Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,501 to 10,550 of 16,382

#	Notes	Linked to
10501	I Norges jernbanepersonale skrives det at han ble kontorist i 1936. I 1945 er Atle jerrnbanefullmektig, fra 1948 stasjonsmester klasse IV, og fra 1951 stasjonsmester klasse III. Tidligere tjenestegjort i Trondheim og Oslo distrikt. Atle begynte som stasjonsmester i Marnardal, på den bløde kyststribe, 5.desember 1951. Her var han også i 1957 ifølge Jernbanekalenderen. Fra Jernbanemanden, onsdag 16.januar 1952: Stm. Atle Aune, Grindvoll, som stm. ved Marnadal. Fra Lindesnes, fredag 24.oktober 1952: ...Atle Aune på Marnardal, den tredje i rekken av stasjonsmestre siden det første lokomotiv kom...	Aune, Atle (I839)
10502	I Norgesmesterskapet innendørs tapte Finn Smith i finalen i herresingle. Vinneren ble Dick Bjurstedt. I herredouble tok Smith og Haanes pokalen.	Smith, Finn Trygve (I956)
10503	I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Aagot Brinchmanns tid som kretssjef i Oslo krets: Nspf 25aar 2.jpg ... Med landsleiren på Stabekk i 1925 ble - blåspeiderne - kjent for alvor i Oslo, men først i 1927 var det blitt så mange tropper i byen at det var på tide å etablere seg som egen krets. Den første kretssjefen var fru Aagot Brinchmann, fører for Oslo 3. Helt fra første stund har kretsen feiret Thinking Day (22.februar) med gudstjeneste, parade og fest, som oftest sammen med K.F.U.K.-speiderne. De første årene feiret vi også St. Georgsdagen den 23.april. Kretsen har vært representert på alle landsleirer og ved alle Forbundets øvrige arrangementer... Kilde: http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Aagot_Brinchmann	Bakke, Aagot "Brinchmann" (I6205)
10504	I Norske Kongebrev 1671-1672 under kong Christian 5, blir det sendt en stadfestelse av kallsbrevet som sokneprest i Skiptvet til Anders Lauritsen, datert 1.februar 1671.	Lauritzen Spydeberg, Anders (I2196)
10505	I nr.114 bor i 1801: Lieutenant ved det danske liv regiment Peter Gerhard Bellin, 35 år, og Wilhelmine Florentine Bellin, 26 år. Begge i sitt første ekteskap.	Bellin, Peter Gerhard (I17482)
10506	I Odvar Nordlis regjering var først Rolf Arthur Hansen forsvarsminister. Under han arbeidet Johan Jørgen Holst som statssekretær fram til 8.oktober 1979.	Holst, Johan Jørgen (I2674)
10507	I Olav Tryggvasons saga forteller Snorre at Harald ble konge over landskapene i Viken; Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av den danske kongen Harald Blåtann, som ble konge i Viken da Harald Grenske var 18 år gammel. Harald Blåtann fikk via samarbeid med med Håkon Jarl også kontrollen over Norge. Forfatteren av Historia Norvegiæ skriver derimot bare at Harald Grenske hersket i Grenland, og nevner ikke Harald Blåtann. Harald Grenske ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula. Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt krevd at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland. Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum. Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far. Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme. Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vende småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge. Harald Grenske er også omtalt i flere av skaldekvadene om sønnen Olav og andre konger tilknyttet ham. Snorre gjengir flere av dem i Olav den helliges saga. De fleste er diktet av skaldene Sigvat skald og Ottar Svarte. Fra Snorre: Håkon jarls saga: ...Kong Gudrød Bjørnson hadde tatt seg ei bra kone av god ætt slik som høvelig var. De hadde en sønn som het Harald, han ble sendt til oppfostring i Grenland hos Roe den kvite, en lendmann. Sønn til Roe var Rane den vidfarne; han og Harald var jamngamle på lag, og fosterbrødre. Etter at faren Gudrød var falt, rømte Harald, som ble kalt Grenske, først til Opplanda; fosterbroren Rane og noen få mann ble med ham. Der bodde han en stund hos frendene sine. Eirikssønnene var stadig ute etter de menn som hadde noe utestående med dem, og især etter slike som de kunne tenke seg ville reise seg mot dem. Frendene og vennene til Harald rådde ham derfor til at han skulle reise ut av landet. Derfor drog Harald Grenske øst til Svitjod og så til å komme om bord på et skip og få følge med noen som skulle på hærferd og skaffe seg rikdom. Harald var dugelig som få. Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var en stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste. Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med sveakongen Eirik den seiersæle ; deres sønn var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter ar Styrbjørn var falt... Fra Snorre: Olav Tryggvassons saga: ...Så bød kong Harald ut hær over hele riket, han hadde 600 skip. Håkon jarl var med ham der da, og Harald Grenske, sønn til kong Gudrød, og mange andre stormenn som hadde rømt fra odelen sin for Gunnhildssønnene. Danekongen kom sørfra med hæren til Viken, og der gikk hele folket under ham; da han kom til Tønsberg, kom det en mengde folk og gikk over til ham, og hele denne hæren som var kommet til ham i Norge, gav kong Harald over til Håkon jarl og gav ham dessuten styringen i Rogaland og Hordaland, Sogn, Firdafylke, Sunnmøre og Romsdal og Nord- Møre. Disse 7 fylkene gav kong Harald Håkon jarl, slik at han skulle rå for dem på de samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine; det var bare det som skilte at Håkon jarl skulle få alle kongsgårdene og all landskylden både der og i Trondheimen, han skulle også ha så mye han trengte av kongens andre inntekter, om det var hær i landet. Kong Harald gav Harald Grenske Vingulmark, Vestfold og Agder til Lindesnes og dertil kongsnavn, han lot ham i ett og alt ha samme rike der som frendene hans hadde hatt fra gammelt, og som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine. Da var Harald Grenske 18 år gammel, og han ble siden en stor mann. Så drog Harald danekonge hjem med hele danehæren... ...Haral Grenske var konge i Vestfold, som før skrevet. Han ble gift med Åsta, datter til Gudbrand Kula. En sommer da Harald Grenske var på hærferd i austerveg og fikk seg rikdommer, kom han til Svitjod. Der var Olav Svenske konge, han var sønn til kong Eirik den seiersæle og Sigrid, datter til Skoglar-Toste. Sigrid var enke dengang og hadde mange store garder i Svitjod. Og da hun fikk høre at Harald Grenske, fosterbror hennes, var kommet i land der like ved, sendte hun bud til ham og bad ham til gjestebud. Han lot seg ikke be 2 ganger, men dog av sted med stort følge. Der var alt stelt i stand på det beste for å ta imot dem, kongen og dronninga satt i høgsetet, og de 2 drakk sammen om kvelden, og det ble skjenket flittig i for alle mennene hans. Da kongen skulle gå og legge seg om kvelden, var senga hans dekket med kostbare tepper og reidd opp med dyrt klede; det var bare noen få andre i samme rommet. Da nå kongen hadde kledd av seg og gått til sengs, kom dronninga til ham; hun skjenket sjøl for ham og fikk ham til å drikke mye og var svært blid og god. Kongen ble helt full, og det ble de begge 2, til slutt sovnet han, og da gikk dronninga også til sengs. Sigrid var ei klok kvinne, hun var framsynt om mange ting. Morgenen etter var gjestebudet like storslått igjen. Nå gikk det som det bruker gå når folk blir svært fulle, neste dag er de varsommere med drikken. Men dronninga var like lystig. Hun og kongen talte med hverandre, og da sa hun at hun satte like stor pris på de eiendommene og det riket hun hadde i Svitjod, som på kongedømmet hans i Norge og de eiendommene han hadde der. Da hun sa dette, ble kongen sturen, han brydde seg ikke om noe mer, og ville reise; han var helt ute av seg. Men dronninga var like lystig og glad, hun fulgte ham ut og gav ham store gaver. Om høsten drog Harald tilbake til Norge, han var hjemme vinteren over og var nokså uglad. Sommeren etter drog han i austerveg med følget sitt, da seilte han til Svitjod og sendte bud til dronning Sigrid at han gjerne ville møte henne. Hun rei ned til ham, og de talte sammen. Han kom snart til saken, og spurte om Sigrid ville gifte seg med ham. Hun sa det var bare et påfunn av ham, og at han var så vel gift før at det var fullt ut godt nok for ham. Harald sa at Åsta er nok ei god og gild kone, men hun er ikke av så stor ætt som jeg er. Sigrid sa: Det kan vel være at du er av større ætt enn hun. Men jeg skulle likevel tro at den lykke dere begge 2 eier, er hos henne nå. De sa ikke stort flere ord til hverandre, og så rei dronninga bort. Nå var kong harald nokså tung til sinns; han ville ri opp i landet og tale med dronning Sigrid enda en gang. Mange av hans menn rådde ham fra det, men han tok likevel av sted med et stort følge, og kom til garden som dronninga eide. Samme kveld kom det en annen konge dit; han het Vissavald (Wsevolod) og var østfra Gardarike; han kom for å fri til henne. Kongene og hele følget deres fikk plass i ei stor og gammel stue, all bunaden i rommet var også deretter. Men det skortet ikke på drikk om kvelden, og den var så sterk at alle ble fulle, og både hovedvakten og vaktene utenfor sovnet. Så lot dronning Sigrid folk gå på dem om natta, både med ild og våpen, huset brant og alle menn som var inne i det, og de som kom seg ut, ble drept. Sigrid sa at slik skulle hun venne småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde. Året før dette var det jomsvikingslaget i Hjørungavåg stod. Rane hadde blitt igjen ved skipene mens Harald gikk opp i landet, han hadde styringen over den del av hæren som var igjen der. Da de nå fikk høre at Harald var tatt av dage, skyndte de seg av sted så fort de kunne tilbake til Norge og fortalte det som hadde hendt. Rane kom til Åsta og sa henne hvordan alt hadde gått for seg på ferden, og hva ærend Harald hadde hatt hos dronning Sigrid. Åsta reiste til far sin på Opplanda med en gang hun hadde fått høre dette, og faren tok godt imot henne; men begge 2 var svært harme over det giftermålet som hadde vært påtenkt i Svitjod, og over at Harald hadde ment å gå fra henne. Åsta Gudbrandsdotter fikk en gutt den sommeren; gutten ble kalt Olav da de øste vann over ham. Det var Rane som øste vann over ham. Gutten vokste opp der hos Gudbrand og Åsta, sin mor.	Gudrødsen, Harald (I3395)
10508	I Ollebakken 13 finner vi blant annet disse under folketellingen i 1875: Annette Larsen, f.1820 i Holmestrand. Forsørges af Manden Edvard Larsen, som er Musikus og Sømand med antatt oppholdssted Nornen St.Thomas. Døtre: Henriette Larsen, f.1851/1852 på Tjømø. Jenny Larsen, f.1856 i Horten.	Tollefsen, Beritte Annette (Berthe Anette) "Wurschmidt" / "Larsen" (I6714)
10509	I optegnelser af Tønsbergske Lagmand har lagmand Peder Andersøn, skrevet følgende tilføjelse i Kalendariet: VI. Idus Jun. Obitus Johannis Packelegiferii anno domini 1534. Mulige brødre eller nært beslægtede til Jon Jonsson, kan være: Tormod Packe, der nævnes som rådmand i Tønsberg 1494 (DN V 967); Thorljot Packe, der nævnes [15]10 (DN X 302); Svein Packe de Norwegia ved Rostocks Universitet 1504 (Norske Saml. Bd. 1, s. 81). Diplo. Norveg. II, 1039 (22.mai 1511 i Tønsberg): Knut Knutssön til Morland pantsætter forskjellige Gaarde i Bergs Sogn paa Brunlanes til Jon Jonssön(Pakke), Lagmand i Tönsberg, for et Laan af 150 Mark i danske Penge. Diplo. Norveg. II, 1052 (3.aug. 1515 i Tønsberg): Hr. Knut Knutssön til Morland pantsætter til Jon Pakke, Lagmand i Tönsberg, for 150 Mark danske 3Gaarde i Borgesyssel, som skulle beholdes som Brugspant, indtil Gjælden betales. Diplo. Norveg. II, 1066 (3.juni 1520 i Oslo): Hans Mule, Hövedsmand paa Akershus, kundgjör, at da nogle Gaarde ikke ere mere værd end de ifölgefremlagte Pantebreve (uden Tvivl No. 1039 og 1052) ere pantsatte for til Jon Pakke, skal denne efter kongelig Befaling beholde Gaardene til evig Eie,hvorfor han betalte et forgyldt Sölvbæger af 100 Marks Værd. Den 5. aug. 1533 i Tønsberg bedvidner han et brev af Ottilia Ottesdatter og kalles da lagman i forne Tonsberg. På Kongehyldningen af 3.april 1508 (DN. III, 1043) har lagmand Jon Packæ vedhængt sit segl, men dette dokument er desværre bortkommen i Det danske Rigsarkiv. Ligeledes har han på et brev dat. 1527 (DN. V, 1054) vedhængt et segl, men dette brev er der ikke henvisninger til i registrene hvorfor det ikke er fundet på Det danske Rigsarkiv. Men på et brev dat. 2.marts 1507 (DN. IV, 1047), der endnu idag opbevares på Bergens museum, har lagmand Jon Jonssøn, vedhængt et segl, men det er desværre så utydeligt, at det kan være svært at afgøre om det et våben eller blot et bomærke. Kunngjør 2.mars 1507 sammen med byfogeden og en rådmann salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann. Den 3.april 1508 utsteder han sammen han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og legmenn, deriblandt lagmennene i Oslo, Borgesyssel og Viken, efter opfordring av den utvalgte kong Christiern (2.), vi disse av riksrådets skrivelse til almuen i Skiens syssel av 3.juli 1449 angående Christiern 1.s arverett til Norge. Han kalles her Jon Packe, ellers oftest Jonsson. Den 22.mai 1511 pantsatte Knut Knutsson (Båt) til Moland, 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes, til ham for et lån på 150 mark i danske penger. Den 3.aug. 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgesyssel. Disse gårder fikk lagmannen senere (3.juni 1520) overdratt av kongen til evig eiendom mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag. Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebriktsson av 25.juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen. Knapt et år efter, den 8.juni 1534 døde han. Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson, som i 1480- og 1490-årene nevnes som rådmann i Tønsberg, og regnedes visstnok til lavadelen. Kilde: En familie Paasche, av E.Hartmann.	Jonsen Packe, Jon (I2148)
10510	I Oslo Domkirkes kirkebok for 1719 er familienavnet skrevet Brenchman. Her er det under January Maaned Anno 1719 ført opp i dåpsrubrikken: Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni, fad. Christen g..., Hogne Mathiessøn, Mada. G...s, Mad Hogne Matiessøn, Anne Lisbet Brenchman.	Brinchmann, Antoni (I15848)
10511	I Oslo fikk Einar ordnet leilighet gjennom sin søster, Ragnhild og mannen Arthur Iversen, som leide i et hus i Fjellgata 15. Der var det en kjellerleilighet som sto ledig. Her fikk Ruth og Einar sitt bo. Ragnhild og Arthur hadde kjellerleiligheten ved siden av. Før Ruth kom til Oslo fra Trøndelag, hadde Einar og søsteren Ragnhild vært på auksjon og kjøpt seng, madrass, bord og stoler til leiligheten. Det var fælt å bo i Fjellgata, fortalte Ruth. Her var det dårlige boforhold, og de hørte rotter tusle i veggene. I denne leiligheten fødte Ruth sitt første barn, sønnen William Nicolay, den 21.mai 1939. Ruth fortalte at mens hun fødte William så satt jordmora og så på og spiste sjokolade. Ruth hadde ingen høye tanker om henne, hverken da eller siden. Dette kan heller ikke ha vært en hyggelig opplevelse, da det tross alt var hennes første fødsel. Etter at Ruth Eva ble født i mars 1941, på Selsbak i Trondheim, bestemte de seg for å søke annet bosted. De kunne ikke fortsette å bo under så dårlige forhold som det var i kjellerleiligheten i Fjellgata 15. Nå hadde de jo 2 små barn å tenke på.	Zinow, Einar "Skøien" (I8)
10512	I Paris begynte Bergljot å ta sangtimer, og vendte etter 1887 også tilbake til Paris for videre sangundervisning. Hun debuterte i Paris i 1888, og sang gjerne Halfdan Kjerulfs og Edvard Griegs melodier til blant annet farens dikt. Gjennom 1890-årene hadde hun konsertturnéer både i Norge og Danmark, gjerne sammen med sin far, som da leste oversettelser av Victor Hugos Århundredernes legende. Etter århundreskiftet opptrådte hun nesten utelukkende i veldedige sammenhenger. Mens hun i årene 1942–1945 oppholdt seg i Syd-Tirol, begynte hun arbeidet med memoarboken - De tre - hvor hun skildrer sine svigerforeldre og sin ektemann, og deres innbyrdes forhold. Boken ble utgitt i 1948 og gjenutgitt i 1964. I 1932 mottok hun den danske medaljen Ingenio et arti.	Bjørnson, Bergliot "Ibsen" (I24657)
10513	I perioden 1812-1813 var Røros kobberverk uten direktør, og ble ledelsen av verket ble styrt av - den administrerende kommisjon - på 3 mann, hvorav Richard Floer var et av medlemmene.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
10514	I Personalhistorisk tidsskrift 1 rekke 5 bind s.249 gjengis følgende skrevet av Jens Randulff: Ao 1658 d.28 Novembris er min allerkiæreste Hierte fød til Verden i Tronhiem Boel Peders D. Bredall. Pat. dend Erv. og fornemme Vellerde Mand Hr Peder Bredal fordom Sogne Prest til Vor Frue Kirke i Tronhjem. Mat. dend dydædle og højfornemme Matrone Anna Andersd. Helkand.	Pedersdatter Bredal, Boel "Randulff" (I8724)
10515	I Polititidende står det at: Maskinaspirant Sverre Alfred Solberg, f.27/4-03 i Tr.hjem, bop. Strandveien 11, Tr.hjem, er forbudt at forlate landet, indtil han betaler ell. stiller sikkerhet for bidrag til de tvillinggutter, som Aslaug Eriksen av Levanger fødte 15/8-23. - Tr.hjem pkm.	Solberg, Sverre Alfred (I22559)
10516	I prestens manntall 1666 opplyst å ha vært 7 år.	Alvsen Hval, Paul (I24878)
10517	I prestens manntall i august 1787 er Asbiørn og Kristi nevnt sammen med sin sønn Niels 38 år på Breum.	Nielsen Breum, Asbiørn (I7304)
10518	I Rendsburg, mens han var på besøk hos sin bor Abel for å slutte forlik, ble Erik tatt til fange og halshugget av Laue Gudmundsen, en av bror Abels menn. Dette fant sted på Sankt Laurentiis natt den 9.august 1250. Liket av kong Erik ble senket ned i Slien. Et kalkmaleri i St.Bendts kirke i Ringsted skal vise denne siste hendelsen.	Valdemarsen av Danmark, Erik (I3549)
10519	I respons til Sigiberts edle ekteskap med Brunhilda, sendte hans bror kong Chilperik av Soissons etter Brunhildas søster Galswintha i Hispania. Gregorius antyder at han fridde til henne fordi han misunnet sin brors ekteskap med Brunhilda. Men Galswintha beordret ham å rense sitt hoff for prostituerte og elskerinner, og han ble snart lei av henne. Han og hans favorittelskerinne, en Fredegund, myrdet henne i en konspirasjon innen et år. Han giftet seg så med Fredegund. Chilperiks korte andre ekteskap med Galswintha gav ingen barn.	Family: Chilperik av Neustria, "Chilperik 1 av Soissons" / Galswintha av Hispania (F4792)
10520	I Retsprotokollerne for Skien, der begynder 1692, har Kr. J. en længere Retssag med en Magister Nils Andersen Hals, Søn af Provst og Magister Anders Jensen Hals og Mette Svanøe, Rektor i Odense (død 15/11 1704), ifølge hvilken der var Proces mellem dem om en Obligation, som Kr. J. havde udstedt til Magisteren 16/6 1671 - udi sine myndige Aar - og har Magister Hals indleveret et - misive - af 23/9 1674, men beviser Flood, at han har likvideret derved, at han har betalt Salig Commisarius og Assessor Anders Matzens Arvingers Fordring paa Magister Hals og bliver ifølge Dom af 19/5 1692 frifunden og erstattet den vidløftige Sags Omkostninger med 6 Rd. Altsaa har Kristoffer Flood ved denne Tid været i Odense, og har rimeligvis Magister Hals’s Pengelaan til Flood været de Midler, hvorfor han har studeret. Han førte selv sin Sag for Overretten i Skien og efter at være dømt ved Underretten af Byfogden maa hans - skriftlige - Forsvar været godt ifølge sit Resultat.	Jørgensen Flood, Christopher (I721)
10521	I Riberhus lensregnskaber i 1540 indeholder en stump af et toldregnskab, som Vor Frue dag i fasten 25 marts har en interessant toldpost nemlig Niels Lambertsen i Hjørring med 338 okser og 1 hest. Navnet og den meget stor okseflok må nødvendigvis godtgøre, at det drejer sig om en søn af Hjørring manden Lambert Diderich, og som åbenbart førte faderens prangerfirma i Hjørring videre, hvilket kan være årsag til at broderen Diderich etablerede sig i Aalborg da han startede i 1537. I 1541 har amtmanden i Gottorp Jasper Ranzau, købt 26 okser af Niels Lambertsen til 10 mk 4 sk lyb. parret. Hvis man bruger det som gennemsnitspris, repræsenterer Niels Lambertsens flok året før, en samlet værdi af næsten 1.750 mk lyb. eller omregnet 925 dlr. Niels Lambertsen træffes ikke senere. Han er muligvis død få år efter, da det ellers ville være usandsynligt ikke at træffe ham i de yderst komplet bevarede Gottorp regnskaber fra 1545 og fremefter.	Lambertsen, Niels (I15224)
10522	I Rogalands avis 9.november 1963 står det at The Big Chief Jazz Club og Norsk Jazzforbund skal avvikle et Norgesmesterskap for amatører søndag 24.november. Blant dommerne er Ole Johannes Sværen. I Aftenposten 30.oktober står det at Ole Johannes Sværen er en av to dommere i juryen for skjeggjazzen.	Sværen, Ole Johannes (I23)
10523	I Ruth Evas 7.sans står dette nevnt på gavelisten til hennes nærmeste: Til paps: Lommetørkle eller sokker. Såpe. Til mams: Runde øredobber eller nett, strømper (nylon). Underbokser størrelse 44. Drops. Til William: Slips eller en tenner. Kam. Ring. Til Tete: Kurv, kam, børste. Andre ting: Drops, strømper, badedrakt, smykker, lebestift.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
10524	I Rådstuen i Herregården i Larvik ble det holdt årsmøte i Avholdsforeningen 28.januar 1855 - en meget talrig Forsamling af Mænd og Kvinder - stemte i valget på 7 direktører for det kommende år 1855. Kirkesanger Hoff var blant de som - hadde bedet sig fritagne for Gjenvalg.	Hoff, Ole Jacob (I2855)
10525	I sak 35 nevnes Johanne Rolfsdatters mann som en Harald da barna har etternavnet Haraldsen og Haraldsdatter. Videre nevnes en sønn av Gulbrand Rolfsen som Peder Rolfsen som er skrivefeil for Peder Guldbrandsen (se nedenfor). Utdrag fra sak 35: Johanne Rolffsdaaters arffuinger sønen Peder Haralssen och beretid at haffue en søster naffnlig Rønne Haraldsdaater som iche schall verre steffndt, boende paa Graffdall, Guldbrand Rolffssens børn, Christen Guldbrandssen och Peder Rolffssen boende j Røgen och Helge Nerssnis paa sin hustru Rønne Guldbrandsdaaterss vegne,	Family: Harald / Johanne Rolfsdatter Syltingli, "Grette" (F4508)
10526	I samme brevet datert 1.september 1939, hvor niesen Louise Brinchmann forteller om at onkel Rasmus er døende, skriver hun også om sin tante Karen: Hun har nokk været svært dårlig under det siste anfallet, så det skal nokk ikke så svært meget til der heller. Fra dødsannonsen i Aftenposten 4.november 1939: Vår kjære mor Karen Hiorth Hansen døde idag. Lysaker, 1.november 1939. Bisettes i Det gamle Krematorium tirsdag den 7. ds. kl. 13.30. Fra Asker og Bærums Budstikke 6.november 1939: En i Østre Bærum og spesielt på Fornebu og Lysaker avholdt og aktet dame, fru Karen Hiorth Hansen, er avgått ved døden vel 73 år gammel...	Hiorth, Karen "Hansen" (I28)
10527	I samtiden den største og gjæveste blant de nordiske konger. Ble utfordret av jomsvikingene under sin brorsønn Styrbjørn Olavson Sterke, men slo ham i slaget ved Fyrisvollene nær Uppsala i 980. Derav tilnavnet Segersäll. Erik var også konge over Danmark. Han døde sottedøden i Uppsala.	Bjørnsen, Erik "Erik 7" (I3530)
10528	I Sandgaden bor familien Brandt i 1885 (alle med fødested oppgitt som Trondhjem): Assisterer hos Fattigforstanderen Johan Ditlev Brandt, f.1825 og Husbestyrerinde Thrine Oline Brandt, f.1820. Barn hjemme hos Faderen: Thrine G. E. Brandt, f.1868. Laurits Øien Brandt, f.1877.	Brandt, Johan Ditlev (I9238)
10529	I Saxhoug Sogn under Ferstad (K: soldat ikke anført) finner vi i 1755: Bonden Hans 34 år og Bondens qvinde Susana 28 år. Deres barn Barbro 4 år og Inger 1 år. I 1756 fikk vaktmester Hans Mathiassen Hustad skjøte på 1 Sp og 8 mkl. 199 Rdlr. og i 1767 gav han skjøte på en del til 90 Rdlr på et kvernbruk i Fersstadelven og halvparten av deminingsdammen til Carl Motzfeldt som førte opp et sagbruk her. I folketellingsåret 1801 finner vi på Ferstad: Huusbonde Hans Mattiassen, 77 år, bonde og gaardbeboer national dragon vagtmester, og hans kone Susanna Fridericsdatter, 73 år. Bægges første egteskab. Hans og kona satt med gården til 1809.	Mathiasen Hustad, Hans "Ferstad" (I3788)
10530	I Seattle meldte Arthur seg i marinen, og var i Philadelphia Navy Yard ved utbruddet av 1.verdenskrig.	Sparks, Arthur Severn (I2961)
10531	I Sem prestegjeld står Hans Christensen og familien oppført under - Salt-Verkets Arbejdere - under folketellingen i 1801. De bor i husnummer 18: Hans Christensen, Huusbonde, 30 år, Tømmermand, og Hans kone Maria Hansdaatter, 25 år. Begge i 1te ægteskab. Barn: Olia Hansdaatter 4 år og Anne Helene Hansdaatter 2 år. Verket hadde også oppført noen arbeiderboliger på selve Vallø, og det var ikke store plassen hver familie hadde. Arbeiderboligene bestod av 2 kaserner, hver med 17 værelser og 14 kjøkken, og i 1801 bodde til sammen 107 personer fordelt på 23 familier i disse. Den resterende arbeidsstokken bodde i hytter og småhus i nærheten av verket. Opprinnelig var hver kaserne beregnet på 14 familier, og leilighetene på rundt 30 kvadratmeter skulle huse gjennomsnittlig 4-5 familiemedlemmer. Til fyring var det en kakkelovn i hver leilighet. Saltverksforvalteren bodde derimot like standsmessig som bypatrisiatet, og hovedbygningen bestod av 14 værelser pluss 2 sidefløyer.	Christensen Hytten, Hans (I3947)
10532	I september 1943 dukket det uventet opp en stor bil på tunet hos familien Hiorth i Tawangmangung, noen mil øst for Djockja på Java. Kempeitai skulle ha tak i mannen i huset, brigader i Frelsesarmeen Fredrik W.L. Hiorth. De nøyde seg ikke bare med Fredrik, men tok likeså godt med seg hans 18 år gamle sønn Sverre da de kjørte vekk derfra. Kempeitai-folkene stanset ved politistasjonen, hvor Fredrik ble tatt med inn, mens Sverre forsatte med i bilen til byens fengsel, hvor han ble låst inn i en celle. Sverre ble ført videre til Kempeitais lokale hovedkvarter, der han ble forhørt. Han ble spurt om han kjente Sonja Henie. Han svarte at han visste hvem hun var, at hun var norsk og bodde i USA, men at han aldri hadde truffet henne. Forhøreren, en indoneser svarte da at hun var norsk og bodde i USA var hun amerikansk og deres fiende. Siden Sverre var norsk, og at han var der på Java, måtte han bare innrømme at han var amerikansk spion siden han kjente henne. Denne logikken greide ikke Sverre å følge, og han nektet for å være spion. Da ble han ført videre til et annet rom, hvor han ble torturert og slått med en stor trestokk av en japaner til Sverre ikke greide mer, og underskrev på en tilståelse. Sverre endte opp i fangeleiren Benteng, som var et gammelt fort. Til samme leiren kom også Fredrik noe senere. Sønnen Finngeir skulle også få samme skjebne, og havne i samme fangeleiren. Kilde: Ingen nåde, historien om nordmenn i japansk fangeskap, av Kristian Ottosen. Utgitt 1996.	Hiorth, Fredrik Wilhelm Louis (I17900)
10533	I september 1963 flyttet Francois og Annick inn i en leilighet i Massy, cirka 30 kilometer fra Paris.	Gauthier, Francois Jean (I1026)
10534	I sine unge år søgte Thomas indpas på Uraniborg. Tycho Brahe kunne tilsyneladende ikke lide den ambitiøse unge mand, så han satte ham til en række ydmyge jobs, som ikke behagede den unge Fincke. Han prøvede da at komme væk fra øen, men så ville Tycho ikke lade ham rejse. Fincke måtte derfor snige sig bort, ombord på en båd om natten for at komme væk fra Hven. Thomas Fincke tog en grusom hævn for denne forsmædelighed. Det er aldrig blevet bevist, at der er en årsagssammenhæng, men en mistanke kan let rejse sig, idet han i 1597 erklærede alle instrumenter for værdiløse på Uraniborg og Stjerneborg. Heriblandt var 4 af Tychos største og bedste, som han ikke kunne have med sig ved afrejsen. Fincke tog desuden initiativ til, at forskningscenteret på Hven blev jævnet med jorden. Man kan spekulere på, om disse hændelser er kilden til, at en - Finke - er blevet et nedsættende ord i folkemunde.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
10535	I single ble Kiddy slått ut i 1.runde 10.august av Lissa Helsing med sifrene 4/6, 4/6. Kiddy og Johan Haanes tapte finalen i mixed double mot Lissa Helsing og Johan Arnet med 5/7, 3/6.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
10536	I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods. Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall. Samme sier biskopen i 1772. Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene. Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år. Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal. Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder. Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han: Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere. I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster. I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)
10537	I siste tiåret av 1600-tallet var bortforpaktingen av kirkeinntektene begynt. Det ble mer system i dette under den store nordiske krigen som helt ødela finansene til kongen. Ved reskript av 8.desember 1713 ble det påbudt at kirketiendene skulle forpaktes bort. Halvparten av forpaktingssummen skulle gå inn i statskassen og den andre halvparten avsettes til vedlikehold. Statskassen trengte imidlertid alle pengene, og følgen var at kirkene forfalt. Blant dem som forpaktet de 3 kirkene i Strinda var Christen Suaboe, Hans Morten Sommer, Jonas Brems og stiftamtmann von Ahnen. Avgiften varierte fra 160 til 122 riksdaler pro år. Forpliktelsene overfor kirkene ble det umulig for kongen å greie. Statsfinansene ble dårligere og dårligere, og så utklekket et lyst hode den planen å selge kirkene. Kongen ville da få penger i kassen og dessuten slippe den kjedelige vedlikehåldsplikten. Den 18.juli 1721 falt det så kongelig resolusjon for at landskirkene i Norge skulle selges ved offentlig auksjon. Det gikk et par år før det kom fart i salget, men da solgtes 620 kirker i Norge. I Nidaros bispedømme ble ingen av dem solgt til menighetene, bare til privatfolk. Lade, Bratsberg og Malvik kirker ble kjøpt av sorenskriver i Strinda Peter Jouch på auksjon i januar 1723, og budet ble approbert 22.mars samme år. Skjøte ble utstedt 6.mai 1726. Kjøpesummen var 1.110 riksdaler, men til dette kom en avgift på 12 %, så hele utgiften for Jouch ble 1.243 riksdaler 20 skilling. Han betalte 800 riksdaler i kontanter og utstedte en obligasjon på 443 riksdaler 20 skilling. En kirkefortegnelse som var tatt opp året før, sier da om kirkene at de var udj god Stand. En ekstrakt over auksjonsforretningen i Riksarkivet forteller at de 3 kirkene var taksert til 620 riksdaler, idet de overskytende inntektene ble anslått til 5 %. Beholdningen var 80 riksdaler. De årlige inntektene ble anslått til 124 riksdaler 36 skilling, og utgiftene til vin, brød og lys var 93 riksdaler 8 skilling etter stiftsskriverens regnskap. En hovedreparasjon av kirkene ble anslått til 500 riksdaler. I og med at kirkene gikk over i privat eie, bortfalt kirkevergene og stiftsskriverens embete og regnskapsførsel. Den viktige kilden som kirkeregnskapene og kirkestolene er til de enkelte kirkenes historie, er det hermed slutt på. Peter Jouch døde imidlertid ikke lenge etter kjøpet. Det ble således arvingene hans som fikk gleden av Strindakirkenes inntekter. Men det var på den måten at Thomas Angell slo dem til seg på auksjonen i dødsboet for 432 riksdaler 2 ort. Han ville kanskje ha vært en god herre for kirkene og kunne ha gjort meget til å sone den forbrytelsen som enevollskongens salg av de norske bygdenes gudshus var. Men han solgte 3/4 av kirkene til justisråd Henrik Horneman, som Hornemansgården er oppkalt etter. De Angellske Stiftelser eide så den siste 1/4-parten. Etter Thomas Angells død i 1767 prøvde Horneman også å få kjøpt resten og bød 900 riksdaler. Men testator hadde selv ikke nevnt noe om at dette skulle selges, og tilbudet ble derfor avslått. Kilder: Hertzberg: Om Eiendomsretten til det norske Kirkegods s.112. Hertzberg: Da Norges landskirker ble solgt. Adresseavisen 18.januar 1921. Rentekammerets Pakker: Kirker Trondhjems Stift 1660-1734. Sml. om ham: Chr. Thaulow: Personal historie for Trondhjem og Omegn, s.453.	Jørgensen Jouch, Peter (I8088)
10538	I sitt brev 19.februar 1954 skrev Erika om denne minnerike dagen: Da vi gikk tilbords spilte alle ungene, Jon kornett, Ole trombone, Eli piano og Øyvind gitar, den bryllupsmarsjen vi hadde hatt, og det var jo rørende da, vet dere.	Family: Haakon Hoff Reitan / Erika Hiorth Brinchmann, "Reitan" (F17)
10539	I sitt brev datert 19.mai 1970 forteller farmor Therese Gauthier at Eric går skole, tilsvarende videregående skole, i Vimoutiers. Han er 17 år og skal begynne på Statens Landbruksskole (FRA) i St.Pierre sur Dives ca. 20 kilometer fra Vimoutiers. Der skal han, ifølge farmor Therese, lære om kvegoppdrett, eventuelt spesialisere seg på hester. Dvs. samme utdannelsesvei som sin far.	Gauthier, Eric Francois Joseph (I1056)
10540	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21)
10541	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22)
10542	I sitt brev datert 30.oktober 1952 fortalte moren Astri om at Betty hadde vært et halvår i London som au-pair, men at hun ikke trivdes så godt. Det ble for mye arbeid.	Frisak, Betty "Ringnes" / "Sem" (I712)
10543	I sitt brev datert Molde, 25.juni 1889, beskriver farfar Alex sitt første møte med sin sønnesønn Alexander: ...Den 3die lille hovedstadsgjæst glæder sig ved en fuldstændig sundhed, der har fået sit præg i hele hans habitus, der vidner om legemligt og sjeleligt velbefindende. Han har også i eftmdg. (ligesom de tidligere dage) været på visit hos farfar og afbrød mig netop som jeg havde skrevet en 5 – 6 linjer af brevet; andres afbrydelse havde ikke været efter mit sind, men når han med smilende ansigt strækker de små buttede arme til mig, kan jeg ikke modstå. Han har alt fra første stund taget mig med storm, og jeg kan ikke se andet end, at kjærligheden er gjensidig, ialdfald går han ikke gjerne fra mig til nogen anden, end ikke til sin mama. Hans yndlingsbeskjæftigelse hos mig er dels at gynge på mine arme eller knæ, dels at ride på gyngehesten, men fornemlig at smile til billederne på veggen og at spille piano. Kortsagt han sætter alt i bevegelse, når han kommer her, især da han i alm. er ledsaget af en hel eskorte af kusiner, af hvilke navnlig Dødød gjør fordring på at være hans patronesse. Det er et dejligt og elskeligt barn, det er vist, og kommer han til på alle sine livsstadier at vise sig sådan som på det første, så vil han vedblive at være forældres og alle sines glæde og stolthed. Han har nu også godt logis her, hvor intet vil mangle ham af nødtørft, komfort og kjærlighed. Jeg hilste flygtig på ham midnat mellem 18de og 19de, da han på mamas arm blev presenteret for mig på Jonas Lies dæk, men jeg havde dengang så mange andre både levende og døde collies at tage vare på, at jeg ikke kunde offre ham nogen længere opmerksomhed; men strax dagen efter kom han ind og fra første stund af blev vi gode venner... Den 27.august samme året skriver farfar Alex: ...Du takker, L., for den godhed, jeg viste Henny; jeg vil ikke tro, at der heri ligger nogen finte, uagtet jeg kunde være sterkt fristet dertil, da jeg hos mig selv føler, at det var så såre lidet, jeg gjorde og kunde gjøre for hende, hvem jeg formelig syntes det var en synd at drage bort fra de såmeget kjærere og ialfald på materielle velgjerninger så langt rigere omgivelser, hvori hun her færdedes. Hun er jo så lykkelig her at have et i alle henseender så godt forældrehjem og en krans af venner og venninder, der kappedes om at vise hende kjærlighed i form af indbydelser til matinéer, dinéer, souperer og gouterer, ligesom hun jo glædede sig i jævnligt besøg til Aspelunden, hvor hun kunde sidde med sin lille Alexander krabbende om sig på græsplenerne dels alene og dels i selskab med små sødskenbørn, på hvem der også dryppede selskaber og kjøreture med - Blakken - hvilken nok særlig Assi Brekke mindes... ...Men de små visiter, Henny aflagde mig, var mig altid overmåde kjære og det i end højere grad, fordi hun altid medbragte det lille pragtexemplar af min eneste sønnesøn, der fra første stund af tog farfaderens hjærte med storm, så meget mere som jeg så, at den lille friske, vakkre og snille gut altid med glæde gik til mig og med udtryk af savn gik fra mig, - men herom vil Henny bedre kunne give mundtlig beretning... Den 3.september nevnte fortsatt farfar Alex besøket fra sin sønnesønn: ...Af fru Leth, som jeg igår mødte på gaden, hørte jeg, at Ludvig på den syltende Hennys vegne havde skrevet til hende, at alt var vel hos dem, og at Ludvig havde fundet, at liden Alexander havde havt godt af Moldeturen. Jeg venter nu snart at høre, at han har fåt så megen balance i kroppen, at han kan gå alene – en kunst, som jeg, der daglig øvede ham deri, havde håbet, at han skulde have tilegnet sig allerede her. Endnu mangen gang, når jeg hører en barnevogn nærme sig, griber jeg mig i at vente hans kjære besøg...	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
10544	I sitt siste læreguttsår arbeidet Johannes hos skomakerlaugets oldermann Ole Dørdal, hvoretter han var hos sin far som svenn. Trolig var dette i Stjørdal. Sitt siste svennår arbeidet han i Trondheim som svenn hos Jens Piper. I 1789 innskrives han som mester.	Andreasen Møller, Johannes (I2238)
10545	I sitt virke i Rogaland var han fogd for Utstein kloster fra 1573. Hvor han da hadde sitt bosted er usikkert. Det kan ha vært på Utstein, men også i Stavanger. Vi vet at Kristen Trane var fogd over Utstein kloster i 1573 og 1579. Han hadde stillingen noen år før 1573 (fra 1571?), og han kan ha hatt stillingen til ut på 1580-tallet. Den 5.august 1573 (Kiellands samlinger pakke 2 og 9, og Elgvin, 1956, s.41) førte han en sak på klosterets vegne om laksefiske på Sele. Christen Trane var da Jørgen Dås fogd. Den 27.juni 1574 (Rørdam, 1895, s.221) beskrev Jørgen Erikson sin strid med Christen Trane. Den 2.august 1574 (NRR 2, s.133) skrev kongen til Kristoffer Huitfeldt og ba ham ordne opp i tvisten mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av noe tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. Den 14.august 1574 (KA, avskrift) var Kristen Trane Jørgen Dås befalingsmann til Utstein kloster. Den 19.mai 1579 (Rostrup, 2003c) var Kristen K Trane fogd over Utstein kloster. I et dokument fra en gang på 1580-tallet (Jåthun, 1952, s.37) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster. Den 24.juli 1590 i Stavanger (NHD tilleggsbind, s.512) forklarte Christen Trane at han hadde vært fogd på Jørgen Dås vegne. Den 4.juni 1616 (Aurenes, 1957, s.4) ble det lagt fram et udatert brev fra avdøde Kristen Trane fordums fogd over Utstein kloster.	Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
10546	I skattelikningen i 1886 står Augusta Schøyen oppført i skatteklasse 2 med en formue på 100.000 og betaler 415 i byskatt.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
10547	I skattelikningen i 1888 står Augusta Schøyen oppført i skatteklasse 2 med en formue på 100.000 og betaler 429 i byskatt. I Kristiania adressebok for 1889, 1891, 1896 står enkefru Schøyen som eier av gårdene Grønlandsleiret 45, 47, 61, 63 og 65. I 1897 står hun ikk oppført som gårdeier av nr. 43. I 1898, 1904 står hun kun oppført som gårdeier av nr. 61, 63 og 65.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
10548	I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hansen Bernhoft flyttet til gården, som lå på Sundet utenfor Røros, og ervervet 1/2 øre av eiendommen. Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit. I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt. Johannes Jürgens kjøpte omkring 1658 presten Anders Bernhofts del i Røros gård. I 1660 er doktorinnen, enke Elisabeth Irgens, eier av 1/2 øre og betaler 1 riksdaler i skatt. Sogneprestens Mandtal 1666 Gaarde som ligger omkring Røraas Q verk: No 2 Røraas Nedergaard 6 marklag, Elisabeth Irgens og sønnene: Baltzer 16 år, Fredrich 10 år, Ludvig 9 år og Brostrup 8 år. No 1 Røraas Ofregaard 6 marklag, Joachim Irgens. I 1667 eier Jochum Irgens Øvre Rørosgård med fergestaden av skyld 18 marklag, og Elisabeth sal.Doktors, Nedre Rørosgård med Trøen, også 18 marklag i skyld. Under svenskeinnfallet 14.juli 1678 under generalløytnant Sparres ledelse ble Røros gård og magasinene brent. Året etter, da svenskene gjorde et nytt streiftokt mot Røros, ble igjen provianten på såvel Røros gård som i Bergstaden brent opp. Denne gang var oberst Planting anfører. Skadene utgjorde ialt 4.863 riksdaler 48 skilling. Under matrikuleringen i 1688 ba Elisabeth i et bønnskrift til lagmann Peter Dreier, om at hennes - liden Gaard - som nå i løpet av få år hadde fått skylden forhøyet 2 ganger, ikke på nytt måtte bli utsatt for dette. Lagmannen uttalte medlidenhet for - den bedagede og bedrøvede kvinnes vilkår - men førhøyet likevel skylden til det dobbelte. I matrikkelen beskrives gården: Røros Gaard med tvende smaa indhegnede Pladse, nemlig Trøen og Sund, som Fru Doktorinden Elisabeth Jürgens ejer og bruger, skylder 1 Øres Leye. Iligemaade Qverneng sex Marklaug, hvilke fornefnte 2de Gaardes Cirkumference strecker sig i Syd udi Haastenen norden Galaaen (hvor Østerdalens Fogderie udi Aggershuus Lehn endis), i Nord til en Haug strax synden for Lars Krogens Gierdis Gaard paa Raueldaleni Aalens Tinglaug udi Guldals Fogderie, som er i Lengden langs Glaamen Elf toe Miil og udi Bredde fra bemeldte Elf lige opp i Fieldet en half Miil, og i det mindste en Fierdings Vej efter Landets Situation og Beskaffenhed indtil Dalsbøiden i Østerdalens Fogderie paa den eene og Aalens Leyemaal udi Guldals Fogderie paa den anden Side. Og eftersom samme Gaarde formedelst temmelig god Tilfelde af Engesletter, Rødningsland samt nogen Skoug og Fiskevand saavel ved og omkring Glaamen Elf som særdeles i Fieldet befindis at være for ringe sat (hvor dog aldrig vokser korn), altsaa ere de nu eftersaadan Beskaffenhed dyrket og forbedret til: 1 Spand Leye. Nemlig af Røraas Gaard skal herefter contribueres til Hans Kongl. Mayts. for toe Øre tolf Marklaug og af Qverneng en half Øre som tilsammen giør 1 Spand. Elisabeth bodde visstnok på gården hele tiden etter sin manns død. Sønnen Brostrup overtok hennes del i Røros gård.	Henrichsen Jürgens, Johannes "Irgens" (I1865)
10549	I skattematrikkelen 1680 er Isach Been Slachter nevnt.	Henriksen Been, Isak (I7067)
10550	I skifte etter farfaren er hun nevnt hos sin Moster paa Nordmør.	Michelsdatter Schive, Guru Helene "Zinch" (I8377)