Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,101 to 11,150 of 16,382
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11101 | Kamper i NM 1959: Mixed double med makker Rolf Leisner. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 11102 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6062)
|
| 11103 | Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann? | Zinow, August (I61)
|
| 11104 | Kan dette være den rette Maria: Maria Sophia Wollenzien (?) født 10.juli 1748 i Gehren, mulig Riewe er navn til stefar? Hva som taler for fødested Gehren er at det ligger nærmere Cammin. | Riewe, Maria Sophie "Zinow" (I8777)
|
| 11105 | Kan foreldrene være husmannsfolk på Greager i Rakkestad i 1801: Ole Olsen 50 år og Hellebor Mathisdatter 52 år (begge i 1ste ægteskab), med barna: Søren gevorben soldat 22 år, Randi 11 år og Ole 8 år. | Olsdatter Greager, Oloug "Nærebye" (I6726)
|
| 11106 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25049)
|
| 11107 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18602)
|
| 11108 | Kan være denne Oluf: Oluf var sønn av Bent Ambeson og Anbjørg. Da sønnesønnens sønn, borgermester Laurits Nilsen i Tønsberg, omtaler Oluf som fordum borgermester i byen (hans morfars far var borgemester j Tönsberig), kan det tenkes at Oluf er identisk med Oluf Bentsen, borgermester i Tønsberg ca.1533-1539. Samme Oluf Holk er i optegnelserne gift med Kirsten Ingvarsdatter, der antages at være datter til byfoged, senere rådmand i Tønsberg Ingvar Olsson. En Oluf Holk nævnes som rådmand i Tønsberg 9. aug. 1525 (DN XI.409). Oluf Bentssøn, benævnes: rådmand 7. marts 1525 (DN IX.542) borgmester 5. aug. 1533 (DN I.1082) borgmester 31. des. 1535 (DN XI.629) borgmester 30. jan. 1538 (DN XII.585 - Erik Pederssøn første borgmester) borgmester 20. sep. 1539 (DN II.1130) Erik Pederssøn & Anders Burmann borgmester 15. aug. 1542 (DN VIII.751). Anders Burmann borgmester 10. april 1546 (DN VII.767) En ny? Oluf Bentssøn (den samme, som tidligere var borgmester ?), nævnes som: rådmand 14. feb. 1544 (DN III.1161) rådmand palmesøndag 1546 (DN VII.766). MAGESKIFTE. rådmand 14. nov. 1547 (DN II.1147) rådmand 27. april 1552 (DN II.1156) rådmand 1558 (DN II.1162) Laurits Holk (død 4. sep. 1587) benævnes borgmester 14. nov. 1547 (DN II.1147) borgmester 18. dec. 1551 (DN IV.1128). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 5. marts 1552 (DN V.1124). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 9. marts 1552 (DN V.1125) borgmester 16. mai 1552 (DN IV.1129) borgmester 17. juli 1552 (DN V.1129). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 28. juli 1552 (DN V.1130) borgmester 8. marts 1555 (DN I.1116,1136; XVI.645). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. Peder Jonsen [Suenske] borgmester 1558 (DN II.1162). Mats Henriksen, borgmester i Tønsberg 1565 (DN XI.719). | Jonsen Holck, Oluf (I2150)
|
| 11109 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17323)
|
| 11110 | Kapellan ved Domkirken i Trondheim, sønn av Peder Olufsen og Bente Nielsdatter Muus. Plassen Tempervoll gård i Bymarka ble trolig ryddet omkring 1680 av kapellan Niels Muus. Han ble senere en kjent sogneprest i Snåsa. | Pedersen Muus, Niels (I9179)
|
| 11111 | Kapellan ved domkirken, Laurits Holgersen, skriver i sin dagbok 1620 12te Novbr. 22 S. Trinit. blev Hr. Mogens Lauritsen udnævnt til Sgpr. ved Thjms Domk. Ble anført i Biskop Arreboes Domsact. 1625 var han med at udstede en Anordning om, hvad der af Lig skulde betales til Domkirken, og førte en Tid Kirkens Regnskab. | Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
|
| 11112 | Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler. Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798. | Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
|
| 11113 | Kapellanen Sti Pedersen Hensius eide alt i 1678 1 skippund i gården. I 1680 sies det at Røer står øde, intet sådd. I 1690 nevnes gården som prestens avlsgård. At gården har ligget øde i manns minne og er ubebygget står nevnt i 1711, 1717 og 1723. Svigersønnen Helge Dinesen Rosenberg overtar eierskapet i Røer etter Sti Pedersen. | Pedersen Hensius, Stie (Sti) "Heins" (I17461)
|
| 11114 | Kaplan i Oviken under åren 1553-1556. Nämnd åren 1553 och 1567 gift med Elisabeth Eriksdotter, dotter till kyrkoherden Erik Jensen i Sunne känd 1567- 1570 bonde i Faxnälden. Kilde: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ Carl Ruben Carlsson Släktregister I Skuncke (1978) s.106. se avd I, Bjärme linjen tab. 2. | Jonson, Mogens "Blix" (I5779)
|
| 11115 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4618)
|
| 11116 | Kapt. Richard Floer og f. afg. Ingeborg f. Holst 1.Handelsm. Henr. Chr. Floer 23 2.Handelsfuldm Theodor Floer 21 3.Handelsbetj. Richard Floer 15 4 Hedvig Maria Floer 17 | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 11117 | Kaptein (Løytnant 1717). Sjef Etneske kp, 2.Vest.lenske nat. infanteriregiment. | Lillienskiold, Christian (Christian Sigfrid) (I3217)
|
| 11118 | Kaptein Bellin kjøpte Burum 1.mars 1817 for 5.000 speciedaler. Meldt utflyttet i april samme år fra Moss til Burum. | Bellin, Peter Gerhard (I17482)
|
| 11119 | Kaptein Coucheron's kompani ved Oplandske nationale Infanteriregiment, fra 2.september 1658, og oppebar nå kun 300 riksdaler ekstra som Generalkvartermester og Ingeniør. Han var sjef for Land og Valderske (Valdriske) kompani. Under kommando av Jørgen Bjelke deltok han med sitt kompani i Bohuslän 1659, samt ved forsvaret av Halden 14.januar–23.februar 1660. Det var seierherren etter 1. Carl Gustav-krig, svenskekongen, som selv skulle bli den som brøt Freden i Roskilde. 2. Carl Gustav-krig ble innledet ved at Sverige angrep Sjælland 7.august 1658 og raskt truet København. Planene for Norges skjebne var ikke mindre krigerske. I Norge var Jørgen Bjelke i mellomtiden utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen. Planen er offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter (med Willem Coucheron) samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen. Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn, i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på. Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustav's planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge. I september 1658 brukte Bjelke all sin makt på å skape en hær til Østlandets forsvar til erstatning for de styrkene han hadde sendt til Trondheim. Bare i Bratsberg len meldte det seg så mange at han kunne sette opp et helt regiment, Dale regiment - senere omtalt som Jørgen Bjelkes livregiment. Samtidig opprettet Bjelke iht til sine egne ord Vesterlenske regiment. Han brukte av egne midler på å sette opp denne erstatningshæren, og fikk fra England sendt en skipslast med blått og rødt tøy til uniformer. På kort tid hadde han satt opp en østlandshær med 4.000 mann. Kaptenene Bertel Lange og Johan Nielsen har kommandoene over sine nedeneske og listerske kompanier allerede fra 2. september, altså omtrent samtidig med, eller kanskje rett og slett samtidig med, at Bjelke må ha opprettet Vesterlenske regiment. Forøvrig fikk også tidligere nevnte Willem Coucheron sitt første kompani nettopp 2.september 1658, så dette har tydeligvis vært en aktiv dag for Bjelke. Den 13.september rykket den svenske general Harald Stake med 1.200 ryttere og 275 fotfolk inn over grensen ved Enningdalen, og 16.september angrep de Halden. I byen var det omkring 300 øvde soldater og snaut 200 bevæpnede borgere. I løpet av dagen kom det forsterkninger, bl.a. noe kavalleri og et kompani fra Smaalenske regiment og et fra Vesterlenske, og Stake fant at han måtte oppgi dette første angrepet på Halden. Dagen etter trakk han over grensen til Bohuslän. Generalløytnant Jørgen Bjelke ville nå gjenerobre Bohuslän. I oktober 1658 samlet han hovestyrken på rundt 4.000 mann, ved Halden omkring 1.900 mann, og hele Smaalenske samt deler av Vesterlenske og Dale var med. Omkring 500 mann ble avsatt til skjærgårdsflåten, og her fulgte 4 kompanier fra Dale samt oberst Brochdorffs livkompani fra Vesterlenske med. Han var sjef for styrken som fulgte langs kysten etterhvert som hovedstyrken gikk frem over land. Bjelke brøt den 23.oktober 1658 opp fra Halden for å besette det tapte Bohuslän, eller i det minste trekke endel av de svenske stridskrefter på seg, så forsvaret av Sjælland kunne lettes mest mulig. På vei over grensen møtte Bjelkes styrker motstand. Nordmenn og svensker støter sammen ved Vettelands bro sør for Strømstad. Kampene var harde, men da Brochdorff falt svenskene i ryggen fra Dynekilen, trakk de seg unna. Svenskene ble forfulgt til mørket falt på, og dagen etter tok Bjelke et svensk kompani ved Svinesund. Den 19.november fortsatte fremrykningen, med skjærgårdsflåten som støttetropper langs kysten, men svenskene under general Stake fikk stadig forsterkninger samtidig som nordmennene var utsatt for sykdom. Bjelke finner det derfor klokest å trekke de norske styrkene tilbake etter sitt 7-8 ukers felttog, og 14.desember er de tilbake i Norge etter en marsj i dyp snø. Den 2.februar 1659 kommer så svenskenes store angrep. General Stake hadde samlet omkring 4.500 mann, og Bjelke var parat til å møte dem ved Fredrikshald. Den 4.februar 1659 starter et stort og blodig slag omkring Halden, og byens nordlige deler går opp i brann. Også denne gangen måtte den svenske general Stake gi tapt. De svenske tapene er ikke kjent i detalj, men Bjelke oppgav at 306 døde ble etterlatt ved broen i Halden sentrum, og det er kjent at svenskene hadde 9 falne offiserer. Norske tap var 2 offiserer falt, 1 tatt til fange, 33 underoffiserer og menige falt eller såret, og 1 tatt til fange. Når svenskene trakk seg tilbake, var Bjelkes styrke svekket ved tap av flere offiserer. Kort etter svenskenes avmarsj, midt i februar, ankom oberst Georg Reichwein til Halden, etter nylig å ha vært i Trondheim. Med han fulgte hans Oplandske regiment. Av dette regimentet ble 4 kompanier på tilsammen 500 mann ved Halden til midten av juni. Et av disse kompaniene var kaptein Willem Coucherons. Halden var under krigen med Sverige vokst opp til det viktigste, eller ihvertfall det mest utsatte, og derfor skarpest iaktagende militære punkt Søndenfjelds. Stedet hadde nå en betydelig militær virksomhet, og i 1659 økes den slik at man nå med kraft ga seg i kast med stedets befestning. De seneste års begivenheter åpenbarte denne nødvendigheten. Generalløytnant Jørgen Bjelke gjorde et nytt inntog til Bohuslän høsten 1659, hvor kaptein Willem Coucherons kompani deltok. Den 2.september 1659 kom en kongelig skrivelse hvor Bjelkes styrke ble pålagt ikke alene å forhindre fiendlig inntog i landet, men også en bastant Diversion imod Fienden til forestaaende Vinter at foretage. En måneds tid senere hadde generalløytnant Bjelke sitt - Invasionskorps - klar: 6 kompanier ryttere, 420 mann. 6 kompanier dragoner, 420 mann. Infanteri(tilsammen 25 kompanier infanteri, vel 3.000 mann): 3 kompanier "Fyrrører", 300 mann. 8 kompanier eller hele Smaalenske Regiment, 1.000 mann. 4 kompanier 1 eskadron av Akershusiske Regiment, 540 mann. 8 kompanier eller hele Oplandske Regiment, 540 mann. Herunder kaptein Willem Coucherons kompani. 2 kompanier av Dale Regiment, 200 mann. Feltartilleri: 34 artilleribetjente, 40 troskuske og 60 hester. Dessuten spilte admiral Mathias Bjørns - Skjærgaardsflaaden - (17 fartøyer, 200-300 mann) en viktig rolle under dette felttoget. Den 14.oktober 1659 rykket Bjelkes styrke over grensen i 2 kolonner, den ene anført av han selv, den andre anført av generalmajor Reichwein. Den ene over Svinesund, den andre gjennom Enningedalen. Bjelke provianterte ved Fjellbäcka, før han fortsatte til Kvistrum bro i Fors sogn i slutten av måneden. Tilgangene fra Dalsland, venersborg og innlandet ble besatt. Reichweins Oplandske Regimenter var forlagt ved Uddevalla. Bjelkes styrke havnet etterhvert i Nordre Ryr (13.desember). De svenske styrkene angrep de norske styrkene i grålysningen den 14.desember ved Strømseter bro, og pådro nordmennene store tap, som trakk seg tilbake til Kvistrum bro. Reichweins styrker ankom fra Uddevalla samme sted den 15.desember om morgenen. Retretten tilbake til hjemlandet begynte og hovedstyrken krysset grensen 23.desember. Bjelke rykket 1.juledag inn i Halden. Bjelke spredte nå sine tropper av hensyn til forpleiningen. Kaptein Willem Coucherons kompani ble forlagt i og ved Halden. Han ble utnevnt til generalkvartermester 20.september 1659. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 11120 | Kaptein i Vesterlandske Batalion, under de utskrevne menn som besto av 5 kompanier i 1697. Fikk 11.mai 1706 Compagni ved Akershuus Infanteri Regiment. | Enevoldsen Muus, Peder (I7065)
|
| 11121 | Kaptein og los i Shanghai, Ivar August Zinow, ble tatt til fange av japanerne og satt som krigsfange i Kalgan, Mongolia, til krigens slutt i 1945. Kilde: http://www.warsailors.com/POWs/pows3.html Registrert: Arrestasjon Shanghai 8.desember 1941. Fangeopphold til freden. Yrke: Skipsfører. Bosted: Shanghai, Kina. | Zinow, Ivar August (I448)
|
| 11122 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I860)
|
| 11123 | Kaptein ved Oplandske nationale Infanteriregiment og sjef for Land og Valderske (Valdriske) kompani. Etter felttoget i Bohuslän høsten og vinteren 1659, ble kaptein Coucherons kompani forlagt i og ved Halden. I 1660 deltok han i forsvaret av Halden 14.januar til 23.februar. Svenskene svarte med å krysse grensen omkring 12-14.januar 1660, og gikk mot Halden. Kong Carl 10. Gustav gjør et tredje og siste forsøk på å ta Norge. Under feltmarskalk Lars Kagg rykker en hær på 2.800 kavalerister og 2.000 infanterister inn i Norge. Den 4.januar 1660 slår Bjelke med offiserer og ryttere leir i skogen ved Tune kirke, og samme dag kommer den svenske general Stake til Halden som settes under beleiring. Etter kampene 14.januar er tapslisten for Coucherons kompani 1 død og 7 sårede, heraf 4 schamferit af Krud. Svenskene beslutter at Halden skal tas, og går også med en styrke mot Fredrikstad. De står i slutten av januar omkring Halden, og beskyter byen og befestningen fra og med 25.januar, for å skremme til overgivelse. Beleiringen skulle var i 6 uker. Den 3.februar 1660 beskrives tilstanden i byen hvor Kommandant og Borgere var saaledes fremdeles lige obstinate, ifølge den svenske feltmarskalks utrykksmåte: Endel Huse var ødelagte og endnu flere beskadigede, og dette var selvfølgelig slemt nok ved Vinterstide i en liden By, som før kun talte 40 eller 50 Huus; men det maatte dog siges, at man hidtil havde sluppet forbausende godt fra de Kugler og Granater, som i rigeligt Antal var indkastede i Byen. Blokkhus og batterier hadde også holdt ut beskytningen bra. De innskrenkede forrådene av ammunisjon og proviant vekket naturligvis den største bekymring. Kaptein Coucherons kompani var blant de kompaniene som var hardest rammet av sykdom. Totalt sett var infanteribesetningen svunnet fra 2.058 mann til 1.840 mann med underoffiserer. Av de gjenværende er omkring 250 syke og snaut 1.600 kampdyktige. Beleiringen av Halden fortsatte, og svenskene hadde stadige angrep på befestningene i og omkring byen. Den 22.februar blir byen beskutt for å dekke svenskenes avmarsj og opphør av beleiringen. I Halden var tilstanden naturlig nok ikke den beste etter at svenskene i løpet av beleiringen hadde beskutt byen og verkene med 93 Granater, 9 Fyrboller og 2.500 Kugler. Tapene på norsk side grunnet beskytningen var dog ikke store, 8 borgere døde eller sårede, blant besetningen heller ikke særlig store. Sult og sykdom ryddet derimot hardhendt opp i rekkene, og besetningens antall var skrumpet inn fra 2.058 mann til 1.617 mann, og av disse var 300 syke. Et stort slag ble utkjempet mellom Kagg og Bjelke ved Borge kirke den 6.februar 1660. Fire kompanier fra Vesterlenske stod ved Hunnebunnen, og her angrep Kagg fra sjøsiden og presset hardt på. To kompanier fra Smaalenske kom dem til unnsetning, andre angrep svenskene fra flankene, og etter omkring 3 timers kamp trakk svenskene seg tilbake. Tapene er usikre på både norsk og svensk side, men svenskene skal ha mistet omkring 200 mann. Vesterlenske mistet en av sine kompanisjefer da kaptein Gisbert de Tint fra Ryfylkeske kompani ble dødelig såret. Dette skulle bli det siste store slaget på norsk jord under 2. Carl Gustav-krig. Carl 10. Gustav kom aldri til Kristiania, slik målet var. Han døde i Göteborg 13.februar 1660, og etter svenskekongens død slutter krigen. Den 27.mai signeres Freden i København. Jørgen Bjelkes krigsplan var fullbragt. Trøndelag var gjenerobret, og Østlandets grenser var forsvart. For Bjelke ble krigen ødeleggende, enda så triumferende han gikk ut av begge Carl Gustav-krigene. I krigen i 1658 måtte han personlig gjøre store utlegg for offiserslønninger, våpen, proviant og uniformer. Midt i felten utstedte han pantobligasjoner på sine eiendommer og belånte sine gods til siste øre. Hans personlige utlegg beløp seg til 96.000 riksdaler, penger han aldri fikk tilbake. Jobben som kommanderende general utførte han gratis. Hva han hadde pantsatt ble solgt, og Jørgen Bjelke døde iht O.J. Johansen til sist som en fattig mann. Det interessante å merke seg ved de 2 Carl Gustav-krigene er at det i begge tilfelle var den agressive part som tapte. I 1658 tapte Danmark-Norge til den grad at begge kongerikene var på avgrunnens rand. Likevel gikk svenskene på et like så smertefullt tap da Carl 10 Gustav ble overmodig og ville legge hele Skandinavia under seg. Grensene som ble fastsatt ved - Freden i København - i 1660 er gjeldende grenser mellom Sverige, Norge og Danmark den dag i dag. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 11124 | Kaptein, overført til Norge og plassert ved 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment og sjef for Ytre Valdersske kompani. Han fikk avskjed 9.mars 1739 med oberstløytnants karakter. | Stiilou, Johan Joachim (I8637)
|
| 11125 | Kapteins karakter (grad uten stilling og lønn) fra 28.januar 1808. Mobilisert og disponert som premierleutnantr i GrenBn Ræders 2. Divisjon vinteren 1808. Utnevnt til kaptein og sjef for Hevnske kompani 4.juli 1808 (etter at Kapt Dreyer som hadde kompaniet falt i april, og kompaniet formelt ble ledig??). Stod ved dette kompani fortsatt i 1814. Ble ved hærordningen av 1.januar 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade, og stod i 1823 ved Surendalske kompani. | Steenbuch, Hans Bernhard Jørgen (I2350)
|
| 11126 | Karakter Næst.meg.g. | Zinow, August (I61)
|
| 11127 | Karakteren i kristendomskunnskap var Meget god. Koppervaksine 24.april 1882. | Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
|
| 11128 | Karakterer: Regnskapslære - 5. Regning - 5. Samfunns- og næringslære - 4. Korrespondanse og dokumentlære - 4. Maskinregning - godkjent. | Moum, Gunvor "Aune" (I857)
|
| 11129 | Karen Benedikte Berg (født Andersen 14.november 1896 på Helgeroa, død 16.februar 1991) var en norsk dramatiker og forfatter. Hun var datter av skipsfører Hans Nikolai Andersen (1853-1945) og Dora Torgersen/Torjussen (1870-1901). Hun ble i 1925 gift med gymnasrektor Andreas Berg (1894–1982), som var rektor ved Eids gymnas i Nordfjordeid fra 1922 til 1963. I 1938 får de sitt etterlengtede barn, datteren Unni Kari Berg. Karen Benedikte Berg reiste i 1917 til USA. Der gikk hun handelsskole i St.Paul, Minnesota, før hun tok kurs i journalistikk ved universitetet i Minnesota. Hun arbeidet i 5 år som journalist i norsk-amerikanske aviser. Hun var i 1921-1924 redaksjonssekretær i avisen Fremtiden i St.Paul, samt i Skandinaven. Hun var dessuten sekretær for senator Henrik Shipstead ved valgene i 1923-1924. Berg vendte tilbake til Norge i 1924, og etablerte seg i Nordfjordeid. Før hennes norske debut i 1926 med føljetongen - Bare en bonde - en fortelling som 2 år tidligere var blitt premiert med 2.premie i Decorah-posten, hadde hun en rekke fortellinger i norsk-amerikanske aviser. Hun fortsatte også å utgi stoff i USA etter tilbakekomsten til Norge. Flere av hennes fortellinger kom også som føljetonger i norske blader. I alt utga hun 200-300 fortsettelsesfortellinger. Hennes første selvstendige romanutgivelse kom først i 1942, med Familien får sjokk. Hun utga også romanene Glory, Glory og Zarah. Hun engasjerte seg etter hvert i amatørteatermiljøet på sitt nye hjemsted, både som instruktør og som skuespillforfatter. Blant hennes teaterstykker er På Eik (1931), Lovovertredere (1949) og Hva skal vi gjøre mor? (1952), som alle er utgitt i bokform. Hennes første roman - Familien får sjokk - fra 1942, har klart feministiske trekk, og er skrevet i en tidstypisk humoristisk tone som påminner om de populære bøkene til samtidige Lillemor von Hanno og Lill Herlofson Bauer. Romaner: 1942: Familien får sjokk 1948: Glory, Glory 1960: Zarah Føljetonger: 1923: Kaptein Id (Decorah-posten) 1924: I Bakkehuset (Decorah-posten)[5] 1924: Bare en bonde (Decorah-posten) 1924: Amerikanerinnen (Decorah-posten) 1925: Viltringen (Skandinaven) 1926: Bare en bonde (Amtstidenes føljetong) 1929: Kåre Mehl (Decorah-posten) 1936: Mannen i hennes liv (Norsk Ukeblad) 1942: En kaller det skjebne (Norsk Ukeblad) 1944: Jeg tar huspost (Allers Familiejournal) 1945: Sol over prærien (Norsk Ukeblad) Skuespill: 1931: På Eik 1949: Lovovertredere 1952: Hva skal vi gjøre mor? | Andersen, Karin Benedicte "Berg" (I21386)
|
| 11130 | Karen Colbiørnsdatter Krabbe fød 1687 den 20de Martz Kl 10 slet om afttenen som indfaldt paa Søndag, døbt paa SkierTorsdag. | Colbjørnsdatter, Karen Krabbe "Wærn" / "Tank" (I7353)
|
| 11131 | Karen gift (trolovet på Oxhoved) med enkemann Knud Knudsen fra Akers sogn. | Family: Knud Knudsen / Karen Larsdatter Oxhud (F4697)
|
| 11132 | Karen giftet seg muligens første gang med en Gulbrand. Karen hadde i så fall stedatteren Kirsten Gulbrandsdatter, n. 1682. Hun må isåfall være stedatter av Karen fordi Asle Ingebrigtsen Vang spør om Karen er odelsbåren til Vang og at de skal skifte odelsgods. I samme saken på tinget den 17 Aug. 1682 sier Asle: ...sagde at hand schulle giørre quindfolchen i husset som var jndførtte Kisten och hendis moder saa myg som en silche klud. | Family: Gulbrand / Karen Augustinsdatter Vang, "Syltingli" / "Vear" (F4502)
|
| 11133 | Karen Gunuldsdatter, 73 år, bor som logerende (i familie) hos sin svigersønn under folketellingen i 1865; Sømand Ambros Larsen, 45 år, og hans hustru Marianne Laersdatter, 41 år, samt deres barn Gunild, 6 år, og Laers, 2 år. | Gunnuldsdatter, Karen "Coucheron" (I6099)
|
| 11134 | Karen Hjorts begravelse ved Strømmen/Hurum i 1808 hvor hun kalles for Karen Vernersdatter, 63 år og enke etter Tobies Hjort i Drøbak. | Mathiasdatter Berner, Karen "Bærner" / "Hjorth" (I823)
|
| 11135 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Anders Mentzen / Karen Jonsdatter Moe (F5942)
|
| 11136 | Karen Johnsdatter ble gift med gardmannen på Mo på Leinstrand. | Family: Joen (Jon) Joensen Moe / Karen Jonsdatter Uglen, "Moe" (F3521)
|
| 11137 | Karen nevnes som enke ved innføringen i kirkeboken. | Family: Christopher Christensen Hytten / Kari (Karen) Andersdatter, "Hytten" (F4919)
|
| 11138 | Karen Pedersdatter Engen døde i 1752, 79 år og 6 måneder gammel. | Pedersdatter Kirkvold, Kari "Engan" (I4664)
|
| 11139 | Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan i midlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De 2 sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f.ca.1581-1585. Datteren Kirsten giftet seg ca.1602-1603, hvis hun da var ca.18-20 år gammel kan hun være født ca.1584-1586. Hvis Karen selv var ca.18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f.ca.1578, kan Karen være født senest ca.1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca.1557-1558. Hun ville da være ca.45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca.59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca.1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de 2 må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619. | Povelsdatter, Karen (Karine) "Trane" (I9007)
|
| 11140 | Karen som er gift og arbeider ved automobilfabrikk i USA, reiser hjem med Stavangerfjord etter besøk i gamlelandet (Kristianstensbakken i Trondheim). | Lorentzen, Karen Gustava "Sæthre" (I1278)
|
| 11141 | Karen was born on June 30, 1945 and passed away on Thursday, May 29, 2014. Karen was a resident of Skokie, Illinois at the time of her passing. She is survived by her husband John. Visitation Monday June 2, 2014, 4:00 PM - 8:00 PM at Donnellan Family Funeral Services, 10045 Skokie Boulevard, Skokie, Illinois 60077 Funeral Service Tuesday June 3, 2014, 10:00 AM at Hemenway United Methodist, 933 Chicago Avenue, Evanston, IL 60202. Datteren Emily skrev på sin facebook side 12.juni: It's been two weeks since my mom passed away suddenly and unexpectedly. It still doesn't seem real and it still doesn't make sense. But I wanted to take a minute to thank all of my family, friends, and neighbors for all of the texts, calls, messages, cards, flowers, food, and beverages. This sure as hell hasn't been easy but you guys have made it easier. Thank you! | Petersen, Karen Ruth "Kessler" (I1331)
|
| 11142 | Kari Augustinusdatter døde 80 år gammel. | Augustinsdatter Vang, Karen "Syltingli" / "Vear" (I10937)
|
| 11143 | Kari begravet 7 aar gammel. | Stephensdatter Rogstad, Kari (I13063)
|
| 11144 | Kari er ikke nevnt i 1801. Død før dette? | Andersdatter Berg, Kari (I13074)
|
| 11145 | Kari fra Sørstu, Solberg, var enke da hun giftet seg med Ole. | Family: Ole Endresen Fossum, "Bræk" / "Bordal" / Kari Arntsdatter Solberg, "Bordal" (F5111)
|
| 11146 | Kari Jonsdatter Bogen var datter til Estens yngre brors hustru Marit. Esten og Kari var bygselsfolk til Sørgården på Engen i Singsås. | Family: Esten Larsen Storbudal / Kari Jonsdatter Bogen (F941)
|
| 11147 | Kari og Jon ble bønder på Innstu på Snøan i Støren, som de kjøpte for 600 speciedaler høsten 1856. Under folketellingen i 1875 er John Føderaadsmand og hans kone Kari er Føderaadskone. Sønnen Sivert står oppført som Gaardbruger og Selveier. Sønnen Arnt står nevnt som Tjenestegut. Dessuten er datteren Oline nevnt. | Sivertsen Dragset, John "Sneen" (I12731)
|
| 11148 | Kari Toresdatter Brennen gl: 30 Aar. | Toresdatter Ruste, Kari "Brennen" (I10460)
|
| 11149 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5416)
|
| 11150 | Kari var enke da hun giftet seg igjen med Ole. | Family: Ole Arnesen Skjerli, "Voll" / Kari Olsdatter Voll (F5074)
|