Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,101 to 10,150 of 16,372

#	Notes	Linked to
10101	I 1824 er Ole Hansen husmann under nordre Hofstad. Han har giftet seg igjen i 1822 med Marta Andersdatter (f.1777), og som før de ble gift var taus på nordre Hofstad. De fikk ingen barn. Ole døde her i 1837, og Marta kom da på legd. Hun døde i Smolanlegdet i 1860.	Hansen Kabstad, Ole "Hofstad" (I14245)
10102	I 1824 er Ulrika Lundberg og datteren Britta Catharina (født 26.mai 1823) nevnt boende hos den 80 år gamle enken Anna Skogström. Her er de også nevnt i 1825 og i 1826, men da med adresse Kyrkogats Roten.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10103	I 1825 overdro Svend Andersen Grydeland Bakker-gården for 2.500 speciedaler til Fredriks bror, Kasper Gundersen Mørk (d.1840). Kasper og hans hustru Ellen Kristoffersdatter hadde ingen barn. I 1836 ble Bakker-gården delt, idet broren Kasper solgte den søndre halvparten til Fredrik for 1.000 speciedaler. Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk. Brødrene Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner, mens broren Gabriel losjerte hos Fredrik, og broren Gunder bodde hos Kasper. De 2 søstrene, Maren og Helene, var begge gift, h.h.v. med Johannes Schøyen i Aker og med høker Gløsgaard på Grønland i Kristiania. Ellen Kristoffersdatter, som ifølge Kaspers testamente beholdt boet udelt, solgte sin del av gården, Nordre Bakker, i 1841 til fullmektig Søren Lodberg Holm for 1.550 speciedaler. Både Søren Holm og Fredrik Mørk undertegnet i 1847 kontrakten med de andre gårdbrukerne i nabolaget om uttapping og oppdyrking av Stormyra. Men Holm hadde neppe særlige forutsetninger som gårdbruker. Matrikkelkommisjonen i 1866 anmerket at Nordre Bakker var - meget daarlig brukt. I 1871 undertegnet han forpaktningskontrakt på 5 år med brødrene Hans og Petter Klunderud, og året etter ga han dem skjøte for 1.500 speciedaler. Denne handelen gikk imidlertid om igjen i 1873, men nå måtte Holm betale 2.200 speciedaler for å få gården tilbake. I 1876 solgte han så til Fredrik Mørk for 2.100 speciedaler, som ble dermed eier av hele Bakker. Fredrik Mørk kjøpte i 1844 Holt skog (skyld 0-4-20, 2/09) for 250 speciedaler, og dette har siden utgjort skogen til Bakker. Fredrik Gundersen Mørk var født på Nordseter i Aker 1802. Hans hustru Inger Augusta Karlsdatter, f.1796, var også fra Aker. De hadde sønnene Casper, August og Ludvig, samt døtrene Karoline (gift med Hans Røed) og Emilie f.1832. I folketellingen i 1865 finner vi Fredrik og Inger på Bakker med 2 sønner og tjenestepike. I folketellingen i 1875 er Fredrik Mørch enkemann på Bakker med sønner August og Ludvig hjemme, 1 husholderske og tjenestepike. I 1876 restaurerte og påbygde Fredrik Mørk hovedbygningen. I 1883 overdro han gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Han var sønn av Kaspers og Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.	Gundersen Mørch, Fredrik (Fridrich) (I9288)
10104	I 1825 under Bache finner vi: Huusfader Michel Asbiørnsen, 65 år Gmd, og gift med Madela Ivarsdatter, 64 år. Barn nevnt: Asbiørn 20 år med Martha Arnnesdatter 27 år. Hans 37 år med Kari Johannesdatter, hans Hustrue, 40 år. Hans og Karis døtre er: Madela 8 år og Kristi 5 år.	Asbiørnsen Breum, Michel "Øje" / "Bakka" (I319)
10105	I 1835 er det registrert 6 husfolk, 2 tjenestefolk, 2 husmannsfolk og 5 inderster på Gullvåg. Av husdyr er det registrert 1 hest, 14 kyr og ungdyr, 14 sauer og 1 gris. Utsæd: 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn, 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter. I 1845 er antall husfolk på Gullvåg 6, mens det er 1 tjenestefolk, 2 husmannsfolk og 3 inderster. Det er også 2 hester, 19 kyr og ungdyr, 25 sauer og 1 gris på gården. Ytsæd: 1 1/4 tønne bygg, 1 1/2 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.	Eriksen Agerli, Erik "Gullvåg" (I13137)
10106	I 1836 bor enkefru Ulrika Wallgren, 43 år, sammen med sine barn Britta Catharina, 13 år, Anders Petter, 7 år, Bernhardina Carlotta, 5 år, og nyfødte Olifia Wilhelmine i Krokegats Roten. Samme finner vi i husförhörslängden i 1837.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10107	I 1837 kom han igjen tilbake til Romsdal, hvor han var distriktslege og samtidig lege ved Reknes hospital for radesyke, med bopel i Molde. Nevnt også som kirurg (Svend Moestue). Distriktslege Jakob Ludvig Hoffmann oppga i sin medisinalrapport for 1837 at det var 12 jordmødre i distriktet. Det var hele Romsdals fogderi som var hans distrikt. Den 26.mai 1855 er han distriktslege for Ytre Romsdal: Bolsøe, Bo, Akerøe og Vestnæs prestegjeld. Dekker i 1856 11.355 personer. Gage var 240 speciedaler, antatt inntekt hvoretter enkepensjon beregnes var 500 speciedaler, og enkepensjon var 100 speciedaler. Per 1857 var han ved Reknes hospital hvor han har 88 speciedaler i gage og emolumenter, samt 50 speciedaler i personlig tillegg av amtskommunen. Han ble beskrevet som den tids - Spezialist der Gesamten Heilkunde. Han ble av keiser Napoleon 3 tildelt St. Helena-medaljen. Tok avskjed i 1863. I folketellinga i 1865 er Jacob Ludvig Hoffmann nevnt som forhenv. Districtslæge. Kilde bl.a.: Romsdal Sogelag Årsskrift 1989, redigert av Bjørn Austigard, Nils Parelius. Helsetjenester i Møre og Romsdal gjennom 100 år, av Brekke, Iversen og Ødegård, 1986. Medicinsk og pharmaceutisk kalender for Norge, av C.C. Eger, 1857.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
10108	I 1838 er Mathias Hjorth nevnt både som kommunerevisor og formannskapssekretær i Fredrikstad kommune. Det er uklart om dette var en hel stilling, bistilling eller politisk verv. Mest sannsynlig er det siste som er rett, for han er benevnt som tollkasserer også senere. Samme året er han også valgt som klubbsekretær i Klubselskapet Vennehaabet.	Hjorth, Mathias (I496)
10109	I 1840 kom Tov Sigurdsen til Bakken. Familien på Bakken 1865: Tov Sigurdsen, 47 år født i Hjertdal, Husfader og Husmd med Jord. Hans kone Liv Nielsdatter, 54 år født i Gransherred. Barn (alle født i Gransherred, Jondalen): Liv Tovsdatter, 16 år. Ole Tovsen, 10 år. Samt Føderaadsmand og enkemann Niels Østensen, 88 år. I 1875 solgte Tov Bakken til Jon Buen og flyttet til Kongsberg.	Sigurdsen Hovde, Tov "Bakken" (I14865)
10110	I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der. Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet. Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som "den opvakte og evnerike Onsing". Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet 'Karagerøens Verft'. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849. Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet: "Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad." I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849). Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860. Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.	Jacobsen, Julius Nicolai (I7398)
10111	I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der. Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet. Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som den opvakte og evnerike Onsing. Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet Kragerøens Verft. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849. Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet: Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad. I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3.000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849). Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860. Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.	Hiorth, Niels Severin (I25)
10112	I 1849 endret Molde Middelskole navn til Molde Middel- og Realskole, og fulgte den skolepolitiske reformen som pioneren Hartvig Nissen sto i spissen for. Realdannelsen skulle likestilles med den klassiske. Det skulle undervises i den nyere tids latin og engelsk, som hadde blitt den nyere tids verdensspråk, foruten i realfag. Men det skulle gå enda vel 20 år før Hartvig Nissens grunntanker ble fastsatt ved lov. Derfor ble realistene fortsatt sett ned på som mindreverdige, og det ble de svakere elevene som havnet i realklassene. Alexander startet opp som konstituert adjunkt på skolen fra 8.juni 1849. Som adjunkt underviste han i latin, tysk, fransk og til dels norsk. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var siste års elev ved skolen i 1849, og sluttet i Molde Middel- og Realskole ved årseksamen til jul 1849. Fra Skolejournalen: Ved 1849 Aars Udgang udtraadte 3 af anden Latinklasses ældste Elever, og ved første Kvartals Slutning i 1850 ogsaa den 4de og sidste af disse Elever. Udgik efter Halvaarseksamen i Decbr. 1849, or at fortsætte Studeringen i Christiania. Bjørnsons karakterer til juleeksamen vitner om skoletretthet. Han hadde ikke mer å gjøre ved skolen i Molde, og kan ha skrevet sitt farvel-vers nettopp da til den - Fordømte Skole - Mit Fængselshul - og - Rakkerhul. Etter hva en av Bjørnsons skolekamerater skal ha fortalt på sine eldre dager, skal Bjørnson ha hatt en kontrovers med en nyansatt lærer, som forlangte at den 17 år gamle gutten skulle - gå under åket. Datteren Dagny Bjørnson Sautreau fortalte at hennes far en gang nevnte at han med urette var beskyldt for avskrift av en tysk gjenfortelling, som vitterlig hadde lært seg utenat. Disse og andre uoverensstemmelser med lærerne kan ha gjort seg gjeldende i hans siste, trette skolår i Molde. Kontroverser med den nye læreren Alexander Brinchmann kan også ha forekommet, men trolig ikke avgjørende for hans misnøye. I Brinchmann-familien eksisterte ingen overlevering om dårlig forhold til Bjørnson. Ifølge dr. Alex Brinchmanns privatbrev 25.juni 1954 omtalte hans bestefar (rektor Alexander Brinchmann) Bjørnson som skolegutt utelukkende i positiv retning. Bjørnson gjorde også ekstra fremskritt i nettopp Brinchmanns fag. Da Bjørnson kom til Molde i 1877, var Alexander Brinchmann hans kontaktmann, og de var de beste venner under oppholdet. Kilde bl.a.: Den unge Bjørnson av Per Amdam. Oslo 1960. I 1852 ble Alexander Brinchmann ansatt i stillingen som adjunkt ved skolen. I 1854 ved datteren Ragnhilds dåp er Alex's tittel Adjunct ved Molde Middelskole. Samme ved datteren Louises dåp i 1856, og ved datteren Hannas dåp i 1858. Den 22.juni 1859 ble Alexander Brinchmann ny rektor ved skolen (overlæreren hadde fra 1851 fått tittelen rektor).	Brinchmann, Alexander (I32)
10113	I 1851 seilte briggen Henriette fra Molde til London med trelast for Claus Jervell og h. Th. Møller. Som passasjerer til Londonutstillingen fulgte ritmester Krogh (broren til amtmannen), rektor Horn og adjunkt Alexander Brinchmann ved Molde Middelskole, og cand.jur. Ludvig Daae (senere statsråd). Alexander nevnte denne turen i et brev datert 14.april 1889: ...en rejse af så utvivlsom gavnlig indflydelse for hele eders liv. Jeg gjorde, som i ved, i 1851 en her til London; jeg var der kun i 14 dage, men hvad jeg så og hørte der i denne korte tid, har sat et uudsletteligt merke i min hele åndelige habitus og tilført den ingredientser, som jeg ikke for meget vilde undvære... - Verdensutstillingen i London i 1851, (The Great Exhibition of the works of industry of all nations - Den store utstilling av industriens arbeide fra alle nasjoner) også kjent som The Crystal Palace exhibition. Dette var en internasjonal utstilling som ble avholdt i Hyde Park i London fra 1.mai til 15.oktober 1851. Det var den første i en serie av verdensutstillinger som ble populære videre utover på 1800-tallet. Utstillingen ble arrangert av prins Albert (dronning Victorias gemal), Henry Cole, Francis Henry, Charles Dilke og flere medlemmer av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce som en hyllest til den moderne industriens teknologi og design. Prins Albert var en ivrig talsmann for en selvfinansiert utstilling og regjeringen ble overtalt til å grunnlegge en kommisjon som skulle undersøke mulighetene for å kunne holde en slik utstilling. En spesiell bygning som ble kalt Krystallpalasset (Crystal Palace), ble tegnet av gartneren Joseph Paxton til å huse utstillingen, og var 560 meter (1851 engelske fot) lang og 33 meter høy. Hele 6 millioner mennesker, tilsvarende 1/3 av Storbritannias innbyggertall på denne tiden, besøkte utstillingen, før den ble stengt midt i oktober. De første ukene etter dronning Victoria hadde åpnet utstillingen 1.mai kostet billettene 3 pund for menn og 2 pund for kvinner. Men 24.mai ble prisene satt ned til 1 shilling per person. Da kom de store massene: industriarbeidere som ble sendt dit av industriledere, landsbybeboere som fikk reisen betalt av store jordeiere og store skoleklasser. Reisebyråeier Thomas Cook arrangerte billige togturer til London fra forskjellige steder i England. På den best besøkte dagen, 7.oktober 1851, ble utstillingen besøkt av ca.110.000 mennesker. Utstillingen innbrakte et overskudd på 186.000 pund som ble brukt til å grunnlegge Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum, som alle ble bygget syd for utstillingsområdet, som ble kalt Albertopolis. Utstillingene kom ikke bare fra Storbritannia, men også fra kolonier som Australia, New Zealand og India og land som Danmark, Frankrike og Sveits. Norge deltok med 14 utstillingsnumre av i alt omtrent 13-14.000 utstillere, som samlet seg for å vise frem nyvinninger fra den industrielle revolusjon. Både Kongsberg Sølvverk og Kongsberg Våpenfabrikk var blant de norske utstillerne. Etter utstillingen ble Krystallpalasset demontert sommeren 1852 og flyttet fra Hyde Park til Upper Norwood, hvor det ble utvidet og stod fra 1854 til det ble fullstendig ødelagt av brann 30.november 1936. Hele 80 år med Krystallpalasset som lokal attraksjon gjorde at Crystal Palace ble betegnelsen for denne delen av London. Flere utstillingsbygninger ble bygget i andre land i årene etter 1851, med Crystal Palace som forbilde og inspirasjon. New York Crystal Palace var én av dem, Der Münchner Glaspalast i München en annen.	Brinchmann, Alexander (I32)
10114	I 1856 fikk Johan Eriksen Borge og kona Rise Amundsdatter, grunnseddel på et stykke jord i den søndre og vestre kant av skogen, kalt Åsen. Her fikk Johan rett til å bygge en stue og en smie, mot 2 speciedaler i årlig avgift. Fra folketellingen i 1865: Under Mellom-Bettum. Johan står nevnt som - Huuseier, Smed.	Eriksen Jonsrød, Johan "Borge" (I156)
10115	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17970)
10116	I 1863 går Emilie Zinow i 3.pikeklasse på Borgerskolen (som den på folkemunne ble kalt). Borgerskolen var grunnskolen for de kondisjonertes barn, og hadde tilholdssted i skolebygningen i Ollebakken. Almuens barn gikk enten på Bjerkeskolen eller kommunens skole, men det ble ansett som upassende for barn av offiserer og notabiliteter. Emilies far er her nevnt som Bager.	Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
10117	I 1863 tok han medisinsk eksamen med karakter haud. Under studietiden arbeidet han 3/4 år som assisterende lege ved Rikshospitalets avd.B for tyfussyke.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
10118	I 1864 ble Karen alvorlig syk, og etter en langvarig og smertefull sykdom døde hun.	Hjorth, Karen Mathea "Petersen" (I981)
10119	I 1865 bodde disse på Håland prestegård: Sogneprest og Husfader Andreas Aamodt, 63 år, født i Næss i Hallingdal. Hans Frue Karen Andrine Makaline Aamodt, f.Coucheron, 64 år, født på Fossum i Skedsmo Præsteg. Deres ugifte datter Anna Marie Aamodt, 35 år, født på Nygaard i Lyngdal. Døtre til deres sønn: Karen Andrea Aamodt, 7 år, født på Berge i Lyngdal. Edel Olene Aamodt, 5, født på Berge i Lyngdal. Deres ugifte Tjenestepige Rakkel Sivertsdatter, 17 år, født i Haalands Præstegjeld.	Aamodt, Andreas (I10867)
10120	I 1865 bor 64 år gamle Niels Martin Rosenberg (f. i Larvik) med sin 54 år gamle hustru Marthine (f. på Eiker) på Bragernes i Drammen. Der bor også deres ugifte barn, alle født i Drammen: Marie Fredrikke, 30 år, handelsfuldmægtig Gulbrand, 27 år, Pauline Nielsine, 22 år, og handelsbetjent Niels Marthin, 18 år.	Rosenberg, Niels Martin (I17462)
10121	I 1865 bor brødrene Albert og Fredrik Heyerdahl i Vaagen 29. De har også adresse Waagen i 1875, med sine familier. Fredriks familie består av: Fredrik Heyerdahl, f.1839 i Edø Pr. Marie Heyerdahl, f.1835 i Surendals Pr., Kone. Barn (begge født i Kristiansund): Henrik, f.1870. Bergliot, f.1874. De har også 2 tjenestepiker.	Heyerdahl, Johannes Fredrik Theodor (I6986)
10122	I 1865 bor disse på samme adresse i Aalesund Kjøbstad: Gårdeier Peder Marthinus Bøe hf Kjøbmand gift 60 år f.Borgund Caroline Bøe f Rønneberg Hans Kone 61 år f.Lyngen Karen Marie Bøe Deres Datter ug 29 år f.Aalesund Fredrik Christian Stenbuck Hoffmann Doctor ug 39 år f.Ringerige	Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
10123	I 1865 bor enke, husmoder og Selvejer, Kapitalist Elen Rosenberg sammen med sin pleiesønn Fredrik Rosenberg, 17 år.	Hansen, Ellen Sophie "Rosenberg" (I17545)
10124	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17532)
10125	I 1865 bor familien i Fru Grunings Have, gård nr.2, tilhørende Trefoldighetds menighed: Kasserer ved Telegrafvæsenet Frederik Wilhelm Louis Hiorth, 51 år fra Drøbak, og hans kone Kohanne Bugge Toft Hiorth, 30 år fra Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania): Thomas Toft, 8 år. Louise, 7 år. Anne, 5 år. Caroline, 3 år. Johanna, 1 år.	Hjorth, Fredrik Wilhelm Louis (I14343)
10126	I 1865 bor Katrine Bodin i Løkkegaden sammen med sine barn: Lauritz Bodin, 17 år og født i Sandefjord. Bolette Bodin, 11 år og født i Sandefjord. I 1875 bor Dorthea Cathrine Bodin sammen med sin ugift datter Bolette Fredrikke Bodin, f.1855 i Sandefjord. Datterens yrke er musikkundervisning (piano?).	Barfoed, Dorthea Cathrine "Bodin" (I17517)
10127	I 1865 er familien bosatt i radet, Moss. Bredal er fullmektig, og registrert er også hans hustru, 9 barn og tjenestepike.	Bredal, Johan Georg (I11658)
10128	I 1865 er familien Lund registrert i Kongegaden, gårdsnummer 192: Lensmand Carl Otto Lund, og hustru Wilhelmine Pauline. Deres barn er alle født i Laurvik: Mariane Bolette, 12 år. Hans Ludvig, 10 år. Caroline Wilhelmine, 8 år. Augusta Fransiska, 4 år. Carl Otto, 2 år. Wilhelm, 1 år. Ved sønnen Olaf Haraldsen Lunds konfirmasjon 17.april 1887 står bosted oppført som Kongensgade 192 i Laurvik. Underrettssakfører Carl Otto Lund og hustru Vilhelmine Pauline Lund (f.Barfod), bor i Larvik i 1891, sammen med sin sønnedatter Ingebjørg Augusta Lund, f.1883 i Kristiania, og en Enepige Anna Andresen, f.1873 i Tjølling.	Lund, Carl Otto (I5714)
10129	I 1865 er følgende registrert på gården Beresheim yttre: Mikkel Johannesøn 45 år, gaardbruker og selveier, og hans kone Bothilde Andersdatter 43 år. Barna deres er Martha 9 år, Malena 5 år og Kristi 1 år. Tjenestepigen på gården er Britha Ivarsdatter 25 år. De har 1/2 hest, 7 store kyr, 14 får og 1 svin på gården, og avlingene som nevnes er 4 havre og 1 1/2 poteter. Mikkels mor Kristi Mikkelsdatter er føderaadsenke og 74 år gammel i 1865. På gården Børsheim Ytre finner vi i 1875 Mikkel og familien hans. Han er gårdbruker på selveid gård, og han er også baadebygger. Mikkels kone er Bothilde Andersdatter, født i 1823 i Strandebarm. De har barna Johannes (f.1868), Martha (f.1857) og Malena (f.1861). De har 4 kyr, 12 sauer og 1 svin på gården. Av avlinger er nevnt 3 1/2 havre og 2 poteter. Sammen med dem på gården bor også enke og føderaadskone Kristi Mikkelsdatter (Mikkels mor). Hun er født i 1792 i Varaldsø sogn og Strandebarm prestegjeld. Hun har 1 ku og 2 sauer.	Michelsdatter Øje, Christi (Christie / Kristi) "Børsheim" (I316)
10130	I 1865 er følgende registrert på gården Beresheim yttre: Mikkel Johannesøn 45 år, gaardbruker og selveier, og hans kone Bothilde Andersdatter 43 år. Barna deres er Martha 9 år, Malena 5 år og Kristi 1 år. Tjenestepigen på gården er Britha Ivarsdatter 25 år. De har 1/2 hest, 7 store kyr, 14 får og 1 svin på gården, og avlingene som nevnes er 4 havre og 1 1/2 poteter. Mikkels mor Kristi Mikkelsdatter er føderaadsenke og 74 år gammel i 1865. På gården Børsheim Ytre finner vi i 1875 Mikkel og familien hans. Mikkel er gårdbruker på selveid gård, og han er også baadebygger. Mikkels kone er Bothilde Andersdatter, født i 1823 i Strandebarm. De har barna Johannes (f.1868), Martha (f.1857) og Malena (f.1861). De har 4 kyr, 12 sauer og 1 svin på gården. Av avlinger er nevnt 3 1/2 havre og 2 poteter. Sammen med dem på gården bor også enke og føderaadskone Kristi Mikkelsdatter (Mikkels mor). Hun er født i 1792 i Varaldsø sogn og Strandebarm prestegjeld. Hun har 1 ku og 2 sauer.	Johannessen Børsheim, Michel (I4012)
10131	I 1865 er Johan Ernst Gunnerus Krog registret som logerende pensjonist på prestegården hos sokneprest Lorents Ditlev Krog.	Johansen Krog, Johan Ernst Gunnerus (I11626)
10132	I 1865 er Leonard Marinius Wicklund registrert sammen med sine foreldre, Leiebetjent ved Told (?) Zacharias Chr. og Gjordmoder Else Anna Wicklund. Fødestedet hans er nevnt som Tromsø og han står oppført at han Deltar i bøkkerlære.	Wicklund, Leonard Marinius "Viklund" (I9246)
10133	I 1865 er Martin Engelharth Hoff og hustruen Julie registrert i hovedstaden.	Hoff, Martin Engelhardt (I12654)
10134	I 1865 er nevnt på gården: Ludvig Brinchmann, 36 år, Huusfader, Sognepræst og gaardbruger. Frederikke Sophie Schwabe Brinchmann f.Heierdahl, 36 år, Hans kone. Barna: Christopher, 2 år, og Halvor, 1 år, begge født på Lekø. Husjomfru var Frederikke Sophie Seehuus, 21 år gammel, fra Hitteren. Gaardskarl Elling Iversen, 31 år, fra Kværnes. Tjenestepigene: Randi Frederiksdatter, Randi Mathiasdatter, Ingeborg Hemmingsdatter, Hansine Henriksdatter og tjenestedrengen Hans Olsen. På Frøvik er det også telt med 1 hest, 7 stort kveg, 13 får og 1 svin. Dessuten: 2 7/8 bygg 3 3/4 havre 9 poteter.	Brinchmann, Ludvig (I487)
10135	I 1865 er Peder Gundersen 39 år Husfader og Filhugger og gift med Inger Andersdatter 37 år fra Holden. Sammen har de barna: Anne Gurine 11 år, Amalia 9 år og Gustav 3 år. Buskapen på gården er 1 stor kveg og 2 får. Dessuten nevnt 1/8 kveite, 1/16 bygg, 3/8 havre og 1 poteter.	Gundersen Fossum, Peder (Peter) (I7406)
10136	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Carl Møller / Johanna Andrea Hoeggen, "Møller" (F6359)
10137	I 1865 finner vi under Svingen i Vestre Aker: Husfader og Smed Haagen Haagensen, 55 år og født i Aker. Hans kone Randi Jakobsdatter, 48 år og født på Hadeland. Barn (alle født i Aker): B. Marie Haagensdatter, 23 år og ug, hjælper Moderen. Ole Haagensen, 17 år og ug, arbeider paa Pladsen. Martin Haagensen, 11 år. Herman Haagensen, 6 år.	Haagensen Hammer, Haagen (I15426)
10138	I 1865 hadde Elling og Malena hest, 2 kyr, 8 sauer og 1 geit på plassen. De har sådd 1/4 tønne bygg, 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 er Elling oppført som murer, mulig han drev med skogskjøring også siden han hadde hest. Samme året er hans søster Serine Hansdatter og mannen Johannes Pedersen losjerende på plassen. Elling dør på Bergsplass på Røra, men gravlegges på Mære i 1893.	Hansen Berg, Elling "Semplass" (I14231)
10139	I 1865 har Helene og Ove 1 ku og 5 sauer i fjøset, og de har satt 3/4 tønne poteter, sådd det samme med havre, og en halvtønne bygg i den lille jordveien. Omkring 1870 flyttet familien til Beitstad, der de overtok Helenes hjemplass Kjerkbukta under prestegården. Helene døde der i 1910, Ove året etter.	Sakariasen Vibe, Ove Christian (I14031)
10140	I 1865 var husfolket på Holom mittre (alle født på Dovre): Hans Jacobsen, Husmd. med Jord. Sigrid Erlandsdatter, Hans Kone. Barn: Johan Hansen, 2 år. Dessuten: Mari Erichsdatter, 84 år, enke og Føderaadskone. Anne Olsdatter, 62, år, Logerende, ug, Strikker og Spinder. Folket på Holum Plads i 1875 var: Hans Jacobsen, Husfader, Husmand med jord. Sigri Erlandsdatter, Kone. Barn: Johan Hansen, f.1864. Aagaat Hansdatter, f.1866. Erland Hansen, f.1869. John Hansen, f.1872.	Jakobsen Skomakerstuen, Hans "Hageløkken" (I10758)
10141	I 1866 Chicago City Directory publisert av Edwards, er August Grosser nevnt som blacksmith, H.Enthof, Schroer & co, resident 118 Liberty. Firmaet Enthof, Schroeder & Co er i 1865 nevnt som wagon makers, 48 Canal, altså beliggende like vest for Chicago River. Før 1893 har han en butikk i Beloit og Madison i Forest Park. Bildet av denne butikken er tatt i 1893. He established and operated a blacksmith shop in Forest Park which served the horse drawn trolley line for several years. He and his family helped establish and were active members of Forest Park Baptist Church. Høyde ca 6'6", og vekt ca 350 lbs.	Grosser, Frederick August (I10363)
10142	I 1870-årene var det mange unge mennesker utenbys fra tilsatt i de forskjellige trelastforretninger: ..ange av dem var ivrige sangere og da Therese og hennes mann gjerne vilde hygge for ungdommen, fant denne snart vegen til det Hiorthske hus, hvor de hygget seg med musikk og selskapelig samvær. Therese holdt blant annet øvinger med en dobbel kvartett. Ikke sjelden var en hel del unge damer invitert til å komme når øvingene var forbi, og når alle hadde spist, spilte vertinnen opp til dans og hun var utrettelig. Hun var en av stifterne av Fredrikstad Musikforening i 1875.	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
10143	I 1875 består familien til lærer Ansteen Ansteensen, født i Tønsæts Pr. Østerdalen, av: Hustru Emilie Fredrikke og barna Thoralf Emil Hoff Ansteensen, Berntine Beata Ansteensen, Erling Ansteensen og Karen Rosenberg Ansteensen. Alle født i Laurviks By. De har også en tjenestepike registrert hos seg. Når det er folketelling i 1885, bor familien i Dronningensgate. Da er foruten ekteparet Ansteen og Emilie Ansteensen, også barna Thoralf, Berntine, Erling, Johan, Reidar og Jacob registrert. Dessuten er det registrert en Marit Ansteensen, født 1861 i Tønsæt.	Anstensen, Ansten (I6814)
10144	I 1875 bor Andreas Christian og hustru Christine Møller på Nygaard Søndre sammen med hans bror Einar Olaus Weyde Møller (ugift handelsbetjent) og deres tjenestepige, Berthe Halvorsdatter fra Nord-Aurdal.	Møller, Andreas Christian Holm (I2663)
10145	I 1875 bor enke Wilhelmine Sophie Hiorth (har formue, enke efter skibsreder) i Oslogade 2D sammen med sine sønner: Morten Paulsen Hiorth, f.1854 i Aker. Ugift Handelsfuldm. Andreas Hiorth, f.1859 i Kristiania. Ugift Contorbetjent. Kristinus Ludvig Hiorth, f.1861 i Kristiania.	Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
10146	I 1875 bor familien på Alstadhaug. Barna er Fredrik Kristian, Hans Kristian, Petra Ivara, Johannes Odin og Inga Kristine. Far Petter Johannessen er nevnt som Inderst Maler.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
10147	I 1875 er Eliza Ann nevnt som ugift, og at faderen er agent.	Kent, Eliza Ann (I7555)
10148	I 1875 er familien bosatt i Nygade 62 og Mathiesen er handelsbestyrer. Hjemme er datteren Constance og 2 losjerende fruentimmere som forsørges av husfader. I tillegg svigermor og 1 tjenestepike.	Mathiesen, Carl Johan (I11675)
10149	I 1875 er familien registrert i folketellingen under Reipas, Øvre Altens prestegjeld på gården Eiby: Knut Simensen, Gaardbruger og Selveier, 51 år og hans kone Marit Hansdatter 44 år. Begge født i Lesie Præstegjæld. Deres barn: Iver 16 år, Ingeborg 14 år, Kari 11 år, Kristoffer 8 år, Marit 5 år og Anna 3 år. Alle barna født i Alta. De er registrert med 1 hest, 4 store kveg, og 2 får på gården. Avlinger er 1,5 tønne bygg og 1/8 tønne poteter.	Simensen Sletten, Knut (I2908)
10150	I 1875 er Nicolai Engelbrect Hoff, f.1813 i Vinger, nevnt som oberst i Trondheim. Hans hustru er Karen Margrethe, f.1828 i Haaland. Barna er: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen. Generalmajor Nicolai Engelbrikt Hoff, f.1813 i Vinger, er nevnt i Trondheim i 1885, sammen med sin hustru Karen, f.1829 i Haaland, og barna: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen.	Hoff, Nicolai Engebret (I12630)