Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,301 to 10,350 of 16,376

#	Notes	Linked to
10301	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18930)
10302	I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo. Fra Gløersens Dødsfall i Norge: brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)
10303	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1099)
10304	I Camilla Colletts vei 8 bor skifteforvalter Harald Nikolai Hoff med sin hustru Cecilie Cathrine og barna Marie, Johan Harald og Nikolai Johan under folketellingen i 1910.	Hoff, Harald Nikolai (I12634)
10305	I Christiania Nordre Qvarteer Tolbodgaden No 360 under folketellingen i 1801 bodde bl.a. disse personene: Nils Christian Schou, 40 år, Huusbonde, Kiøbmand og Karen Friderichsen, 39 år,Hans kone, samt barna: Birgite, 13 år. Talle, 11 år. Jacobine, 9 år. Nicolai Christian, 8 år. Hans, 7 år. Ingeborg Christine, 1 år. Konens moder, Maren Bergersen, bor også hos dem. Hun er 72 år gammel, enke etter sitt ekteskap med kjøpmann Friderichsen.	Schou, Niels Christian (I6900)
10306	I Christians Amt i Lombs Prestegjeld og Sokn under Bakke Gard finner vi: Huusbonde Peder Olsen, 36 år. Bonde og gaardbeboer. Hans kone Mari Ellevsdtr., 25 år. Begge i første ægteskab. Deres børn: Ole Pedersen, 6 år. Ellev Pedersen, 4 år. Mari Pedersdtr., 2 år. Her bor også Huusbondens sviger-forældre Ellev Hansen, 53 år. Nyder føderaad af gaarden sammen med sin hustru Mari Pedersdtr., 54 år. Begge i første ægteskab.	Hansen Baken, Peder (I2917)
10307	I Dagbladet onsdag 30.juni 1880 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. Enkefru August Schøyen hører innunder skatteklasse 2, med en antatt formue på 100.000. Hun betaler byskatt 177, og Fattigskatt 170.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
10308	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I58)
10309	I damedouble kom Kiddy og makker Ida Wrede Holm til semifinalen, der de tapte for Laila Schou Nilsen og Ada Werring, 4/6, 5/7. Schou Nilsen og Werring ble senere Norgesmestere.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
10310	I damedouble spilte Kiddy Smith sammen med Ingse Juel. De kom til semifinalen, der de 27.august måtte gi tapt for Lill Lind og Ida Wrede-Holm, 0/6, 3/6. I mixed double ble det også tap i semifinalen. Selv om hun og makker Rolf Pape ytet sterk motstand (sitat Aftenposten), måtte de gi tapt for Laila Schou Nilsen og Birger Brem, 4/6, 5/7. Sistnevnte ble Norgesmestre dette året.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
10311	I de 25 årene han ledet Skabo Jernbanevognfabrik, var Eivind Heiberg en dyktig leder som brakte bedriften videre. Etter hvert ble Skabo landets ledende produsent av passasjervogner og sporvogner, og 1911 leverte fabrikken landets første norskbygde trolleybuss. Utover i 1920-årene utgjorde karosseribygging til busser og lastebiler en stadig større andel av fabrikkens produkter. Skabo jernbanevognfabrik AS var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo og ble dermed landets første fabrikk for jernbanevogner, da de påtok seg å levere vogner til Kongsvingerbanen. Da selskapet vokste i størrelse flyttet Skabo produksjonen til Tyskerstranden (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania i 1873. Fordi leveringene av jernbanemateriell ga en ujevn beskjeftigelse, engasjerte fabrikken seg på flere områder. Blant annet leverte de også karosserier til biler i 1920- og 1930-årene. De konstruerte også tekniske apparater og fabrikkerte parkett. Fabrikken ble kjøpt opp av Strømmens Værksted og deretter lagt ned i 1959.	Heiberg, Eivind (I6740)
10312	I den kommunale folketellingen i 1899, som holdes omkring 31.desember, beskrives Oslo Gade 7 slik: Det er en bygård i 2.etasjer, samt at det inneholder en kvistleilighet. Bygården har 5 bebodde leiligheter, hvorav 4 av dem har 4 værelser og kjøkken, mens den siste har 2 værelser og kjøkken. I alt bor det 21 personer i denne bygården. Ekteparet Lauritz Elfred og Antonia Hoff bor i 2.etasje med en tyende Inga Marie Bryne, f.1882 i Borge i Smaalenene. Under folketellingen i 1900 for Kristiania bodde Maskiningenieur Hovedjernbanen Lauritz Elfred og Antonia Hoff i samme vaaningshus i Oslo Gade 7. De har en tjenestepike/husgjerning, Christine Sjursdatter Voldstad (f.1883) fra Kvam i Sogndal. Vi ser i beboelsesstatistikken for Oslo Gade 7, under den kommunale folketellingen fra omkring 31.desember 1902, at det er registrert 5 leiligheter på denne adressen. Alle er bebodde. Det er 4 værelser og kjøkken i 3 av leilighetene, 5 værelser og kjøkken i 1 leilighet, og 3 værelser og kjøkken i den siste leiligheten. Leilighetene er fordelt over 2 etasjer, samt 1 kvistleilighet. Ingenieur Lauritz Elfred og Antonia Hoff er registrert boende i 2.etasje sammen med sin tjenestepige Lovise Voldstad, f.1881. Det holdes en kommunal folketelling omkring 31.desember 1903 i hovedstaden. Fra denne registreringen leser vi at det nå er 4 av de 5 leilighetene i Oslo Gade 7 som nå er bebodde. De 5 leilighetene beskrives som at 4 av dem har 4 værelser, pikekammer og kjøkken. Disse ligger i 1. og 2.etasje. Det er 1 av disse 4 leilighetene som nå står tom. Den siste leiligheten er en kvistleilighet med 1 værelse, 2 alkover og kjøkken. Til sammen bor det 16 personer her. Igjen finner vi Lauritz Elfred og Antonia Hoff boende i 2.etasje. Lauritz Elfred er nå nevnt som (Ingenieur) Pensionist siden 1.juli 1903. Deres tjenestepige er fortsatt Louise Sjursdatter Voldstad. Omkring 31.desember 1905 avholdes det igjen en kommunal folketelling i Kristiania. Da opplyses det at bygårdens eier er Norsk Hoved-Jernbane, som jo har vært Lauritz Elfred Hoffs arbeidsgiver. Alle de 5 leilighetene er nå bebodde, av totalt 20 personer. Disse leilighetene er beskrevet på følgende måte: 2 leiligheter med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 400 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 480 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 450 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser og 1 kjøkken. Årlig leie er 216 kroner per år. Ekteparet Hoff er boende i 2.etasje, i hovedoppgang til venstre. Han er registrert som Pensionist, og at han flyttet til Kristiania 14.april 1858. Hun er registrert tilflyttet til Kristiania 22.oktober 1859. De har en tjenestepike, Anna Voldstad, f.1885 i Sogndal i Sogn. Hun har vært hos dem i 1 år på dette tidspunktet. Omkring 1.februar 1907 er det kommunal folketelling i hovedstaden. Under denne tellingen er det registrert 21 personer boende i Oslo Gade 7's 5 leiligheter. Gården eies av Norsk Hovedjernbane. Lauritz Elfred Hoff er nevnt som Maskiningenieur Pensionist ved Hovedbanen, og hans hustru er Antonia Nilsine Marie Hoff. De 2 flyttet hit fra Aakerbergveien 60 den 14.april 1876. De har en tyende, Elsa Mathilda Fagerberg, f.1887, som kom tilflyttende til Kristiania i 1906 fra Vestfossen. Disse bor i 2.etasje til venstre. I 1910 er Lauritz Elfred Hoff Ingeniør Pensionist, og hans hustru Anthonia er nevnt som Invalid. De har 2 tjenestepiger/husgjærning registrert hos seg i denne folketellingen, Marie Engebretsen (f.1885 i S.Odalen) og Gunda Karoline Knudsen (f.1888 på Vestfossen). Husleien for Forhus, forbygning 2.etasje er registrert til kr. 480,00 pr. aar.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
10313	I den kommunale folketellingen i 1922 er familien nevnt under Strandgaten 146: Beboere: Lagerarbeider hos Isdal & Co. Jokob Martinus Hope og husmor Eikka Hope. Hennes ugifte datterdatter Jenny Hope. Yrke: Skafabrik Nobel.	Martinussen Hope, Jakob (I20665)
10314	I den kommunale folketellingen i 1923 finner vi familien Iversen i Fjellgata 15: Kjørekar hos Vognm. Eriksen Arthur August Iversen, f.27.august 1895 i Kristiania, og hustru Ragnhild Sofie Iversen, f.5.juli 1900 i Kristiania. Barna: Randi Aagot Iversen, f.14.juli 1920 i Kristiania. Per Arne Iversen, f.29.juni 1923 i Kristiania. I adresseboka i 1944 finner vi kjører Arthur, arbeider Per og frøken Randi i Fjellgata 15 B.	Iversen, Arthur August (I2713)
10315	I den kommunale folketellingen i 1923 i Kristiania er Arthur nevnt som kjørekar for vognmann Eriksen.	Iversen, Arthur August (I2713)
10316	I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.	Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
10317	I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.	Schøyen, Inga Marie Laurentze "Zinow" (I62)
10318	I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien.	Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
10319	I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet. Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Da er enke og handlende (colonialhandel) registrert som husmoder boende i Schønningsgate 14, 1.etasje. Sammen med henne bor midlertidig hennes ugifte nevø Ivar August Zinow, Sømand, som opplyses bodde i Drammen for 1 år siden. I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe: Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13. Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906. 1910: Hun betalte kr.45,- i måneden.	Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
10320	I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet.	Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
10321	I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe: Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13. Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906.	Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
10322	I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje. Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer. Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877). I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.	Reitan, Johannes (I1758)
10323	I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
10324	I denne tiden nøt han stor nytte og glede i sine mange slektninger i byen. Etter 2 år flyttet kontoret til Støren. Nansen og Christopher fikk etterhvert et nærmest far-sønn forhold, og Nansen lot den unge betjenten få det fulle ansvar for en del av kontorets forretninger. Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: Landsdommeren var ogsaa en Glædens Ven der ved Skjemt og Vitterligheder, Ironi og Poesi var Mand for at oplive den Selskabskreds hvorudi han befandt sig. Var han indbuden til et Geburtsdagslag eller til et Selkab som var anrettet for at hædre en Mand, var man altids vids paa, at Nansen havde en Vise eller et Digt med i Anledning af Høitideligheden. Han gjorde ikke mange Forberedelser men paa staaende Fod fik han et Digt istand og medens han klædte sig paa for at gaae i Selskab faldt det ham ind at producere en Vise. Mangengang raabte han til mig - Brinchmann tag Pen, Blæk og Papiir og kom hid. Det gjaldt at skrive efter hans Dictat. Den første Gang jeg udførte et saadant Arbeide staaer endnu levende for mig. Sognepræst Bull i Støren med Familie var kommet til Trondjem, for hvem Svogeren Kjøbmand P.A. Hansen holdt Selskab. Medens Nansen barberede sig dicterede han mig følgende Vise: Mell. Det hendte sig Jæfta en galias Mand. Det hendte sig Præsten i Støren, Hr. Bull Spagfærdig i Alt uden Tonen x) Af Spas og af Løier og Munterhed fuld Han reiste til Trondhjem med Konen Og hvad ham var meer Da Børn saa kjær De fulgte saamænd med Personen. Han blev der i Dage han blev der i tre ja fem, sex, syv, otte til Ende Modtaget med Kanefart, Bal, Assemblee Han glemte tilbage at vende Dog huskte han paa Paa Søndag Du maa De Syndere atter omvende. x) Præsten var bekjendt for sit Høimæle og han skreg saa høit i Kirken naar han prædikede at man hørte ham paa lang Afstand fra Kirken. De paafølgende Vers kan jeg ikke erindre, som og kan være ligegyldigt thi hverken er Poesien af den Beskaffenhed at den fortjener at opbevares eller Meddelelsen deraf kommer den Sag ved, hvorom her berettes, uden forsaavidt Nansens Maade at leve paa har havt Indflydelse paa min egen Person. Fra den første Tid jeg kom paa Nansens Kontor fattede han megen Godhed for mig og viste mig en Tillid, som gjorde at jeg ikke kunde andet end elske og høiagte Manden. I mit 17de Aar, at Pr. Maaneder efter at jeg overtog min Tjeneste hos ham, overdrog han til mig at incassere hans Embeds Sportler m.m. og at besørge Udtællinger til hans Huusholdning og at bestride Udgifterne paa hans Embedsreiser saasom for Skyds, til Laugrettesmænd, for Localer til offentlige Forretninger o.d.l. Allerede i det første Aar fulgte jeg med paa Embedsreiser og assisterede min Principal med Protocolførelse og Documenters Skrivning m.v. Da jeg havde fyldt mit 17 Aar anbetroede min Principal mig, at udføre de ved Sorenskriverembedet forefaldne Forretninger og fra 1.Januar 1813 bestyrede jeg Kontoret som Fuldmegtig. Saavel i Aaret 1812 og 1813 blev jeg antaget som Incassator ved Stærvboauctionerne paa Wallum, Moum, Tilseth, Børseth, Solbergbakken, Sveum, Søberg, Forseth, Krogstad. Soknæs, Folstad og Bjerke. Udbringendet ved disse Auctioner beløb sig til flere Tusinde Daler (Se Auctionsprotokollen). Nansen gjorde alt muligt for at uddanne mig til en duelig Forretningsmand. Ikke mindre omhyggelig var han for at gjøre mig Livet behageligt i enhver anden Henseende. Naar vi var sammen paa Reiser behandlede han mig mere som en elsket Søn end som en Betjent. Jeg deelte i Almindelighed Værelse med ham og naar Dagenes Forretninger vare tilhendebragte var der altid paa en eller anden Maade Anledning til Adspredelse og morsomt Tidsfordriv - Tildeels besøgte vi... Da Nansen søkte sørover, ble Christopher fullmektig under hans etterfølger, Dessen, blant annet skulle han være politimester på Røros. Da han var 22 år gammel sa han opp og reiste til Kristiania for å søke mer fordelaktig stilling der.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
10325	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5668)
10326	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
10327	I dette værharde distriktet slet han mye på embetsreiser i åpen båt ute på Stadthavet, som eneste lege på en 10-12 mil lang kyst fra Stadt til Staveneset. Her ble han i 10 år. I Ytre Nordfjord var Otto Christian Hiorth formannskapsmedlem, ordfører i fattigstyret, formann i skolestyret, overformynder, kommunerevisor, medlem av Nordfjord Sparebanks forstanderskap og av fylkesskattekommisjonen.	Hjorth, Otto Christian (I995)
10328	I Dovre kirkebok er det notert at Ole Hansen flyttet fra soknet 28.mars 1854. Han dro til Vadsø i Finnmark.	Hansen Skrogstad, Ole (I2306)
10329	I dødsanmeldelser 1903 for Strinda og Selbu sorenskriverembete finner vi følgende informasjon om Ingebertine Gerhardine Møller: I 1.kvartal døde ved Reitgjerdet pleiestiftelse: Inderstkone Ingebertine Gerhardine Møller f.1824, d.5.febr., hjemsted: Hol i Buksnes. Hun døde av leprabasillen på Reitgjerdet.	Møller, Ingbertine Gerhardine "Johansen" (I8912)
10330	I dødsannonsene 9. og 10. april er det lagt til at: Begravelsen foregaar fra kapellet paa Oslo kirkegaard torsdag 11te kl.2 1/2. Dagen etter begravelsen står det en omtale av den i Aftenpostens morgenutgave: Fra kapellet i Oslo gravlund begravedes igaar hovedbanens tidligere høit ansete maskiningeniør, L. E. Hoff, under sjelden stor deltagelse. Hovedbanen var repræsenteret ved kontorchef A. M. Lund. Endvidere saaes bl.a. hovedbanens verkstedsforening, hovedbanens lokomotivpersonales forening og jernbanens forening (hvoraf afdøde var æresmedlem) under floromvundne faner; kranse blev nedlagt paa baaren fra ovennævnte foreninger, henholdsvis ved lokomotivfører Aslaksen, maler Bech og banemester Røslie. Desuden saaes en krans fra hovedbanens direktion. Efter talen, som holdtes af sogneprest Sommerfelt, blev afsunget en for anledningen af det i jernbanekredse kjendte merke H. H. skreven sang. Marskalker var maskiningeniør Storsand og materialforvalter Christiansen. Morgenen etter, den 13.april, står dette i Aftenpostens morgenutgave: Maskiningeniør L. E. Hoffs efterladte takker hjerteligst for udvist deltagelse.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
10331	I dødsmeldingen som sto i Aftenposten 6.april 1912 beskrives Lauritz Elfred Hoff slik: I sit Væsen var han en stille, bramfri Mand, der efterlader sig mange Venner.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
10332	I elevfortegnelsen oppført som sjømann og død, det siste med spørsmålstegn.	Tonning, Christian Frederich Steenbuch (I8241)
10333	I Elgesæter gate 6 ved Domkirken bor enkemann og postfullmektig Hilmar Fredrik i 1925. Han har en tjenestepike boende hos seg, Gurine Aas, f.18.september 1889 i Tydalen.	Møller, Hilmar Fredrik (I1238)
10334	I Elvegaden bor Svend Lorentzen, dykker, født 1860 i Trondhjem, og hustru Hanna, født 1872 i Trondhjem. Barna var Fredrik, født 1897 i Trondhjem, og Hanna, født 24.juli 1899 i Tromsø.	Lorentzen, Svend Olaf (I503)
10335	I en alder av 22 år ble - Christianus Joannes Nidrosiensis Norwag - student ved universitetet i København. Baccalaurgraden tok han 10.mai 1614. I omgangskretsen hans i studietiden tilhørte Anders Christensen Arrebo (biskop i Trondheim 1618-1622), som senere ble hans svoger, og teologiprofessor Caspar Berthelsen Bartholin. I anledning sistnevntes bryllup med Anna Thomasdatter Finche 22.november 1622, skrev Christen Bernhoft et bryllupsdikt på latin (som er gjengitt som vedlegg I i boka Stamtavle over slægten Bernhoft av Emilie Bernhoft 1885).	Hansen Bernhoft, Christen (I2186)
10336	I en annonse vedrørende Gerd og Olles vielse står det at Olle var kjøpmann.	Hägglöf, Olle Georg (I634)
10337	I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment. Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden. Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660. Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring. Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen.	Pedersen Due, Jacob (I3166)
10338	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2668)
10339	I en artikkel om Sudrheimsætten og Romerike diskuterer Eldbjørg Arnesen teoriene om Havtores slektsskapsforhold: Jomfru Agnes var Kong Håkon 5's eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var den gang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.januar 1312 (DN I 132): Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium atþer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum jSmiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum,halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænjatta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfrþridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæimherra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndomsem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan erhon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndirkonongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firirþæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikisvars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe. Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom. Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget. Fra Regesta Norvegica, Bind III 1301-1319, nr. 756: Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlaus grend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem. Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør. Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 116-117. Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 391. Aschehougs Leksikon, 1994, Sudreim. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 827. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 95.	Håkonsdatter, Agnes (I3362)
10340	I en arvekontrakt som Anna salig Morten Rochlitz' hadde innrettet med sin datter Margrete, datert 3.august 1677, men tinglyst f?rst i september 1685, sises Margrete å være - Aldrende 6 Aar - altså født circa 1671.	Mortensdatter Rochlitz, Margrete "Sommer" (I12952)
10341	I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet. En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet. I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen. Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895. Kilde: http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge. Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland. Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen. Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre.	Edmundsson, Erik (I3534)
10342	I en brosjyre - Jul i Onsøybygda - utgitt 2015, står det en liten historie fra historielaget Vardens berettelser. Den er fra Kristin Torp som i 1950 var 92 år gammel, og hun fortalte om sin barndoms jul på Onsøy: Julaften måtte vi arbeide alt vi orket, så vi kunne ha alt ferdig både ute og inne til skytterne kom. Skytterne var unge gutter som gikk fra gård til gård og skjøt julen inn. De ble budt inn for å få en skjenk. En gang skjøt de så kraftig at blekktøyet falt ned fra veggen. Julaften og første juledag måtte det ligge 7-8 brød på bordet. Da skulle det ikke bli matmangel på gården det kommende året. Maten om julekvelden var grøt, fisk, kjøtt og poteter. Julekake og småkaker ble ikke brukt den gang. Før vi gikk til bords julekvelden brukte vi å skrømte. Det var å hvile før vi spiste...	Family: Mathias Hjorth / Erika Wilhelmine Bay, "Hjorth" (F32)
10343	I en dom av 27.mars 1593 heter det at - Rechort Pethersen, borger i Thrundhiemb - på sine egne og sin søsters vegne hadde tiltalt farfaren, Adrian borgemester, for 300 daler som ennå resterte etter han som deres verge i deres umyndige år hadde oppebåret erstatningspengene (etter farens død). Rotgert var den største godseieren blant trondheimsborgerne i sin tid. Av 17 spann jordegods i Strinda fogderi i 1610, var 14 1/2 spann noenlunde likt fordelt mellom han og svogeren Jacob Pederssøn. Rotgert hadde i tillegg 11 spann i Skogn, Storr-Borr på 8 spann og Ulve på 3 spann. I Strinda hadde Rotgert 2 spann i Stamne og 3 spann i Selsbakk, 1 spann i Hoge og 1 spann i Gjellein på Leinstrand. Rotgert er også nevnt i et par saker under herredagen i 1597. En av disse kom opp 4.juni, hvor han og svoger Jacob hadde stevnet enke etter magister Hans Mogenssøn, biskop i Trondheim, Boeld Eriksdatter, og hennes lagverge. Boel Eriksdatter med hendis lauguerge hadde kjøpt en bygård i Trondheim aff salig Adrian Rockertsen, men Jacob og Rotgert mente at bygården ikke var lovlig solgt, idet den skulle ha vært tilbudt dem før noen andre, fordi de hadde arvepart i den, og de ikke hadde gitt sitt samtykke. Herredagen dømte i enkens fordel. I en annen sak var Rotgert stevnet av enke etter Amund Hanssøn, sokneprest til Inderøy, Mette Jacobsdatter. Hun hadde av sin mann fått Stor-Borr i Skogn til morgengave for å leve der fritt sin liiffs thiid. Rotgert ønsket å overta gården for å få dekket Amunds gjeld til han. Han viste til en lagmannsdom som ga han rett, men ga Mette rett til å bo på gården. Lagmannsdommen ble stående, og gården var i Rotgerts eie.	Petersen Falkener, Rickert (Rotgert) (I2044)
10344	I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok: 1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...	Andersen Bernhoft, Hans (I1715)
10345	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21425)
10346	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F8020)
10347	I en legeerklæring utstedt 27.september 1932 av dr. W.Larsen gis gerd Eide, Eidsvoldsgaten 23 B tillatelse å starte i en marsjkonkurranse førstkommende søndag. I en reportasje i Adresseavisa fra en marsjkonkurranse er Gerd omtalt som ved målpassering å være mest opptatt med å kontrollere sitt hår.	Eide, Gerd "Hägglöf" (I603)
10348	I en liste over borgere i Skien er en Cudrio Frants Frantsen nevnt som tok borgerskap i 1704, og en Coudrioux Frantz Frantzen Reder nevnt som tokborgerskap i 1708.	Frantsen Cudrio, Frants (I3328)
10349	I en matrikkel av 1886 står Erland Skrogstad nevnt gården Stavnemoen under Stavne i Lade sogn med matrikkelskyld (revideret) 27 øre, og 13 1/2 skilling (urevideret matrikkelskyld).	Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
10350	I en nekrolog i Aftenposten 5. mai 1964 ble Kjell Grim Aune beskrevet slik (utdrag): Som Norges representant i og medlem av styret i den internasjonale brannvernkomité fikk Aune anledning til å følge utviklingen når det gjaldt brannslukking, materiell og tiltak på internasjonalt plan, og han høstet erfaringer som i stor utstrekning kom vårt eget brannvesen til gode. Han nød anseelse som en førsteklasses fagmann, som med all sin interesse og energi gikk opp i sine oppgaver, og med sitt tiltalende vesen var han meget avholdt overalt. Aune er gravlagt på Grorud kirkegård i Oslo.	Aune, Kjell Grim (I11215)