Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 1,401 to 1,450 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 1401 | Bak fra venstre: Aslaug, Reidun og Jarle. Foran fra venstre: Kjell Jostein, Jaubert, Øyvind, Kirsti, Arnfinn, Kjellaug og Per Hallstein. Bildet er tatt på Kirstis konfirmasjonsdag. | Family: Jaubert Arnold Stavik / Kjellaug Vada, "Stavik" (F2821)
|
| 1402 | Bak fra venstre; Marie, Ragna og Fredrik Christian, Oskar. Foran fra venstre: Sophus og Karen, mor Karen, Klara. | Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
|
| 1403 | Bakketun. Fra dødsannonsen i Adresseavisen 28.august 1978: Min kjære mann, min snille far, svigerfar, pleiefar, beste- far og oldefar, vår bror, svoger, onkel og nevø Albert Erland Skrogstad sovnet stille inn i dag, 74 år gammel. Stjørdal, 24. aug. 1978. Olga. Anna og Erling. Dina og Ansgar. | Skrogstad, Albert Erland (I4617)
|
| 1404 | Balduin 5 knyttet ved ekteskap for en kort tid Haunaut til sine andre besittelser. De zeelandske øyer gikk imidlertid tapt til greven av Holland. Han fikk tilnavnet Insulanus. Kilder bl.a.: Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1178. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 37. Baldwin 5 of Flanders was Count of Flanders from 1035 until his death. He was the son of Baldwin 4, Count of Flanders. In 1028 Baldwin married Adèle of France in Amiens, daughter of King Robert II of France; at her instigation he rebelled against his father but in 1030 peace was sworn and the old count continued to rule until his death. During a long war (1046–1056) as an ally of Godfrey the Bearded, Duke of Lorraine, against the Holy Roman Emperor Henry 3, he initially lost Valenciennes to Hermann of Hainaut. However, when the latter died in 1051 Baldwin married his son Baldwin 6 to Herman's widow Richildis and arranged that the sons of her first marriage were disinherited, thus de facto uniting the County of Hainaut with Flanders. Upon the death of Henry 3 this marriage was acknowledged by treaty by Agnes de Poitou, mother and regent of Henry 4. Baldwin 5 played host to a grateful dowager queen Emma of England, during her enforced exile, at Bruges. He supplied armed security guards, entertainment, comprising a band of minstrels. Bruges was a bustling commercial centre, and Emma fittingly grateful to the citizens. She dispensed generously to the poor, making contact with the monastery of Saint Bertin at St Omer, and received her son, King Harthacnut of England at Bruges in 1039. From 1060 to 1067 Baldwin was the co-Regent with Anne of Kiev for his nephew-by-marriage Philip 1 of France, indicating the importance he had acquired in international politics. As Count of Maine, Baldwin supported the King of France in most affairs. But he was also father-in-law to William of Normandy, who had married his daughter Matilda. Flanders played a pivotal role in Edward the Confessor's foreign policy. As the King of England was struggling to find an heir: historians have argued that he may have sent Harold Godwinsson to negotiate the return of Edward the Atheling from Hungary, and passed through Flanders, on his way to Germany. Baldwin's half-sister had married Earl Godwin's third son, Tostig. The half-Viking Godwinsons had spent their exile in Dublin, at a time William of Normandy was fiercely defending his duchy. It is unlikely however that Baldwin intervened to prevent the duke's invasion plans of England, after the Count had lost the conquered province of Ponthieu. By 1066, Baldwin was an old man, and died the following year. | av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 5" (I4754)
|
| 1405 | Balduin Jernarmen, var markgreve av Flandern. Balduin stammer fra en edel vestfrankisk slekt og kom i sin ungdom til Karl den skalledes hoff. Flandern omfattet kystlandet fra utløpet av elven Aa til Scheldemunningen. Flandernslekten var grever av Flandern fra 862 til 1119 og senere grever av Hainaut. Grevskapet Flandern ligger nå hovedsaklig i Belgia, men var den gang en del av Frankrike. Luxembourgslekten var grever av Luxembourg (Moselgau) fra 963 til 1136. Flandern var ved Caesars erobring av Gallia bebodd av keltiske og germanske stammer og hørte senere til den romerske provins Belgica Secunda, før de germanske frankerne trengte inn i området under folkevandringene. Enda området i hovedsak var et germansk område, ble det ved delingen av det frankiske rike i 843 (forliket i Verdun) tillagt det vestfrankiske riket, det senere Frankrike. Kong Karl den skallete gav i 864 et område omkring Brugge og Gent som markgrevskap til sin svigersønn Balduin 1. Dennes sønn, Balduin 2, bygde grevskapet ut til et selvstendig rike, som Arnulf 1 på 900-tallet utvidet til sør for elven Somme. På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, len under den franske konge, og Riks-Flandern, len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet. I middelalderen ble det utviklet en betydelig tekstilindustri i Flandern, særlig i byene Brugge, Gent, Ieper og Douai (Dowaai). Forutsetningen for denne industrien var import av engelsk ull, noe den franske kongen mislikte. Det kom til flere opprør; det mest berømte var Gyldensporeslaget ved Kortrijk 1302, der en hær av flamske vevere og bønder tilføyde den overlegne franske hær et knusende nederlag. Brugge var på 1300- og 1400-tallet det viktigste handelssentrum i Europa. Samtidig blomstret kulturen. Det nederlandske litteraturspråk fant sin form her omkring 1200. De franskspråklige byer i sør, Arras og Lille, var samtidig de viktigste sentra for franskspråklig litteratur. På 1400-tallet var Gent og Brugge sentrum for den første store perioden i nederlandsk malerkunst. I 1369 inngikk hertug Filip den dristige av Burgund ekteskap med Margaretha, eneste arving til Flandern, og 1384 ble Filip greve av Flandern. Ved hans død i 1404 overtok sønnen Jan uten frykt, som ble myrdet i 1419. Hans sønn, Filip den gode, klarte ved hjelp av arv og avtaler å samle 11 av de 17 nederlandske provinser i en personalunion, med Brussel som hovedstad. Siden har Flanderns historie vært en del av Nederlandenes historie (se Belgia, historie og Nederland, historie). Kilder bl.a.: Allgemeine deutsche Biographie. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: V?re forfedre, nr. 843. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 38. Baldwin 1 (probably 830s – 879), also known as Baldwin Iron Arm (the epithet is first recorded in the 12th century), was the first count of Flanders. At the time Baldwin first appears in the records he was already a count, presumably in the area of Flanders, but this is not known. Count Baldwin rose to prominence when he eloped with princess Judith, daughter of Charles the Bald, king of West Francia. By 870 Baldwin had acquired the lay-abbacy of St. Pieter in Ghent and is assumed to have also acquired the counties of Flanders and Waasland, or parts thereof by this time. Baldwin developed himself as a very faithful and stout supporter of Charles and played an important role in the continuing wars against the Vikings. He is named in 877 as one of those willing to support the emperor's son, Louis the Stammerer. During his life Baldwin expanded his territory into one of the major principalities of Western Francia, he died in 879 and was buried in the Abbey of St-Bertin, near Saint-Omer. Baldwin was succeeded by his and Judith's son, Baldwin 2 (c.866 – 918). | av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 1" (I4561)
|
| 1406 | Baldwin 2, nicknamed Calvus (the Bald) was the second Count of Flanders and ruled from 879 to 918. He was the son of Baldwin 1 of Flanders and Judith, a daughter of Charles the Bald and as such a descendant of Charlemagne. In 884 Baldwin married Ælfthryth (Ælfthryth, Elftrude, Elfrida), a daughter of King Alfred the Great of England. The immediate goal of this Anglo-Flemish alliance was to help Baldwin control the lower Canche River valley. The early years of Baldwin's rule (879-885) were marked by a series of devastating Viking raids into Flanders where little north of the Somme was left untouched. By 883 he was forced northward to the flat marshes of the pagus flandransis which became the territory most closely associated with the counts of Flanders from that time on. Baldwin constructed a series of wooden fortifications at Saint-Omer, Bruges, Ghent, and Kortrijk and seized those lands abandoned by royal and ecclesiastical officials. Many of these same citadels later formed castellanies housing government, militia and local courts. In 888 the west Frankish king Charles the Fat was deposed and there were several candidates for his replacement. As he was a grandson of Charles the Bald, Holy Roman Emperor and King of West Francia, Baldwin could have, but did not, compete for the crown of western Francia. Instead Baldwin joined others in trying to convince the East Frankish king Arnulf to also take the west Frankish crown, but Arnulf declined. The Robertine Odo, Count of Paris, was elected king but Odo would not support Baldwin's attempts at gaining control of the abbey of St. Bertin the two fell out and while Odo attacked Baldwin at Bruges he could not prevail. Baldwin continued his expansion to the south and gained control of Artois including the important abbey of St. Vaast. When the abbey came under the jurisdiction of Archbishop Fulk of Reims in 900 Baldwin had him assassinated. When his attempts to expand further into the upper Somme River valley were opposed by Herbert 1, Count of Vermandois Baldwin likewise had him assassinated. He died 10 September 918 at Blandijnberg (near Ghent) and was succeeded by his eldest son Arnulf 1 of Flanders. His younger son Adalulf was (the first) count of Boulogne. | av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 2" (I4534)
|
| 1407 | Baldwin 3 The Young of Flanders was Count of Flanders, who briefly ruled the County of Flanders (an area that is now northwestern Belgium and southwestern Netherlands), together with his father Arnulf 1 (c.890–965). Baldwin 3 was born c.940, as the son of Arnulf 1, Count of Flanders and his second wife, Adele of Vermandois (c.915–969), daughter of Herbert 2, Count of Vermandois. His father, Arnulf 1 had made Baldwin co-ruler in 958, but Baldwin died before his father and was succeeded by his infant son Arnulf 2, with Arnulf 1 acting as regent until his own death. Then Baldwin Balso continued as the regent for the child. During his short rule, Baldwin was responsible for establishing the wool manufacturing industry at Ghent and markets at other towns in Flanders. Baldwin 3 died on 1 January 962. After Baldwin's death, Arnulf 1 arranged for King Lothair of France to become the guardian of Baldwin's son Arnulf 2. | av Flandern, Balduin (Baldwin/Boudewijn) "Balduin 3" (I4460)
|
| 1408 | Balthazar ble overfalt og stukket ihjel av banditter i Roma. | Johannessen Irgens, Balthazar (I2015)
|
| 1409 | Balthild var en angelsaksisk aristokrat som ble solgt som slave i Frankrike. | Family: Klodvig av Neustria, "Klodvig 2" / Balthild (F3117)
|
| 1410 | Bamble Sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 12 (1792-1803) side 26a. Skifte 25. august 1792 paa gaarden Grønholt under Ejdanger: Frue Joachima Hermana Schveder, død. Enkemand Justitsraad Anthon Jacob de Coucheron. Barn: 1. Fridrich Christian Løvenhielm 12 aar. 2. Jens Severin 6 aar. 3. Ove Friderich Brochenhuus 2,5 aar. 4. Charlotte Amalia Due 10 aar. 5. Christiana Ludvicha 17 aar. 6. Hendricha Lillenschiold 6 aar. 7. Petrenelle Jørgine 1,5 aar. | Schweder, Joachime Cathrine Hermanna "Coucheron" (I2627)
|
| 1411 | Bamble Sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 12 (1792-1803) side 584b. Skifte 28.april 1802 i Østre Porsgrund: Justismand Anthon Jacob d' Coucheron, død - Enken Christiana Maria fød Kraf Barn fra hans 1'de egteskab med Ingeborg Augusta Thorsager: 1. Bartha Sophia Coucheron gift med Johan Mannal boende i Schien. Barn af hans 2'de egteskab med Charina Medea Maii: 2. Anthon Jacob d' Coucheron, i Telemark infanteri regiment. 3. Hendrich Slangbusch Cocheron, død i Juldtvedt ved Drøbach og efterlader sig 2'de døtre a. Catarin Coucheron, b. Barbra Coucheron. 4. Ingeborg Augusta Coucheron 38 aar, hiemmeværende. 5. Maria Margrethe gift med Joachim Jens Schveder og boende i Schien. 6. Marte Pauline gift med Presten Hr. Paul Qvist i Indmarken? 7. Anne Sophia Rosenkrantz 30 aar i Kiøbenhavn. Barn af hans 3'de egteskab med Joachima Hermana Schveder: 8. Friderich Christian Løvenhielm 20 aar, fraværende som søefarende. 9. Jens Severin Coucheron 16 aar. 10. Ove Friderich Brochenhuus 14 aar. 11. Charlotte Amalia Due 19 aar. 12. Hendricha Pauline Lillienskiold 15 aar. 13. Petronelle Jørgine Montagne 10 aar. Barn af hans 4'de egteskab med Christiana Maria Kraft: 14. Petter Christian Rømling. Laugværge for enken hendes svoger Hr. Georg Heuch i Kragerøe. | Coucheron, Anthon Jacob (I991)
|
| 1412 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I538)
|
| 1413 | Banestasjonsmester Thorvald Peder Waldemar Hugaas tildeles Kongens Fortjenstmedalje. | Hugaas, Peder Thorvald Waldemar (I2520)
|
| 1414 | Baptis Ole Bergs Datter... Chirstj. | Olsdatter Berg, Kjersti (Chirstj) "Stafrum" (I1696)
|
| 1415 | Barber Hans Zinch tok borgerskap i Bergen 1.mars 1697. Far til Hans Zinch som var barberersvenn i Trondheim 1766? | Zinch, Hans (I8378)
|
| 1416 | Barbra levde på Mundheim i 1613. | Nilsdatter på Mundheim, Barbra (I424)
|
| 1417 | Barn (4 sønner og 2 døtre): Kristian Bang Steen Marcus Fredrik Estensen Steen Ole Irgens Steen Karen Estensdatter Steen John Svaboe Steen, Tollkasserer | Family: Esten Olsen Steen / Martha Lovisa Irgens, "Steen" (F5660)
|
| 1418 | Barn (alle født Barmfjorden): 1. Leif Haltland, f.22.mars 1939. 2. Mary Haltland, f.5.oktober 1940. 3. Nelly Haltland, f.22.oktober 1942. | Family: Ludvik Julian Haltland / Astrid Målfrid Kristiansen, "Haltland" (F6113)
|
| 1419 | Barn (alle født Barmfjorden, Hitra): 1. Ellen Ingeborg Haltland, f.4.juni 1897, Haranes. 2. Ivar Erving Haltland, f.14.juli 1899, Aune. d.18.mai 1995, Barmfjorden. 3. Lars Olaf Haltland, f.22.mai 1901, Aune. d.22.august 1985. 4. Johan Alfred Haltland, f.29.juni 1903, Haltland. d.24.oktober 1918, Haltland. 5. Einar Sigvart Haltland, f.8.juni 1906, Haltland. d.15.juli 1982, Hitra. 6. Ludvik Julian Haltland, f.7.september 1908, Haranes. d.11.september 1995, Volden. 7. Harald Arthur Haltland, f.27.august 1911, Haranes. d.3.januar 1990, Haltland. 8. Trygve Martin Haltland, f. 27.august 1911, Haltland. d.20.juli 2008, Tobbdalen. 9. Edmund Johannes Haltland, f.26.mars 1913, Haltland. d.12.oktober 1979, Haltland. 10. Haakon Haltland, f.2.januar 1918, Haltland d.1918, Haltland. | Family: Edvard Julius Eriksen Haltland / Stina Alette Iversdatter Haranes, "Haltland" (F6114)
|
| 1420 | Barn (alle født i Kristiania): 1. Aud, f.31.august 1911. 2. Morten, f.30.november 1915, død 26.september 1990 i Oslo. 3. Truls, f.14.juli 1917, død 23.april 2009 i Mora, Sverige. | Family: Ragnar Hoff / Ida Catharina Jørgensen, "Hoff" (F4075)
|
| 1421 | Barn (alle født i Kristiania): 1. Lilly, født 30.juli 1912, død 1.september 1990 i Oslo. Gift 7.desember 1940 med magister (mag. scient.) Kristoffer Emil Gloppe. 2. Erik, født 5.oktober 1914, død 19.desember 1998 i Bærum. Gift 31.desember 1941 i Østre Bærum med Aslaug Thordis Sundell Sørensen (født 1918). 3. Ørnulf, født 27.januar 1918, død 12.august 1948 på Bekkestua. Kontormann. Var forlovet med Grethe Aas når han døde. | Family: Eivind Hoff / Kamilla Eugenie Bruland, "Hoff" (F4073)
|
| 1422 | Barn (alle født i Trondheim): 1. Trygve Klingenberg, f. 2.januar 1842. 2. Rolf Klingenberg, f. 1.mai 1843. 3. Sverre Klingenberg, f. 5.november 1844. 4. Benedicta Marie Klingenberg, f. 9.februar 1846. 5. Ragna Klingenberg, f. 22.desember 1847. 6. Halfred Klingenberg, f. 24.februar 1850. 7. Aslaug Klingenberg, f. 25.august 1851. 8. Thorleif Klingenberg, f. 6.juli 1854. 9. Odd Klingenberg, f. 22.september 1855. 10. Olaf Olafsen Klingenberg, f. 1857. 11. Marie Benedicte Klingenberg, f. 1859. | Family: Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg / Henriette Schønheyder, "Klingenberg" (F5326)
|
| 1423 | Barn (alle født på Øvre Berg): 1. Olaug, f.1771 d.1773. 2. Olaug, f.1774 d.1853. Gift 1796 med Johannes Pedersen Støresengen (1773-1853). Første årene satt dette unge nygifte paret som inderster på Gynnild. Han tok seg dagarbeid på gårdene omkring slik det falt seg, men dette kunne ikke gå i lengden. De fikk så bygsle et jordstykke under Øvre Berg. Folketellingen i 1815 viser at de har kommet i gang som husmannsfolk på plassen Bangan Øvre, Berg. 3. Anders, f.1777 d.1853. Gift 1797 med Siri Arntsdatter Bjerke (1776-1860). Bønder på Øvre Berg. 4. Erik, f.1780 d.1865. Gift 1811 med Kersti Arntsdatter Bræk (1791-1846). Bønder på Borstu på Gynnild. 5. Berit, f.1782 d.1819. Nevnt på Gynnild i 1801. Gift 1811 med Anders Estensen Lyseggen (1779-1849). Bønder i Ljøseggen. 6. Jens, f.1786 d.1848. Nevnt på Gynnild i 1801. Gift 1818 med Kersti Evensdatter Bordal (1719-1868). Husmannsfolk i Burudalen. 7. Esten, f.1789 d.1791. | Family: Endre Eriksen Hoff, "Gynnild" / Klara (Clara) Andersdatter Berg, "Gynnild" (F5097)
|
| 1424 | Barn (alle konger i Burgund): 1. Chilperic av Burgund. 2. Gondbald av Burgund. 3. Godegisel av Burgund. | av Burgund, Gundiac (I26242)
|
| 1425 | Barn (begge født i Kristiania): 1. Berit, f.3.juli 1923, død 7.november 1975 i Oslo. Gift 20.november 1948 med forretningsmann Reidar Engebretsen (født 24.september 1920, død 3.januar 2013). 2. Jan-Erik, f.29.oktober 1924, død 26.juni 1994 på Nesbru. Sivilingeniør. Disponent og direktør i Offshoredivisjonen i Norcem. Gift 2.april 1955 med Anne Berit Espetvedt. OL-deltaker i seiling (drakeklassen) i 2 sommer-OL, i 1968 i Mexico (12.plass) og i 1972 i München (11.plass). | Family: Sigurd Aarberg / Birgit Hoff, "Aarberg" (F4076)
|
| 1426 | Barn (begge født i Kristiania): 1. Helle Paus, født 2.juni 1915, død 21.juni 1994 i Bærum. Gift 27.mai 1939 i Østre Bærum med Karl Eivind Mathern (født 1914). 2. Jan Paus, født 14.februar 1919, død 2.februar 1942. Ugift lagersjef. | Family: Bjarne Hoff / Ragna Louise Arneberg, "Hoff" (F4074)
|
| 1427 | Barn (de 3 første født på Estenstad, resten i Hage): 1. Marit, f.1757 d.1801. Gift 1779 med Kristian Pedersen Rogstadøyen (1751-1810). Husmannsfolk på Kvasshylla i Støren. 2. Ingeborg, f.1761 d.1802. Gift 1799 med Halo Olsen Aasenhus (1770-1826). Bønder på Aasenhus. 3. Ole, f.1764 d.1846. Gift 1792 med Kjersti Nielsdatter støver (1766-1832). Bønder i Sørstu på Stenbro. 4. Joen, f.1767 d.1818. Gift med Ane Evensdatter Hugdal (1770-1821). Bønder på Nordu i Hage. De fikk 6 barn. 5. Marit, f.1770. Gift 1804 med Ole Henriksen Folstad fra Støren (1769-). 6. Randi, f.1775. Gift 1799 med Nils Johnsen Frøset (1774-1824) Bønder i Oppistu på Nord-Solberg. Gift 1826 med enkemann Ingebrigt Evensen Øverøyen fra Støren (1778-1850). Bønder i Støren. | Family: Ole Joensen Solem, "Steenbroen" / Guru Olsdatter Hage, "Steenbroen" (F5318)
|
| 1428 | Barn (tok navnet Dundas): 1. Einar, f.17.juni 1851 i Molde. Handlende i Lisboa per 1885. Gift med Esther v. Eggelling. 2. Anne Cathrine, f.28.mai 1854 i Molde, d.30.desember 1919. Telegrafistinne i Trondheim. 3. Helga, f.ca.1855. 3. Magda, f.7.mars 1857 i Molde. 4. Laura, f.31.desember 1858 i Moldel. 5. Bastian, f.6.juli 1861 i Molde. 6. Margrethe Louise (Margot), f.8.juli 1863 i Molde. 7. Lydia, f.26.november 1865 i Molde. | Family: Isach Georg Dass / Laura Henriette Dahl, "Dass" (F5786)
|
| 1429 | Barn av Lauritz Amundsen og Birgitte Hansdatter Rød. 1. Laurits. Overtok gården By i Lit etter moren. En datter er kjent: Kerstin (født 1676, død 1761), som giftet seg med nämdemannen Pär Olofsson (født 1668, død 1745). De bodde på By. 2. Salomon, født 1631 i Lit, død 1713 i Leka. Flyttet til Norge og kjøpte ved skjøte 30.mai 1666 av Kronen gårdene Søreiteren og Devik i Namdalen, kgl. konf. 10.august 1670. Han bosatte seg på Eiternes i Leka og ble lensmann. Han samlet seg etter hvert mye jordegods i distriktet. Gift med Else Hansdatter Sucherbager (født 1639, død 1720 i Leka), datter av fogd Hans Søfrensen Sucherbager. Det kjennes til 3 sønner av disse 2. 3. Lavina Dahl, død 1663 i Trondheim. Gift med Jacob Nilsen Borchman (død 1676), rådmann i Trondheim. | Family: Salomon Lauritsen Blix / Lavina Lauritsdatter Rød, "Dal til Lille Rein"/"Blix" (F1615)
|
| 1430 | Barn av Mogens Joensson (Blix) och Elisabet Eriksdotter (Skanke): 1. Gullov Mogensdotter (Blix), född omkr 1560 Faxnälden, Näskott, Jämtland,och död 7 dec 1629, dog av Pesten. Gullov och hennes mans gravstenar ligger öster om gamla kyrkans vapenhus i Rödön. Hon var gift 1569 med Jens Pedersson d.ä. i Hov, Hackås. Han var Länsman och död omkring 1580. Gullov var gift 1582 i sitt andra giftet med Lauritz Mogensson, också han i sitt andra gifte Han var Kyrkoherde på Rödön under åren 1591-1611, 1613-1621. Han var död 21 juni 1621 i Rödön. Han var son till Mogens Olofsson Kyrkoherde i Rödön under åren 1544-1557 och dess hustru Gudlög Jonsdotter (Roger de Robelins bok Skanke ätten s.327. Härnösand Sift Herdaminne del 3 s.209, av Leronad Bygdén). 2. Nils Mogensson var född i Faxnälden, Näskott, Jämtland på 1560 talet. Han var känd 1613 och levde 1645. Kyrkvärd i Näskott, bonde i Faxälden, Näskott. Han ägde pant i Herstad och ägde med Joen Olofsson pant i Safre år 1613. Gift med Sidtzell Andersdotter som levde 1645, dotter till Kyrkoherden Anders Nilsson i Offerdal med hustru N.N. (Härnösand Sift Herdaminne del 3 s.7, av Leronad Bygdén. Supplement till Härnösand Sift Herdaminne,s.149. Roger de Robelins, Skanke ätten s.328. Mantalslängd 1645. Räfsen år 1613, s.208). 3. Erik Mogensson var född i Faxnälden, Näskott, Jämtland på 1560 talet. Död 1637. Känd 1613. Kyrkvärd i Näskott 1608-1612, 1625-1627, 1631-1636. Skattebonde i Faxnälden Näskott. Som dotterson till Kyrkoherden i Sunne Erik Jensson lyckades han genom köp och process om odelsrätten förvärva den gård i Åkeräng som tillhört morfadern. Säljare var hans hustrus broder Prost Mogens Lauritzon född 1568 och död 1629. Erik var gift med sin syster (Gullov) styvdotter Sara Larsdotter Blix (Roger de Robelins bok Skanke ätten s.328. Mantalslängd 1645. Räfsen år 1613, s.208). 4. Jon Mogensson Skancke, född omkr 1570, Faxnälden, Näskott, Jämtland, död år 1618. Student 1590 i Helmstedt och 1593 tog han en magisterexamen i Rostock den 23 aug 1593. Året innan var hans syster Gullovs styvson Mogens Lauritzon Blix inskriven på Rockstock. Jon var rektor vid Katedralskolan i Bergen 1594, och Sockenpräst vid Innvik 1598-1617, och Prost över Nordfjord. 5. N.N. Mogensdotter levde i Bergen år 1622, fick gods av sin bror Joen Mogensson Skancke (Herredags dom 1622,jfr Keilland (1889) sid 43). 6. N.N. Mogensdotter, död före 1645. Gift med Olof i Åkeräng, levde som änkeman 1645 (enligt mantals längden) omnämnd 1641 att några år tidigare blivit knivstucken av landbonden i Åkeräng, Olof Olofsson som var gift med Lisbet Eriksdotter Skancke. 7. Agnis Mogensdotter, född omkr.1570 Faxnälden, Näskott. Levde 1645 enligt mtl 1 med Göran Karlsson (Skanke) i Vinälven, Hackås, död senast 1610. Omgift efter 1611 Anders Nilsson i Gärde, Hackås, som levde 1643 (RA ppr I 28 dec 1643) och ännu 1645 i mtl. (gift med Kyrkoherde i Rödön i Faxnälde Olaf Nilsson i Åkeräng?). 8. Elisabet Mogensdotter, född omkr 1570 i Faxnälden, Näskott, Jämtland. Dog som barn. Kilde: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ | Family: Mogens (Mons) Jonson, "Blix" / Elisabet Eriksdatter (F1161)
|
| 1431 | Barn av Olav Maurstad og Eldbjørg Maurstad. | Maurstad, NN "Brandt" (I15972)
|
| 1432 | Barn av Sikkim er en datterforening av Children of Sikkim Foundation (COSF) i Sveits. COSF har siden 1996 hatt det økonomiske ansvaret for en skole (Padma Odzer Choeling) med tilhørende elevhjem (internat) for 300 vanskeligstilte barn i Sikkim. Human Development Foundation of Sikkim (HDFS) har ansvaret for driften av skole og barnehjem. Inspirasjonen til å opprette en egen forening i Norge kom fra Lise Ottiker-Smith. Norsk, men bosatt i Sveits, og mangeårig pådriver med stor entusiasme og energi for barna i Sikkim. COSF får økonomisk støtte gjennom fadderskap (barn og lærere) samt gaver. Gaver har i stor grad muliggjort investeringer i bygninger og utstyr for drift (som skolebuss og jeep). Representanter fra COSF reiser 2 ganger i året til Sikkim for å sikre kontakten med skolen. Barn av Sikkim ble stiftet høsten 2008 og har som oppgave å støtte opp under virksomheten ved skole og elevhjem som drives av HDFS i Sikkim. (se vedtektene). Vi formilder fadderskap til barn og lærere i Sikkim. De årlige bidragene fra fadderskap overføres til COSF i Sveits. Pengegaver disponerer vi selv til prosjekter i Sikkim i samarbeid med skolen der. Vi holder tett kontakt med skolen gjennom personlige besøk og epost. På den måten kan vi følge med på utviklingen, se hvordan arna har det og i samarbeid med de ansvarlige gi søtte til ulike aktiviter, der hvor det trengs. Eksempler på ekstra støtte fra oss er: – oppretting av lekeområder for de misnte barna – støtte til utflukter – innkjøp av varme klær – det er skikkelig kaldt om vinteren – etablering av et fond som skal benyttes av jenter som ønsker å ta en spesiell utdanning eller etablere egen vikrsomhet. Sikkim er en indisk delstat i Himalaya. Det er den minst folkerike staten i India og den nest minste. Sikkim er en ren innlandsstat og grenser til Nepal i vest, Tibet i nord og øst og Bhutan i sørøst. I sør ligger den indiske staten Vest-Bengal. Det offisielle språket i Sikkim er nepali og de mest utbredte religionene er hinduisme og vajrayana-buddhisme. Gangtok er hovedstaden og den største byen. Kilde: http://barnavsikkim.no/ https://www.youtube.com/watch?v=uHDCgrJDNUI | Smith, Lise Marie "Ottiker" (I14227)
|
| 1433 | Barn bl.a.: 1. Helge. Til Tollefsrød. 2. Gunder. Til Albye. 3. Henrik. Til Røer. Gift med Inger Pedersdatter. 4. Kirsti, født ca.1695, død ca.1770. Gift med Willatz Oudensen Tasken (ca.1679-1761). 5. Inger. Gift med Niels Trulsen Rødtangen i Hurum. 6. Anne, født 1710. Gift med Lars Iversen Dilling (født ca.1713). | Family: Torger Helgesen Tollefsrød / Gjertrud Gundersdatter Engelsvigen (F10341)
|
| 1434 | Barn bl.a.: 1. Jon, født 1703, død 1763. Overtok Store og Lille Lo etter faren. Gift med Berte Olsdatter. Flere barn. 2. Rønnaug. Gift med løitnat Hans Munch, som også overtok en halvpart i Store Lo. Flere barn. 3. Nils, født ca.1706, død 1791, 85 år gammel. Overtok Søndre Aslaksrud etter faren. Gift med Kirsti Halvorsdatter. Flere barn. Datteren Anne og svigersønnen Ole Olsen Sørum overtok Søndre Aslaksrud. | Family: Jesper Nilsen Loe, "Aslaksrud" / Randi Jonsdatter Schiørvold, "Aslaksrud" (F9774)
|
| 1435 | Barn fra Buvig. | Hjorth, Peter Christian (I982)
|
| 1436 | Barn i første ekteskap: 1. Elen, f.14.august 1654. 2. Milde, f.21.september 1655, gift med president Peter Kaasbøl. 3. Caspar, f.17.november 1656. 4. Elen, f.31.oktober 1657, d.7.desember 1689, gift med sogneprest til Kvernes Hans Hagerup. 5. Melchior, f.2.oktober 1658, d.samme dag. 6. Melchior, d.7.oktober 1659. 7. Karen, f.6.januar 1662, trolig gift med fogd Jacob Rosenvinge. | Family: Eiler Casparsen Schøller / Gunille Melchiorsdatter Falch, "Schøller" (F4767)
|
| 1437 | Barn i gifte 1 med NN: Eskil Magnusson, död ca 1227. Lagman i Västergötland. En dotter, gift med Sigtrygg Ärkedjäknen Bengtsson. Magnus minnesköld gift andre gang med Ingrid Ylva (död 1251). Barn i gifte 2 med Ingrid Ylva: Karl Magnusson, biskop i Skara. Bengt Magnusson, död 1237. Död 1237/01/04. Biskop i Linköping. (Folkungaättens lagmansgren. Birger jarl, riksföreståndare og Stockholms grunnlegger. Död 1266. Gift 1 med Ingeborg Eriksdotter, dotter av konung Erik Knutsson och den danska prinsessan Rikissa Valdemarsdotter. Barn i gifte 1: Valdemar, konung. Magnus Ladulås, konung. Erik, död 1275, Hertug. Bengt, död 1291, Hertug, Biskop i Linköping. Rikissa, död 1288. Gift 1 med Håkan Håkansson av Norge. Gift 2 med greve Henrik av Werle. Kristina. Gift 1 (?) Med NN. Gift 2 (?) Med Sigge Guttormsson till Ljuna (och mor till Elena som blir gift med Ulf Holmgersson (AMA)). Barn med okänd: Greger (Folkungaättens oäkta gren). Birger jarl gift 2 med Mechtild av Holstein 1, Hennes Andra gifte, dotter av greve Adolf 4 av Holstein och Hedwig av Lippe. Andre barn: Elof, Kallas bror till Birger Jarl, Man kan Vara son till Ingrid Ylva i ett senare äktenskap. Han Magnus Månesköld hade flera framstående söner, bl.a. Birger Jarl. Dennes son Valdemar valdes till svensk kung 1250, och genom brodern Magnus Ladulås, dennes son Birger Magnusson och sonson Magnus Eriksson stannade tronen inom Folkungeätten till 1364. De svenska kungarna av Folkungaätten var Birger Jarls (d.1266) söner Valdemar (regent 1250-1275 d.1302) och Magnus Ladulås (1275-1290), den senares son Birger Magnusson (1290-1318 d.1321), dennes brorson Magnus Eriksson (1319-1364 d.1374) och den sistnämndes söner Erik Magnusson (1357-1359) och Håkan Magnusson (1362-1364 d.1380). År 1319 hade Magnus Eriksson efter sin morfar (Håkan Magnusson) även blivit kung i Norge, där han redan 1343 efterträddes av sonen Håkan. Denne efterträds av sin son Olav Håkonsson (d.1387), som sedan 1376 var kung i Danmark efter sin morfar (Valdemar Attedag). Med honom utdog F:s kungliga gren, och mellan 1388 och 1396 dog även den avsatte kung Valdemar Birgerssons sonsons son barnlös. En från en illegitim son till Birger Jarl härstammande släktgren fortlevde ända till 1473 eller 1474. En från en son till Folke Jarl härstammande släktgren, av vilka flera medlemmar kallade sig Ama eller Hama, torde ha dött ut ca.1360. Från Birger Jarls farbror jarlen Karl döve (d.1220) härstammade en släktgren, som efter sin vapenbild numera brukar kallas Ulv. Den utdog först 1580. | Family: Magnus Bengtsson / (F2572)
|
| 1438 | Barn i Laurits Bastiansen Stabels 2.ekteskap med Susanna Pedersdatter Krabbe: 1. Susanne, født ca.1650. Gift 1.gang med Caspar Olufsen Mechelborg på Edøy (død 1682). Gift 2.gang med Mikkel Jenssen Schive. 2. Peder, født ca.1651. Muligens er han den Peiter Laurensen Stapel von Drontem som var i Amsterdam i 1670. 10. Laurits, født ca.1653, død 1689 i Meldal. Student i Trondheim juli 1671. Flere barn. 11. Anders, født ca.1654, død 26.mars 1716 i Ed sogn i Sverige, hvor han visstnok var kaptein. Gift med Gunilla Tunwall. 4 barn. 12. Christopher, født ca.1656. Fenrik ved Bergenhusiske nationale infanteriregiment fra 4.mai 1678. Forflyttet 16.april 1679 til Fredrikstad festnings 2.garnisonskompani. Til Namdalske kompani av Trondhjems nationale infanteriregiment 1.januar 1680. Løytnant på Christianfjeld festning i Elverum fra 1.januar 1691 til 20.mars 1700. 13. Oluf (Olle), født ca.1658 i Trondheim. Tollbetjent i Bogense, Danmark i 1715. 14. Aasille (Ursulle), født ca.1660, død etter 1698. 15. Hans, født ca.1663. 16. Kirsten, født ca.1666, død etter 1679. 17. Karen, født ca.1668. | Family: Lauritz (Lars) Bastiansen Stabel / Susanna Pedersdatter Krabbe (F5956)
|
| 1439 | Barn kjennes: 1. Hr. Jens Lauritsen Barsøe, sogneprest til Torvestad, Kr.sands stift (jfr. D. Thrap: Chr.sands Stifts Prester i 17. Aarh., s. 10 f.) etter 6 års kapellantjeneste i Meldal. 31 Student 1669? (altså født omkr. 1649). 2. Sille Laursdatter Barsøe, død ca. 1694, skifte 20.juli 1694 i Trondheim (sk.prot. nr. 3) hvor eldste datter sies å være 17 år gl. Gift med Steen Pedersen som 1689 sies å være en borgerlig Mand boende på Rørøen i Hitteren, med hvem flere barn. | Family: Laurits Jensen Barsøe / Else Lambertsdatter Balchenborg, "Withe" / "Barsøe" (F1152)
|
| 1440 | Barn nevnt under manntallet i 1763: Jens, Elling, Marit og Maren. | Family: Christen Pedersen Haarsager, "Håssåker" / Ingebor, "Haarsager" (F1464)
|
| 1441 | Barn notert i husf¨rhörslängden 1802-1807 på Örtnäs er: 1. Anna, f.1786. 2. Cajsa, f.1788. 3. Maria, f.1790. 4. Jan, f.1792. 5. Elsa, f.1796. 6. Bengt, f.1799. | Family: Bengt Bengtsson, "Örtnäs" / Christina Jansdotter Örtnäs (F6476)
|
| 1442 | Barn registrert i 1865, alle født i Grimstad: 1. Levine Marie Helmer, 17 år (1849-1921). 2. Elisabeth Helmer, 12 år (1854-1920). 3. Christen Groos Helmer, 6 år (1860-1936). 4. Peder Holst Helmer, 3 år. | Family: Jacob Holst Helmer / Inger Catharine Pedersdatter Holst, "Helmer" (F4707)
|
| 1443 | Barn: Aethelhelm, erkebiskop av Canterbury, f.ca.868 i England, drept 8.januar 923. | Family: Ethelred (Aethelred) av Wessex, "Ethelred 1." / Wulfthryth (F2654)
|
| 1444 | Barn: K Bourguine de Narbonne de Talairan. | Family: Amalric (Aymeric) de Narbonne-Talairan, "Aymeric 3" / Isabelle de Clermont-Lodeve (F5306)
|
| 1445 | Barn: Sivert, f.1881. Flytta til ?lesund. Berit, f.1883. Gift med Tangen. Sigrid, f.1884, d.1895. Lars, f.1886, d.1966. Gift 1915 med Kristine Hansdt. Kleven fr? Kvikne, f. 1887, d. 1936. B?nder i Kregnesmo i Melhus. Maren, f.1889, d.1890. Ingeborg, f.1890. Gift 1918 med Paul Teodor Arntsen, fr? Alstadhaug, f. 1898. Bur i Levanger. Endre, f.1893. Gift med Sigrid Ivarsdt. Kregnesr?nning, Melhus, f. 1881, d. 1953. B?nder i Kregneseggen i Melhus. Sigrid, f.1896. Pleiedatter p? Gorsethaug 1900. S?nn: Sverre Pedersen med Peder Fossum. Bur i Trondheim. Guru Hansdt. hadde desse borna f?r ekteskapet med Sivert: Hansine, f.1873. med Ole Pedersen Hove fr? Selbu. Lars, f.1878, d.1885, med Lensm. Ole ?ie | Family: Sivert Jonsen Gorset / Guru Hansdatter Lyshaug (F4987)
|
| 1446 | Barn: Thore Paulsen, f.15.mars 1835, Tangen, Folldal. d.17.september 1915, Alta, Finnmark. Ingeborg Paulsdatter, f.15.oktober 1837, Bustad, Folldal. d.15.juli 1921, Lake Norden, South Dakota, USA. Sigrid Paulsdatter, f.28.januar 1840, Erlihaugen, Folldal. d.19.november 1916. Ingrid Paulsdatter, f.20.august 1842, Erlihaugen, Folldal. Marit Paulsdatter, f. 8.august 1845, Erlihaugen, Folldal. d.16.oktober 1848, Folldal. Marit Paulsdatter, f.6.februar 1849, Folldal. d.1924, South Dakota, USA. Mikkel Paulsen, f.3.mai 1852, Folldal. d.27.oktober 1936, Mountain, North Dakota, USA. Elisabeth Paulsen, f.8.november 1855, Alta, Finnmark. d.4.november 1946, Alta, Finnmark. | Family: Poul Toresen Erlien / Ingrid Mikkelsdatter Stretlien, "Erlien" (F1441)
|
| 1447 | Barn: 1. Aanon Spinnangr, f.12.mai 1886, Spind, Farsund, d.15.november 1961, Farsund. Gift med Solveig Rødland (f.7.juli 1887, Farsund, d.16.januar 1972). 5 barn. 2. Knut Spinnangr, f.31.oktober 1887, d.1917. 3. Bjarne Spinnangr, f.1.juli 1892, d.24.juli 1957. 4. Sigmund Spinnangr, f.21.desember 1894, d.1972. | Family: Solve Aanonsen Spinnangr / Gyda Vestad, "Spinnangr" (F6604)
|
| 1448 | Barn: 1. Agnes, f.15.oktober 1896, d.20.april 1991. Gift med Ole Andreas Rishaug (29.januar 1895-7.mars 1979). Barn: Henry Rishaug, Åsmund Rishaug, Lodve Rishaug og Svanhild Rishaug, gift Holst. 2. Anton Vestadvik, f.24.oktober 1900, d.26.januar 1970. Gift med Borghild Stavik (7.april 1901-9.januar 1985). 3. Olea. Gift med Robert Rishaug. Barn: Rønnaug, gift Vestby. 4. Sigrid, f.29.januar 1903, d.16.juli 1987 i Bud, Fræna. Gift med Hans Birger Tungehaug (4.november 1902-1.mai 1981). Barn: Lena Birgit Tungehaug (f. og d.18.september 1942). 5. Alvhild. Gift med Ivar Sæternes. Barn: Anders Vestadvik, Maria Magdalena Vestadvik, Svein Vestadvik, Aksel Vestadvik og Aud Iren Vestadvik, gift Nymoen. 6. Knut Vestadvik. Gift med Asbjørg Rishaug. Barn: Aud Margaret Vestadvik. | Family: Anders Olaus Vestavik / Magdalena Vestad, "Vestavik" (F6605)
|
| 1449 | Barn: 1. Aksel, d.før 7.november 1634. Gift med Maren Hansdatter. 2. Henrik. 3. Karen. Gift med fogd på Reinskloster Hans Jørgensen. 4. Jørgen, lagmann i Nordlandene. Gift 1) med Øllegård Hansdatter Rød. Gift 2) med Karen Pedersdatter Schønnebøl. Kilde: Berg s.127, 173. Dahl s.137. Bernhoft s.11-12 (ekteskapet mellom lagmann Henrich Jørgensen Staur og Adelus Andersdtr. Benkestok omtales i Bernhoft s.12. Denne boken ble utgitt i 1885 og altså før Wilhelmine Brandt utga sitt verk. Heller ikke Bernhoft oppgir kilde til ekteskapet). | Family: Henrik Jørgensen Staur / Adelus Andersdatter Benkestok (F2961)
|
| 1450 | Barn: 1. Anders Halvorson Øvrebø, f.1654. 2. Bernt Halvorson Øvrebø, f.1662. | Family: Halvor Andersen Eig / Olaug Gunnusdatter Tjomsaas (F4617)
|