Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,701 to 10,750 of 16,382

#	Notes	Linked to
10701	Ingeborg av Danmark øvde sterk innflytelse på riksstyret etter ektemannen Magnus Lagabøters død i 1280.	Eriksdatter av Danmark, Ingeborg (I3546)
10702	Ingeborg Elen Marie ble gift i 1817 på Aukra med handelsmann Jacob Peerson Bae fra Bud i Romsdal. Det var hans 2.ekteskap. Fra det første hadde han en datter og en sønn. Ingeborg og Jacob fikk 7 døtre sammen og en stor etterslekt.	Family: Jacob Pedersen Bae / Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae" (F830)
10703	Ingeborg Ellingsdatter Solem 65 aar.	Ellingsdatter Solem, Ingeborg (I1488)
10704	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ingeborg Elen Marie Høyem, "Bae" (F831)
10705	Ingeborg giftet seg trolig med Jørgen Larssen. Han fikk bygsel på Navlus i 1721. I 1701 er han nevnt 5 år gammel. De 2 fikk barna: Lars Rossberget,Erik og Kari. Etter Jørgens død ble Ingeborg gift med Jonas Andersen. Han døde på Navlusaunet i 1765, som han kjøpte sammen med svogeren Lars Eriksen. Ingeborg og Jonas fikk 4 barn: Jørgen, Marit, Anders og Einar.	Eriksdatter Navlus, Ingeborg (I1819)
10706	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5576)
10707	Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.	Nilsdatter, Ingeborg "Gyldenløve" (I3426)
10708	Ingeborg Pedersdatter ble født Willman på Viggen i 1722. Hennes foreldre var Peder Mortensen og Marit Sjursdatter Willman. I 1747 ble hun gift med Anders "Klokker" Jonsen Høyem fra Håbjørg, som døde 13.januar 1758, bare 57 år gammel. Med han fikk hun 5 barn: 1. Beret, født og død i 1747. Dåpen hennes var 19.søndag Trinitas på Byneset. 2. Beret, født i 1748 og døpt på Byneset 29.søndag Trinitas på Byneset. Hun døde i 1750. 3. Johan Andersen, født i 1754 og døpt 13.søndag Trinitas på Byneset. Blant hans faddere var Jonas og Elisabeth Wigen. 4. Marit, født i 1757 (?), er trolig også død ung. 5. Ingeborg, født i 1757. Hun er døpt 3.søndag Trinitas på Byneset. Hun døde i 1762.	Family: Anders Jonsen Håbjørg, "Høyem" / Ingeborg Pedersdatter Viggen, "Høyem" (F913)
10709	Ingeborg Svendsd. Tovmoe 68 aar.	Svendsdatter Storbudal, Ingeborg "Tovmoen" (I5765)
10710	Ingeborg Thoresdatter var enke etter oppsitteren på vestre Skøyen, Haagen Monsen fra Holmen i Aker.	Family: Jochum Olsen Schøyen, "Woxen" / Ingebor Turesdatter, "Woxen" (F6222)
10711	Ingeborg var 68 år gammel ved sin død.	Pedersdatter Viggen, Ingeborg "Høyem" (I1587)
10712	Ingeborg var svak og overga sin arv på omtrent 339 riksdaler ved kontrakt 5.juni 1706 til søsteren Anna Catharina mot at hun underholdes av henne.	Christophersdatter Withe, Ingeborg (I2011)
10713	Ingeborg var svak og overga sin arv på omtrent 339 riksdaler ved kontrakt 5.juni 1706 til søsteren Anna Catharina mot at hun underholdes av henne.	Christophersdatter Withe, Anna Catharina "Bernhoft" (I1908)
10714	Ingeborgs far, Svend Andersen, var borgermester i Trondheim.	Svendsdatter, Ingeborg "Blix" (I6806)
10715	Ingebregt Menzøn Halgut fra Sørstu i Hallgutu giftet seg med Kjersti. Han hadde overtatt Sørstu i Hallgutu av faren omkring 1739. Etter at han hadde giftet seg med Kjersti ble han selveier på gården. Ingebrigt døde i 1754, bare 38 år gammel. I 1756, 2 år etter Ingebrigts død, giftet - Kierstie Jørgensdatter Halgut - seg igjen med Anders Hansøn Gildset. Da Anders overtok Sørstu i 1756 sto det igjen 60 riksdaler på gårdskjøpet som han ordnet opp med. Nå dro Anders på seg gjeld til presten Jørgen Bernhoft. Han fikk tak i korn av presten, og kom i rest med offerskjeppe, tiende og nattehold. Til slutt skyldte han 300 riksdaler. Det heter i ekstraskatten i 1762 at Anders har et fattigt hus. Da presten Jørgen Bernhoft døde, gikk hans arvinger på for å få sitt. Anders ba om utsettelse, men det kunne ikke herr Anders Bernhoft gå med på, og det endte med at Anders måtte gå fra gård og grunn. Gården ble solgt på tvangsauksjon Kyndelmessdagen 1773. Kyndelsmesse (latin Praesentatio Domini; formelt Festen for Herrens fremstilling i templet, latin Missa Candelarum, også kalt Purificatio Mariæ) er en katolsk og ortodoks minnedag som feires 2.februar. Den feires til minne om fremstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem førti dager etter fødselen. I Norge var Kyndelsmesse, eller Kyndelsmess som den gjerne ble kalt, en viktig festdag. Man spiste gjerne julemat, og hadde flotte feiringer i kirkene. Kyndelsmesse ble ofte regnet som midtvinters, og den som hadde brukt opp mer enn halvparten av korn, fôr og annet som var lagret for vinteren kunne være ille ute. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770. Kjersti døde i 1799, etter å ha vært enke i vel 9 år.	Jørgensdatter Solem, Kjersti "Hallgutu" (I1639)
10716	Ingebret på Hugaas viste fram 16 hester og nød, 2 geiter og 11 sauer og svin, som han skattet for i 1657, da Kvegskatten skulle innkreves. Den var på 1 Daller 1 1/2 ort 11 skilling. I 1660 eier kongen 1 øre i gården. I Dalernes provsti under Størrens Præstegield i Sogndalen sogn ble det i manntallet 1665 registrert på Hougaas, som Halffue gaarder: Opsidder Ingebricth, 45 år, Bruksskyld 1 øre 9 marklag. Huusmend Michel, 53 år. Fra matriklene: 1667 Hugaas, Ingebrigt til kongen 1 øre. Eier Sielff 9 marklag forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor end Brendefang. Leidang 1 ort 4 skilling. Tiende 1 1/2 tønne halvbygg. Smaatiende 1 ort. Arbeidspenge 1 ort. 1 qvern 6 skilling. 1 Engeslet 1/2 ort. Gården 1 øre har oberst von Schultz fått kloa i 24.september 1669. De 9 marklagene er fremdeles odelsgods. Mellom 1690 og 1700 er rittmeister Coplou eier av 1 øre.	Arnsen Hugås, Ingebret (Ingebricth) "Hougaas" (I2473)
10717	Ingebrigt Arnesen ble født på gården Hugås i Soknedal. Han var eldste sønn og hadde derfor odelsrett til Hugås-gården da faren døde i 1716. Fra matriklene 1723 står Hugås beskrevet slik: Ingen skoug. Nogenledes Boemarch. Er Marchejord og noget Frostnemt og til korn noget mislig. Betaler Engeskatt 12 skilling. Tiende 1 tønne bygg og 20 skålpund ost. I penger 1 riksdaler 3 ort 20 skilling. Dette året giftet Ingebrigt Arntsen Hugås og Guru Olsdatter, datter av Aasenbonden Ole Olsen. Ingebrigts mor, Siri Ellingsdatter, døde to år etter bryllupet til Ingebrigt og Guru, og dermed satt de to unge igjen med Hugås-gården. Skoleskatt 1741: 8 skilling. Tiendesvikliste 1750: Ingebrigt Hugaas. Ingebrigt Arnesen Hugaas ga, i skjøte datert 3.juli 1752, sønnen Arne Ingebrigtsen 16 1/2 marklag i Hugås for 33 riksdaler.	Arnesen Hugås, Ingebrigt "Hogaasen" (I1648)
10718	Ingebrigt Arntsen ble født 1752 eller 1753 på Hugaas i Soknedal. Han var nest eldste sønn til Arnt Ingebrigtsen og Siri Olsdatter Hugaas. Ingebrigt ble oppkalt etter sin eldre bror som døde i sitt første leveår. Alt i alt hadde han fem søsken. Soldat Ingebrigt Arntsen Hugaas ble gift i 1780 med Klara Arntsdatter fra Utistu på Solberg. Hun var en av Arnt Estensen og Olaug Olsdatter Solbergs 7 barn. Klara ble født 1756. Ingebrigt og Klara fikk 5 barn: Arnt Ingebrigtsen Hugaas, født 1785 på Hugaas, giftet seg med den vel seks år yngre Marit Eriksdatter fra Nordstu på Nord-Solberg. Siri, som ble født 1781, ble gift 1810 med Rolf Olsen Fossum, Nordbakken. De flyttet til Frosta i 1821. De døde der begge to, og to av barna deres kom tilbake til Nordbakken i 1830. Olaug ble født 1783. I 1804 ble hun gift med Ellef Christophersen Kjøtterøe. De var bønder på Kjøttrø. Olaug døde i 1855, vel seks år etter mannen. Siri, født og død 1789. Arnt Ingebrigtsen ble født 1790. Han giftet seg i 1825 med Siri Ingebrigtsdatter fra Økdal. De flyttet til Værdal i 1834. Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791, etter vel elleve års samliv med Klara Arntsdatter. Skiftebrev etter Ingebrigt der Hugaas 1 øre 9 marklager utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791. I 1792 ble Klara Arntsdatter gift igjen med Peder Andersen Hasselbraut. De fikk 3 barn sammen: Dordi / Dåret, som ble født 1793. Hun ble gift først i 1814 med Lars Eriksen fra Nordstu på Nord-Solberg. Han var bror av ovennevnte Marit Eriksdatter, gift med Arent Ingebrigtsen Hugaas. Andre gang ble hun gift med Ole Ingebrigtsen fra Oppstu på Sør-Solberg, stortingsmann og ordfører. De var bønder på Sør-Solberg til 1835, da de flyttet til Strinda, til Hesthaugen ved Gløshaugen. Kari ble født 1796. Hun giftet seg i 1821 med Nils Knudsen Støver. De var bønder på Støver. Kari døde i 1880. Ingebrigt Pedersen ble født 1798, og døde ugift 1835. Klara Arntsdatter døde på Hugaas i 1848.	Family: Ingebrigt Arnesen Hugås, "Hougaas" / Klara Arnesdatter Solberg, "Hugås" (F799)
10719	Ingebrigt Arntsen, født 1822, forble ugift. Som odelsgutt overtok han farsgården Hugås. Under folketellinga i 1865 er den 44 år gamle Ingebrigt nevnt som Husfader på Hugåsgården. Han er Gaardbruker og selveier og ugift. På gården er det 1 hest, 5 stort kveg, 18 får, 2 svin, 0,5 bygg, 2,5 havre og 6 poteter. Det er flere på gården, blant annet moren, 65 år gamle Marit Eriksdatter, nevnt som Føderaadskone og enke, samt hans 19 år gamle ugifte søster, Kjersti Arntsdatter. Dessverre ble gården frasolgt han ved tvangsauksjon i 1867 for 560 speciedaler med kår. Ny eier var Ole Rasmussen Røe. Datert 27.september, tinglyst 14.oktober 1871. Dermed var en lang slektsrekke med eie i Hugåsgården brutt. Ingebrigt flyttet deretter til Trondheim.	Arntsen Hugaas, Ingebrigt (I1406)
10720	Ingebrigt bygsler gården Garli i 1736 av byfogd Hammer. Betalt til Tugthuset 16 skilling. Datert 19.mars, tinglyst 18.oktober 1736. Forrige bruker var hans far Tarald, som også meldte plyndringsstallene etter Armfeldtssoldatene på vårtinget 1719. Eieren av gården før Ingebrigts tid var Hr. J.Randulf, som også satte opp en sag i tilknytning til gården (1719). Denne var i bruk fram til slutten av 1760-årene, men blir da beskrevet som ubrukelig og ganske nedlagt. Etter Randulf var Hans Hagerup godseieren av Garli. Deretter overtok Raadmand Hans Hornemann i 1745. I 1741 betales det 4 skilling i skoleskatt.	Taraldsen Garli, Ingebrigt (I13144)
10721	Ingebrigt Olsen Nordre (?) Bierkaas 52 aar.	Olsen Bjerkenaas, Ingebrigt (I1643)
10722	Ingebrigt Olsen og naboen Erik Nilsen blir stevnet for tinget i 1695 av handelsborger Ole Hansen i Trondheim. De hadde i 1685 kjøpt en - Kjeddel - av Hansen, trolig en saltkjele eller brennevinspanne. Avtalt pris hadde vært 32 riksdaler, og av dette hadde de bare betalt halvparten. Begge de stevnede møtte på tinget og klaget over at kjelen hadde vist seg bare å være av skrapjern, og at den derfor hadde gått i stykker - efter at de havde ildet i 4re Dage - og at de allerede hadde betalt alt for mye for den. Hansen ble dømt til å ta kjelen tilbake, samt å betale erstatning for den. I 1696 er Ingebrigt Olsen blant de lagrettemenn som dømte Anne Christine på Mære til døden. I 1701 er Ingebrigt nevnt som bruker på Nedre Vådal. Han er 50 år, og bor her med sønnene Ole (5 år) og Peder (2 år). Hos Ingebrigt på Nedre Vådal har svenskene i 1718 tatt 3,5 tønner bygg, 2 tønner havre, 4 lass høy, gårdsredskaper, sengeklær og matvarer. Dessuten er - Dragoun Ole Ingebrigtsen frataget Gangklær - og samlet skadetakst var litt over 18 riksdaler. Ingebrigt er bruker også i 1723. Eiere er biskopen, Bakke kloster og Mære kirke. Gården er oppført med en bekkekvern. Sønnen Ole overtok gården omkring 1725.	Olsen, Ingebrigt "Vådal" (I19933)
10723	Ingebrigt Rønning dro fra kone og barn i 1926, og ekteskapet ble oppløst i 1928.	Family: Ingebrigt Rønning / Anna Jakoba Magerøy, "Rønning" (F2844)
10724	Ingebrikt bodde en stund på Kopsland, hvor han eide 1 tønne skyld. Han flyttet til Kopsland straks etter at faren Oluf kom til Kåli. I 1650 var han kommet til Bondal i Tuddal.	Olufsen Kåli, Ingebrigt (Ingebrikt) "Kopsland" / "Bondal" (I18357)
10725	Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som Snorre Sturlason kaller henne, ble antagelig født i Sigtuna i Sverige. Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot. ...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt. Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at: Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier. I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre: Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet. På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre. Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til Jaroslav 1 av Kiev, fyrste av Gardariket. Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de ut at Astrid Olofsdatter, halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten. Ingegjerd ble i all hast giftet bort til den mektige Jaroslav den vise av Novgorod. Bryllupet skjedde i 1019. I Kiev ble navnet hennes endret til det kristne Irene eller Irina ettersom det er østkirkelig tradisjon at alle kristne skal ha et kristent navn. I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, og som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satte sin venn jarl Ragnvald Ulvsson som hersker og forvalter for seg. Ingegjerd tok initiativet til å igangsette byggingen av St.Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Jaroslav. De fikk 6 sønner og 4 døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien er avbildet på en av freskoen i St.Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens fyrsteparet selv er gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet. Jaroslav og Ingegjerd hadde følgende barn (rekkefølgen er tilfeldig): 1. Elisaveta eller Ellisiv av Kiev, dronning av Norge, gift med Harald Hardråde. 2. Anastasia av Kiev, dronning av Ungarn, gift med Andreas 1 av Ungarn. 3. Anne av Kiev, dronning av Frankrike, gift med Henrik 1 av Frankrike. 4. Vladimir av Novgorod. 5. Izjaslav 1 av Kiev (1024–1078, døde i kamp), storfyrste av Kiev. 6. Svjatoslav 2 av Kiev. 7. Vsevolod 1 av Kiev. 8. Igor av Volynia. 9. Vyacheslav av Smolensk. 10. Agatha, hustru av Edvard den landflyktige. 11. Dobronega (Maria) av Kiev, gift med Kasimir 1, hertug av Polen. Dokumentasjonen for både Agatha (10) og Dobronega (11) er svake og omdiskuterte.	Family: Jaroslav av Kiev, "Jaroslav 1" / Ingegjerd (Irina) Olofsdatter av Sverige, "av Kiev" (F2126)
10726	Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en sarkofag i St.Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier. Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn Vladimir som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet. Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for en nordisk type, massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var ikke særskilt høy og hadde en gjennomsnittlig helning. Nesen var sterkt framtredende med en smal neserot. Haken var av gjennomsnittlig storhet, men markant framtredende. Tennene ble bedømt som ganske godt bevart. Jaroslav ble målt til ha vært ca.172 cm og Ingegjerd ca.162 cm lang. Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge Den ortodokse kirkes tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til helgen, som den hellige Anna av Novgorod. Navnet Anna fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det er nemlig vanlig at den som tonsureres, får et nytt navn. Ingegjerd ansees som Sveriges første ortodokse helgen og som landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i Linköping, Norrköping og Örebro, og som kalles Heliga Annas ortodoxa församling. En bit av hennes relikvier er i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10.februar og 4.oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder: Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse. Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt 50.	Olofsdatter av Sverige, Ingegjerd (Irina) "av Kiev" (I3687)
10727	Ingeleiv jobbet som akvisitør fra 1924. I sitt brev til datteren Ruth i Chicago, skriver Mor Klara i 1936 at Ingeleiv har fått jobb som akvisitør for gasovner på Gasværket. Det hadde vært 87 søkere til jobben, men som Mor skriver: Ingeleiv har talegaver. Vaskemaskiner i patrisierstuen. I Kongens gate 27 stilles vi overfor et ganske merkelig møte mellom gammel og ny tid. De mest moderne husholdningsmaskiner en kan tenke seg, er satt inn i et interiør fra et helt annet århundre. Virkningen kan få hvilken som helst husmor til å prise seg lykkelig over at hun lever i vår tidsalder der mulighetene for rasjonalisering er nesten utrolig.. ..Elisabeth Kathenkamp, og det er en av hennes stuer, gårdens nåværende eier, A.s Maskinagentur, har villet gjenskape i sin nye salgsavdeling for moderne husholdningsmaskiner.. ..På veggene henger gamle kobberstikk, og vi finner noen møbler fra en svunnen tid. Gardiner og tapeter er holdt i samme stil. Mens langs veggene står vaskemaskiner, kjøleskap, elektriske ruller, strykejern og mye annet og frister en ganske alminnelig husmor nesten litt for sterkt.. ..har sitt daglige arbeid i Elisabeth Kathenkamps stuer,.. Ingeleiv Lenes Olsen.	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
10728	Ingeleiv var kjapp i replikken, og ofte var det mye humor i den også. Når hun lå på det siste på sykehuset, fikk hun besøk av sønnen Per Arne og datteren Ellen. Ellen satt på en stol ved siden av sengen til moren. Da hun skulle reise seg for å gå, ba hun Per Arne om hjelp til å reise seg. Da kom det umiddelbart fra mor Ingeleiv i sengen siden av: Per Arne, nå tar du på deg litt av en oppgave!	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
10729	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Torger Monsen / Living (F354)
10730	Ingen barn	Family: Julien Thormod Martin / Joyce Harris, "Martin" (F628)
10731	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F2217)
10732	Ingen barn av Gidsken og hennes 1.ektemann stiftamtskriver i Trondheim Caspar Wildhagen.	Family: Caspar Wildhagen / Gidsken Hansdatter Tausan, "Wildhagen" / "Withe" (F3765)
10733	Ingen barn.	Family: Peder Larsen / Lene Mogensdatter, "Stuve" (F6176)
10734	Ingen barn.	Family: Johan Plathe Bruun / Susanne Fredriksdatter Arentz, "Bruun" (F4902)
10735	Ingen barn.	Family: Christen Hansen Arentz / Margrethe Henriette Møller, "Arentz" (F5011)
10736	Ingen barn.	Family: Abraham Lorentzen / Anna Christensdatter, "Rochlitz" (F5037)
10737	Ingen barn.	Family: Peder Christophersen Tønder / Folchen Fremersdatter, "Lindschow" / "Tønder" (F5047)
10738	Ingen barn.	Family: Torsten (Tosten) Andersen Grefsen / Anne Jensdatter, "Grefsen" (F6218)
10739	Ingen barn.	Family: Theodore Marinius Kristiansen, "Christensen" / Aasta Esther Loholt, "Christensen" (F786)
10740	Ingen barn.	Family: Peter Henrik Bergwitz / Randi Carlsdatter Woxen, "Bergwitz" (F9806)
10741	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1097)
10742	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1097)
10743	Inger Margrethe var datter av Raphael Lund og Gidsken Skielderup.	Raphaelsdatter Lund, Inger Margrethe "With" (I15182)
10744	Inger var datter av Hans Pay Schouw (Payslekten fra Bragernes) og Rachel Larsdtr. Moestue.	Hansdatter Schouw, Inger "Abelbom" (I13759)
10745	Inger Vidlyng giftet seg med Emil Sophus Lorch-Falch i Nidarosdomen.	Family: Emil Sophus Lorch-Falch / Ingeleiv Lorentzen, "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (F5544)
10746	Ingri Olsdatter fra Rogstad i Støren var kusine til Olaug og Marit, samt Kjersti. Arne og Ingri var bønder på Rogstadmoen i Støren. Deres samliv ble kort for Arne døde allerede i 1738. Midlene etter han var på 104 riksdaler. Ingri døde først i 1785 etter å ha vært gift 2 ganger til.	Family: Arne Arnesen Solberg, "Rogstad" / Ingrid Olsdatter Berg, "Rogstad" (F972)
10747	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I860)
10748	Ingrid senere gift med Eivind Blehr og Finn Løchen.	Family: Fredrik Wilhelm von Hanno / Ingrid Brun, "von Hanno" / "Blehr" / "Løchen" (F5637)
10749	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I594)
10750	Ingrid var datter til kong Svein 2 Estridsen av Danmark. Hennes mor var antagelig Rannveig, datter til Tord på Aurland.	Sveinsdatter av Danmark, Ingrid (I4398)