Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,251 to 10,300 of 16,373

#	Notes	Linked to
10251	I A. Conhs: Stammtafeln zur Geschichte der europeischen Staaten, 1871, heter det at Baldiun var sønn til Audakar, sønn til Ingelgram som levde i 808, igjen sønn til Liderik som levde i 729.	av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 1" (I4561)
10252	I Aastas brev til søsteren Ruth i Chicago skrevet 6.januar 1936, er det vi hører om grisen de har på Agle, Gissis Abeba. Aasta forteller at de først hadde tenkt å slakte den til jula året før, men at de syntes den var for liten. Derfor skulle den nå bli slaktet til fastelavn isteden. Nyttårsaften skulle Aunes få besøk av mor og far og Gusta, men sistenevnte var så forkjølet at hun ble hjemme. Erna var med isteden. Den 5.januar var Aasta og Atle med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom Halvard, som var hjemme på Agle med mor, far og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus. Lille-Atle har nettopp begynt å spille fiolin og Aasta skriver om dette: Atle står nu og øver på fiolin og du kan selv tenke hvordan det føles og høre på. Aasta forteller at det er storbesøk på gang i Hommelvik: Lørdag skulde mor ha Eide, Kirsten, Finn, Ingeleiv, Arne, Sverre og Ragnar og Fenstads så mor fikk nu noget å stræve med når hun kommer hjem. Videre skriver Aasta at hun skal til Hommelvik en tur snart også: Den 9 februar er det Morsdag. Da skal jeg ta mig en tur hjem. Hun blev så begeistret for den sukkerklypen jeg fikk hos Atle til jul. Jeg skal kjøpe hende en sån, for den var så pen nysølv og kostet bare 2.50. Ruth og Einar har en konto i en norsk bank som de sparer penger på. Denne nevnes i brevet, da far skal betale tilbake Ruth for utlegg til bøker inn på denne kontoen.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
10253	I Aastas brev til søsteren Ruth i Chicago skrevet 6.januar 1936, er det vi hører om grisen de har på Agle, kalt gissis abeba. Aasta forteller at de først hadde tenkt å slakte den til jula året før, men at de syntes den var for liten. Derfor skulle den nå bli slaktet til fastelavn isteden. Nyttårsaften skulle Aunes få besøk av mor og far og Gusta, men sistenevnte var så forkjølet at hun ble hjemme. Erna var med isteden. Den 5.januar var Aasta og Atle med barna på jernbanens juletrefest i Steinkjer, utenom Halvard, som var hjemme på Agle med mor, far og Erna. På juletrefesten var også familien Haugnæss, Ellinor, Herbjørn og lille Klaus. Lille-Atle har nettopp begynt å spille fiolin og Aasta skriver om dette: Atle står nu og øver på fiolin og du kan selv tenke hvordan det føles og høre på. Aasta forteller at det er storbesøk på gang i Hommelvik: Lørdag skulde mor ha Eide, Kirsten, Finn, Ingeleiv, Arne, Sverre og Ragnar og Fenstads så mor fikk nu noget å stræve med når hun kommer hjem. Videre skriver Aasta at hun skal til Hommelvik en tur snart også: Den 9 februar er det Morsdag. Da skal jeg ta mig en tur hjem. Hun blev så begeistret for den sukkerklypen jeg fikk hos Atle til jul. Jeg skal kjøpe hende en sån, for den var så pen nysølv og kostet bare 2.50. Ruth og Einar har en konto i en norsk bank som de sparer penger på. Denne nevnes i brevet, da far skal betale tilbake Ruth for utlegg til bøker inn på denne kontoen.	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
10254	I Absalon Pedersen Beyers dagbok nevnes Anne som - Christofer Sualis froe. Anna Vincentsdatter Lunge ble gift omkring år 1560 med Christopher Vernesson Svale, som ble født omkring år 1520 og som også døde omkring år 1562. Da Anna døde i barselseng 8.januar 1562 var hun allerede blitt enke. Christopher, som kom fra Danmark, hadde tideligere vært gift i Danmark med Ingrid Eriksdatter, som døde omkring år 1558. Fra Absalon Beyers dagbok 1562: 8. Septembris døde Christofer Sualis dotter vdi her Peder Simensons faders gaard, ved xij slet om middag. 14. War begraffuen Erlig och welbyrdig mands dotter Christofer Suales til Hatteberg, huilken forne Christofer var fød vdi Fyn, hues fader var der landsdommere och hand fick her i Norrige til echte jomfrw Anne her Wincentz Lungis dotter, huilken som fick her Nils Henricksons dotter jomfru Margrete til echte denne var Christofer Suales fröes moder, der effter døde barnet, men der Christofer drog til Fyn, och vilde sat sig der til rolighed heller gifted sig, da vart hand slagen ihiel aff tre hoffmend vdi it Barsel, oc det skulde vere skeed effter deris hosbondes befaling.	Family: Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" / Anne Vincentsdatter Lunge, "til Hatteberg" (F6214)
10255	I Absalons siste leveår ble Anne første gang anklaget for trolldom. Hun skulle ha tatt livet av mannens onkel, biskop Gjeble Pederssøn, for at mannen hennes skulle bli biskop. Det pågikk på denne tiden en maktkamp mellom presteskapet på den ene siden og storborgerskapet med borgermester og rådmannsombud på den andre siden. Absalon var en profilert representant for presteskapet, og det hevdes at anklagene mot Anne var en del av denne maktkampen. Denne gangen fikk Absalon henne frikjent for trolldomsanklagene, ved at han skaffet henne fribrev fra kongen i København. Etter Absalons død, fikk Anne brev fra København om fritak fra skatt og tillatelse til å bosette seg hvor hun ville i landet. Det så på denne måten lyst ut, men hun ble bitter og innesluttet etter trolldomsanklagene. Ryktene fortsatte, selv om hun var frikjent. Anne besvarte ryktespredningen og beskyldningene med å spre om seg med forbannelser og kjefting. Hun kom lett opp i krangel med naboer og folk rundt seg. Det var nok ikke enkelt å bli utsatt for folkesnakk og bli sjikanert på denne måten, og det var med god grunn hun lot seg provosere. Hennes reaksjoner kan jo tyde på at hun var en sterk og selvstendig dame. Men det var nok ikke en god strategi, som enke var hennes posisjon mye svakere enn som prestefrue. Noen sier at alle anklagene mot henne i bunn og grunn bare var for å ta hevn over mannen hennes som var humanist.	Pedersdatter, Anne "Beyer" (I3249)
10256	I adelens tilsigelser til tronfølgervalget i Oslo i 1582, er Daniel nevnt blant adelen. På Nes nevnes også sønnen Otte 1594-99, og senere Vincentz Bildt 1646.	Knutsen Bildt, Daniel (I3346)
10257	I adresseboka Bergen 1924/25: Tømmermand. Gyldenpris.	Trondsen Sværen, Knut (I1786)
10258	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5008)
10259	I Aker skifteprotokoll 1731 s.143 står skiftet etter Lars Christensen. Han er ved sin død enkemann etter Haaqvina Jochumsdatter, og arvingene er deres 3 barn: Christen 16 år, Jochum 11 år og Elisabet 20 år. Brutto ca.318 riksdaler. Netto ca.198 riksdaler. Dessuten jord i Woxen 1 skip...(?) 1 5/8 lis...(?)	Christensen Østre Woxen, Lars (Lauridz) (I15888)
10260	I Aker skifteprotokoll 1733 s.257 står skiftet etter Haaqvina på Woxen. Hun er enke ved sin død, og har vært gift 2 ganger. Hennes arvinger er hennes barn. Fra hennes første ekteskap: Ingeborg, gift med Gunder Tostensen. Fra hennes andre ekteskap: Christen 18 år, Jochum 14 år og Elisabeth, som er gift med Lars Evertsen. Hun etterlater seg brutto ca.947 riksdaler. Netto ca.809 riksdaler. Heri medregnet jord i Woxen 10 13/16 lis...(?) tunge, og i Woxen og Stubberud 1/2 lis...(?) skyld.	Jochumsdatter, Haaqvina "Woxen" (I15898)
10261	I Aker skifteprotokoll 1733 s.260 står skiftet etter Marthe Christensdatter på plassen Mellum under Woxen. Hun og ektemannen Anders Nielsen står begge nevnt som døde, og etterlater seg barna: Niels, Christen, Jens, Karen og Randi. Gods i Woxen er 27/96 lis...(?) tunge.	Christensdatter Woxen, Marthe (I15891)
10262	I Aker skifteprotokoll 1737 s.431 står skiftet etter Christen Larsen på Woxen. Han etterlater seg sine søsken som arvinger: Jochum Larsen 18 år og Elisabeth Larsdatter, som er gift med Lars Evensen Wold. Han etterlater seg også sin halvsøster Ingebor Povelsdatter (gift med Gunder Torstensen) som arving. Verdier brutto ca.749 riksdaler. Netto ca.691 riksdaler. Heri medregnet jord i Woxen 3 37/48 lis...(?) tunge.	Larsen Woxen, Christen (I15903)
10263	I Aker skifteprotokoll 1740 s.600 står skiftet etter Maren Christensdatter på Woxen. Arvingene etter henne er hennes søsken: Lars Christensen (er død). 2 barn. Jon Blinderen (er død). Gift med Karen Povelsdatter. 3 barn. Jens Christensen. Marthe Christensdatter, gift med Anders Nielsøn (er død). 5 barn. Christen Jochumsen 40 år (halvbror). Verdi brutto ca.153 riksdaler. Netto ca.105 riksdaler.	Christensdatter Woxen, Maren (I15893)
10264	I Aker skifteprotokoll 1742 s.641 står skiftet etter Tosten Andersens hustru Anne Jensdatter. Hun har følgende arvinger, som er hennes søsken: Jens Jensøn, 64 aar. Ditlef Jensøn, 62 aar. Niels Jensøn, 59 aar. Olle Jensøn, 44 aar. Christopher Jensøn (er død), 2 børn. Barbra Jensdatter, 63 aar, gift med Christopher Jensøn. Edel Jensdatter, 58 aar, gift med Peder Puus. Mari Jensdatter, 43 aar, gift med Torger Hansøn. Hun etterlater seg brutto ca.544 riksdaler. Netto ca.272 riksdaler. Heri medregnet jord i Næss 11 6053/7552 lis..(?)	Jensdatter, Anne "Grefsen" (I15886)
10265	I Aker skifteprotokoll 1784, s.177, står skiftet etter Hans Tostensen på - Plass Grefsenstuen - nevnt. Han var gift med Marie Olsdatter (som ble enke ved Hans' død) og etterlot seg barna Anders 7 år, Tosten 2 år og Marte. Brutto ca.62 riksdaler. Netto ca.48 riksdaler.	Torstensen Grefsen, Hans (I15877)
10266	I aprildagen 1940 var sersjant Alf Møller stasjonert på Elvegårdsmoen nord for Narvik. Her virket han som sadelmaker i Hålogaland ingeniørbataljon. I kaoset etter kapitulasjonen for de tyske styrkene ville han hjem til familien sin. Dette var ulovlig, for tyskerne hadde gitt ordre om at de norske styrkene måtte bli i leiren inntil videre. Likevel trosset Alf dette forbudet. Veien hjem ledet han blant annet til Sulitjelma og Fauske, og han fikk være der hos Leif Hugaas, som han senere fikk vite var av kona Turids slekt.	Møller, Alf Osvald (I34)
10267	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I650)
10268	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I11)
10269	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1123)
10270	I begynnelsen av 1590 ble beskyldningene og ryktene til alvorlige anklager, og i mars ble det reist trolldomssak mot Anne igjen. Hun nektet å møte på de første rettsmøtene, og sendte sønnen sin, presten Absalon, for å svare for seg. Dette var en fornærmelse mot rettsvesenet på denne tiden og noe som sannsynligvis påvirket den senere behandlingen av henne. Hun ble til slutt hentet med tvang. I rettssaken var det mange som vitnet om hennes trolldomsaktiviteter. Hun ble beskyldt for å ha tatt livet av 5-6 mennesker, deriblant et lite barn, ved å kaste sykdom på dem. Hun skulle også ha tatt livet av et pæretre! Mange av vitnene var nære venner og naboer. Hennes tjenestejente gjennom 20 år, Elina, kom med noen av de alvorligste anklagene. Anne skal ha brukt henne som ridehest når hun fløy gjennom luften til heksestevne på Lyderhorn og Fløyen. Anne skulle ha deltatt på heksestevnene på Lyderhorn 3 julenetter på rad. Her ble det planlagt trolldomsaksjoner mot Bergen by: ...naturkatastrofer, brann og annen djevelskap. Dette ble kun forhindret ved at en hvit engel grep inn og alt som ble hørt var noen voldsomme tordenbrak. Andre vitner hevdet at Anne var blitt observert sammen med demoner, blant annet en skapning uten hode. Under trolldomsprosessen antydet Anne Pedersdatter at Elinas selsomme fortelling var utslag av feberfantasier, men det hjelp ikke. Anne Pedersdotter forsvarte seg godt: ...hun viste både handlekraft, klarsyn og skarpsindighet. Mot beskyldningene om å ha drept et barn, sa hun: ...det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle. Saksdokumentene gir et godt bilde av Anne som menneske, og hennes fortvilte forsvar mot overmakten gjør inntrykk. I det Anne skulle gi Jannike de tyske dalerne... (lot hun) ein av dalerne falle ned for Jannikens føtter. Da Janniken bøyde seg ned for å ta opp daleren fikk hun straks hasteligen vondt, som om hun ble oppblåst av en unaturlig sykdom... Siden dette skjedde i nærvær av Anne Pedersdatter – en kvinne som hadde ord på seg for å drive med trolldom – mistenkte hun straks Anne. Kilde: Gilje, Nils - Heksen og humanisten (Fagbokforlaget, 2003). Tross protester fra noen prester i Bergens presteskap, ble Anne dømt til døden ved bålbrenning. Dommen ble signert med 37 segl, inkludert byens verdslige elite med lagmann, borgermester og byrådsmedlemmer i spissen. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld.	Pedersdatter, Anne "Beyer" (I3249)
10271	I begynnelsen av 1936 er det særlig helsen til Oskar som blir dårligere. Far hadde også influensa denne vinteren. I august er Oskar syk, isejas, og har ligget til sengs i 14 dager. Han hadde voldsomme smerter, og det var også urin i blodet. De har hatt doktor der 2 ganger, men ingen forandring synes. I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand har blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik. Åttdaga før Fars død kommer så datteren Ruth og Einar til Hommelvik for å være hos han de siste dagene. De hadde da blitt sendt bud på pr. telegram. Oskar døde i sin seng i hjemme i Villa Fagerli i Hommelvik tirsdag den 27.oktober, 71 1/2 år gammel. Den 28.oktober 1936 står det om Oscar Lorentzen i Dagsposten: Dødsfall. Fhv. overkonduktør OSCAR LORENTZEN er død. Avdøde, som. var født i Trondhjem 23.februar 1865, begynte i ung alder i ernbanens tjeneste. Han gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør ...mange år tjenestegjorde Lorentzen i Hamar distrikt, og var med på grusingen av Bergensbanen. Siden 1907 og til han for endel år siden tok avskjed gjorde han tjeneste på Nordlandsbanen. Lorentzen har i mange år bodd i Hommelvik. Den 29.oktober 1936 står en omtale av Oscar Lorentzen i Adresseavisen forbindelse med hans død: Forhenværende overkonduktør, Oscar Lorentzen er død, 71 år gammel. Avdøde som var født i Trondhjem, begynte i en ung alder i jernbanens tjeneste og gjennemgikk gradene til han i 1898 blev overkonduktør. Siden 1907 og til han for nogen år siden tok avskjed, gjorde han tjeneste ved Nordlandsbanen.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
10272	I Bergen kjøpstad finner vi familien Borlaug i 1875: Matros sjøfarende og husfader Knud, født 1823 i Rinde i Leganger. Hans hustru (Husmoder) Gunhilde Marie, født 1833 i Farsund, og deres barn, hvor alle er født i Korskirkens sogn i byen: Anna, f.1866. Johannes, f.1870. Sigfrid, f.1871. Mathilde, f.1872. På samme adresse finner vi også Knuds ugifte bror Elling, født 1827 i Rinde i Leganger. Han står som logerende og er bokbindersvend.	Johannessen Borlaug, Elling (I3268)
10273	I Bergen kjøpstad finner vi familien Borlaug; Matros sjøfarende og husfader Knud, født 1823 i Rinde i Leganger. Hans hustru (Husmoder) Gunhilde Marie, født 1833 i Farsund, og deres barn, hvor alle er født i Korskirkens sogn i byen: Anna, f.1866. Johannes, f.1870. Sigfrid, f.1871. Mathilde, f.1872. På samme adresse finner vi også Knuds ugifte bror Elling, født 1827 i Rinde i Leganger. Han står som logerende og er bokbindersvend.	Johannessen Borlaug, Knut (Knud) (I4317)
10274	I Birie ble trolovet ungkar Jens Sivers. og pigen Agnet Olsdatt. Cautionister var Knud Hoff og Ole Hegge.	Family: Jens Sivertsen Klomstein, "Rotrud" / "Hoff" / Agneta (Agnet) Olsdatter Rotterud, "Hoff" (F2274)
10275	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5354)
10276	I Bjørumgata hadde Franz Gauer såpefabrikk og Bødkerværksted. Fabrikk grunnlagt i Nybyen i 1870-årene av Frantz Gauer. Den fremstilte toalettsåpe, stangsåpe og grønnsåpe og hadde en årsproduksjon jevnhøy med Lilleborgs. Fabrikken var i drift til 1907.	Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
10277	I boet hos tidligere avdøde bergskriver Anders Richertsen Hagerup på Tolga i 1693 fantes det et sølvbeger merket HPS - ARD 1668.	Richardsen Hagerup, Anders (I2043)
10278	I boet hos tidligere avdøde bergskriver Anders Richertsen Hagerup på Tolga i 1693 fantes det et sølvbeger merket HPS - ARD 1668.	Richardsen Hagerup, Anders (I2043)
10279	I boet hos tidligere avdøde bergskriver Anders Richertsen Hagerup på Tolga i 1693 fantes det et sølvbeger merket HPS - ARD 1668.	Richardsen Hagerup, Anders (I2043)
10280	I boka - Slekten Gude i Norge - står det at Jens Scive Høyem kjøpte gården Skomagernæs i Romsdal av Georg Friderich Gude for 300 riksdaler. Gude hadde kjøpt gården 29.august 1809, og samme dag ble Gudes panteobligasjon til prest og Jens' far Andreas Høyem på 200 riksdaler tinglyst.	Høyem, Jens Schive (I1452)
10281	I brev av 23.mai nevner Alex at han og Mathilde har flyttet inn i nytt hjem i Bærum. Huset ligger på en liten skogås ovenfor Bærum sykehus.	Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
10282	I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon: Kjære dere! Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma. Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig. Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der. Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap. Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett. Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone. Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme. Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun. Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame. Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake. Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på. Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk. Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager. En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær. Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem. Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover. Tusen helsinga frå Ruth. Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth: Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe. En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før. Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting. H.L.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
10283	I brev av 7.juni 1936, fra Kirsten til søsteren Ruth i Chicago, forteller hun at hun har hatt nervesmerter i høyre arm i lenger tid. Samtidig beklager hun at hun aldri har noe gledelig å fortelle om seg og sine. Mor betegner noe i armen til Kirsten som - nervegigt - i sitt brev til Ruth 17.juni 1936.	Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
10284	I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg. Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit. Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien. Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet - gisis abeba - som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt.. Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter. Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna. Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strøper til lillebror. Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte. Atle søkers eg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar. Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta: Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte. Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden.	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
10285	I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg. Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit. Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien. Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet gisis abeba som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt.. Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter. Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna. Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strømper til lillebror. Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte. Atle søker seg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar. Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta: Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte. Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
10286	I brev datert Tronhiem d. 3die Aprilis 1775, nevner biskop Marcus Frederik Bang skolehuset som huset nystartede Ihlens Skole (senere adresse Mellomila 29). Huset tilhørte eiendomskomplekset til kjøpmann Reinholdt Jensen Schive, som eide Ihlens Møllebrug, og den store Abelsborg gård der han drev gjestgiveri. Schive skal også ha ryddet gården Tømmerdalen i Bymarka, og samlet tilsammen 30 bygselgrunner i Ila. Da Schive selv døde i 1764, solgte hans arvinger eiendommene han hadde samlet. Nettopp det som skulle bli skolehuset var det Schives datter Ellen Margrethe som bodde i, som enke etter tiendeskriver Morten Klinge, i 1764. Hun var da også forlovet med - denn Byes Borger og søfarende Skipper Paul Greve - som hun giftet seg med i 1765. Det var når hun da flyttet derfra som huset ble omgjort til skolestue i 1770. Huset som nevnes som skolehus, skal ha blitt bygget i 1750 av Reinholdt Schives sønn Mathias, eier og fører av det gode skip Macrellen, på en tomt Mathias fikk av sin far.	Reinholtsdatter Schive, Elen Margrethe "Klinge" / "Greve" (I1807)
10287	I brev datert Tronhiem d. 3die Aprilis 1775, nevner biskop Marcus Frederik Bang skolehuset som huset nystartede Ihlens Skole (senere adresse Mellomila 29). Huset tilhørte eiendomskomplekset til kjøpmann Reinholdt Jensen Schive, som eide Ihlens Møllebrug, og den store Abelsborg gård der han drev gjestgiveri. Schive skal også ha ryddet gården Tømmerdalen i Bymarka, og samlet tilsammen 30 bygselgrunner i Ila. Da Schive selv døde i 1764, solgte hans arvinger eiendommene han hadde samlet. Nettopp det som skulle bli skolehuset var det Schives datter Ellen Margrethe som bodde i, som enke etter tiendeskriver Morten Klinge, i 1764. Hun var da også forlovet med - denn Byes Borger og søfarende Skipper Paul Greve - som hun giftet seg med i 1765. Det var når hun da flyttet derfra som huset ble omgjort til skolestue i 1770. Huset som nevnes som skolehus, skal ha blitt bygget i 1750 av Reinholdt Schives sønn Mathias, eier og fører av det gode skip Macrellen, på en tomt Mathias fikk av sin far.	Reinholtsen Schive, Matthias (Mathias) (I1808)
10288	I brev fra Härdis til svigerinne Ruth Zinow i Chicago, går det fram at hun og mannen Ragnar, samt svoger Sverre og hans kone Hildur, er aktive i politikken for Arbeiderpartiet.	Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
10289	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1123)
10290	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1118)
10291	I brev fra Mor til datteren Ruth fra 20.april skriver hun at Ingeleiv har kjøpt en hytte på Byåsen ved Kystad. Det var et møblert dødsbo hun fikk for kr.2.000,- inklusive 3 maal jord. Hun skulle flytte dit først i mai. Fra Arbeider-Avisa, torsdag 7.november 1940: Eiendomssalg: Skjøte fra Solveig Hansen v/verje Inga Aalberg til Arne Margido Johnsen på Bekkestuen 1 Strinda for 4.500 kr. Fra Adresseavisen, onsdag 27.september 1950: Skjøte fra Arne M. Johnsen til Ingeleiv Johnsen Lorentzen på Bekkestuen i Strinda for 8.000 kroner. I annonse i forbindelse med Ingeleivs 60-årsdag, nevnes fortsatt Bekkestua som hennes bosted. Dette stedet solget Ingeleiv senere, og hun angret svært på at hun gjorde akkurat det.	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
10292	I brev fra nevøen Karl Kristian: Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saaskal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen.	Family: Fredrik Christian Lorentzen, "Fred" / Ragna Eline Robertsen, "Lorentzen" (F309)
10293	I brev fra nevøen Karl Kristian: Ragna ble født i Hadsel i Vesterålen 26.juli 1882, og døpt 14.mai 1883. Hennes foreldre var Ole Kristian Robertsen (f.1859) og Sille Marie Olesdatter (f.1859). Hennes foreldre ble gift 26.oktober 1882 i Hadsel.	Robertsen, Ragna Eline "Lorentzen" (I2618)
10294	I brev fra Ole Reitan, datert 9.november 1912, til Johs Risdal i Skåbu, nevnes det at Ole er blitt tilbudt å kjøpe Solbakken for kr.300,- (brev fra Johs den 2.). Ole selv har da tilbudt Johs Risdal kr.200,- for Solbakken. I og med at spriket mellom bud og krav var så stort skriver Ole at han derfor hadde fraskrevet seg Solbakken, og begynt å se seg om etter andre setre for seg. I nevnte brev gir Ole så et nytt bud allikevel, stort kr.250,-, inklusive - den sprukne peis. Ole hadde besett eiendommen den sommeren, og i tilbudet oppgir han krav om at ingenting må røres av skog etc, samt at veirettighet fra bygdevei inngår. Jakt- og fiskemuligheter tiltalte han. Det var faktisk et krav; jakt- og fiskerettigheter, samt rettigheter til ved. Tilbudet blir akseptert, og Ole Reitan starter planleggingen av byggingen av nytt hovedhus/hytte. Anbud på byggingen ble hentet inn fra lokale byggere.Dette skulle komme på omtrent kr.3.000,-. Byggingen startet i april 1913. Den 27.mars 1916 skriver Ole Reitan at Solbakken var overdratt til Ole og Livy Reitans barn; Eva, Egil, Haakon og Agnes, for et par år tilbake.	Reitan, Ole Nicolaus (I436)
10295	I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter Far (dvs Oskar Lorentzen) på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at Far er så glad i. Om lille Halvard skriver hun: ..Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham.. Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev hun og Atle fikk av Far datert 21.april, der Far ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han. Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen: ..Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
10296	I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter far på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at far er så glad i. Om lille Halvard skriver hun: Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham." Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev de fikk av far datert 21.april, der han ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han. Det opplyses om at de holder på å male huset hjemme på Hommelvik, og at Sverre hjelper mor og far med det. Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen: Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
10297	I Brønnøysunds avis og i Adresseavisen står det henholdsvis 27.juli og 31.juli 1931 at bryllupet til frøken Kaspara Hansen, Brønnøy, og chauffør Just Endresen, adr. Lien, Bjørkmyr, Strinda, Trondheim, skulle feires lørdag 1.august på gården Lia i Bratsberg. 2009: Sender deg et skannet foto av Kaspara og Just Endresen med deres to gutter Kjell og Odd. Kjell og Odd tror jeg har passert 70 år begge to. Men Just og Kaspara fikk også en attpåklatt Gretha Endresen som er 1 -2 år yngre enn meg. Når man blir voksen og får sin egen familie, hender det ofte at man etterhvert mister kontakten med de man hadde kontakt med gjennom foreldre og besteforeldre. Det har skjedd med min kontakt med Just sin familie. Jeg vet imidlertid at Odd Endresen bor i Sjetnemarka og har jobba i postvesenet. I telefonkatalogen fant jeg en Odd Endresen bosatt i Sjetnemarka, men kan selvfølgelig ikke være sikker på om dette er den rette. Odd Endresen Lykkmarka 76 7081 Sjetnemarka Tlf. 72885158 Hvis du er heldig og får kontakt med noen av Just sine barn, så er jeg sikker på at de kan gi deg flere opplysninger om Familien enn jeg kan. Vennlig hilsen Marit Nergaard.	Family: Just Henry Endresen / Kaspara Olinda Lyngøy (F3492)
10298	I Bud herred under gården Nyeng (kjøbt men ikke skyldsat og skjødet) finner vi 3 personer hjemmehørende i 1900: Peder Pedersen, husfar, driver ned fiskeri og gårdsbruk, født 1843 i Sogndal. Nikoline Hansdatter, husmor, driver med skræddersøm og er fiskerkone, født 1850 i Bud. Datter (husgjerning) Henninge Augusta Edvarda Pedersdatter, født 1876 i Bud. De har korn, porteter, kreatur, fjærkre, bikuber og kjøkkenhage på gården.	Pedersen, Peder "Nerland" (I4943)
10299	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18930)
10300	I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo. Fra Gløersens Dødsfall i Norge: brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)