Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 1,301 to 1,350 of 17,413

#	Notes	Linked to
1301	Asdal	Andersdatter Panther, Johanne "Banner" (I7205)
1302	Asdal	Nielsen Panther, Anders (I7213)
1303	Asdal	Ovesen Panther, Niels (I7216)
1304	Ask	Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
1305	Askvik ble delt mellom 2 av Gulbrand Olsens sønner i 1850. Christen fikk den Søndre delen av farsgården, mens broren Ole fikk den nordre delen. Hjemskogen, som var på litt over 10.000 mål, ble brukt i fellesskap frem til 1873, da den ble delt mellom de 2 brødrene. Christen skjøter gården videre til sønnen Gudbrand i 1882 med anparter av Hovsameiet og av Bræk for kr.6.000,- pluss føderåd for Christen og Berte Maria.	Gulbrandsen Askvig, Christen (I24426)
1306	Aslak nevnes i 1443 da han overlater blant annet halve Aspa til sin datter Jorann, som var gift med Trond Toraldsson. På området som i sin tid ble regjert av den store Aspa-ætta, står det i dag bare 3 store bautasteiner tilbake, den største av dem hele 6 meter høy. Monumentene stammer fra 500-1000 år e.Kr. og er sannsynligvis reist over vikinger som falt i slag her ute ved kysten. Aspa var i senmiddelalderen regnet som en av de mest anerkjente ættene i Midt-Norge, og regjerte herfra over store verdier. Gården Aspa brant ned til grunnen under tragiske omstendigheter tidlig på 1800-tallet.	Jonsen til Aspa, Aslak (I2614)
1307	Aslaug Bjørnson ble i 1947 idømt 6 måneders fengsel for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet Heim og Ætt sammen med Olga Bjoner. Hun redigerte kvinnesiden i det nazistiske Norsk Arbeidsliv, holdt foredrag og publiserte propagandaartikkelen - Våkn opp - i Fritt Folk (30.oktober 1940). Der forherliget hun ifølge statsadvokaten for landssviksaker tyskernes angrep den 9.april 1940 og oppfordret til innlemmelse i Nasjonal Samling. En studietur til den tyske kvinneorganisasjonen Reichsfrauenführung resulterte i et henrykt reisebrev gjengitt i Norske røster. Inntrykk fra Tyskland (1942). Boken inneholder bidrag av blant andre Marie Hamsun, Finn Halvorsen og Leif Sinding. Aslaug Bjørnsons beretning avrundes på moralstyrkende vis: I forrige krig seiret den tyske armé. I dag seirer ikke bare arméen, men også heimefronten, fordi hele det tyske folk tror på kampens mål. Folket har en ufattelig offervilje, som vi andre har uendelig meget å lære av. Saksmappen hennes inneholder dessuten opplysninger om at hun på kontoret i Heim og Ætt oppbevarte den bjørnsonske familiebibel og andre eiendeler fra sin onkel Bjørn Bjørnsons dødsbo. En rapport til bruk for Forsvarsdepartementets E-kontor refererer vitneobservasjoner av Aslaug Bjørnson som noterte ned anti-tyske samtaler hun overhørte på bussen. Hvorvidt dette resulterte i vansker for noen av medpassasjerene, vites ikke. Aslaug Bjørnson klaget høsten 1940 til Lillehammer kommunale høgre almueskole ved rektor over at datteren Bergljot, som opptrådde i hirduniform, skulle ha blitt sjikanert og behandlet ukameratslig av medelever. Det fremgår av brevet at avsenderen og mottakeren i sin tid hadde gått på skole sammen. Forholdene var små, og lokale NS-folk kunne få stor makt. Da plagingen tydeligvis ikke opphørte, meldte Aslaug at hun tok datteren ut av skolen, og at hennes far hadde indrapportert forholdet til Undervisningsminister Schanke. Dermed ble det opprettet sak. Hr Mytting i N.S. ble involvert, og rektor måtte innkalle en rekke elever for å undersøke anklagene. Han redegjør for avhørene i en egen rapport og prøver etter beste evne å avdramatisere saken. Ingen hadde sett, hørt eller gjort noe. Som følge av familien Bjørnsons aktivitet utferdiget Sjefinspektøren for Skolevesenet, ved Kirke- og undervisningsdepartementets statsrådskontor, et skriv som understreket at sjikane og uhøflighet elevene imellom ikke ville bli tålt. Forhånelse mot Det tyske rike eller mot Nasjonal Samlings Fører eller Nasjonal Samlings medlemmer var likeledes strengt forbudt. Det samme gjaldt enhver propaganda for regjeringen Nygaardsvold. Elever som forgikk seg mot disse bestemmelsene, risikerte straks å bli tatt ut av skolen og sendt på en særskilt oppdragelsesanstalt. Det var dette medelevene risikerte. I forbindelse med rettsoppgjøret kom det frem at Aslaug Bjørnson deretter oppholdt seg lite på Aulestad på grunn av sin søster frk. Else Bjørnsons steile holdning overfor N.S. Hun flyttet i stedet til Oslo og ble ansatt i Heim og Ætt. Bergljot – oppkalt etter sin grandtante og Bjørnstjernes eldste datter – fulgte med sin mor til hovedstaden. Da teatrene ble nazifisert, begynte Bergljot først som elev og så som skuespiller på Nationaltheatret, hvor grandonkel Bjørn hadde vært teatersjef i 2 omganger. I saksmappen inngår en forklaring Bergljot avga 6.mai 1942 til statspolitiet fordi hun hadde innrapportert en av de andre pensjonærene der hun og moren bodde på Bygdøy: Mannen hadde et radioapparat og lyttet på engelsk radio (BBC). Dermed ble han innkalt til avhør. Etter krigen nektet Bergljot for å ha hatt noen befatning med Gestapo. Hun ble dømt til bot og rettighetstap etter landssvikanordningen på samme måte som moren og morfaren. Aslaug Bjørnson vedtok dommen hun ble ilagt på 6 måneder, men sonte den ikke. Hun viste til dårlige nerver for egen del og til pleieforpliktelser overfor familien, og søkte om benådning.	Bjørnson, Aslaug "Braadland" (I24661)
1308	Aspa-ætten er en samlebetegnelse for en gruppe sammenvevde norske slekter med adelige innslag som i middelalderen spilte en betydelig rolle i norsk politisk og kirkelig historie. Hovedsetet var på og omkring gårdene Aspa og Boksaspa på Aspøya, nå i Tingvoll kommune. Ætten kan hovedsakelig deles i 3: 1. Aslak Jonssons slekt. 2. Trond Toraldssons slekt. 3. Torstein Erikssons slekt. De første sikre medlemmer av ætten var Aslak Jonsson (død før 1463) og hans kone fru Gro. Frue-tittelen viser at hun tidligere var gift med en ridder.	Family: Aslak Jonsen til Aspa / Gro (F1542)
1309	Ass. prof. Heje,NTH 1939-1940, ass.ing. Oppland fylkes veivesen 1940-1942, Stav. ing.vesen 1942-1946, avd.ing. sst. 1946-1950, avd. ing. Stav. reg.vesen 1950-1951, komm.ing. Sauda 1951-1956, Komm.ing. Ullensaker fra 1956.	Alstad, Arne (I7695)
1310	Assistens kirkegård.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
1311	Assistent fra 1.januar 1913 til 31.desember 1914. Ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt gjorde Alex Brekke sitt doktorarbeide -Om tyfusvaksination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt - som ble fullført året etter, da han jobbet ved instituttet uten fast stilling. Utgivelsen av arbeidet ble forsinket ved brennen i byen i 1916, så arbeidet kom først i trykken i august 1916. Disputas i april 1917. Alex Brekke drev privat praksis i Solheimsviken samtidig.	Brekke, Alexander Brinchmann (I458)
1312	Astrid døde hjemme alene i sin egen leilighet.	Zinow, Astrid Solveig "Gundersen" (I447)
1313	Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av dennes autoritet er det norske navnet som hun kjennes under, men sannsynligvis het hun nok Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Det fortelles at stemoren, dronning Estrid, ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof fikk derfor sendt barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.	Olofsdatter av Sverige, Estrid (Astrid) "av Norge" (I3519)
1314	Astrid nevnt som ugift barnepike. Ruth Marie nevnt som ugift massøse. Deres billetter er betalt i Trondheim.	Reitan, Astrid Julie (I20810)
1315	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20811)
1316	Astrids morskap til Ulvhild er noe uklart da noen kilder mener at hun var datter av Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England.	Olavsdatter, Ulvhild (Wulfhild) (I3516)
1317	At 2 av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena.	Christensdatter Trane, Kirsten (I9011)
1318	At denne eiendom er udgaaet fra Bjørntvedt, fremgaar af flere optegnelser, bl a. Herman Leopoldus's gavebrev til Niels Aall af 1730, som før er citeret; men naar udskillelsen fandt sted, har det hidtil ikke været muligt at konstatere. Den første bebyggelse, man kjender, er gjengivet paa et maleri af frøken Johnsen fra omkring 1820. Arkitekt Børve har i sit hefte To gamle Porsgrundshjem beskrevet gaarden. Den første oplysning, vi har om Jønholt, skriver sig fra en meddelelse om, at Lensgreve Sivert Urne i 1652 fik fuldmagt til ved mageskifte at erhverve den øde øe Porsgrund under Jønholt af eierne Niels Gundersen paa Bolvig og Thore Gundersen paa Jønholt, mod at erholde Aamdal i Melum med pladsen Maier og underliggende fiske og fos ved Skotfossen samt Røraasen. Naar det blev ydet et saa betydeligt vederlag for den øde øe, var det, heder det, af hensyn til den Landstold, som opkrævedes af skibene, som var henvist til at indlaste sin trælast ved denne Øe. I 1661 erlagdes der ½ Riksdaler. pr. reise af alle skibe, som sig paa Toldboden eller Jønholts Eiger fastgjorde. I 1782 solgte Rasmus Malling til Hans og Friedrich W. Schrader. I 1785 solgte disse til Kontrollør Anthon Jacob de Coucheron for 3,500 Riksdaler. I 1786 solgte hr. Coucheron en tomt til ny Kirkegaard og udstedte i den anledning saadant dokument: Jeg Anthon de Coucheron Deres Kongl. Majestæts til Danmark og Norge m. v. bestallet Justitsraad samt Controlleur, veier og maaler ved Langesunds Toldsted gjør vitterlig: at han sælger et stykke af sin eiendom Gjønholt gaard til Porsgrunds Østre Kirke, hvilket stykke jord er opmaalt og indeholder fra den alfare vei sør til nord til den nederste pæle 183 fod, derfra vest til øst 67 fod til pælen nærmest Sr. Schwarckes Huus, derfra nord til sør til veien 152 fod og derfra øst til vest langsveien 80 fod. Grundafgift 4 Rdl. og ret for mig og min familie eller efterkommere af Gjønholt gaard paa dette sted forbeholder os at oprette en begravelse, uden derfor at svare nogen kiendelse til Kirken eller dens Verger. Saaledes meddeles Porsgrunds Østre Kirke dette som grundeseddel under min haand og segl, ligesom ordlyden her af mig meddeles et lovligt document til thinglysning paa egen bekostning af Kirken til min og efterkommendes betryggelse i Tiden. Gjønholt den 6te Maii 1786. Peder Baar. Paa Kirkens vegne underskriver Hagerup. Nic. Benj. Aall. D. Rasch. Jacob Aall. Coucheron har øiensynlig ikke haft større formue, da han for at dække resten af kjøbesummen pantsatte sine effekter til Schraders og optog i den anledning en fortegnelse over sit indbo, hvilken fortegnelse hr. Arkitekt Børve i sin bog To Porsgrundshjem har benyttet til en rekonstruktion af gaardens indredning og udstyr. Denne Eiendom er bekjendt for sin smukke Beliggenhed i Nærheden af Porsgrunds Kirke paa Østsiden og for den storartede Udsigt over Elven, Vestsiden og den nedre Del af Byen. Hvor naar den blev bygget vides ikke; men de ældste Dokumenter som findes paa Jønholdt er et Skjøde ifra Taxadeur Malling til Leutnanter af Infanteriet, Brødrene Hans Joakim Johan og Fredrik Schrader datert 13. April 1782. Disse Herrer Schrader solgte dog allerede Gaarden efter 3 Aars Forløb til Justitsraad og Kontrollør samt Veier og Maaler ved Langesunds Toldsted, Anton Jacob de Coucheron, ifølge et Skjøde dateret 14. October 1785. Denne Coucheron var ogsaa Eier af Gaarden Skrukkerød. Som en Raritet kan det nævnes, at der paa Jønholdt iblandt gamle Dokumenter angaaende Gaarden ifra den Tid, findes en Fortegnelse over Møbler og andet Udstyr i de forskjellige Værelser og Kjøkkenet. Denne Fortegnelse er skrevet af Coucheron til Brødrene Schrader, i hvilke Sidstnævnte skulde have Pant i alt, hvad Fortegnelsen indeholdt, indtil Coucheron havde betalt den Sum Penge, der stod til Rest, da han overtog Eiendommen. Disse Pengeblev ordentlig afbetalte, thi den 13de Mai 1786 er Kontrakten læst og protokolleret for Lillegaarden og undertegnet af Lucas Norss. Vi vil da kaste et Blik tilbage og se hvordan Jønholdts Værelser vare udstyrede for 122 Aar siden og begynde med Storstuen med sine 3 Fag Vinduer og foran disse hænger fine blommende Nonnenskjær Gardiner med Fryndser, Duske og røde Silkebaand. Imellem Vinduerne hænger lange smukke Mahogni Speile med Zirater og Løvværk og under hvert Speil er efter Datidens Skik placeret en Mahogni Kommode. Værelsets Møbler bestaar af Komode, Lænestole betrukket med rød Moire, og 12 nymodens Stole betrukket med samme Stof. Der angives hverken Sofa eller Borde paa Optegnelsen i dette Værelse. Ifra Storstuen kommer man ind i Storstuekammeret. Dette er ogsaa paa 3 Fag Vinduer foran hvilke der hænger lange grønne Stoffes Gardiner med Messingringe og Tilbehør og udenpaa disse fine hvide Gardiner af Tyll med Fryndser og Duske. Imellem 2 Vinduer hænger et stort Mahogni Speil med Zirater og Løvværk, og under dette staar et rødt lakeret og forgyldt Træbord; ligeledes er der i værelset 2 Mahogni Spilborde betrukne med grønt Klæde. Foruden disse Borde er Værelset forsynet med 1 Lænestol, 9 ældre Stole af brunt Træ og 6 nymodens Stole, alle sammen betrukket med grønt Stof. Tillige findes i Storstuekammeret en stor Thronseng med Billedhuggerarbeide forgyldt og lakeret. Den er fint udstyret med Sirts Omhæng, der er underforet med grøn Taft og besat med hvide Crepiner; Sengetæppet er af samme Stof. Der findes ogsaa et Natbord fint indlagt med forskjelligt Slags Træ. Storstuekammerne blev tildels benyttet som Gjæsteværelse, tildels sammen med Storstuen som Selskabsværelse. Man skulde nærmest tro, at Herrerne sad der og spillede Kort, idet der var 2 Spilleborde. I Familiens Dagligstue var der ingen Gardiner for Vinduerne, Derimod var der også et Speil i forgyldt Ramme og under dette en nymodens Komode med Beslag og engelsk Marmorskive paa. Paa denne stod en Potpourrikrukke af hvid og blaa Porcelæn (Røgelseskrukke). Ikke mindre end 3 Udgaver fandtes her af de store tungvindte Dragkister paa høie, krumme Ben og i Rokoko-Stil. Den ene af disse er ganske almindelig; den anden er indlagt med forskjellige Sorter rart Træ, imedens den mindste er af Egetræ. De ere alle udstyrede med store Messingbeslag. Omkring i Stuen staar 12 Stole med blommet udsyet Tvistes-Betræk og imellem disse et hvidt firkantet Thebord med forgyldte Blade. Paa den ene Vægstaar et stort Egetræs Skab, hvori alt Sølvtøi opbevares, og på de forskjellige Dragkister staar som Pryd 4 forgyldte Porcelæns Krukker, en stor Porcelæns Punschebolle, en hvid Frugtkurv med Fad, samt 2 polerede Staal-Lysestager. I Soveværelset stod en stor nymalet beslagen Top-Seng med brunt Kattuns Omhæng med Dækken og Tilbehør af samme Sort. Her er heller ingen Gardiner; men et stort Speil bænger paa Væggen og foruden dette ogsaa et Natbordspeil, der staar paa et lidet sammenslaaet Vingebord. Her stod ogsaa en magelig Lænestol og 6 andre Stole, alle betrukne med Russelæder. I dette værelse fandtes ogsaa et Egetræs-Skatol, samt et stort Vingebordder er malet brunt og med solide Beslag. Barneværelset har kun et Vindu, og foran samme hænger hvide Kattuns Gardiner. Coucherons havde vist baade store og smaa Børn, thi foruden 2 Sengesteder er der 1 Slagbænk og 1 Vugge, og dette er efter den Tids Brug Soveplads til 7 Børn. Midt paa Gulvet staar der et malet Vingebord med 4 Træstole omkring og dertil en liden Barnestol. Barnepigen laa i en gammel Slagbænk om Natten. En stor beslagen malet Kiste med rundt Laag og en ditto Kuffert, hvilket begge Dele vistnok bleve benyttet til at lægge Børnenes Tøi nedi - fuldstændiggjorde Værelsets Udstyr. I Kjøkkenet var der Tallerkenrækker paa Væggene med skinnende blanke Tintallerkener og Fade efter hinanden, ligeledes staar nævnt i Optegnelsen 3 Lysesaxe, 1 Pomadeskrin, 3 nye Spinderokke, 1 Hæspeltræ og 1 Garnvinde. Fru Coucheron døde paa Jønholdt i August 1792 og blev bisat i Kirkekjælderen i østre Porsgrunds Kirke. Ved Auktion af 5te August 1799 solgte Coucheron Jønholdt og Skrukkerød til Dhr. Amtschirurg ved Porsgrunds Amtssygehus paa Osebakken Christian Rædisch og Kjøbmand i Skien, men Indvaaner af østre Porsgrund, Sivert Backa. I disse Herrers Besiddelse var Eiendommen kun en kor. I 1799 blev gaarden ved tvangsauktion solgt for 3,000 Rdl. til Dr. Radisch og Sivert Backa. Radisch solgte sin halvpart til Backa. Eiendommens oprindelige størrelse kjendes ikke nøie, men Hestehaugen paa Helleberget har strukket sig til Winthergaden, medens den nedenfor Rektorboligen støder til Lagmandsløkken. Kirken og den gamle kirkegaard ligger paa den sydligste del af eiendommen. Raschebakken og en smalstrimmel paa vestsiden af veien er udgaaet fra Jønholt, idet de huse, som ligger mellem veien og Presterenden, har faaet grundbreve eller skjøder fra Jønholt. Videre hele Huken op til Kongerøds gaard under Helleberget. Om Østre Porsgrunn kirke; Til Muren om Kirkegaarden brugtes 500 Mursten og 43,5 Tønde Kalk; til at minere den Sten der tiltrængtes, brugtes 48 Pd. Krudt. Efter 27 Aars Forløbfandt man dog at denne blev for liden, da Menigheden var forøget med nogle hundrede Mennesker. Det blev derfor paa den anden Side af Gaden indkjøbt et Stykke Jord tilhørende Jønholdts daværende Eier justitsraad Coucheron. Coucheron døde 4.mai 1802. Kilder: L.matr.no. 129. Jønholt av Finn C. Knudsen. Opptegnelser fra det gamle Porsgrunn av Inga Friis, Eiendommen Jønholdt.	Coucheron, Anthon Jacob (I991)
1319	At Gro, fra Sveio i Hordaland, først var gift med Rennesøypresten Palle Christensen og at han var far til Christen Pallesen Trane finnes ikke nevnt ett eneste sted, det er rein gjetning. Nå er ikke denne gjetningen så helt urimelig, gitt navn, tid og sted, sammen med det faktum at 3 av Gros søsken også var gift med prester eller prestedøtre. Sønn: Christen Pallesen Trane, f.omkring 1575, Stavanger, d.1650, Høyland i Sandnes. At hans mor var Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, framgår uten tvil av flere tvister om jordegods på 1600-tallet. Et rosende Testimonium for ham af 14.juni 1600, da han var bleven Præst, findes i Kirkehistorisk Samling III, 1, s.751. Han var sogneprest til Gand (Høiland). Han eiede det fra Moderen arvede Jordegods samt 4 Vetter 3 Spd. Korn i Næs, 2 Vetter 2 Spd. 18 Sk. Korn i Hage, kjøbt 1637 for 56 Rd. Specie, 3 Vetter Korn i Skare, 1 Pd. Korn i Rege, 2 Grunde i Stvgr. Levede 1649, men var død 18.juni 1650. Gift med Dorothea Baltzersdatter (Schanke) Død efter 1650. Dorothea Baltzersdatter (Skanke), levede 1650. Enligt anteckning i Seljord ministerialbok betecknas hon som fränka till sogneprest Zacharias Joensen Skancke, som under en kort tid hade bott i hennes hushåll i Gand. Barn af Christen Pallesen Trane og Dorothea Baltzersdatter (Schanke): 1. Palle Christensen Trane, f.1607, d.1683. 2. Dorothea Christensdatter Trane, f.1614, d.1693, Høyland i Sandnes. 3. Christen Christensen Trane. 4. Maren Christensdatter Trane, f.1617. 5. Ellen Christensdatter Trane. Kilder: Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen (artikel i Genealogen nr. 2 år 2002, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening), s.29. Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s.8. H.J. Huitfeldt-Kaas: Bidrag til den norske Adels historie. I. Familien Dahl. Meddelelser fra det norske rigsarkiv bd.2 (Kristiania: Det Norske Rigsarkiv, 1903), s.112. Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania. 1897), s.254-255. Roger de Robelin: Skanke ätten (1995), s.381.	Family: Palle Christensen, (Trane?) / Gro Jonsdatter Dall (F4632)
1320	At my mom's. She's failing very quickly and will soon be going home to Jesus, skrev Jann Anderson 22.april kl.17.04. Mom passed away very peacefully at 4:32 this morning, fortalte Jann Anderson den 24.april på sin Facebook-side.	Harder, Bonniemary Louise "Fladboe" (I4154)
1321	At Ruth og Einar skulle flytte hjem igjen til Norge, var planlagt i lang tid. I slutten av august får datteren Ruth i Chicago beskjed om at Fars tilstand blitt verre. Han har hatt smerter og doktoren måtte komme hjem til dem i Hommelvik. Hjemreisen ble framskyndet da de to fikk telegram fra hjemlandet om at Ruths far, Oskar Lorentzen lå for døden, og ønsket å se sin kjære datter før han døde. Ruth og Einar reiste fra New York med S/S Gripsholm til Göteborg, hvor de ankom 10.oktober (stempel i pass). Da de 2 ankom Oslo, på vei nordover mot Trondheim, var hele Zinow-familien samlet hjemme hos Fredrikke, Einars søster, og mannen hennes Karl Hansen. Deretter bar det opp til Trøndelag. Stempel i pass, Hommelvik 23.oktober. Da de ankom Trondheim hadde Ruths nevø Oscar Eide skrevet et dikt til henne: I 1930 du reiste derhen. Nu har du atter kommet hjem. Vi har dig nu atter i Norge igjen. Vi hilser dig velkommen til dit barndomshjem. Nu du til Fagerli vil fare, vi ber da Gud dig bevare. De ankom villa Fagerli i Hommelvik - ått'daga - før Oskar Lorentzen døde hjemme i sin seng, tirsdag den 27.oktober, 71,5 år gammel. Ruth sa senere at faren - hadd' logge å venta på mæ. Stadig den siste tiden hadde han spurt: Er dere sikre på at dere har sendt bud på Ruth? Etter at far Oskar Lorentzen var død, reiste Einar sørover til Oslo for å ordne leilighet til dem, mens Ruth ble igjen en tid i Trøndelag. Hun måtte ordne en del omkring begravelsen og arven.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
1322	Atdorf.	av Bayern, Emma Andech (I6581)
1323	Atlantic View Cemetery.	Wrege, Charles Deck (I9985)
1324	Atlantic View Cemetery.	Cippel, Beulah Marion "Wrege" (I9986)
1325	Atle dro med illegale nyheter under den tyske okkupasjonen 1940-1944, og måtte etterhvert flykte til Sverige sommeren 1944. Siden den gang har han vært plaget med mareritt om nettene. Atle Aune var også blant vitnene i Rinnansaken i juni 1946. Fra Lofotposten, onsdag 19.juni 1946 i en omtale fra rettsaken mot de impliserte i drapet på Rian jr. under krigen: ...Vitnet Atle Aune hadde vært ansatt hos Hamrun i tiden 1940 til 1943 og fikk gjennem ham en skrivemaskin og duplikator med tanken på å starte en illegal avis sammen med Kaare Paulsen. Etter Paulsens arrestasjon foreslo Hamrun at vitnet skulde reise over til Sverige sammen med Ragnvald Rian jr. og der forsøke å få kontakt inne i legasjonen. Rian vilde imidlertid ikke være med, og vitnet var så reist alene. Planen var at de senere skulde komme tilbake som kurerer. Vitnet hadde satt Rinnan i forbindelse med blant andre Kaare Braa, Ragnvald Rian og Einar Jansen. Kaare Braa hadde vært med i en illegal gruppe før han i mai 1944 kom i kontakt med Hamrun gjennem Atle Aune. Vitnet gikk ut fra at Hamrun hadde fått rede på dette gjennem en fire-fem samtaler vitnet hadde med Hamrun. Paulsen ble arrestert på Hamruns kontor en kveld Hamrun hadde tidsavtalt møte der og vitnet ble lenket ført til Misjonshotellet hvor han straks ble tatt i forhør hvor Rinnan, Dolmen, Grande og en tysker var tilstede. Rinnan gav under forhøret skinn av at Hamrun var arrestert. Vitnet (her menes Kaare Paulsen) fikk en del juling under et par forhør og ble nødt til å oppgi at han hadde vært medlem av XU. Dolmen hadde vært mest aktiv under bankingen av vitnet, men Rinnan tok også aktivt del i mishandlingen. Videre måtte vitnet oppgi en postboks i Munkegaten som førte til at malemester Utgaard og noen andre ble arrestert av tyskerne i samband med den oppgitte postboks i Munkegaten. Vitnet gjennemgikk på Misjonshotellet i alt tre torturforhør og dessuten noen forhør hvor det ikke ble anvendt tortur. I alt satt vitnet på Misjonshotellet i 12 dager. De to første forhør tok Rinnan, Grande og Dolmen aktiv del, og Rinnan uttalte til vitnet like før mishandlingen at det ikke var godt for ham som nordmann slik å slå løs på en landsmann. Men det var nødvendig for hans kone og hans barns skyld, for at de kunde få leve i et fritt Norge! Under mishandlingen og ellers i sellen på Misjonshotellet var vitnet lenket med armene på ryggen. Håndjernene grov seg inn i håndleddet, og sårene hadde vanskelig for å gro på grunn av dårlig stell. På grunn av slagene fikk vitnet videre verkende sår flere steder på kroppen, og han er ennu svak i bene etter behandlingen. Videre er han svak i hodet, og delvis nervøs.	Aune, Atle Røising (I838)
1326	Atle fortalte at han savnet sin kjære hustru og livsledsagerske Gerd svært mye. De hadde jo holdt sammen siden de var svært unge. Tiden etter at den første oppmerksomheten etter Gerds bortgang var tyngst. Savnet var mest merkbart og sårt når han var alene, men han sa selv at aktivitetene hans reddet han når det var som tyngst - og jentan' min, sa han, og refererte til enkene på Selsbakk. De aktiviserte han til å bli med på turer, i selskap og på dans m.m. Atle var langt inn i pensjonisttilværelsen, så lenge helsen holdt, aktiv som reiseleder for turer til det gamle Jugoslavia. Han holdt også engelskurs for pensjonister, og norskkurs for jugoslaviske flyktninger (som flyktet fra borgerkrigen som raste der på 1990-tallet).	Aune, Atle Røising (I838)
1327	Atle gikk av med pensjon i 1984.	Aune, Atle Røising (I838)
1328	Atle gikk underveis skipsradiotelegrafistskolen og jernbaneskolen, hvor han trolig var ferdig 15.april 1919.	Aune, Atle (I839)
1329	Atle Røising Aune jobbet med sin onkel Karl Kristian Lorentzen mens han var ung aspirant. Han karakteriserte Karl som ganske lik type som faren Oskar Lorentzen, men ikke fullt så stram. Karl hadde humor, noe Atle fikk merke den første tiden. Atle fortalte et par historier fra han var fersk ved NSB: Som aspirant var Atle svært nervøs foran sin onkel Karl Kristian Lorentzen, som var overkonduktør. En gang hadde Karl spurt han strengt: Spell du kort? Ikke noe svar fra den nervøse og usikre unge aspiranten. Karl fortsatte like strengt: Svar da! Spell du poker? Atle forsøkte seg på et forsiktig: Mmmmmm. Karl fortsatte: Er det et ja? Det er det likaste du gjør! En annen gang hadde Karl spurt om Atle hadde lyst på et slag kort. Svaret fra Atle var ja. Ka fanken nøler du etter, sa Karl, og trakk bordet inntil seg.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
1330	Atle savnet Gerd svært mye. Han selv sa at tiden etter den første oppmerksomheten etter Gerds bortgang var tyngst. Savnet var værst når han var alene, men aktivitetene reddet han, fortalte han selv. Jentan hans (Selsbakk-enkene) reddet han med å aktivisere han med turer, selskap, dans o.l. Atle hadde engelsk-kurs for pensjonistene, og norsk-kurs for juguslaviske flyktninger.	Family: Atle Røising Aune / Gerd Bergan, "Aune" (F521)
1331	Atles tante Ruth sendte ofte pakker til dem fra Chicago. Ved denne anledningen hadde Atle fått et malerskrin, en bluse og en bukse fra sin populære tante Ruth. Tilbake igjen fikk tante Ruth hilsner og tegninger fra sine nevøer og nieser. RUT TAK FOR MALERSKRINET OG BLUSEN OG BUKSEN VI BOR PÅ AGLE HILSEN ATLE, skrev lille Atle til Ruth med store bokstaver, og la også ved et par tegninger til henne. Dette lå i et brev til Ruth fra Aasta datert 4.november 1931.	Aune, Atle Røising (I838)
1332	Attesten fra Pallas, datert 28.januar 1961: Frk. Ruth-Eva Skøien. født 27.3.1941. har vært ansatt i vårt selskap siden 16.7.1959. Hun har i denne tid arbeidet i vår havariavdeling, vesentlig med reassuransebehandling av skader. I denne forbindelse har hun utført forskjellig art kontorarbeide herunder stenografering og skriving av brev. Frk. Skøien har vært lett å samarbeide med og har utført sitt arbeide til vår fulle tilfredshet. Hun forlater sin stilling efter eget ønske.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
1333	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F8599)
1334	Auden Larsen på Nord-Enlien var blant de gjeveste av Budalens skattebønder under Støren sokn. Som leilending skrev han under Memorial om kirke, og møtte til besiktigelse ved St.Hans 1754, da Budal kirke sto ferdig oppført med tårn og alter på Enodden.	Larsen Enlien, Audun (I2380)
1335	Auden Torsteinson brukte i 1696 halvparten av Åsgard, mens mora brukte den andre halvparten. Etter at mor hans døde i 1702 tok han over heile garden. Om Auden veit vi frå ymse kjelder at han var ein drivande mann på mange baugar. Utanom gardsdrifta dreiv han ikkje så liten omsetnad med fisk og trelast, og sagbruk åtte han både heime på Åsgård og på Settem.	Hansdatter Wesling, Gjertrud (I2807)
1336	Auden Torsteinson brukte i 1696 halvparten av Åsgard, mens mora brukte den andre halvparten. Etter at mor hans døde i 1702 tok han over heile garden. Om Auden veit vi frå ymse kjelder at han var ein drivande mann på mange baugar. Utanom gardsdrifta dreiv han ikkje så liten omsetnad med fisk og trelast, og sagbruk åtte han både heime på Åsgård og på Settem.	Torsteinsen With, Auden (I2808)
1337	Audun Eriksen (Odanus Ericus Nidrosiensis) f. ca.1615. d.1654	Christensdatter Lund, Anna "Balchenborg" (I1915)
1338	Audun overtok bygselen på farsgården Nord-Enlid i Budalen trolig omkring 1667. I 1700 har sønnen Lars bygselen, så Audun har trolig gitt gården til han rett etter Lars' bryllup i 1692. I dette tidsrommet er gården, 12 marklag, gått fra krongods til å bli eiet av Gerdt Hannekam. I leiding 8 skilling, arbeidspenge 1 ort. Av naturalia 3 skjepper blandkorn og tvende huder av voksne nød. Audun skal ha snauhogd skogen, brent mange miler og kjørt hundrevis av læster kull til Hytteplads ved kobberverket, sammen med sønnen Lars. Ja, så de rent hadde forsømt gården.	Jensen Enlien, Audun (I2459)
1339	Audun var utkommandert og lå i Trondheim da Armfeldts soldater beleiret byen.	Larsen Enlien, Audun (I2380)
1340	Audun Ågesson slo seg opp i Molde som eier av blant annet Reknes-gården.	Ågesen, Audun (I9260)
1341	Aug. 24 last Mr. and Mrs. Wrege, both in perfect health, left home for a two weeks' vacation at a farmhouse near Newfoundland. Ten days after arriving at Newfoundland, Mrs. Wrege, while helping the farmer's wife dry some dishes stumbled over a pail on the kitchen floor and plunged head long down a flight of cellar stairs breaking her neck and dying almost instantly, Mr. Wrege was heart broken over the accident, and after returning to Jersey City he seemed unable to rally from the shock. His health failed rapidly and he spent most of his time sitting at home brooding over the death of his wife. At 6:20 Saturday morning he was stricken with apoplexy and died at 7 o'clock, without having regained consciousness. Mr. Wrege was 67 years old, and his wife was one year his junior. The couple had been married 45 years and they had been inseparable.	Weymann, Margaretha Wrege" (I8783)
1342	August fikk sukkersyke og slet de siste leveårene med å være mye syk på grunn av denne alvorlige sykdommen. Ranveig Lødøen fortalte at maten til sin spesialkost fikk han hos sin søster Emilie Bjerke som drev kolonialforretning i hovedstaden. Hjelp måtte han få, for familiens økonomi var dårlig, og bedre ble den ikke når August var så mye syk på slutten.	Zinow, August (I61)
1343	August Marius Kristiansen tok over eiendommen i Langfjæra etter sin mor, som da fikk kår. Sommeren 1924 solgte han gården til Mikal Enoksen Ansnes fra Gåsvollan.	Kristiansen, August Marius (I16056)
1344	August Zinow blir registrert som sjømann på Horten innrulleringskontor 8.mars 1873 (nr.663), bare 15 år og 7 måneder gammel. Her står at han ble påmønstret: 28.februar 1874 på skipet St.Thomas på vei fra Tønsberg til utlandet. Avmønstret 1.august samme året i Kristiania. 17.august 1874 med samme skip fra Kristiania til Skottland. Avmønstret 7.oktober samme året i Kristiania. 26.mai 1875 på skipet Nornen fra Tjømøe til Hernøsand. Avmønstret 24.desember 1875 i Tønsberg. Om Nornen: Brigg, seilskute, bygget i 1870 ved Rødsverven (Chr.Christensen, senere A/S Framnæs mek.Værksted), Sandefjord. Tonnasje 215 bruttotonn. 1887: Solgt til Petter Anton Grøn, m.fl. Tønsberg (Sandefjord). 1899: Solgt til A/S Nornen (J.Jacobsen), Fredrikstad. Rigget om til skonnert. 1916: Stoppet av den tyske ubåt U49, og satt i brann i Nordsjøen 29.september 1916 i posisjon 56.15N/03.34Ø. Hun var på vei fra Fredrikshald til West Hartlepool med en last props (trelast i standard mål til bruk i gruvene). I 1875 står August Zinow nevnt som Ugift Sømand bosatt i Ollebakken 15.	Zinow, August (I61)
1345	Augusta Kristines 1.ekteskap var i 1920 med Jens Conrad Heyerdahl, som hun hadde 2 døtre med.	Family: Bjørn Albert Bjørnstjerne Bjørnson / Augusta Kristine Meidell, "Heyerdahl" / "Bjørnson" (F9705)
1346	Augusta var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849.	Macé, Augusta Nicoline (I8237)
1347	Augustinus Han nevnes som klokker i 1670 (Tb 11 fol 68) og 1671 (Tb 12 fol 13). Han nevnes også som klokker 1680 (Tb 26 Nov. 1680). I en sak mot Hans Schryset, nevnes - Augustinis klocher i Røgen - ved tingmøte den 26.november 1680 (Sak nr. 43 i tingboka Lier Røyken Hurum 1680).	Andersen Vang, Augustinus "Syltingli" (I10928)
1348	Aulestad er en gård i Gausdal kommune, i Follebu, beliggende cirka 18 kilometer nord for Lillehammer. Gården var Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem. Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården i 1874 for 16.000 spesidaler. Av gårdens samlede areal på 2.000 dekar var 150 dekar dyrket mark. Takket være Karoline Bjørnsons innsikt og interesse ble den gamle hovedbygningen fra omkring 1800 betydelig forandret og forbedret, blant annet med veranda som omgir 1.etasje på 3 kanter. Hovedbygningen ble - nasjonaleiendom - og ble fredet i 1923 og statseid museum i 1926. Selve gården tilhører fortsatt familien Bjørnson. Fra 1965 ble ledelsen av Aulestad underlagt De Sandvigske samlinger på Lillehammer, Maihaugen. Miljøet er så vidt mulig bevart uforandret fra Bjørnsons tid. To tidligere gjesterom er omgjort til utstillingsværelser med en rekke Bjørnson-minner: manuskripter, hilsener, takkeadresser, fotografier med mer. Ellers rommer Aulestad samlinger av skulptur og malerier av norske og utenlandske kunstnere, sølvtøy, krystall og annet – for en stor del gaver til Bjørnson. Samlingene omfatter cirka 3.000 gjenstander.	Bjørnson, Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius (I24634)
1349	Aun den gamle, også Ane, On, eller One, var ifølge Heimskringla en sveakonge av Ynglingeætten. Han beskrives av Snorre som en klok og fredelig mann, som blotet mye. Ifølge Snorre ble han etter 20 års regjeringstid jaget fra Uppsala av Halvdan, barnebarn av Dan den hovmodige, hvorpå han søkte tilflukt i Västergötland og regjerte der i 20 år til Halvdan døde av sykdom. Han vendte så tilbake til Uppsala, og ofret sønnen til Odin for å få et langt liv. Odin lovte da at han skulle få leve like lenge som han allerede hadde gjort, altså i 60 år til. Han ble så, etter ytterligere 20 år, fordrevet fra tronen for andre gang, denne gangen av Åle den sterke, sønn av Halvdans bror Fridleif, hvorpå han igjen trakk seg tilbake til Västergötland. Åle var konge i Uppsala i 20 år før han ble drept av Starkad den gamle. Aun vendte så tilbake til Uppsala, og ofret sin andre sønn, hvorpå Odin sa at han ville leve evig så lenge han ofret en sønn hvert 10. år. Han fortsatte slik med 9 sønner, og etter hvert som han ble eldre ble han også svakere, og da han bare hadde en sønn igjen kunne han ikke lenger komme seg ut av sengen, og levde av å drikke melk fra et rådyrhorn. Da fikk svenskene nok og hindret ham i å ofre sin siste sønn Egil, som ble konge etter ham. Arkeolog Birger Nerman foreslo i 1913 at Aun ble gravlagt i Gamla Uppsala. Med dagens høyere kildekritiske krav tror verken arkeologer eller historikere å kunne si noe sikkert om den saken, eller om Aun i det hele tatt eksisterte. Fornavnet Ane forekommer også som runesteinsnavn.	Jørundsen, Aun (Øne) (I4609)
1350	Austrasia var den nordøstlige delen av kongedømmet til merovinger–frankerne som bestod av deler av territoriet til dagens østlige Frankrike, vestlige Tyskland, Belgia og Nederland. Metz var primært dets hovedstad. Sigibert 1 (535–575) var merovingernes konge av Austrasia fra hans far døde i 561 til hans egen død. Han var den tredje overlevende av 4 sønner etter Klotar 1 og Ingund. I sitt styre var han stort sett opptatt med en vellykket borgerkrig mot sin halvbror, Chilperik. Da Klotar 1 døde i 561, ble kongedømmet hans delt etter frankernes tradisjon mellom hans 4 sønner: Sigebert ble konge av den nordøstlige delen kjent som Austrasia med sin hovedstad i Reims. Han la til territorium da hans bror Charibert døde i 567 eller 568. Charibert hadde selv motsatt kongedømmet sentrert rundt Paris. Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans. Den yngste sønnen, den tidligere nevnte Chilperik, fikk Soissons som ble Neustria da han fikk sin del av Chariberts kongedømme. Plyndringstokt av avarer, en modig nomadisk stamme som var i slekt med hunnerne, fikk Sigibert til å flytte sin hovedstad fra Reims til Metz. Han slo tilbake deres angrep 2 ganger, i 562 og rundt 568. Rundt 567 giftet han seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske kong Atanagild. Dette ekteskapet, dersom vi tar den viktigste krønikeforfatteren på den tiden, Gregorius av Tours, på ordet, avslører noe av Sigiberts overlegne karakter i den voldelige og lystpregede tiden. Gregorius forteller: Da kong Sigibert så at hans brødre tok koner som ikke var dem verdig, og til deres fornærmelse faktisk giftet seg med slavekvinner, sendte han en utsending til Hispania og med mange gaver og ba om Brunhilda, datter til kong Atanagild. Hun var jomfruelig skjønn i hennes personlighet, flott å se på, dannet og oppførte seg bra, med god sans og tiltalende å snakke med. Hennes far nektet ikke, men sendte henne til kongen jeg har nevnt med store skatter. Og kongen samlet sin fremste menn, gjorde klart til fest og tok henne som kone til stor glede og latter. Og selv om hun var en tilhenger av ariansk lov, konverterte hun på grunn av talene til biskopene og advarselen til kongen selv, og hun bekjente den velsignede treenighet og trodde og ble døpt. Og hun er fremdeles katolsk i Kristi navn. Da han så dette, sendte Chilperik, den mest fornuftige av Sigiberts brødre, bud til Atanagild om hans andre datters hånd. Denne datteren, Galswintha, ble gitt ham og han forlot sine andre koner. Men han ble snart trett av henne og fikk henne myrdet for å gifte seg med Fredegund. Sigibert søkte hevn. De 2 brødrene hadde allerede vært i krig, men deres fiendskap steg nå til en lang og bitter krig som ble fortsatt av begges etterkommere. Sigibert tok kontroll over Poitiers og Touraine i 573, og erobret nesten hele hans kongedømme. Chilperik gjemte seg så i Tournai. Men i Sigibert triumf, da han akkurat hadde blitt erklært konge av Chilperiks undersåtter i Vitry, ble han drept av 2 attentatsmenn som arbeidet for Fredegund. Han ble etterfulgt av sin sønn Childebert under Brunhildas regentskap. Brunhilda og Childebert satte seg raskt under Guntrams beskyttelse, som etterhvert adopterte Childebert som sin egen sønn og arving.	av Austrasia, Sigebert "Sigebert 1" (I11972)