Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 1,251 to 1,300 of 16,213

#	Notes	Linked to
1251	August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel. Her står at han ble påmønstret: 28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania. 17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania. 26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg. Om Nornen: Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord. Tonnasje 215 bruttotonn. 1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord). 1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert. 1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene). I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.	Zinow, August (I61)
1252	Augusta Kristines 1.ekteskap var i 1920 med Jens Conrad Heyerdahl, som hun hadde 2 døtre med.	Family: Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson / Augusta Kristine Meidell, "Heyerdahl" / "Bjørnson" (F9705)
1253	Augusta var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849.	Macé, Augusta Nicoline (I8237)
1254	Augustinus Han nevnes som klokker i 1670 (Tb 11 fol 68) og 1671 (Tb 12 fol 13). Han nevnes også som klokker 1680 (Tb 26 Nov. 1680). I en sak mot Hans Schryset, nevnes - Augustinis klocher i Røgen - ved tingmøte den 26.november 1680 (Sak nr. 43 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680).	Andersen Vang, Augustinus "Syltingli" (I10928)
1255	Aulestad er en gård i Gausdal kommune, i Follebu, beliggende cirka 18 kilometer nord for Lillehammer. Gården var Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården i 1874 for 16.000 spesidaler. Av gårdens samlede areal på 2.000 dekar var 150 dekar dyrket mark. Takket være Karoline Bjørnsons innsikt og interesse ble den gamle hovedbygningen fra omkring 1800 betydelig forandret og forbedret, blant annet med veranda som omgir 1.etasje på 3 kanter. Hovedbygningen ble - nasjonaleiendom - og ble fredet i 1923 og statseid museum i 1926. Selve gården tilhører fortsatt familien Bjørnson. Fra 1965 ble ledelsen av Aulestad underlagt De Sandvigske samlinger på Lillehammer, Maihaugen. Miljøet er så vidt mulig bevart uforandret fra Bjørnsons tid. To tidligere gjesterom er omgjort til utstillingsværelser med en rekke Bjørnson-minner: manuskripter, hilsener, takkeadresser, fotografier med mer. Ellers rommer Aulestad samlinger av skulptur og malerier av norske og utenlandske kunstnere, sølvtøy, krystall og annet – for en stor del gaver til Bjørnson. Samlingene omfatter cirka 3.000 gjenstander.	Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
1256	Aun eller Åne het Jørunds sønn, han ble konge over svearne etter far sin; han var en klok mann og stor blotmann; hærmann var han ikke, han satt hjemme i landet. På samme tid som disse kongene det nå er fortalt om, levde i Uppsala, var først Dan den storlåtne konge over Danmark, han ble eldgammel; så kom hans sønn Frode den storlåtne eller den fredsomme og hans sønner Halvdan og Fridleiv; de var store hærmenn. Halvdan var eldst og fremst av dem i alt; han fór med hæren til Svitjod mot kong Aun, de hadde noen kamper mot hverandre og Halvdan seiret alltid. Til slutt flyktet kong Aun til Västergötland. Da hadde han vært konge i Uppsala i 20 år; han var nå 20 år i Götaland også, mens kong Halvdan var i Uppsala. Kong Halvdan døde sottedød i Uppsala, og der er han hauglagt. Deretter kom kong Aun tilbake til Uppsala igjen, da var han 60 år; da fikk han i stand et stort blot, og blotet til langt liv for seg, han gav sin sønn til Odin og blotet ham. Kong Aun fikk svar av Odin, han skulle få leve i 60 år til. Så var Aun konge i Uppsala 20 år igjen. Da kom Åle den frøkne med sin hær til Svitjod mot kong Aun, det var Fridleivs sønn, de kjempet med hverandre og Åle fikk alltid seier; så flyktet kong Aun fra riket for annen gang og til Västergötland. Åle var konge i Uppsala i 20 år, til Starkad Gamle drepte ham. Etter Åles fall kom kong Aun tilbake til Uppsala og rådde for riket ennå 20 år. Da gjorde han stort blot og tok den andre sønnen sin og blotet ham, og da sa Odin til ham at han skulle leve videre så lenge som han gav Odin en sønn hvert tiende år, og dessuten skulle gi et herred i landet navn etter tallet på de sønnene han ofret til Odin. Men da han hadde ofret den sjuende sønnen, levde han i 10 år og var slik at han ikke kunne gå, han ble båret på en stol; så blotet han den åttende sønnen og levde ennå 10 år, men da lå han til sengs; så blotet han den niende sønnen og levde 10 år til; da drakk han av horn som et spedbarn. Da hadde Aun bare en sønn igjen og ville ta ham også til blot; så ville han gi Odin Uppsala og de herredene som ligger under det og kalle det Tiundaland; svearne forbød ham det, og det ble ikke noe av blotet. Så døde kong Aun og han er hauglagt i Uppsala. Siden heter det Ånesott når en mann dør av elde uten sjukdom. Fra Ynglingesagaen: 25. Aun eller Aane heitte son hans Jørund, som var konge yvi sviane etter far sin; de var ein vis mann og ein stor blotmann, men hermann var han ikkje og sat heime i ro. I den tidi, daa desse kongane, som de no er fortalt um, var i Uppsalir, var fyrst Dan den storlaatne konge i Danmark. Han vart ovgamal. Etter honom kom son hans, Frode den storlaatne eller den fredsame; og so hans sønir, Halvdan og Fridleiv, som var store hermenn. Halvdan var eldst og den fremste i alt. Han fór med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og dei heldt nokre slag, og jamt vann Halvdan. Og sistpaa flydde kong Aun til Vester-Gautland; daa hadde han vori konge yvi Uppsalir i 25 vetrar. I Gautland var han og 25 vetrar, medan kong Halvdan var i Uppsalir. Kong Halvdan lagdest helsott i Uppsalir og er hauglagd der. Etter dette kom kong Aun til Uppsalir att; daa var han 60 vetrar. Daa gjorde han eit stort blot, og blota for eit langt liv, og gav son sin aat Odin og blota han. Kong Aun fekk de svare av Odin, at han skulde liva endaa i 60 vetrar. Aun var daa konge i Uppsalir i 25 vetrar til. Daa kom Aale den frøkne (83), son til kong Fridleiv, med heren sin til Svitjod mot kong Aun, og heldt fleire slag med han, og jamt vann Aale. Daa flydde kong Aun andre gongen fraa rike sitt og fór til Vester-Gautland. Aale var konge i Uppsalir i 25 vetrar; daa drap Starkad den gamle han. Daa Aale var fallin, fór kong Aun attende til Uppsalir og raadde der for rike i 25 vetrar til. Daa gjorde han eit stort blot og blota andre sonen sin. Daa sagde Odin til han, at han skulde liva heile tidi, so lengi han gav Odin ein av sønine sine tiandekvart aar, og likeins at han gjeva eit herad i lande sitt namn etter tale paa sønine sine som var han blota til Odin. Men daa han hadde blota 7 av sønine sine, levde han i 10 vetrar slik at han iikje kunde ganga, og dei bar han paa ein stol. Daa blota han den aattande sonen sin, og levde daa 10 vetrar til og laag til sengs. Daa blota han den niande sonen sin, og levde endaa 10 vetrar; daa drakk han av eit horn som eit sogbarn. Daa hadde han att ein son, og daa vilde han blota honom og gjeva Odin Uppsalir og dei herad som ligg til, og kalla de Tiundaland (84). Sviane meinka han dette, og de vart ikkje noko blot av. Dermed døydde kong Aun, og han er hauglagd i Uppsalir. Sidan kalla dei de Aane-sott, naar ein mann døyr av alderdom utan verk. So segjer Tjodolv: Endeleg kunde i Uppsalir Aane-sott Aun faa kjenna, og seigliva skulde han faa andre gongen unge-bragd, og den smale odden av kvasse verjo til stuten (85) vende han aat seg. Han som frendar farga med blod, av lange stute-horn liggjande drakk. Ukse-sverde (86) orka 'kje graahærd auster-kongen uppe halda. Forklaringer: (83) Den urædde. (84) Tiundaland hev Snorre teki som tiande-lande (lande aat den tiande), medan de tyder lande med dei tie herad (hundrad). (85) Horne. (86) Serleg gull og sylv.	Jørundsen, Aun (Øne) (I4609)
1257	Austrasia var den nordøstlige delen av kongedømmet til merovinger–frankerne som bestod av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland. Metz var primært dets hovedstad. Sigibert 1 (535–575) var merovingernes konge av Austrasia fra hans far døde i 561 til hans egen død. Han var den tredje overlevende av 4 sønner etter Klotar 1 og Ingund. I sitt styre var han stort sett opptatt med en vellykket borgerkrig mot sin halvbror, Chilperik. Da Klotar 1 døde i 561, ble kongedømmet hans delt etter frankernes tradisjon mellom hans 4 sønner: Sigebert ble konge av den nordøstlige delen kjent som Austrasia med sin hovedstad i Reims. Han la til territorium da hans bror Charibert døde i 567 eller 568. Charibert hadde selv motsatt kongedømmet sentrert rundt Paris. Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans. Den yngste sønnen, den tidligere nevnte Chilperik, fikk Soissons som ble Neustria da han fikk sin del av Chariberts kongedømme. Plyndringstokt av avarer, en modig nomadisk stamme som var i slekt med hunnerne, fikk Sigibert til å flytte sin hovedstad fra Reims til Metz. Han slo tilbake deres angrep 2 ganger, i 562 og rundt 568. Rundt 567 giftet han seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske kong Atanagild. Dette ekteskapet, dersom vi tar den viktigste krønikeforfatteren på den tiden, Gregorius av Tours, på ordet, avslører noe av Sigiberts overlegne karakter i den voldelige og lystpregede tiden. Gregorius forteller: Da kong Sigibert så at hans brødre tok koner som ikke var dem verdig, og til deres fornærmelse faktisk giftet seg med slavekvinner, sendte han en utsending til Hispania og med mange gaver og ba om Brunhilda, datter til kong Atanagild. Hun var jomfruelig skjønn i hennes personlighet, flott å se på, dannet og oppførte seg bra, med god sans og tiltalende å snakke med. Hennes far nektet ikke, men sendte henne til kongen jeg har nevnt med store skatter. Og kongen samlet sin fremste menn, gjorde klart til fest og tok henne som kone til stor glede og latter. Og selv om hun var en tilhenger av ariansk lov, konverterte hun på grunn av talene til biskopene og advarselen til kongen selv, og hun bekjente den velsignede treenighet og trodde og ble døpt. Og hun er fremdeles katolsk i Kristi navn. Da han så dette, sendte Chilperik, den mest fornuftige av Sigiberts brødre, bud til Atanagild om hans andre datters hånd. Denne datteren, Galswintha, ble gitt ham og han forlot sine andre koner. Men han ble snart trett av henne og fikk henne myrdet for å gifte seg med Fredegund. Sigibert søkte hevn. De 2 brødrene hadde allerede vært i krig, men deres fiendskap steg nå til en lang og bitter krig som ble fortsatt av begges etterkommere. Sigibert tok kontroll over Poitiers og Touraine i 573, og erobret nesten hele hans kongedømme. Chilperik gjemte seg så i Tournai. Men i Sigibert triumf, da han akkurat hadde blitt erklært konge av Chilperiks undersåtter i Vitry, ble han drept av 2 attentatsmenn som arbeidet for Fredegund. Han ble etterfulgt av sin sønn Childebert under Brunhildas regentskap. Brunhilda og Childebert satte seg raskt under Guntrams beskyttelse, som etterhvert adopterte Childebert som sin egen sønn og arving.	av Austrasia, Sigebert "Sigebert 1" (I11972)
1258	Av brukere på Grøstad nevnes i 1620 Aguald Grøstad, deretter omkring 1640 Anuld Grøstad. Sistnevnte var far til klokker Svend Anuldsen Østby. Var Aguald far til Anuld?	Grøstad, Anuld (I24992)
1259	Av dette ekteskap 3 barn hvorav 2 d?de like etter d?pen, mens en s?nn d?de i 23-?rs alder.	Family: Jesper Brochmand / Sille Tønnesdatter Balchenborg, "Brochmand" (F3644)
1260	Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593: Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep(tter)kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engelst kiorttell godt for siuff daller. Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23.november 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte - Karrine Pouelßdaatter - og talar 2 stader om - thieris børnn - eller - theris barnn. Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den - Gammel Magdalena - som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen Landgrav fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3.august 1607. Karen Povelsdatter kalles - Karin Thranis - (dvs. Tranes kone eller enke). Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannen Søren Jensens vegne allerede før 2.mai 1603. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes - Karen Thrannis - i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift på ny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person.	Family: Christen (Christiern) Christensen Trane, "Tranne" / Karen (Karine) Povelsdatter, "Trane" (F3863)
1261	Av en eller annen grunn ble Erich Larsen ikke farens etterfølger som gårdbruker på Hildrum. Han fikk i steden av faren, Lars Erichsen, og farens to døtre kontrakt på et kår av Hildrum, tinglyst 4.oktober 1771.	Larsen Navlus, Erich "Hildrum" / "Eliasnesset" (I1466)
1262	Av forskjellige årsaker ville ikke moren være bekjent av at hun hadde en datter og avviste henne. Da Emma skulle konfirmeres, ble moren invitert, men hun møtte ikke opp.	Møller, Emma Georgine "Nakling" / "Duun" (I11326)
1263	Av Halvard Oudenstad: Biri-Snertingdal Bygdebok går ut fra som helt sikkert at den Marthe Knudsdatter, som var gift med Svend Thorsen fra Øvre Næss i Snertingdal, var etterkommer av lensmann Laurits Baardsen Hov (død 1665), sønn av sogneprest i Biri Baard Nielsen (1572-1634). Men dette viser seg å være feil. Den Marthe Knudsdatter (1677-1746) som Svend Thorsen Næss (1669-1745) ble gift med, var fra Sem. Hun var datter av Knut Amundsen fra Rindal i Fåberg, død på Sem i 1688, og Kari Arnesdatter Sem, død 1683. Kari Arnesdatters far var Arne Olufsen fra Mustad i Vardal, sønn av lensmann Ole Michelsen Mustad (1580-1668). Arne Olufsen f. 1621 overtok Sem da han giftet seg med Marthe Olufsdatter Sem som er nevnt som enke i 1647. Han var en tid lensmann i Biri og døde i 1671. Disse opplysninger om Marthe Knudsdatter Sem (Hov) er hentet fra en artikkel om Sem i Biri av sogneprest B. O. Stuve i Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift bind V, hefte 9-10, side 258.	Knudsdatter Semb, Marthe (I9528)
1264	Av Halvard Oudenstad: Jens Thorsen Rolid (Bratberg) var gift med Aase Larsdatter, som sikkert var datter av Laurits Bratberg, nevnt som lensmann i Biri i 1591. Laurits Bratberg var antagelig gift med en datter av Oluf Hoff som er nevnt som bruker på Hov i 1561 og Gjøa nevnt 1594-1612.	Larsdatter Bratberg, Aase (I9702)
1265	Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Han ble trolovet med kongedatteren Agnes Håkonsdatter i 1302. Hun var den gang neppe stort mer enn 10 år gammel slik at ekteskapet mellom dem derfor først kan være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som et ledd i kongens forbund med lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig med at kongens ektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den svenske hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for den kongelige arvefølge og for formynderstyrelsen. Etter de nye regler ble det mulig at også en uektefødt kongsdatters sønn kunne arve tronen.	Family: Havtore Jonsen på Sudrheim / Agnes Håkonsdatter (F1523)
1266	Av matrikkelen for Nordre Bergenhuus amt av 1838 sees skylden som Thor Johannessen hadde på Yttre Borlaug. Under Sogns Fogderi, Lekangers Thinglag og Præstegjeld, skyldte Thor Johannessen: Gammel Skyld Løb.Smør: 1 Gammel Skyld Merker Smør: 12 Skyld daler: 3 Skilling: 20 Nytt matrikkelnummer: 113 Gammelt matrikkelnummer: 66	Johannessen Borlaug, Thor "Sværen" (I248)
1267	Av skiftet etter moren Karen Hansdatter 14.november 1679 fremgår det at Peder var død allerede da.	Andersen Helkand, Peder (I8722)
1268	Av vesentlig betydning for en kraftig vekst i Fredrikstads skipsfart og flåte var opphevelsen av de gamle sagbruksprivilegiene med virkning fra 1.januar 1860. Da skulle al Saugskur være fri saaledes, at det er Enhver tilladt at tilvirke al Slags skaaren Last til Udskibning paa hvilken Maade og med hvilke Indretninger han bedst ved, vil og kan. Før denne tid hadde Fredrikstad, til tross for sin fortrinnelige beliggenhet ved tømmerelvens munning, aldri blitt annet enn en stapelplass for vannsagene lenger opp langs Glomma, om enn til tider av ganske betydelig omfang. I god tid før 1860 hadde fremsynte trelastfolk gjort forberedelser til å sette i gang en egen lokal treindustri, og nå vokste det opp den ene dampsagen etter den andre. En av disse var blant annet Niels' gode venn J.N.Jacobsen. Firmaet J.N.Jacobsen & co utviklet seg til et trelastfirma av betydelige dimensjoner med interesser langt utenfor det hjemlige området. Til å begynne med var det bare uhøvlet last som ble skipet fra disse nye dampsagbrukene, men det gikk ikke mer enn 3-4 år før de første parti med høvlede bord ble eksportert, til og med så langt som til New Zealand. Mot slutten av 1860-årene hadde Fredrikstadhøvleriene alene over halvparten av den samlede norske eksporten av høvellast. England og andre europeiske stormakter var ofte målet. I det neste tiåret ble også Sør-Afrika et betydelig marked for Fredrikstads høvlede bord, og i denne farten deltok i årenes løp også mange av byens egne skuter. Det er rimelig å anta at dette hadde stor betydning for Fredrikstads flåte. En rekke skip kjøptes inn, men bemerkelsesverdig er det at det var så godt som utelukkende second hand tonnasje, og ikke nybygde skip det dreide seg om. Byens redere kontraherte, med få unntak, aldri nye skip, men nøyde seg med å kjøpe eldre tonnasje. Dette kom til å prege byens flåte gjennom nesten hele seilskutetiden. En del redere ble rekruttert fra næringer eller håndverk som sto skipsfarten nær. For disse falt det naturlig å sette sine penger i skip, da de ofte likevel måtte yte kreditter og lån i forbindelse med utrustningen. Mange ble korrosponderende redere for flere skuter, hadde sine egne rederier eller nøyde seg å være passive partredere hos andre. Verftseierne Niels Severin Hiorth og Georg A. Stousland kan nevnes. Niels S. Hiorth sto som eneeier av ett fartøy, briggen Triton på 117 lester og bygget i Harlingen i 1829. Triton eide Hiorth fra omtrent 1860 (registrert 1861) og til han i 1868 solgte den til Kristiania. Risørmannen Jens Schancke Thiis, født 1825, kom til Fredrikstad, åpnet trelasforretning og tok handelsborgerskap i 1854. Han drev ganske omfattende eksport, samt at han var både nederlandsk og fransk vicekonsul. Han startet som reder allerede i 1860, og ble etterhvert eier eller sameier i mange skuter. I 1880 flyttet han til Kristiania, hvor han døde i 1908. Sammen med nevnte Jens Thiis og bankierfirmaet Ths. Heftye & Søn, står Niels S. Hiorth som eier av den store barken Johan Smidt på 750 tonn, bygget i Boston i 1834. Innkjøpt som fullrigger i 1868 fra Risør. Denne skuta ble i rederiet i mange år. I 1891 gikk den over til et aksjeselskap disponert ved Jens Thiis yngre bror, Carsten Henrik Thiis. Johan Smidt forliste i Nordsjøen 18.oktober 1898, på en reise med tømmer fra Hernösand til London. Den var på det tidspunkt Fredrikstads eldste skute og var uten klasse. Den var imidlertid velholdt og pen å se på, prydet som den var med blant annet kanonporter. Hele besetningen ble reddet inn til Grimsby av et annet fartøy, og vraket ble senere berget inn til Hartlepool, og derfra slept til London og brukket opp. Gjennom 1870-årene fotsatte Fredrikstads flåte å vokse, og en rekke nye folk ble lokket til næringen. Fortsatt ble det anskaffet nesten utelukkende gamle skip, bortsett fra et par hederlige unntak. Et av dem var barken Erato som Thiis og Hiorth lot bygge i 1875. Barken Erato på 642 tonn ble bygget i 1875 ved et verft i Røyken på bestilling av Jens Thiis og Niels Hiorth. Dette skipet er så vidt vites det største seilfartøy som noen gang er kontrahert ved verft av et Fredrikstadrederi. Erato var et solid og bra skip. Seileregenskapene vet vi lite om. Skipet ble i hvert fall periodevis holdt i fart på fjerne farvann, og såvel i 1882 som i 1885 var den blant annet i Melbourne. Den 25.desember 1877 sees den å være ankommet Queenstown etter 92 døgns reise fra Batavia. Skipet hørte hjemme i Fredrikstad fram til det i 1896 ble overført til Kristiania. Skuta strandet ved Warsow Island og ble vrak allerede i mars samme året, på en reise fra Goole til Savannah i ballast. Niels S. Hiorth blir i denne perioden en viktig skikkelse i Fredrikstad næringsliv. Han er med å stifte Fredrikstad Handelsstandsforening i 1873, var medlem av dens første styre, og er selv formann der fra 28.januar 1876 og fram til 8.november 1877. Han betegnes som en av veteranene i trelastbransjen i Fredrikstad......en av de nye menn som ble av betydning for utviklingen av stedets trelastbedrift som centralpunkt for hele Norge, og hans forretning som en av byens viktigste forretninger. I disse årene utgjorde høvellasten en stadig større del av det samlede kvantum, og som i stor utstrekning sendtes til Australia og andre oversjøiske land. Likevel var det for Fredrikstadflåtens vedkommende, som i all vesentlighet besto av småskuter, fortsatt Nord- og Østersjøfarten som var tumleplassen. Det var kun de større som tok de lengste overfartene. Igjen er Erato blant disse skutene. Trafikken i og langs elven skapte liv og røre i Fredrikstad havn i disse årene. Skuter av mange nasjonaliteter lå til lasting ved brukene opp langs begge elvesidene, slepebåter steamet opp og ned elven, med prammer eller store og små skip på slep. På vinterstid var det ikke så livlig som på sommerstid. Da var det en skog av master og rær på skip i opplag som satte sitt preg på byen ved elven. Med sine sameiere Jens Thiis og Ths. Heftye & Søn, står Hiorth som reder av barken Fredriksstad. Den var på 578 tonn, bygget i Zierikzee i Nederland i 1848. Tidligere navn på denne skuta under nederlandsk flagg var Schouwen. I 1858 hørte den hjemme i Rotterdam og het da Catherina Maria, før den da i 1873 ble innkjøpt derfra til Fredrikstad for 25.000 gylden. Denne skuta ble overført til Kristiania i 1881. Den 16.oktober 1886 forliste Fredriksstad ved Maal Island, men da var den hjemmehørende i Risør, på en reise fra Musquash til Swansea med planker. Den hadde utholdt den ene stormbygen etter den andre da de til slutt måtte ankre opp under kritiske forhold utenfor Maal Island. Med begge ankrene ute etter å ha gitt ut 190 favner kjetting, hadde besetningen på 12 da ikke annet å gjøre enn å forsøke og berge livet ved å gå i storbåten. Denne ble imidlertid slengt rundt av en brottsjø, og alle mann havnet i brenningene. Den eneste som kom fra det med livet var førstestyrmannen. Niels S. Hiorth var direksjonsmedlem i dampskipet Halden av 1877. Byggeår 1851 hos Robinson & Russell, London, England for Halden Dampskibsselskab i Fredrikshald. Dampskipet var på 109 bruttotonn og kunne ta 300 passasjerer. I 1874 ble det solgt til interesentskapet i Fredrikstad. Videresolgt til Edv. Boden i Härnösand i Sverige og ble da omdøpt til Hernö. Barken Phønix på 313 tonn ble bygget i Drammen i 1878, og var den tredje skuta som Thiis overtok ny fra beddingen. Den eides av Jens Thiis, Hans Fürst, dr.Kiønig og Niels Hiorth. Phønix forliste ved St.Anna, Minatitlan i Mexico allerede 7.januar 1881, så den ble ikke gammel i rederiet. Det sies at 1880-årene var preget av flaue markeder, men likevel vokste byens flåte. Det skrives i 1881 at den har opseilet endel Overskud, og at trelastindustrien har gitt godt Udbytte. I 1884 heter det dog at Fragterne have været lavere end nogensinde, og selv med den største Sparsomhed og nogenlunde Held, har der neppe været noget Nettoudbytte, men vel oftere Tab for Skibsrhederen. Overproduksjon av trelast og lavere frakter fra konkurrerende trelastland påvirket bybildet: Vi have derfor havt det sørgelige Syn af mange af Stedets stolte Fartøier oplagte i den bedste Sommertid (fra januar 1885). I februar 1887 avholdes et møte etter initiativ av Fredrikstad Sjømannsforening hvor fraktmarkedet ble drøftet. Over 100 shippingfolk deltok. Det ble klaget over at intet pengeinstitutt lenger ytet lån mot pant i skip, at antallet meglere i byen var for stort og ødela fraktmarkedet, opplagstallene var høye etc. De ble enige om minimumsfrakter, men om de greide å gjennomføre de ratene de satte eller om det bare ble med papirbestemmelsene er uvisst. Om rederinæringen sier magistraten dette om denne perioden: Mange Rhedere, der før ansaa sig som formuende Mend ved de Kapitaler som de havde i deres Fartøier, er som følge av disse forandrede Forhold og ødeleggende Konjunkturer blevne adskilligt reduserede og ikke sjelden ødelagt i økonomisk henseende. Niels Hiorth sto også som medeier i barken Solo på 324 tonn, bygget i Luleå i 1849. Solo ble i 1880 innkjøpt som en av de siste skip som Jens Thiis anskaffet. Han kjøpte Solo sammen med Niels Hjorth og skipsbyggermester Georg A. Stousland på Åsgård på Kråkerøy. Sistnevntes sønn ble skipets fører. Solo som var gammel allerede ved oppkjøpet ble avrigget og hugget opp i 1889. Den hadde kort tid i forveien kommet tilbake til Fredrikstad i havarert stand på reise med trelast fra Hudiksvall til Bologne. Skutas hjemby var da Drammen. Skroget kunne sees ved Bukkholmen utenfor Kjøkøysundet, dit Solo trolig ble slept og plassert som et slags breakwater. Det skrives at barken, på reise fra Hudiksvall til Calais med planker, kom inn til Fredrikstad full av vann og i sterkt ramponert stand, og måtte losse opp hele lasten her. Det er blitt fortalt om strabasiøs tur skuta hadde hatt en gang på vei til eller fra Amerika. Det hadde vært overhendig vær, og reisen hadde vært usedvanlig lang, og til slutt hadde de hverken proviant eller drikkevann igjen. De måtte så godt det lot seg gjøre forsøke å samle det lille som fantes av regnvann i presenninger og seil, slik at de i hvert fall hadde litt å fukte strupen med. Trolig er det denne turen det siktes til i en notis i Fredrikstad Blad i 1880, der det het at Solo forlot London 20.april bestemt for Canada, men at lang tid var gått og at man forlengst hadde oppgitt håpet om å få høre mer fra skipet, da Solo endelig den 21.juni dukket opp i Saulte de Mouton i Canada. Mot slutten av 1880-årene viser endelig avisspaltene tegn på lysere tider, og oppgangen fortsatte noe inn i 1890-årene. I første del av 1890-årene nådde byens seilskipsflåte sitt største omfang.	Hiorth, Niels Severin (I25)
1269	Avdød 73 år gammel Hopitalslem Enkemadame Bolette Frederikke Barfod f.Rosenberg.	Gulbrandsdatter Rosenberg, Bolette Fridericha "Barfoed" (I3823)
1270	Avdød Enke Oline Gurine Lorentsen bosted: Kongens Gade 96 født: 1834 42 Aar død: 1.april 1877 av Febris puepuralis. Fra Adresseavisen 6.april 1877: Søfarende Gustaf Lorentzen og Kones Begravelse foregaar fra Kongens Gade Nr.96, Lørdag den 7de dennes Kl.11 1/2 Formiddag.	Dahl, Oline Gurine "Lorentzen" (I3316)
1271	Avdød fvh. Lærer ved Døvstumme Institutet Enkemand Andreas Christian Møller Bosted: Holstveiten No. 16, 81 Aar, død: 24.desember 1874, Årsak: Alderdomssvaghed med Bronchit. Fra Adresseavisen 1.januar 1875: Døvstumme-Lærer A.C. Møllers Begravelse foregaar Lørdag Kl.12 fra Sørgehuset, Holstveiten No.16.	Møller, Andreas Christian (I2243)
1272	Avdød Jomfrue.	Johannesdatter Rosenberg, Helene (Helena) (I17475)
1273	Avdød Prorieter og afsked. Cap. 78 år gammel.	Bellin, Peter Gerhard (I17482)
1274	Avdøde forhenværende kommunearbeider og enkemann Ove Vibe, bodde på Bergen komm. pleiehjem når han døde 31.januar 1942.	Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
1275	Avdøde herr Jørgen Pedersen Skielderup, E. Anna. Påbeg. 19/3-62. B.: Hans og Svend fikk brorlodd 556 Rd. og 150 Rd. fordi søstrene la fra sig hjemgave med 300 Rd.	Pedersen Schjelderup, Jørgen (I2145)
1276	Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven).	Pedersen Schjelderup, Niels (I2147)
1277	Avdøde Jørgen Gramb, myndige barn og avdøde sønn Steen Jørgensens to sønner Jens og Daniel, 405 Rd. og del i Lerens sag 300 Rd., verger Johan Jørgensen og Daniel Thagesen.	Nielsen Gram, Jørgen (I8967)
1278	Avdøde kjøbmand Niels Christian Schou i Øvre Voldgade var 63 år.	Schou, Niels Christian (I6900)
1279	Avdøde mester Peder Skielderup, svoger og barn, 2 piker, nemlig Birgitte og Anne, svoger hr. Mentz Christophersen og brødre, fars- og morsarv.	Jensen Schjelderup, Peder (I1891)
1280	Avhandling om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt.	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
1281	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
1282	Avla troskapsed til kallet som sokneprest 20.september 1705.	Henriksen Bull, Anders (I8500)
1283	Avreise med fly fra Fornebu 8.august. Retur til Fornebu 31.august.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
1284	Avskjed 1885.	Brinchmann, Frederik (I490)
1285	Avskjed i 1901, men konstituert igjen i 1902-1903.	Brinchmann, Ludvig (I487)
1286	Avskjed i nåde 1.oktober 1857 (ifølge Departementstidende 1857. Vol.29).	Rosenberg, Niels Martin (I17462)
1287	Avskjed som kaptein før april 1817.	Bellin, Peter Gerhard (I17482)
1288	Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: 5te Søndag i Faste den 8de April 1810 blev Jeg confirmeret i Røraas Kirke af den til Sognepræst sammesteds den 28de Marts 1806 udnævnte Provst Svend Aschenberg, senere geistlig Medlem af Nordstjerne Ordenen. Se Røraas Ministerialbog for 1810 pag:253. Efter saaledes at have givet en Fremstilling af mit Barndomsliv, vil jeg nu forsøge at give et Omrids af mit Ungdomsliv. Med Digteren kan jeg udbryde: De svandt de svandt de lykkelige Barndomsdage Nu har jeg kun Erindringen tilbage Gud lad mig aldrig aldrig tabe den. Ungdomslivet troer jeg at burde regne fra den Dag af, at jeg offentlig aflagde min Troesbekjendelse og fik min Daabspagt bekræftet, der, som ovenfor berettet, foregik i Røraas Kirke 5te Søndag i Faste den 8de April 1810.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
1289	Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: Efterat være hjemmedøbt af Faderen udførtes den egentlige Daabsattest af Provst og Sognepræst Thomas von Westen Hammond i Røraas Kirke den 9 August 1795 hvori jeg erholdt Navnet Christopher. Fadderne vare Øverste Michael Wide, Lieutenant Feltmann, Lieutenant Hammond, Provstinde Hammond, Madame A. Margrethe Mølman og Jomfru Ædle Kofod. Røraas Ministerialbog No.49. Jfr. Døbe­attest No.1.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
1290	Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: En gammel Kone ved Navn Bente lærte mig at kjende Bogstaverne og min Moder lærte mig at stave og læse i Bog indtil jeg i en Alder af 7 a 8 Aar blev optaget som Discipel i den faste Almueskole paa Røraas, hvor Ole Reimertz var min Lærer i Læsning og Johannes Skan­cke min Lærer i Skrivning og Regning. Klokkeren ved Røraas Kirke, Student Ola Dahl ledede Sangundervisningen i Skolen. Denne ud­mærkede Sanger skylder Røraas Menighed for at dens Kirkesang endnu den Dag idag, er, saaatsige, den bedste i Landet. Fra 15de October 1804 til 20 Feb. 1806 deeltog jeg hos Stedets Præst, Sognepræst, Ridder af D. O. Peter Schnitler Krag i den Un­derviisning som denne gav i Historie, Geographi og Norsk m.m. Disse Underviisnings Gjenstande ophørte ved Sognepræstens Forflyttelse til residerende Capellan ved Domkirken i Trondhjem, hvortil han ud­nævntes den 18 October 1805 og forlod Røraas i Begyndelsen af Aaret 1806. Se Karakterbogen No.2.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
1291	Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: I Foraaret 1812 flyttede Landsdommeren med Familie sit Kontor og Bohave til Gaarden Skaarvolden i Størens Preæstegjeld og som hans eneste Betjent paa Kontoret fulgte jeg naturligvis med. Senere antog han en yngre Betjent Johan Caspar Aas - Søn af Oberstiger Diderik Aas paa Røraas og min Barndomsven - paa sit Kontor. Vi oppnaaede da det Gode, at være samlet med vort Herskab under Maaltiderne og vi havde den Tilfredshed at Alt gik sømmeligt og ordentligt for sig ved Bordet. Nansens Ægteskabelige Lykke syntes at tiltage idet Fruen blev Moder, men Forholdet mellem Ægtefolkene var dog ei som det kunde og burde være. Dertil bidrog vel meget at Fruen ei omgikkedes sine Stedbørn med sand Moderkjærlighed. Hun søgte ofte Adspredelse og selskabelige Sammenkomster udenfor sit Huus hvorunder den oeconomiske Huusbestyrelse maate lide...	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
1292	Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: Toldkasserer Christopher Bernhoft Brinchmann var født ved Femunds Hytte, i verdslig Henseende under Tolgens Præestegjeld, He­demarkens Fogderi og Hedemarkens Amt, men i geistlig Henseende un­der Røraas Præstegjeld Guldals Fogderi og Søndre Trondhjems Amt. N.B. 62. 34. 15. Ø.L. 29.19. Min Fader Michael Stub Brinchmann Hytteskriver ved Røraas Kobberværk, var Søn af Sognpræst Hans Brinchmann i Ørkedalen og min Moder Johanne Andrea Floer var Datter af Oberstiger ved Røraas Kobberværk Henning Floer.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
1293	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I643)
1294	Avsto i 1696 sitt embede til fordel for svigersønnen. hr. Borch.	Olsen Brejer, Hans "Breyer" (I11387)
1295	Avstod kallet i 1671 til sin svoger Christopher Bernhoft.	Absalonsen Friis, Bendix (I3234)
1296	Axel Drolsum ble gift 15.mai 1872 med (Georgine Sofie) Therese Wurschmidt, datter av tollbetjent Jacob Rudolph Wurschmidt og Berthe Anette Schmidt Tollefsen.	Family: Axel Charlot Drolsum / Georgine Sofie Therese Wurschmidt, "Drolsum" (F6236)
1297	Axel Mowat (født ca.1592, død 27.januar 1661) var en norsk adelsmann og sjøoffiser. Mowat var engasjert i handelen mellom Norge og Shetland og slo seg opp som Vestlandets største godseier. Han er nevnt som kaptein i 1628 og avanserte senere til admiral. I 1630 deltok han i toktet mot Hamburg, og mellom 1631 og 1636 hadde han ansvar for å hindre piratvirksomhet i Nordsjøen. Siste stillinga Axel hadde, før sykdom gjorde slutt på militærkarrièren, var som ansvarlig for marinens skipsverft på Flekkerøy. Han brukte inntektene fra handelsvirksomheten og embetsinntektene til å øke jordegodset sitt, gjerne gjennom utlån av penger mot pant i fast eiendom. Denne virksomheten la grunnlag for en av Norges største jordegods. Mens Axel, broren Kristoffer og moren deres i 1624 til sammen eide et jordegods på 127,5 tønner hartkorn, eide Axel i 1639 et jordegods på hele 444 tønner hartkorn. Axel Mowats jordegods la senere det økonomiske grunnlaget for Baroniet Rosendal. Han var sønn av Anders Mowat og Else Rustung, og ble ca.1625 gift med Karen Knutsdotter Bildt. I ekteskapet med Karen Bildt hadde han 3 barn: Axel, drept i duell med Lauritz Galtung til Torsnes. Ukjent barn, død 1637. Karen Mowat, født ca.1630, død 1675. Med henne og farens søster, som også het Karen, døde slekten Mowat ut. Da Axel Mowat døde, var datteren Karen hans eneste gjenlevende arving. Hun ble ca.1658 gift med Ludvig Rosenkrantz, som med grunnlag i svigerfarens jordegods opprettet baroniet i Rosendal. Fra før sitt ekteskap med Karen Bildt fikk Axel i ca.1620 sønnen Anders Axelson Helvik med Margrete Eriksdotter Dall. Axel anerkjente sønnen, som bodde på Ænes inntil faren skjenket ham gården Helvik på Herøy. Hans etterkommere bodde der som bønder, frem til de siste i slekten dro til Amerika rundt 1850.	Andersen Mowat, Axel (I15377)
1298	Axel nevnes i Trondheims adressebøker fra 1895. Dette året er også broren Albert nevnt under samme adresse (også i 1896 og 1897).	Lorentzen, Axel Sigvard (I1226)
1299	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2676)
1300	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1329)