Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,851 to 10,900 of 16,382
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10851 | Jens Christofersen Haug var med dette ekteskapet gift for annen gang. Hans første hustru døde i 1772. | Family: Jens Christoffersen Haug / Else Jonsdatter Schiørvold, "Haug" / "Bøen" (F4661)
|
| 10852 | Jens dro tidlig til sjøs og tok bl.a. styrmannseksamen i Trondheim. | Høyem, Jens Schive (I1452)
|
| 10853 | Jens Estensen kom fra Skjerli, der faren hadde vært bruker. Skjerli måtte de gi fra seg da Arne Jensen Gynnild overtok bygselen på Skjerli. Bygselbrev til Jens Estensen Skjerli fra Hr.Marcus Nissen Høyer på 1 øre 6 marklag i gården Nyehus i Soknedal. Datert 25.juni 1743. | Estensen Skjerli, Jens "Nyhus" (I13091)
|
| 10854 | Jens fikk kallsbrev som kapellan i Hamarøy i Steigen prestegjeld signert fra kongen 30.april 1677. | Nielsen Schjelderup, Jens (I8518)
|
| 10855 | Jens fra Næs døde 72 år, 7 måneder og 1 uke gammel. | Andersen Næs, Jens (I6866)
|
| 10856 | Jens giftet seg med jordtaus på Gynnild, Olaug Sivertsdatter. | Family: Jens Arnesen Gynnild / Ollaug Siursdatter Gynnild (F982)
|
| 10857 | Jens Jensen eller Niels Jensen, som han også ofte kaldes, således 1388, da han skrives til Clausholm og oplod sin svoger Anders Jepsen til Broby indløsningsretten til noget af hans Hustrus fader Lage Offesen pantsat gods. Fik 1391 en stor del gods i Hovlbjerg herred i pant af Timme Limbek for 400 mrk., som var hans husfrues morgengave. Købte 1396 Stånum hovedgård (Sønderhald herred) og nævnes samme år i forliget på Lindholm om kong Albrechts løsladelse. Dræbt 1404 af hr. Jens Nielsen (Løvenbalk) af Avnsbjerg og begravet i Sortebrødre Kloster, nu vor Frue Kirke i Aarhus, der dog nødtes til at sone drabet ved indstiftelse af messer for den døde og ydmygt knæfald for hans frænder. Året efter sluttedes den noksom bekendte orfejde i Helsingborg mellem hr. Jens Nielsen og Jens Jensens fader og sønner. Brev 1405. 24.februar, Helsingborg. Kong Erik 7. af Pommern erklærer, at ridderen hr. Jens Nielsen af Aunsbjerg har svoret evig stilstand og fred over for hr. Jens Andersen af Estrup, ridder, Anders og Lave Jensen angående drabet på disses fader Jens Jensen af Clausholm. A: RA. Gl. Estrup = ny kronol. rk. 1991. Perg. 25,5-25,8 × 9,2 (plica 1,2). Seglsnit. På bagsiden Orfeide. Tryk: Barner, Fam. Rosenkrantz I, Dipl. 47 nr. 46 - Reg. Dan. nr. 3935; Rep. nr. 4671. Tekst efter A: Ericus dei gracia regnorum Dacie Swecie Norwegie Sclauorum Gothorumque rex et dux Pomeranie omnibus presens scriptum cernentibus salutem in domino ? Noueritis quod sub anno domini mcdquinto die beati Mathie apostoli. Helsingburgis constitutus nobilis uir dominus Iohannes Nicolai de Awendsberg miles coram illustrissima principe et domina domina Margareta dei gracia regnorum Dacie Swecie Norwegie etcetera regina domina et matre nostra carissima et aliis nobilibus uiris dominis uenerabilibus patribus Iacobo archiepiscopo Lundensi Petro Roskildensi Eskillo Ripensi Boecio Arusiensi Petro Burglanensi Lawone Wyburgensi Iohanne Ottoniensi Nicolao Strengnensi ecclesiarum episcopis Nicolao Ywerson Iacobo Absolonis Petro Nielsun Iehan Olefsun Berone Olaui Henrico Ienisun Petro Ienisun Absolone Petri Stigoto Awesun Stigoto Petri Erico Niclesun Petro Walkendorp Erico Bydelsbak Woldemaro Henningo Kabelt Claus Dowet Iohanne Lawesun Hartwico Lembek Andrea Pætz Magno Munk Nicolao Nielsun Iohanne Grim Ione Sywardsun Andrea Petri Dywbek Nicolao Hogeschild Iehan Thomesun Wernikino Conradi militibus Nicolo Brok Andrea Nicolai de Asedale Laurencio Ienisun de Oreby Iacobo Thrugilli Petro Magni Thorkillo Brawde Absolone Brawde ac aliis pluribus fidedignis in multitudine copiosa ex maturo et deliberato animo consensu et uoluntate consanguineorum cognatorum propinquorum et amicorum tam paternorum quam maternorum parte utriusque natorum et nascendorum. pro morte predicti Iohannis Ienissun de Clasholm. domino Iohanni Andree de Æsendorp militi Andree Iohannis et Lawoni Ienisun patri. et filiis eiusdem liberis suis consanguineis cognatis propinquis heredibus et amicis eorum uniuersis natis et nascendis. omnibusque in eo suspectis firmam amicitiam perpetuam treugam et integram pacem fideiusserunt et promiserunt sine omni fraudis matheria perpetuis temporibus inuiolabiliter obseruari ? Datum anno die et loco supradictis nostro ad causas sub sigillo teste Iohanne Swenonis Bryms\ Et breff som biscop Peder ibidem 1 haffuer vdgiffuit liudendis att hand haffuer opboritt aff her Niels Brock cannick i Roskild oc hanns brodere Lage Iennssøn thenn sum pendinge hand haffde v gaarde i Giødersleff ii gaarde i Torslundlille oc en gaard i Clouitsted i pannt for aff thennem oc theris moder frwe Ide aff Claxholm . A: tabt — Aa: Vidisse af biskop Jens af Roskilde 30. aug. 1420, tabt, registreret RA. Mourids Olssøn Krognos' Arkiv. Eline Gøyes jordebog, frwe Mettis mødernne gods f. 159v med overskrift Torslundlille. Tryk: Thiset, Eline Gøyes Jordebog 324. Brevet er formentligt udstedt efter drabet på fru Ides mand Jens Jensen i 1404. Biskop Peder døde 1416 19.oktober, Liber dat. Roskild. 100. Ektemann til Ide Lagesdatter Panter, til Klausholm. Barn: 1. Anders Jensen Brok af Estrup, d.ca.1405. 2. Lage Jensen Brok af Estrup, til Clausholm, d.1435. 3. Niels Brok af Estrup, d.ca.1420. 4. Esge Jensen Brok af Estrup, til Essendrup, d.3.mai 1441, Sankt Jørgensbjerg, Kettrup (Vester Han H., Thisted). 5. Sille Jensdatter Brok af Estrup, d.etter 1426. Gift med Jep Basse af Nielstrup (Langebeks Dipl. 29.april 1426). Kilder bl.a.: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), (1884 - 2011)., DAA 1889:102. | Jensen Brok, Jens "Brock"/"af Clausholm"/"af Estrup" (I15696)
|
| 10858 | Jens Jenssen Schive fikk Boskab som sal. Jens Larsen Schive har optegnet at give Jens Jensen som Hjemgave, da han træde i Ægteskab 1694. | Family: Jens Jensen Schive / Rebecca (Rebechae), "Schive" (F1194)
|
| 10859 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17474)
|
| 10860 | Jens Johannessen Rosenberg og søsteren Helene solgte 22.september 1766 en del skyld, som de hadde arvet etter deres far Johannes Helgesen Rosenberg på Lundby. | Johannesdatter Rosenberg, Helene (Helena) (I17475)
|
| 10861 | Jens nevnes 1639 og 1640. Kilde: Norske Rigsregistrander, bind VII. | Jensen Schifue, Jens (I2168)
|
| 10862 | Jens nevnes så tidlig som i 1623 med tilnavnet Villmann, som også flere av sønnene fikk som familienavn. Vi finner mye av bakgrunnen for navnet i sakefallsregnskapet. Det er kun småsaker at Jens slo Anders Fjeset med en staur, og i 1613 slo ned drengen i Øya "mens hand stod och lod sit wandt". Et tiår senere er dimensjonene større. For "mytteri og opprør" i byen ble han sendt til slavearbeid på Bremerholm i Danmark, men var heldig og ble frikjent. Samtidig som han ble sendt dit i1623, fødte to kvinner, Ingeborg Olsdatter og Sigrid på Vinsnes, barn som Jens ble oppgitt som far til. Det var en oppreisning å slippe fri, og frifunnet ble han også etter en sak mot Knut på Singsås, en mann Jens slett ikke likte. Lagmannen dømte han til 4 mark i sølv for "ærerørige" ord, men da bevisene ikke var gode nok, måtte de gi Jens oppreisning, slik at han "herefter maa være gild og gjæv, søgelaug og gildehus med gilde mænd og gjæve og ei være mand des værre for den sag i nogen maade". Vi ser at Jens Villmann til sist er vinneren gang på gang. Det var ikke bare vold som opptok Jens og hans sønner. Skattematrikkelen fra 1647 viser for "Sinngsaas Sogenn": "Jenns Diger 2 øre 8 mkl. Till Kong. Ma. 8 mkl. Til h. Anders i Holtaallen 2 ørre. H. Anders bøxlenn". (Skattematrikkelen av 1647, Guldals Fougderie, Sinngsaas Sogenn, folio 44. Singsåsboka, Bind II, side 208-210.) I 1650 svarte Jens tiende av en avling på 8 tønner bygg og 14-15 tønner havre. Lokalt ble han skrevet Villmann først i 1652. Da måtte "Jennz Wilmand Digere" bøte for at han sammen med to av sønnene, Hans og Per, hadde vært på Singsås og banket opp Ingebrikt og kona og Ola Malum og Jon Kosberg, "som Ware gansche ilde med fahren och endnu iche haffuer bekommedthans Helbred igien". En av de mer alvorlige sakene var fra 1655, da sønnen Hans ble oppgitt som far til et barn som Kirsten Jespersdatter, født "syndenfields", hadde født. Året etter sto Jens ved tingbordet på Vinsnes og forsvarte sønnen fordi han "uforwarendes haffde ihelschut et Quindfolch, naffnlig Kiersten JespersDatter". De hadde ryddet henne av veien, men Jens fikk det til vådeskudd. Etter forlik med slekten hennes søndenfjells, betalte Jens 7 rdl. og 12 skl. for å få saken ut av verden. Tidligere hadde det kostet 10 rdl. og overfalle folket på Singsås! I 1657 betalte han kvegskatt for den neststørste buskapen i bygda: 25 storfe og hester, 20 sauer og griser og 14 geiter. De var mange karer i arbeid, og det er sagt at de slo markaslått helt til de møtte klæbyggene i Åsårdalen eller Oksdalen. Manntallet 1664: På gården Digre 2 øre 11 marklag i Haltdalen finner vi i manntallet 1664: Opsider Jens, 76 år, bruger all gaarden. Sønner: Peder 33 år, Oluff 29 år, Jon 27 år og Jens 18 år. I manntallet 1666 finner vi: Opsider Jens, 77 år. Sønner: Oluff 30 år, Jon 28 år og Jens 19 år. Matrikkelen i 1667 oppgir at årlig avling jevnt over var 7 tønner bygg og 15 tønner havre og at gården kunne vinterfø 8 mjølkkyr. Her er ikke markaslåttenvurdert, ut over at de kunne fore 2 lass i "Aasendal", Åserdalen. Jens står fortsatt oppført som bruker i matrikkelen i 1667, men det er sønnen Ola som nå er den reelle gårdbrukeren. Barna til Jens Villmann var: Ca. 1628: Hans, som fikk et barn med Kirsten Jespersdatter før 1650. Hans var verksarbeider på Røros, og blandt førerne i opptøyene mot direksjonen omkring 1670, bl.a. i Spell-Ola-opprøret. Ca. 1631: Per, gift med Gjartrud Elevsdatter Kirkvold, bodde på Hammer i Børsa. Ca. 1634: N Ingebrikt, nevnes hjemme som "knekt" (soldat) i 1660-årene. Ca. 1635: Ola, stemt for skyssforsømmelse i 1668, må da ha vært bruker. Ca. 1637: Jon, han overtok gården. Ca. 1647: Jens, gift med Guri Persdatter Talsnes. Ca. Anne, gift med Jakob Bersvensen Hov i Ålen. | Jonsen Digre, Jens "Villmann" (I1849)
|
| 10863 | Jens og Guru var først på Solem, og der ble eldstedatteren født. Deres 2 neste barn ble født på Storrø. Her bodde de noen år, men handelen på bruket gikk ikke i orden, derfor bar veien tilbake til hjemplassen til Guru, hvor det ventet en husmannsplass på det unge paret. | Jensen Dragset, Jens "Øgdal" (I13851)
|
| 10864 | Jens og Kjersti fikk en sønn sammen utenfor ekteskap, Ole. Fra kirkeboka leser vi: Publ. absolv: Jens Anders. Lillebudal og Kierstie Ilsd. Eenlie for begagne Leyermaal mod hinanden. | Family: Jens Andersen Lillebudal / Kjersti (Kierstie) Olsdatter Eenlie, "Lillebudal" (F870)
|
| 10865 | Jens omtales ved farfarens skifte i 1707: ...hos Farfaderen en lang Tid havt sit Tilhold. | Michelsen Schive, Jens Casper (I8376)
|
| 10866 | Jens overtok farsgården på Skjerli, når faren flyttet til Estenstad i nabobygda Soknedal. | Arnesen Skjerli, Jens (I13013)
|
| 10867 | Jens Pedersen fikk bygselbrev på Schiælle 11.juli 1738 av Peter Høyer som eide Bakkegodset. Jens betalte 8 riksdaler 3 ort 12 skilling i bygsel. ...da det er en meget velbygt gaard og nogen liden herlighed til Skoug... står det i bygselbrevet. Han kjøpte Skjele, 2 øre, for 299 riksdaler i oktober 1762, og ble den første selveiende bonde på Skjele. Jens Pedersen var en velaktet mann og prestens medhjelper i mange år. | Pedersen, Jens "Schiele" (I6759)
|
| 10868 | Jens Pedersen Øverland, fikk bygsel på Nadderud av sin far i 1726. Jens Pedersen var gift med Mari Haakonsdatter Grimelund. Ved skjøte 21.januar 1721 kjøpte han en part i Grimelund, 12,5 lispund, av Maris onkel, Tore Halvorsen. Han solgte imidlertid denne Grimelund-parten videre ved skjøte 2.desember 1723 til Tore Vinderens sønn, Nils. | Pedersen Øverland, Jens "Nadderud" (I24757)
|
| 10869 | Jens Randulff har skrevet om sitt bryllup: Imidlertid fattet Venskab og Kierlighed ved Guds Aands Indkiudelse til d. dydædele Pige Boel Bredall, hvichen og udj Venners Nærværelse blef bejaet d. 18 Novembr. 1684. D. 26 Maij 1685 stoed Vaaris festerøel j Tronhiem hos Moder Bredal... D. 31 Julij stoed vaaris Bryllop j Tronhiem. Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift 1 rekke 5 bind s.249. | Family: Jens Pedersen Randulff / Boel Pedersdatter Bredal, "Randulff" (F3758)
|
| 10870 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
| 10871 | Jens selv er registrert på dampskipet Kg. Carl i Nesna i Nordland. Familien er registrert i Nedre Dynnersmug 3 i Bergen: Skibstømmermand tilsøs Jens Schive Pettersen og hustru Lina Henrikke Pettersen. Begge født 1853 i Bergen by. Deres barn (alle født i Bergen): Jenny Liberta Pettersen, født 1879. Klara Andrea Pettersen, født 1881. Hans Petter Høyem Pettersen, født 1890. Samt Jens' far enkemann og rebslagersvend Petter Johnsen, født 1830 i Bergen by. | Pettersen, Jens Schive "Johnsen" (I21207)
|
| 10872 | Jens Sivertsen Hoff stevner Endre Andersen Gynnild for ?rer?rig og forn?rmelig talem?te for ? ha ihielslaget hans Gieder. | Andersen Gynnild, Endre (I12991)
|
| 10873 | Jens var fortsatt ikke begravet ved skiftet etter han i Trondheim 18.april 1707. Hans bo hadde en gunstig stilling, idet sønnen Reinholdt arvet 232 riksdaler, 2 ort 13 skilling, mens datteren Helle arvet 120 riksdaler, 22 ort, begge umyndige og Christen Christensen ble oppnevnt som deres verge. | Lauritsen Schive, Jens (I1946)
|
| 10874 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
| 10875 | Jens var personlig kapellan hos sin far, sokneprest til Haltdalen Anders, og det er mulig at han også hadde Exspectance på Haltdalen soknekall mens faren levde. | Andersen Bernhoft, Jens (I1710)
|
| 10876 | Jens var sønn av Christen Sørensen Schriver og Magdalena. | Christensen Schriver, Jens (I8923)
|
| 10877 | Jeremias giftet seg i 1785 med Inger Hansdtr. Schouw, men hun reiste straks fra mannen og tok tok jobb hos en kongelig lakei i København. | Family: Jeremias Abelbom / Inger Hansdatter Schouw, "Abelbom" (F5323)
|
| 10878 | Jernbanegaten gikk østover fra Jernbanetorget i Oslo, langs nordsida av Hovedbanens stasjonsbygning. Den het først Lille Tomtegate, og ble 1854–1858 opparbeida fram til Nylandsveien. Da Oslo S ble utbygd ble den østlige delen bortregulert slik at den ble ei blindgate, og etter utvidelsen av Jernbanetorget i 1990-årene, er det kun en liten, inngjerdet rest igjen. | Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
|
| 10879 | Jernbanegaten gikk østover fra Jernbanetorget i Oslo, langs nordsida av Hovedbanens stasjonsbygning. Den het først Lille Tomtegate, og ble 1854–1858 opparbeida fram til Nylandsveien. Da Oslo S ble utbygd ble den østlige delen bortregulert slik at den ble ei blindgate, og etter utvidelsen av Jernbanetorget i 1990-årene, er det kun en liten, inngjerdet rest igjen. | Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
|
| 10880 | Jernbanen var Halvards store lidenskap. Alt som hadde med tog, trikk og buss å gjøre ble studert og lært, det være seg modeller, rutetabeller og gamle historier. | Aune, Finn Halvard (I842)
|
| 10881 | Jernskjegge (Jarnskjegge), død 997, egentlig Skjegge Asbjørnson, var en trøndersk stormann, og ifølge Sagaen om Olav Tryggvason var han en av kong Olav Tryggvasons motstandere, som var lederen for de hedenske bøndene i Trøndelag. Skjegge skal ha deltatt under slaget i Hjørungavåg i 986. Jarlesønnen Svein Håkonsson skal, sammen med Skjegge og Ragnvald fra Ervik på Stad ha kommandert en flåte på 60 skip på Håkon jarls side i kampen mot jomsvikingene. Han skal ha bodd på Opphaug i Ørland. Skjegge var den første som talte mot kong Olav da de møttes på Frostatinget, og det var han som mest fikk bøndene til å sette seg mot kristendommen. Jernskjegge ble drept av kongsmennene utenfor hoveddøren til hovet på Mære i 997. Etter at han var drept, ble liket hans ifølge sagaen ført ut på Ørlandet, hvor han visstnok skal ligge i Skjeggehaugen ved Austrått. Det er i dag flere hauger ved Austrått som kalles Skjeggehaugen. Skjegges datter Gudrun giftet seg med kong Olav som et ledd i et forlik mellom kongen og Skjegges slektninger, men etter at hun dro fram en kniv under bryllupsnatten ble hun sendt bort fra kongen. Skjegges søster Ålov Asbjørnsdatter var gift med Klypp herse, drapsmannen til Sigurd Sleva. Fra Snorre: Håkon jarls saga: ...Håkon jarl og Eirik jarl, sønn hans, lå i Hallkjellsvik, der var hele hæren deres kommet sammen, de hadde 150 skip, og de hadde fått greie på at jomsvikingene hadde lagt til på utsida av Hod. Nå rodde jarlene nordover for å finne dem, og da de kom der det heter Hjørungavåg, møttes de. Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra Hålogaland og Styrkår fra Gimsan var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, med 20 skip. Mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip, hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Kvite fra Opplanda og Torkjell Leira, en vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ervik på Stad og 60 skip. Dette er sagt i Eiriksdråpa: Langveisfra langs landet leidangen glei til kampen, mens de slanke danske skeider skrei imot den. Jarlen ryddet de fleste for rikt, gullsmykt mannskap; med varme lik lastet lå skip og dreiv rundt Møre. Øyvind sier også dette i Håløygjatal: Yngve-Frøys uvenner liten fryd fikk av møtet den morgenstund, da mektig jorddrott fór med flåten mot øydaner, og da sørfra sverdsvingeren kjørte havhest mot hæren deres. Nå la de flåtene sammen, og da ble det en hard og stygg strid, det falt mange på begge sider, men mange flere hos Håkon, for jomsvikingene sloss både djervt og modig og kvast og skjøt tvert gjennom skjoldene. Det var så mange våpen som traff Håkon jarl, at brynja hans ble slitt i filler og var til ingen nytte, og da kastet han den av seg. dette nevner Tind Hallkjellsson: Det var ikke som når vakker viv med myke armer reier ei seng til jarlen, - larmen steig med striden -, dengang Odins-skjorta, smidd av blanke ringer, han reiv av seg. Ryddet ble sjøkongens ridehester. Der på sanden blåste serken sund for jarlen, vevd av sterke ringer. Av slikt bærer han merke. Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var det 2 og 3 mot 1 hos Bue. Da kom det et fælt uvær, ei haglbyge så svær at haglkorn veide en øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson ropte til ham, at han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, mens 25 lå igjen. Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre sida av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for mennene til Bue. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen handgrepet på sverdet sitt. Vigfus var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak Holmskalle, slik at nebbet stod langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen stavnbu var Håvard Hoggande, det var også en svært sterk kar, overmåte modig. I denne striden gikk Eiriksmennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue stod. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesa så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra sida, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp 2 kister, fulle av gull, og ropte høyt: Over bord, alle Bues menn! Dermed stupte Bue over bord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også over bord, men noen av dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble ført opp på land og bundet. Da gikk Torkjell Leira bort til dem og sa dette: Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg. Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjell hadde ei stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: Jeg har ei nål i handa, den vil jeg stikke i jorda om jeg skjønner noe når hodet er av meg. De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: Ikke søl blod i håret. En mann tok håret i handa og holdt det fast. Torkjell løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret gav etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: Hvem er denne vakre mannen? De kaller meg Sigurd, sa han, og jeg går for å være sønn til Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde. Eirik sa: Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du ha grid?spør jarlen. Det kommer an på hvem som byr, sa Sigurd. Den byr som har makt til det, sa jarlen, det er Eirik jarl. Ja da vil jeg, sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjell Leira: Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra, og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene på Torkjell. Torkjell falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjell i hjel. Nå sa jarlen: Vagn, vil du ha grid? Det vil jeg, sa han, om vi kan få det alle sammen. Løs dem av tauet, sa jarlen. Det ble gjort ; da var 18 drept, og 12 fikk grid. Håkon jarl satt sammen med en del andre menn på en trestokk, da smalt det i en streng på Bues skip, pila traff Gissur fra Valdres, en lendmann, som satt ved siden av jarlen og var svært staselig kledd. Noen folk gikk ut på skipet, og der fant de Håvard Hoggande, han stod på knærne ute ved relinga, for føttene var hogd av ham; han hadde en bue i handa. Da de kom ut på skipet, spurte Håvard: Hvem var det som falt ned av tømmerstokken? De sa han het Gissur. Da var lykken ikke så stor som jeg ønsket, sa han. Ulykken var stor nok, sa de, og du skal ikke få gjort flere, og så drepte de ham. Nå gikk de over valplassen og de falne, og bar sammen hærfanget til deling; 25 av jomsvikingenes skip var ryddet. Så sier Tind: Dengang bar vender spor av våpen. Sverdet beit dem som ei bikkje i beinet. Han dekker bord for ravnen. 25 lange skeider fikk han ryddet; han sloss med sverdet, farlig for sjøfarende kjemper. Nå løste de opp hæren. Håkon jarl drog til Trondheimen. Han var fælt misfornøyd med at Eirik hadde gitt Vagn Åkesson grid. Det er noen som sier at i denne kampen hadde Håkon jarl ofret sønnen Erling og blotet ham for å få seier, og etter det hadde haglskuren kommet, og da hadde også mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene. Eirik jarl drog nå til Opplanda og derfra øst i riket sitt, Vagn Åkesson fulgte ham. Eirik giftet Vagn med Ingebjørg, datter til Torkjell Leira, og gav ham et godt langskip med fullt utstyr og satte mannskap til det; de skiltes som de kjæreste venner. Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham... Fra Snorre: Olav Tryggvasons saga: ...Det var en mektig bonde som het Skjegge, han ble kalt Jernskjegge. Han bodde på Opphaug på Ørlandet. Skjegge var den første på tinget som talte mot kong Olav, og det var han som mest fikk bøndene til å sette seg mot kristendommen. Slik stod saken da de oppløste tinget. Bøndene drog hjem, og kongen til Lade. ... Kong Olav drog inn i Trondheimen med hele hæren. Da han kom inn på Mære, var alle trønderhøvdingene kommet dit, de som stod mest imot kristendommen; de hadde med seg alle de storbøndene som før hadde hatt med blotene der på stedet. Det var en mengde folk der, slik som det hadde vært på Frostatinget forrige gang. Så lot kongen kreve ting, og begge flokkene gikk til tinget i fulle våpen. Da tinget var satt, talte kongen og bød folk ta kristendommen. Jernskjegge svarte for bøndene på kongens tale; han sa at bøndene ville nå som før at kongen ikke skulle bryte lovene for dem. Vi vil du skal blote, konge, sa han, slik har andre konger gjort her før deg. Bøndene ropte opp og gav ham medhold, de sa at de ville alt skulle være som Skjegge sa. Da sa kongen han ville gå til hovet og se hvordan de bar seg når de blotet. Dette var bøndene nøyd med, og de gikk til hovet begge flokkene. Nå gikk kong Olav inn i hovet sammen med noen få av sine egne menn og noen få av bøndene. Kongen kom inn der gudene var, der satt Tor og var høvding for alle gudene, prydet med gull og sølv. Kong Olav løftet opp en gullslått piggstav med øks på som han hadde i handa, og slo til Tor så han falt ned av stallen han stod på, og så løp kongsmennene bort og skubbet alle gudene ned av stallene. Og mens kongen var inne i hovet, ble Jernskjegge drept utenfor hovsdøra, og det gjorde kongsmennene. Da kongen kom ut til folket, bød han bøndene å velge 1 av 2, enten skulle de alle sammen gå over til kristendommen, eller også kjempe med ham. Men nå da Jernskjegge var død, var det ingen til å gå foran i bondehæren og reise merke mot kong Olav. Derfor valgte de heller å gå over til kongen og gjøre det han bød dem. Så lot kong Olav alt det folket som var der døpe, og han fikk gisler av bøndene for at de skulle holde ved kristendommen. Etterpå lot kong Olav sine menn reise rundt i alle fylkene i Trondheimen; nå talte ingen imot kristendommen, og så ble hele folket i Trøndelag døpt. ... Kong Olav satte stevne med frendene til Jernskjegge og bød dem bøter, og der var det mange store og gjæve menn til å svare kongen. Jernskjegge hadde ei datter som het Gudrun, og til slutt ble de forlikt om at kong Olav skulle gifte seg med Gudrun. Bryllupet ble holdt, og de gikk da i éi seng, kong Olav og Gudrun. Men første natta de lå sammen, drog hun fram en kniv straks kongen hadde sovnet, og ville stikke ham. Da kongen merket det, tok han kniven fra henne, stod opp av senga og gikk til sine menn og sa hva som hadde hendt. Gudrun tok også klærne sine, og alle de som hadde fulgt henne dit også; de drog sin veg, og Gudrun kom aldri mer i samme seng som kong Olav. ... Da Jernskjegge var drept, ble liket hans ført ut på Ørlandet; han ligger i Skjeggehaugen ved Austrått. | Asbjørnsen, Skjegge (I4812)
|
| 10882 | Jesper hadde allerede i 1711 kjøpt Lille Loe av Peder Sørensen Moss. Denne delen ble ved arveskifte gitt til yngstesønnen Nils. Andelen Store Loe, kjøpt i 1712, fikk hans eldste sønn Jon en halvpart av, mens den andre halvparten tilfalt svigersønnen løitnant Hans Munch (som var gift med datteren Rønnaug). | Nilsen Loe, Jesper "Aslaksrud" (I24880)
|
| 10883 | Jesper Lambertsen Balchenberg, på Gjul i Tingvoll født ca. 1632, gravfest 13.januar 1680 i Tingvoll, 48 år gammel. Som ugift bodde han 1661 på gården Aaker litt utenfor Sundalsøra, men fra sitt giftermål på Gjul i Tingvoll, lenger ute i fjorden, og som han overtok med konen. Han var en formuende mann med meget jordegods, sagbruk (og sannsynligvis trelasteksport), dels ved arv etter sine foreldre, dels som konens odel. Han skjenket før 1674 en kalk til alteret i Hof kirke (hvor faren hadde vært prest), og med sin hustru bekostet han 1669 staffering av prekestolen i Opdal kirke 26 (NST IX, s. 50, 104). Ved sin død etterlot han jordegods på vel 45 spand, taksert til 325 rdl. Mesteparten lå på Nordmøre – han svarte 1679 odelsskatt bare i Gangnats tinglag av 26 spand – men han eide også gårder i Romsdal, i Opdal, ja til og med et par gårder i Hellu herred, Jylland. Gift Dom. 13 Trin. 1664 i Tingvoll med Dorte Henriksdatter Rytter, død 13. mai 1689, skifte begynt på Gjul 20. sept. s.å. Datter av jordgodseieren på Stangvik Henrik Mogensen Rytter. Hun skal være gift 1) i 1650-årene med Erich Pedersen Gjul, død før 18. mai 1663, som tidligere må ha vært gift med Alhed Hansdatter ned hvem han skjenket lysekroner til Tingvoll kirke, og Anne Sørensdatter hvis navn sammen med hans står på et maleri i samme kirkes kor. Han var en ansett og mektig mann som bl.a. var kirkeverge (1642–1656, mulig flere år. 6 barn: 1. Anna døpt 8. Trin. 1665, gravfest Fest. Virid. 1668 i Tingvoll, 2,5 år gl. 2. Lampert, døpt 16. Trin. 1666 i Tingvoll, må være død før 1672 da nedennevnte bror får samme navn. 3. Erik, døpt Dom. Exaudi 1668, gravfest Pridie Dom. 1689, 21 år i Tingvoll. 4. Jesper, døpt 14. aug. 1670 i Tingvoll. Nevnes 1689. 5. Henrik, døpt 4. epiph 1671 i Tingvoll. Sies 1689 – ved skiftet etter moren – å være 16,5 år gammel og oppholdende seg hos sin moster i Nordland (vel morens søster Birgitte Rytter, som var gift med Melchior Pedersen Falch). Brukte slektsnavnet Rytter. 6. Lambert, født 1672 (kirkeboken mangler et blad, men moren ble introdusert 2. S. I Advent s.å.), gravfestet 2. S. I Adv. 1741, 70 år gl. I Tingvoll. Bebodde og eide gården Sjølsvik i Tingvoll, som var på 1,5 spand. Gift 3. juledag 1698 i Tingvoll med Beritte (Birgitte) Iversdatter, født ca. 1667, gravfestet 3. juledag 1726, 59 år gl. Disse hadde følgende barn: a. Jesper Lambertsen (Balchenberg) Sjulsvik, født ca. 1700, gravfestet 4. S.ø i Adv. 1732, 32 år gl. På Sjulsvik hvori han hadde arvet 7 1/5 marklag og hvor han satt i beskjedne kår, hele boets formue var vel 44 rdlr., men fallitt. Gift 1. S. E. Trin. 1723 med Jøa (Gjøa) Johansdatter Gagnat. (Hun gift 2) 4. S. E. Påske 1740 med Per Tostensen.) 3 barn: I. Lambert, født 1725 II. Johan, født 1733 III. Andreas født ca. 1730. b. Dorthea, døpt 1. mai 1701, gift 3. påskedag 1723 med Nils Johansen Gagnat. c. Else, døpt 6. S. E. Trin. 1707, gift 1) 3 S. E. TEpiph. Med soldat Ole Olsen Eidsøren, de bodde senere på Sjølsvik, han gravfestet D. Invocavit 1748, 49 år gl. Gift 2) 18. nov. 1750 med Anders Sivertsen Lien d. Guri Lambertsdatter (Balchenberg), må være født mellom 1702 og 1706 (da Tingvoll kirkebok mangler), gift 1 S. E. Trin. 1723 med Ole Jørgensen Blickaasen, født ca. 1690, begravet D. Invocavit. 1748, 58 år gl., skifte begynte 14. mai s.å. | Family: Jesper Lambertsen Balchenborg / Dorte Henriksdatter Rytter, "Balchenborg" (F3651)
|
| 10884 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Joachim Calmeier / Living (F9941)
|
| 10885 | Joachim Holmboe Rønneberg var en norsk grosserer, og sjef for handelshuset Carl E. Rønneberg & Søn, og ordfører i Ålesund for Høyre i 1896, samt varaordfører i periodene 1893–1895 og 1897–1901. Joachim Holmboe Rønneberg var sønn av grosserer og konsul Rasmus Gerhard Rønneberg (1822–1884) og Anna Margrethe Holmboe (1825–1907). Morfaren var sorenskriver i Nordre Sunnmøre Joachim Gotsche Holmboe (1796–1876), mens faren tilhørte Ålesunds uten sammenligning ledende handelsslekt på 1800-tallet. Han gikk på Aalesunds Borgerskole og Aalesunds Lærd- og Realskole (Latinskolen), og tok eksamen artium i 1869. Begynte på Universitetet i 1869 som første elev sammen med Kristoffer Randers fra Latinskolen, begge med beste karakter. I årene 1871-1872 frekventerte han ved Die höhere Handelsschule i Stuttgart, og studerte til 1875 språk og handelsvitenskap i England, Frankrike og Spania. Han trådte i 1875 inn i handelshuset Carl E. Rønneberg & Sønner, grunnlagt av hans farfar i 1812, som på det tidspunktet var Ålesunds ledende handelshus. Han var prokurist i firmaet fra 1884 sammen med den yngre broren Carl E. Rønneberg d. y. og i 1904 ble han og broren innehavere av firmaet. Fra 1912, etter brorens død, ledet han firmaet alene. Han har blitt beskrevet som - en helt igjennom sympatisk mann, som levde etter læresetningen - rikdom forplikter. Han hadde en rekke offentlige og private verv, som medlem av bystyre og formannskap og som ordfører og varaordfører i Ålesund, samt som vararepresentant til Stortinget for Høyre i perioden 1889-1891. Han var også med i Latinskolens forstanderskap, i overlikningskommisjonen, var prestens medhjelper m.m. Han ble utnevnt til ridder 1. klasse av St.Olavs Orden i 1895. Han var gift med Louise Fredrikke Brinchmann, datter av tollkasserer Harald Brinchmann. Han var bl.a. far til Anton Rønneberg og farfar til Joachim Rønneberg og Hjalmar Munthe-Kaas Lund. Han var også svigerfar til Harald Lystad og oldefar til Joakim Lystad. Hans farfar var skipsreder og fiskeeksportør Carl Rønneberg (1779–1858), grunnlegger av det rønnebergske handelshus og ofte ansett som byen Ålesunds viktigste grunnlegger. Han var bror til Anna Rasmunda Rønneberg, gift med Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas. Kilder: Ordførerne i Ålesund 1838-1948 K. Bugge: Handelshuset Rønneberg. Korsen og Notenes 1812–1912, i Tidsskrift for Sunnmøre Historielag 1912. http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del1.html | Rønneberg, Joachim Holmboe (I6173)
|
| 10886 | Joachim Irgens var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens. Den 20.mars 1652 kjøpte Joachim Irgens et svært kjøpmanns-hus i Amsterdam. Huset het - Groene Helm - (Grønn Hjelm) og lå på vestsiden av Keysersgraft (nå: Keizersgracht) i kvartalet mellom Leliegracht og Prinsenstraat. Prisen som Irgens betalte (37.000 gulden) passet ved hans ekstravagante livsstil og var 2-3 ganger høyere enn det som ble betalt for hus i nærheten. Huset er sannsynlig bygget før 1625, for tomten er bebygd på kartet av Balthasar Flores. Irgensdal (Irgensthal) er betegnelsen som noen norske og danske kilder benytter for Irgens gods i Graveland, ved Hilversum, som idag heter Spanderswoud. Legg merke til - Irgens - navn på kartutsnittet. Kartutsnittet er hentet fra et gammelt kart fra 1681, som igjen er basert på et ennå eldre kart. Kartsamlingen av Universitet av Amsterdam (UvA) viser bl.a. de såkalte Colom-kart av Holland, først utgitt av baptisten Jacob Aertsz. Colom i 1639 i 40 blad på total størrelse av 162x299 cm. Når vi ser på utgaven av 1681 (kartet er orientert med N- til høyre, V. er øverst. Amsterdam ligger øverst og 's Graveland ligger nederst til venstre for Naarden) at navnet Irgens dykker opp omtrent midt i rektanglet. Joachim skal også ha vært dr.med., renteskriver og myntmester - eller er han her forvekslet med brorsønnen Joachim? | Henrichsen Jürgens, Joachim (Jochum) "von Westerwik" (I2019)
|
| 10887 | Joachim og Maria Margrete var fetter og kusine. | Family: Joachim (Jochum) Jensen Schweder / Maria Margrete Coucheron, "Schweder" (F1545)
|
| 10888 | Joachim Schweder, borger og skipper i Porsgrunn, finner vi i folketellingen i 1801. Han er da logerende i Øvre Porsgrund, i vestre sokn. Alder 40 år. Hans kone Maria Margrethe er 32 år. Begge i 1ste ægteskab. Barn: Jens Severin 8 år Joachime Catharina 5 år. I samme strøk bor Karine Rejersdatter, også hun logerende. Hun er 24 år gammel, som sivilstand står nevnt uden ægteskab. Hun er daglønner. Hennes barn er nevnt: Anthon Jacob Coucheron 3 år Heinrich Anthon Coucheron 1 år. | Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
|
| 10889 | Joachim var kammertjener hos kong Christian 4. først, deretter også for kong Fredrik 3. På 1640-tallet fikk han med kongens samtykke navnet Jürgens lovlig endret til Irgens og ble adlet til Baron. Kort tid etter tok resten av familien samme navn. En adelsfamilie i Holland het Irgens det er mulig dette betydde noe for navneskiftet. I 1646 reiste Irgens med Kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en mand der fant særdeles smag i bergverker. Han hadde interesser i norske bergverk allerede før han sommeren 1646, i egenskap av hoffembetsmann befant seg i Majestetens følge. Altså var han ikke ukyndig eller ubemidlet. Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian 4., ble Irgens ved Kongelig resolusjon i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Broren Johannes og brorsønnen Henning Irgens tok etterhvert del i ledelsen av verket. Også på Lesja engasjerte han seg, etter oppdagingen av jernforekomster i 1656. Sammen med Jørgen Filipsson, fikk konsesjon til å starte Lesja jernverk i 1660. Irgens fikk da store rettigheter til dette området, men måtte trekke seg ut etter en rettssak i 1674. Samme året gikk han inn i den danske adel som baron Irgens von Westervick. Irgens bidro med vesentlige leveranser til kong Fredrik 3's krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, overdro alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og innbefattet Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang. Det tilsvarende skjedde i Danmark, der kongen solgte Irgens Vestervig Kloster ved Vestervig Kirke, nordens største landsbykirke. Klosteret ble raskt jevnet og ombygd til et stort gods. Den 4.oktober 1674 ble han adlet av Christian 5. som baron Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Irgens var ved sin død konkurs. Eiendommene på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var mye godt pantsatt, mens konen for enkelte gods (blant annet Tromsøgodset) fikk gjenkjøpt eiendommene noe senere og stod som godseier frem til hennes død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt hennes bror, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam. | Henrichsen Jürgens, Joachim (Jochum) "von Westerwik" (I2019)
|
| 10890 | Joakim H. Rønneberg Handelsfuldmægtig Fisk og Sild en gros forret. f.1851. Louise F. Rønneberg Hustru f.1862 Borgund Søndmør Rom. Barn: Anna M. Rønneberg med bosted Stuttgart ug Datter f.1883. Elisabeth M. Rønneberg ug Datter f.1884. Rasmus G. Rønneberg ug Søn f.1885. Louise Rønneberg ug Datter f.1887. Harald B. Rønneberg ug Søn f.1889. Christopher B. Rønneberg ug Søn f.1890 Borgund Søndmør. Joakim H. Rønneberg ug Søn f.1892. Alf Rønneberg ug Søn f.1894 Borgund Søndmør. Carl E. Rønneberg ug Søn f.1896. | Rønneberg, Joachim Holmboe (I6173)
|
| 10891 | Joakim Theodor Haagaas Lystad er en norsk statstjenestemann. Han hadde direktørstillinger i Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn i perioden 1990–2002. Fra 2003 til 2010 var han den første administrerende direktør for Mattilsynet, og ledet oppbyggingen av denne organisasjonen som ble dannet ved fusjon av 4 statlige og 89 kommunale organisasjoner. Fra 2010 til 2015 var han arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV. Fra 2015 er han spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han vokste opp i Oslo og er sønn av Joakim Rønneberg Lystad, og er barnebarn av president i Den norske lægeforening Harald Lystad og av privatskoleeier Theodor Haagaas, som han er oppkalt etter. Han er oldebarn av grosserer og Høyrepolitiker Joachim Holmboe Rønneberg og tippoldebarn av industriherren Benjamin Wegner. Han er gift med konserndirektør Bente Hagem og har 2 sønner. Han er naturforvaltningskandidat fra Norges landbrukshøgskole. Hovedoppgaven fra 1978 hadde tittelen Vegetasjonskartlegging i Oaldsbygda, Stranda kommune, Møre og Romsdal med en vurdering av områdets verneverdi. Han arbeidet som forsker ved Norges landbrukshøgskole og deretter ved Norsk institutt for vannforskning til 1986. I perioden 1986–1990 var han salgssjef i det amerikanske programvareselskapet SAS Institute AS i Norge. Fra 1990 til 1995 var han underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon, og så frem til 2002 direktør for beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn (nå del av Miljødirektoratet). Fra 2003 til 2010 var han administrerende direktør for Mattilsynet. Han ble utnevnt i denne stillingen i 2002 og fikk i oppdrag å bygge opp det nye tilsynet som ble dannet året etter ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn. Han ble 17.september 2010 utnevnt av Jens Stoltenbergs andre regjering til arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV, med ansvar for 19 000 ansatte og en tredjedel av statsbudsjettet. Han var ikke opprinnelig blant søkerne til stillingen, men ble headhuntet av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som beskrev ham som - den beste kandidaten i landet - til oppgaven, særlig på bakgrunn av hans erfaring med store fusjonsprosesser i Mattilsynet. Stillingen var et åremål på 6 år. Han tiltrådte stillingen 4.oktober 2010. Årslønnen i 2010 var på 1.360.000 kroner. Den 10.april 2015 kunngjorde regjeringen Solberg ved arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) at han ønsket ny ledelse i NAV. I en pressemelding kunngjorde NAV at Lystad derfor hadde bedt om å fratre som arbeids- og velferdsdirektør, et drøyt år før åremålstillingens utløp. I april 2015 gikk Lystad gikk over i stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Høsten 2015 skiftet han departement og ble utnevnt til spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, der han jobber med spørsmål knyttet til organisering og ledelse av helsesektoren. | Lystad, Joakim Theodor Haagaas (I14753)
|
| 10892 | Job Jacobsøn Dischingtons sønn. | Jobsen Dischington, Jørgen (I8755)
|
| 10893 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I872)
|
| 10894 | Jobbet her fram til 31.mars 1909. | Eide, Johan Martin (I601)
|
| 10895 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5351)
|
| 10896 | Jobbet som reparatør og fyrbøter i postverket. Ja, han fungerte en slags alt-mulig-mann/vaktmester. | Møller, Johan Nicolai (I38)
|
| 10897 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17934)
|
| 10898 | Joen betalte 4,5 riksdaler i krigsskatt, og 36 skilling i skoskatt for 6 personer i 1711. Han var da gift (med Karen) og hadde en voksen datter hjemme for 1 riksdaler årlig. I oktober 1718 kom svenskene. Det var enken Karen som møtte frem våren etter med oppgave over deres plyndringer. Svenskene hadde tatt 12 tønner bygg, 30 tønner havre, 60 lass høy, 2 hester og 9 får, samt innbo og matvarer. De brente opp gjerder og kornstaur. Det hele ble taksert til 155 riksdaler 24 skilling, og de betalte 49 caroliner, eller 16 riksdaler 32 skilling. De norske soldatene under Ivar Lunds ledelse slo i stykker 1 båt, og tok med seg 1 hest og 1 skjut da de trakk seg tilbake, 14 riksdaler. I 1720 står Karen på tiendelisten med 4 skippund bygg og 12 skippund havre. I 1725 med tilsvarende 9 skippund og 27 skippund, samt 6 merker hvite erter, 12 merker gråerter, 2,5 merker lin og 14 merker ost. | Seter, Joen (I19602)
|
| 10899 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24683)
|
| 10900 | Joen får auksjonsskjøte av Cancilie Raad og sorenskriver Tyrholm på 1 spann 12 marklag med Bygsel og Landskyld i Berg for 500 daler. Datert 4.desember 1769, tinglyst 5.februar 1770. Panteobligasjon fra Joen Sivertsen Berg til utsl. av Panteboka til madame Bildsøe på Capital 550 daler. Innfridd 17.november 1772. Obligasjon fra Jon Sivertsen til madame Bildsøe på Capital 630 riksdaler mot 1.prioritets pant i Berg 1 spann 12 marklag, samt alle øvrige eiendeler. Datert 21.januar 1774, tinglyst 4.februar 1774. Innfridd 3.februar 1775, tinglyst samme dag. Han ble ikke eier lenger enn til 1775, da han selger gården. Kontrakt mellom Lauridtz Løche og Joen Sivertsen Berg på gården Berg kjøp for 890 daler. Datert 18.juli 1774, tinglyst 8.juli 1774. Skjøte fra Joen Sivertsen Berg til Hr.Capitain Johan Christian von Throne på Berg 1 spann 12 marklag for 890 daler. Datert og tinglyst 3.februar 1775. Joen flyttet til Haugen i 1777, den plassen kona hans var fra. | Siursen Berg, Joen "Haugen" (I13077)
|