Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,951 to 11,000 of 16,382
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10951 | Johannes praktiserte som eiendomsmegler i forskjellige syd-tyske byer inntil han i 1937 ble ansatt på et militærkontor. | Lowag, Johannes Wilhelm Paul (I1263)
|
| 10952 | Johannes Rasch kom i Nykøbing skole og deponerede 1697, men fikk først 1708 attestats, hvoretter han straks ble kallet til garnisonsprest på Christiansborg i Guinea, hvortil han efter 5 måneders reise ankom i april 1709. På reisen til Guinea og under oppholdet der førte han nøyaktige og nok så karakteristiske dagbøker, av hvilke han i Nordland sammensatte en beskrivelse, som 1754 av biskop Fr.Nannestad ble utgitt med en lærd og pedantisk fortale. Han arbeidet her med full kraft i to år, men begynte 1711 å lide under det farlige klimaet og måtte søke avsked 1712. I november bega han seg til Europa med et engelsk orlogsskip, og ble 22.oktober 1714 udnevnt til res.pastor til Folden i Norge. Her ble han til sin død. | Rasch, Johannes (I3927)
|
| 10953 | Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10954 | Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger. Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858. Fra Aftenbladet 27.september 1858: Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse... Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15. Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10955 | Johannes Strøm inngikk nytt ekteskap i 1794 med Malene Larsdatter, f.ca.1765. Den 17.mars 1794 opptok han et lån på 225 riksdaler hos regimentskvartermester Johan Lyche mot 2. prioritets pant i sin eiende gård. Dette lånet ble avlyst 4.august 1800, men da hadde Johannes Strøm to dager tidligere pantsatt hus og løsøre til Lyche for 390 riksdaler. Ved folketellingen 1801 finner vi familien bosatt i Borgerskandsgt. 157. Han er ansatt ved Søndenfjeldske regiment. Foruten tjenestepike Oliana Olsdatter og 2 fellesbarn , finner vi Strøms sønn Jørgen Erboe i husstanden. Ved skjøte av 2.juli 1804 selger Johannes Strøm huset til børsemaker Ole Rød. Flere opplysninger om ektefellene er ikke funnet. I sitt 2. ekteskap fikk Johannes Strøm 5 barn. | Family: Johannes Helgesen Strøm / Malene Larsdatter (F4748)
|
| 10956 | Johannes står nevnt som 18 år gammel ugift gårdmannssønn fra Strandebarm. | Torbjørnsen Lille Linge, Johannes (I359)
|
| 10957 | Johannes uektefødt under Skiløber Lægdet Kjesboen. Fa var Skiløber Christopher Halvorsen på Gravaasen. Mor var Kjersten Simonsdatter på Kjesboepl. Hendes 1ste og hans andet Leiermaal. | Christoopersen Kjesbuen, Johannes "Hammer" (I20074)
|
| 10958 | Johannes var soldat og falt i kampene om Polen høsten 1939. | Janke, Johannes (I9794)
|
| 10959 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22295)
|
| 10960 | Johans 1.ekteskap. | Family: Johan Joachim Johannessen Irgens / Lucie Jensdatter Parelius, "Irgens" (F1220)
|
| 10961 | John er nevnt som soldat i skiftet etter faren 16.desember 1800. Døpte nr 64 1805 Vår Frue Tr.heim Grenader Johan Erichsens barn Ingeborg Erika (?) f.26.okt 1805 mor Martha Andersdatter. | Erichsen Hildrum, John "Amdal" (I1468)
|
| 10962 | John fikk skjøte på Veiset 1/2 spann av Sorte (gr.nr.153) i 1728, og solgte i 1748. | Halvorsen Elvrom, John "Veiset" (I4083)
|
| 10963 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19804)
|
| 10964 | John immigrated from Ukraine in 1891. He was a farmer and lived in Pipestone County, MN before moving to Farmington Township, Lake County, SD before 1908. He was an active member of West Center Baptist Church. | Richter, John J. (I10373)
|
| 10965 | John Jansen Wold, ved Garnisions-Skolen, Skoleholder for den militaire Skole paa Fæstningen. Soldatene i garnisonen på Akershus trengte penger til å holde en skoleholder for sine barn. Dette kommer til uttrykk i det General og chef for militæretaten i Norge, Hans Jakob Arnold, generalkrigskommisær Joachim Hein, generalauditør Carl vonder Schulenberg og oberst på Akershus festning, Jonas Bjørnsen, skrev 13.februar 1751 til kongen - at det her paa Stedet beliggende tvende Garnisons Companier findes eendel gifte Mennisker, som har uoplyste børn, og hvilke de selv formedelst yderste fattigdom ey formaaer at holde i Skolen, og bekoste deres oplysning, og naar de anmelder sig ved de her oprettede fattige Skoler, faar de afviisning som de der ikke høre til byens Meenighed og hvis forældre endnu staar i Kongens tieneste... Slottspresten på Akershus fra 1772, Bernt Sverdrup, forsøkte flere ganger å søke om å få de militære myndigheter til å gjenopprette skolen, og den gjenoppsto i 1778 med hjelp fra Kongelig Majestets bestaltede oberst og kommandør over det nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment Hans Jacob Henning von Hesselberg. Garnisonsskolen ved det nordenfjeldske infanteriregiment skulle fra 1.oktober 1778 av regimentskassen godgjøres 100 riksdaler årlig - å avfatte for skolemesteren og ungdommen sådan instruks blant annet - at alle de i regimentestjeneste stående og i garnisonen værende underofficerers og musketerers barn... tilsies skolemesteren å motta i skolen... Blant skolemesterens oppgaver var blant annet å skulle holde riktig manntall - hvoruti antegnes den dag da de begyndte å gå i skole, hvad tid de har lært å lese innenat, samt når de har fullendt evangelieboken, katekismen eller forklaringen. Barna skulle straffes med ris, etter som slottspresten Sverdrup fant det tilbørlig, mens rekruttene - om han (skolemesteren) har noget på deres flid og opførsel å klage - hver lørdag formiddag mellom klokken 11 og 12 skulle presenteres av skolemesteren for slottspresten for å få passende straff. Skolemesteren skulle være slottspresten - subordinert, hørig og lydig og altid redebon til katekisasjoner å forrette, å holde orden med ungdommen i kirken, møte med dem hos presten, holde manntall over dem og lister over deres fremgang... For dette skulle skolemesteren nyte 100 riksdaler årlig lønn av regimentskassen (fra nyåret 1779), og med dette måtte han også besørge sin egen bolig med fornøden skolestue, samt lys og brenneved etc. Dog ga oberst Hesselberg - 3de barakkestuer i den øverste festning, hvilke gratis, sålænge regimentet ikke til annet bruk behøver samme, til skolemesterbolig og fornødne skolestuer må komme ham til nytte. Dessuten skulle han også få av regimentet for hver rekrutt, som gjennom hans undervisning ble antatt til konfirmasjon, 48 skilling dansk, som en oppmuntring - til des mere flid med disse. Karv om duelighet, skikkelighet og flittighet er også beskrevet for skoleholderen, hvis ikke det ble overholdt ventet oppsigelse. Med dette blant vilkår og instrukser ble så den forrige skoleholder i Akers prestegjeld, Jon Hansen, beskikket til å være garnisonsskolemester ved det nordenfjeldske infanteriregiment. Datert Kristiania den 1ste oktober 1778 og signert av de forannevnte oberst og slottsprest. Jon Hansen Wold skrev ganske pent og hadde en sjelden god om enn noget egen ortografi. Han var en selvgjort lærer. Her er en av hans egne ansøkninger: Ved Garnisons Skolens første Stiftelse, blev mig ved meddelt Instrux, datert 1ste October 1778, bevilget i aarlig Løn 100 rd. og frit Huus, samt 48 sk. for hver Recrut jeg præparerede til Confirmation. Dette blev ogsaa ved Kongelig Resolution bevilget, da Skolen 1792, blev forandret, og efter det Kongelig. Generalitets og Commissariats-Collegii Skrivelse, af 21de Januarii 1792 udvidet til Skoele for den nye ankomne Garnisons Børn og Recruter, samt for de fra det Nordenfjeldske Regiment her efterladte Børn, item for de dimitterede Soldateres Børn, hvorved fordobledes Arbeidet, men Lønnen blev den samme. Denne Skole løn kunde passe sig efter de da værende lave Priser, men er ingenlunde tilstrækkelig nu, da alle Levnedsmidler er 3 ganger saa dyre. Hertil kommer ogsaa det, som jeg, imin Underdanige Ansøgning forrige Aars September Maaned forestillede: At Børnenes Antal er for stort, at jeg allerede for mange Aar siden, for at overtage Undervisningen, saa mig nødsaget til at holde en Underlærer, som med Kost og Løn medtog mere end 2/3 Parter af min Gage aarlig, hvorved jeg Tid efter anden er bragt i mere end 200 rd. Gjeld, som endnu havde været langt større, om ikke formuende Velgjørere havde kommet mig til hjelp. Jeg ansøgte derfor forrige Aar om 100 rd. Løn til Underlæreren, hvilken Ansøgning Skole Directionen gunstigst understøttede, men hidindtil er intet bevilget, da jeg dog daglig, tilligemed Underlæreren med yderste Anstrengelse har arbeidet i Skolen fra om Morgenen Kl.6, da jeg begynder at skjære Penner og skrive op for Børnene til Kl.8te derefter underviiser dem til Kl.11, og ligeledes om Eftermiddagen fra Kl.1 til 5 eller 6. I en saadan Skole som denne er i en Vinkel, kan een Lærer ikke oversee alle Børnene fra den ene Vinkel til den anden. Der behøves altsaa en Underlærer, især saa længe Børnenes Antal er saa stort, og at jage alle dimitterede Soldaters Børn, samt Soldater Enkers Børn ud af Skolen, er uretfærdigt, saa længe ingen anden Skole for dem er indrettet. Men at holde Underlærere, og forsørge de fattige Børn med Penner, Blæk og Grifler, ja mang end og med Bøger, dette er en Bekostning der aldeles ødelægger baade min Formue og min Credit, og gjør, at jeg aldeles blottes for det Nødvendige! Jeg nødes derfor at igjentage min underdanigste Ansøgning, om Løn til Underlæreren, fra 1ste October 1805 i det mindste, indtil en nye Skole Indretning kan finde Sted, ligeledes ansøges herved underdanigst om at med Tidernes Dyrhed, og min Trang, passende Tillæg min egen Løn, fra indeværende Aars Begyndelse. Og er min ydmyge Bøn, om en gunstig Bønhørelse, eller et avgjørende Svar saa hastigt som muligt, for derefter at overlægge med mig selv hvad jeg har videre at gjøre, for om mueligt at forebygge min Undergang. Garnisins Skolen i Christiania den 15de Septbr. 1806. J. Wold. Garnisons Skoleholder. Jon Hansen Wold søkte altså flere ganger om å få økt sin lønn, både i 1796, i 1805 og sist dette i 1806, og det ble alltid anbefalt videre av slottspresten. Slottspresten C. Pavels skrev at Wold var en særdeles duelig og flittig lærer. I 1796 opplyste i 1796 at han hadde i 2 år hatt en yngre mann til hjelp, og hadde i fristunder - undervist ham i skrivning, regning og katekisasjon samt å synge de nye kirkesalmer - og 11 år etter ble denne mannen, Paul Lie, førstelærer på Kristiania oppfostringshus. I 1799 ble Winholt klokker i begge menigheter til 1811, og måtte med stiftsdireksjonens tillatelse ha Jon Wold som en underklokker i Garnisonsmenigheten med en lønn av 70 riksdaler årlig. Muligens har klokkerstillingen til sin tid gjort det heldig å ha en hjelpelærer. Således øvde han opp sin sønn Johan Werner Wold til å bli en meget dyktig lærer, og etter noen års lærervirksomhet annet sted, ble Johan Werner i 1807 lærer ved Kristiania almueskoler - først i Fjerdingens, så i Vaterlands distrikt. Sønnen Bernt Wold, som i 1813 etter farens død, etterfulgte faren som lærer i Garnisonsskolen, var også av faren søkt dyktiggjort for lærerstillingen. Biskop Bech omtalte dog Bernt Wold som en mindre dyktig lærer. I desember 1792 var elevtallet 157, og ved nyttår 1794 var det 141 elever, hvorav 64 jenter i alderen fra 16 til 6 år, mens guttene var fra 18 til 6 år. Det nevnes på denne skole både om stamme og stumme barn. Fra nyåret 1797 ble Garnisonsskolen ordnet med 3 oppadstigende klasser, og det het at 22 elever regnet dette året. I 1801 var elevtallet 203, hvorav 190 barn, 11 rekrutter og 1 slave. I 1802 var elevtallet 203, hvorav 8 rekrutter, 5 små pipere (musikkelever) og 1 tamburgutt. I 1805 deles elevene inn i flere klasser, 1.klasse med 76 barn, 2.klasse med 56 barn, 3.klasse med 54 barn, 4.klasse med 29 barn og - en hjelpeklasse for det første av 31 barn, der er for gamle og tillike for meget vankundige til å lese med de andre. Ved innføringen av almueskoler i Kristiania, sank elevtallet på Garnisonsskolen. I 1808 var elevtallet 76 elever. Til å hjelpe seg med undervisningen hadde Jon Wold en tid - en person av slaveriet, som kommandantskapet hadde den godhet å overlate mig, mot å gi samme person 4 sk. i tillegg. Det var ofte skadelig for skolen, skrev Wold. | Hansen Narum, Jon (Joen) "Wold" (I24236)
|
| 10966 | John Kessler, 11/2/43 - 2/20/20 John T. Kessler, age 76, of Evanston. Beloved husband to the late Karen Kessler nee Petersen. Loving father of Allison (Brandon) Kroft and Emily (Matt) Bright. Adoring grandfather of Ethan and Lauren Kroft, Gavin and Ainsley Bright. Kind brother of Robert Kessler, Kaye Kessler McKay, James Kessler and the late Dore’ Kessler Bodenheimer. Brother in law of Bruce (Arnhild) Petersen. Dear uncle of Dan, Debi, Kandi, Kelly, Nicole, Jan-Erik and Sven. Visitation, Friday, February 28, 4:00 p.m. to 8:00 p.m. at Donnellan Family Funeral Home, 10045 Skokie Boulevard, at Old Orchard Road, Skokie, Illinois 60077. Funeral Service, Saturday, February 29, 10:00 a.m. at Hemenway United Methodist, 933 Chicago Avenue, Evanston, Illinois 60202. In lieu of flowers, memorial contributions may be sent to Hemenway United Methodist, 933 Chicago Avenue, Evanston, Illinois 60202. Info: www.donnellanfuneral.com or (847) 675-1990. | Kessler, John T. (I1351)
|
| 10967 | John Ludvig var svartruss (elever som avslutter en mekanisk utdannelse) det året han døde. Han ble påkjørt av et godstog, på vei til Trondheim, på sørenden av perrongen ved Lillehammer stasjon. Ulykken skjedde litt etter klokken 01 natt til 17.mai. Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.mai 1990: Vår kjære sønn, bror og mitt barnebarn John Ludvig Torgersen født 19.august 1970, ble brått revet bort fra oss. Øyer, 17.mai 1990. Annemor og Jon Henning. Haakon, Andreas og Magnus. Berit Rivertz. Øvrige familie. Begravelse fra Øyer kirke onsdag 23.mai 1990 kl. 13.00. | Torgersen, John Ludvig (I14694)
|
| 10968 | John M. Galandak formerly of Arlington Heights. John M. Galandak, 87, died Tuesday, March 15, 2005, in Florida. Services were held in Florida. Born in Muscatine, Iowa, Mr. Galandak, a retired pipefitter, moved to New Smyrna Beach, Fla., in 1984. He was a member of the Pipefitters Union Local #597, Trinity Lutheran Church, New Smyrna Beach, A.A.C.A. Car Club of Volusia and The Buick Club of America. Mr. Galandak helped organize Speedway car shows. Published in Chicago Suburban Daily Herald on June 14, 2005. | Galandak, John M. (I1301)
|
| 10969 | John O. Egeland var blant forgrunnsfigurene i moderne norsk rederinæring. I bortimot 40 år arbeidet han i Norges Rederforbund, som betrodd sekretær, assisterende direktør og stedfortredende direktør. Hans omfattende kunnskaper og rike erfaring fra denne tiden gav grunnlag for et maritimt forfatterskap av vesentlig kildehistorisk betydning for norsk skipsfart på 1900-tallet. Egeland ble født i Sør-Afrika av norske foreldre. Bare to år gammel mistet han sin far, og moren flyttet med barna hjem til Norge, hvor John fikk storparten av sin oppvekst og skolegang. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1910 og studentfageksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1912 arbeidet han innen bank og spedisjon, inntil han fikk ansettelse som sekretær i Norges Rederforbund 1916, midt under den første verdenskrig. Norges Rederforbund var blitt stiftet 1909, og fikk på mange måter sin ilddåp med verdenskrigen, både organisatorisk og politisk. Forbundet kom til å spille en nøkkelrolle for å opprettholde Norges nøytralitetspolitikk med minst mulige skadevirkninger for landets eksport, import og oversjøiske interesser. Krigen medførte et enormt tonnasjebehov, bl.a. som erstatning for krigforliste skip. Siden stål og kull var mangelvare, satset en del norske redere på amerikanskbygde motorskonnerter med treskrog. Det oppstod etter hvert store uoverensstemmelser mellom amerikanske og norske interesser om disse fartøyene. Egeland, som da var sekretær for Rederforbundets nybygningsutvalg, drog i september 1918 til USA for å ivareta de norske treskipsredernes interesser, samtidig som han etablerte og ledet forbundets avdelingskontor i New York til 1919, da han vendte tilbake til Rederforbundets hovedkontor i Kristiania. Egelands formidlings- og formuleringsevne kom nå til nytte som leder av Kontoret for økonomisk opplysning, etablert 1921, på initiativ av Rederforbundet, som et presse- og informasjonskontor for de store næringsorganisasjonene. Han var en klar og utvetydig talsmann for skipsfartens og næringslivets synsmåter under de vanskelige og konfliktfylte forholdene i norsk nærings- og arbeidsliv i mellomkrigstiden. Etter utbruddet av den annen verdenskrig høsten 1939 fikk Norges Rederforbund fullmakt av regjeringen til å forhandle frem en tonnasjeavtale med Storbritannia, omtrent tilsvarende den som ble inngått under den første verdenskrig. Ifølge denne såkalte Scheme-avtalen skulle det nøytrale Norge sikres tilførsel av viktige varer mot befraktning av en viss mengde norsk tonnasje til Storbritannia. Forhandlingene ble ført i London i løpet av oktober og november 1939, og John O. Egeland var sekretær for den norske forhandlingsdelegasjonen. Med Tysklands okkupasjon av Norge våren 1940 bortfalt grunnlaget for Scheme-avtalen. Behovet for å sikre befolkningen forsyninger ble ikke mindre, og i løpet av sommeren 1940 ble Nevnden for Oversjøisk Import og Eksport etablert, bl.a. etter initiativ fra Norges Rederforbund, og med Administrasjonsrådets velsignelse. Egeland ble sekretær for nemnda, som skulle finne veier til å bytte norske eksportprodukter med livsviktige varer som Norge ikke kunne skaffe seg fra tyskkontrollerte områder. Selv om tiltaket møtte betydelig velvilje i USA, ble planen stoppet av Storbritannia, som ikke ville tillate slike skipninger. Med den formelle innføringen av NS-styre i Norge 1942 ble nemnda erklært oppløst. I 1946 ble Egeland utnevnt til assisterende direktør i Norges Rederforbund, og fra 1948 til han gikk av 1954 var han stedfortredende direktør. I skrift og tale var han stadig rederinæringens lojale og uredde talsmann, med skarpe utfall mot hva han anså som utidige og begrensende inngrep fra statens side. Med tillitsverv som styreformann i Studieselskapet Samfunn og Næringsliv og styremedlem i Morgenbladet og billedbladet NÅ, kom hans samfunnssyn klart til skue. Men hans interesser nådde lenger enn snevre næringsinteresser; han var bl.a. medlem i Foreningen Nordens hovedstyre. Egeland beholdt sin fysiske og åndelige spenst lenge etter at han gikk av med pensjon i Rederforbundet. Rik erfaring, store kunnskaper, personlig engasjement og klar formuleringsevne resulterte i en litterær produksjon som vel skulle bli hans viktigste bidrag til ettertiden. I tre bøker, Gjennom brott og brann, Vi skal videre og Kongeveien (1968–1973), gav han en sammenhengende oversikt over norsk skipsfart gjennom de første 70 år av 1900-tallet. Selv om fremstillingsformen er nøktern, er forfatterens standpunkt ikke til å ta feil av. Her er det rederinæringens syn som kommer til orde. Ikke desto mindre er stoffmengden så omfattende og detaljrik at bøkene blir et oppkomme av kildekunnskap for enhver som arbeider med nyere norsk skipsfartshistorie. Verker: Gjennom brott og brann. Den storpolitiske kamp om handelsflåten under den annen verdenskrig, 1968. Vi skal videre. Norsk skipsfart etter den annen verdenskrig. Perioden 1945–1970, 1971. Kongeveien. Norsk skipsfart fra århundreskiftet til den annen verdenskrig, 1973. Leif Høegh – verket og mannen, 1975. Eventyr og virkelighet i skipsfartens tjeneste, 1984. Kilder: Egelands egne bøker. HEH, div. utg. J. Schreiner: Norsk skipsfart under krig og høykonjunktur 1914–1920, 1963. L. Høegh: I skipsfartens tjeneste, 1970. | Egeland, John Oscar (I14781)
|
| 10970 | John og hustru Nathalie Zinow er nevnt. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 10971 | John Olsen Vidlyng ble begravet på Havsten kirkegård. Sermonien i kirken startet onsdag 30.april klokken 13. I dødsannonsen hans står hustruen Ingeleiv oppført med navn Inger Vidlyng (se navneendring). | Olsen, John Gunerius "Lernes-Olsen" / "Vidlyng" (I14257)
|
| 10972 | John Oscar Egeland: Gift 1) 1919 med Eva Barthea Puntervold Winther (20.mai 1896–24.september 1969), datter av generalkonsul Peter Fredrik Winther (1859–1927) og Karen Puntervold (1864–1935). Foreldre til Erik Egeland (1921–1996). Gift 2) 1975 med Else Endresen f. Gerner (29.juni 1901–5.februar 1978), datter av direktør Edvard Henrik Gerner (1873–1922) og Gina Brinchmann (1875–1965). | Family: John Oscar Egeland / Elsa Gerner, "Endresen" / "Egeland" (F5763)
|
| 10973 | John Schelderup Giæver ble født i Tromsø, og vokste opp til å bli norsk polarforsker og forfatter. Han var redaktør for Vesteraalens Avis og Tromsø stiftstidende i perioden 1922-29. Fra 1929-34 var han fangstmann på det nordøstlige Grønland. I 1935 ble han sekretær ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, før han tjenestegjorde i det norske flyvåpen i Canada i årene 1941-44. Han var major i liaison-korpset under invasjonen i Nord-Norge 1944. Giæver ble ansatt som kontorsjef ved Norsk Polarinstitutt i 1948, og jobbet der frem til 1960. I perioden 1949-52 ledet han også Den norsk-britisk-svenske Antarktisekspedisjon med stor dyktighet. Giæver skrev en lang rekke bøker om polarstrøkene og menneskene der, bl.a. Maudheim. To år i Antarktis (1952); Ishavets glade borgere (1956); Langt der oppe mot nord (1958), Rabagaster under polarstjernen (1959), Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker (1960), Fra Little Norway til Karasjok (1964), Med rev bak øret (1965), Dyretråkk og fugletrekk på 74° nord (1967), Lys og skygger i sjøgata (1969), Den gang jeg drog av sted (1970), Soldøgn og mørketid (1971). SNL Anbefalt litteratur: Polarårboken 1971-72 (Minneord av Nils Jørgen Schumacher). Gift 1) 1938 med Oddbjørg Jacobsen (1.april 1917–31.mars 1980), ekteskapet oppløst. Gift 2) 29.desember 1948 med sykepleier og sosionom Anna Margrethe Gløersen (14.oktober 1917–), datter av ekspedisjonssjef Christian Ulrik Kyhn Gløersen (1881–1974) og Anna Margrethe Rønneberg (1883–1966). John Giæver startet sitt yrkesaktive liv som pressemann, men etter noen år gikk han over til det som var hans store interesse, nemlig fangst og forskning i polare strøk. Som administrator og ekspedisjonsleder ble han en sentral skikkelse i utviklingen av norsk polarforskning før og etter den annen verdenskrig. Gjennom en lang rekke bøker, de fleste i en muntert kåserende form, har han fortalt om sine mange dramatiske opplevelser i ishavsstrøkene og om det fargerike miljøet i barndommens Tromsø. Giæver avla eksamen ved Trondhjems Handelsgymnasium 1920 og arbeidet ett år som bokholder i Tromsø før han begynte som avismann. I 1921 ble han redaksjonssekretær i Tromsø Stiftstidende, i 1922 redaktør av Vesteraalens Avis på Stokmarknes og i 1928 redaktør av Tromsø Stiftstidende. Fra 1929 til 1931 var han fangstmann på Nordøst-Grønland, fra 1932 til 1934 var han leder av en fangstekspedisjon samme sted. I 1935 ble Giæver ansatt som sekretær i Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, og dermed startet hans lange administrative innsats for norsk polarforskning, bare avbrutt av den annen verdenskrig. Under krigen var han først sekretær for Handelsdepartementet i London, deretter tjenestegjorde han 1941–44 i det norske flyvåpen i Canada (Little Norway), og han deltok som major i liaisonkorpset under den allierte invasjonen i Finnmark høsten 1944. I 1947 gikk Giæver tilbake til stillingen som sekretær for Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, og fra 1948 til 1960 var han kontorsjef ved Norsk Polarinstitutt. I denne tiden var han leder for flere mindre forskningstokt til nordområdene, og 1949–1952 var han leder av den norsk-britisk-svenske ekspedisjon til Antarktis. Giæver debuterte som forfatter med villmarksromanen Illgjerningsmann 1923 og fortsatte med samme tematikk i sin neste bok, Mattis fra Helligskogen (1928). To år senere kom hans første reiseskildring fra ishavsstrøk, Fangsthyttene, fulgt av To mann i Moskusfjorden og Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land. Hans neste bøker har mer karakter av å være rene ekspedisjonsrapporter: Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, og Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–1952. I 1955 gav John Giæver ut boken Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, og dermed vendte han tilbake til den underholdende fortellerstilen han hadde brukt med så stor suksess i sine første ishavsbøker. Fra nå av kom bøkene tett i tett – muntre kåserier og jakthistorier fra Nord-Norge og ishavsområdene, de fleste basert på egne opplevelser og erfaringer, men også med rent novellistiske innslag. Erindringer fra oppveksten i Tromsø dukker opp i flere av bøkene, men først og fremst i den varmt personlige boken Lys og skygger i Sjøgata fra 1969. Opplevelsene under krigen danner grunnlaget for Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år (1964). Et utvalg av hans fortellinger ble utgitt 1979 med tittelen Tankefulle Pettersen og universets undere. På sitt beste forteller John Giæver med journalistisk driv og med friskt humør, med inngående sakkunnskap om dyreliv og naturforhold i polare strøk, og med en fin poetisk nerve, særlig i naturskildringene. John Giæver var innehaver av St. Olavsmedaljen med eikegrein, Maudheimmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon 7's 70-årsmedalje, Andréeplaketten og British Geographic Societys gullmedalje. Han var ridder av 1. klasse av den svenske Vasaorden. Verker: Illgjerningsmann, 1923 Mattis fra Helligskogen, 1928 Fangsthyttene. Jegerliv på Øst-Grønland, 1930 To mann i Moskusfjorden, 1930 Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land, 1931 Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, 1937 Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, 1939 Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–52, 1952 Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, 1955 Ishavets glade borgere, 1956 Hardbalne polarkarer, 1957 Langt der oppe mot nord, 1958 Rabagaster under Polarstjernen, 1958 Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker, 1960 Livat folk, 1961 De lystige koner i Mårsund, 1962 Stormkake, 1963 Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år, 1964 Med rev bak øret, 1965 Freske fyrer på fangst, 1966 Liv og løyer bak Lofotveggen, 1967 Med glimt i øyet, 1968 Lys og skygger i Sjøgata, 1969 Dengang jeg drog avsted (utvidet utg. av Fangsthyttene), 1970 Soldøgn og mørketid (bearbeidet utg. av To mann i Moskusfjorden), 1971 Tankefulle Pettersen og universets undere (fortellinger), 1979 Kilder: W. Dahl: Nytt norsk forfatterleksikon,1971. C. S. Schilbred: Slekten Giæver,1982. John Giæver – utdypning (Norsk biografisk leksikon). Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/John Giæver Forfatter av denne artikkelen Nils Magne Knutsen. | Giæver, John Schjelderup (I14731)
|
| 10974 | John skalv svært på hånden pga sykdom. En gang han og Ingeleiv var på besøk hos hennes bror Sverre Lorentzen, ble det servert karsk (kaffe med brennevin). Det ble sagt at John skalv svært så den første koppen skvatt til alle kanter, men etter den var han stødig på hånden. | Olsen, John Gunerius "Lernes-Olsen" / "Vidlyng" (I14257)
|
| 10975 | Johns første ekteskap. | Family: John Ellingsen Normann / Ingeborg Nilsdatter (F1262)
|
| 10976 | Johs er nevnt i Skutevik-papirer fra 1985. | Family: Ragnvald Johannes Kleiberg / Marit Brinchmann, "Halvorsen" / "Kleiberg" (F675)
|
| 10977 | Jomfru Hjort paa Solbrekke død 45 aar. | Hjorth, NN (I8303)
|
| 10978 | Jomfru Magdalena er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Oluf Bagge og hustru Anna datter av Boltilda Svalesdotter (NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157). Jomfru Magdalena Olavsdatter arvet Hatteberg, Hananger og en mengde annet gods, blandt annet også arvegods fra Losna-ætten. Hun var en av de største jord-drotter i sin tid. I et brev av 20. september 1540 skjænker jomfru Magdalena sin kjære frænke Adelus Trondsdatter Benkestok Hananger og Hanangergodset, som hun hadde arvet efter sin mor. Trond Benkestok, hendes frænde og jomfru Adelus' far, samtykker i gaven (D.N. I 1096, aaret 1540 nævnes i et sitat i Den Norske Adels Joredbøker 1665 i RA). Allerede tidligere hadde jomfru Magdalena disponert over sin hovedgård Hatteberg, idet hun i et brev datert lørdag etter Kyndelsmesse 1535 (6.februar 1535?) skjenket denne til en annen fjern slektning, jomfru Anne Vincentsdatter Lunge, hvis morfar Hr. Nils Henrikssøn (Gyldenløve) var sønn av Eline Nilsdatter Kane og således tremenning av jomfru Magdalenas mor, hustru Anna Pedersdatter. Kilde: Svein Tore Dahl: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s. 163. | Olufsdatter på Hatteberg, Magdalena (I11412)
|
| 10979 | Jomfru Prisille Mathesøn og capt.lieut. Niels Mogensøn, viet i huset etter kongelig bevilling. | Family: Niels Mogensen / Grisille (Chrysillis) Jacobsdatter Matheson (F1493)
|
| 10980 | Jomfru Vilma var 32 år da hun dro med Tasso fra Guion linjen med reisemål Northfield. | Møller, Wilma Dapaula Saradella "Vicklund" (I9245)
|
| 10981 | Jon Ahrensen død 80 år 9 mnd og 3 dager gammel. | Arnesen, Johannes (Jon) (I718)
|
| 10982 | Jon ble borte. I 1724 ble det holdt skifte etter Jon, men de viste ikke om han var død eller ikke. Etter at Jon hadde blitt utkommandert til soldttjeneste, hadde han ikke vært hjemme. Etter - beretning - for 12-14 år siden skulle han være død. Skiftet kom fordi den yngre halvbroren skulle få overta farsgården uten hefte. Arven etter Jon var en part i Solheim, omtrent 1/2 tønne taksert til 30 riksdaler 3 ort 4 skilling. | Siffertsen Solheim, Jon (I18142)
|
| 10983 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19)
|
| 10984 | Jon Dragsets qvinde 44 aar. | Sivertsdatter Gynnild, Siri "Dragsæt" (I13049)
|
| 10985 | Jon er 40 år i 1664 i følge prestens manntall. | Olsen Sørum, Jon "Schiørvold" (I11521)
|
| 10986 | Jon er bare nevnt samtidig med broren Munan som deltager i slaget på Nordnes 31.mai 1181 på Magnus Erlingssons side. Han er ikke nevnt som falt i slaget, hvilket heller ikke er sannsynlig. Simon Ellefsen skriver: Jon Gautssøn paa Ånes, lendermand hos kong Magnus Erlingssøn (1181). Deltok i kampene mot Sverre. Efter dennes seier synes han imidlertid at ha forlikt sig med ham og faat beholde sine eiendommer og værdigheter. Nevnt som gjev mann sammen med sin bror Munan. Trolig er han også nevnt i 1204 som far til Arnbjørn Jonsson. | Gautsen på Ornes, Jon (I3455)
|
| 10987 | Jon er oppsitter på Skjørvold i 1664 og 1666. Gården Skjørvold i Vegaardsfjerdingen Nord i Steinsfjorden på Ringerike, er antagelig en av de eldste gårdene i fjerdingen, beliggende, som gården er, ved Steinsfjorden, hvor rydning og bosetning i denne del av Norderhov har funnet sted. I 1664 og 1666 nevnes Jon Olufsen som oppsitter på Skjørvold. Ifølge prestens manntall var han i 1664 40 år. Han skulle da være født i 1624. Jon Olufsen var eldste sønn av Oluf og Kari på Nordre Sørum i Steinsfjerdingen i Hole, noen kilometer vest for Skjørvold. Han var også sønnesønn av Jon Skjørvold den eldre, som nevnes som oppsitter på Skjørvold i 1620 og noen år framover. Jon Olufsen Skjørvold døde vinteren 1692-1693 og det siste skifte etter ham ble avholdt den 19 april 1693. | Olsen Sørum, Jon "Schiørvold" (I11521)
|
| 10988 | Jon Erichsen Nyestuen 59 aar. | Eriksen Killi, Jon (Joen) "Nyestuen" (I10462)
|
| 10989 | Jon fulgte med foreldrene til Selbu. Senere flyttet han til Stjørdalen. | Olsen Moe, Jon (I1188)
|
| 10990 | Jon Gauteson av Gaute Jonssons ætt, nevnes til Sveio (Svegen), Søndre Bergenhus amt, i 1570. Han er nevnt som salig til Sveio i 1609. Haga i Håland (Sola): 1609: Jon Gauteson til Sveen eide 10 vetter (60 spann) korn i Haga. Ved skiftet etter ham fikk Mats Jonson sine arvinger 16 mark smør i Haga. Folkvord (Høiland sogn og herred): 1609: Ved skiftet etter Jon Gauteson til Sveen fikk Mats Jonson sine arvinger gården Sveio 6 vetter korn i Folkvord. Hokel i Skjold: 1609: Ved skiftet etter Jon Gauteson til Sveen fikk Mats Jonson sine arvinger 2 spann korn i Hokla. Hordaland: 1550? Jon Gauteson og Elin Eriksdtr eide mye jordegods i Sunnhordland. Sveen i Sveio: 1609: Ved skiftet etter Jon Gauteson til Sveen fikk Mats Jonson sine arvinger gården Sveio. Ervesvåg i Sveio (Vikebygd): 1609: Ved skiftet etter Jon Gauteson til Sveen fikk Mats Jonson sine arvinger 1/2 laup smør 1 vett korn i Ervesvåg. | Gautesen Dall, Jon "til Sveio" (I2868)
|
| 10991 | Jon Guttormson var den første superintendenten i Stavanger etter reformasjonen fra 1541 til 1557. Før Jon Guttormsen ble superintendent var han kannik i Stavanger. Våren 1541 ble Jon Guttormson utnevnt til superintendent i Stavanger. Jon Guttormson fikk i perioden 1554-1556 gjennomført omfattende restaureringsarbeider på Domkirken i Stavanger. Han underholdt også to studenter fra stavangerområdet i København. Vi mangler kilder som forteller særlig om hvordan han utførte oppgavene sine. 22. januar 1557 ble det i et kongebrev skrevet at Jon Guttormson hadde sagt fra seg embetet som superintendent, i et annen kongebrev av 10. juni 1557 står det at Jon var avsatt. Peder Claussøn Friis skrev at Jon Guttormson ble avsatt. Absalon Pedersson Beyer skrev at Jon Guttormson hadde blitt klagd på og hadde forsømt sitt kall, og at han sa opp embetet sitt i København. Hva som er rett er ikke lett å si, men det er ikke urimelig at Jon ble bedt om å si opp stillingen, mot en viss kompensasjon. Det er kjent et klageskriv til kongen. Det er ikke signert eller datert, men ut fra innholdet er det rimelig å tro at det var skrevet av Jon Guttormson. Det var en lang liste over forhold som skriveren mente at kongen skulle ordne opp i. Skrivet og et eventuelt muntlig ultimatum kan ha ført til at Jon enten ble sagt opp eller sa opp selv. 10. juni 1557 ble Jens Schjelderup superintendent både for Stavanger og Bergen bispedømmer. I årene etter fikk Jon Guttormson inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. Det kan ha vært kompensasjon for å ha gått av. Han var også i krangel med de andre kannikene om inntekter. De residerende kannikene, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som om det var hans egen odel. Han bruker alene åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i (muligens Pedersgjerdet). Han betalte kapellanen sin dårlig – som en vanlig arbeider. Kilder: Ludvig Daae: Stavanger Stifts tvende første lutherske superintendenter, udatert særtrykk. Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956. Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 –http://home.online.no/~akvitrud/stvgr.htm. | Guttormsen, Jon (I11426)
|
| 10992 | Jon Guttormson var gift med Anna Eriksdatter av Orm-familien og skal ha hatt barna: 1. Svale Jonson på Jarlsøy eller Tysnesøy. 2. Magdalena Jonsdatter. Anna er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som datter av Erik Ormssøn og Christin Tostensdotter. Ut fra en eiendel i Evje har det vært gjettet på at Jon Guttormson kunne være fra Agder, men det er uavklart. Det fantes 2 portretter malt på tre i sort lerret og med forgylt ramme med bilde av Jon Guttormsen og Anna Eriksdatter. De omtales siste gang i 1777. Dette kan ha vært av de eldste portrettmaleriene i Norge. Kilder: NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157. Wikipedia. | Family: Jon Guttormsen / Anna Eiriksdatter (F4625)
|
| 10993 | Jon Haldorsen står som eier på Lorvik i 1801. Da bor det en inderstfamilie på gården, Ole Pedersen og Ingeborg Gulbrandsdatter. Det heter at de leier et stykke jord av gården, men altså uten å være husmannsfolk. Mulig at Ole har drevet gården for Jon, fram til de forlater Lorvik i 1804. De dukker senere opp på en Våremplass. | Pedersen Tønnelandet, Ole "Lorvik" / "Vårem" (I16172)
|
| 10994 | Jon Havtoresson, eldste sønn av Havtore Jonsson til Sørum (Sudrheim) på Romerike og kong Hakon 5 Magnussons uekte datter Agnes; norsk ridder og riksråd, en av landets største jordegodseiere (bl.a. Borregård) og i fremste rekke blant kongens rådgivere under Magnus Eriksson og Håkon 6. Deltok sammen med broren Sigurd og Erling Vidkunnsson i det første opprøret mot kong Magnus Eriksson i 1330-årene, men, i motsetning til broren, trolig ikke i det andre. Selv om Jon siden framstår som lojal mot kongehuset i kildematerialet, var forholdet åpenbart ikke uten gnisninger. Jon og broren gjorde bl.a. krav på å beholde Borgarsysla i henhold til et brev av kong Håkon 5, som Magnus ikke ville anerkjenne som bindende for seg. En riksrådsdom 1347 gav kong Magnus rett. Jon ser likevel ut til å ha sittet med Borgarsysla livet ut. For øvrig samarbeidet Jon godt både med kong Magnus og kong Håkon 6. Han medbeseglet bl.a. Magnus' norske testament 1347 og var hans fremste rådgiver under forliket med sønnen kong Erik i Lödöse 1357. Etterlot seg minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjulv, men hadde også trolig en fjerde, Ivar, og en datter, Cecilia. Som sønner av Håkon 5s uekte datter Agnes og ridderen Havtore Jonsson av Sudrheimsætten (Sørumsætten), var Jon Havtoresson og broren Sigurd i sin tid Norges mest høyættede menn nest etter kongen. Brødrenes ættebakgrunn gav dem en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning under Magnus 7 og Håkon 6, men Jon var mindre i forgrunnen enn Sigurd. At ingen av brødrene ble drottsete, kan sammen med andre opplysninger indikere at forholdet mellom Sudrheimsætten og kongehuset ikke var uten friksjoner. I motsetning til mange av sine standsfeller etterlot Jon seg flere voksne barn, og sønnene Ulv og Brynjolv ble stamfedre til hver sin gren av den svenske adelsslekten Roos. Sudrheimsætten var trolig etterkommere av Bård Guttormsson på Rein – muligens også Harald Gille – og dermed i slekt med kongehuset. Det kan i så fall være én grunn til ættens fremtredende posisjon og til at Havtore Jonsson ektet Agnes. Både Havtore og faren, baronen Jon Ivarsson Raud, var sentrale blant Håkon 5s menn. Ætten var knyttet til Romerike med Sørum som hovedsete. At Jon som trolig den eldste valgte Skea som hovedgård på Romerike da han og Sigurd delte godset, peker imidlertid mot at Skea var ættens opprinnelige sete. Romeriksgodset, inkludert eiendommer i Solør og Odalen, var den ene hovedkomponenten i Jons godskompleks. Den andre lå i Østfold, med Borregård i Tune, skjenket av Håkon 5 til Havtore, og Huseby i Onsøy som hovedgårder. Sistnevnte var Jons fremste residens. I Østfold forpaktet han Rygge kirkes tiende. Jon hadde også eierpart i en bygård i Tønsberg. Ekteskapet med Birgitta, datter til den svenske ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson, gav ham tilgang til gods i Uppland, Södermanland, Västmanland, Närke, Östergötland, Småland og Värmland. Jon og Sigurd arvet også gods på Shetland etter søskenbarnet fru Herdis Torvaldsdatter, men det er neppe riktig at de arvet Ogmund Finnsson, sønn av deres søskenbarn fru Gudrun Sæbjørnsdatter, slik det har vært hevdet. Jon hadde minst tre sønner, Ulv, Håkon og Brynjolv, trolig også en fjerde, Ivar. Alle de tre første ble riksråder. Selv om all kjent politisk opptreden for Ulv og Brynjolv er knyttet til Norge, bandt deres svenske godsinteresser dem åpenbart såpass sterkt til Sverige at deres etterkommere etablerte seg der. Jons datter Cecilia ble gift med den svenskfødte ridder og riksråd Ulv Holmgeirsson. Jon trer frem i kildene sammen med Sigurd blant opprørsmennene 1332–33. I motsetning til broren var han derimot trolig ikke med i opprøret mot kongen 1338–39. Som riksråd 1343–79 fremstår han som lojal overfor kongemakten. Han mottok ridderslaget før november 1337, muligens av kong Magnus under kroningen i Stockholm 1336. Jon kan ha fulgt kongen fra Sverige gjennom Jemtland til Nidaros senvinteren 1350 og videre til møtet i Bergen om sommeren. Jon og Orm Øysteinsson var de norske som på kong Magnus' side medbeseglet voldgiftsbrevet 1357 for hertug Albrekt av Mecklenburg og grev Adolf av Holstein under tronstriden mellom Magnus og sønnen Erik i Sverige. 1370 var han en av Håkon 6s utsendinger til å forhandle om fred med det svensk-mecklenburgske partiet og løslatelse av kong Magnus. Jons forhold til kongemakten var trolig likevel ikke uten gnisninger. Riksråder og lagmenn fradømte Håkon 5's forleningsbrev på Borgarsysle for Jon og Sigurd fortsatt gyldighet 1347, noe som begunstiget kong Magnus på Havtoresønnenes bekostning. 1366, da kong Magnus satt fengslet i Sverige, ble Jon beskyldt for å ha tatt tilbake med makt gods i Värmland som var makeskiftet til kongen, som igjen hadde gitt det til dekanatet i Skara. Trass i dommen 1347 satt Jon trolig med Borgarsysle hele livet. Sannsynligvis i 1370 krevde han militær leidang der, i så fall en forberedelse til Håkon 6s svenske felttog 1371. 1350 kan han ha vært kongens øverste representant i Jemtland. Jon døde etter kona, en gang mellom våren 1388 og juli 1395. Begge ønsket å bli gravlagt i Mariakirken i Oslo. Gjennom sønnen Brynjolv stammer den nålevende svenske adelslekten Roos av Hjelmsäter i direkte mannslinje fra Jon. Kilder: DN, bd. 1 nr. 132 og 640, bd. 2 nr. 835–836, bd. 4 nr. 549–550 og 649, bd. 21 nr 133. Diplomatarium Suecanum, bd. 6 nr. 4564. Biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog), 1879. Isl.Ann., s. 154, 207, 348 og 398. RN, bd. 4–7. NFH, 2. hovedavd., 1862–63, s. 155 note 1. Närkes medeltida urkunder nr. 209, utg. av K. G. Grandinson, Stockholm 1935. H. Koht: biografi i NBL1, bd. 7, 1936. H. Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, Sudrheims-ætten, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402. N. Ahnlund: Jämtlands och Härjedalens historia, bd. 1, Stockholm 1948, s. 243. K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972, s. 587. G. A. Blom: Norge i union på 1300-tallet, del 1 og 2, Trondheim 1992. G. I. Leistad: Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ny tid, i Asker og Bærums historielags skrifter 37, 1997, s. 311–346. H. Gillingstam: Roos, i SBL, bd. 30, hf. 148, Stockholm 1999, s. 348–354. | Havtoresen på Sudrheim, Jon (I2575)
|
| 10995 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19742)
|
| 10996 | Jon Henriksen fikk bygselsbrev av Philip Wejser på Over Brenne, 2 øre 12 marklag, 6.februar 1771, med bygsel over 2 øre 21 marklag. Han og kona Guru satt med denne halvdelen av Over Brenne århundret ut. Familien fra folketellingen i 1801: Bygselmann Jon Henriksen 74 år, hans kone Guru Stephensdatter 66 år, og deres barn: Stephen 39 år, driver sjøen. Henrik 37 år, driver sjøen. Ole 34 år. Johannes 29 år. hans 28 år. Søren 22 år. | Henriksen Røstad, Joen "Brenne" / "Wenset" (I10779)
|
| 10997 | Jon Ian Berg died peacefully Wednesday morning, July 28, 2010, during his 72nd year, after a long, courageous battle with cancer. Service: 1 p.m. Monday at Grace Lutheran Church, 7900 McCart Ave. The Rev. Mark Moore, pastor of the church, will officiate. Jon's cremated remains will be placed privately in the columbarium in Dallas-Fort Worth National Cemetery. Visitation: Family and friends will be received from 2 to 4 p.m. Sunday in the Great Room at Robertson Mueller Harper. Memorials: In lieu of flowers, consideration of contributions to a charity of one's choice, honoring Jon's memory, is suggested. Born May 7, 1938, in Austin, Jon was the son of Herman and Hazel Linge Berg. In 1945 the family moved to Fort Worth where Jon graduated from Arlington Heights High School. After spending four years in the U.S. Navy, Jon joined IBM. He took early retirement in 1997 after receiving many honors from the company. Jon had many varied interests that included fishing, history, archeology and genealogy. He was very proud of his Norwegian heritage and loved his family. He was preceded in death by his parents; stepmother, Alice Marie; and a daughter, Monique Elizabeth. Survivors: In addition to his wife of 48 years, Linda Spurlock Berg, Jon is survived by his son, Erik; beloved grandchildren, whom he doted on, Trae and Brooke Ashley Berg; brother, Gary Berg and his wife, Linda, of Austin; sisters, Kay Berg of Wilmington, N.C., and Jo Ann Berg Megahan and her husband, Michael, of Francistown, Botswana; and nieces and nephews and their families. Published in Star-Telegram from July 31 to August 1, 2010. | Berg, John Ian (I14671)
|
| 10998 | Jon Johannessøn Schøyen, dattersønn av Jacob Jonssøn Schøyen, fikk part av Søndre Skøyen sammen med 2 søsken: Fra sin morfar Jacob Jonssøn Schøyen arvet Jon Johannessøn gården Skøyen sammen med broren Hans Johannessø Hoff og søsteren Ambjørg Johannesdatter, og hennes mann Nicolai Volkmansøn, den ene halvpart i Søndre Skøyen ved skjøte 18.februar 1735. Far Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Schøyen, overtok den andre halvpart av Søndre Schøyen før dennes død. Solgte i 21.april 1736 til sønnen Hans Johannessøn Hoff. - Nicolai Volkmanssøn, svigersøn av Marthe Jacobsdatter, kjøpte halvparten av Hans Johannessøn Hoff i 30.september 1738. - Johannes Hanssøn Schøyen, svigersønn av Jacob Jonssøn Schøyen og tidligere eier av part i gården, kjøpte halvparten av Nicolai Volkmanssøn omkring 1738. Deretter ervervet Jon Johannessøn Schøyen også søsknenes parter ved skjøte 30.september 1738. Den 24.mars 1744 fikk søsknene nok en part, og 14.februar 1752 ble Jon Johannessøn eneeier av Søndre Skøyen ! - Fra manntallet 1742 under Schøyen gård i Ager: Selveyer Jon Johansøn og Dorthe Evensdatter. I tillegg nevnes Johannes Jonsøn og Marthe Carlsdatter, samt Jacob Jonsøn og Karen Carlsdatter på gården. Det er også nevnt flere barn til Jon: Jon, Even og Anne som alle er over 12 år. Jons mor Marthe Jacobsdatter er også på gården dette året. - Johannes Hansen overdro den andre del av Søndre Skøyen til sine barn ved kontrakt 24.mars 1744, hvoretter John den 14.februar 1752 løste ut søsknene og derved ble eneeier av Søndre Skøyen. Kort tid senere ble gården imidlertid delt igjen, idet Jon Johannessøn Schøyen overlot sin først ervervede halvpart til eldstesønnen Johannes Jonssøn Schøyen, som eide denne til sin død i 1772. Andre kilder: Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
|
| 10999 | Jon Jonsen Dragsæt 87 aar. | Joensen Nyhus, Joen (Jon) "Dragsæt" (I13050)
|
| 11000 | Jon Jonsen hadde 11 barn. | Family: Jon Jonsen / Kirsten Olsdatter (F3336)
|