Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,601 to 10,650 of 16,382
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10601 | I Washington Posten, fredag 25,.april 1930, står det at - de jordiske levninger blev baalført i Freiburg i nærvær av den nærmeste familie. | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
| 10602 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 10603 | I året 1769, den 7.september, begynner Niels Moss' sin beretning som ender med at han blir slave i Alger. Med snauskipet Jomfru Christina gikk de fra Trondheim ført av skipper Hans Thode Gram, bemannet med 9 mann, samt passasjer Msr. Jacob Collin, med sikte på Lisboa i Portugal. Hyreskontrakten datert 1.september 1769: Vi underskrevne officerer og matroser antaget til at fare med skipper Hans Thode Gram af Trundhiem, førende det sammestæds hiemmehørende skib Jomfrue Christina kaldet, drægtig 64 1/2 Commerce-Læster, som agter sig næst Guds bistand til Lissabon med en ladning bord, tiære og jern, og der at søge fragt paa andre Stæder, hvor den kan bekommes. Hvorfore ved denne forhyrings Contract er os saaledes accorderet maanedspenge fra den tid at skibet gaar til Seigel og Passerer Munchholmens fæstning og til det kommer her tilbage igien, nemlig: Styrmand Svend Høysager, maanedlig 15 riksdaler. Baadsmand Johan (Jacobsen) Hofde, maanedlig 9 riksdaler. Tømmermand Rasmus (Olsen) Stavne, maanedlig 11 riksdaler. Kok Espen (Hansen) Rønne, maanedlig 7 riksdaler. Matroser: Lars Hansen (Wilman), maanedlig 5 riksdaler. Niels (Nielsen) Moss, maanedlig 6 riksdaler. Thomas Høysager, maanedlig 6 riksdaler. Ole (Evensen) Bye, maanedlig 2 riksdaler. Dreng Sivert Roaldsen, maanedlig 3 riksdaler. Etter nesten 5 uker på sjøen var de utenfor den portugisiske kysten, hvor de ble kapret av et algiersk krigsskip og tatt til fange. Deretter ble de fraktet til Alger hvor hele mannskapet ble holdt som slaver under umenneskelige forhold. Oppholdet som statsslave opphørte først etter 2 år, 7 måneder og 18 dager. Frikjøpet var en del av fredserstatningen som Danmark-Norge måtte betale til Alger etter fredsavtalen 15. mai 1772. De danske fangene ble ført ombord i orlogsskipet Christiansøe og ført til København, hvor de ankom 13.august. | Nielsen Moss, Niels (I19815)
|
| 10604 | I ægteskab Indtraadte Karl Kristian Lorentzen og Ragna Fredrikke Rennemo. Han står nevnt som Jernbane-bremser med adresse Gamle Kongevei 18, som også er farens adresse. Hun har adresse Prinsensgate 19. Forlovere er foruten brudgommens far, Tore Moe bosatt i Øvre Møllenberggate 24. Tillysningsdagen var 29.november samme år. Ragna Fredrikke står videre nevnt som født i Strinden 1882, og konfirmert i Baklandet. Hennes far var Ole Olsen Rennesmo. | Family: Karl Kristian Lorentzen / Ragna Fredrikke Rennesmo, "Lorentzen" (F48)
|
| 10605 | I Øvre Møllenberggade 41A er familien Lorentzen registrert under folketellingen i 1885: Arbeidsmand Christian Lorentzen og hustru Karen Lorentzen. Deres barn: Jernbaneconductør Oscar, f.1865. Sømand Olaf, f.1867. Sophus, f.1873. Fredrik, f.1876. Augusta, f.1882. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|
| 10606 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1105)
|
| 10607 | Iacob Heiberg var utdannet som interiørarkitekt og møbeldesigner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I den første tiden etter eksamen i 1969 var han i privat praksis. I perioden 1984-2001 var han designsjef for Norges Statsbaner, senere NSB BA. I NSB var han med på å utvikle en samlet profil for nye tog, uniformer, stasjoner og trykksaker. Selskapet hadde også et eget designprogram under Lillehammer-OL. Fra 2001 var han fagdirektør for design i Norsk Form. I tiden som privatpraktiserende var arbeidet med innredning av lasteskip viktig. Han deltok blant annet i et prosjekt med Arbeidspsykologisk institutt, der en undersøkte hvilke tiltak som kunne gjøres for å bedre de sosiale forholdene og redusere klasseskillene innen mannskapet. På bakgrunn av dette prosjektet ble det mer vanlig med enkeltlugarer. I 1978-1980 var Heiberg formann i Norske interiørarkitekters landsforening (NIL, seinere Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening). Han var sønn av arkitekt Bernt Heiberg, og med det sønnesønn av advokat Axel Heiberg. | Heiberg, Iacob (I23037)
|
| 10608 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I23033)
|
| 10609 | Ibsen studerte rettsvitenskap i München og Roma. Han hadde juridisk embetseksamen fra München og tok juridisk doktorgrad i Roma i 1882 på en avhandling om overhusets stilling i det representative styringssystem. Ibsen ser på denne tiden ut til å ha vært i tvil om valget av løpebane. Til tross for hans juridiske doktorgrad fra Italia, stengte mangelen på norsk embetseksamen både for en hjemlige embetsbane og – så det ut til – for en hjemlig vitenskapelig karriere. Etter en tid i Indredepartementets handels- og konsulatkontor i Kristiania fra 1884, ble det naturlig for ham å følge en svensk oppfordring til å gå inn i diplomatiet. Den norske regjering ga ham straks attachéstipendium. Sigurd Ibsen hadde begynt sin karriere i tjenesten i 1885 på et 4-årig attachestipend, som han fikk bl.a. etter intervensjon fra sin far, Henrik Ibsen. Ibsen ble i 1885 ulønnet attaché i Utenriksdepartementet i Stockholm. Deretter tjenestegjorde han ved Sverige-Norges legasjon og generalkonsulat i Washington DC 1886-1888, og ved legasjonen i Wien 1888-1889. Ved stipendiets utløp ble han imidlertid ikke tilbudt ansettelse, men bare videre arbeid som ulønnet attaché, noe han avslo. Samarbeidet mellom Ibsen og hans svenske overordnede var imidlertid ikke knirkefritt, da Ibsen i utpreget grad følte seg som nordmann og ikke nærte samme beundring for svensk styre og stell som andre unge nordmenn i tjenesten gjorde. Etter årene i Washington DC ga han uttrykk for at han ikke ønsket seg tilbake til departementet i Stockholm, og han tillot seg også å skrive på norsk når han forberedte utkast til sin svenske sjefs rapporter hjem til Stockholm. Etter å ha fått vite at han ikke kom til å bli forfremmet av sin overordnede i Stockholm, valgte han å forlate tjenesten. I Utrikesdepartementet var man fullt klar over den virkelige grunn til at Ibsen ble feiet ut: Han var unionsfiendtlig, norskpatriotisk og en farlig mann for etaten, skriver Lars Roar Langslet i sin biografi (2004: 83). Han redegjorde for dette i en artikkelserie i Dagbladet om forholdene i tjenesten. Denne førte til skarpe reaksjoner fra svensk side. Saken gav opphav til opphetet polemikk, ikke minst fordi Ibsen allerede på dette tidspunkt med utgangspunkt i det han opplevet som svensk neglisjering av norske næringsinteresser hadde slått frempå om at Norge burde ha eget konsulatvesen. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/ | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
| 10610 | Ibsens fremtredende rolle i arbeidet med konsulatsaken gjorde at han i april 1902 ble utnevnt til statsråd da venstreregjeringen ble rekonstruert under Otto Albert Blehr. Blehr skal ha tilbudt ham posten som norsk statsminister i Stockholm, men da Ole Anton Qvam ønsket denne stillingen, skal Ibsen ha gått med på å være 1 av de 2 andre medlemmene av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Til tross for at han i både svensk og norsk opinion fremsto som den egentlige bærer av norsk forhandlingspolitikk i unionssaken, spilte han likevel ikke noen dominerende rolle i de forhandlingene som i 1902-1903 foregikk mellom 4 norske og 4 svenske statsråder. Ibsens sterke posisjon i offentligheten kom høsten 1903 til å bidra til at regjeringen Blehr ble sprengt. Ibsen var bekymret over forsvarsminister Georg Stangs steile holdning til hvordan en eventuell konflikt med Sverige burde håndteres. Ibsens linje var at unionen måtte avvikles på fredelig vis, og han mente at Blehr her måtte velge mellom Stang og ham selv. Regjeringens fall bidro til Venstres nedgang i oppslutning, noe som gjorde Ibsen nokså upopulær i partiet. Dette bidro nok igjen til at Ibsen trakk sin avskjedssøknad som statsråd, og ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups andre regjering. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/ | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
| 10611 | Ida Anna Schroeder was the daughter of Carl Friedrich Schroeder 1844 and Dorothea E Zimmerman. | Schroeder, Ida Anna "Vorass" (I14137)
|
| 10612 | Ida Cecilie giftet seg 1887 med advokat Fredrik Krog, bror av kvinnesaksaktivisten Gina Krog. I løpet av 3 år fødte Cecilie 3 barn, 2 sønner og en datter. Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, sa hun i et intervju, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa. Sosialiseringen til morsrollen var sterk i alle samfunnslag, også når man som i det krogske hjem kunne ha både 2 og 3 hushjelper. Det var hennes ungdoms innsats for kvinners rett til utdanning som kastet glans over navnet Cecilie Thoresen, men hun var også aktiv forkjemper for kvinnesaken på andre områder. Hun var stifter av diskusjonsklubben Skuld 1883, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1884, og ble valgt til det første styret. Hun var blant - de ti - som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen 1885, hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, etablert 1896 som støtteforening for Hærens Sanitet undet det spente forholdet til Sverige, og hun var medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd 1904. Hun vegret seg for å motta lederverv, men var ved sin død nestformann i NKF. | Family: Fredrik Arentz Krog / Ida Cecilie Thoresen, "Krog" (F4473)
|
| 10613 | Ida married Adalbert 3 de Namur, Count of Namur, son of Adalbert 2 de Namur, Count of Namur and Regilinde. Adalbert was born about 1030 and died on 22 Jun 1102. Daughter: Ida de Namur was born in 1078 and died in 1117. | Family: / Ida av Sachsen, "Billung" (F4855)
|
| 10614 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F1)
|
| 10615 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22726)
|
| 10616 | iflg "En familie Paasche" av E.Hartmann | Family: Eirik Torstensen Åsgård, "Trygge" / Sunnive Ivarsdatter til Aspa (F1202)
|
| 10617 | Iflg ft født i Selbu. Det er ikke riktig. | Grøtem, Sivert (Syver) (I6381)
|
| 10618 | Iflg ft født Selbu, men det stemmer ikke. | Grøtem, Ragna Sofie (I6379)
|
| 10619 | Iflg kirkebok Ofoten: Johan Ditleu. Friderich Ditleff , 10 år ved FT 1801 og bosatt hos onkel Jens Pedersen Fosling, er født i Ofoten, Nordland i 1791, foreldre Peder Fosling og Marit Olsdatter. Problemet er bare at i kirkeboka for Ofoten 1765-1794 har han navnet Johan Ditleu. | Fosling, Johan Ditleu (Friderich Ditleff) (I1829)
|
| 10620 | Iflg kirkeboka er enkemann Ole 56 år gammel og enke Guruanna 33 år gammel da de blir viet i 1819 i Alstadhaug i Skogn. | Family: Ole Larsen Støre, "Buran" / "Stormoval" / Guru Anna Sørensdatter Stormoval (F1383)
|
| 10621 | Iflg. Brodahl ble betalt til Vår Frue kirke for dette bryllupet 29.september 1664. Barn i andre ekteskap: 1. Karen, f.3.juni 1665, d.24.juni 1667. 2. Gunnhild, f.12.mai 1667, d.26.mars 1707, gift med fogden Johan Helsing. 3. Anders, f.21.juli 1668, d.28.oktober 1675. 4. Karen, f.9.november 1669, d.6.juni 1670. 5. Susanne, f.11.august 1671, gift med res. kap. til Grip Nicolai Tostrup. 6. Christopher, f.25.august 1672, d.29.mars 1705. 7. Eilert, f.17.august 1674, d.18.august 1674. | Family: Eiler Casparsen Schøller / Susanne Christophersdatter Tønder, "Schøller" (F4768)
|
| 10622 | Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10623 | Ifølge Arnt Magerøy fortalte M.Hukkelberg at Jens Sæter omkom på en meldratur til Hol i Fræna sammen med Hallvard Kjørsvik, men har ikke funnet dødsfallet nevnt i kirkeboka. | Høyem, Jens Schive (I1452)
|
| 10624 | Ifølge bok 8 Land s.456. | Family: Peder Andersen Thomle, "Drogset" / Berte (Birte) Larsdatter Båberg, "Drogset" (F3969)
|
| 10625 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1748)
|
| 10626 | Ifølge Bruce Petersen skal Fredrik Christian ha emigrert sammen med sin søster Gusta til Amerika. De forlot Norge 25.mars 1903, med destinasjon Chicago. Emigrantprotokollen bekrefter ikke dette fullt ut. Den ugifte farver Fredrik Kristian Lorentzen emigrerte fra Trondheim 25.mars 1903 med skipet Tasso, Allan-linjen. Endelig destinasjon var Chicago, Illinois. Billetten betalt i Amerika, og reisetillatelsen var til 30.mars samme år (kaptein Bratt). Vi vet at Gusta var i Trondheim omkring 1903, med sin datter Alice, så historien til Bruce er vel ikke gal allikevel. Den 22.august 1906 reiser Fred (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika. Karens formål med reisen var: Reiser til sine Børn. Farver Fredrik Kristian står også nevnt i emigrantprotokollen i 1910. Denne gangen var avreisedatoen fra Trondheim 16.mars, og turen gikk med Salmo fra Canadian. Nå er Fred gift, bopel er Trondheim, og destinasjon er Chicago, Illinois. Formålet med emigrasjonen var arbeid. Billetten var betalt i Amerika. Hustruen Ragna og sønnen Gunnar reiste etter 14.mai 1910. | Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
|
| 10627 | Ifølge datteren Turid begynte Karl først å jobbe på grustoget i Bergen, og det allerede som 15-åring. Flyttet til Trondheim i 1905. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 10628 | Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-år gamle Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-år gamle datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika. Kilde: Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930. Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England. Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen). Knerche Amalie Hugaas, sønnen Oskars svigermor, nevner Karens reise til Amerika i sine brev. Datert Stenkjær den 20de Novembr 1900: ...ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev... Datert Stenkjær den 17e Martz 1901: ...ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver... | Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
|
| 10629 | Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-årige Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-årige datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika. Kilde: Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930. Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England. Er dette riktig? Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen). Gusta skal ha vendt hjem til gamlelandet kort tid etter at datteren Alice ble født - turen det trolig refereres til ovenfor. | Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
|
| 10630 | Ifølge en skattematrikkel 1647, brukte Hans Taraldsen det meste av gården Om. | Taraldsen, Hans (I1878)
|
| 10631 | Ifølge folketellingen i 1701 skal han være født 1665. Utnevnt til visepastor 5.mars, ordinert 22.juli 1701. | Hansen Bernhoft, Hans (I2799)
|
| 10632 | Ifølge Gregory av Tours, hadde kong Klotar 1 - began to have intercourse - med enken etter kong Theodebald, før - the bishops complained and he handed her over to Garivald Duke of Bavaria - hvilket tyder på at kong Klotar 1 aldri ektet Waldrada. | Family: Klotar av Franken, "Klotar 1" / Waldrada av Lombardia (F4773)
|
| 10633 | Ifølge Jernbanekalenderen var dette fra 20.september 1956. Atle hadde tjenesteansiennitet fra 28.mars 1951. Han gikk av med pensjon sommeren 1984. Tillitsverv: Festkomiteen (selvfølgelig), opplysningskomiteen og formann i T.D.O.'s reisekomite i flere år. | Aune, Atle Røising (I838)
|
| 10634 | Ifølge Kaldsbrevet ble Riber ansatt som sogneprest til Eidfjords kall i Hardanger 1656, hvor han forble til sin død langfredag 1688. Han var fra Jylland i Danmark, siste prest i kallet og ved hvis avtredelse kallet ble lagt til Ulvik. | Andersen Riber, Anders (I11495)
|
| 10635 | Ifølge kirkeboka ved dåpen er fødselsdatoen 16.september. I kommunetellinga 1925 er datoen nevnt som 8.september. | Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
|
| 10636 | Ifølge kirkeboken for Vardal/Gjøvik by var begravelsen i Kristiania. | Hoff, Martin Engelhardt (I12654)
|
| 10637 | Ifølge kommunetellinga 1925 var fødselsdatoen 20.januar. | Hugaas, Asbjørn Magnar (I5219)
|
| 10638 | Ifølge kommunetellinga i 1925 er Atle født på Innset (Ulsberg). | Aune, Atle Røising (I838)
|
| 10639 | Ifølge Laurits' egen dagbok skal han i 1603-1604 ha besøkt akademiene i Wittenberg, Basel, Jena og Marburg. | Holgersen Arctander, Lauritz (Lars) (I8892)
|
| 10640 | Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde 26-årige Carl Mørch på Tyslevsæter med 2 barn. Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk. | Clemetsdatter Bierke, Marie (Maria) "Næset"/"Mørch" (I6123)
|
| 10641 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17189)
|
| 10642 | Ifølge moren Astri sitt brev fra 25.august 1953 fikk Henrik jobben ved Jernverket i februar 1953, mens hun i tidligere brev nevnte at han først skulle være ferdig med sin tekniske utdannelse i Sverige i juni 1953. | Frisak, Henrik (I1077)
|
| 10643 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19)
|
| 10644 | Ifølge Mørkvig sin bok om slekten Mechlenburg var Johan Jacobsen Mechlenburg gift med Anna Eriksdtr. fra Aspa. Johan døde i 1677 og Anna i 1673. De bodde på Kvalvåg. Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700. s.225. | Jacobsen Mechlenborg, Johan (I15215)
|
| 10645 | Ifølge nedtegnelser ved begravelsen var - Anders Solmn - 94 år gammel når han døde, dvs. at han ble født omkring 1618, ikke omkring 1630 som manntallet i 1666 viser. | Eriksen Solem, Anders (I2333)
|
| 10646 | Ifølge Norske kongebrev under Fredrik 4. så står bestallingsdato for Sti Pedersen i Råde lik 2.september 1670. Konfirmasjonsdato er lik 24.juli 1700. | Pedersen Hensius, Stie (Sti) "Heins" (I17461)
|
| 10647 | Ifølge Olai Ovenstad var faren bosatt i Ringsaker sokn i 1675, men allerede i 1681, sytten år gammel, reiste junior til Nederland der han tjente som fenrik og som kadett i prinsen av Oraniens garde. Senere, i 1685, sto han ved Drabantgarden i Danmark, og ble senere sekondløytnant i Wedels jyske infanteriregiment. 29. april 1687 ble han utnevnt til kapteinløytnant ved Krags gevorbne infanteriregtiment i Norge, og han avanserte til kaptein ved samme regiments grenaderkompani 16. oktober 1688. 23. april 1698 ble han sekondmajor. 8. mai 1700 ble han premiermajor ved Oppland regiment og sjef for S. Gudbrandsdalske kompani, 18. august 1704 fikk han oberstløytnants karakter, og 14. mai 1707 ble han virkelig oberstløytnant. Omsider ble han oberst og sjef for 1. oplandske nationale Regiment Fodfolk 17. oktober 1711. Han deltok i krigsbegivenhetene i Norge under den store nordiske krig og ble 1715 ansatt som nestkommanderende under general Jens Maltesen Sehested, som var sjef for troppene i det sønnenfjeldske Norge. Ved den nye hærordningen ble han utnevnt til sjef for 1. Oplandske nasjonale infanteriregiment fra den 15. august 1718, og den ble han i resten av livet. Han døde i august 1728. | Brockenhuus, Jørgen Otto (I3972)
|
| 10648 | Ifølge Ovenstad: Sersjant ved Gyldenløves gevorbne infanteriregiment 1692. Fenrik ved samme regiment 1695. Premiereløytnant 1700. Ser ut til å vræe fratrådt en tid i 1701, da regimentet ble omordnet med brigader Hausmann som sjef. Atter ansatt som premiereløytnant ved dette regiment i 1701. Kaptein og kompanisjef 1710 ved Gyldenløves infanteriregiment. Kaptein på Vinger festning. | Mohrsen, Philip Ernst (I2506)
|
| 10649 | Ifølge Ruth Evas 7.sans 1963 så reiste hun og Inger Ann til Italia søndag 21.juli. Onsdag 31.juli har hun notert: Piero Sopelo, Via Tiro 16, Lido, Venezia. Mulig dette er italieneren hun nevner i postkortene sine. Streken som markerer ferien slutter onsdag 14.august. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 10650 | Ifølge sagnet skal Kolbeen ha vært en av sønnene på Sundli, hjemgården til Sundlisæter. | Sundli, Colben (Kolbeen) "Sønliesætter" (I13862)
|