Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,151 to 10,200 of 16,372
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10151 | I 1875 finner vi familien i Tordenskjoldsgaten 10 i hovedstaden: Telegrafkasserer Frederik Wilhelm Louis Hiorth, f.1814 i Drøbak, og hans kone Johanne Bugge Hiorth, f.1836 i Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania): Thomas Toft Hiorth, f.1858. Ugift Søfarende. Louise Hiorth, f.1859. Anna Petronelle Hiorth, f.1862. Caroline Hiorth, f.1863. Johanna Hiorth, f.1865. | Hjorth, Fredrik Wilhelm Louis (I14343)
|
| 10152 | I 1875 finner vi Petter Nikolay og hans familie registrert i Grønlandsleiret 21 F: Far og Arbeidsmand Christen Pedersen, f.1835 i Asker, og mor Oline Pedersen, f.1833 i Tønsberg. De har barna (alle født i Kristiania): Petter Nikolay, f.1859, Natalie Martine, f.1869, og Hagbart Ingvald, f.1872. | Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
|
| 10153 | I 1875 og i 1885 er Gulbrand Rosenberg registrert som bankcasserer (bankkasserer). I 1891 registrert som Bankkasserer ved privat bank (Drs: Oplands Bank). Enkemann og Forhenværende Bankkasserer, Contor & Revisionsarbeide Gulbrand Rosenberg er registrert boende i Drammen under folketellingen i 1910. | Rosenberg, Gulbrand (I17509)
|
| 10154 | I 1875 registreres familien på Frydenberg: Enke, husmoder, fabrikdreist og jordbrug Anne Sofie Hjorth og hennes barn: Marie Jørgine, f.1852, Vestre Aker. Christian Sommerfelt, f.1854, Vestre Aker. Ugift kontorist. Sigurd Halfdan, f.1857, Vestre Aker. Olaf G., f.1859, Vestre Aker. Louise Caroline, f.1862, Østre Aker. Adam Severin, f.1866, Østre Aker. | Sommerfeldt, Anne Sophie "Hiorth" (I14318)
|
| 10155 | I 1875 står han nevnt som Bødker og Huseier og eget værste. En bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Det likner på lagging som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver. Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og sild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere. Den norske betegnelsen bøkker ble tidligere skrevet bødker som på dansk. Ordet stammer fra det middelnedertyske bödeker, et ord dannet av bodik som betyr kar. Yrkesbetegnelsen har gitt opphav til slektsnavn som Bødtker i Norge, Bødker, Bødtcher, Bøttger i Danmark og Böttcher i Tyskland. Bøkker kan også kalles tønnemaker eller tønnebinder. Bøkker kalles böttcher eller fassbinder på tysk, cooper på engelsk og tunnbindare på svensk. Å falle i staver er et uttrykk fra bøkkerfaget. Ei tretønne kan falle i staver, helt bokstavelig talt. I Norge var sildetønner det viktigste produkt for bøkkerne, ved siden av tønner til rogn og stamper til line. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor særlig mange utøvere i enkelte byer på Vestlandet, som Flekkefjord, Haugesund, Bergen, Ålesund og Kristiansund. Faget hadde sine konjunkturer i takt med sildeperiodene. På Østlandet var faget i større grad tilpasset et jevnt behov for kjørel til husholdninger og melkestell. Tønner ble også brukt som emballasje for industriprodukter; på Rjukan hadde Norsk Hydro lenge egen fabrikk for å lage tønner til kunstgjødsel. Bøkkerfaget var utbredt i Norge fram til 1930, men nye metoder for emballering, samt maskinering av deler av prosessen gjorde at behovet for utøvere sank raskt. Emballasje av plast tok over markedet for bøkkerens produkter; dette skjedde litt etter litt midt på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men på global basis. På 1960-tallet ble de fleste fabrikkene i Norge nedlagt, Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild. | Christophersen Hytten, Ole (I12538)
|
| 10156 | I 1876 fikk de feste plassen Frydenberg, altså hennes barndomshjem, Vibeplass under Vibe gård. Her bodde de trolig fram til 1896. Ove søkte da om å få vandelsattest: Andrager om at erholde Herredstyrelsens Vidnesbyrd for hans Forhold den Tid han har opholdt sig i Skei Herred. Herredstyret pålegger da ordføreren å utstede attest for at Ove - under sit Ophold i Skei altid har udvist Paalidelighed og Retskaffenhed i al sin Vandel. Det var ingen dårlig attest å reise ut i verden med. Familien reiste så til Bergen. | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
| 10157 | I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan. I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10158 | I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten. Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube. En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen. Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-. Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes. Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund. Det norske interessentskapets utlegg utgjorde: Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-. Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-. Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-. De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-). Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-. I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer. Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således: Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-. Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-. John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-. I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter. Aksjene kom hertil: Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer. Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792. Tilsammen 9.625 aksjer. The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann. Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund. Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet. I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund. Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse: Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-. Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-. Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-. Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt. Kilde: Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10159 | I 1882 opprettet Jens en 30-års forpaktningskontrakt med Det Norske Østerskompagni på østersgrunner i Bysingsvågen og oppføring av hus. | Nilsen, Jens "Aune" (I16038)
|
| 10160 | I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker. August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden. Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien. I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab. Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt. De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker. | Fredriksen Mørch, August (I11864)
|
| 10161 | I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker. August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden. Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien. I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab. Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt. De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker. | Fredriksen Mørch, Ludvig Peter Martin (I11865)
|
| 10162 | I 1883 overdro onkelen Fredrik Mørk gården Bakker i Frogn til sønnene August og Ludvig Mørk for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk (1862-1936), som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker. Petter Georgs hustru het Hanna Mørk, f.Hansen, fra Høland, 1860-1927, og deres barn var: Lilly (gift med Karl Horgen), Henry, Emilie (gift med Johan Glenne), Einar (f.1896, eier Rød i Ås), Halfdan Mørch (på Skaug i Frogn), Lucie (gift med Olav Holmsen, Bovum i Hobøl), og Solveig. På Bakker gjennomførte Petter Mørk bl.a. en utvidelse og modernisering av driftsbygningen. I 1928 overlot han gården til sønnen Henry Mørk, f.1892, som drev til sin død i 1937. Henrys hustru Martha, f.Smedbøl, solgte deretter i 1940 til Arthur Nordby, men etter odelssøksmål ble gården overtatt i 1941 av Solveig Glenne, f. 1906 (yngste datter av Petter Mørk) og gift med sivilingeniør Hans Glenne f.1898 på Glenne i Frogn. Solveig og Hans Glennes barn er: Halvor, f.1936, ingeniør. Turi, f.1939, gift med lege Bjørn Sundal, Halden. Per 1967: Hans Glenne har nedlagt meget arbeid på å sette gårdens hus i god stand. Hovedbygningen lot han restaurere i 1948, og bryggerhuset ble oppusset og leilighet tilbygget 1947. Ny potetkjeller med leilighet og redskapsrom på toppen ble oppført 1950. Ved en konkurranse i 1964 ble Bakker premiert for vakkert gårdstun. Han leder sitt elektrotekniske konsulentfirma i Oslo, men er også selv ansvarlig leder av gårdsdriften på Bakker. Her har han latt hele innmarka drenere, og alle åpne grøfter er blitt lukket. Hovedvekten legges f.t. på korndyrking. Glenne har også kjøpt tilbake til gården gnr.60 bnr.6 Grønlund med 6 mål grunn, som i sin tid ble frasolgt Holt skog. | Mørch, Petter Georg Fredrik (I11871)
|
| 10163 | I 1884, bare 17 år gammel, ble han student fra Ålesund Latinskole og tok i 1891 juridisk embetseksamen, begge eksamener med beste karakter. Deretter var han en kort tid fullmektig ved nordre Sunnmøre sorenskriveri og var samtidig redaktør av Aalesunds Handels- og Sjøfartstidende. Han tok over Aarflot Bokhandel når faren døde i 1891, og i likhet med sin far hadde Johannes d.y. sterke samfunnsinteresser og var en utpreget lokalpatriot. Han hadde mange og gode egenskaper for å kunne gjøre seg gjeldende i det offentlige liv; Hans rike kunnskaper, klare hjerne, logiske tanke og slagferdige tunge gjorde ham til en særdeles dyktig debattant. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del2.html | Aarflot, Johannes (I6187)
|
| 10164 | I 1885 bor Dorthea Cathrine Bodin (f.Barfod), sammen med datteren Wilhelmine Sophie Aagaard. Beboere registrert i Bugaardsgaden, gård nummer 156: Skibsfører Lauritz Nicolay Aagaard (f.1845 i Drammen) og hustru Wilhelmine Sophie (f.Bodin). Deres barn (alle født i Sandefjord): Johannes Nicolay, f.1871. Bjarne, f.1873. Birger, f.1875. Kathrine, f.1878. Johanne Nicoline Henriette, f.1881. Laura Wilhelmine, f.1883. Dessuten tjenestepiken Dora Marie Davidsen, f.1860 i Veierø, Sandeherred, og Frøken 1ste Lærerinde Helga Nordby, f.1860 på Skedsmo. Fra 1891: Enke og Musik lærerinde Bolethe Fredrikke Aagaard bor i Bugaardsgaden i Sandefjord sammen med sine barn og sin mor, enke Kathrine Bodue, som Ernærer sig ved håndarbeide samt ved en livrente. Bolethe Fredrikke Aagaards barn er født i Sandefjord: Rachel, f.1877. Adolf, f.1879. Gustava Kjeland, f.1880. Under folketellinge i 1900 registreres disse i Bugaardsgade 149, 147a: Bedstemor, Pensionist, enkefru Bodin, f.1824 i Larvik. Hennes datter Musiklærerinde privat, enkefru B.Aagaard, f.1855 i Sandeford, og hennes ugifte barnebarn: Rachel, f.1878, Sandefjord. Adolf, f.1879, Sandefjord. Løitnant. Gustava, f.1880, Sandefjord. | Barfoed, Dorthea Cathrine "Bodin" (I17517)
|
| 10165 | I 1885 bor familien i Bodø, og barna er Fredrik, Petra, Inga og Johannes. | Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
|
| 10166 | I 1885 bor Musiklærerinde Bolette Aagaard sammen med sine barn (som alle er født i Sandefjord): Rakel, f.1877. Fridth Adolf, f.1879. Gustava Kjerland, f.1880. | Bodin, Bolette Fredrikke "Aagaard" (I17576)
|
| 10167 | I 1885 bor sønnen Anders Christian, som er Sømand, sammen med sin mor og far. | Christophersen Hytten, Ole (I12538)
|
| 10168 | I 1885 er ekteparet Carl Hendrik Kammeyer og Fredrikke Barfoed registrert boende i Tordenskjoldgade 1 i hovedstaden. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
| 10169 | I 1885 er familien i Egersund: Telegrafist Erik Hadland Torjusen, Konen Anna Sofie Torjusen f.Hytten og sønnen Odd Hytten Torjusen, f.1885 i Ekersund. På samme adresse bor Eriks foreldre og søsken. I 1900 består familien av telegrafassistent & fotograf Erik Hadland Torjus., hustru Anna Sofie Torjus. f Hytten, samt de ugifte barna (alle født i Egersund): Odd Hytten Torjus., f.1885. Berit Torjus., f.1887. Ruth Torjus., f.1888. Nicoline Lovise Lorentzen Torjus., f.1892. Solveig Torjus., f.1894. Hildur Torjus., f.1896. Erling Ingolf Faber Torjus., f.1898. Eriks mor, enke Berthe Taline Torjus. f Hadland, som forsørges av Erik, samt to søstre bor også på samme adresse. | Torjusen, Erik Hadland (I12483)
|
| 10170 | I 1885 er Paul N. E. Hoff registrert som Ingeniør, Tegner ved Hovedbanens Maskinafdeling. | Hoff, Paul Nikolai Engelhardt (I12653)
|
| 10171 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17581)
|
| 10172 | I 1891 bor enke Wilhelmine Sofie Hiorth sammen med sine sønner Andreas og Kristinus Ludvig i Bispegaden 6 i hovedstaden. | Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
|
| 10173 | I 1891 er Adolf pleiesønn hos sin onkel, sebefabrikant Albert Hermann Franz Gauer, og tante Fredrikke Birgitte Gauer (faren Augusts søster). | Zinow, Adolf (I446)
|
| 10174 | I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden: Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow. Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 10175 | I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden: Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow. Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten. | Larsen, Jenny Elevine (I15945)
|
| 10176 | I 1891 er ekteparet Carl Hendrik Kammeyer og Fredrikke Barfoed Kammeyer registrert boende i Storthingsgade 32 i hovedstaden. På samme adresse finner vi dem også i 1900. Da er Carl Hendrik Kammeyer nevnt som forhenværende handelsborger. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
| 10177 | I 1891 er familien registrert: Justin Gottfrid Andreas Hoffmand, f.1836 i Christiania By, Stiftamtmand. Anne Cathrine Hoffmand, f.1836 i Molde By. Ugifte barn (født i Kristiania): Beate Hoffmand, f.1872. Olaf Birger Hoffmand, f.1875, Elev. I 1900 er disse registrert i Foswinckelsgade, nordre, nr.5: Stiftamtmand Gottfried Cristian Andreas Hoffmann, hustru Cathrine Hoffmann og sønn Birger Hoffmann. Bostatus er mt.f. | Hoffmann, Justin Gottfried Andreas (I8224)
|
| 10178 | I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden. Hos dem bor også: Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien. Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania. | Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
|
| 10179 | I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden. Hos dem bor også: Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien. Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania. | Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
|
| 10180 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17569)
|
| 10181 | I 1891 står Johannes registrert som handelsmann og investor. | Aagaard, Johannes (I17609)
|
| 10182 | I 1891 står Peder Kornelius Johansen som maler for andre. | Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
|
| 10183 | I 1893 grunnla Albert Langen et forlag i München som blant annet gjorde en stor innsats for nordisk litteratur i Tyskland. Forlaget utga både Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Selma Lagerlöf på tysk. Sammen med karikaturtegneren Thomas Theodor Heine startet han det satiriske vittighetsbladet Simplicissimus i 1896. Det radikale og antiklerikale tidsskriftet hadde bidrag av kjente forfattere som Frank Wedekind og Hermann Hesse. Det kom også til å påvirke illustrasjonskunsten gjennom tegningene til en rekke fremragende utøvere, deriblant nordmennene Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix. | Langen, Albert (I24673)
|
| 10184 | I 1893 var han med som mannskap på - Viking - en kopi av Gokstadskipet - som seilte over til Amerika i forbindelse med verdensutstillingen i Chicago. De dro fra Bergen 30.april 1893. The Viking left Bergen at noon on Sunday, April 30, 1893, with a crew of twelve, two chronometers, spare fittings galore, and a thousand bottles of beer. Fully laden, the total weight of the ship was over thirty tons-much higher than seems feasible for the historical Gokstad (the Viking was build after the Gokstad). The voyage was frequently stormy, but the rudder proved equal to all occasions, and the hull turned out to be amazingly supple: "The bottom together with the keel gave with every movement of the ship, and in a strong head-sea the keel could move up and down as much as three-quarters of an inch. But strangely enough the ship stayed completely watertight. The ship's remarkable elasticity was also apparent in other ways; in heavy seas, for instance, the gunwales would twist out of true by as much as six inches". Magnus Andersen: Vikinggaerden, 1895. The serpentine flexibility of the hull proved a distinct advantage in sailing, and the; Viking regularly logged speeds of ten knots or more. They saw Bacalao light on Newfoundland at 4 A.M. on May 27th; they were then twenty-eight days out from Bergen - A tremendous achievement, to have crossed from Norway to North America in four weeks in an open sailing boat. The Viking caused a stir wherever it docked, and was the hit of the Chicago world Fair; it had achieved its primary purpose of putting old Norse and modern Norwegian Ship-Building on the map. | Møller, Johannes Brun "Moller" (I11330)
|
| 10185 | I 1899 ble handels- og konsulatkontoret i Indredepartementet utvidet til en avdeling for handel, skipsfart og utenrikssaker, og Ibsen ble utnevnt til ekspedisjonssjef og sjef for avdelingen. Ibsen hadde i 1890-årene ikke tilhørt dem som var bare begeistret over at konsulatsaken ble kjørt fram som viktigst i selvstendighetsarbeidet. For ham var det av nasjonale grunner hovedsaken at Norge så snart som mulig ble løsrevet fra det svenske utenriksdepartementet, og han så den isolerte aksjonen for eget konsulatvesen som en utsettelse av dette. Som sjef for den nye avdelingen i Indredepartementet måtte Ibsen nå imidlertid håndtere spørsmålet om eget norsk konsulatvesen under det felles svensk-norske utenriksstyret. Hans utredning om dette, som kom i 1901, ble et avgjørende vendepunkt i saken. Utredningen avlivet påstandene om at en slik ordning var umulig. Etter svensk initiativ ble nå nye forhandlinger innledet om saken, og Ibsen kom med i den svensk-norske komitéen som fikk i oppdrag å utrede saken videre. Komiteens enstemmige innstilling kom sommeren 1902, og godtok i hovedsak Ibsens oppfatninger. Det var denne innstillingen som var grunnlaget for de siste rundene med konsulatforhandlinger. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/ | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
| 10186 | I 1900 bor brødrene Andreas og Kristinus Ludvig sammen i Incognitogaden 29. | Hiorth, Andreas (I17722)
|
| 10187 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17760)
|
| 10188 | I 1900 bor Halvor og justruen Leonora i Storgaden i et Vaaningshus med leilighet beliggende i Forhus, i 3die etasje. De har en kokkepige, Gurine Strand født i Grytten i 1880, som er ugift og tydeligvis bor i Tjenerværelse paa Kvisten. | Heyerdahl, Halvor Christian Bernhard (I6985)
|
| 10189 | I 1900 bor Johan A. Berg og hans Ingrid i hovedstaden. De er registrert som henholdsvis Portner, Løsarbeider om Sommeren, især i Bygningsfaget (Snedkerarbeide) og Vaskerkone. Hun er født i Sverige. | Johansen Berg, Johan Alfred (I10119)
|
| 10190 | I 1900 bosatt i Moss med 5 barn og tjenestepike. | Røstad, Thorvald (I11677)
|
| 10191 | I 1900 er Anders nevnt som ugift smed ved nyanlæg av fabrik. Når han gifter seg i oktober 1901 i Sandefjord er han også nevnt som smed. I november 1902 blir sønnen Thorbjørn døpt i Botne kirke, og far Anders er nevnt som smed. | Johansen, Anders (I117)
|
| 10192 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17521)
|
| 10193 | I 1900 er bosted Strandveien, hvor han bor sammen med sin mor som han forsørger. I 1920 har han egen familie. Da er disse registrert på adressen: Murersvend Anton Wilhelm Solberg, født 17.april 1880 i Strinden, og hans hustru husmor Sofie Louise Solberg, født 16.april 1884 i Trondhjem. Deres barn (alle født i Trondheim): Sverre Alfred Solberg, født 27.april 1903. Jerndreier lærling. Aasta Murine Solberg, født 6.oktober 1905. Middelskoleelev. Erling Wilhelm Solberg, født 29.desember 1907. Går på Lademoen skole. Asbjørg Synøve Solberg, født 6.juni 1910. Går på Lademoen skole. Anton Grunt Solberg, født 3.februar 1912. Går på Lademoen skole Ragnhild Sofie Solberg, født 28.april 1918. Inger Solberg, født 9.mai 1920. I 1925 er murersvend Anton Wilhelm Solberg registrert med samme familie. | Solberg, Anton Wilhelm (I22555)
|
| 10194 | I 1900 er familien foruten foreldrene Hans og Hilda: John, Sivert, Edward, Margareth og Helen. | Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
|
| 10195 | I 1900 er Lauritz Nicolai Aagaard registrert som Kopist ved Carljohansværn i Horten, ved siden av å være lærer teknisk skole og revisor Hortens Sparebank. | Aagaard, Lauritz Nicolay (I17599)
|
| 10196 | I 1900 finner vi ekteparet Mathiesen i Storgaden 16. Han er mølleeier, forsørges av svigersønn. | Mathiesen, Carl Johan (I11675)
|
| 10197 | I 1900 leide Edvard og Anna gården Grefsrud under Søndre Klev, og har barna: Anders, f.1879, som står som smed (ved nyanlæg av fabrik). Martin, f.1883, også han i samme yrke smedlærling. Elise, f.1889. På gården er også nevnt Johan Johansen, f.1872, smed med eget verksted, og hans hustru haandverkerkone Bredine (f.Jacobsen), f.1867 i Hof. De har barna Hella Merie, f.1896, og Anna Sofie, f.23.januar 1899. I 1910 bor smed Edvard Anton på Grevsrudeige med sin 2.kone Mathilde, f.23.februar 1872 i Tjødling. Sammen med dem bor barna: Agnæs Johansen, f.16.november 1902 i Sandefjord. Elise Johansen, f.29.juli 1907 i Botne. Erling Johansen, f.29.april 1910 i Botne. På gården bor også smed ved fabrikk Johan Johansen (født 10.august 1872) og Bredine (født 27.desember 1868), født Jakobsen, sammen med sine barn, Helle, Anna, Ole, Sigurd, Barbara og Jakob. | Johansen, Edvard Anthon (I115)
|
| 10198 | I 1900 registreres familien i Oscars gate 23 i hovedstaden: Forretningsmand Adam Hiorth og hustru Alice Hiorth, samt døtrene Ellen (f.1897 i Kristiania) og Agnes (f.5.mai 1899 i Kristiania). | Hiorth, Adam Severin (I17731)
|
| 10199 | I 1900 står det at han hadde Vognmandsforretning for egen Regning. | Rafaelsen Bruem, John Albert "Bruum" (I13966)
|
| 10200 | I 1900 vart folketeljinga administrert under Statistisk Sentralbyr?. Eigne teljarar vart utnemnde og sj?lvteljing skulle v?re prosedyren s? langt det lot seg gjera. Folketeljinga skulle ta fatt 3. desember og det var ogs? den datoen ein skulle tilbakef?re til. Mandag 3. desember 1900 ble igjen befolkningen talt. Ogs? denne tellingen inneholdt navn og en rekke personopplysninger. I forhold til 1801-tellingen inneholder denne tellingen mange flere personopplysninger, som f. eks nasjonalitet og trossamfunn. Mandag 3. desember 1900, ved overgangen fra det 19. til det 20. ?rhundre (som den gang ble markert 31. desember 1900) ble det holdt en landsdekkende, nominativ folketelling etter kongelig resolusjon av 8. august samme ?r. Det var Statistisk sentralbyr?, eller Det statistiske Centralbureau som det het den gang, som administrerte tellingen. Man hadde n? st?rre erfaring p? dette omr?det enn i 1801. Det ga seg utslag i at det ble stilt langt flere sp?rsm?l og fra flere omr?der; dette var ogs? en bolig- og jordbrukstelling og i alt 6 skjemaer ble utarbeidet til tellingen. Dessuten var instruksen for hvordan man skulle registrere dem som var midlertidig bortreist eller p? bes?k n? mye mer gjennomtenkt enn i 1801. Det var ogs? egne skipslister for dem som var til sj?s, og egen registrering av storhusholdninger som hoteller, fengsler og sykehus. P? landet var det sognepresten som sammen med lensmann og ordf?rer var ansvarlig for tellingen som skulle utf?res ved hjelp av l?rere og "Andre, som T?llingsstyret dertil finder skikkede". I byene var magistraten den ansvarlige ved hjelp av fattigvesenets ansatte rodemestre. Denne gangen var det lagt opp til at folk selv kunne f?re inn opplysningene i skjemaene som var delt ut p? forh?nd, mens tellerne s? gikk fra hus til hus og kontrollerte at opplysningene var riktige eller hjalp til med ? skrive dem inn f?r de samlet inn skjemaene. Alle opplysningene skulle gjelde for natten til 3. desember. Grunnopplysningene var de samme som i 1801: Bosted, navn, stilling i familien, sivilstand, alder og yrke, men i tillegg skulle man n? opplyse om sedvanlig og midlertidig bosted, f?dested, nasjonalitet og trossamfunn, samt hvorvidt noen av personene var "Sindsvag, D?vstum eller Blind". | Source (S72)
|