Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 11,051 to 11,100 of 16,382

#	Notes	Linked to
11051	Julaften 1957 fikk Ruth Eva en dagbok av sin mor Ruth. Hun skrev ikke så mye i den, men her er det hun skrev: 31.desember 1957, tirsdag: Mams, paps og jeg var hjemme. William var på en kaffé. Inger-Ann kom på rømmegrøt og fenalær. Herr & fru Nielsen kom på kaffe. Vi spilte alle unntatt pappa - Vi spør. Det var morsomt. Grete-mor kom opp etterat klokka var 12. Kl.1 gikk de hjem alle sammen. Kl.12 ropte vi - godt nyttår - ut gjennom vinduet. Det var lyst hos fru Fjeld, men ingen var ute. Fenalåret & rømmegrøten var godt. Vi må ha det flere ganger. Tete blei redd da det begynte å smelle ute kl.12. Det var veldig kaldt igår. 1.januar 1958, onsdag: Vi våknet kl. 1/2 11. Mor og jeg spurte William om han kunne kjøpe billetter på Saga til oss, men han blei sint. Så blei paps sint og fikk stumtjenerperiode igjen. Da William kom hjem fra kino kl.1 hadde han alikevell kjøpt billetter til oss. Det nye året begyner fint! Paps er så (sur) stum som det går an å bli. Tete ligger å sover ved ovnen. 4.januar: Jeg sto opp kl. 1/2 9 for å gå ned til - Erling Pedersen - og kjøpe en bluse til mor. Vi kjøpte en kåpe til meg igår. Den er blålilla og innsvinget. Skreiv brev til Helge & Eivind. Om kvelden kom Tor Ekeberg til oss og vi spilte - Vi spør. Han gikk heim kl.11. Paps er like stum. Han spør ikke hva kåpa kostet eller hvem som har betalt den. Tete er like tynn ennu. 5.januar: William tur med Tor E. Paps er like stum. Det er ikke sne ute. 6.januar: Sto opp kl.9. Skulle på skolen kl.9.40. Tok trikken ned til - Frank - og gikk derfra, da det var trikkestans. Det er fullt av sne allesteder. Elsa kom til oss om kvelden. Hun snakket hele tiden. Heldigvis gikk hun kl.9 (21). Wenche var med meg hjem. Vi spilte plater. Tetes patter er røde idag. Kanskje? 9.januar: Paps er fremdeles sint (stum). Mor og jeg gikk på kino og så: Tammy. Det var godt. Når vi kom heim blei far litt mere snakkete. Vi la oss kl.10. Tete er fremdeles det samme med. Det er nok ingenting der. 11.januar: Var i fødselsdagsselskap til Liv Thrane. Wenche var der også. Solveig skulle ha vært der, men hun skyldte på at moren hadde hodepine. Vi kom kl.7.15. Fikk pølser med lomper og is først, så gikk vi inn i stuen og pratet. Der fikk vi frukt med sjokoladekake. Klokka 11.15 kom foreldrene heim og vi gikk like etterpå. Jeg kom heim kl.12.30. Mor og far var hos Malvik. De kom heim kl.2. William hadde Tore E. + Berit + 1 jente heime på pølser og lomper. De hadde vasket opp etter seg. Vi hadde det alle sammen hyggelig.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
11052	Julaftens fm. 88. Kjære Christopher og Erika! Hermed sender jeg da Hennys og min hilsen til eder begge, med ønsket om en glædelig jul. Vi træffes jo sandsynligvis i ferien, og det skal bli morsomt. Her står alt vel til. Vi skal have et lidet juletræ idag, men mange gaver på. Forhåbentlig er nu finskoene komne til sin rette adresse; passer de ikke, så er der rig anledning til at bytte dem hos Schlyttes, i hele Scandinavie. Jeg har betalt dem, E., med 1 kr. + 25 øre i fragt; altså har i tilgode af mig 2.75, af en 10 kroner, som papa sendte eder til jul gjennem os. Vi har dessverre kommne til at forkomme brevet, som forresten var geburtsdagsbrev til Henny, men inten nyt. Endel breve fra barna har vi liggende her til gjennomsyn. Ja, glædelig jul da, i begge to; i er nu hjertelig velkomne ind til os i julen. Imorgen spises middag her af Brekkes samtlige + 2 frk. Bjerregård, samt aftens også af Jensens. Ryper og æblepai hvid og rød vin. Vi telegraferer hjem idag. Alt vel hos os og Brekkes! Eders hengivne Ludvig Hils alle Hiorths og andre. (Wedel, Falken ??? o.s.v)	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
11053	Julaftens fm. 88. Kjære Christopher og Erika! Hermed sender jeg da Hennys og min hilsen til eder begge, med ønsket om en glædelig jul. Vi træffes jo sandsynligvis i ferien, og det skal bli morsomt. Her står alt vel til. Vi skal have et lidet juletræ idag, men mange gaver på. Forhåbentlig er nu finskoene komne til sin rette adresse; passer de ikke, så er der rig anledning til at bytte dem hos Schlyttes, i hele Scandinavie. Jeg har betalt dem, E., med 1 kr. + 25 øre i fragt; altså har i tilgode af mig 2.75, af en 10 kroner, som papa sendte eder til jul gjennem os. Vi har dessverre kommne til at forkomme brevet, som forresten var geburtsdagsbrev til Henny, men inten nyt. Endel breve fra barna har vi liggende her til gjennomsyn. Ja, glædelig jul da, i begge to; i er nu hjertelig velkomne ind til os i julen. Imorgen spises middag her af Brekkes samtlige + 2 frk. Bjerregård, samt aftens også af Jensens. Ryper og æblepai hvid og rød vin. Vi telegraferer hjem idag. Alt vel hos os og Brekkes! Eders hengivne Ludvig Hils alle Hiorths og andre. (Wedel, Falken ??? o.s.v)	Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
11054	Julen 1302 ble det feiret festermål mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongsønnen hertug Erik av Södermanland. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia, hertugens bror kong Birger Magnusson av Sverige, greve Jacob Nielsen av Halland, og mange flere. Da Erik krevde bryllup i 1308 vegret imidlertid hennes far kong Håkon seg for å gi bort sin datter, blant annet fordi Norge var alliert med Sverige i henhold til tidligere avtaler, og Erik var en utfordrer til den svenske tronen. Erik gjorde senere en pilegrimsferd til Wien og oppløste deretter sin forlovelse med Sofia av Mecklenburg-Werle (død 1339) og søsterdatter til kong Erik Menved av Danmark. Deretter opptok han sin tidligere forlovelse med norske Ingebjørg som var et godt dynastisk valg ettersom hun var den norske kongens eneste ektefødte barn. Erik fikk det som han ville. Mikkelsmess 1312 ble det turet bryllup mellom Ingebjørg og Erik i Oslo. Ingebjørg ble en mektig kvinne i Sverige såvel som i Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativtivet til å få oversatt deler av Kongsspeilet til latin, noe Bengt R. Jonsson nevner i den posthumt utkomne utredningen Erikskrönikans diktare (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til Erikskrøniken — krøniken som omtaler miljøet i Oslo omrking 1300 i til dels detaljerte ordelag.	Family: Eirik Magnusson / Ingeborg (Ingebjørg) Håkonsdatter (F5476)
11055	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17713)
11056	Julius døde av - Paralysis generalis - på Gaustad asyl. Ved skiftet skrives det ...30te Marti d.a. afdød sindsyg Handelsborger Julius Petter Martin Schøyen...	Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
11057	Juni 1742 ?	Johannessen Borlaug, Thor (I256)
11058	Just var født utenfor ekteskap, og moren hans var en god venninne av Klara Lorentzen (f.Hugaas) fra tiden de bodde i Bergen. Moren til Just var syk, og Klara lovet sin venninne at hun skulle ta vare på Just for henne om hun gikk bort. Moren til Just døde, og Just ble sendt til Linesøya i Fosen, og var der til han var circa 4 år gammel. Kiresten Eide, Klaras eldste datter, som var gift med Johan Eide fra Linesøya, fikk vite om Just og at han ikke hadde det bra der han var. Klara Lorentzen dro ut til Linesøya og hentet Just, men kunne ikke beholde han selv. De hadde for mange barn der de bodde på Hallsetmoen på Selsbakk. Klara spurte derfor Martin og Johanne om de kunne ta seg av gutten, og det gjorde de.	Endresen, Just Henry (I7626)
11059	Justin Hoffmann og hustru er boende i Kristiania under folketellingen i 1900: Stiftamtmand Justin Gottfried Hoffmann, f.1836 i Kristiania, Stiftamtmand, mt. Anne Cathrine Hoffmann, f.1836 i Molde, Hustru, mt. Dessuten bodde deres ugifte datter Beata Hoffmann, f.1872 i Kristiania. Hun står oppført som assistent ved kommunens statistiske kontor.	Hoffmann, Justin Gottfried Andreas (I8224)
11060	Justine Ann skriver: Four Generations: The baby is my mom, Bonniemary Harder, being held by her great-grandma, Kathrine Foster Wilmot. Her father, Edwin Wilmot Harder stands behind them, next to his mother, Addie Wilmot Harder Forrest Alardyce (she married 3 times!).	Harder, Bonniemary Louise "Fladboe" (I4154)
11061	Jylland?	Iversen Dyre, Vincents "til Tirsbæk" (I3457)
11062	Jøran Olsdatters avdøde mann Torsten Hansen overtok som bruker på Stamnes i 1688, muligens tidligere. Han hadde en tid den lite takknemlige oppgaven å jage betlere fra nabolaget, og han var blant de bøndene som i 1695 transporterte korn og proviant fra Akershus til Kongsvinger festning. I 1697 ble Torsten stevnet av bondelensmannen for å ha nektet å kjøre fogden. Torsten dør omkring 1718, og hans etterfølger på gården blir Kiøstel Jacobsen. Kiøstel gifter seg med enken etter Torsten dette i september året, og driver gården fram til 1740. Trolig var det stesønnen Hans Torstensen som drev gården fra 1732, da Kiøstel kjøper gården Roverstad. Bygslingsavgiften var 13 riksdaler årlig på denne tiden. I matrikkel 1723 fikk denne eiendom nummer 95. Det het om skogen at den var tilstrekkelig til husbehov og lastebruk. Jorden ble betegnet som middelmådig. I 1723 var det 2 hester, 7 kuer og ungfe, og 5 sauer på gården. De hadde også kornavling på gården.	Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
11063	Jøran står nevnt som 16,5 år ved sin konfirmasjon i Løten.	Gievalsdatter Kvæstad, Jøren (Jøran / Giøran)) "Rogstad" (I15439)
11064	Jørgen Andersen ble født i 1678 på Nordgården på Solem i Støren. Han var en av Anders Eriksen og Kjersti Halvorsdatter Solems 7 barn. Jørgen giftet seg med Hille Estensdatter som var født i 1684. Jørgens eldste bror, Erik, døde ung i 1727, derfor ble det slik at yngre Jørgen tok over farsgården Nordgården på Solem. Han og Hille fikk 2 døtre sammen: 1. Gollaug, født i 1718,. Gift med Elling Arntsen fra Sør-i-Nordstu i Haukdalen. De overtok Nordgården på Solem. 2. Kjersti ble født i 1721. Gift første gang i 1744 med enkemann Ingebrigt Mensen fra Sørstu i Hallgutu. Hun fikk 3 barn med han. I 1756, 2 år etter Ingebrigts død, giftet hun seg igjen med Anders Hansen Gildset. Med han fikk hun 4 barn. De var bønder på Sørstu i Hallgutu. Kjersti døde i 1799, etterå ha vært enke i vel 9 år. Jørgen Andersen Solem var ute etter jord og kjøpte først 12 marklag i Brubakken i Budalen av rådmann Hornemann. Dette ga han 70 riksdaler for. Senere fikk han også tak i 15 marklag i Buset i Singsås av Tomas Møllmann. Disse gårdene ble drevet som avlsgårder under Solemsgården. I en militær legdrulle fra 1711 står Solem (Nord- og Sørgården) oppført sammen med Refset-gården når det gjelder utrustning av en soldat. Det gikk forholdsvis rimelig for seg da de svenske karolinere kom midtvinters 1718, sett i forhold til mange andre plasser. Men de strøyk med 10 lass høy og 1 lass halm og svenskene tok hesten med seletøy og tilbehør. Videre måtte Jørgen og Hille finne seg i at de tok med seg 1 tønne bygg og 5 tønner havre fra stabburet, og dro fram 5 sleder som de hadde bruk for. At de svenske karolinere plyndret Nordgården for 4 skinnfeller får være så, men hva de råbarkede karolinere skulle med 1 snøreliv og kvinnfolkklær er ikke godt å si. Skadetaksten i 1719 kom på 35 riksdaler 1 ort og 20 skilling. Hille Estensdatter døde bare 37 år gammel i 1721 i barselseng etter å ha født deres siste datter Kjersti. Buskapen på Nordgården i 1722 talte 2 hester, 10 kuer og ungfe og 6 sauer. Avlingen var på 28 lass høy. Leidingskatten året etter var på 1 ort 10 2/3 skilling og tiende på 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 28 skålpund ost. Kvernskatten var på 6 skilling. Matrikkel 1723: Tungvunden, halv sollje, halv baglje, frostnem og mislig til Korn.Er marchejord. Kiøber foret til Gaarden. I 1743 ga enkemann Jørgen Andersen Solem fra seg hele Nordgården til eldstedatteren Gollaug og mannen hennes, Elling Arntsen. De fikk også med seg Brubakken for 60 riksdaler. Før dette hadde Jørgen og Elling drevet halve Nordgården hver seg i 7 år. Jørgen døde i oktober samme året.	Andersen Solem, Jørgen (I1637)
11065	Jørgen Bernhoft var den siste prest som eide soknets 3 kirker.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
11066	Jørgen Ellingsen Brubak 69 aar.	Ellingsen Solem, Jørgen "Brubakken" (I1484)
11067	Jørgen forble ugift.	Pedersen Korsvold, Jørgen (I2933)
11068	Jørgen Gagge blev anerkendt som adelsmand af kong Hans, som derpå forlenede ham med kronens gård, Lensgård, på Bornholm. At faderen Erik Gagge i traditionen kaldes af Bidstrup tyder på, at vi skal søge Jørgens herkomst på dette jyske gods. Erik Gagge ejede det imidlertid ikke, det gjorde adelsmanden Hans Eriksen (af Jordbjergslægten), og da denne tillige havde en søn med navnet Henning (som Jørgen Gagges ene søn blev døbt), så er det plausibelt, at Hans Eriksen havde en datter, der var mor til Jørgen Gagge. Jørgen Gagge besegler et vidne af Bornholms landsting i 1522, kaldes frimand til Lensgård, og hans segl er endnu bevaret, se det indsatte foto fra Rigsarkivet.	Eriksen Gagge, Jørgen (I7240)
11069	Jørgen Muus ble borgermester 11.oktober 1665.	Nielsen Muus, Jørgen (I7152)
11070	Jørgen Otto Brockenhuus ble født på Storhamar, og var sønn av oberst Ove Brockenhuus (død 1681) og Sophie Sprang.	Brockenhuus, Jørgen Otto (I3972)
11071	Jørgen Svendsen, bruker 1679-1728, svigersønn av foregående bruker. Kjøpte gården av Mogens Henrichsens enke Magnhild. I 1728 solgte Jørgen sin halvpart av gården og noe løsøre til sønnen Peder for 30 riksdaler og fritt husvær.	Svensen, Jørgen "Jartein" (I17359)
11072	Jørgen/George solgte senere foreldregården og flyttet til Kansas City i Missouri. Senere flyttet han til Pine Ridge i Arkansas.	Pedersen Korsvold, Jørgen (I2933)
11073	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1082)
11074	Kaar? Eli Ellingsdat. Moen 81 aar.	Ellingsdatter Solem, Eli "Moen" (I1184)
11075	Kaarenke Beret Hansdatter Berri 90 1/2 år.	Olufsdatter Avelsgaard, Berit (Beret) "Berrig" (I5796)
11076	Kaarenke etter Nils Monsen på Hjulstad.	Olsdatter Hallset, Kjerstine (Kirstina) "Hjulstad" (I2273)
11077	Kaarenke Gjertrud Jonasdtr. på Knipenberg (?) er 84 år gammel ved sin død.	Jonasdatter, Gjertrud "Stormo" (I2319)
11078	Kaarenke Kari Arntsdatter døde av lungebetennelse.	Arntsdatter Hugaas, Kari "Sneen" (I1408)
11079	Kaarenke Martha Hansdatter født 1810.	Hansdatter Berg, Marthe (Martha) "Vibe" (I3930)
11080	Kaarkone Aase Johnsdatter død 64 år gammel.	Johnsdatter Hamre, Aase "Husebøe" (I251)
11081	Kaarkone Olava Nilsdatter Volan død av hjerneslag.	Nilsdatter Hjulstad, Olava "Volan" (I2275)
11082	Kaarkone på Melhus, død av kreft.	Nilsdatter Hjulstad, Serine (Serina) "Melhus" (I2278)
11083	Kaarkone, 93 aar. Gunnhild døde Mikkelsmess 1817.	Ellevsdatter Bakken, Gunnhild (Gunil) "Krigsvold" (I2589)
11084	Kaarmand Arnt Ingebrigtsen Hugaas 74,5 Aar.	Ingebrigtsen Hugås, Arnt "Hugaas" (I1404)
11085	Kaarmand Haagen Johnsen Hestflot 76 aar.	Joensen Hestflotten, Haagen (I6507)
11086	Kaarmand Hans Skrukstad.	Siversen Ruste, Hans "Skrukstad" (I2301)
11087	Kaarmand Joen Olsen Moen 73 aar.	Olsen Krigsvold, Jon (Joen) "Moen" (I1183)
11088	Kaarmand Zacarias 68 år - fandtes druknet i en brønd - trolig på Vibesplass.	Olsen Bruem, Zacarias (Sakarias) "Vibeplass" / "Vibe" (I3929)
11089	Kai Grjotheim var en av Norges fremste forskere innen fremstilling av lettmetaller og en internasjonalt anerkjent spesialist på elektrolyse av aluminium. Grjotheim vokste opp i Åsnes og tok examen artium ved Hamar katedralskole 1940. På grunn av krigssituasjonen ble han forsinket i den videre utdannelsen, men fullførte sine studier på kjemilinjen ved NTH i Trondheim med sivilingeniøreksamen 1950. 1956 ble han dr.techn. på avhandlingen Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis. Etter eksamen var han ansatt ved NTH som høgskolestipendiat 1952–55 og vikardosent i uorganisk kjemi 1955–56, deretter hadde han et forskningsopphold ved University of Toronto i Canada 1956–57. Tilbake i Norge var han dosent i uorganisk kjemi ved NTH 1957–59 og professor i samme fag 1959–61, samtidig som han underviste i kjemi ved Norges Lærerhøgskole. 1961–69 var han professor i fysisk kjemi ved Danmark Tekniske Høyskole før en ny periode (til 1972) som professor ved NTH. I denne tiden fungerte han også som dekanus ved Kjemiavdelingen. Fra 1973 hadde Grjotheim sin arbeidsplass ved Universitetet i Oslo, hvor han var professor i generell og uorganisk kjemi til han nådde pensjonsalderen 1989. Som professor emeritus samme sted fortsatte han sin forskning med samme intensitet som tidligere. Grjotheims forskningsinnsats var særlig knyttet til fremstilling av lettmetaller. Han etablerte allerede i 1950-årene et utstrakt faglig samarbeid med aluminiumsindustrien, og dette har vært av uvurderlig betydning på et område som er av stor betydning for Norge, både økonomisk og teknologisk. Sammen med norske og utenlandske kolleger utgav han en rekke bøker om aluminiumsfremstilling. Hans vitenskapelige produksjon omfatter mer enn 300 vitenskapelige artikler innen prosessmetallurgi og uorganisk og fysikalsk kjemi. Grjotheim var gjesteprofessor ved en rekke utenlandske universiteter, bl.a. Pennsylvania State University i USA, University of New South Wales i Australia, Witwatersrand University i Sør-Afrika, Bergakademiet i Freiburg i Tyskland og University of Auckland i New Zealand. Han mottok mange utmerkelser for sin forskningsinnsats, i Norge bl.a. Guldberg–Waage-medaljen 1988 og Fridtjof Nansens belønning 1989, og en rekke utenlandske medaljer, bl.a. den italienske Denegani Gold medal for vitenskapelig innsats innen lettmetallforskning 1971, den franske Medaille Sainte-Claire Deville 1979 og det slovakiske vitenskapsakademis æresmedalje 1979 og gullmedalje 1990. Han ble utnevnt til æresprofessor ved den tekniske høyskolen i Shenyang, Kina 1980. I tillegg til sine faglige utmerkelser mottok han flere utenlandske krigsmedaljer. Kai Grjotheim var gjennom mange år Verdensbankens internasjonale ekspert på produksjon av lettmetaller, og han hadde tillitsverv i flere internasjonale faglige organisasjoner. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1961, Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1962 og Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968, samt av det tyske vitenskapsakademiet i Berlin. Verker: Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis, dr.avh., DKNVS Skr. 1956 nr. 5, Trondheim 1956. Selected Topics in High Temperature Chemistry (red. sm.m. T. Førland, K. Motzfeldt og S. Urnes), 1966. Aluminium electrolysis. The chemistry of the Hall-Héroult process (sm.m. C. Krohn m.fl.), Düsseldorf 1977 (2. utg. 1982). Aluminium Smelter Technology. A pure and applied Approach (sm.m. B. J. Welch), Düsseldorf 1980 (2. utg. 1987). GRJOTHEIM Kai Gudbrand, professor, dr. techn., Oslo, f. 13. juli 1919 i Åsnes, Hedmark, sønn av skoledir. Erland G., f. 1887 og Kaya Johanne Haarbye (1882-1963). Gift 1944 Jorunn Synnøve Andersen, f. 17. aug. 1920, dtr. av overmaskinist Ivar A. (1889-1963), T.heim og Magnhild Loholdt, f. 1891. St. 1940, kjemiing. NTH 1950, dr. techn. 1956. Vitensk. ass. Inst. for silikatforskning NTH 1951, stipendiat N.T.N.F. 1951-52, høysk.stip. 1952-55, vik. dosent i uorg. kjemi NTH 1955-56. Research Associate, Univ. of Toronto 1957, dosent NTH 1957, professor i uorg. kjemi 1959, prof. i generell og uorg. kjemi Univ. i Oslo siden 1971. Prof. i fysisk kjemi Danmarks Tekn. Højsk. 1961, visiting prof. Pennsylvania State Univ. 1964-65. Medl. Kgl. Vidensk. Selsk., Vidensk. Akad. og Norges Teknisk Vitensk. Akad. U tg. Contribution to the Theory of the Aluminium Eiectrolysis (dr.avh.). Medforf. Selected Topics in High-Temperature Che-mistry 1966. Gold Medal for light metal research, Milano 1971 samt en rekke fagl. publ.	Grjotheim, Kai Gudbrand (I6148)
11090	Kaldet 15.desember 1602 til sogneprest og stiftsprost i Oslo, og fortsatte etter byens brann og flytning, i Kristiania 1624-1630. Akershus lensregnskap 1605-1606: Utlagt Taasen i Aker i stedet for Backe som han på k.maj. behag har git kolbrenderne at besidde. Oslo domkapitels kopibok: 1607-1618: Residerende kannik ved Oslo domkirke. Sokneprest i Kristiania (Oslo skiftet navn til Kristiania) 1624. RA. Norske saml., avd. 3, fasc. 4, nr. 39. Diplom, Chria 22.mai 1634: Kvittering fra mag. Oluf Boesen på egne og sin datter Lisebett Olluffsdatters vegne for arv efter hennes sal. morfar Thomas Laugesen, fordum spr. i Christiania, d. 1630, samt hennes mormor, Martta Olluffsdatter. Oluf Boesens - forrige hustrue - Mallenne Thommisdatter, var død efter moren. Kilder: a) Epitafph. maleri i Drm. Mus. av faren med familie b) F.G.: NPHT III 207f og NST V 259 c) JNV d) mag Sevolds dedikasjon 1620 til faren og svogeren Oluf Boesen i Herbergers Passjons Viser e) Biskop And. Bentsen Dallins brev til ham, dat Oslo 15.12.1602 om hans valg til spr i Oslo, trykt ved L. Daae i Kh. Saml. I 537.	Laugesen, Thomas "Holter" (I6662)
11091	Kalhagen, Gaupne.	Olsdatter Kalhagen Feet, Anna "Johansen" (I11259)
11092	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17306)
11093	Kallet av menigheten til kaldet 10.søndag etter Trinitatis 1659.	Nilsen Tausan, Hans (I8096)
11094	Kalt blant annet lensmand Siur Gjærdet. Også nevnt som lensmann Siver Jensen på Hoff.	Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2494)
11095	Kalt Major Jacob Jacobsen som fadder ved barnedåp i Ullensaker 16.juli 1704.	Matheson, Jacob (I1859)
11096	Kalte seg Rolf Sørum. Nevnt ofte i tingbøkene som lagrettemann. Det ser ut til at det var en svigersønn, Svend Gundersen, som overtok Sørum etter Rolfs død. Han var trolig gift med Guro Rolfsdatter. Gården følger så i deres ætts eie i 5 generasjoner.	Svendsen Østby, Rolf "Sørum" (I24983)
11097	Kalte seg Sommernes da han kom til Hitra, så han har nok oppholdt seg der en tid, slik som flere andre i familien. Sommernes ligger inne i Malmefjorden i Indre Fræna, like nord for Sande. Han bygslet det ene bruket på Hammerstad i 1829, samme året han kom til Hitra. Ved kongeskjøte av 1845 kjøpte han dette bruket for 180 speciedaler. Det andre bruket fikk han kongeskjøte på i 1856. I mellomtiden hadde han kjøpt gården Gjølsdal og Eidsøya. Han slo sammen alle gårdene til ett gårdsbruk. Han bodde på Hammerstad resten av sitt liv, men han kjøpte og eide flere gårder både på Hitra og Frøya. Faren til Lars, Peder Nilsen, var bruker på gården Klauset på Otrøya i Midsund på Møre fra ca.1814. Han kom da fra Bergen. Lars Pedersen var bruker på Klauset den siste tiden før det endte i en konkurs. Klauset ble solgt på tvangsauksjon i 1826 etter at et skattekrav fra futen på omlag 45 spesidaler som Lars og faren ikke betalte. Noen år senere, ca.1828, kom Lars til Hitra, og på Hammerstad bygslet han det ene bruket, men kjøpte senere begge brukene på Hammerstad, henholdsvis i 1845 og 1856. Videre ble han eier av gårdene Eidsøen og Gjølsdalen (Hammerstaddalen) på Hitra. Da konkursboet etter handelsmann Bing på Svellingen ble gjort opp, kjøpte han av boet bl.a. de pantsatte gårdene Skjønhals, Tungvåg og Tvervåg på Frøya. Disse gårdene overdro han kort tid etter til de tidligere eiere så snart de kunne betale for dem. Lars Hammerstad var en meget driftig mann som også eide fraktefartøy i som ble brukt i forbindelse med sild- og fisketilvirkning. Også kjøpet av gården Ervik på Frøya var utslag av hans virketrang og praktiske innsikt. Der bygde han kvernbruk ved å føre opp en stor demning for Ervikvatnet. Ervik mølle ble i mange år drevet ved leiet hjelp og der ble alt korn på Frøya og fra en del av Hitra malt helt frem til århundreskiftet. I 1855 solgte Lars Hammerstad eiendommen Ervik Mølle til Carl Olsen Eidsø. Lars Hammerstad reiste altså fra en gårdskonkurs på Klauset i 1826, og kommer til Hitra, via Godøya ved Ålesund hvor han var en tid, og kjøper opp mange eiendommer både der og på Frøya. Mange har spurt seg hvordan han kunne greie å få til dette. En gammel teori er at det var han som ranet en kirke et for alt kirkesølv - mange er de ungene som opp gjennom generasjonene har leita etter skatten på Hammerstad som de alltid hadde hørt om. Det ble i alle fall leita etter Lars Hammerstad etter denne konkursen på Klauset, men ingen fant visst noen gang ut hvor han hadde reist. En annen teori er at han hadde med seg en god del - svarte penger - etter en lovlig brennevinsfabrikk hvor han og faren hadde fått løyve til å produsere et visst kvantum med sprit. Løyvet skulle være utstedt av Kongen i Danmark. Det hadde seg imidlertid sånn at trafikken til og fra produksjonsstedet ikke sto i forhold til den produksjon det var gitt løyve til, og det ble til stadighet unaturlige lange køer nede ved havna. Dette pågikk så lenge at det begynte - å brenne - under føttene på produsentene, og Lars reiste da sin vei og endte til slutt opp på Hitra. Lars fikk også demmet opp Melkstadvatnet. I 1833 gikk han i gang med bygging av demninger som ledet vatnet fra Hauksjøen til Melkstadvatnet og videre ned til Hammerstadvatnet i stedet for at det rant ut i Vollavågen. Dette var et stort stykke arbeid og det sies at tukthusfanger fra Trondhjem fengsel ble benyttet til dette. Kilder: Norges Bebyggelse, S-T, Nordre del, 124. Forum Statsarkivet - Lars E. Øyane.	Pedersen Sommernes, Lars "Hammerstad" (I16042)
11098	Kamfjord i Sandeherred?	Paulsen, Johan (Jon) "Bjune" / "Ramnæs" (I190)
11099	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I860)
11100	Kampen mot svenskene syntes å ville bli jevn, som Johan Haanes skrev i 1942: Svenskene stilte med Kalle Schrøder og Sven (Fimpen) Nystrøm, mens Finn og jeg spilte for Norge. Kalle var vant til å vinne kampene sine mot oss - derimot var vi vant til å slå Fimpen. Teoretisk skulle doublen avgjøre det. Men Finn og jeg hadde ikke fått noe sving på samspillet, og skjønte det ville være vanskelig å greie den. Vi la ingen slagplan, var bare bestemt på å anstrenge oss for å gjøre sakene best mulig. Begge gikk vi med et uutalt håp om å ta den høythengende skalpen til Kalle. Første kampen gikk etter programmet. Jeg slo Fimpen i fire sett... Dennegang var det Finn som kom til banen omtrent samtidig med meg... og som fikk den lange ventetiden. Han gikk ned og kikket litt på kampen, men ikke lenge... Ventetiden influerte ikke noe på Finns spill, for han gav Kalle en kamp som denne ikke hadde drømt om. Begge spillere hadde sine perioder hvor de dominerte, innimellom kunne Finn ta 5 elle 6 game på rad fra den fryktede svensken... Dommeren gav et jevnt uttrykk for det ujevne spillet da han proklamerte to sett til hver, og så begynte et sett med intens spenning, dobbelt spennende for innvidde, som kjente avtalen mellom kapteinene. Det var blitt sent og kampen skulle brytes kl.9, uansett hvordan stillingen var. Det var Kalles tur til å spille godt, og det så ikke lyst ut da han ledet 5/1. Men så snur bladet seg. Finns tennis synes inspirert, alt lykkes for ham og det får sitt uttrykk i protokollen. En, to, tre, fire game tar han på rad. Det eneste som syntes å kunne ta fra ham kampen var klokken, og den gjorde det. På à 5 rakte Østberg, det svenske lags kaptein, armen i været som tegn på at kampen skulle brytes. Bittert for Finn, men slik er nå engang reglementet. Finn spilte ikke så godt dagen etter. Kalle vant det siste settet, som ble spilt helt om, og svenskene vant doublen. Og dermed så det igjen nokså mørkt ut. Vi var enige om det, Finn og jeg, der vi satt på Frogner kino og slappet av etter stridene. Og så gikk det likevel... da det ikke var riktig den samme fresen over Kalle, ble det seier for meg... Det avgjorde kampen, for tidligere samme dag - det var enda 17.mai - hadde Finn slått Fimpen... Det var fullpakket på tribunene på siste matchdag, 17.mai, da Finn Smith slo Sven Nyström og Johan Haanes slo Kalle Schröder. Kilde: 1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.	Smith, Finn Trygve (I956)