Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,451 to 10,500 of 16,379
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10451 | I Kongens Gade 98 finner vi familien Nils og Ragna Bruheim, som ogs? var inklusive hennes datter fra f?rste ekteskap Aagot Olsen, og hans s?ster Otilie Rafaelsdatter Bruheim. Sistnevnte st?r nevnt med denne bostedsadressen som midlertidig. | Jacobsdatter Schjefte, Ragna Antonie (I13983)
|
| 10452 | I Kongens Gade 98 finner vi familien Nils og Ragna Bruheim, som også var inklusive hennes datter fra første ekteskap Aagot Olsen, og hans søster Otilie Rafaelsdatter Bruheim. Sistnevnte står nevnt med denne bostedsadressen som midlertidig. | Rafaelsen Bruheim, Nils Gunerius (I13976)
|
| 10453 | I Kongensgate 22 bor Christopher sammen med sine ugifte døtre Elisabeth og Fredrikke, og sin svoger Michael, under folketellingene i 1885 og i 1910. | Brinchmann, Michael (I6225)
|
| 10454 | I kopp- og ildstedskatten 1689 og 1690 sies det at - Gastgifveren Niels Engelsvigen er af den menige Almue, en gemene Bunde, som tillige med dem svarer Alle Kongl. Skatter oc Rettigheder af Gaarden, oc her foruden ingen anden næring hafver. I 1691 er Niels Engelsvigen enkemann, han har 1 dreng og 1 pike, og 1 ildsted. Gunderssønnene, Niels og Kjønig, solgte 1 skippund 2,5 lispund jordegods i Opsal i Kråkstad for 157 riksdaler 21.mai 1707. Follo sorenskriverkontor, Tingbok 29, folie 101. Niels hadde også eid en part i Unum i Svinndal. I 1723 står hans 2.hustru Eli Evensdatter, og sønnen Gunder som oppsittere sammen på Engelsviken. Eli Evensdatter var trolig datter av Even Mikkelsen Grefsrød, som forøvrig var eier av Grimsrød i Svinndal etter Niels' far, Gunder Engelsvigen. | Gundersen Engelsvigen, Niels (I25048)
|
| 10455 | I Koppskatten 1645 nevnes Guldbrand Klemmetsrud, hans kvinne og en huskvinne. Ved Kvegskatten 1657 hadde Guldbrand 1 hest, 4 kyr, 4 ungfe, og 4 sauer. I Manntallet 1664 nevnes Klemmetsrud som - Fulde Gaarder - og har oppsitteren Guldbrand 54 år. Han har sønnene Peder 18 år og Rolf 12 år. I Manntallet 1666 nevnes Klemmetsrud som - Fulde Gaarder - og har oppsitteren Guldbrand 56 år. Han har sønnene oppsitteren Christen 32 år, Peder 20 år og Rolf 13 år. | Rolfsen Syltingli, Gulbrand "Klemmetsrud" (I10948)
|
| 10456 | I Koppskatten 1645 nevnes Gunder Syltingli og hans kvinne. | Rolfsen Syltingli, Gunder (I10947)
|
| 10457 | I koppskattmenntallet fra 1645-1646 oppføres Svend Reersen som eneste oppsitter på Nerløs-gården.Foruten av han selv ble det svart koppskatt av hans ektefelle og en pike, samt en husmann med kvinne og datter. Svend Reersen ble trolig gift med enken etter Narve Nerløs. I skiftet etter sønner av Svend opplyses det at de hadde en halvsøster ved navn Sigri Narvesdatter. Ved en obligasjon tinglyst i 1648 pantsatte søsknene Oluf, Guttorm og Egidus Tordsønner og Tore Tordsdatter på Halmrast, Isegrim, Bjørgem og Narum i Land og Gran 6 1/2 kalveskinn i Løken i Land til sin svoger Svend Reersen Nerløs. Godset i Løken kan de 4 nevnte søsken ha arvet etter Tord Halmrast, som tidligere hadde eid 1 hud i Løken. Fra slutten av 1650-årene og flere år fremover er Svend Reersen nevnt som lensmann. Landkommisjonen av 1661 opplyser at Nerlaus med underliggende Queromb hadde en samlet skyld på 1 skippund, hvorav besitteren Svend Reersen rådet over 12 skippund og Sigri (Narvesdatter) Homb 8 lispund. Under gården ble det brukt et engeland, kalt Kluge, som skyldte 8 skinn til borgermester Niels Larsen. Gården hadde et seterbol kalt Bronseter. Det kunne såes 4 tønner på eiendommen, og den ga 1 tønne i tiende. Det blir også nevnt en liten bekkvern på Nerlaus. I forbindelse med pantavståelse i 1718 opplyses det at Svend Reersen Nerløs hadde 8 lispund odelsgods i Nerløs i pant av Ole Olsen Homb og 12 lispund i samme gård av Asle Olsen Kløvstad i Gran (ifølge pantebrev av 1658 og 1665). I 1664 ble Svend Reersen tilsatt som gjestgiver i stedet for Mogens Hvalby, som var udyktig til å være det. I manntallet 1666 nevnes Svend Reersen til å være 64 år gammel. Sønn nevnt er Thord, 27 år gammel, og det er 2 tjenestedrenger på gården. Det er også husmannsplasser under Nerløs. Ifølge matrikkelen av 1669 ble det sådd 4 1/2 tønne på Nerløs. Besetningen på gården besto av 4 hester og 16 kreaturer. Gården hadde humlehage, og fiske i Randen var en herlighet til eiendommen. Sommerbeite hadde Nerløs på Brønseteren, en mil fra gården. I tiender ble det sbart 1 1/2 tønne, i skatter 3 riksdaler, i foringspenger 1 ort og 8 skilling, i vissører 4 skilling og i leding 2 skilling. Av den omtalte bekkekveren ble det sbart 12 skilling. Svend Reersen eide gården - ued pandt. Det opplyses i matrikkelen at Svend Reersens stebarn (Knud, Kari og Marit) eide 1 hud i Løken i Land, og at 1 pund tunge i denne gården fulgte Svend Reersen Nerløs ved pant. I 1670 eies Kluge engeland Hertuig Nielsen. Svend Reersen var oppsitter på Nerløs i begynnelsen av 1680-årene, og ble gift 2 ganger. Hans 2.kone var Olaug Madsdatter Melum, som var enke etter Svend Alfsen på Store Odnes i Fluberg (skifte etter Svend Alfsen i 1663). | Reersen Nerløs, Svend (I24253)
|
| 10458 | I Kvinnherad bygdesoge står det om Povel Madssen, at med han fikk Kvinnherad den første presten av den embetsmann-jordeier-typen som ble så vanlig for standen noen følgende generasjoner. I tillegg til prestebolsgårdene, blant annet Om, skaffet han seg gårder og gårdsparter ved arv og handel. Som sønn av fut Mads Jørgensen på Halsnøy, hadde vel Povel sansen for jord og makt med seg hjemmefra. Sokneprest Povel Madsen tok til seg Landa og Øvre Sandvik i Omvikdalen, og Nedre Musland og Nedre Fet i Uskedalen, i tillegg til gårder og gårdsparter sammen med slektningene på Halsnøy. Ved siden av eide han over 9 lauper smør sammen med futen og bror (?) Jørgen Jørgensen i Gudbrandsdalen. Ved siden av prestegården Malmanger og de andre gårdene som hørte prestebolet til, skulle det gi han en årlig landskyldinntekt som ingen prest i Kvinnherad hadde hatt før. Den - fattige qvinde (som Povel Madsen kalte sin kone) - var Else Eriksdatter av Slinde-ætten, som overtok gårdene som presten Povel eide da han døde i 1639. Hun var vel heller ikke uten sans for denne verdens gods og velstand, om vi skal dømme etter den måten hun tok vare på jordeiendommene etter ektemannens død. Prestegårdsfolket bodde så en tid på Om, men flyttet til Fet, og ble boende der sin tid ut. Else - eier och bøeger - Nedre Fet ifølge skattematrikkelen i 1647, slik som hun har gjort det i 1640-årene. Hun pantsatte gården i 1649 til baron Axel Mowat. | Madsen Alstrup, Povel (I1881)
|
| 10459 | I Langesund blev her i kirken døbt et uægte Barn som er fød den 3de Juli og blev kaldet Jacob Wilhelm født af Pigen eller Jomfrue Anne Jacobsen, hvis fader skal hedde Jacob Jacobsen, og vilke være fra Christiania. Faddere: Herr Overtoldbetjent Ole Ruge Møllers kone, Madme Susanna Møller, født Rømmøe, Fru Karen Sophie Bye født Soelgaard, Herr Overtoldbetjent Ole Ruge Møller og herr Lieutenant Christian Bye. Til Barnefader er udlagt, en skipper fra Christiania ved Navn: Jacob Gundersen, som for nårværende Tid skal være udenlands; thi ellers skulde Ovennævnte haft Bryllup, efter Barnets Moders forsikring. | Gundersen, Jacob Wilhelm (I11880)
|
| 10460 | I liste over gravsteder i Trondheim står dødsdagen lik 17.april 1981 for hovedkasserer Axel Lorentzen, født 22.september 1899. | Lorentzen, Axel (I3933)
|
| 10461 | I litteraturen er det hevdet at Jorunn har vært gift 2 ganger som følger: At hun var gift 1. gang med Hallvard Berdorsen på Hovin, væpner og sysselmann, og 2. gang med væpner og riksråd Harnikt Henriksson, nevnt fra 1400-10. Videre at Harnikt og Jorunn hadde følgende barn: Ca.1410: Olav, biskop i Bergen omkring 1439, døde ca. 1444. Ca.1410: Benkt, til Skaaden, ridder, riksråd og sysselmann, gift med Magnhild Oddsdatter, døde ca. 1445. Til grunn for dette ligger et diplom datert 10.juli 1442 om skifte mellom biskop Olav og Benkt Hartviksen som da skifter foreldrenes store eiendommer i Gudbrandsdalen og på Hedmark (DN I 783). Sammendrag i diplomatariet: Biskop Olaf af Bergen og Benkt Hartvikssön Ridder skifte Jordegodset efter sine Forældre Hartvik Henrikssön og Hustru Jorund Sunolfsdatter, hvorved Olaf beholdt forskjelligt Gods i Gudbrandsdalen, Hedemarken og Romerike, Hartvik ligesaa i Gudbrandsdal, Hedemarken og Thoten, og desuden beholdt Olaf en Gaard i Korskirke Sogn i Bergen, mod at Hartvik fik Olafs Lod i Ivar Flæmings Pantegods. Som Vidner medforsegle Bisperne Gotskalk af Holar og Gunnar af Hammer samt Kannikerne i Hammer Erling Erikssön og Finboge Nikulassön. Som Tore H. Vigerus beskriver nedenfor, hadde Harnikt og Jorunn neppe noen felles barn. Biskop Olav må ha vært Jorunns sønn i et tidligere ekteskap, og Benkt hennes stesønn. Hennes første ektefelle og far til sønnen Olav må ha vært Niklas Andresen, bror til Stephan Andresen som nevnes i følgende diplom med ukjent dag i 1457 (DN VIII 364): Sammendrag i diplomatariet: Björn Jonssön kundgjör, at han var paa Hofvin i Fagabergs Sogn, da Biskop Olaf (af Bergen) gjorde Arveöl efter sin Moder Hustru Joron (Sunolfsdatter), og at han da gav sin Farbroder Stephan Andressön alt sit Jordegods paa Thrötten nemlig Langegaard, Holen, Blikar, hvad han eiede i nedre Tande, og halve Lagatun i Musedal sammesteds. Årsaken til forvirringen med hensyn til Andres Sigurdssons hustruers navn, er tidligere slektsforskeres bestrebelser etter å finne forklaringen på det kompliserte slektskapet mellom Olav, biskop i Bergen, og ridderen Bengt Harniktsson. En fullstendig litteraturliste over den tidligere debatten er gitt i NST xxx, s. 211. Man trodde at biskop Olav og herr Bengt var brødre, siden de i et skiftebrev i 1442 skifter etter deres "far og mor", som ble tolket som begges far og begges mor (Harnikt Henriksson på Glømmen og Jorunn Sunnulvsdotter, senere på Hove i Fåberg). Og siden Bengt Harniktsson var nærmeste arving til erkebiskop Aslak Bolt, har en anntatt at Bengt var etterkommer til slekten Bolt. Dernest ble det kjent at Aslak Bolt stammet fra slekten Bolt på morsiden og fra slekten Rømer på farsiden, hvoretter slektsforskerne antok at Bengt Harniktsson også måtte være etterkommer til slekten Rømer. Aslak Bolt hadde en kjent søster, Elsebe Harniktsdotter (Rømer), kjent 1419, og gift med ridderen Johan Molteke. Men denne Elsebe kan ikke være stammor til Bengt Harniktsson, av grunner som er publisert tidligere men som det vil være for vidløftig å gå nærmere inn på her. Blant annet var det jo henne eller hennes barn som skulle være Aslak Bolts nærmeste arving, og ikke Bengt Harniktsson, og Bengts far er Elsebes samtidige og ikke hennes barn. Løsningen idag er at biskop Olav var sønn av Jorunn Sunnulvsdotter og stesønn av Harnikt Henriksson, og Bengt Harniktsson hennes stesønn, og at Olav tilhørte den samme Glømmen-ætten som Grim Andresson. Biskop Olav kaller Stefan Andresson sin farbror, noe som må være rett, og Olav må derfor være Niklas Andressons sønn, fra dennes ekteskap med Jorunn. Forhold og personer knyttet til slektene Bolt og Rømer skal fullstendig utgå av drøftingene og problemene vedrørende Glømmen-ætten, men hører fortsatt hjemme i drøftingene av forfedrene til Bengt Harniktsson og hans far, Harnikt Henriksson. Disse to sistnevnte kan tilhøre slekten Rømer på sin farside, eller Harnikt Henriksson stammer fra Rømer på annen måte. At Andres Sigurdsson skulle være gift med en Elsebe, var altså kun en gjetning som bygde på noen forutsetninger som ikke lenger er til stede, for å forklare en vanskelig problem, som nå er forklart uten denne gjetningen. Både som biskop i Bergen og som riksråd satt Olav, kraft inn på å styrke makten og autoriteten til kirken i tråd med idéene frå Basel-konsilet (1432-38). På lokalplanet tok han oppgjør med hanseatane og var sentral i arbeidet med å sikre engelske kjøpmenn rett til handel i Bergen. Herr Benkt forekommer første gang i et brev fra 18.02.1437 (DN II 727) og var da vepner og riksråd. Som riksråd nevnes han også i de følgende år. I et brev fra 13.08.1438 erklærer han på vegne av sin festmø, Jomfru Magnhild Oddsdatter, å ha mottatt hennes arv etter hennes far, Odd Botolfsen på Finnen, av hennes farbrors enke, Hustru Gertrud Jakobsdatter (DN I 764). Han ble sannsynligvis ridder ved kong Christophers kroning i 1442 og nevnes i et brev fra 09.04.1444 som høvedmann i Gudbrandsdalen (DN VIII 322). Kort tid senere - visstnok i 1445 og i hvert fall en tid før 23.02.1446 (DN III 789) - ble han drept av storbøndene i dalen, blandt disse Sigurd Torsteinsen [List] (DN I 927). Fra Henning Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST VI (1937-38), side 146-147, hvor det antas at Olav og Benkt var brødre og sønner til Herr Harnikt og Hustru Jorunn til tross for at brevet fra 1457 siteres! Hovin omtales i flere brev i Diplomatarium Norvegicum. Således makeskifter presten i Fåberg, Gunnar Brynjulfsen (som tilhørte Kusse-slekten) i et brev datert 04.04.1388 (DN II 510) 10 øresbol i Nordre Hovin og 0,5 markebol i Klundrevold til en Berdor Ivarsen mot 14 øresbol i Faxeberg i Fåberg. Berdor nevnes for øvrig også i flere brev mellom 1381 og 1398. Sannsynligvis er han identisk med den Berdor på Hovin som omtales - som forlengst død - i et brev datert 25.07.1463 (DN II 848) hvori to menn vidner om at deres fedre i sin tid hadde hørt Guttorm Alfsen på Hunder erklære at han hadde lånt sin frende Berdor på Hovin sin odelsgård Eidesby på livstid, og at Guttorm, da Berdor og dennes sønn Halvard var døde, hadde talt til Hustru Jorunn på Hovin og søkt å få godset tilbake, noe Jorunn imidlertid hadde avslått med den begrunnelse at hun da ikke ville få bygslet nordre Hovin. Men man kjenner mer til hustru Jorunn. I et brev fra 1457 (DN VIII 364, uten dato) kunngjør en Bjørn Jonsen at han var på Hovin da Biskop Olav av Bergen gjorde arveskifte etter sin mor, Hustru Jorunn, ved hvilken anledning Olav hadde skjenket sin farbror Stephan Andersen forskjellig gods på Tretten. Denne gave ble også bekreftet i et annet brev samme år (DN X 330) av en Nikles Olavsen på Hovin. Hustru Jorunn på Hovin er således identisk med Hustru Jorunn Sunnulfsdatter som var gift med Harnikt Henriksen [Gyldenløve] til Glømen med hvem hun hadde barna Olav Harniktsen, biskop i Bergen, og Herr Benkt Harniktsen, lensherre i Gudbrandsdalen, død i 1446. Disse brødre skifter 10.07.1442 jordegodset etter foreldrene (DN I 783). Da Hovin overhodet ikke nevnes på skiftet, må sammenhengen sannsynligvis være den at Hustru Jorunn før ekteskapet med Harnikt har vært gift med Hallvard Berdorsen på Hovin, og har fått beholde bruken av denne gård for sin livstid. Hustru Jorunn var datter til Sunnulf Ivarsen som nevnes mellom 1383 og 1415, og som en tid var sysselmann på Hedemarken og søster til Arnbjørn Sunnelvsen som var prost i Bergen i 1398 og fortsatt i 1410. Henning Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST VI (1937-38), side 146-147. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - I Rømer-Gyldenløve, N.S.T. VI (1937-38), side 268. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten, N.S.T. VIII (1941-42), side 395, 400. Store Norske Leksikon om Olav Harniktsson. Tore H. Vigerust: Glommen-ætten fra Øyer, på internet 5.10.2003. | Family: Hartnikt Henriksen / Jorunn Sunnulvsdatter (F2984)
|
| 10462 | I Lofotposten 11.juli 1955 står det at sivilingeniør Knut A. Lorentzen er beskikket som arbeidsinspektør i 6.arbeidsinspektorat, Bergen. Dette er også nevnt i Vårt land 9.juli samme år. I Lofotposten 21.juni 1965 står det bl.a. at Knut A. Lorentzen er distriktssjef i arbeidstilsynets 6.distrikt. Han blir da beskikket som overingeniør ved direktoratet for arbeidstilsynet. Dette er også nevnt i Vårt land 19.juni samme år. 7 og 8.mars 1960 er Knut A. Lorentzen nevnt som distriktssjef ved Statens Arbeidstilsyn i Bergen og Hordaland, i henholdsvis Bergens Tidende og i Aftenposten. | Lorentzen, Knut Arnljot (I42)
|
| 10463 | I lære hos Ingebrigt Johannesen i Vadheim. Svenneprøve 1894. Håndverkersbrev i 1896. Mester i Vik i 10 år. Til Sværen i 1907. Kilde: Norges Håndverkere, bind 2, s.1082-1083, utgitt 1938. | Trondsen Sværen, Kristoffer (I1778)
|
| 10464 | I løpet av en jakttur den 22.november 1286 (St.Cecilias natt) søkte kong Erik og hans følge ly i en låve i den lille byen Finderup nord i Jylland. Han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn ved Finderup Lade. Mordet skapte stor uro i Danmark, som i det siste århundret hadde opplevd flere kongemord. Rykteflommen gikk, og kilder fra tiden etter drapet fortalte at flere av kongens mest betrodde menn skal ha vært involvert. Ifølge ryktene skulle morderne ha kommet til åstedet forkledd som munker og drept kongen med 56 knivstikk før de satte låven i brann og red vekk. En teori er at det var hertug Valdemar av Slesvig (bror av hertug Erik av Slesvig) som sto bak mordet. Da Erik Klipping var død, kunne hans unge sønn Erik Menved, som allerede i 1276 var blitt hyllet som konge, umiddelbart tiltre som konge. Erik Menved var dog kun 12 år gammel i 1286. Kilder i samtiden viser at mordet ble gitt stor oppmerksomhet i de fleste nordiske og nordtyske annaler og krøniker på denne tiden. De eldste av disse er årbøkene fra Ryd kloster og årbøkene fra erkebispesetet i Lund. I sistnevnte heter det kortfattet at kong Erik ble St.Cecilie natt drept på sitt leie av sine egne menn. Årboken for Ryd kloster skriver det samme, men tilføyer at kongen ble drept av 56 knivstikk. Senere overleveringer blir gradvis fyldigere, og en årbok fra Lübeck fra tidlig på 1300-tallet heveder at Erik Klipping ble drept av sine menn for sin ukyskhets skyld. Det som synes klart er at dynastiets motstandere hadde dermed en gyllen mulighet til å fremtvinge et regimeskifte. Etter drapet på kongen hadde enkedronning Agnes av Brandenburg raskt tatt styringen som formynder for sin 12 år gamle sønn Erik Menved. De mest betrodde menn fra tiden under kong Erik Klipping ble hurtig fjernet og nye menn kom til. Blant annet fikk nettopp hertug Valdemar av Slesvig en sentral posisjon. Ved domsmøtet i Nyborg pinsen 1287 sto den mektige grev Jakob av Nord-Halland, kongens tidligere marsk Stig Andersen Hvide og flere andre stormenn, som alle hadde vært sentrale i kretsen rundt kongen, på tiltalebenken. Om disse egentlig hadde noe å gjøre med mordet eller ikke er uklart. Stig Andersen Hvide flyktet fra landet og som lovløs ga han seg på piratvirksomhet. De dømte fikk ved domsavsigelsen heller ikke mulighet til å sverge seg fri, slik de ifølge loven hadde anledning til. På dette grunnlaget nektet både den norske kongen Eirik 2 Magnusson og erkebiskopen i Lund, Jens Grand, å anse dommen som rettskraftig. Historikeren Erik Arup har derfor argumentert for at dommen i Nyborg var et justismord. Mange av de danske stormennene søkte tilflukt i Norge i tiden etter dommen. Erik Klipping ble gravlagt i krypten i Viborg domkirke. Etter kirkens brann i 1726 ble kongens jordiske rester overført til en muret grav bak alteret. | Kristoffersen av Danmark, Erik "Erik 5" (I12609)
|
| 10465 | I løpet av siste halvdel av 1830-årene avanserte Mathias Hjorth fra undertollbetjent til tollkasserer. Mathias var bundet av tollerforetningene og sine verv i Fredrikstad, men sin weekend hadde han på gården Solbrekke i Onsøy. Han måtte som alle andre ta beina fatt for å flytte seg fra hjemmet til arbeidet i Fredrikstad. På sine mange turer fra Solbrekke over Åleberget (nå: Ålevarden/Sprinkelet) på Gressvik til Fredrikstad, brukte Mathias å hvile ved en stor kvadratisk steinblokk som kaltes - Hjorthsteinen - mellom Solbrekke og Gressvik, hvorfra man har en herlig rundskue over Gressvikfloa. Fra steinen gikk ferden videre til Seut fergested, og deretter videre til byens fergested for å komme seg over til Fredrikstad by (Gamlebyen). Steinen ligger på det første platået, når man går vestover fra Gressvik vannbasseng i retning Ålevarden/Sprinkelet. Det står skrevet til punkt 8, nøyaktig det sted hvor Hjorthsteinen ligger, på Kulturhistoriske turkart over Gressvikmarka, utgitt i 2003 av Gresvik idrettsforening, Fredrikstad skiklubb og Gressvik lokalsamfunn: Fantastisk utsikt over Fredrikstad sentrum med Gressvik kirke i forgrunnen. Bebyggelsen på Gressvik sees ellers mellom de langstrakte fjellkollene. Lengst til høyre sees Lera med Vesterøy i bakgrunnen. Bak i horisonten skimtes de bratte fjella langs svenskekysten. | Hjorth, Mathias (I496)
|
| 10466 | I Løvenskjolds - Bratsbergs Amtsbeskrivelse - s.213, angives han udnævnt til Raadmand 14.august 1696 og indtog sit Sæde der 2.september 1697, da Peder Baad var Borgermester, og Gerhard Hansen lste Raadmand for Skiens Distrikt, hvilket Embede han indehavde til sin Død. Som Raadmand havde han Nøglen til Hospitalskisten, hvilket kan sees af et Dokument, der endnu er beroende i Hospitalskisten i Skien, dateret 9.mars 1698, hvor hans Vaaben eller Signet findes tilføiet. En Retssag han havde omkring 1697 med Simon Jørgensen (Wesseltoft) om - sin Kjæristis - Arvemidler, idet Margrethe Andersdatter havde en Arv paa 299 Rd., for hvis Sikkerhed Flood ikke syntes, der tilstrækkelig var sørget; ogsaa denne Sag vandt han, og blev Omkostningerne ham erstattet med 2 Rd. Vinteren 1699 holdtes Raadstueretten i Floods Gaard (salig Raadmand Peder Rasmussens tilforen eiede), fordi der var saa stræng en Vinter. I Aaret 1700 betjener han i længere Tid Raadstuen ganske alene, ligesom der lægges megen Vægt paa hans Gjøren og Laden. I 1702 blev hans Ansættelse som Raadmand atter refereret i Raadstueretten ved en ny Kongl. Resolution af 9/3 1700. I 1704 5/6 staar han for - absens - idet han sammen med Borgermester Peder Baad var - nedreist - til Porsgrund og Langesund for at gjøre Anstalter med Flaaden og andre Maader til Kongens høitidelige Modtagelse. Ifølge en længere Retssag 1705 havde han sammen med Raadmand Thomas Sommer forpagtet Consumtionen i Skien fra 1694?1697, saaledes at han skulde indkassere for Sommer og derfor nyde 100 Rd. om Aaret. 31/10 1709 kaldes han - Siekt og Saugefalds Forpakter udi Skien - og har som saadan hyppig Processer med andre, der gaar hans - Sauge - i Næringen. Flood deltager i alle Raadets Forretninger ligetil 22 October 1711; 29 October siges i Retsprotokollen, at han er - upadselig - og 12 November, at han er ved Døden afgangen. Af Ovenstaaende vil tydelig nok fremgaa, at Kr. Jørgensen Flood har været en sjelden energisk, driftig og arbeidsom Mand, ligesom baade Skifte og Retsprotokoller altid behandler ham med megen Ærbødighed og Agtelse, og han har ubetinget været en af Skiens allerførste Mænd i denne Tid. Han var 2 Gange gift. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html | Jørgensen Flood, Christopher (I721)
|
| 10467 | I Løvenskjolds - Bratsbergs Amtsbeskrivelse - side 213, angives Kristoffer Jørgensen Flood udnævnt til Raadmand 14.august 1696 og indtog sit Sæde der 2.september 1697, da Peder Baad var Borgermester, og Gerhard Hansen lste Raadmand for Skiens Distrikt, hvilket Embede han indehavde til sin Død. Den 5.juni 1704 staar Raadmand Kristoffer Jørgensen Flood for - absens - idet han sammen med Borgermester Peder Baad var - nedreist - til Porsgrund og Langesund for at gjøre Anstalter, med Flaaden og andre Maader til Kongens høitidelige Modtagelse. Peder Iacobsen Baad nevnes som borgermester ved skiftet etter svogeren, assessor og president Marcus Barnholt, 19.desember 1696. Peder Iacobsen Baad var - Nær Besvogret - til barna av 1.ekteskap, på sin - Hustrues - side. | Jacobsen Baad, Peder (I8814)
|
| 10468 | I mai 1958 skriver Alex Brinchmann at Ellen og Harald skal flytte til Bærum etter 5 år i nord. De skal flytte til høsten, da begge hadde fått skolepost i Bærum. | Bø, Harald (I1098)
|
| 10469 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1099)
|
| 10470 | I mai 1965 er Valborg på gang til et overlegevikariat i Boden i Nord-Sverige. | Brinchmann, Valborg Leth "Torp" (I462)
|
| 10471 | I Malmo tellingskrets finner vi familien Møller i 1910: Johan Møller, f.8.november 1873 i Stenkjær, hf, g, Dagarbeider. Oline Møller, f.22.januar 1880 i Ongdalen, hm, g, Arbeiderhustru. Deres barn: Solveig Møller, f.27.mars 1904 i Stenkjær. Henrik Møller, f.1.desember 1905 i Stenkjær. Alf Møller, f.24.juli 1908 i Beitstaden. På samme sted bor også Grubearbeider Karl Jansen, f.23.september 1879 på Froland, og Arbeiderhustru Krestine Jansen, f.20.desember 1877 i Sverige. | Møller, Johan Nicolai (I38)
|
| 10472 | I Manntallet 1664 Bragernes provsti i Røgen præstegjeld nevnes Vang som - fulde gaard - og har 2 oppsittere: Gunder 80 år og Ole 30 år. Husmannen på Vangsbroen Anders Rolfsen 70 år, hans sønn Augustinus Andersen 32 år samt dennes sønn Anders Augustinussen bor også på gården. I Manntallet 1666 Bragrnes proustie i Røgen prestegiel og -kirckesogn nevnes Vang som - fulde gaard - og har 2 oppsittere: Gunder 80 år og Ole 32 år. Husmannen på Vangsbroen Anders Rolfse 72 år, hans sønn Augustinus Andersen 34 år samt dennes sønn Anders Augustinussen 14 år, bor også på gården. | Andersen Vang, Augustinus "Syltingli" (I10928)
|
| 10473 | I manntallet 1666 finner vi flere - opsidere - på Viggen: Ingebrict, 77 år. Bruksskyld: 3 spand 18 marklag. Find, 71 år. Bruksskyld: 3 spand 1 øre. Arn, 63 år. Bruksskyld: 1,5 spand Even, 74,5 år. Bruksskyld: 1,5 spand. Disse 4 var trolig brødre. | Viggen, Find (I3025)
|
| 10474 | I manntallet 1701 er Johannes nevnt under Tamnes gård på Røros, sammen med sønnene Henning (3 år) og Hendrich (1,5 år). | Henningsen Irgens, Johannes (I1991)
|
| 10475 | I manntallet av 1666 oppgis 55 år gamle Ole Knudsen som bruker på Nordre Lomsdalen, sønnen Mads Olsen er da 16 år. Mads har overtatt gården etter faren etter dette, og trolig før 1674, da det ble skiftet etter Ole Knudsen på Nordre Lomsdalen 14.desember 1674. | Olsen Lomsdalen, Mads (I24298)
|
| 10476 | I manntallet for Inderøy for 1755 finner vi følgende på Grandan: Tore, 42 år, og Merite, 50 år. Barn: Peder 14 år. Sivert 9 år. Christian 6 år. Jørgen 4 år. Karen 14 år. Thore Sivertsen fikk skjøte på Grandan i 1762 fra Bakke klostereiendom på 2 spann 1 øre med bygsel, og i 1767 kongeskjøte på 1 øre 2 marklag, og eide da 2 spann 2 øre 2 marklag med bygsel over hele gården. Den 1.desember samme året solgte Thore halvparten av gården til sønnen Peder for 251 riksdaler. I 1769 kjøpte løytnant Jacob Matheson Schultz gården av Thore og Peder for 582 riksdaler. Denne handelen må ha blitt omgjort, eller de har gjenkjøpt gården, for i matrikkelen fra 1775 står - Peder og qvartermester Grande - som eiere. I 1778 står - Peder og Sivert Toresønner - som eiere. Sivert har vært kvartermester, som det står i matrikkelen fra 1778, da eierforholdet er det samme. Gården svarte fremdeles landskyld til disse eierne: Hospitalet 1 øre, kapellan Vår Frue kirke 12 marklag, Vår Frue kikre 6 marklag, Sakshaug kirke 1 øre og Salberg kirke 8 marklag. Thore Sivertsen hadde i 1770 også kjøpt Grandhaug, som fra gammelt av var en gård for seg. | Sivertsen Lorvik, Thore "Grande" (I19912)
|
| 10477 | I manntallet i 1701 er det på prestegarden ført opp sokneprest Christen Weinwich med 4 sønner og 5 tjenestedrenger. | Nilsen Weinwich, Christen (I11563)
|
| 10478 | I manntallet i kirkeboken i 1787 er Michel og Magdele nevnt under Øijerhavn. Folketellingen 1801 viser på Øje hovedgård under Strandebarm prestegjeld i Warildsøe annex: Michel Asbiørnsen, 41 år, husbonde, bonde og gårdbeboer. Magdele Iversdatter, 40 år, hans kone, begge i 1ste ekteskap. Barna deres er Hans 12 år, Christie 9 år, Herbor 6 år, Magdele 2 år. | Asbiørnsen Breum, Michel "Øje" / "Bakka" (I319)
|
| 10479 | I mars ble Finn Smith tatt ut på landslaget i kamp mot Sverige, men tapte uten å ta noen sett i single. Derimot leverte han og Haanes en praktfull innsats i double og tapte knepent med kun 9-11 i siste sett. | Smith, Finn Trygve (I956)
|
| 10480 | I matrikkelen 1723 fikk eiendommen nummer 124, og i beskrivelsen heter det at eiendommen hadde skog til gjerdefang og måtelig god jord. Utsæden var 5 skjepper blandingskorn, 10 tønner havre og 24 lass høy. Besetningen var på 2 hester, 8 kuer og ungkveg, samt 6 sauer. Gammel leilendingsskyld var 4 riksdaler 24 skilling. I 1732 bestemte fogden at gården årlig kunne avgi 1/2 tylvt bjelker. I forstinnberetningen 1739 sies det at Florud bare har et skogstykke som var 60 roder langt og 30 roder bredt. Da Anne Pedersdatter døde i 1746 var besetningen på Florud 7 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Følgende hus og rom nevnes; stuen, nattstuen, loftet, bryggerhus. Til gode ifølge obligasjon av Lars Larsen Gon 90 riksdaler pluss renter 22 riksdaler, samt 12 riksdaler av Christen Hansen Hestvedt. Kornbeholdningen var verdt circa 30 riksdaler. Brutto 245 riksdaler, netto 226 riksdaler. I 1758 gir Ole Hansen Kjørstad svigerfaren Lars avkall på hustruens, Elen Larsdatters arv på circa 56 riksdaler. I Lars' tid var det plass under Florud med husmannsfolk, men navnene skiftes ofte, og det framgår ikke hvilken status de hadde. I 1763 nevnes husmenn og inderster, og på selve Florud hadde de 1 tjenestegutt. Da Lars og Helga dør i januar 1784 nevnes gjeld; hjemmegifte og skyldig tiende (1783) 6 riksdaler 2 skilling 16 ort. Besetningen er på 2 hester, 6 kuer, 1 kvie, 1 kviekalv, 2 høstkalver, 7 sauer og 1 gris. Atskillige tønner korn, noen få sølvsaker, en spisslede verdi 6 riksdaler. Brutto circa 218 riksdaler, netto circa 65 riksdaler. Ved sin død hadde Lars forpaktet gården i hele 65 år. | Aslaksen Florud, Lars (I9331)
|
| 10481 | I matrikkelen av 1723 heter det at - i Krogstad bor Helge Dinesen, borger i Krogstad, svarer consumption til Fredrikstad, Mouritz Dinesen beboer en bondegård (Meum) og lever derav.... I 1702 ble pantet på Flesjøsagen i Svinndal overført fra oberstinne de Rochlenge til Helge Dinesen. Hennes mann, Morten Jørgen de Rochlenge, hadde tidligere (1683) tilpantet seg Flesjøsagen av toller Jørgen Pedersen i Krogstad. Helge Dinesen Rosenberg kjøpte i 1728 av Jens Andersen hans delelodd og odelsrett i Flesjøsagen i Svinndal. | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 10482 | I matrikkelen for 1698 er det Søren som har overtatt bygselen på Gran etter sin far Bertel. Han er med på alle lister i 1711. Han betalte 12 riksdaler 2 ort i krigsskatt, 22 skippund bygg og 38 skippund havre i tiende og 60 skilling i skoskatt for 8 personer i huset og 2 husmenn. Han hadde 2 drenger for 2,5 og 2 riksdaler i året og 3 tauser for 2,5 og 2,5 og 1,5 riksdaler i året. I oktober 1718 var det enken etter Søren, Guru Hansdatter, som fikk besøk av svenskene. De tok 21 tønner bygg, 20 tønner javre, 2,5 tønner rug, 1,5 tønne hvit-erter, 100 lass høy, 2 hester, 1 skjut, 15 kyr, 20 småfe, 3 svin, samt gårdsredskap, sengeklær og matvarer. De brant opp kornstaur, bak og bord. Hele skaden ble taksert til 275 riksdaler 48 skilling, og de betalte først 23 svenske daler, men stjal med seg 6 av disse ikgjen, så ertatningen ble 17 daler eller 7 riksdaler 8 skilling. Dessuten rev de ned er kvernhus nede ved elven, så svenskene ikke skulle få male korn, 20 riksdaler. | Bertelsen Gran, Søren (I6416)
|
| 10483 | I midten av november kom karolinerne tilbake til Snåsa og eiendommene til faren Niels Muss, som sammen med andre gårder i distriktet ble utarmet for alt av matvarer og høy, hester, brensel, gårdsredskaper og klær med mer. Eiendommene til den forhatte (av svenskene) Snåsapresten gikk det nesten verst over. Far Niels Muus var i svensk fangeskap, siktet for spionasje, men en datter, Benedicte Anna, var hjemme. | Nielsdatter Muus, Benedicte Anna "Resen" (I9178)
|
| 10484 | I ministerialprotokollen for Soknedal under Udflyttede er Ole d.y. og Siri innskrevet som nr.2-5 i 1835, som Ole Berg og Siri Olsdatter, likeså barna Olaug 11 år og Maren 2 år. De flyttet da til gården Berg på Strinden for å bli forpaktere. Ole skiftet altså straks adressenavn fra Solberg til Berg, midlertidig. | Estensen Solberg, Ole (I22230)
|
| 10485 | I Morgenbladet 2.mars 1899 står det nevnt at Konows arvinger har solgt tomtene Grølandsleiret 61,63 og 65 til enkefru Augusta Schøyen for kr. 5.000,-. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 10486 | I Morgenbladet tirsdag 10.oktober 1876 nevnes at skipet - Xulla - ankom Helsingør 7.oktober Gramnæs sydfra. Det står i samme avis 2 dager senere, 12.oktober, under - Handel og Skibsfart - Ankomne og afgaaede Skibe: Okt. 7. Helsingør - paa Reden. Xulla, Gramnes, Piteå - London. I omtaler i bl.a. Morgenbladet og Aftenposten både før og etter ovennevnte dato, er Xulla nevnt som en bark fra Kristiania. Bark er et seilskip med minst 3 master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene, mens den akterste masten har mesanseil. Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten. En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også 4- og 5 mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast. | Zinow, August (I61)
|
| 10487 | I Morgenbladet, onsdag 15.august, står Madame Zinow nevnt blant Passagerer med Dampskibet Prinds Carl, afgaaende fra Christiania den 14de August. Hun skal da til Horten. | Tollefsen, Thrine Lovise "Zinow" (I86)
|
| 10488 | I Morgenposten 10.oktober 1911 under - Personalia - står det: Fru Hanna Reitan, Enke efter Telebraffuldmægtig, Vagtchef ved Kristiania Station Johannes Reitan, er af Statskassen tilstaaet en Pension paa 400 Kroner aarlig. | Hytten, Hanna Marie "Reitan" (I2022)
|
| 10489 | I Morgenposten 29.november 1923 står dødsfallsmeldingen til 76 år gamle Augusta Schøyen. Fra dødsannonsen i Aftenposten 1.desember 1923: Vor kjære søster enkefru Augusta Schøyen døde idag. Kristiania, 28.november 1923. Marie Schappel. Louise Jacobsen. Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers gravlund, mandag 3.desember kl.1 3/4. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 10490 | I Møllesmuget 6 holder familien til under folketellingen i 1910. De består av Alf og Marie med barna Hans, Alvilda og Alf. | Johannessen, Alfred Elias (I8078)
|
| 10491 | I nekrologen seier biskop Per Juvkam: Sokneprest Thomas Heiberg Jacobsen avgikk plutselig ved døden... Hans bortgang vil vekke vemod i vide kretser, både blant kolleger og hans mange venner, særlig da i Bjørgvin bispedømme hvor han har hatt det meste av sin prestetjeneste.Denne gang hadde han ligget bare noen få dager på sykehus, men sykdommen hadde han kjempet med allerede i mange år. Typisk for sokneprest Heiberg Jacobsen var dét han sa, da jeg møtte ham igjen etter hans første sykehusopphold. Det var ikke sykdommen i og for seg han var mest opptatt av, men om dette ville bety at han måtte trekke seg tilbake fra prestetjenesten før tiden. Sokneprest Heiberg Jacobsen gikk opp i sin tjeneste med liv og sjel. Til dette bidro i høy grad hans varme menneskelighet og hjertelag for medmennesker, Han hadde et sjeldent vinnende vesen, og venner vant han også hvor han kom. Men fremfor alt var Thomas Heiberg Jacobsen grepet av Kristus, og hans livs mål og mening ble dette å være et vitne om hva han hadde fått, og hva han eiet i samfunnet med sin Frelser.. Kilde: https://docplayer.me/16477253-Kyrkjeblad-for-oygarden.html | Heiberg-Jacobsen, Thomas Celius (I16891)
|
| 10492 | I Nidaros tirsdag 15.juni 1954 står: Klemt mellom oljefat. Under arbeid på kai 12 i 15-tida i går ettermiddag fikk kaiarbeider Ingolf Stenkløv et fylt oljefat utover seg. Han prøvde å komme seg unna, men falt over et fat som lå bak ham på kaia, slik at han fikk føttene i klemme. Han ble snarest kjørt til Sentralsykehuset, der lægene konstaterte at han ikke hadde fått benbrudd, men at føttene var så stygt forklemt at han får en tids sykehusopphold... | Stenkløv, John Ingolf (I736)
|
| 10493 | I noen (usikre) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter Dorthe. | Ottesdatter Rømer, Dorthe (I2180)
|
| 10494 | I noen av Peters siste leveår som sokneprest i Kvinnherad, bodde han og Sara på Malmanger prestegård (som lå så farlig til for skred, at en senere prest som bodde her måtte flytte vekk fra gården). Peter og Sara hadde ikke så lite jordeie. De eide gårder som Lusstveit, Uskedal, Røssland, Landa (som han og Sara arvet), Øyjord og Bjelland, samt 1/4 av Nedre Fet i Kvinnherad. Dessuten er også Øvre Sandvik nevnt, som vel tilhørte sokneprestembetet (Fet-navnet tyder på våtmark, særlig ved en elv). At Peter interesserte seg for mer enn teologien, viser det at han fikk løyve av baron Rosenkrantz til å lede vann til et sagbruk på prestegården. Denne bygde Peter seg i begynnelsen av 1670-åra, kjøpte inn tømmer og skar årlig 400-500 bord. De hadde en tid 3 drenger og 3 tauser på gården. | Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
|
| 10495 | I Nordmandsforbundets tidsskrit i 1911, under - Nordmænd i Kina - står Adolf Zinow registrert som ansatt i B & A Tobacco company, Hankow, Kina. Han er hjemmehørende i Kristiania, Norge. Fra Norges Handels- og Sjøfartstidende 11.juni 1927: A.Zinow står nevnt blant nordmenn som hadde opphold i Hankow 20.april dette året. --- Hankou (Hankow) er en av de 3 byer som i 1953 ble sammenslått for å danne storbyen Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. De 2 andre byene, nå bydeler, var Wuchang og Hanyang. Byene/bydelene ligger ved elven Hans utløp i Yangtze. Hankou er den viktigste elvehavnen i provinsen. | Zinow, Adolf (I446)
|
| 10496 | I Norge er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg. Jeg Vincentz Lunge aff vaben høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus 1525. Tituleres ridder en rekke ganger i Norge fra 1523 og 1524, samt 1526. Herr Vincents Lunge, ridder til Lungegård i Bergen, nevnes 1524, 1530-1536. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 10497 | I Norge har vi hatt tellinger av ulike slag siden 1660-?rene. De f?rste manntallene var lister over navngitte menn som oppfylte bestemte betingelser. De hadde gjerne med utskrivninger til det milit?re ? gj?re. Det f?rste systematiske fors?ket p? ? skaffe oversikt over befolkningen i Norge ble foretatt i ?rene 1663-66. Generalkirkeinspekt?r Titus B?lche reiste da rundt i landet og inspiserte kirkene og samlet opplysninger om dem. Etter hvert begynte han ogs? ? stille sp?rsm?l om befolkningen, og prestene ble bedt om ? sende inn opplysninger om navn, alder og stand p? alle menn bosatt p? landet, med unntak av Finnmark. Senere ba han fogdene om ? gj?re det samme for kontrollens skyld. I f?rste omgang ble det bare spurt etter dem som var over 12 ?r, men dette ble senere utvidet til ? omfatte alle av mannkj?nn. Den f?rste som foretok en totalbehandling av manntallet var T.H. Aschehoug i 1848, og han kom da frem til at det totale folketall i Norge omkring 1665 m? ha v?rt rundt 450 000. Manntallet av 1663-66 er av de eldste i verden i sitt slag og ganske spesielt i sitt utgangspunkt. Det er resultatet av en manns ide og initiativ. Denne mannen het Titus B?lche, han var dansk, og han var bare 23 ?r gammel da han i 1662 ble utnevnt til kommiss?r for kirkene i Norge. Arbeidet hans besto i ? ha tilsyn med kirkene og s?rlig deres inntekter og ?konomi. Han gikk til oppgaven med stor entusiasme, allerede h?sten 1662 la han ut p? inspeksjonsreise i Norge med start i Setesdal. Planen hans var da ? bes?ke hver kirke i Norge for p? den m?ten best ? skaffe seg opplysninger om forholdene. Underveis stilte han sp?rsm?l om prestenes og kirkenes ?konomi, men han begynte ogs? raskt ? stille sp?rsm?l p? egne vegne om b?de g?rdene i prestegjeldet og befolkningen, om antall b?nder, bondes?nner og tjenestedrenger over 12 ?r i hvert prestegjeld. Neste skritt var s? ? sp?rre om navnene deres, og et manntall fra Drangedal tidlig i 1663 er antagelig det eldste. Disse f?rste sp?rsm?lene om befolkningen stilte Titus B?lche uten ? ha dekning for det i instruksen sin. Sommeren 1663 dro han s? til K?benhavn hvor han s?rget for ? f? kongens st?tte til prosjektet, uttrykt gjennom et kongebrev av 20. sept. 1663, som p?la embetsmennene ? v?re ham behjelpelig med ? fremskaffe et riktig manntall. Om hensikten hadde ikke B?lche annet ? si til kongen enn at det kunne komme ham til nytte. Med dette brevet i ryggen sendte han s? ut sine sp?rsm?l eller ?postulata? ( som ogs? gjaldt kirkene) til en rekke prester som mottok dem 1. januar 1664. Samme h?st hadde han ogs? bedt fogdene om ? sende inn et manntall, antagelig for ? ha det som kontrollmateriale. Utover i 1664 str?mmet s? svarene inn, og Titus B?lche tok selv imot dem og kontrollerte dem. Han eller sekret?ren hans f?rte en bok over innkomne manntall hvor det ble notert for hvert enkelt om det var rett eller mangelfullt. De som hadde sendt inn mangelfulle eller ukorrekte svar, fikk beskjed om ? sende inn nye. Fra en del prestegjeld kan det derfor v?re sendt inn to manntall i 1664-65, og man m? da g? ut fra at det nyeste er det mest korrekte. Titus B?lches plan var ? samordne opplysningene fra prestene og fogdene og samle dem i sakalte ?fullstendige? manntallsprotokoller som s? skulle bli sendt til K?benhavn til bruk for myndighetene der. Dette rakk han ? gj?re for en rekke fogderier og prostier i 1664-65, f?rst og fremst for Stavanger og Trondheim stifter. Det var ogs? i disse to stiftene han rakk ? fullf?re sin plan om ? bes?ke hver kirke. De redigerte manntallsprotokollene til Titus B?lche finnes i Riksarkivet under tittelen ?Tilleggsmanntall?. Det har v?rt hevdet at dette manntallet er det mest p?litelige, men vi skal huske p? at det er sogneprestenes og fogdenes manntall som er det originale grunnlagsmaterialet, og at det her er snakk om et sekund?rt materiale med bearbeidelser og vurderinger av Titus B?lche. I disse ?Tilleggsmanntallene? finner vi imidlertid de f?rste fors?k p? en summering og statistisk bearbeidelse av stoffet. Noen steder summerte han hver av de sosiale gruppene b?de p? prestegjelds- og prostiniv?, mens andre steder delte han de sosiale gruppene opp i aldersgrupper og summerte disse, men da uten ? summere hver sosialgruppe totalt. For noen prostier samlet han s? tallmaterialet p? store statistisk pregete plansjer. Etterhvert f?lte nok Titus B?lche at det var en stor mangel ved manntallet hans at det ikke registrerte de under 12 ?r. | Source (S50)
|
| 10498 | I Norges jernbanepersonale skrives det at han ble kontorist i 1936. I 1945 er Atle jerrnbanefullmektig, fra 1948 stasjonsmester klasse IV, og fra 1951 stasjonsmester klasse III. Tidligere tjenestegjort i Trondheim og Oslo distrikt. Atle begynte som stasjonsmester i Marnardal, på den bløde kyststribe, 5.desember 1951. Her var han også i 1957 ifølge Jernbanekalenderen. Fra Jernbanemanden, onsdag 16.januar 1952: Stm. Atle Aune, Grindvoll, som stm. ved Marnadal. Fra Lindesnes, fredag 24.oktober 1952: ...Atle Aune på Marnardal, den tredje i rekken av stasjonsmestre siden det første lokomotiv kom... | Aune, Atle (I839)
|
| 10499 | I Norgesmesterskapet innendørs tapte Finn Smith i finalen i herresingle. Vinneren ble Dick Bjurstedt. I herredouble tok Smith og Haanes pokalen. | Smith, Finn Trygve (I956)
|
| 10500 | I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Aagot Brinchmanns tid som kretssjef i Oslo krets: Nspf 25aar 2.jpg ... Med landsleiren på Stabekk i 1925 ble - blåspeiderne - kjent for alvor i Oslo, men først i 1927 var det blitt så mange tropper i byen at det var på tide å etablere seg som egen krets. Den første kretssjefen var fru Aagot Brinchmann, fører for Oslo 3. Helt fra første stund har kretsen feiret Thinking Day (22.februar) med gudstjeneste, parade og fest, som oftest sammen med K.F.U.K.-speiderne. De første årene feiret vi også St. Georgsdagen den 23.april. Kretsen har vært representert på alle landsleirer og ved alle Forbundets øvrige arrangementer... Kilde: http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Aagot_Brinchmann | Bakke, Aagot "Brinchmann" (I6205)
|