Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 15,401 to 15,450 of 16,209
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 15401 | Under den kommunale folketellingen i Kristiania 1.desember 1923 er familien Brinchmann registrert boende i Jacob Aalsgate 14 i Uranienborg menighet. Lektor ved Kra. Katedralsk. Christopher Bernhoft Brinchmann, f.2.mai 1860 i Molde, og Husmor Erika Wilhelmine Brinchmann, f.22.november 1869 på Kraakerøy, Glemminge. Barna: Ugift Kontordame hos Ferrnley & Eger Johanne Louise Hiorth Brinchmann, f.27.desember 1892 i Fredrikstad. Ugift Kontordame 1.ste ass ved Det Meterologiske in. Hanna Elisabeth Hiorth Brinchmann, f.19.november 1898 i Fredriksstad. Ugift Stud.med. Alexander Hiorth Brinchmann, f.19.november 1903 på Hønefoss. Ugift Skredderlerling Erika Hiorth Brinchmann, f.24.mai 1906 på Hønefoss. Brinchmanns er også registrert boende her i 1929. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 15402 | Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1885 er familien Calmeyer, Johan, Anna E. og Valborg, registrerte i Nordbygade 34. | Calmeyer, Johan Petter Bruun (I21180)
|
| 15403 | Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1899 er familien registrert boende i St.Olavsgate 9 i 2.etasje: Læge og sanitetskaptein Albert Oscar von Hanno, hustru Maren Johanne og barna Fredrik Wilhelm, Albert Johan og Theresia. De har 2 tjenestepiker også tilhørende deres husholdning. | von Hanno, Albert Oscar (I14450)
|
| 15404 | Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1902 står fru Emilie Bjerke nevnt som Kjøbmand, boende med sin niese Gudrun Zinow og butikkjomfru Beda Andersen. De bor i 1.etasje i en leilighet med 4 værelser og kjøkken. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 15405 | Under den kommunale folketellingen i Kristiania i 1905 opplyses det at Lauritz Elfred Hoff flyttet til hovedstaden som nyutdannet maskiningeniør den 14.april 1858. Ved vielsen til sin hustru Antonia Nilsine Marie Jensdatter Tjomsaas i 1859, er han nevnt som ingeniør fra Kristiania. Lauritz Elfred Hoff ble i 1863 ansatt som maskiningeniør ved hovedbanen. Her var han til han gikk av med pensjon i 1903, hele 40 år senere. Han hadde før sin avgang hatt ansvaret som leder av Hovedbanens maskinavdeling (dvs. lokomotivene). Han ble beskrevet som en dyktig jernbanemann, og hadde interesse for sitt arbeid helt til det siste. Under folketellingen i 1865 er Lauritz E. Hoff nevnt som ingeniør i Kristiania. Ved Livys dåp i 1867 er tittelen hans nevnt som Civilingenieur. I 1875 er han Maskiningenieur ved jernbanen. I Kristiania adressebog, 1883, 1885, 1886 og 1887 er Hoff nevnt: 1883: Ingr. (Jernb. Værkst.) 1885-1887: H.Jernb). Ved neste folketelling i 1900 er han nevnt som Maskiningenieur Hovedjernbanen. Under den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903, står det at Lauritz Elfred Hoff har vært pensjonist siden 1.juli 1903. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 15406 | Under den kommunale folketellingen som ble gjennomført omkring 31.desember 1899 er beboerne i Lakkegaden 40 registrert. Huset har 3 etasjer, hvor familien Zinow er registrert boende i 3.etasje. Det er hele 13 leiligheter med 1 værelse og kjøkken. Familien på 5 bodde dermed alle på 1 rom, så det var nok trangt for dem. Familien besto av: Elektrisk montør August Zinow, og hans hustru Inga Zinow, samt deres barn Karl, Fredrikke og Astrid. I folketellingsåret 1900 i Kristiania, husliste 13, kretsnummer 247, i 3.etasje i Lakkegaden 40, bodde det 14 personer. Her bodde det alt fra melkehandler, rørlegger, pølsemagerarbeider, dropsarbeider, garderoberske, tomtearbeider, bud, malersvend, gasarbeider, tømmermand ved Nylands Værksted, skræddersvend, murarbeider, lagerarbeider for Samlaget, fabrikpige ved Hjula Væveri, kjørekarl, dagarbeider på Vedhuggeriet i Maridalsveien, bryggeriarbeider, asfaltarbeider og dagarbeider i Seildugsfabrikken. August Zinow er nevnt som Elektrisk montør, født 1857, gift med Inga Zinow, født 1866. Deres barn: Karl, født 1892. Fredrikke, født 1893. Astrid, født 1897. Udøbt pige født 5.juli 1900 (hun er bare nevnt som ! ! - dette er datteren Ragnhild). Bilde: Fra Lakkegaden No. 44, 46, 48. 1898. Lakkegaten — som har navn etter Lachmansgården — er en av de eldste innfartsårene til byen. Før Nybroen ble bygget 1827 måtte nemlig all trafikk fra Trondheimsveien videre ned Lakkegaten til Vaterlands bro for å komme over elven. Gaten ble først innlemmet i byen 1857, men var alt da bebygget rent bymessig med mange karakteristiske hus slike som de Blix har avbildet her. Det midterste i rekken, nr.46, med sin fremspringende overetasje, hører til en type tømmerhus som vokste opp innenfor byens voller alt i 1600-årene. Alle tre bygninger står ennå uten å være endret stort siden Blix så dem. | Zinow, August (I61)
|
| 15407 | Under den kommunalefolketellingen i Kristiania omkring 1.desember 1923 bor familien i St.Olavsgate 7 i Trefoldighet menighet: Læge, sanitetsoberst Albert Oscar Von Hanno og hustru Maren Johanne Von Hanno. Deres 2 ugifte sønner: Arkitekt Albert Johan Von Hanno. Kunstmaler Carl Von Hanno. | von Hanno, Albert Oscar (I14450)
|
| 15408 | Under den strenge Paris-vinteren 1906 døde Anund Hovde av tuberkulose. | Hovde, Anund Sigurdssøn (I14900)
|
| 15409 | Under den tyske okkupasjonen 1940-45 hadde tyskerne matvarelager i kornbygningen, Magasinet, på Selsbakk. En gang kom lille Halvard forbi, med tregevær og et gammelt vaskevannsfat på hodet til hjelm. Utenfor Magasinet sto tyske soldater på vakt. Når lille Halvard liksom skjøt dem, la den ene soldaten seg ned og lot som om han var truffet. Halvard gikk dermed bort til den døde soldaten, snudde på han, og ga han et realt spark i baken. Tyskerne flira.. | Aune, Finn Halvard (I842)
|
| 15410 | Under den tyske okkupasjonen ble Ramm arrestert flere ganger. Fra juni til juli 1940 ble han holdt fanget i Møllergata 19. Han ble igjen arrestert i september 1941 etter melkestreiken, sammen med kollega Olaf Gjerløw. I 1941 ble han dømt, for en artikkel han skrev i Morgenbladet, til livsvarig tukthus av tyskerne (senere omgjort til 10 år). Først på Grini og på Akershus, før han ble sendt til Hamburg. I oktober kom han til Hamburg-Fuhlsbüttel. Han ble syk i fangeskapet i Hamburg, og fikk tillatelse (permisjon) til å reise hjem, men døde i Danmark på veien hjem. | Ramm, Fredrik (I6182)
|
| 15411 | Under Distriktsnr. 90, Side 2, Skuledistrikt Østere Berg i Bergs hovedsogn i Berg Prestegjeld finner vi i 1865 på gården Klokkerød: Jørgen Lars. Husfader Husmand uden Jord Jordarbed, 39 år født i Fredrikshald. Anna M. Hansd. Hans Kone, 41 år født i Bergs Prgj. Barna: Laurine M. Jørgensd. 9 år født i Bergs Prgj. August M. Jørgens. 7 år født i Bergs Prgj. E: Feil kjønn oppgitt i kjelda. Hane B. Jjørgensd. 3 år født i Bergs Prgj. Olin Hansd. Tjenestpige ug 25 år født i Bergs Prgj. Marie Engebretsd. Moder til Husmoderen nærer sig ved det i Huset forefaldne Husarbeide ug 74 år født i Bergs Prgj. Ole H. Fosberg Husfader nærer sig ved Smearbeide 50 år født i Sverige. Kristine Johannesd. hans Kone 23 år født i Sverige. Johan A. Johannes. Tjenestekarl ug 16 år født i Sverige. | Larsen, Jørgen (I6715)
|
| 15412 | Under Dyrborg finner vi: Erik A. Hugaas, Haandværksergent og ..., født 21.desember 1841 i Soknedal. Hustru Marine, født 1.august 1851 i Trondheim. Daterdater og Skolebarn, Kaja, født 9.mai 1894 i Trondheim. | Arntsen Hugås, Erich (I1414)
|
| 15413 | Under dåpen er far Ragnar nevnt som lagerarbeider. Familiens bosted er Aslak Bolts gt.3. Faddere var farfar og farmor (overkonduktør Oskar Lorentzen og hustru Klara), Pike Ruth Lorentzen og Chaffør Viktor Eklund. | Lorentzen, Birgit Ingeborg "Riddervold" / "Eklund" / "Børmark" (I798)
|
| 15414 | Under døpte står det ikke Elling, men Ellen. | Hansen Berg, Elling "Semplass" (I14231)
|
| 15415 | Under en omvisning i Røros kirke ble det fortalt denne historien om bildet av Johannes og Elisabeth Jürgens, som henger bak alteret: Det var vanlig at man i kirken hang opp portrettmalerier av direktørene ved kobberverket, prestene og viktige bidragsytere til kirken eller lokalsamfunnet. Det ble bestemt av kongen at portrett av den da avdøde direktøren, Johannes, og enken etter han, Elisabeth, skulle henges opp i kirken. Røros' befolkning nektet. De likte absolutt ikke tanken på å måtte se på den forhatte direktøren og hans hustru, hver søndag når de skulle i gudstjeneste i kirken. De truet med å boikotte kirken, alle som en. Men kongen sto på sitt, og portrettmaleriet skulle opp i kirken. For å prøve å finne en løsning, skrev presten til enken etter direktøren, Elisabeth, og påberopte seg retten til å bestemme hvor i kirken maleriet av dem skulle henge. Enken aksepterte, i den tro at portrettet skulle henge et eller annet sted sammen med de andre portrettene. Nei da, det store portrettmaleriet av de 2 ble hengt opp bak sakrestiet. På det mørkeste stedet i kirken, ute av syne for menigheten. Dermed var saken løst, maleriet hang i kirken, enken kunne ikke nekte for det, og befolkningen slapp å se det. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Irgensepitafiet fra Røros kirke ble hentet inn og behandlet ved NIKUs atelier i Oslo i perioden 1998-2001. Maleriet er utført i olje på lerret og viser bergverksdirektør Johannes Irgens og frue Elisabeth Arnisæus Irgens. Maleriet er etter all sannsynlighet utført rundt 1670. Det er flere ting som taler for at bildet opprinnelig er bestilt og malt i Nederland eller Tyskland, men har lite av sitt originale uttrykk bevart grunnet sekundære endringer i form av overmalinger og formatsendringer. Maleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirken på Røros, men ble flyttet til dagens kirke i 1784. Alt tyder på at portrettet har hatt samme plassering siden da. Behandlingen av bildet har i hovedsak dreid seg om å fastlegge løs maling, lappe alle hull og rifter, planere bukler og deformasjoner, rense overflaten for smuss og mørknet ferniss samt kitte og retusjere alle lakuner og skjemmende skader. Maleriet ble tilbakeført og hengt på sin tidligere plass i Røros kirke i desember 2001. Maleriet fra 1668 viser verksdirektør Johannes Irgens med hustru. På skriftfeltet under maleriet står det: P. M. Hocce Epitaphio / Philosophiae clarissimi Medicinae experientissimi Doctoris Johannis Ivrgens Itzeho - Holsati / Harum fodinarum Directoris desideratissimi Cineres Pie iuste devote / Vidua maestissima Elisabetha Arnisaeana Superstites filii decem tres filiae decemqve nepotes devenerantur. Denne tekst vil i oversettelse lyde som følger: Den dypt sørgende enke Elisabeth Arnisæi datter med gjenlevende 10 sønner, 3 døtre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kjær erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes Jürgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den høyt erfarne læge og den mest ønskverdige direktør for gruvene her på stedet. Røntgenbilder av maleriet og bruk av infrarøde teknikker avdekker en rekke oppsiktsvekkende forhold og gir en forståelse av hvordan Elisabeth opprinnelig var utformet. I den første versjonen lener Elisabeth høyre hånd på bordkanten og holder den venstre foran brystet. Man skimter her også den lyserøde blomsten - kanskje en nellik? - som hun holder i sin venstre hånd. Den karminrøde børstenelliken er et symbol på Kristi lidelse og figurerer som kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. På bildet over kan man se detalj av Elisabeth Irgens' hode, tatt med et kamera som er følsomt for infrarødt. Man ser den opprinnelige utformingen av ansiktet til venstre for midten. Vi vet ikke hvem som malte epitafiet. Kunnskapen om kunstnere og malerkunst i Norge på 1600-tallet er dessuten liten. Bildet er malt av en dyktig maler, men få kunstnere av dette kaliberet opererte på Røros i 1660-årene. Mange av kunstnerne som virket i Norge på denne tiden var innvandret fra Nederland og Tyskland. En av dem kan ha malt det, men det er mer sannsynlig at Elisabeth Irgens fikk bildet malt i for eksempel Amsterdam. Johannes Irgens hadde studert i Tyskland og Nederland, og hans bror Joachim ledet sitt forretningsimperium fra København og Amsterdam. Overmalingen av Elisabeth kan skyldes at hun ikke var fornøyd med det første portrettet. Det er tydelige forskjeller i de 2 ansiktene. Den opprinnelige kvinnen er yngre, og det er dessuten fysiognomiske forskjeller. Den første versjonen av Elisabeth viser en mondén europeisk overklassekvinne, antagelig iført siste mote. Hun bærer en utringet kjole og har nakne skuldre og hals. På kragen og mansjettene har hun omfattende blonder og hun har kostbare ringer og armbånd på begge hender. Den sekundære Elisabeth har et helt annet uttrykk; kjolen er mye enklere og tilknappet, i tradisjonelle tekstiler som ull og lin. En enkel gullring sitter på venstre ringfinger. Resultatet er en mer streng, myndig og pietetsfull kvinneskikkelse. Moderniseringen blir forståelig når man tenker på at bildet er en minnetavle over 2 betydningsfulle personer på 1600-tallets Røros. Det skulle henge i kirken i påsyn av en luthersk menighet. Det var trolig den norske maleren Peter Andersen Lillie som fikk i oppdrag å modernisere portrettet av Elisabeth. Han var engasjert av Irgens-familien for å staffere kirken på 1670-tallet. Et portrett han har malt av Magdalene Jørgensdatter Beyer Brandal i Norddal kirke i Møre og Romsdal viser mange likhetstrekk med portrettet av Elisabeth Irgens. Et påfallende element i maleriet er den vertikale skjøten som nærmest deler bildet i 2. Den mest sannsynlige forklaringen på skjøten er at det opprinnelig har vært 2 separate portretter. Forklaringen på Irgensepitafiets utseende i dag ligger derfor mest sannsynlig i flyttingen fra gammelkirken til nykirken. Den 15.august 1784 ble den nye steinkirken på Røros vigslet. Først da kunne man rive den gamle. De 2 opprinnelige separate portrettene tas ned og syes sammen til 1 lerret. Maleriet spennes opp og påmonteres en ny pynteramme som males i samme blåfarge som alteret. Et nytt skriftfelt hvor teksten antagelig er basert på et tidligere skriftfelt utformes og tilpasses det nye formatet, og maleriet får den plasseringen det har i dag - på baksiden av alteret. | Family: Johannes Henrichsen Jürgens, "Irgens" / Elisabeth Sophie Anna Henningsdatter Arnisæus, "Jürgens" / "Irgens" (F1108)
|
| 15416 | Under en telling i Brooklyn, New York i 1892, er Theodore Zinow nevnt som Boatman. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 15417 | Under et besøk hjemme i Molde i studietiden var Reinholdt blitt kjent med den yndige Petra Anker, som var på besøk hos amtmann Arveschougs. Amtmannen var hennes morbror, amtmanninnen hennes fars søster. Hun gikk på den tid på skole i Kristiania sammen med søsteren Barbara, den senere fru Bachke. Da Reinhold etter endt opphold skulle tilbake til sine studier, var Petra Anker i reisefølget. Det var han som kjørte sleden som Petra satt i over fjellet. Hans svoger Anthon Sophus Bachke, gift med Barbara Anker (1841-1897), var driftsbestyrer ved gruveanlegget på Ytterøen Kisverk. | Family: Reinholdt Hoffmann / Petra Bernhardine Anker, "Hoffmann" (F288)
|
| 15418 | Under et besøk hos vennen Frode i Lejre på Sjælland falt han opp i et stort mjødkar nattestid og druknet. Fra Ynglingesagaen: 11. Fjølne, son hans Yngve-Frøy, raadde daa for sviane og Uppsala-rikdomen; han var mektug og aarsæl og fredsæl. Daa var Fred-Frode i Leire. Med deim var de venskap, og dei baud kvarandre heim til seg. Daa Fjølne fór til Frode paa Selund, var de stelt til eit stort lag, og dei hadde bedi mange rundt umkring i lande. Frode hadde store husebygningar. De var gjort eit stort kjer der, mange alnir høgt, og oka med store timberstokkar; de stod i stogo under, men yvi der var der de eit loft, og golve var opi, so dei tømde drikken nedi der, og kjere var blanda fullt med mjød, og de var fælt sterk drikke der. Um kvelden fylgde dei Fjølne til hus i de næmaste lofte, og fylgje hans med. Um natti gjekk han ut i svali og skulde ganga for seg sjølv, og var svevn-ørin og daud-drukkin. Men daa han vende att til huse, gjekk han fram etter svali og til ei onnor loftsdør og inn der, og steig i mist og datt i mjød-kjere og gjekk til. So segjer Tjodolv fraa Kvine: Feig var de sagt at Fjølne var, i garden hans Frode han fekk de kjenna. Der var han lagi, at log (44) aat mjødhorn hans bane vart i vindlaus sjø Forklaringer: (44) Log (lögr), væte, avkok. | Freysen, Fjaelnir (Fjolne) (I4778)
|
| 15419 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Carl Gustav Schøyen / Living (F8381)
|
| 15420 | Under et opphold på Bergenhus kom Peter Adriansen i klammeri med lagmann i Stavanger, Christopher Nielsen Grøn. Lagmannen påsto blant annet at hollendere var upålitelige. Det endte med at lagmannen stakk Peter i hodet med kniv. Peter døde fem dager senere. Mange mente at det skyldtes medisinene og ikke knivstikket. Magister Absalon Pederssøn Beyer forteller om draper i sin dagbok fra august 1569: 24. Dag wart Peter, Adrian falkeners søn borgemester i Trondhiem stungit paa bergenhus med ein dagert i hoffuedit aff Christofer Nilssen lagmand i Stawanger vdi Matz Scheils slotzherrens neruerelse, Der var oc købmansskriuere M: Verner Tønnis Klawesson Cornelis Peters broder, Henrick Paalsen, deris stefbroder, orsagen, salig Peter Rosede ryssene oc deris vare, lagmanden straffede oc sagde det er deger verch ligeruis som hollenders vare, der løchte Peter lagmanden oc trwede honnom, slo til hannom, saa stach han til honnom igen med den vinstre hand der aff døde hand... 29. Døde Peter Adrianson saa hordelig at hans skarn gich vd ad hans mund, Mester Tomes basker oc raadmand gaff honnom ein drick ind same dag, (mange meen at han døde der aff, di) styngen var icke in vdi hiernen gennom beinit, de hafde oc giuit honnom to dricke til faaren... Hvem var tilstede, foruten broren Cornelius og stebroren Henrik Povelsen: Mads Skeel til Hasselballe var lensherre i Bergenhus og tilliggende len i tiden 1568-1571, og sees å ha drevet betydelig handelsvirksomhet i Finnmark ogNord-Russland. Rådmann og borger i Bergen, Tønnes Claussøn, hadde trolig mye av samme bakgrunn som Peter, faren var trolig falkefanger fra Nederlandene, og han var interessert i handelen på Nord-Russland. At kjøpmannskriveren mester Verner også var tilstede tyder på at det kanskje var en liten konferanse om den nord-russiske virksomheten denne skjebnesvangre augustdagen. Som Absalon skriver: 29.august: Döde (secunda hora pomeridiana, dvs. at han døde klokka to (eller i andre time) på ettermiddagen) Peter Adrianson saa hordelig, at hans skarn (avføring) gich vd ad hans mund. Bemerkningen om at mange mente at Peter døde av drikken han fikk av bartskjæren, følges opp 22.august 1570, da Absalon skriver om Peter Adrianson at han: ...meere döde at badskers hender en aff hans (Christopher Nielssøns) gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind, huoraff han tog sin död, som ieg skinbarligen saag, att drychen var saa sterch, at han bröd hans hierte i sönder, och hand döde saa sterkelig, at skarnit (avføringen), som skulde gaa bag vid, gich vd ad hans mundt. Han var icke i liuit, men skraat i houit hoes örit, di (derfor) kunde icke skarnit gaa vd admunden. Sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach, saa at han ey melte meere. Men Christofer motte betale drycken... Dette må tolkes som et forsøk på å renvaske lagmann i Stavanger Christopher Nielssøn Grønn. I et kansellibrev til rikshovmester Peder Oxe og kansler Johan Friis av 1.desember 1569 sies det at: Kongen vil ikke have noget at gøre med den i Matz Skiels Brev til Peder Oxe omhandlede Sag om den Lagmand i Stauanger, der har ihjelslaaet en paa Bergenhus og tilbyder at give Kongen 500 Dlr. derfor, men den maa gaa Rettens Gang. Denne ordlyden kan tolkes som et takk for sist fra Frederik 2's side, med adresse til borgermester Adrians oppførsel under svenskenes okkupasjon av Trondheim i 1564, da Adrian skal ha vært en av de største fiendene av danskestyret. Men, kongen ville uansett ikke hindre rettens gang. Saken kom opp på Bergens rådstue, men fordi drapsmannen var en riksrådsmann og svoren lagmann ville ikke Bergenslagmannen, -borgermester og -råd dømme i saken, og sendte den til kongen. Adrian klaget over dette og fikk kongens medhold i et kongebrev av 8.april 1570. Saken ble tross dette ytterligere halt ut, og Mads Skeel fikk i brev av 4.juli 1570 streng beskjed om å sørge for at det ble dømt i saken. Den 22.august 1570 forteller Absalon Pederssøn at det var forlikt i saken. Christopher ble dømt til å betale 800 riksdaler, hvorav 400 riksdaler skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen, og de resterende 400 riksdalerne til fattighus i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn 2 ganger i året, på St.Mortens tid og i fasten, når salig Peters brødre ikke var i Bergen. Han skrev: Augustus 1570 Induciæ terræmotus Dies. 22. Var endelig fordragen det mandslecht som skede aff Christofer Nilsson lagmand i Stauanger, som slo Peter Adriansson, huilken meere døde aff badskers hender en aff hans gerninger, fordi barskere hafde giuit honnom to drycker ind huor aff han tog sin død, som ieg skinbarligen saag, att drycken var saa sterch at han brød hans hierte i sønder och hand døde saa sterkeligen at skarnit som skulde gaa bag vd, gich vd ad hans mundt, han var icke stungen i tarmene, icke i liuit men skraat i houit hoes ørit, di kunde icke skarnit gaa vd ad munden, sodanne lege haue vi, de skulde giue honnom en dryck for sit maal, han drach saa at han ey melte meere, Men Christofer motte betale drycken, di han skal gifue arfuingerne paa visse terminer 800. daler, aff de 400 skal byggis it almesse huus vdi Bergen, aff det annet 400 it vdi Trondhiem. han skal icke heller komme hid om aarit vden paa tho terminer, om S: Mortens tid oc i faste naar salige Peters brødre ere her icke. Den 25.oktober 1571 fikk lagmann Christopher fredebrev, da han nå hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. | Adriansen Falkener, Peter (I2050)
|
| 15421 | Under Evje i Vestre Bærum er familien registrert i 1910: | Hoff, Caroline Johanne "Fleischer" (I2680)
|
| 15422 | Under Ferstad gård på Lade, Strinda er nevnt en Jon Larsen Solem som ugivt tienestekarl og gaardekarl, 32 år gammel. Husbonde på gården var - oberts lieutnant af infanteriet, og commandeur for det frivillige røraaske berg - Carsten Gerhard Bang med hustru Catharina Sara Maria Lysholm. | Larsen Tverdal, Jon "Sommervold / Kystad / Solem" (I1417)
|
| 15423 | Under folketellinga 1801 bodde Reinholt Johannes (34 år) og Adelgunda Gertzen (32 år) sammen med hennes mor, enke Thale Carlote Gertzen, på Elsæter i Lade sokn. Reinholt er nevnt som cand. s.s. ministrerii lever af gaarde brug. Fosterbarn er nevnt: Caroline Sylov, 7 år. Paul Uldrich Dons, 5 år. | Jensen Schive, Reinholt Johannes (I1606)
|
| 15424 | Under folketellinga 1865 (Lauritz selv har underskrevet tellinga) er det i - Christiania kjøpstad - i - Grønlands Menighed - nevnt følgende personer i Aakebergveien 16: Lauritz Elfred Hoff, 33 år, Huusfader, Ingeniør, Fødested Laurvig. Antonia Nilsine Marie f.Tjomsaas, 36 år, Kone, Fødested Drammen. Barna: Karen Marie, 3 år, Datter, Fødested Aker. Udøbt datter, 1 år, Datter, Fødested Christiania. Dessuten tjenestepikene fra Kongsberg: Petrine Johannesdatter Løvlien, 24 år, og Karine Sørine Ellefsdatter Semb, 17 år. Ved datteren Jensine Olivia's dåp var bostedsadressen fortsatt Åkebergveien 16. Dette var 26.mai 1867. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 15425 | Under folketellingen 1801 var Kari Knudsdatter enke etter første ekteskap. Hun er gaarbeboerske og styrer jord, er 57 år gammel. De ugift barna på gården er: Thor 20 år, Britha 18 år og Agaathe 14 år. | Thorsen Hamre, John (Joen) (I258)
|
| 15426 | Under folketellingen 1910 er Emil Kristian registrert under gården Bromset søndre som ugift tjener, som forsørges av fattigvæsenet. | Hugaas, Emil Kristian (I5763)
|
| 15427 | Under folketellingen 1910 er sjømand kjødskjærer og hvalfanger Olaf Bjurvald oppført med antatt opholdssted Nor til Syd Georgia. På adressen Bjerggate 8 i et Almindelig vaaningshus står oppført i 1.etasje hans hustru Else Marie og barna Olaf Marius, Rangna Alvild og Julius Georg. Husleien står nevnt som kroner 7. | Bjurvald, Olaf (I125)
|
| 15428 | Under folketellingen i 1701 bodde Margrethe på sin eiendomsgård Kvello i Selbu, skyld 4 daler. Hun drev også gården Aune i Tydalen anneks, hvor kirken sto. | Andersdatter Bernhoft, Margrethe (I1721)
|
| 15429 | Under folketellingen i 1801 ble disse nevnt: Lorentz Ericksen, Inquarterende, 30 år, Grenader ved 2det regiment. Gierdrud Susanna Swensdatter, Hans kone, 26 år. Ifølge Overhalla bygdebok flyttet Lorentz til Trondheim omkring 1790. | Erichsen Hildrum, Lorentz (I1247)
|
| 15430 | Under folketellingen i 1801 ble Michael Stub Brinchmann nevnt som Lieutnant ved det røraaske bergjæger corps, og controleur ved grubene/hyttemester. Hyttemester: Ledet smeltingen i Smeltehytta. Hadde hyttskriveren over seg. Hytteskriver: Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen. | Hansen Brinchmann, Michael Stub (I1504)
|
| 15431 | Under folketellingen i 1801 ble Thor Johannessen nevnt som Bonde og gaardbeboer. Han var, som sin kone Turi Ellingsdatter, 63 år og i sitt første ekteskap. På gården nevnes også sønnen Johannes, 27 år og ugift, samt datteren Kari, 30 år og ugift. | Johannessen Borlaug, Thor (I256)
|
| 15432 | Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, har pension. Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså. | Brinchmann, Agatha (I1835)
|
| 15433 | Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, og har pension. Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså. | Bernhoft, Anna Catharina "Brinchmann" (I1507)
|
| 15434 | Under folketellingen i 1801 bodde følgende personer på denne adressen under 6.Rode i Trondheim: Christopher Maas, Huusbonde, 61 år, Angelmager. Berith Marie, Hans koene, 62 år, begge i 1ste ægtesk. Mortinus, Deres søn, 23 år, Skrædersvend, ugift. Christopher, Deres søn, 21 år, Angelmagersvend, ugift. | Nielsen Moss, Christopher (I2230)
|
| 15435 | Under folketellingen i 1801 bor Hedevig hos sin farbror nevnt under Tronhiem 1ste Rode Væstergade Hus/36.: Skomagermæster Jens Pedersen Fosling (36 år) og hans kone Ane Chatrine (45 år), deres fostersønn Friderich Feiferhorn (10 år) og Hedevigs bror Friederich Ditleff (10 år). Hedevig er da 15 år gammel. Samme år telles det også i Tromsø en familie Fosling: Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien. Barna deres er: Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år. | Fosling, Johan Ditleu (Friderich Ditleff) (I1829)
|
| 15436 | Under folketellingen i 1801 bor Hedevig hos sin farbror skomagermæster Jens Pedersen Fosling (36 år) og hans kone Ane Chatrine (45 år), deres fostersønn Friderich Feiferhorn (10 år) og Hedevigs bror Friederich Ditleff (10 år). Hedevig er da 15 år gammel. De står nevnt under Tronhiem 1ste Rode Væstergade Hus/36. Samme år telles det også i Tromsø en familie Fosling: Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien. Barna deres er: Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år. | Fosling, Hedevig Susanna Amalia "Moss" (I1465)
|
| 15437 | Under folketellingen i 1801 er Anne Cathrine Huus jomfrue hos oberst Otto Henrich Schreppegrell og kone Catharine Abigael Zimmer i Friderichsværn. | Poulsdatter Rosenberg, Anne Cathrine "Warme" (I4006)
|
| 15438 | Under folketellingen i 1801 er familien registrert på Walløe Salt-verk, boende i hus nr.17. Huusbonde og Kont-tømmermand Christen Povlsen, 59 år, Hans kone Anne Olsdaatter, 61 år, begge i 1te ægteskab, og deres ugifte sønn Mure-svend Povl Christensen, 21 år. Verket hadde også oppført noen arbeiderboliger på selve Vallø, og det var ikke store plassen hver familie hadde. Arbeiderboligene bestod av to kaserner, hver med 17 værelser og 14 kjøkken, og i 1801 bodde til sammen 107 personer fordelt på 23 familier i disse. Den resterende arbeidsstokken bodde i hytter og småhus i nærheten av verket. Opprinnelig var hver kaserne beregnet på 14 familier, og leilighetene på rundt 30 kvadratmeter skulle huse gjennomsnittlig 4-5 familiemedlemmer. Til fyring var det en kakkelovn i hver leilighet. | Poulsen Walløe, Christen "Hytten" (I12469)
|
| 15439 | Under folketellingen i 1801 er følgende folk på Hugåsgården: Peder Andersen, Husbonde, 28 år, gift første gang, Gaardbeboer. Clara Arntsdatter, Hans kone, 45 år, gift andre gang. Barna på gården er: Arnt Ingebrichtsen,15 år. Arnt Ingebrichtsen, 10 år. Ingebricht Pedersen, 3 år. Siri Ingebrichtsdatter, 19 år. Oloug Ingebrichtsdatter, 17 år. Dorthe Pedersdatter, 7 år. Kari Pedersdatter, 5 år. Dessuten er også far til Claras første ektemann, Kaarmand og enkemann Arnt Ingebrichtsen, 74 år gammel, på gården, samt hans sønn Jens Arntsen, 35 år og ugift handler. Landtakst 1802: Maadelig god. Udsæd 6 Tønder. Føder 2 Hæste, 14 Store og 8 smaa Fæe. Opsidderen i maadelig Stand. Sand værdi 650 Daler. Landtakst 1 øre 9 marklag D.riksdaler 458. Omskrevet 1816 til 370 speciedaler. Årlig avgift totalt 2 riksdaler 30 skilling. Tiendekorn 1802: 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne halvbygg, 1/2 tønne havre. Småtiende 7 mark ost. Kontrakt mellom Even Anshus, Haldoe Sundset og Peder på Hugaas om ei seterbolig på Håkådalen. Datert 3.oktober, og tinglyst 3.desember 1804. Panteobligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til stefaren Peder Arntsen Hugaas for 300 riksdaler 33 skilling 1.prioritets pant i Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert 30.mars 1813, tinglyst 3.desember 1804. Avl. 3.februar 1825. Skjøte fra Peder Arntsen Hugaas til stesønnen Arnt Ingebrigtsen Hugaas på Hugaas 407, 1 øre 9 marklag, før 1000 riksdaler. D.Cour. Datert 4.november, og tinglyst 4.desember 1811. Kårbrev datert likeså. | Andersen Hasselbraut, Peder "Hugaas" (I1437)
|
| 15440 | Under folketellingen i 1801 er følgende nevnt under Solberg: Esten, 47 år, gift 2.gang gaardbeboer og hustru Maren Olsdatter, 36 år. Barna (fra Estens 1.ekteskap (Siri døde 1798)): Clara 18 år, Arnt 14 år, Niels 12 år, Ole 10 år og Endre 6 år. Barn med Maren (1765-1813): Ole 1 år. | Arnesen Solberg, Esten (I1552)
|
| 15441 | Under folketellingen i 1801 er Kiøstel enkemann, og bor på Ruste sammen med barna Siver, Anne, Mari og Marit. | Siversen Uleklev, Tiøstel "Ruste" (I10474)
|
| 15442 | Under folketellingen i 1801 er skomagermæster Jens Pedersen Fosling (36 år) og hans kone Ane Chatrine (45 år), deres fostersønn Friderich Feiferhorn (10 år) og niese Hedevig (15 år) og nevø Friederich Ditleff (10 år) nevnt under Tronhiem 1ste Rode Væstergade Hus/36. | Pedersen Fosling, Jens (I3030)
|
| 15443 | Under folketellingen i 1801 er Tore Sivertsen Husbonde og Føderaad på Ruste. Han er 67 år og Enkemand efter 1ste Ægteskab. | Siversen Ruste, Thore (I6698)
|
| 15444 | Under folketellingen i 1801 finner vi blant annet disse personene på Børsheim hovedgård i Strandebarm: Johannes Johannessen, 52 år, husbonde, bonde og gårdbeboer. Herborg Davidsdatter, 44 år, hans kone, begge i 1ste ekteskap. Barna: David 12 år. Johannes 1 år. Kari 16 år. Christie 14 år. Malene 9 år. Britha 7 år. Herborg 8 år. | Johannessen Børsheim, Johannes (I317)
|
| 15445 | Under folketellingen i 1801 finner vi: Skoemager og Huusbonde Johan Christian Christensen 44 år med sin Hustrue Karen Elisabeth Hansdatter 41 år, begge Første gang gift. Barna er: Christian Bentsen, 15 år og Søefarende. Antoni, 11 år. Elias, 8 år. Johan Christian, 4 år. | Christiansen Laeste, Johan Christian (I7378)
|
| 15446 | Under folketellingen i 1801 for Høyem på - Bynes - er klokker og - huusbonde - Zacharias Isachsen (42 år) og hans kone Marithe Olsdatter (30 år) nevnt. Ingen barn er nevnt, men de har tjenestefolk boende på Høyem. | Isachsen Høyem, Zakarias (I1588)
|
| 15447 | Under folketellingen i 1801 kan vi finne følgende personer under gården Husebøe i Leganger: John Olsen, 29 år, husbonde, bonde og gårdbeboer. Aase Johnsdatter, 28 år, hans kone, begge i 1ste ekteskap. Barna: John 1 år. Gietloug 4 år. Dessuten: Ole Lassesen, 70 år, enkemand etter 2dt ægteskab, bonde og gårdbeboer, samt hans ugifte sønner (og Johns brødre): Michel 26 år. Lasse 23 år. Ole 18 år. Gunnar Lassesen, 50 år, skomaker, gift 1ste gang, sikkert bror av Ole Lassesen. Anna Haldorsdatter, 66 år, hans kone, gift 2dn gang. | Olsen Husebøe, John (Jon) (I250)
|
| 15448 | Under folketellingen i 1801 registreres Lovise Brodersen, 24 år og ugift, boende sammen med sin 61 år gamle mor Maren Nielsdatter Hybbert. Maren står nevnt som - Separert i 2det ægteskab - og - Lever af smaaehandel. | Brodersen, Maren Louise "Hjorth" (I7322)
|
| 15449 | Under folketellingen i 1801 var enkemann (etter 2dt ægteskab) Ole Lassesen 70 år, bonde og gaardbeboer. Sønner: Michel 26 år, Lasse 23 år, Ole, 18 år, John 29 år. Sistnevnte John husbonde, bonde og gaardbeboer i første ekteskap med Aase Jonsdatter 28 år. De to har barna John 1 år og Gietloug 4 år. | Lassesen Henjum, Ole "Husabø" (I252)
|
| 15450 | Under folketellingen i 1801 var Hans Hjorth 66 år og hans kone Karen Bærner 56 år nevnt med bosted i Drøbak i Aas prestegjeld under Aggershuus amt. Begge i 1 Ægteskab. Hans Hjorth er Told og comsumtions casserer. Barna er: Fridrich Wilhelm, 25 år, ugift skipper. Arne Christen, 24 år. Mathis, 18 år, Wollentur til skibs. De har 2 tjenestepiker: Ane Christiane Hostrop og Maria Hansdatter. | Hansen Hjorth, Hans (I822)
|