Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,901 to 10,950 of 16,382

#	Notes	Linked to
10901	Joen Henriksen skulle til å kjøpe Grevskott av Peder Eriksen på Salthammer. Handelen var avgjort og prisen var 700 riksdaler, avtalt og betalt, men så døde Peder før han rakk å underskrive skjøtet. Først den 14.juli 1766 utstedte enken etter Peder, Ragnhild, skjøte på Grevskott til Joen Henriksen. Joen løste ut Ragnhild og barna hennes. Han hadde derved gården til full eiendom, og kan kalles den første selveiende bonde på Grevskott. Den 17.februar 1772 solgte han gården videre til Peder Olsen Lerfald i Verdal for 844 riksdaler.	Henriksen Røstad, Joen "Brenne" / "Wenset" (I10779)
10902	Joen Hestflaat 70 aar.	Andersen Hestflotten, Joen (I6498)
10903	Joen Joensen var meget trolig sønn av Joen Hyggen som eide 1 fjerding salt i Grette ved Jordeboka 1616 - 1617. Joen Joensen har betalt bygselpenger for halve Grette i Fogderegnskapet 1632/1633. I Koppskatten 1645 nevnes Joen Grette og hans kone. Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Grette 2 hester, 7 kyr, 1 kirkeku, 3 kviger, 8 sauer og 2 svin. I Manntallet 1664 har Grette 2 oppsittere, Joen 60 år og Joen 32 år. I Manntallet 1666 nevnes Grette som - Halfve Gaarder - og har oppsitterene Jon 62 år og Jon 34 år. Det er uvisst hvor lenge han var oppsitter da det er vanskelig å skille ham og sønnen fra hverandre i kildene.	Joensen Hyggen, Jon "Grette" (I10946)
10904	Joen nevnt som bordskjærer, og kom fra Støren til Dragset eller Bjørset Saug i 1770-årene. Joen og Olaug bodde først som inderstfolk på Dragset før de i slutten av 1780-årene ble husmannsfolk under Fossum.	Sivertsen Skjerli, Joen (I13089)
10905	Joen og Berit flyttet fra Soknedal.	Family: Joen Olsen Dragset / Berit Larsdatter Garli (F5122)
10906	Joen var 75 år gammel da han døde.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
10907	Joen var sønn til tidligere bruker Effuind på Hoff. Han overtok farsgården. Matrikkel 1667: Hoff Joen til Støren Presteboll, 4 øre. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Brendefang. Leidang 1 riksdaler 10 skilling. Tiende 3 tønner bygg 1 tønne havre. Smaatiende 1 riksdaler 8 skilling. Arbeidspenger 1 ort. 1 Engeslet 8 skilling. I 1670 er gården kommet i ødegårdsklassen (før fullgard no ødegard). Prestebolet på Støren krever han for 4 1/2 Daller 16 skilling og for 1 Engeslætt Andfindslete, 4 lass høy, 8 skilling i leilendingsskatt. I 1690 står Joen på gården sammen med Niels Olsen. Niels er trolig et sytning, og Joen trolig hans farbror. Niels står nevnt alene som bruker i 1700.	Effuindsen Hoff, Joen (I13795)
10908	Jogrim nevnes i et brev fra 15 mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Audun Rolvson og Fartegn Filippuson, som ble gift med datteren Magnhild. Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev, hele 6 ganger i perioden 1422-1437. Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde. Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957. Lars Løberg: Jogrim Audunsons slekt. Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264. En artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie.	Rolvsen på Semeleng, Audun (I10839)
10909	Jogrim nevnes i et brev fra 15 mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Audun Rolvson og Fartegn Filippuson, som ble gift med datteren Magnhild. Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev, hele 6 ganger i perioden 1422-1437. Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde. Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957. Lars Løberg: Jogrim Audunsons slekt. Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264. En artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie.	Audunsen på Semeleng, Jogrim (I5833)
10910	Joh. Petri Arentius ble immatrikulert ved Københavns universitet 15.juli 1686. Han tok teologisk eksamen 2 år etter.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
10911	Johan Anton Wrigth var først gift i 1803 med sin søsterdatter Johanne Christiane Maria Heidemark, som døde i 1813. Han fikk 6 barn med henne.	Family: Johan Anton Wrigth / Regina Catharina Paulsdatter Rosenberg, "Wrigth" (F6838)
10912	Johan Arnt var blant annet på Vandstasjonen i Sulitjelma. Johan bror min (søsteren Klara fortalte), hadde en lang tjeneste bak seg i jernbanens tjeneste. Han begynte som 15-åring i 1875 på Meråkerbanen, og har arbeidet ved Vossebanen, Hamar-Selbanen, Setesdalsbanen m.fl. Lengst tid var han ved Sulitjelmabanen, hvor han ble ansatt som banemester i 1895. Under Sulitjelmabanens oppbygging i 1912-1915 tjenestegjorde han også samtidig som oppsynsmann for 1.avdeling, og ble da banen ble åpnet ansatt som banemester for hele banen. Ialt arbeidet Johan i samme etat i 55 år! Med dyktighet og påpasselighet skjøttet han sin ofte krevende stilling til alles tilfredshet, heter det i annonsen på 70-årsdagen. Og han passet fortsatt sammestilling med samme omhu og interesse som før. I 1914 var han blant stifterne av Sulitjelmabanens funksjonærforening.	Pedersen Hugaas, Johan Arnt (I1156)
10913	Johan B. står nevnt som jernbanekonduktør bosatt i Kirkegaden 9A. Foreldre var - forskelligt dagarbeide - Bastian og Martha, født 1825 og 1835. Han er født i Frue sogn i 1867, mens Gusta Jensine er født i Bratsberg, Strinden i 1867. Han er konfirmert 23.april 1882, Fedrene dems er nevnt som: Bastian Jørgensen Loholt og Ole Olsen Liabrand eller Moe. Tillysningsdagen har vært 2., 3., og 4. søndag etter påske.	Family: Johan Bernhard Loholt / Gusta Jensine Moe, "Loholt" (F781)
10914	Johan Christopher tok eksamen philosophicum i 1842 med karakteren laud. præ cet.	Bernhoft, Johan Christopher (I14850)
10915	Johan Christopher var Cancellist i Generalitets- og Commissariatcollegiet i 1775. Han ble utnevnt til sorenskriver i Tromsø i 1791, men døde før tiltredelsen. Han skal ha hatt en - ædel Personlighed - ifølge et par dikt som ble lest ved hans død.	Andersen Bernhoft, Johan Christopher (I12392)
10916	Johan døde en gang mellom oktober 1659 og mars 1663. Årstallet 1661 er nevnt som dødsår.	Gjertsen, Johan (I8914)
10917	Johan er nevnt som 18 år og smed. Rise Marie fra Borgeeie er nevnt som 27 år.	Family: Johan Eriksen Jonsrød, "Borge" / Rise Marie Amundsdatter, "Borge" (F102)
10918	Johan Haanes skrev i boken sin - 1001 tenniskamp - i 1942: Det ble forsøkt et nytt system med Davis Cup-turneringen, og etter det skulle vi spille mot Ungarn i begynnelsen av august 1934. Ellers pleide jo Center Court'en på Madserud så vidt være snøbar når Davis Cup stod for døren. Men nå hadde vi lang, god tid til forberedelser. En liten turne på forhånd skulle sette oss i full form, og skjønt vi ikke tenkte innfinne oss i Budapest før i begynnelsen av august, startet vi midt i juli. Finn og jeg reiste alene... Vi sov oss fram til Stockholm, til en badstue på Sturebadet, en treningstime oppe på Østermalms Tennisstadion og en hyggelig lunsj med gode, svenske tenniskamerater som ønsket oss lykke på ferden. Så kom en lang båtreise over Østersjøen. Tre dager var vi om bord, en fin reise i strålende vær, men kjedelig. Vi var i form, lengtet etter anstrengelser, og her ble vi dradd inn i et riktig latmannsliv... En nyter ikke en slik sjøreise på den riktige måten når anstrengende idrett forestår. Vi skulle nemlig spille bykamp mot Zoppot og deretter en turnering på samme sted som et ledd i forberedelsene for det riktig alvorlige nede i Budapest... Bykampen var lettere enn beregnet. Byen har en virkelig god spiller, og han var ikke med. Men i turneringen var det hard konkurranse og mange kamper. Særlig husker jeg en doublekamp mot et polsk par, en kamp vi absolutt burde vinne. Men vi spilte så dårlig. Vi fikk første sett, tapte annet og i tredje ledet polakkene 5/3. Da begynte vi plutselig begge to som på kommando å spille skikkelig tennis. Vi vant 16 baller mens polakkene vant en, og sikret oss dermed retten til å være med i en finale. For i single kom vi ikke lenger enn til semifinalen. Vi merket litt spilletretthet den siste dagen da vi tapte doublefinalen, og det lovet ikke godt for Budapest. Men det var ennå god tid til hvile... Reisen gikk videre til Lodz i Polen. Vi tilbrakte noen riktig hyggelige dager, men tennisen var temmelig enkel. Det var bykamp, men de polakkene vi møtte var langt unna første klasse. Vi måtte spille oppvisningskamp oss imellom for å få vist jevnt spill. Gjennom flate strekninger i Polen, gjennom norsklignende daler i Tsjekkoslovakia, og så endelig - Budapest! Davis Cup kampen mot Ungarn endte med 3-2 seier til ungarerne. Etter denne kampen spilte de 2 en turnering i Budapest, så deres opphold var i alt på 14 dager i byen. Deretter måtte de 2 hjem til Norge. ...Datoen for Norgesmesterskapet kunne ikke forandres. Den tvang oss hjem til Oslo, selv om vi mest av alt hadde ønsket å ta imot en invitasjon vi fikk til nok en uke med ungarsk tennisliv.	Smith, Finn Trygve (I956)
10919	Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942: ...at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere... Lite ante vi dengang at Båstadturneringen skulle bli den siste vi spilte sammen. Derfor er det dobbelt hyggelig å tenke på at spillet gikk så godt. For vi gikk sammen igjen. Bestemte oss for å ligge klistret på nettkanten så sant vi hadde høve til det, og spille hard, offensiv double. Vi kjente at det begynte å gli i det første settet mot Østberg og Malmstrøm, som vi vant med 16/14, og senere gikk det bedre og bedre. Best i finalen mot Ollif og Stefani - en engelsk-italiensk kombinasjon - som vi hadde det hell å vinne over etter fire jevne sett. Vi ville aldri greidd det hvis vi ikke hadde spilt så elendig i København. Nederlag er nødvendige. Takk for ditt spill, Finn, og for alle de andre!	Smith, Finn Trygve (I956)
10920	Johan Joachim var 50 år i 1701, og han -haver nu ei anden Wilckor end en bunde. Sønnen Johannes, født 1687, bodde hos faren.	Johannessen Irgens, Johan Joachim (I2004)
10921	Johan Martin var først gift 17.august 1873 med Johanna Marie Pedersdatter.	Family: Johan Martin Brækkan, "Brechan" / Inga Mathilde Solberg, "Brechan" (F8983)
10922	Johan Moses Møller er enkemand og losjerende. Tittel er Chef Agent for Off. kontor og Handlende.	Møller, Johan Moses (I2246)
10923	Johan Nicolai reiste også rundt for å få arbeidet på forskjellige mekaniske verksted omkring i distriktet Steinkjer - Ålesund - Molde. Anne Oline ble nødt til å plassere barna på forskjellige gårder rundt omkring, for å sikre at de hadde mat og stell.	Møller, Johan Nicolai (I38)
10924	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Johan Larsen / Marta Pedersdatter (F581)
10925	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24547)
10926	Johan overtok farsgården ved skjøte 11.august 1823, og står registrert her i manntallet i 1834 med kone og 2 barn. Han er da 33 år gammel. Moren Marie Mørch bor her også. Hun er 62 år gammel. Videre er hans søsken Peter 29 år gammel og Hellene 21 år gammel også bosatt på gården da. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen.	Gundersen Mørch, Johan Christian (I6779)
10927	Johan Pettersen er nevnt født 1884 i Stoksund herred. Foreldrene er Gaardbruger (selveier) fisker og skomager Petter Johnsen Eide, f.1851 i Aafjorden og Gaardbrugerkone Eline Pedersdatter, f.1851 i Aafjorden. Foruten Johan har de følgende barn (alle født i Stoksund) boende på gården Eide: Paul, f.1879, Gaardsarbeider og fisker. Ludvik, f.1891. Marine, f.1881, Datter med husgjerning. Petra, f.1887.	Eide, Johan Martin (I601)
10928	Johan var eier av Støring etter foreldrene, til 1870, da han måtte selge gården på auksjon. Da flyttet de til Trondheim. Under tellingen i 1865 er følgende nevnt i familien på Støreng: Johan Pedersen, husfader, gaardbruker og selveier, 34 år og født i Skogn. Hustru er Lina Jørgine Johnsdatter, 32 år og født i Skogn. Barna (alle født i Skogn): Hans Peter 8 år. Paul Marius 4 år. Anna Jokomine 11 år. Mette Oline 3 år. Tjenestepige er nevnt som Kjerstine Arntsdatter, 39 år og født i Frostens prestegjeld. Føderaadsmand er Peder Johansen, 65 år, født i Nedre Størdalens prestegjeld. Hans kone er Ane Henriksdatter, 66 år og født i Skogn. Her nevnes tjenestepige Karen Oline Sørnsdatter, 18 år og født i Skogn.	Pedersen Støring, Johan (I3985)
10929	Johanes Johanesen 16 år fra Børsem, hvor han også er født. Karakterer: Kristendomkunskab Meget god, flid og opførsel Ligesaa.	Johannessen Børsheim, Johannes (I4013)
10930	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Ingvald Høyem Hugaas / Living (F9921)
10931	Johanna Jonsdatter Kystad ble konfirmert 20.april 1820 i Hlade sogn. Hennes foreldre var Jon Larsen Kystad og Kirstina Sivertsdatter. Johanna ble døpt i Bakke kirke den 26.mai 1805.	Jonsdatter Havstenshaugen, Johanna "Lorentzen" (I1170)
10932	Johanne Larine gift 31.mai 1842 i Aker med fraskilt mann, høker på Grønland Hans Andreas Kock. Mandens forrige ægteskab med Margrethe Cathrine Kock er ved Kgl.bevilling af 29.Decbr.41 hævet.	Family: Hans Andreas Andreasen Kock / Johanne Larine Pedersdatter Larsen, "Kock" (F4720)
10933	Johanne var søster av hr. Mads Pedersen Aalborg til Biri.	Pedersdatter Aalborg, Johanne (I12694)
10934	Johannes Benedictus Klingenberg var utdannet som ingeniøroffiser og i 1850 ble han ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i Kristiania. Han planla og organiserte Kristianias nye vannverk i 1855, brannvesenet i 1861 og ble sjef for disse. Klingenberg planla og bygget vannverk i 25 norske byer og er blitt kalt De norske vannverks far (de rasjonelle vannverks far i Norge). Klingenberg var levende interessert i teater og var med på å starte det første norske teateret i Kristiania. Han var primus motor til opprettelsen av Christiania Theater og Drammens Dramatiske skole. I Forsvaret hadde Klingenberg rang av major, og han hadde også sin ingeniørutdannelse herfra. Han var formann i Polyteknisk Forening 1860–1861 og 1872–1874. Klingenberg avsluttet sin karriere som tollkasserer i Drammen. Kilde bl.a.: http://old.polyteknisk.no/PFStifterne.html) før 1882.	Klingenberg, Johannes Benedictus (I13779)
10935	Johannes Bjurvall fick ett utomäktenskapligt barn med pigan Johanna Petersson. Barnet var då Johan Adolph. Johannes Bjurvall anges som far i födelseboken. Pigan Johanna Petersson gifte sig senare med en man med efternamn Ström, därför får Johan Adolph efternamnet Ström.	Family: Johannes Bjurvall / Johanna Petersson (F6332)
10936	Johannes ble, som sin far, skomaker. I 1789 innskrives han som mester og starter opp sitt skomakervirke i Gildvangsveiten, senere flyttet han til Ørjaveiten. I tiden 1800-1802 var han skomakerlaugets oldermann. Under folketellingen i 1801 hadde Johannes 4 mann i arbeid på verkstedet sitt i Ørjaveita 1 i midtbyen. Det var 2 svenner og 2 lærlinger. Disse bodde sammen med Møller-familien.	Andreasen Møller, Johannes (I2238)
10937	Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger. Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl: Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet. I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del: Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)... Sølvskatten 1816: Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler. Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter. Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født. - Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part. I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen: - til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler. - til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling. - til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling. - til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard. Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda. I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom. Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart. Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946. Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
10938	Johannes dør av kreft iflg Dødsfallprotokollar, Berg lensmannskontor.	Thorsen Sværen, Johannes (I232)
10939	Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, synes å ha arvet halvparten av Søndre Skøyen av sin svigerfar. Han solgte ved skjøte 21.april 1736 til yngstesønnen Hans Johannessøn Hoff. Hans Johannessen Hoff solgte imidlertid gårdsparten videre ved skjøte 30.september 1738 til svogeren Nicolai Volkmanssøn. Kun kort tid etter var gårdsparten igjen i Johannes Hanssøns eie, og han overdrar ved kontrakt 24.mars 1744 parten til sine 3 barn, hvorav eldstesønnen Jon Johannessøn overtar sine søskens eiendeler også ved skjøte 14.februar 1752, og ble med det eneeier av hele Søndre Schøyen.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
10940	Johannes Hanssøn Skøien, svigersønn av Jacob Jonssøn Skøien, overtok halvparten av Søndre Skøyen før dennes død. Solgte i 1736 til Hans Johannessøn Hoff.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
10941	Johannes Helgesen 45 år og 7 måneder gammel.	Helgesen Rosenberg, Johannes (I17457)
10942	Johannes Ibert Møller var 24,5 år og jomfru Oline Hagen var 18,5 år da de giftet seg i Domkirken. Tillysningsdagene var 13, 20 og 27 oktober samme år.	Family: Johannes Ibert Møller / Oline Hagen, "Møller" (F734)
10943	Johannes Irgens hadde studert både i Rostock og i Leiden før han studerte medisin og ble dr.philos.et.med. i Padua 11.april 1635. Studerte fra 5.mai samme år i Siena.	Henrichsen Jürgens, Johannes "Irgens" (I1865)
10944	Johannes Jensen og Cathrina Michelsdatter ble copuleret 15.søndag etter Trinitatis 1723. De bosatte seg på Tangen i Nesodden.	Family: Johannes (Johannis) Jensen Nærsnes, "Tangen" / Cathrine Michelsdatter Auke, "Tangen" (F4537)
10945	Johannes Jonssøn Schøyen (d.1772), sønn av Jon Johannessøn Schøyen, overtok halve gården fra sin far omkring 1752. Faren, Jon Johannessøn Schøyen, ervervet sine søskens parter ved skjøte 30.september 1738. Den 14.februar 1752 ervervet han sine søskens andre parter i gården, og ble eneeier av Søndre Skøyen! Kort tid senere ble gården imidlertid delt igjen, idet Jon Johannessøn Schøyen overlot sin først ervervede halvpart til eldstesønnen Johannes Jonssøn Schøyen, som eide denne til sin død i november 1772. Marthe Carlsdatter, enke etter Johannes Jonssøn Schøyen, overtok ved skifte 19.februar 1773 part i gården som ble delt mellom henne og deres 3 barn. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856. Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.	Jonsen Schøyen, Johannes (I6766)
10946	Johannes kirkegård.	Hvidtsten, Kristian (I12319)
10947	Johannes Mathias Sejersted ble født inn i embedsmannsslekten Sejersted som sønn av oberst Fredrik Christian Sejersted og Dorthea Catarina Klingenberg samt nevø av generalløytnant Johannes Klingenberg Sejersted. Han ble født på gården Mæle i Stjørdal, hvor faren skal ha vært den første til å dyrke poteter. Faren eide også gården Nossum på Skogn, men hadde sitt hovedvirke som oberst i Trondhjemske dragonregiment. Han giftet seg i 1820 med Frederikke Dorthea Heyerdahl, datter av sogneprest og Eidsvollsmann Hieronymus Heyerdahl i Stjørdal. Johannes Mathias Sejersted var tippoldefar til professor Francis Sejersted. Han ble senere kadett ved Krigsakademiet i København, fikk ingeniørutdannelse, og tjenestegjorde en tid som pasje ved kong Frederik 6 av Danmark og Norges hoff. I 1814 var han offiser i Danske Livregiment, men ble innvilget avskjed i mai samme år. Han trosset utreiseforbudet for norske offiserer, og dro via Grimstad til Christiania. Av sin onkel ble han fremstilt for kong Christian Frederik, og fikk tjenestegjøre i Søndenfjeldske dragonregiment. Etter krigen var han premierløytnant i Skognske eskadron utenfor Levanger fra 1818, secondrittmester fra 1828, eksadronsjef (rittmester) fra 1835 og etterhvert major. Sejersted eide Rustgården på Levangernesset mellom 1838 og 1853. Fra 1853 var han sjef for Oplandske kavalerikorps med oberstløytnants grad. Sejersted var Skogns ordfører 1840–1843, og ledet utarbeidelsen av en reguleringsplan for Levanger etter bybrannen i 1846. Byplanen er i det vesentlige fulgt frem til i dag, og kjennetegnes av kvartaler. Sejersted ledet også utgravningen av et nytt løp for Levangerelven i 1843 og utbyggingen av en ordnet vannforsyning samme år. Dessuten var han byggeleder, bestyrer og regnskapsfører under byggingen av amtssykehuset i Levanger 1840–1843. I 2002 ble Øvre park i Levanger omdøpt til Sejersteds park til hans ære.	Sejersted, Johannes Mathias (I15832)
10948	Johannes og Sara fikk ialt 9 barn, hvorav 3 døde som små. Fra regimentkvartermester Johannes Klingenberg og hans hustru Sara Arentz nedstammer et flertall av familier såvel i Norge som i Danmark. De hadde i hvert fall 2 sønner og 4 døtre. Disse siste ble alle gift med offiserer.	Family: Johannes Andreasen Klingenberg / Sara Johanne Hansdatter Arentz, "Klingenberg" (F1072)
10949	Johannes Parmann og Caroline drev manufakturforretning i Parkveien. Da Johannes døde på slutten av 1800-tallet, flyttet Caroline tilbake til Malerhaugen og bodde der sammen med foreldrene og broren Ole Gjerdrum. Hun var barnløs. Utdrag av 2 brev fra hennes bror, direktør Fredrik Hiorth, til grosserer Andreas R. Lind i 1909: Kjære svoger. Jeg havde en samtale med Caroline for et par dage siden og foreholdt hende, at hun brukte sine midler op. Hun mente, at hun sparede såmeget som muligt. Hun vilde helst flytte fra Malerhaugen, hvis det ikke var for Oles skyld. Caroline havde hørt om Falck-Andersens liebhaberi på eiendommen. Hun har intet mot at sælge, men hun forklarede at Ole,- som da ikke var hjemme-, absolut negtede at flytte fra Malerhougen. Vi får sige: den tid den sorg; men - vi har jo litt at sige vi ogsaa. Med venskabelige hilsen din hengivne F. Hiorth.	Family: Johannes J. Parmann / Caroline Johanne Hiorth, "Parmann" (F4105)
10950	Johannes Peders. Gmd fra Yttre Børsem.	Pedersen Børsheim, Johannes (I7300)