Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,351 to 10,400 of 16,376

#	Notes	Linked to
10351	I en sak om skatterestanse ved tingmøte på Røyken den 1.oktober 1684 (Sak. nr 43, 1684) nevnes Adam: ...leutenant Adamb Berendt for Slemestad for a/nn/o 1680. prinsindens styr - 3 dr: 15 s: leuetenant Adamb Berendt sagde er hand prinsinde?? styr schyldig vil hand vnd/e/r dagnist betalle.	Berent, Adam (I10913)
10352	I en søknad til kongen i 1755, om å få bli sokneprest, skildrer Johan Jørgen hvor besværlig årene som kapellan har vært. Biri var et av de minste og besværligste kall i Akershus stift. Mange ganger måtte han gå på ski de 2-3 mil til annekset på grunn av dyp snø, for å forette gudstjeneste eller soknebud. Presten Steenholt var gammel og svak av helse, så Johan Jørgen måtte omtrent alene forestå embetet. Likevel hadde han bare 50 riksdaler i lønn, og satt derfor med hustru og 6 små barn i de usleste og fattigste omstendigheter. Denne mann, som i sine yngre år så meget måtte kjempe med sykdom og fattigdom, ble ved Guds vise råd hjulpet, men aldri glemte han å kysse den hånd som hadde ledet han, skjønt gjennom gjenvordigheter og møye. Han var en såre aktverdig mann som ivrig arbeidet i Guds kirke. Skildringen viser at han tilhørte pietismen, som hadde sin glansperiode når Johan Jørgen studerte.	Olsen Broch, Johan Jørgen (I6999)
10353	I enkemann Christens andre ekteskap var forlovere Thore Jacobsen Haukerød og Lars Hansen Sem.	Family: Christen Christensen Mosserød / Anne Andersdatter Hundstokk, "Mosserød" (F3225)
10354	I Estherville bodde familien fram til 1914.	Olsen, Frederick Jacob (Fritz Jalmer) "Olson" / "Raleigh" (I245)
10355	I et 2 etasjers almindeligt Vaaningshus med 1 Udhus Baadnøst, Fjøs i Kristiansund bodde under folketellingen i 1900: Skipper, eget fartøi, egne fiskefor. Hans Rødahl, født 1852 på Hustad. Hans hustru Oldine, født 1854. Deres ugifte datter Dorthea, født 1883. Dessuten enkemann Kristian Hassel (uden erhverv (underh. af familien)), født 1824.	Hansen Rødahl, Hans Adolf (I4962)
10356	I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson, som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn.	Ottesdatter Rømer, Elsebe (I3418)
10357	I et brev av 18.desember 1330 (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru.	Håkonsdatter, Æsa (I4706)
10358	I et brev av 18.desember 1330 (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru.	Torvaldsen, Torvald (I4707)
10359	I et brev datert 1.september 1939, skriver niesen Louise Brinchmann at onkel Rasmus var dårlig. Det var hjertet, og de trodde ikke det ville vare så lenge nå. Han hadde en klappfeil. Rasmus' dødsannonse sto i Aftenposten mandag morgen 4.september 1939, en dag da de store avisoverskriftene dreide seg om at England og Frankrike hadde erklært Tyskland krig dagen før. Ordlyden i dødsannonsen: Kontorchef Rasmus Hansen min kjære mann, vår kjære far, døde idag. Lysaker, 2.september 1939. Karen Hiorth Hansen. Barna.	Hansen, Rasmus (I1196)
10360	I et brev datert 11.august 1953 nevnte Alex at han startet sin første post som distriktslege på Tranøy i Troms for 25 år siden.	Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
10361	I et brev datert 11.august 1953 skrev faren Alex at Ellen og Harald har fått post på Tranøy i Troms, stedet han selv startet som distriktslege for 25 år siden.	Bø, Harald (I1098)
10362	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1099)
10363	I et brev datert 20.oktober 1728 skriver sønnen Lars blant annet: ...Underskrevne Lauritz Jacobsen boende paa gaarden Oxhovet i Bærum kiendes og giør Vitterligt, at som min kiære Fader Jacob Olsen der Eiede og beboede gaarden Smedstad i Aggersherret, nu ved døden er afgangen og Jeg som ælste Søn efter ham der til er aasædet berettiget...	Olsen Brøstad, Jacob "Smestad" (I7578)
10364	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1028)
10365	I et brev datert 23.november 1951 nevnte Alex at de skal flytte til ny leilighet i Fredensborgveien senere samme år. De er oppsagt i Bodø.	Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
10366	I et brev datert 3.september 1923 skriver Ruths gode venninne Alfrida: ...Hører at du har trækt tænder, jeg skal gjøre det samme, men når det blir det vet jeg ikke. Synes det er så vemmelig og gå tandløs...	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
10367	I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos deres onkel Martin og tante Johanne Hugaas. Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik: ..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak. Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den - berømmelige tårnkaken -, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efter hvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig.. Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev. I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter: ..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden.. Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet. Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet. Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler). De blev så glade over brevet og indholdet fra dig.. Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvertsom du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa - kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå.. Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt. Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen. På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen. Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle: Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå.. Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så. Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten.	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
10368	I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos onkel Martin og tante Johanne Hugaas. Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik: ..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak. Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den berømmelige tårnkaken, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efterhvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig...... Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev. I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter: ..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden.. Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet. Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet. Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler). De blev så glade over brevet og indholdet fra dig.. Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvert som du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa- kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå.. Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt. Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen. På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen. Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle: Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå.. Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så. Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
10369	I et brev datert Molde 5.februar 1889 nevner rektor Alexander Brinchmann sin sønns svigermor: ...fru Hiorths beklagelige fald og deraf følgende legemsskade... Den 26.februar skriver han følgende: ...Ved siden deraf kan du jo glæde os med god helbred for dit (dvs. Christopher Brinchmann) eget vedk. og med fru Hiorths fremadskridende restitution. Det var nok en slemmere affære end jeg fra først af fik forestilling om...	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
10370	I et brev datert Nøttestad 31.mars 1556 opptrer foruten soknepresten og lagrettemannen Olav Pålsen også Thorsten Herlogsen. Nøttestad var da fullgård og hadde skyld av 6 huder. Nøttestad var samlet eiendom til 1737, da den ble delt i 2 like store gårder.	Herlogsen Hudfat (?), Thorsten (I20012)
10371	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20090)
10372	I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars. Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner. Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene.	Zinow, Einar "Skøien" (I8)
10373	I et brev fra Klara til datteren Ruth i Chicago - Onsdag den 8de Juli 1936, nevnes Aasta & co: ..Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta, vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn.. ..denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
10374	I et brev fra tante Louise Brinchmann, datert 13.september 1938, skrives følgende: Forrige mandag kom altså Reitan sine tilbake. (mrk: fra Havna/Skåbu) Knut skulde jo ha begynt på skolen 1ste september, men så blev det altså ikke mulig å komme frem. Ingenting hørte vi jo heller, for det gikk jo ikke post, og brudd på telefonlinjen, som jo ikke er noe å skryte av på forhånd. Fru Reitan hadde forresten telefonert med overlæreren på Majorstuen, og Håkon fulgte Knut på skolen den første dagen, først til overlæreren og siden inn i klassen, og alle kameratene hadde klappet da han kom, og så måtte han fortelle om flommen. Jeg tenker han har lagt ut! Hun fortsetter videre med: Ole er tykk og god og brun, men Erika synes han er liten i forhold til Reinholdt. Men han ser ut til å befinne sig utmerket og er god og blid som altid. Han likte sig ikke riktig i byen til å begynne med, forresten, blev redd for sterke lyder som trikker og biler, han var jo ikke vant til slikt på Havna. Erika fortalte at Knut en dag sat med ham på fanget og sang gravalvorlig: Aa dumpeli-dumpeli dusken, å sola skinner på slusken.	Reitan, Haakon Hoff (I13)
10375	I et brev skriver svigerinnen Erika at Egil har kjøpt et sted i Hørte mellom Gvarv og Bø. Han skal sette huset i stand og begynne virksomhet der. Det er verksteder i 1.etasje og beboelsesrom i 2.etasje.	Reitan, Egil (I1746)
10376	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1054)
10377	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Jan Henrik Knatten Eriksen / Living (F658)
10378	I et brev til barna sine, datert Molde 20.november 1888, nevner morfar Alex Brinchmann sin dattersønn Trygve: ...Henny spør om, hvor store fremskridt Trygve har gjort; ja, hvad skal jeg svare? Han går da nokså stout, om end tungt og klodset, og kan ikke sætte sig op på en stol; forresten er han nokså flink til at prate, men synes ej at have vidtrækkende interesser, ligesom han er meget passiv i sin underholdning. Han var her netop idag mellem 11 og 12, og vilde have al sin adspredelse medelt av bedstefar; da er lille Visse en ganske anderledes selvhjulpen gjæst, men hun er jo også meget ældre nu, det forstår sig...	Bjørset, Trygve (I455)
10379	I et brev til sin kusine Ruth Skøien i Oslo, datert 16.mai 1973, skriver Margareth: ...I am still working but my arthritis is real bad as we had a very bad winter, There was very little snow this winter but it was real damp and so far this Spring we have had very little warm weather. I am going to the Hospital this Saturday for X-Rays of my esophagus. I get food caught in my windpipe and the doctor wants me to have an X-Ray. I am also going to have some tests for arthritis as he thinks I have both oseto and rhematoid arthritis like Aunt Gusta had. Both my thumbs are getting deformed. He also wants me to go to an orthopedic surgeon and see if he can put a lift in my left shoe as that leg is getting shorter than the other and it throws me off balance and causes pain in my right leg. Sounds like I am in bad shape, doesn't it? At least this new doctor is trying to do something to help me. When I went to the other doctor he would say it was all caused by nerves...	Lorentzen, Margareth Vivian "Nelson" (I511)
10380	I et brev til sin niese Ruth Skøien datert 16.august 1963 skriver Gusta: ...I am so croppled up and have so much pain, the best place for me is home. I don't go out unless someone picks me up or I take a cab. We are all settled in our new flat and we like it a lot, it's a nice neigborhood...	Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
10381	I et brev til sin tante Ruth i Oslo, underskriver Ellen med: Ellen Böhm, Flykninglageret, Brakke 14, Rosenborg, Trondheim.	Hågensen, Ellen Marie "Olsen" (I898)
10382	I et fotoalbum er det skrevet at de var nyforlovet påsken 1947 på Ulsberg, og at de ble ringforlovet 17.mai samme året. ...Som dere kanskje ser av kortet vi sendte, så har jeg altså forlovet meg med - hånet - fra Støren, ikke fra Hamar nei - forgotten for ever. Det skjedde 17.mai. Selskapet hadde vi hjemme til Gunvor. Vi var ialt 10 stykker som feiret begivenheten. Dere synes kanskje at vi var litt snar på det, men vi har jo vært kjendt helt siden Bededagshelga, ca 8 mndr. og det er jo ikke så kort tid. Ja, ja nu er det altså forbi med - de gamle guder -... skriver Ole Martin til Skøiens i Oslo.	Family: Ole Martin Aune / Gunvor Moum, "Aune" (F522)
10383	I et skjøte datert 3.juli 1752 fra faren Ingebrigt Arntsen Hugaas, får Arnt Ingebrigtsen 16 1/2 marklag i farsgården for 33 riksdaler. Den 12.februar ti år etter, tinglyst 15.juli 1762, får Arnt Ingebrigtsen skjøte på 11 marklag i Hugaas fra Ole Anfindsen, Ole Ingebrigtsen og Jens Olsen. Skjøte fra Arnt til sønnen Ingebrigt på Hugaas 1 øre 9 marklag for 80 riksdaler datert og tinglyst 3.februar 1773. I 1801 var det 10 husfolk og 1 inderst på Hugaasgården: Peder Andersen, Husbonde, 28 år, gift første gang, Gaardbeboer. Clara Arntsdatter, Hans kone, 45 år, gift andre gang. Barna på gården er: Arnt Ingebrichtsen,15 år. Arnt Ingebrichtsen, 10 år. Ingebricht Pedersen, 3 år. Siri Ingebrichtsdatter, 19 år. Oloug Ingebrichtsdatter, 17 år. Dorthe Pedersdatter, 7 år. Kari Pedersdatter, 5 år. Dessuten er også far til Claras første ektemann, Kaarmand og enkemann Arnt Ingebrichtsen, 74 år gammel, på gården, samt hans sønn Jens Arntsen, 35 år og ugift handler.	Ingebrigtsen Hugås, Arne (I1541)
10384	I f?lge Snorre var det her leidangsh?ren til H?kon Jarl slo jomsvikingene og en dansk invasjonsh?r, i slaget i Hj?rungav?g i ?r 986. H?kon jarl og s?nnen Eiriks seier over den danske invasjonsh?ren, st?ttet av de beryktede jomsvikingene var et viktig skritt mot en reell rikssamling av Norge. Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men ogs? Saxo Grammaticus? latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, ogs? om tidspunktet og hvem som deltok ? spesielt p? den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall p? den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson. Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litter?r kvalitet[1], men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de st?rste drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list f?r kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at f?r tre ?r var g?tt skulle han ha drept eller drevet ut H?kon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell H?ge, lovte at han skulle f?lge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for H?kon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn ?kesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge f?r han hadde drept Torkjell Leira og g?tt til sengs med datteren hans. De andre h?vdingene lovte ogs? noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var n?dt til ? holde det de hadde lovet. I Snorres litter?re fremstilling la disse l?ftene premissene for slaget. I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet p? fienden med rundt 180 skip. Da de fikk h?re hvor fienden var, rodde dei s?r ved leita deira (leita deira er ?ya Haud)og m?tte dem ved Hj?rungav?g. Begge h?rene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og H?kon jarl dannet sentrum for hver sin h?r, henholdsvis 20 skip og 60 skip. H?kon jarls s?nn, Eirik H?konsson, som r?dde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen l? Vagn ?kesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein H?konsson som ogs? styrte 60 skip. Det fortelles om b?de Eirikss?nnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt f? i forhold til forsvarerne. Det er ingen grunn til ? tvile n?r Snorre skriver at det ble en ?hard og stygg strid?, og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn p? begge sider, men flest hos H?kon jarl. De fryktede jomsvikingene sl?ss b?de djervt og kvast. Det var s? mange v?pen, sier Snorre, som traff H?kon jarl at brynja hans ble sl?tt i stykker til han bare slengte den av seg. Vagn ?kesson gikk s? hardt mot skipet til Svein H?konsson at han tok til ? vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til n?rkamp med hoggv?pen. Da endrer slagets gang seg. Et voldsomt uv?r braket l?s, ei skikkelig norsk haglbyge "s? sv?r at hvert hagelkorn veide en ?re" og det trollske uv?ret ble vendepunktet i kampen. Snorre skriver: 35. "Kong Svein gjorde et sv?rt gjestebud, han ba til seg alle h?vdinger som var i riket, for han ville drikke arve?l etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Sk?ne d?d, og Vesete p? Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og s? sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og br?drene deres skulle komme dit og drikke arve?l etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i h?ren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Sk?ne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der. F?rste dag i gjestebudet, f?r kong Svein steg opp i farens h?ysete, drakk han minne etter ham, og lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til England med h?ren sin og drept kong Adalr?d (?telred) eller drevet ham ut av landet. Den minnesk?l m?tte de drikke alle som var i arve?let, og for jomsvikingeh?vdingene ble det skjenket de st?rste hornene med den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk ogs? alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til Norge og drept H?kon jarl eller drevet ham ut av landet. S? lovte Torkjel H?ye, bror hans, at han skulle f?lge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde kjempet enn?. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for H?kon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle v?re med til Norge og ikke flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte Vagn ?kesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen f?r han hadde drept Torkjel Leira og g?tt til sengs med Ingebj?rg, datter hans. Mange av de andre h?vdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arve?l, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt m?ter og la r?d opp om hva de n? skulle gj?re, hvordan de skulle ta fatt p? denne ferden. De ble enige om ? gj?re seg i stand s? fort de kunne, og s? rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene." 40. " ... S? ordnet begge h?rene seg til strid. I midten av h?ren var merket til Sigvalde jarl, mot det la H?kon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og H?kon 60. Tore Hjort fra H?logaland og Styrk?r fra Gimsan (i Gauldal) var h?vdinger i h?ren hos H?kon jarl. I den ene armen p? fylkingen l? Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik H?konsson jarl 60 skip, og hos ham var disse h?vdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en vikv?ring. I den andre armen p? fylkingen la Vagn ?kesson seg fram med 20 skip, mot ham l? Svein H?konsson sammen med Skjegge fra Opphaug p? ?rlandet og Ragnvald fra ?rvik p? Stad og 60 skip ...". 41. "Jomsvikingene hadde st?rre og h?yere skip, men begge h?rene gikk p? s? djervt de kunne. Vagn ?kesson gikk s? hardt fram mot skipet til Svein H?konsson, at Svein lot folkene sk?te med ?rene, og tok til ? flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. N? lot Vagn sige unna, og s? l? skipene som de hadde ligget fra f?rst av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fort?yningene og skulle til ? f?lge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og n? ble det en hard og kvass n?rkamp med hoggv?pen, p? Eiriks skip var de to og tre mot ?n hos Bue. Da kom det et f?lt uv?r, en haglbyge s? sv?r at hvert haglkorn veide en ?re. N? hogg Sigvalde fort?yningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn ?kesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 l? igjen. N? la H?kon jarl sitt skip opp p? den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som l? der p? tilja, en mann hadde nettopp brukt det til ? klinke sammen h?ndgrepet p? sverdet sitt. Vigfus var en sv?rt sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet p? Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. F?r hadde ikke v?pen bitt p? Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fosters?nn hans. En annen Stavnbu var H?vard Hoggende, det var ogs? en sv?rt sterk kar, overm?te modig. I denne striden gikk Eiriks-mennene opp p? skipet til Bue og bakover mot l?ftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen s? neseryggen gikk sund, det ble et sv?rt s?r. Bue hogg til Torstein fra siden, s? mannen gikk tvers av p? midten. S? tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte h?yt: ?Overbord alle Bues menn!? Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang ogs? overbord, men noen av dem falt p? skipet, for det nyttet ikke stort ? be om grid. S? ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. N? la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble f?rt opp p? land og bundet. Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: "Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men n? ser det mer ut til at jeg kommer til ? drepe deg." Vagn og hans menn satt p? en t?mmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor ?ks, han hogg den som satt ytterst p? stokken. Vagn og de andre var bundet p? den m?ten at det var sn?rt et tau om f?ttene p? dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: "Jeg har en n?l her i h?nden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skj?nner noe n?r hodet er av meg." De hogg hodet av ham og n?la falt ut av hendene p? ham. S? satt det en mann som var vakker og hadde stort h?r; han sveipte h?ret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: "Ikke s?l blod i h?ret." En mann tok h?ret i h?nden og holdt det fast. Torkjel l?ftet ?ksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet s? hardt at den som holdt h?ret, ga etter, og ?ksa falt ned p? begge hendene hans og tok dem av, ?ksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: "Hvem er denne vakre mannen?" "De kaller meg Sigurd," sa han, "og jeg g?r for ? v?re s?nn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke d?de enn?". Eirik sa: "Du m? sannelig v?re en sann s?nn til Bue. Vil du ha grid?" sp?r jarlen. ?Det kommer an p? hvem som byr,? sa Sigurd. ?Den byr som har makt til det,? sa jarlen, ?det er Eirik jarl.? "Ja da vil jeg," sa han. S? ble han l?st av tauet. Men da sa Torkjel Leira: "Jarl, om du s? vil gi grid til alle disse mennene, s? skal iallfall Vagn ?kesson aldri g? levende herfra," og s? sprang han fram med l?ftet ?ks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran f?ttene p? Torkjel. Torkjel falt s? lang han var over ham, da grep Vagn ?ksa og l?ftet den h?yt og hogg Torkjel i hjel. N? sa jarlen: "Vagn, vil du ha grid?" "Det vil jeg," sa han, "om vi kan f? det alle sammen" "L?s dem av tauet," sa jarlen. Det ble gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid".	Leira, Thorkjell (I4490)
10385	I familieskatten 1676 står Christopher og Øllegaard nevnt som ektepar boende på Nærøy.	Paulsen Resen, Christopher (I7104)
10386	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1057)
10387	I Fogderegnskapet 1617/1618 eier Rolf Ølstad en part i gården Syltingli. Det er derfor meget trolig at han er identisk med lagrettemann Rolf Syltingli som nevnes bl.a. i følgende 2 saker fra lagtiget i Oslo 1609 og 1610: Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84 (Protokoll II, 1609): Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer. Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn. Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt. Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt. Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224 (Protokoll IV, 1610): Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, War icke thillstede. Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn. Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne (side), och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge. Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand. I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15.februar 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen. Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl. I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28.mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.	Andersen Syltingli, Rolf "Ølstad" (I10943)
10388	I folketellingen 1801 finner vi disse husmannsfolkene under Holtebær i Asak annex: Huusbonde Anders Svendsen 60 år Huusmand med jord og Hustrue Gunnild Persdatter 58 år. Begge er i 1ste egteskab, og har barna: Per 26 år, Anders 21 år, Inger 17 (27?) år, Kistine 13 år og Svend 11 år.	Svendsen, Anders "Solbrekke" / "Holteberg" (I7285)
10389	I folketellingen 1910 finner vi familien i Gabels gate 41: Sally Hiorth, Enkepension og Midler. Ugift datter Hedvig. Kontorpost i en Exportf. Ugift sønn Harald. Lærling paa et elekt. Bureau. Ugift sønn Eivind. Skolegut.	Larsen, Sally Elvine "Hjorth" (I997)
10390	I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer: Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år. Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år. Jens Schive, Deres børn, 4 år. Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år. Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år. Abelona Johanna, Deres børn, 2 år. Tjenestefolkene var mange: Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter. Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie. Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt: Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde. Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også. Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården. Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården. Buskap i 1802: 4 hester, 30 storfe, 40 småfe. Utsed og avling 1802: Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre. Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
10391	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24420)
10392	I folketellingen i 1801 på Røros: Michael Brinchmann, 41 år. Johanne Andrea Flor, 38 år. Barna: Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år. Det nevnes også 4 tjenestefolk.	Hansen Brinchmann, Michael Stub (I1504)
10393	I folketellingen i 1801 under Størdahlen prestegjeld i Trondhiem amt, finner vi, under Wærnes sokn på gården Berrie: Hans Pedersen, 67 år, Husbonde, Gaardmand og præstens medhielper. Konen Beret Olsdatter, 66 år, begge i 1ste egteskab. Deres sønn Johan Hanssen, 39 år Mand, står nevnt som Gaardmand. Konen Dordie Christophersdatter, også 39 år, begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 14 år, Beret 11 år, Hans 9 år, Sara 7 år, Agnis 5 år og Christopher 4 år. Johan fikk skjøte på gården av sin far 6.februar 1802. Den 25.august 1828 overtar sønnen Kristoffer gården ved skjøte for 1.000 speciedaler.	Hansen Berrig, Johan (I4023)
10394	I folketellingen i 1825 finner vi på gården: Huusfader Johannes Johannessen, 26 år og Gmd. Gift med Christi Michelsdatter, 34 år. Barna er: Peder 10 år, Michel 4 år, Johannes 1 år og Madela 7 år.	Johannessen Børsheim, Johannes (I315)
10395	I folketellingen i 1865 er det nevnt følgende personer i Hovedgaden 150: Jacob Ludvig Hoffmann, 71 år. Husfader og forhenv. Districtslæge, født i Oudalens Prgj. Hanna Gabrielle f.Steenbuck, 59 år. Husmoder og kone, født i Molde. Samt tjenestepiken Ingeborg Andersdatter, 35 år fra Akerø.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
10396	I folketellingen i 1865 finner vi maler Peter Johansen og hustru Inger Bertine i Namsos med sønnene Frederik Christian og Hans Christian.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
10397	I folketellingen i 1865 finner vi under Borre Præstegjeld og Carljohansværn Garnisonsmenighed i Skovgaden 4: Gerhard C. Jensen, 31 år, født i Fredriksværn. Musikus i Marinen og hans kone Maren H. Tøllefsen, 39 år, født i Holmestrand. Deres barn, som alle er født i Horten, er: Jalmar Gustav Jensen, 9 år. Gerhard C. Jensen, 7 år. Mathilde Sofie Jensen, 5 år. Jens Ditlev Jensen, 3 år. Carl Theodor Jensen, 1 år.	Jensen, Gerhard C. (I970)
10398	I folketellingen i 1870 er August 41 år og - Soup Tester - Maria er 31 år og hjemmeværende husmor. Barna er August, 7 år, Otto, 5 år, Willie, 4 år, og Martha, 2 år. Alle barna er født i Preussen, unntatt Martha, som er født i Illinois.	Gerber, Johan August (I10149)
10399	I folketellingen i 1875 finner vi Albert Lorentzen (født 1853 i Trondheim) som ugift handelsbetjent.	Lorentzen, Albert Wilhelm (I1224)
10400	I folketellingen i 1885 finner vi Nils registrert både hos sin morfar Amtmand i Romsdal Arveschoug, som Skolegut, og hjemme hos sine foreldre i Namsegaden som Gymnasiast.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)