Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,551 to 10,600 of 16,382

#	Notes	Linked to
10551	I skifte etter Johannes Pedersen Langåsvald og kona Regina Pedersdtr.i Markabygda (sluttet 26.11.1862) kommer svaret på opphavet til Ingeborg Pedersdtr. Johannes hadde ingen barn selv, så det er søskenes barn og barnebarn som er nevnt som arvinger. Det er nevnt 33 arvinger, deriblant er nevnt søstersønnen Ole Olsen Reitan, Levanger. Søsterdatteren Marit Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Anne Olsdtr, Levanger. Søsterdatteren Gjertrud Olsdtr g.m. Handelsmann Schultz på Levanger. Søsterdatteren Beret Olsdtr gift i Nærøy. Søstersønnen Ole Olsen (f.1797) var død og etterlot seg 8 barn. (Peder Olsen f. 1795 var nok død uten å etterlatt seg noen barn) Ved giftermålet til Anne Olsdtr. er hennes fødested nevnt som Solem i Meråker. (Gift med handelsmann Henrik Jørgensen Wiig) Så her er det nok feil i Meråkerboka. Ingeborg Pedersdtr. var datter til Peder Frantssen (Franche) Sandvik i Markabygda. Ingeborg født i februar 1767 i Alvdal. Hun ble gift i Meråker med Ole Olsen. Datteren Gjertrud har oppgitt sitt fødested som Åsen, hun ble født ca. 1802. Dei 2 siste barna ble født på Hallanvald i Markabygda (1806 og 1809). I skifte etter Peder Frantssen Sandvik i 1815 er Ingeborg Pedersdtr enke. Ole Olsen er ikke nevnt som død i kirkeboka for Skogn. Mvh Jan Kåre	Family: Ole Olsen Næsset, "Myrmo" / "Solem" / "Hallanval" / Ingebor Pedersdatter Paulsnes, "Solem" / "Hallanval" (F2247)
10552	I skifte på Bratberg omtales den salige manns bror Ole Larssen Bireke, Bård Hoff omtales som enkens søstermann (var gift med Giøa Olsdatter Bratberg) og Lars Narfuessen Melby som salig Peders søstermann. Skiftebrevet angir følgende kjøpe- og pantegods og odelsgods: Søndre Hovin i Fåberg 8 kalfskinn 2 8/9 fesling kjøpt av Ole Lauritssen Bireke. Søndre Hovin 4 kalvskinn 1 4/9 fesling kjøpt av Bertel Pedersen Lysen. Søndre Hovin 4 kalvskinn 1 4/9 fesling kjøpt av Lars Narvesen Melby. Pant i Hovindgården 8 kalvskinn 1 fesling for 42 riksdaler av Baard Lauritssen Skramstad. Salig Peders arv i Hovingården 8 kalvskinn 2 8/9 fesling. I Bratberg ifølge kjøpebrev 4. mai 1680 8 skinn uten bøksel. I samme gård Bratberg ifølge kjøpebrev 3. mars 1679 1 hud uten bøxel. Enken Maren Olsdatters arv i Bratberg 2 skinn uten bøxel. Pantet av Baard Larssen Hoff i Bratberg 2 sk. uten bøxel. Berg engeland arvet og pantet 4 skinn med bøxel. Vangs Ødegård % hud ? engeland uten bøxel. Ødal engeland % hud med bøxel innpantet for 40 riksdaler. Odelsgods etter salig Peder Bratberg i Myre 1 hud med bøxel. Odelsgods etter salig Peder Bratberg i Hellerud 1 hud m. bøxel (Toten, Vardelog Biri skifteprot. 3, fol. 60 b).	Lauritsen Melby, Peder "Bratberg" (I9445)
10553	I skiftebrevet etter Kersti Olsdatter Stavrum salig, 23 juli 1792, er 4 1/2 marklag i Sørlien utlagt til arvingene for 100 riksdaler.	Olsdatter Berg, Kjersti (Chirstj) "Stafrum" (I1696)
10554	I skiftet etter Else fikk barna utlegg for sine arvelodder i Skjørvold, slik at hver av sønnene for en brorlodd fikk 1 fjerding 2 29/44 settinger, og hver av døtrene for en søsterlodd 1/2 fjerding 1 29/88 setting skyld. Den eldste sønnen, Ole, forbeholdt seg imidlertid hele gårdens bruk mot å betale landskyld til sine søsken. Da han et par år senere kjøpte en av Berg-gårdene i Haug, som han tilflyttet og tok i bruk, fikk den yngste broren Jon Skjørvold. Jon var siden eier og bruker av Skjørvold.	Christiansdatter, Else "Schiørvold" (I11514)
10555	I skiftet etter faren benevnes han som Adam Gabrielsen Berndt. Familiemedlemmene brukte ellers etternavnet Ildjernet og Berner.	Gabrielsen Villingstad, Adam "Ildjernet" / "Berent" (I10902)
10556	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18471)
10557	I skiftet etter Hans Nielsen Buntmaker 11.februar 1663, nevnes enken Elline Vincentzdatter festemann hederlig og vellært Erich Andersøn.	Family: Erik Andersen Opdal / Ellen Vincentsdatter, "Opdal" (F1618)
10558	I skiftet etter Henrik ble gården verdstt til 1.600 speciedaler, og utlagt med halvparten, 800 speciedaler, til enken, 200 speciedaler til hver av de 3 sønnene og 100 speciedaler til hver av de 2 døtrene.	Joensen Ertsaas, Hendrich (Henric) "Venset" (I4024)
10559	I skiftet etter Jon Olufsen fikk hver av barna sine arvelodder utlagt i Skjørvold. De fleste av dem overdro sine lodder til Engebret.	Olsen Sørum, Jon "Schiørvold" (I11521)
10560	I skiftet etter Kari Eriksdatter ble husene på plassen eid av enkemannen Peder Larsen og var verdsatt til 40 riksdaler. Aktiva var 141 riksdaler 3 ort 8 skilling, og det var 112 riksdaler 2 ort 14 skilling i overskudd. Da plassen ble bygslet videre til nye eiere, ble det opplyst om at det var Peder og Kari som hadde dyrket opp denne plassen av utmarken, og at husene hadde stått i 46 år.	Larsen Rolien, Peder "Krogstad" / "Stavloevaldet" (I19698)
10561	I skiftet etter Ole Knudsen Torvik i Stangvik, Nord-Møre 1732 blir det nevnt en sølvkanne pantsatt av løytnant Bæver. Inskripsjonen på denne er Christen Nielsen Brun Margrethe Hans Datter 1673. Denne løytnant Bæver er sansynligvis løytnant Reinholdt Bæver f.ca.1690 ved Trondhjems Nasjonale Infanteriregiment 1718-1733 (Ovenstad). Reinholdt var gift med Elisabeth Hansdatter Løkke ca.1720. Denne drikkekanna finnes i - Norske Drikkekanner - av Per Terje Norheim. Det finnes også en inskripsjon øverst på kanna: HB - APA som muligens kan være initiallene til det barnløse ekteparet Henrich Bæver 1724-1786 og Anne Pertronenella Mentzdatter Ascanius 1729-1805. Henrik var sønn av Reinholdt. Det må da kunne antaes at kanna var i Bæverfamiliens eie til 1805 etter å ha innløst den pantsatte kanna i 1732.	Family: Christen Nilsen Brun / Margrethe Hansdatter Løche, "Brun" (F4208)
10562	I skiftet etter sokneprest Hans Taraldsen i 1668, er det opplyst gull- og sølvsaker for over 400 riksdaler, og han hadde 350 riksdaler utestående hos andre.	Taraldsen, Hans (I1878)
10563	I skiftet sluttet 6.oktober 1801 ble gården utlagt Carl Jacobsen Schøyens 6 barn, som ved skjøte av 14.februar 1803 solgte gården til sin farbror Jon Jacobsen Schøyens enke, Marthe Nilsdatter.	Jacobsen Schøyen, Carl (I6771)
10564	I skiftet sluttet 6.oktober 1801 ble gården utlagt Carl Jacobsen Schøyens 6 barn, som ved skjøte av 14.februar 1803 solgte gården til sin farbror Jon Jacobsen Schøyens enke, Marthe Nilsdatter. Hun ektet 2.gang Hans Nilsen, som solgte halvdelen av gården til Nils Jonsen (sannsynligvis sønn av Jon Jacobsen) ved skjøte datert 3.april 1822. Denne solgte parten igjen ved skjøte 7.oktober 1824 til Engebret Larsen Hoff.	Nilsdatter, Marthe (Marie) "Schøyen" (I12555)
10565	I skiftet sluttet 6.oktober 1801 ble gården utlagt Carl Jacobsen Schøyens 6 barn, som ved skjøte av 14.februar 1803 solgte gården til sin farbror Jon Jacobsen Schøyens enke, Marthe Nilsdatter. Hun ektet 2.gang Hans Nilsen, som solgte halvdelen av gården til Nils Jonsen (sannsynligvis sønn av Jon Jacobsen) ved skjøte datert 3.april 1822. Denne solgte parten igjen ved skjøte 7.oktober 1824 til Engebret Larsen Hoff.	Jonsen Schøyen, Nils (I12556)
10566	I Skogn prestegjeld i Alstadhaug sokn lå husmannsplassen Vinterveien under Venset, hvor følgende familie ble registrert under folketellinga 1865: Søren Olssen, husfader, husmand med jord, 46 år, og Anne Dorthea, hans kone, 45 år. Deres barn: Hansine, 12 år, Severin, 9 år, Hanna, 6 år, og Anna Kristine, 3 år. Alle født i Skogn prestegjeld. På husmannsplassen var det også 1 hest og 1 stort kveg, samt 3 får. Av avlinger var det 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ifølge Skogn bygdebok VIII, Markabygd, skal Søren og Anne Dortea ha vært på plassen Vinterveien siden omkring 1850, men allerede ved datteren Karolines dåp står de nevnt under Vensetval. I folketellinga i 1875 står Søren nevnt som Husmand med Jord. Lidt Bødkerarbeide. Kona Anne Dortea Pedersdatter, samt barna Severin, Hanna og Kristine står nevnt. Alle med fødested Alstadhaug i Skogn.	Olsen Stormoval, Søren "Vensetval" (I2291)
10567	I skolens plan fra 1773 heter det: Til 2de Kiørs Fødsel og 1 Tønde Sædeland er skoleholderen anvist et Stykke jord under Gommerud no.8 et do i Lade-Braaten no.4 med herpå lignet årlig Afgift til Beløp 3 Rd. 3 Mk. 20 Shilling. Familien i 1801: Lars Hansen Wold, 42 år, Husbond. Gift en gang. Skoleholder ved verket. Anna Pedersdatter, 39 år, Hands hustrue. Gift en gang. Barn som bor Hjemme hos forældrene: Hans Petter Wold, 10 år. Marte Maria Wold, 7 år. Gunil Bergithæ Wold, 5 år. Dessuten: Claus Jørgensen, 35 år, Tjeneste dreng. Ugift. Marie Johannesdatter, 22 år, Tieneste pige. Ugift. Edevard Sils, 20 år, I logie. Ugift. Mester snedker. Ole Christensen Bescot, 22 år, I logie. Ugift. Malm pukker.	Hansen Narum, Lars "Wold" (I15923)
10568	I skoleskatten 1741 står Nordstu på Nord-Solberg oppført med 4 skilling. Erich Bersvendsen Solberg døde i 1753. Enken Berit Larsdatter, ved laugverge Peder Andersen Solum og svigersønnen Ellev Andersen Kiøtterøe, gir til sønnen Lars Erichsen Solberg skjøte på Solberg 2 øre 6 marklag for 100 riksdaler. Dette er datert 30.november 1764 og tinglyst 8 februar året etter. Enke Berit Larsdatter Solberg døde i 1786.	Bersvendsen Solberg, Erich (I1723)
10569	I Sofienberggaten 2 A finner vi Otto og Karen Blomberg boende i folketellingsåret 1910. Husleien er 480 kroner året. De har barna: Signe, f.24.august 1889 i Haugesund. Ugift telegrafassistent (Rikstelegraf). Johannes Reitan, f.14.august 1891 i Bergen. Ugift. Maia Ragna, f.24.august 1893 i Kristiania. Ugift lærling i mode (hatte) forretning. Astrid, f.16.januar 1896 i Kristiania. Ugift. Bodil Sofie, f.26.november 1899 i Kristiania. Ugift. Familien boode ikke på denne adressen under den kommunale folketellingen i Kristiania 1.februar 1907. I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1923, er de også registrert i Sofienberggaten 2 A, og familien består da av Postfullmektig ved Kristiania O. postkontor og hustru Karen med barna Astrid (Telegrafassistent ved Rikstelegrafen), Bodil Sofie (Intet erverv), og Signy (Reservefunksjonær ved Rikstelegrafen).	Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
10570	I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen. Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant. Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen. I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp. Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata. Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant. Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også. Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine. Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde. Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene. Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet. Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke. Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29. Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene. Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29. I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
10571	I Sorgenfrigata 29 bodde Einar og Ruth i sin leilighet, mens datteren Ruth Eva og dattersønnen Tor Kristian bodde i en annen. Ruth Eva våknet utpå natten at faren Einar banket hardt på og ropte at det brant. Einar og Ruth hadde hatt besøk av fru Inger Billenstein kvelden før. Hun gikk hjem ved 23-tiden, og de gikk og la seg for å sove. Brannen startet i motoren på det gamle kjøleskapet inne i leiligheten til Ruth og Einar. Katten Tete som lå og sov inne på kjøkkenet, hadde kastet seg og skrapet på døra for å komme seg vekk fra varmen. I 1-tiden, da Einar hørte Tetes bråk og lukket opp døra inn til kjøkkenet, veltet røyken ut mot han. Da for han inn på stua og lukket opp vinduet der, med det resultat at brannen blusset ytterligere opp. Ruth hadde blitt varslet nå også, og sprang for livet ned trappene i bare nattkjolen. Hun løp innom Kvams i leiligheten under og fikk låne en kåpe. Deretter løp hun ut i bakgården og ut på gata. Einar vekte Ruth Eva og Tor Kristian på veien ut, som forklart tidligere. Deretter løp han også ut i bakgården og ropte til alle naboene omkring at det brant. Ruth Eva tok med seg Tor Kristian under en arm, og fotoalbumene sine under den andre, og sprang i bare nattkjolen ned trappene ut i bakgården hun også. Det var mye snø ute, og rømlingene fikk ly i nabogården. Ruth ble stelt litt med og fikk smurt på salve på brannskadene sine. Politiet kjørte senere Ruth Eva og Tor Kristian opp til der hvor William og Berit bodde. Ruth og Einar ble kjørt til Ullevål sykehus for å få pleid brannskadene deres. Einar hadde brannskader i bakhodet (hode og nakke), og Ruth hadde brannskader på skuldrene. Einars brannskader skal han ha fått da han prøvde å koble ut strømmen som han hadde tyvkoblet. Einar kom deretter til William og Berit utpå natta, mens Ruth måtte bli på sykehuset vel en uke. Et par dager etter flyttet Ruth Eva og Tor Kristian inn til fru Larsen på St.Hanshaugen en ukes tid, før de igjen var tilbake i leiligheten deres i Sorgenfrigata 29. Brannen hadde ikke nådd inn i Ruth Evas leilighet. Det var bare Ruth og Einars leilighet som var skadet. Særlig var det kjøkkenet og entreen som var herjet med. Ellers var det stort sett røykskadet innover i resten av leiligheten. Inne på stuegulvet fant de Tete, som var død av røykforgiftning. Hun var ren og pen i pelsen, så hun var ikke skadet ellers av flammene. Ruth og Einar bodde først en tid hos Berit og William, før de også flyttet inn til Ruth Eva og Tor Kristian i Sorgenfrigata 29. I februar-mars fikk de så tilbud om en ny leilighet på Ammerud, som de takket ja til.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
10572	I Statsbygda eide og bodde Hans Arentz på gården Rein. Her vokste Hans' og Susannas barn opp.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
10573	I Steinkjer finner vi under folketellingen i 1900 på Hjørnet af Torv & østre Gade: Martin Hugaas, Bagermester for egen Regning, født 1862 i Strinden. Johanne, hustru, født 1859 i Ørsten. Barn: Endre, født 1887 på Grong. Peter, født 1889 på Grong. Margy, født 1892 i Steinkjer. Øistein, født 1896 i Steinkjer. Olaf, født 1898 i Steinkjer. No. 1s Fader førsørges af Sønnen: Peter A. Hugaas, født 1833 i Soknedalen, og Alethe (feil skrevet) Hugaas, født 1833 i Trondhjem. Nevnt er også: Bagersvend Edvard Solberg (f.1875, Værdalen). Bagerlærling Thormod Lorvig (f.1882, Sparbuen). Tjenestepige Mathilde Forslund (f.1881, Inderøen). Butikjomfru hos No 1, Edvarda Lyseth (f.1881, Byaasen). Tjenestepige Dorthea Verdal (f.1870, Inderøen).	Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
10574	I Storgaden bor Halvor Christian, sammen med sin far, og søster Lovise.	Heyerdahl, Halvor Christian Bernhard (I6985)
10575	I søndre Bergenhuus amt, i Strandebarms sokn og prestegjeld, på Koltvedt hovedgaard er Niels og Anna bønder under folketellingen i 1801. Da er familien nevnt som: Niels Larsen, 59 år, husbonde, Anna Torbiørnsdtr., 43 år, hans kone. Bønder og gaardbeboere i 1ste ægteskab. Barn: Lars Nielsen, 13 år. Torbiørn Nielsen, 9 år. Matthias Nielsen, 3 år.	Larsen Torvik, Niels (I263)
10576	I Teglværksgade no.6 er det registrert omkring 31.desember 1903 hele 39 leiligheter, hvorav 10 leiligheter er på 2 værelser og kjøkken (9 var beboede), og 29 leiligheter er på kun 1 værelse og kjøkken (26 var beboede). Totalt bor det 161 personer på denne adressen. I 5.etasje bor familien Zinow: Elektrisk montør August Zinow og hans hustru Inga. Deres barn er Karl, Fredrikke, Astrid, Ragnhild og Einar. Igjen kan vi tenke oss hvor trangt det må ha vært for den store familien i en liten leilighet, trolig bare med 1 værelse og kjøkken. Fra adresseboken 1904, 1905, 1906. Under den kommunale folketellingen som ble foretatt omkring 31.desember 1905, bor det 146 personer i Tegverksgaden 6, fordelt på 31 leiligheter. De som bor i leilighetene med 2 rom og kjøkken har en årlig husleie per år på 180 kroner, mens de som bor på 1 rom og kjøkken betaler årlig husleie på 120 kroner. Familien Zinow består av de samme 7 personer som ble registrert i 1903. Husfar August er registrert som arbeidsudygtig, mens husmor Inga er registrert som avisbud. Det opplyses også at August flyttet til Kristiania 29.september 1883, og at han opprinnelig var fra Holmestrand. I folketellingen 1.februar 1907 er August død, og der står det at de flyttet fra Teglverksgaten til Karlstadgaten 6.august 1906. Teglverksgata på Rodeløkka i Bydel Grünerløkka i Oslo kommune går fra Helgesens gate nordover forbi Karlstadgata. Gata fikk navn i 1864 etter Dæhleneng Teglverk, som lå der Freiaparken ligger i dag.	Zinow, August (I61)
10577	I teknisk avdeling i Direktoratet for Arbeidstilsynet var Knut Lorentzen over- og sjefsingeniør. Han ble beskikket til denne stillingen i juni 1965, ifølge artikler i bl.a. Aftenposten og i Adresseavisen 19.juni 1965.	Lorentzen, Knut Arnljot (I42)
10578	I tellinga i 1865 er Erland Thoresen (65 år) nevnt som huusmand med jord under Skrogstad-gården, matrikkel 297b. Det står at Dette Brug eies af E.Lindsøi og bruges for største Parten under Løbe No. 313b. Hans kone er Aagaat Erlandsdatter (63 år). Begge med fødested Dovre. På plassen har de en hest og en ku. Avling står nevnt som 1 bygg og 1/2 poteter.	Thoresen Nørstegård, Erland "Skrogstad" / "Lindsøe" (I2406)
10579	I tellingen i 1920 står fødselsår oppgitt til 1867 (jan 1868)?	Martinsdatter Flønes, Brynhilde "Skrogstad" (I2989)
10580	I tiden 1669-1690 fogd i Tromsø. Etter sin avskjed var han i flere år fullmektig hos ettermannen og døde i 1713.	Hansen Løfberg, Lauritz "Løberg" (I15762)
10581	I tiden i Måløy var han aktiv i lokalpolitkken, og bygde en stor villa som ble kalt Hjortheim på Skram. Fra den kommunale folketellingen i 1891 under Skram nedre på Vågsøy: Otto Hiorth, Selv Hovedperson Doktor og gaardbruger Selveier-Distrikslæge yttre Nordfjord, og hustru Sally Hiorth. Deres barn: Lorens, f.1881, Rakkestad. Halvor, f.1882, Rakkestad. Otto, f.1884. Hedvig, f.1885. Haakon, f.1888. Herman, f.august 1889. Anette, f.desember 1890.	Hjorth, Otto Christian (I995)
10582	I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardsson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. Háleygjatal, et skaldedikt av Øyvind Finnsson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardssons etterkommer, Håkon Sigurdsson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardssons far, Grjotgard Herlaugsson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene. Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem ladejarler etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. Senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardsson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge. Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa. Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, udefra Ørlandet. Håkon og hans far var i midten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var visstnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre. Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen. Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca.900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret. Fra Snorre: Harald Hårfagres saga: ...Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardsson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og værejarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gitt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl, og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller: På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp, Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd. Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes, og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod. Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvsson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardsson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. Fra Snorre: Harald Hårfagres saga: ...Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene... Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 7-9, 12, 38. Cappelen's Norges Historie, Bind 1, s.426, 445; Bind 2, s.90, 94, 99. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, s.54. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr.527. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, s.50.	Grjotgardsen, Håkon (I4513)
10583	I tidlig middelalder eksisterte Hertugdømmet Schwaben. Det omfattet større områder sørvest i det tyskspråklige området, blant annet Baden, Alsace (Elsass), Vorarlberg og det meste av det tyskspråklige Sveits. Dette området tilsvarer omtrent det området hvor det i dag snakkes alemanniske dialekter. Senere har begrepet Schwaben blitt et mer geografisk begrenset område. Hoveddelen av Schwaben ligger i delstaten Baden-Württemberg, hvor de sentrale delene rundt Stuttgart og Heilbronn, samt de østlige og sørlige delene regnes til Schwaben. I tillegg kommer den bayerske regionen Schwaben med byen Augsburg og alperegionen Allgäu. Elva Lech øst for Augsburg er en kraftig dialektgrense mot det egentlige Bayern. I middelalderen ble også det meste av dagens Sveits og Alsace (Elsass) regnet til Schwaben.	av Vest-Franken, Karl (Charles) "Karl 2" (I3650)
10584	I tidlige tider var skolene sterkt underlagt kirken, tilnærmet religionsskoler med konfirmasjonen som hovedmål. I 1827 var det viktigste å skaffe skolen forsvarlige husrom og brukbare lærere. I hvert prestegjeld skulle det ligge minst en fast skole, men loven krevde også en fast skole ved alle bruk og verker med minst 30 arbeidere. Forøvrig fikk man hjelpe seg med omgangsskoler. Fortsatt var målet for undervisningen at hvert barn skulle få såpass med kristelig kunnskap at presten med god samvittighet kunne konfirmere dem. Undervisningen var i religion, lesning, skrivning, regning og salmesang. Hvert barn skulle ha minst 2-3 måneders undervisning i året, fra 7-8 års alderen og frem til konfirmasjonen. Lærerlønnen lå på omkring 80 kroner i året, fri kost og pleie der hvor han holdt skole. For å skaffe dugelige lærere ble det satt i gang lærerskoler, i Trøndelag ble det Klæbu seminar, som kom i gang i 1838. Til disse lærerskolene måtte skolen sette sine største håp for fremtiden, for uten dyktige lærere kunne ingen av de ovennevnte mål nås. Skoleholderne som før hadde gått noen timer hos presten, fikk nå mulighet til å dyktiggjøre seg for gjerningen sin ved seminaret. Dette var et viktig fremskritt for skolen. Skolens overhode var Skolekommisjonen, bestående av presten, lensmannen, medhjelperne og prestegjeldets valgmenn, og Overtilsynet. Skolekommisjonen forsto å verdsette seminaristen. Flere ganger ble det gitt rentefrie lån til den fra bygden som gjennomgikk et kurs ved Klæbu seminar. Ut gjennom 1850-årene ble kravet om en ny skolelov for landsbygdene sterkere og sterkere. Loven av 1827 krevde for lite. Skolen skulle ikke lenger bare være en religionsskole, men måtte også gi lærdom i borgelige fag. En almendannende skole hadde folket nå krav på. Peder Hugaas startet som lærer i 1855 i Leren skoledistrikt (nytt i 1843) i Lade sokn. Omgangsskolelærer på Strinda med 100 Speciedaler uten kost (heter det i WikiStrinda/Klæbu seminar). I 1859 leverte Hartvig Nissen inn et fullstendig utkast til ny skolelov, som i det vesentligste ble vedtatt ac Stortinget, og loven om almueskolevesenet på landet ble vedtatt 16.mai 1860. Den nye loven brøt med den gamle ordningen. Ved siden av religionsundervisning, skulle utvalgte stykker av leseboken gi kunnskap i geografi, historie og naturfag. I 1862 utkom den nye leseboken under tittelen Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet. Videre skulle det undervises i regning, skrivning og sang, om mulig håndgjerningsskole for jentene og gymnastikk. Fagkretsen brøt også med omgangsskolene, og hver bygd skulle deles inn i skolekretser, med fast skole om skolekretsen hadde minst 30 elever. Fortsatt var skoleplikten fra 8-årsalderen og frem til konfirmasjonsalderen. Minst en av lærerne i hver skolekommune skulle ha fri bolig og et jordstykke stort nok til å fø på 2 kyr. Lærerlønnen ble fastsatt av Amtsformannskapet, og til grunnlønnen kom 2 alderstillegg, opptjent etter henholdsvis 7 og 15 års tjenestetid. I Strinda skolekommisjoner ble lovutkastet diskutert i et fellesmøte 21.januar 1857, og de fant at den foreslåtte administrasjon av skolen ville bli både tungvint og lite effektiv. De var redde for at den nye ordningen ville føre til at skoleledelsen ikke kunne utøve slik kontroll som presten hadde etter den gamle ordningen. Likevel var det å erstatte omgangsskolen med fastskolen allerede i det store og hele blitt gjennomført i distriktet. Lærerne skulle nå holde skole hver dag i uken, fra mandag morgen til lørdag middag. Det skulle også være tilsynsmenn, ifølge den nye loven, som skulle hjelpe lærerne med å se til at uvillige barn virkelig møtte opp på skolen. Skoleforsømmelse hadde i lengre tid vært en stor plage både for skolen og lærerne. Målet i den nye skolen ble også mest mulig klassedeling, men det fantes også på denne tiden skoler der alle barna gikk i samme klasse. Da Steinaunet skole ble tatt i bruk i 1863 ble Peder Hugaas lærer der. Så lenge som skolen hadde bare en klasse, var han også lærer ved skolen på Leira (Leren).	Arntzen Hugaas, Peder (I1154)
10585	I tilknytning til Nordmarksgodsets ekspansjon på 1700-tallet står en hendelse fram blant de øvrige, fordi den er godt dokumentert og kildebelagt, godt debattert og viser konfliktskillelinjene på en ny og kompleks måte. Denne hendelsen har blant lokal- og rettshistorikere blitt kalt Stubdalsforliket, etter et forlik som ble gjort mellom en gruppe ringeriksbønder med almenningsinteresser i Nordmarka (Leuchmarka) og representanter for eieren av Bogstad på denne tiden, Morten Leuch. Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på gården Stubdal øverst i bygda Åsa på Ringerike, og har vært et omstridt tema helt opp til våre dager. Foranledningen til Stubdalsforliket har indirekte sammenheng med konfliktene fra tidligere på 1700-tallet. Konfliktene med kullmilene og bråtebrenningen motiverte til økt årvåkenhet når det gjaldt bruken av skogressursene og økt kontroll for å forhindre misbruk og lovbrudd. Kontrollen ble utvidet til å gjelde større skogområder, og for familien Leuchs del gjaldt dette foruten Bærumsmarka, nordover i Krokskogen, i området senere kalt Leuchmarka. En og annen kullmile til begrenset bruk ble også funnet i disse områder, men det var den mer omfattende barkeflåingen som her var hovedproblemet. Med barkeflåing menes flåing av bjørkenever, furu- eller granspon/-bark. Barken ble benyttet til taktekking og isolering av seter- og gårdsbygg. Grunnen til at dette fremstod som et omfattende problem var at det regelrett tok livet av store skogsområder (tørrskog). Opptil 200 trær måtte til for tekking av et normalt setertak. Dette hadde vært tradisjon blant ringeriksbøndene, noe som også ble forfektet med sedvanerettslig - siden Arilds Tiid - retorikk i rettsprosessene forut for og i forbindelse med Stubdalsforliket. I tillegg til kullmilekonfliktene mellom familiene Krefting og Leuch, må også den generelle økonomiske situasjonen ses som årsak. Konjukturene var positive og i oppgang på 1750-tallet. Oppgangen på tømmermarkedet etter depresjonen i 1740-årene inspirerte tømmerhandlere som familien Leuch til økt fokus på effektiv tømmereksport. Dette resulterte også i at man i sterkere grad overvåkte faren for rovhogst i et område så nær havnene i Kristiania. Samlet sett var det nødvendig for familien Leuch å komme barkeflåerne til livs. Barkeflåere hadde også blitt tatt tidligere og allerede i 1729 hadde Karen Müller Leuch (enken etter Morten Leuch den eldre) på Bogstad bragt problemet på banen. Et forbud mot dette forelå tinglyst samme år. To av bøndene som senere undertegnet Stubdalsforliket, Lars Madsen og Anders Sørum, hadde dessuten blitt stevnet av Karen Leuch i 1739 for ulovlig hogst og barkeflåing til sine setre i Nordmarka. Og igjen tre år før forliket ble ført i pennen, ble 2 gårdeiere på Ringerike stevnet hver for seg. Det spesielle ved denne prosessen var at den ene, Christian Palludan, var en dansk embetsmann ved at han var sorenskriver for Hallingdal og Ringerike. Sakene ble utsatt til rett etter Stubdalsforliket ble inngått og Palludan ble frikjent for forholdet, da retten ikke fant grunn nok til å fastslå at det var hogd tømmer og flådd bark på Karen Leuchs grunn. De områdene Karen Leuch hadde kongeskjøter på var enkelte plasser i Nordmarka, med en viss skog-sirkumferens i direkte tilknytning. Familien Leuch hevdet privat eiendomsrett på hele området. Frikjennelsen av Palludan bygget på at det var rettens oppfatning at setrene hvor barkeflåing og hogst skulle vært utført i nærheten av, lå i bygdealmenning. Retten la til grunn at skogområdene rundt plassene familien Leuch hadde skjøte på, ikke var familiens eiendom. Den andre stevningen var mot bonden Jon Schiørvold for - schadetilføielse paa hendes (Karen Leuchs, min anm.) Schoug. Her endte saken med et forlik hvor Schiørvold påtok seg å erstatte 25 riksdaler for ulovlig hugst. Også dette skjedde etter Stubdalsforliket ble inngått. Tvisten ble ikke liggende med dette. Året etter disse stevningene skrev 12 ringeriksbønder som benyttet seg av almenningsrettigheter i Nordmarka til kongen i København, hvor de påklaget at Karen Leuch anså Nordmarka som sin eiendom. At 4 bønder ble stevnet for ulovligheter ble ikke vektlagt som hovedproblemet. Derimot stred det mot bøndenes oppfatning av området som bygdealmenning, at familien Leuch anså dette som sin eiendom. Bøndene poengterte videre at kongen aldri hadde solgt - deres - almenning, og at de felles rettigheter som bøndene kunne nyte godt av, skulle opprettholdes: ...om beskiærmelse imod en af de mægtigste familier her i landet, der nu søger at ville tilegne seg en skov og mark, som fra ældgammele tider af har væren holden for en bøygdealmending, uden at der er bevist at Hans kongelige majestæt eller allerhøist lovligste forfædre haver egentlig bortsolgt nogen almendingsskov... Det er svært sannsynlig at den samme sorenskriver Palludan har vært en av de medsammensvorne i denne saken. Han er den eneste gårdeier fra Ringerike som ikke nevnes ved navn i oversendelsesbrevet, og argumentene er sammenfallende med Palludans utspill i andre kilder. Palludan hadde tilegnet seg flere gårder på Ringerike i sin embetstid og hadde tilsvarende allmenningsrettigheter som andre som drev jordbruk. I forbindelse med en undersøkelse om rettighetene i Krogskogens almenning etter ordre fra amtmann Just Must i 1758, kan man se noe av bøndenes oppfatninger av rettighetsforholdet. Dette tingsvitnet ga den klare uttalelsen fra de tilstedeværende bønder at Leuch-familien hadde skaffet seg plassene på lovlig vis med kongeskjøter, men at de urettmessig hadde tilranet seg retten for hele området som var bygdas allmenning. I tingsvitnet er det dessuten referert til en kommisjon hvor allmenningsspørsmålet skulle avklares. Kommisjonen ble ledet av generallandmåler og oberstløytnant Christian Frederik Knoph, og bestod videre av bygdelensmannen for Norderhov prestegjeld og 4 kyndige lagrettemenn. Kommisjonen fikk inn flere henvendelser fra ringeriksbønder med allmenningsrettigheter i Nordmarka. De mest ytterliggående anklagene mot familien Leuch gikk i retning av at deres sagtømmerhugst i skogområdet var ulovlig. Sagtømmeret skulle ha gått til sagbrukene i Sørkedalen og var rettet mot eksport og vedlikehold av egne og leilendingenes bygninger. Bøndene fikk ikke medhold i denne påstanden. De fikk likevel medhold av Knoph i at kongeskjøtene til Leuch-familien, ikke omfattet hele allmenningen. Men i motsetning til bøndenes påstand og Palludan-sakens kjennelse, mente Knoph og kommisjonen at det tilfalt en viss sirkumferens skog til hver plass Leuch-familien hadde skjøte til. Kongeskjøtene var ofte vage om hvor mye dette skulle tilsi, og lovgivningen ga heller ingen spesifikasjoner. Rentekammerets skriv av 28.september 1754 befaler at ingen skog eller utmark skal regnes som del av enkeltplasser i allmenningen, selv om dette står spesifisert i skjøtene. Generallandmåler Knoph, som var oppnevnt av Rentekammeret, valgte dermed å inngå et kompromiss mellom de 2 ytterpunktene. Dette skjedde sannsynligvis fordi skogområdene som skulle ha tilhørt enkeltplassene var svært tydelig beskrevet i skjøtene for plassene. Videre samme år, 1758, ble det holdt en landmålingsforretning av generalkonduktør Christopher Hammer etter forlangende av Karen Leuchs sønnesønn, Morten, den nye talsmann for Leuch-familien. Landmålsforretningen var en grenseoppgang for å avklare Bondeskogens grense mot allmenningen. Foruten Hammer, var Leuch-familien representert ved Morten Leuchs kompanjong Peter Collett, prokurator Leonard Scheitlie og noen skogsarbeidere, sannsynligvis leilendinger fra Sørkedalen. Bøndene var representert ved Anders Juel og Iver Wiig fra Hole prestegjeld, personer fra naboprestegjeldet til Norderhov hvor de impliserte bøndene kom fra. Det kan spørres om disse bøndene egentlig var representative. Verken var de inneforstått med alle sidene ved konfliktene og hadde ikke de samme interessene for innholdet eller utfallet av saken. Ingen representanter for bondestanden på Ringerike var med under grenseoppgangen, med andre ord var kun 1 av partene representert ved et av de viktigste avgjørelsene som skulle ligge til grunn for Stubdalsforliket. Selve grenseoppgangen ble utført ved at man staket ut landemerker i lendet, og merket punktene med - L - er i fast fjell eller større steiner. Selve forliket: Etter disse prosessene og grensemarkeringene fikk sakene en relativ merkelig utvikling. Det var som om selve saken mistet interesse fra bøndenes side, hvor man gikk fra en stor grad av opposisjon til et forlik hvor bøndene frasa seg de fleste rettigheter i allmenningsområdet, et område som fra forlikets ikrafttreden var å betegne som privat eiendom. Stubdalsforliket ble skrevet under av 19 bønder fra Ringerike og inneholdt gjensidige betingelser for videre bruk av skogområdene. Det var langt flere rettighetsinnehavere blant bøndene på Ringerike, men kun de med de nærmeste brukene fra Norderhov prestegjeld som var delaktig i prosessen har underskrevet. Grenseoppgangen mellom Krogskogen Allmenning (Bondeskogen) og Leuchs skogområde (Leuchmarka) kom detaljrikt fram i forliksdokumentet, og det ble henvist til generalkonduktør Hammers kart over grenseområdene. Morten Leuch trakk tilbake alle tidligere stevninger og tillot bøndene med eksisterende sætre i området fortsatt hevd på allmenningsrettigheter, med unntak av hogst og barkeflåing. Bøndene frafalt alle tidligere påstander, erkjente generalkonduktørens nye grenseoppgang av 1758 og lovte å drive hogst for Morten Leuch i det samme området. Forliket ble underskrevet av partene 6.juni 1759 på Stubdal. Stubdal er en gammel plass som ligger vakkert til på vestkanten av Krokskogplatået med flott utsikt over bygdene rundt Steinsfjorden. Nedtegninger tyder på at det opprinnelig var en sætergrend her med historie langt tilbake i tid. På 1650-tallet tok finnen Peder Madsen over stedet og det ble således en finneplass. Denne finnen var det forøvrig mye bråk med og etter en dom ble både finnene på denne plassen og andre steder på denne delen av Krokskogen fordrevet. Stubdal var også målet for turen Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i fortellingen - En sommernatt på Krokskogen. Få eller ingen tekster har betydd mer for skogsmystikken og folks oppfatning av den spesielle Nordmarks-stemningen som Peter Chr. Asbjørnsens tekst i denne fortellingen. Asbjørnsens malende ord om natur og mystikk har brent seg inn i mang en markagjenger. Og mange er dem som i årenes løp har fulgt Peter Christen Asbjørnsens fotspor fra Sørkedalen til Stubdal i Åsa. Stubdalsforlikets konsekvenser: Med Stubdalsforliket sa bøndene fra seg flere allmenningsrettigheter i Leuchmarka. Ingen fra embetsverket kom med innsigelser, verken fra fogden på Ringerike, Buskeruds amtmann eller fra Rentekammeret sentralt. Familien Leuch fikk dermed full tilslutning for eiendomsretten til Nordmarka.	Engebretsen Schiørvold, Jon (I11502)
10586	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1)
10587	I tingboka 1780 er det en sak som nevnes som knytter Joen til Tangen: Erik Solberg og skoleholder Esten Bordal på Pladsen Tangen, under Gaard Breche i Sognedalen, der beboes af Joen Andersen.	Andersen Gynnild, Joen "Bræk" (I12998)
10588	I tingboka for Follo 12.april 1752 nevnes Christian Adamsen som reiste til Holland i 1744 og hvor han døde ugift i februar 1749. I denne saken nevnes også hans gjenlevende søsken.	Adamsen Ildjernet, Christian "Berner" (I10906)
10589	I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling: Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.	Brinchmann, Antonius (Anthoni) (I1508)
10590	I tinglyst skiftebrev etter henne 30.januar 1747 hadde enkemann Esten Andersen med bygsel og landskyld 2 marklag og aparte bygsel over 4/9 marklag i Solberg. Barnebarna får tilsammen 7 riksdaler 6 ort 16 1/2 skilling. Sønnene Anders, Erik, Arnt, Knud og Nils får 8 riksdaler 2 ort 16 skilling hver.	Knudsdatter, Klara "Solberg" (I1674)
10591	I tingmøte på Røyken den 16.desember 1681 (sak nr. 53 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681) saksøker Gabriel på vegne av sin bror Thomes Adamsen Aasgaard, Lars (Laurids) Jonsen Vear for slagsmål i et bryllup på Nordre Ølstad. Tingmøte Røyken, 16-12-1681 Lier Røyken Hurum 1681: Anno 1681 den 16: Decembris er retten betient, paa denn anornede tingstue Husseby i Røgen offuerverrendis Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn velfornomstige Erlannd Mogensen med effterschreffne laugret, Christen Hyggen, Hans Hechleberg, Rassmus Breholt, Hans Aasager, Knud Offnerud och Hans Guttissrud, Sak nr. 53 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681: Erlig och welfornomstige mand Tomis Adamssen boende paa Aasgaard i Røgen wed sin fuldmegtjg och broder velfornomstige Gabriell Willingstad ibidem effter forregaaende louglig steffnemaall aff bøidelenssmanden fordrid i rette Laurids Wear for wdførmelsse och slagssmaal paa Nordre Olstad ibidem vdj jt brøllup det med at beuisse fremfordrid siun och vinissbyr til sagen Da fremstillid sig for retten Haluor Biørnnestad och Gunder Huussebye synnsmennd som affhiemlede derris synn i saa maader at anno 1681 den 18. Octobris varre dj aff lenssmanden tilkaldet paa paa rettenns wegne at siune och besichte Thomis Adambsen daa saa vj at hand haffde jt saar i panndenn, jt offuer nesen, och jt i mundvigen Huad det var giort med ved dj iche, Hernest fremstillit dj som vdinden denne sag proffue schulle Da fremkom Olle Hansen Schee och effter afflagde bogereed proffuit Da fremkom Olle Schee och effter afflagde bogereed proffuit at dend syndag forgangen høst som Nils Michelsen och Brigette Jngbritsdatter haffde brøllup paa Norde Ølstad hoss Hans Ølstad, da jblannt andet som Tomis Adambsen stod for dørren och trømmit da kom Laurids Vear vd och ville gaae sin kaass saa gich Tommis som tromid effter hannem och slog hannem med trommesticherne saa snode Lars sig om och tog jgien dermed bar det offuer ende med dennem paa marchen saa schaar Lars Vear Tomis med sin kniff der effter schiltis dj at och Tomis gich i stuen och Lars hans suoger fulte hannem, Kirstj Villingstad proffuit effter afflagde bogereed at bemelte tid da Laurids Vear kom vd i gaarden och Tomis Adambsen stod paa gaarden och tromid da sagde Tomis til Laurids Wear est du verd da vil jeg tromme for dig, saa spurde Lars effter sin lue, och derhos sagde til Tommis gach fanden i vold fra mej Dernest sagde Tomis nu haffuer jeg faad toe da sagde Lars Vear nu schalt du faae det tredie och ret som dj det sagde da bar dj offuer ende och Tommis laae wnder, och haffde tromen paa sig, och raabte paa Laurids Aasgaard och fultis ad ind i stuen, Johanne Torgerssdaatter wed Vear saugen proffuit at bemelte tid Larss kom vd sagde hand til Tommmis gach fra mig Tomiss jeg scher kiefften op til ørid paa dig, Vidre saa eller hørde hun iche siden hun stod i stuen huor paa hun giorde sin eed, Christen Olstad effter afflagde bogereed proffuit at hand ved jntid om dene sag, Sagen effter bege partternis begier bleff opsat til neste ting som aff Kongelig Mayestets fougit vedbørligenn berammendis vorder til huilchen tid partterne jgien haffuer at møde til endelj dombs paakiendelse saa endis den dell loug och rett medholdig er Datum vt supra, Ved samme tingmøte den 16.desember 1681 (sak nr. 56 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681) og ved tingmøte den 29.mars 1682 (sak nr. 6 i tingboka Lier Røyken Hurum 1682) saksøker Gabriel, Martha Ølstad for at hun hadde bitt Gabriels kone Anne Augustinusdatter i armen ved samme bryllup på Nordre Ølstad som nevnt ovenfor (sak nr. 53 1681). Det ser ut for at det har gått vilt for seg i dette bryllupet. Tingmøte Røyken, 16-12-1681 Lier Røyken Hurum 1681: Anno 1681 den 16: Decembris er retten betient, paa denn anornede tingstue Husseby i Røgen offuerverrendis Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn velfornomstige Erlannd Mogensen med effterschreffne laugret, Christen Hyggen, Hans Hechleberg, Rassmus Breholt, Hans Aasager, Knud Offnerud och Hans Guttissrud, Sak nr. 56 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681: Erlig och welfornomstige mand Gabriell Villingstad søger och tiltaller Martta Olstad i Røgen : effter warssell aff bøidelensmanden : for jt bid som hun schall haffue tilføiet Gabriells quinde i sin høyre arm, dette at redttiggiørre ved siun och vindisbyr fremstillid Gabriell disse effterschreffne Da fremkom forst (først) siunssmend Haluor Jonsen paa Biørnestad och Gunder Jensen Hussebye affhuindlet derris siun ved eed i saa maader at den 10 Octobris nestleden varre I aff bøidelensmanden paa rettens vegne tilkaldet paa Villingstad och der siunit och besigtid hans quindis høyrre arm och da saa dj at ved haanden paa armen var et saar som en halffmaane, som hun beschylte Martte Olstad forre at haffue bit, De proff som herom vinde schulle er aff partterne fremeschit disse effterschreffne da først fremkom, Marj Siffuerssdaatter och effter afflagde eed proffuit at i bemelte brollup om søndags afftenen da kom Anne Augusts daatter jnd fra brøllupsshussit och i een kaabe som Marj Siffuersdatter och Marj Huussebye sad jnde och beklaget sig sagde see her huor Marta haffuer bit mig och viste dennem sin arm som var blodig saarit som en halmmaane i lignelsse. Dog tilforn i dend gamle stue førind dette forschreffne passerit kom Marta Hogensdatter i stuen och Anne Augusts jnd til dennem Da sagde Marta til Anne I maa schamme eder alt det I bed mig i handen dertil sagde Ane det tøgst du det er jlde noch ligeuell, din schindting, Marren Hansdatter fremkom effter afflagde eed proffuit at i bemelte brøllup om søndags afftenen da Marren var i kaaben kom Anne Augusts daatter jnd til hende och sagde at Marta haffde bidet hende i armen som... hun saa var saaritt, Olle Fosssums quinde møtte iche mens manden liuste hendis forfald at hun liger siug, Martta Nilssdatter paa Bøe effter afflagde eed proffuit bemelte søndags nat kom Marta i forstuen och dette proff stod i suallen, da sagde Martta Olstad och viste med haanden och sagde at Anne Villingstad bed hende, i handen, Karren Michelssdatter paa Biørnestad proffuit at bemelte tid stod hun i stuen jmidlertid kom Martta Olstad jnd och huschit handen i verit och sagde at Anne Villingstad haffde bit hende saa jnttid saar mens att handen var blodig Dene sag paa Martta Olsdatters vegne tilstod manden Hans Helgesen och fuldmagt gaff sin broder Laurids Jonsen Vear at vdførre, och ellers sagde hand at dette klamerj schede i hans huus och beklagit sig at hand iche same tid kunde niude nogen fred for Gabriell Villingstad och sin quinde och ellers beschylte hand Gabriell for med slagsmaall sig samme tiid at haffue vdførmit och giort hiemred, Dette med at beuisse fremstillet Hans Ølstad i retten Ellen Knudsdatter paa Hussbye som proffuit at hand Gabriel sagde nogid effter brøllupid herpaa Hussebye och hand slog Hans Ølstad jt slag eller toe med krychen lige same ord proffuid och tilstod Gulbrand Hanssen Hussebye Huorpaa dj giorde derris ord, Laurids Vear forschød sig paa dj proff som sig dene sinde haffuer obsenterit som er Marj Fosssum och Jngbrit Biørnestad, Sagen opsat effter begge parternis beuilgning: som begierttes... til neste sageting huorforre hermed forrelegis dj vdebliffuende proff da sig vdj retten at fremstille med huis vidre enhuer sig til derris søgnings fornødenhed tienlig erachter saa endis den deel loug och rett medholder Datum vt supra, Tingmøte Røyken, 29-03-1682 Lier Røyken Hurum 1682: Anno 1682. dennd - 29 Martj er rettenn betient paa Huusseby anornede tingstue i Røgen sogen offuerverrendiss Kongelig Mayestets fougit Monseigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn welfornomstige mand Erlannd Mogenssenn Aaraas med effterschreffne laugrett Hans Hechleberg, Hannss Aassager, Laurids Røe, Rassmus Gutisssrud Peder Mortenssrud och Hanss Hegen?? dend øngre, Sak nr. 6 i tingboka Lier Røyken Hurum 1682: Effter opsettelsse fra dennd 16 Decembris nestleden aar til i dag møtte vdj rette Gabriell Villingstad och esched dend sag i rette jmellom hannem paa sin hustruis vegne och Marta Olstad och i rettesatte efftersom Marta Haagensdaatter Olstad iche paa mennischelig menss meerre paa hunde viiss jmod hans hustru begaaed haffuer som erfarris kand aff forjndførtte siun och vidne formeener hand det Marta Haagensdaatter bør jndstaa hans quinde fuld schade effter vuilige mends kiendelsse som lougen mandhelge bolchen 14 capitel derom vdførligen forclarer saa vel som at erstatte hannem dend derpaa foraarsagede bekostning som vdj lideligste anslaas til - 6 dr: huoreffter hand begierer domb, Herjmod møtte Marta Olstads mand Hans Olstad och i retten fremfordrid dj tilforn jndsteffnte proff som da ey møtte Da fremkom Marj Halduorsdaatter paa Fossen i Røgen och effter afflagde eed tilstod at j omrørtte brølup om syndagss afften i brøllups stuen kom Marta Olstad til dette proff och tog sit barn fra dette proff som hun haffde hafft tilsiun med, Da sagde Marta at Anne Villingstad bed hende i haanden och var handen blodig jmellom fingrene Vidre ved hun iche at proffue, Anne Gundersdaatter paa Bryn effter eed proffuid at bemelte afften var hun i dend gamle stue paa Olstad och var Marta Olstad och Anne Augustinsdaatter der inde da hun jndkom och da hørde hun at Anne Augustinsdaatter sagde til Marta Olstad det løg du din schindting?? tj med det du haffuer faaet det er jlde noch ligeuell Vidre ved hun iche, Johanne Torgersdaatter wed Vear saugen effter eed tilstod bemelte afften saa hun at Marta Olstad haffde jt saar paa huer side aff en hendis fingre och handen var optraatten Ved ey vidre at sige, Gabriell Villingstad her jmod forregaff och formeentte at Marta Olstad ingen schade vdj ringeste maader aff hans hustru at verre vederfarrit tilmed formeentte hand at Marta hendis proff iche andet haffuer vondet end effter løs talle och berettning och bør derfor for hendis tiltalle at frjkiendis och en billig kost och tæring at erstattiss, Hans Olstad begiertte jndført at baade hand och hans quinde var offuerfalden i egit huuss bemelte tiid aff Gabriell och hans quinde, Endnu haffde Hans Olstad til stede Olle Hansen Schee som effter eed proffuid bemelte søndags afften da saa hand at Gabriell och Hans Olstad haffde hv(e)randre i haarid i Hanssis egen stue, Gabriell formeentte at Hans Olstad iche ringeste schade aff hannem at verre vederfarrit tilmed formeente hand at hans proff iche erre gyldige efftersom de erre locheproffs. Lenssmanden Erland Aaraas paastod Mayestetens sigt effter lougen baade for slagssmaal och helligebrøde, Merre kom ey vdindenn denne sag for oss vdj rette er derfor derom i effterfølgende maader forrefundenn, Saa som Marta Olstad ey vill vedstaa mens gandsche benegter ey at haffue tilført Anne Augustinsdaatter, dend aff hendis mand Gabriell Villingstad paa vrgerende schade och bid j hendiss arm der hoss beklager sig jammerlig at Anne Augustinsdaatter hende vdj egit huus och frelsse : huor det i achten jndførtte brøllup stod : vdj sin haand bit haffuer, som dog iche paa entten aff siderne med nogen beuiselighed krafftig giørriss, thj dj førde proff handler allenne om begge disse tuende stridige quinderss for dennem giorde klagemaall och anduiste schade paa Anne Augustinisdaatters arm och Marta Olstads haand som proffuene vnderschedelig omhermer saae at verre blodig och saarit, men ey til nogenn clammerj dennem jmellom haffuer fornommit, Huor effter Marta Olstad ey vdinden citantens søgning i nogen maade kand brødfeldig kiendiss, mens derforre frj at verre, formeener Hans Olstad at haffue nogen rett till att søge Gabriell Villingstad eller hans quinde for paaklagende hiemrende da det wed louglig forregaaende steffnemaall at lade paafølge Saa endis dend deell loug och rett forresiger och schall saa hermed Gabriell Villingstad for vnødig och vbeuisslig søgning giffue Hans Olstad i omkostning for dette steffnemaall - 2 rdr: som hand jnden í (1/2) maanids vdgang schall vdrede eller lide effter lougen kiøbebolchens 3 capitels medfør Datum vt supra,	Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
10592	I tjeneste hos kjøpmann Peder Cudrio i Kristiania. Dette opplyses ved skiftet etter farmoren i 1760.	Halvorsdatter Smestad, Anne Sommer "Erboe" (I11857)
10593	I Trondheims adressebøker er han funnet fra 1888 og framover: Lorentzen, Johan Andreas, Stykjunker, Erling Skakkes Gade 20. Folketellinga 1900: I Erling Skakkesgate 20 bodde forhenværende - Stykjunker pensioneret - Johan Andreas Lorentzen, med sin hustru Nikoline Georgine, født 1829 i Trondheim. I adresseboka 1904-1905 er også forhenværende handelsmann Carl Lorentzen oppført på denne adressen. Denne adressen står både Johan og Nicoline oppført på som bosted ved deres død i 1911 og 1919.	Lorentzen, Johan Andreas (I1171)
10594	I Trondhiem Amt under 4die Rode i Gaubech Veiten Hus/10 finner vi i 1801: Johan Jacob Holm Logerende 68 år og i 1ste ægteskab. Han er Vægter inspecteur. Martha Johnsdtr Hans kone 72 år og i 2det ægteskab. Dessuten nevnes Andreas Christian Holm Logerende 28 år og Ugivt Skipper.	Holm, Johan Jacob (I8077)
10595	I Trondhjem Amt under Støren Prestegjeld i Budahl Sokn på gården Brobakken bor i 1801: Jørgen Ellingsen Huusbonde 59 år, bonde og gaardbeboer. Marit Jonsdatter, hans kone er 49 år. Bæge i 1te ægteskab. Barne nevnes også (alle ugifte): Eling Jørgensen, 18 år. Joen Jørgensen, 13 år. John Jørgensen, 10 år. Ingri Jørgensd, 20 år.	Ellingsen Solem, Jørgen "Brubakken" (I1484)
10596	I Trondhjems Adresseavis blir Skatteligningen i Trondhjems By for Aaret 1894 publisert 5.mai 1894. Om Stykjunker Johan Lorentzen i skatteklasse 2 står det antatt inntekt 1.200, og at han har betalt byskatt 21,12.	Lorentzen, Johan Andreas (I1171)
10597	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I87)
10598	I ung alder ble Emma satt bort, og vokste opp på Nakling, en av nabogårdene til sin tante på Mulstad, sammen med gårdens øvrige barn. Oppveksten var preget av hardt arbeid. Sin far Johan Moses skal Emma visstnok aldri ha møtt, men moren Else Marie, skal ha besøkt henne på Nakling flere ganger, anonymt. Under folketellingen i 1891 står Emma Møller nevnt under Nakling som plejebarn. Under folketellingen i 1900 står Emma Møller nevnt som ugift Pleiedatter, Arbeiderske, udlært Meierske, på Nakling østre gård. Emma skal ha brukt Nakling som slektsnavn frem til hun giftet seg med dikteren Olav Duun.	Møller, Emma Georgine "Nakling" / "Duun" (I11326)
10599	I Vitzlav 2s testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302 er to store sølvboller testamentert til fru dronning av Norge, min kjære datter. Eufemias giftermål med daværende hertug Håkon Magnusson ble avtalt på et møte i Stralsund høsten 1298. Sendebud for kong Erik Magnusson og hertug Håkon hentet Eufemia i Straslsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en medgift på 3000 mark brent sølv etter kølnsk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer. Eufemia ble ektet til hertug Håkon Magnusson i Mariakirken i Oslo i 1299, i følge islandske annaler i mai 1299. I morgengave fikk hun jordegodset og øya Bygdøy og en fast inntekt på 1200 mark. I november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norgesveldet. De ble etter alt å dømme kronet i Oslo, en handling som gjorde byen viktigere i rikssammenheng. Hun er særlig kjent som mesén for Eufemiavisene — tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til svenske parrimede vers i heholdsvis 1303, 1308 og 1312. Eufemia og Håkon fikk datteren Ingebjørg i 1301, parets eneste ektefødte barn.	Family: Håkon Magnusen, "Håkon 5" / Eufemia av Rügen (F1849)
10600	I Våle bygdebok, bind 3, står det bilde av en av Johans kaffekverner. Han omtales på følgende måte: Bygdesmedenes viktigste arbeid besto i å sko hester og tilvirke og reparere landbruksredskaper. Men, enkelte smeder laget finere bruksgjenstander. Blant dem var Johan Eriksen Borge, som laget meget fine kaffekverner, som ennå finnes i bygda.	Eriksen Jonsrød, Johan "Borge" (I156)