald på scenen hadde han reddet teatret. Og så til Thon I stedet tok vi kontakt med den da kommende eiendomskonge Olav Thon, som hadde den gamle, sterkt forfalne danserestauranten Cecil i Stortingsgata ledig. Han skulle bare ha 25 prosent av brutto billettsalg, og det syntes vi var rimelig. For Rolv kunne ikke noe om bedriftsøkonomi, og jeg kunne ikke noe om bedriftsøkonomi, men det kunne Thon. Så etter fantastiske avisanmeldelser og noen uker med så godt som fulle hus (billettpris kr 13,-), stirret vi inn i en konkurs for Lysthuset. For spilte vi inn 1.000 kroner en kveld, så gikk 250 til Thon, mens vi av de resterende 750 betalte annonser, billettdamer, dørvakter, brannmann, vaskedamer. Det var kanskje en hundrings igjen til fordeling mellom de fem på scenen (i tillegg til Rolv og Harald H-S, Svein Byhring, Elsa Lystad, Karin Krog og de to alternerende pianistene Sigurd Jansen og Alfred Janson). Forfatterne fikk ikke et rødt øre. Verst var det for Rolv som i pur optimisme hadde sagt opp jobben for å ofre seg for scenekunsten. Ikke rart at han måtte slå til da vår gode venn Einar Schanke ville ha neste Lysthusrevy på Chat Noir - ikke mer brutto, ikke mer Thon og Cecil. Noe annet forsvant også: Det uforpliktende, lekne, det nesten forrykte prosjektet i Stortingsgata, med improvisasjon og ablegøyer når noen sto fast - det gikk på livet løs. Rolv kjempet for barm og viv. Det var nettopp dette halsbrekkende som fikk Tarjei Vesaas til å se Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg, som revyen het, fem kvelder på rad. Vi ble nesten uvenner på grunn av revytittelen. Rolv ville ha Bjørnson-svisken Jeg elsker deg, mens jeg tviholdt på en liten vri på Gabriel Scott: Vi vergeløse. Chat Noir-scenen satte andre krav. Men samme ensemble i Ja, lystelig det er i nord flyttet over i Klingenberggata 5, bortsett fra Karin Krog som gikk tilbake til jazzen, og inn kom Trulte Heide-Steen. Hørerøret og nye Wesensteen. Det skjedde andre ting i perioden. Gunnar Haugan hadde startet radioprogrammet Hørerøret i NRK, og ikke minst ble Rolv sentral her i lanseringen av den faste posten «Vårt Parti» med Leif Sonell som en ganske rabiat partileder, vi hadde vel Carl I. i tankene. Det var da han kom. Det førte i neste omgang til boka Leif Sonells 1.lesebok. Det kom ikke flere, skjønt vi hadde mange møter om hans mulige 2. lesebok. Rolv og Harald var blitt Wesensteen med nye revyer på Chat Noir, og i TV kom Og takk for det. Så var det tid for Rolvs Bør Børson og Marve Fleksnes, en norsk versjon av BBC-serien Hancock‘s Half Hour. Med det var det som hadde begynt som et gutteshow i en jazzklubb i Horten, nådd et overdådig klimaks som ingen kunne drømt om, ikke engang optimisten Rolv Wesenlund. En utrolig reise. Jeg takker. Kilde: http://www.dagsavisen.no/ Tid for gamle historier? Publisert 22.januar 2009. Vi har vinket far vel til 2008, den gamle hora, men det er rart og horete på en uprostituert måte hvordan gamle historiene seler seg i havet av nå. – Ja, jeg husker godt alle jentene, Kroa og Klara Baggerød. Skummelt mye historie, sier Odd Karlsen mens han prater med Rigmor og Arne Lødeng: Både Arne og jeg er oppvokst med fedre i marinen. De eldste forteller historier helt tilbake til krigen. Jeg treffer mange hyggelige mennesker på en tokt som dette, sier Larsen. ... Kilde: http://tralten.blogspot.no/ | Baggerød, Klara Pauline (I7562)
|
| 787 | Adressen står som Bugaardsgade, og Antons foreldre er Gunhild Marie og Johan Fredrik Bjurvald. | Bjurvald, Olaf (I125)
|
| 788 | Adressen til foreldrene var Aagebergvejen 60. Faddere, foruten enke Tjomsaas og faderen, var fru Johanna Smith og Grosserer C.E.Smith, .... og betjent Johan Hoff. | Hoff, Caroline Johanne "Fleischer" (I2680)
|
| 789 | Adrian ble gift i Bergen, men navnet på hans første hustru er ikke kjent, med henne hadde han minst 4 sønner. To av sønnene døde av pesten i Bergen i oktober 1567. Se Norske Magazin I side 333. Adrians første hustru hadde vært gift tidligere og hadde 2 sønner Cornelius og Henrik Paulssøn (Norske Magazin I side 85). | Family: Adrian Rochertsen Falkener / NN Corneliusdatter (F1255)
|
| 790 | Adrian kom til Bergen som mannskap på en handelsbåt. Siden slo han seg til der, og ble gift med ei enke. Om han har drevet det til noe som falconer (dressur av rovfugler i jaktøyemed) er høyst uklart. Det som er kjent om livet hans, har med handel og skipsfart å gjøre. En annen teori går ut på at han var av skotsk opphav. Av kildene synes det for øvrig som om hans patronym de første årene han opptrer oftest gjengis med en skrivemåte som tilsier Rotgerson og ikke Rochertsen. | Rochertsen Falkener, Adrian (I2059)
|
| 791 | Adrian var bosatt i Ila, i det området der Arilds gate ligger i dag. Før lå landstedet Arildsløkken der, og dette skal være ei avledning av Adrians løkke. | Rochertsen Falkener, Adrian (I2059)
|
| 792 | Af Bug Watersott. | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 793 | Af Sognepræsten ægteviet. | Family: Hendrich (Henric) Joensen Ertsaas, "Venset" / Ane Arntsdatter, "Wensæt" (F2281)
|
| 794 | Affeln | von Aphelen, Heinrich (I7147)
|
| 795 | Affiliate ARC Identifier: 623284. Affiliate Publication Title: World War II Draft Cards (4th Registration) for the State of Illinois. Affiliate Publication Number: M2097. GS Film Number: 2371360. Digital Folder Number: 004135036. Image Number: 05251. | Zinow, Karl Fredrik (I445)
|
| 796 | Affiliate Publication Number: M1509. Affiliate Publication Title: World War I Selective Service System Draft Registration Cards. GS Film Number: 1613896. Digital Folder Number: 005248486. Image Number: 02446. | Zinow, Karl Fredrik (I445)
|
| 797 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
| 798 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21192)
|
| 799 | After Anna Marie had been in an Iowa tuberculosis facility, it was decided she would go to Eben Ezer Sanitarium in Brush, Colorado. By train to Minneapolis, Frederick took the children to one of his brothers. He continued on the train with Anna Marie to Eben Ezer. He stayed in Brush, Colorado until she passed away on July 22, 1914. He sold the farm, livestock and moved with the children to Clay County, Minnesota. | Sværen, Anna Marie "Raleigh" (I234)
|
| 800 | After Louina's mother, Anna, died in 1903, the children were placed with other families to be raised. Louina was raised by Ole and Stina Larson. They lived on a farm near Frost, Minnesota. | Lassesdatter Bøyum, Anna "Jordahl" (I13362)
|