Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 15,501 to 15,550 of 16,209
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 15501 | Under krigen ble Erling Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonal ikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. På den ene siden sto eldstebror Bjørn, som var jødisk gift, var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere, og som holdt appeller mot nazismen. På den andre siden av skillelinjen sto Bjørns 2 yngre brødre Erling og Einar. Særlig den yngste broren, Erling, var et aktivt NS-medlem som i skrift og tale søkte å bruke farens navn og pan-germanistiske synspunkter til støtte for politikken til tyskerne og Quisling-regimet. Den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS. Troen på Tyskland og på nasjonalsosialismen som manifestasjoner av fedrelandskjærlighet og som bolverk mot kommunismen, går igjen i de mange foredragene Erling Bjørnson holdt i radioen, på møter rundt omkring og på foredragsturné i regi av NS’ presse- og propagandaavdeling. Radiotalene ble senere trykt i aviser som Laagen (organ for Norges Bondelag i Gudbrandsdalen), Nationen og Aftenposten. Svigerinnen Eileen Bjørnson var en tysk-jødisk skuespillerinne som giftet seg med eldstebroren Bjørn Bjørnson i 1909. Mens foreldrene Bjørnstjerne og Karoline var glade for Bjørns ekteskap med Eileen, var Erling fiendtlig innstilt fra første stund. Broren Bjørn døde imidlertid i april 1942. Hans jødiske svigerinne Eileen var nå alene, tynget av sorg etter tapet av sin mann og vitne til en dramatisk økning i jødeforfølgelsen med arrestasjoner i oktober og november. Samtidig vedtok Quisling-regjeringen en lov om inndragning av jødenes formuer. Det tok ikke lang tid etter at Bjørn var død før Erling Bjørnson og datteren Aslaug meldte seg på banen for å slå kloen i arven etter Bjørn. Etter deres mening skulle arven ikke tilfalle jødinnen Eileen, men tilfalle slekten, nærmere bestemt Erling. Ifølge et gjensidig testament tilfalt Bjørns etterlatte midler Eileen. Det kunne ikke Erling akseptere. Over det hele hang usikkerheten knyttet til Eileens status som jøde. Presset mot Eileen økte utover i 1942. I juli ble hun innkalt til et møte hos NS’ justisminister Sverre Riisnæs. Hun møtte alene på hans kontor og temaet for møtet var Bjørns rettigheter til en andel av forfatterrettighetene etter faren. Disse tilhørte nå Eileen. Riisnæs forlangte at Eileen måtte si fra seg sin rett til Bjørns andel av forfatterrettighetene etter Bjørnstjerne Bjørnson fordi hun ikke var av arisk rase. Et ferdig utskrevet dokument ble forelagt Eileen til undertegning. Eileen nektet. Etter all sannsynlighet var det svogeren Erling som hadde tatt initiativet til kravet fra Riisnæs at Eileen skulle gi fra seg rettighetene. I desember 1942 besluttet Eileen etter råd fra sine venner i i Oslos teater- og forfattermiljø å flykte til Sverige. I Norge ble hennes eiendeler og formue i Norge inndratt og overlatt til Likvidasjonsstyret som hadde som oppgave å realisere jødenes formuer om til rede penger som tilfalt statskassen. Erling Bjørnson ble utpekt som medlem av styret for boet til Eileen. Han kom fort i en dobbeltrolle idet han var lite interessert at verdiene skulle tilfalle staten. Han la ikke skjul på at hans mål var at verdiene skulle tilfalle slekten. Frem til 2.verdenskrig var hjemstedet for Bjørnson-familien Aulestad synonymt med et - godviljens høvdingsete - men under okkupasjonen omgjorde dikterens yngste sønn gården Aulestad nærmest til en propagandasentral for NS, med agitasjon for Tyskland og nasjonalsosialismen på møter, i radioforedrag og avisartikler som ble trykt over hele landet. Erling Bjørnson brukte Aulestad og sitt berømte navn i propagandavirksomheten og hevdet at faren ville ha tiltrådt hans syn. I - Quo vadis - august 1941, etterlyser sønnen i sterke ordelag hvor kristenfolket blir av i den pågående kampen mot bolsjevismen, og oppfordrer til korstog. Han appellerer spesielt til Johan Falkberget som en dikter nær knyttet til folket og nasjonen og viser til den plikt en annen stor skald i Norge følte en gang det var påkrevet. Her peker han indirekte på faren. Nærmere undersøkelser viser at versjoner av Laagen-artikkelen sto på trykk i en serie aviser omtrent på samme tid, enten under den latinske overskriften - Quo vadis - eller med tittelen - Hvor blir dere av? Enkelte pekte på Fritt Folk som kilde, andre på NTB. Bjørnson siterer òg eksplisitt fra farens verk, som 3 strofer av diktet - Norge, Norge! - i et radioforedrag (18.mai 1944) om et av sine favorittemner - de tyske tropper er de eneste på jorden som kan gi oss håp om å bevare Norge for nordmenn. Han tyr til samme dikt, og siterer de 5 siste verselinjene i nok en Aftenposten-artikkel, rettet mot forræderiet han mener regjeringen i London står for, som hadde bedt folket ta godt imot den røde armé. Så runder han av med første linje av Ja, vi elsker. Dikteren dukker også opp som støttespiller i et foredrag sønnen holdt i NRK så sent som 2.mai 1945, og som trykkes i aviser de følgende dagene. Erling Bjørnson kritiserer prestestanden spesielt for ikke å ha stilt seg helhjertet i kampgeledd med oss i NS, og han priser det nye Tyskland under Hitlers geniale ledelse. Lesere av Aftenposten kan ha fått noen assosiasjoner da de 7.mai så Hamsuns hyllende nekrolog over Hitler. I Nationen (3.mai 1945) står Erling Bjørnsons - På Guds veger - plassert sammen med artikler om - Der Führers etterfølger - og -Ved Adolf Hitlers død. I Bergens Tidende står foredraget ved siden av et oppslag om de siste kampene i Berlin og en henstilling til NS-medlemmer om å bevare ro og orden. Tittelen på Erling Bjørnsons artikkel er en intertekstuell referanse til farens roman, - Paa Guds Veje - (1889). Dermed plasseres dikteren i tekstlig naboskap med Hitler. Særlige veksler trekker Erling på farens autoritet som støtte for egne synspunkter i - B.B. og den nye tid - holdt som tale på Tolga i august 1944. Han hevdet at det ikke var vanskelig å vite hvordan faren ville stilt seg til tidens spørsmål. Ja, sønnen er helt overbevist om at han selv som troende nazist sto i pakt med far og hans livsinnstilling. Dikteren var nemlig i alle deler nasjonalsosialistisk innstilt. En type som Hitler ville bent frem ha henrykt ham og øket hans tillit til framtiden – til rettferdigheten! Det var utenkelig at han ville deltatt i den forræderske kampen mot Tyskland, verdens dyktigste og mest siviliserte – vår egen stamme, en kamp som jødene over hele verden bidro til. Og til et slikt forræderi mot kulturen, mot utviklingen, tror man virkelig at min store far, min hederlige far – vilde ha sluttet seg! Bare tanken er en forbrytelse. Sønnen tar farens langvarige beundring for Tyskland og advarsler mot Russland allerede i 1892 til inntekt for sitt syn. I ettertid kan vi undre oss ikke bare over Erling Bjørnsons skjønnmaling av Hitler og hans regime, men også over grunnlaget for så skråsikkert å hevde at dikteren ville ha bifalt de fremsatte vurderingene. Samlet bidro at flere familiemedlemmer hadde tilknytning til NS til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet okkupantmakten, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en artikkel i Ragnarok, der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. Erlings propagandavirksomhet ble drevet med Aulestad som base. Erlings datter, Aslaug Bjørnson, ble i 1947 idømt 6 måneders fengsel for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet Heim og Ætt sammen med Olga Bjoner. Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes 4 barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland aktiv i NS og angiver som lot statspolitiet vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til BBC. Erling Bjørnson og andre nære familiemedlemmer med Aulestad som adresse ble dømt for landssvik i etterkrigsoppgjøret. | Bjørnson, Erling (I24656)
|
| 15502 | Under krigen med England var Fredrik Wilhelm månedsløytnant og tjenestegjorde ved Svelvik batteri høsten 1807, og fra våren 1808 til høsten 1809. Svelvik befestninger: Det var navnet på et forsvarsanlegg i Hurum ved den trange Svelvikstrømmen i Drammensfjorden. Dette var et strategisk punkt for kontroll over den viktige tømmerhavnen i Drammen. Under den store nordiske krig ble det i 1716 oppført et blokkhus med 6 kanoner her. I 1801 ble det igjen plassert ut kanoner ved Svelvikstrømmen. Etter flåteranet i 1805 ble det prekært å beskytte Drammen havn og skipene som lå der mot fiendtlige raidere. Da ble befestningene bygd ut til 22 kanoner på Batteriøya og 9 på Kosletten. Skytset var oppstilt i åpne stillinger bygd av tømmer og jordvoller. Kanonene var utlånt fra Akershus festning, og ble levert tilbake etter 1814. I 1890 ble det bygget batteristillinger ved Drammen; på Bragernesåsen og ved Nedre Eiker. I 1891 gikk Forsvarskommisjonen dessuten inn for utbygging av kanon- og mineforsvar ved Svelvikstrømmen. På Ryggen ble det anlagt batterier med 3 stykk 15 cm Krupp skipskanoner, 6 stykk 8,4 cm Krupp feltkanoner og 2 stykk 5,7 cm Cockerill hurtigskytende kanoner. I tillegg ble det lagt et fjernkontrollert minefelt i selve strømmen, i alt 21 bunnminer. Anleggene ble stilt under kommando av Oscarsborg festning, som da fikk som offisielt navn Oscarsborg og Svelvik befestninger. Da Forsvaret mobiliserte høsten 1905 ble Svelvik befestninger bemannet med full bestning, i alt ca.300 mann. Det skulle bli første og siste gang at så skjedde. Svelvik befestninger ble nedlagt ved Hærreformen av 1933. Året etter ble utrustningen fjernet og eiendommen solgt. | Hjorth, Fridrich Wilhelm (I826)
|
| 15503 | Under krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 1808-1809, deltok - Det Kongelige frivillige Røraasiske Berg Jæger Corps i angrepet på Härjedalen i 1808 under ledelse av Richard Floer. Han var da kaptein og kompanisjef. Ridder av Danebrog for sine tjenester i krigen 1808. | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 15504 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1)
|
| 15505 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 15506 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 15507 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 15508 | Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885: Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania. Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset. Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad. Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde. Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde. Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. | Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
|
| 15509 | Under Lø Øvre i Sparbu herred finner vi ugifte tjenestepike (stuepike) Ragnhild Bruheim. Bostatusen er midlertidig, og hennes sedvanlige bosted er oppgitt til å være Steinkjer. | Rafaelsdatter Bruheim, Ragnhild Sofie "Faksdal" (I13974)
|
| 15510 | Under manntallene 1663-66 i Fosen prosti, finner vi under Stadtzbøydens Prestegielld, Stadtzbøyens kirche Sogen i 1666: Halffve Gaardsmend under Warwigen 1 sp. Opsideren Enchen og Oluff Siurssen Sønner: Christen Zachariasen, 10 år Peder, 8 år og Siffuer Ollsen, 7 år. | Sakariassen Vårvik, Peder "Haarsager" (I1796)
|
| 15511 | Under manntallene 1663-66 i Fosen prosti, finner vi under Stadtzbøydens Prestegielld, Stadtzbøyens kirche Sogen i 1666: Halffve Gaardsmend under Warwigen 1 sp. Opsideren Enchen og Oluff Siurssen Sønner: Christen Zachariasen, 10 år Peder, 8 år og Siffuer Ollsen, 7 år. | Sakariassen Vårvik, Kristen (I3999)
|
| 15512 | Under Marienlund finner vi en 17 år gammel tjenestekar ved navn Ove Sakariassen. | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
| 15513 | Under Meelhuus Prestegaard i folketellingen i 1801 finner vi: Anna Margaretha Steenbuch, 67 år,huusmoder, enke efter 1ste egteskab, provstinde og har i dette aar kaldets indkomster, hendes børn; Maria Benedicta Busk Steenbuch, 40 år, ugift. Maria Fredrica, 37 år. Anna Sylvia, 34 år. Hans Bernhard Jørgen, 32 år, Prem.lieutenant. Elisabeth Christine, 30 år. Hendrich Lauridtz Nicolay, 27 år, student. Johan Erich Steenbuch, 36 år, Mand, personel capellan. Anna Hermina, 24 år, hans kone, begge i 1ste egteskab. Anna Sophia, 1, deres datter. | Eriksen Steenbuch, Hans (I2345)
|
| 15514 | Under Nagelhus nevnes Lars Jonsen, 45 år, som bruker av gården under manntallet i 1701. Han er Opsider og nærer sig af deris gaards afling. Datter: Sara, gift med Kjell Halvorsen (1691-1743). De fikk barna: Jørgen, Lars (f.1718, Navlus Vestre), Sara, Ola og Erik. Lars Kjellsen giftet seg i 1744 med Marit Eriksdatter og fikk barna: Kjell, Gisken (d.1832, Holem i Snåsa), Sara og Erik (f.1749, Navlus Vestre - d.1788, Navlus Vestre). I 1711 betalte Lars Jonsen skoskatt for seg selv, sin sengeliggende kone og 2 døtre. Lars Jonsen var visstnok bruker til 1714. Året etter hadde han flyttet til Skromoen. | Jonsen Nagelhus, Lars "Navlus" (I1821)
|
| 15515 | Under Nedre berg er Erich Jensen Berg nevnt som lensmann i bygda da kvegskatten ble krevet 1657, men 10 år senere er det Olle på Øvre Berg som er lensmann. | Haldorsen Berg, Olle "Berrig" (I2468)
|
| 15516 | Under Nyberg står det nevnt i bygdeboka: Skjøte til Sivert jonsen Berg fra medarvinger. Datert 27.februar 1751, på det hver har arvet i Øvre Berg 1 spann 12 marklag imot derfor annammede betaling. Tinglyst 15.juli samme år. Panteobligasjon på 180 riksdaler fra Sivert Jonsen. Datert 1.mars 1751 til ærverdige og vellærde hr.Jørgen Bernhoft mot pant i Øvre Berg. Tinglyst 15.juli 1751. | Johnsen Halland, Sjur (Siur / Sivert) "Berg" (I13057)
|
| 15517 | Under Nyberg står det nevnt i bygdeboka: Skjøte til Sivert Jonsen Berg fra medarvinger. Datert 27.februar 1751, på det hver har arvet i Øvre Berg 1 spann 12 marklag imot derfor annammede betaling. Tinglyst 15.juli samme år. Panteobligasjon på 180 riksdaler fra Sivert Jonsen. Datert 1.mars 1751 til ærverdige og vellærde hr.Jørgen Bernhoft mot pant i Øvre Berg. Tinglyst 15.juli 1751. | Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
|
| 15518 | Under registreringen i 1891 er familien i Bergen: Skipsmægler Andreas Severin Høyem og hustru Dorothea Magdalene Høyem, samt deres ugifte datter Dorothea Magdalene Høyem. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
| 15519 | Under regjeringen til Odvar Nordli ble Thorvald Stoltenberg først statssekretær for utenriksminister Knut Frydenlund, men fra 8.oktober 1979 overtok Thorvald som landets forsvarsminister. | Stoltenberg, Thorvald (I2669)
|
| 15520 | Under regjeringen til Trygve Bratteli forsatte Thorvald Stoltenberg som statssekretær. Nå for Jens Evensen som styrte handelsdepartementet/havrett/fiskerigrenser. | Stoltenberg, Thorvald (I2669)
|
| 15521 | Under Reinsbakken - Bakken - finner vi brukeren Peder Sakariassen fra 1761 til 1797. | Sakariassen Kirkemyr, Peder (Per) (I1794)
|
| 15522 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5541)
|
| 15523 | Under Singsakerbakken 25, som er eiet av Marine Hugaas, på Baklandet finner vi pensjonist Erik og hustru Marine Johanne Hugaas. | Arntsen Hugås, Erich (I1414)
|
| 15524 | Under Smaalehnene Amt i Rachestad Prestegjeld og Sokn under gården Nærrebye i 1801: Anders Svenungsen Mand 31 år Huusmand med jor. Johanne Olsdtr Hans kone 28 år. Begge i 1ste ægteskab. Deres børn: Ole Andersen 5 år, og Anne Andersdtr 2 år. | Svennungsen Nærebye, Anders (I6725)
|
| 15525 | Under Sogndahlsfiæren står Elen nevnt. Hun er 84 år, givt 2den gang med Siur Mathisen, Huusbonde, 58 år, Givt 1ste gang, Commanders sergeant. Han har intet jordbrug. Hennes barn Malene og Maren er også nevnt: Malene Knudsdtr alvig, 46, Ugivt Vanvittig, nyder pension. Maren Knudsdtr alvig, 35, Vanfør og nyder pension. | Tøgersdatter Rønneid, Ellen "Alvig" / "Mathisen" (I6335)
|
| 15526 | Under Stor-Gaden Waterlands Torv og Fierdingen bor ugifte kramboed karl Berthel Schou, 25 år og ugift. | Schou, Berthel (I6950)
|
| 15527 | Under Søndre Ruklegade 257 A finner vi familien Bjurvald: Johan Fredrik, husfader og leieboer. Han er nevnt som skomagersvend, født 1823 i Gøteborg. Hans kone heter Gunhild Marie Stenersdatter, født 1836 i Sandeherred præstegjeld. Barna er: Anton f.1863 i Sandeherred, Olaf f.1867 i Sandefjord, Ingvald f.1870 i Sandeherred og Fridthjof f.1873 i Sandefjord. | Stenersdatter Moejet, Gunhild Marie "Bjurvald" (I123)
|
| 15528 | Under Søndre Ruklegade 257 A finner vi familien Bjurvald: Johan Fredrik, husfader og leieboer. Han er nevnt som skomagersvend, født 1823 i Göteborg. Hans kone heter Gunhild Marie Stenersdatter, født 1836 i Sandeherred præstegjeld. Barna er: Anton f.1863 i Sandeherred. Olaf f.1867 i Sandefjord. Ingvald f.1870 i Sandeherred. Fridthjof f.1873 i Sandefjord. | Bjurvall, Johan Fredrik (I122)
|
| 15529 | Under Sørby vestre finner vi Edvard Johansen som opfostringsbarn i folketellingen i 1865, født 1853 i Våle. Her styrer Gaardbruger og selveier Johan Halvorsen og kona Anne Mathea Olsdatter gården. Deres 2 døtre er Helle Andrea og Ingeborg Marie. | Johansen, Edvard Anthon (I115)
|
| 15530 | Under Tarraldsgaard Veiten 9 finner vi i 1801: Peder Foslingh, Logerende, 48 år, Sniker, og hans kone Marit Olsen, 49 år. Begge i 1ste ægteskab. 1801 telles det også i Tromsø en familie Fosling: Peder Pedersen Fosling, 45 år, snekker og tømmermann, hvis kone for tiden er i Skien. Barna deres er: Christian Petter, 18 år, og Lovisa Catrina, 21 år. Dåpsregisteret for døpte i Tromsø kirke forteller om: Masi Møller Fosling, døpt juli 1797, og foreldrene var Peder Fosling og Maria Kirstina - ugift. Masi ble gift med Hans Solem (f.1792, Trøndelag). De to fikk barna (alle født i Lenvik i Troms): Hanna Paulina, f.30.august 1821. Viviche, f.20.oktober 1823. Marie Kirstine, f.18.juli 1827. Peter Olaus, f.15.mai 1829. Carl Johan, f.15.mai 1831. Hans Mathias, f.18.mai 1834. Ingvard Hveding, f.7.mai 1836. Olava, f.1.august 1838. | Pedersen Fosling, Peder (I3031)
|
| 15531 | Under tellingen bor følgende her: Mary Eucker, 43 år, Ernest Eucker, 17 år, Hazel Eucker, 14 år, Hattie Eucker, 14 år, Albert Eucker, 8 år, og Charles Wendel, 23 år. | Wrege, Wilhelmine Johanne Helene "Eucker" (I9846)
|
| 15532 | Under tellingen er de registrert med 5 barn, 2 losjerende og 1 bakerdreng. | Halvorsen, Christian Adolph (I11709)
|
| 15533 | Under tellingen i 1801 er Christopher (28 år) og Christine (24 år) nevnt, sammen med sønnen Christen (6 år), boende i hus nr.2. Han er nevnt som Muur-svend og gift andre gang, mens hun er i sitt første ekteskap. | Christensen Hytten, Christopher (I12507)
|
| 15534 | Under tellingen i 1875 finner vi Ole og Gjertrud på samme adresse som sønnen Ole: Ole Olsen Moe, hustømmermann, f.1831 i Budalen. Hustru Methe Larsdatter, f.1845 i Frosten. Barna: Gusta f.1867 i Bratsberg på Strinda. Olaf f.1871 i Trondheim. Anna f.1874 i Trondheim. O.Moes Fader og Moder er: Ole Jonsen Moen (f.1787) og Gertrud Moen (f.1795), begge født i Budal og forsørges av fattigvesenet i Selbu. Bostedsadressen vad Oles død 24.mars 1879 var forstatt Øvre Møllenberg. Han ble begravet fra Bakke kirke 30.mars. | Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
|
| 15535 | Under Thorøds skoledistrikt på Nøtterøy finner vi ugifte skomagersvend Johan Fr. Bjurvald på gården Otterbæk østre. Han er 44 år og født i Gøteborg. | Bjurvall, Johan Fredrik (I122)
|
| 15536 | Under Tørestad gård på Evenes i Ofoten står ditriktslege Fredrich Brinchmann og hans familie nevn i folketellingen i 1865: Fredrich Brinchmann, 29 år, Distriktslæge født i Molde. Anette, hans kone, 24 år, født i Christiania. Barna er Christoffer 1 år, født i Ofoten, Bereth Sørensdatter, pleiebarn, 9 år, født i Ofoten. Anette Knudsdatter fra Romsdalen er nevnt som tjenestepike. | Brinchmann, Frederik (I490)
|
| 15537 | Under Åsen nevnes bruk som kalles - Hytten - og som mest sannsynlig er opphavet til dette slektsnavnet. | Christensen Aasen, Poul (Povel) "Konsten" (I12510)
|
| 15538 | Under Østergade i Halden finner vi: Ole Jørgensen, Herskabskusk, født 1866 i Rokke Berg. Konen Gina Jørgensen, Husgjerning, født 1868 i Asak Berg. Barna: Jens Omar f.1894 Rokke, Arne Hilmer f.1896 Rokke og Olaf Georg f.5.april 1900 Fredrikshald. Dessuten er også svigermor der, trolig på besøk. Hun nevnes som Husgjerning gaardmandskone, født 1839 i Aska Berg. | Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
|
| 15539 | Under Østhagen i Vang herred finner vi i 1900: Seveier og Kreaturhandler Even Johansen, f.1839 i Vang herred og hans hustru Anne Haagensdatter, f.1834 i Vang herred. Søn og dagarbeider Ole Evensen, f.1875 i Vang herred. Ugift. | Johansen Slemsrud, Even "Østhagen" (I15421)
|
| 15540 | Underskrev i Stiftsboken i 1654. | Pedersen, Povel (I10901)
|
| 15541 | Ungdommenes undervisning begynte 3.februar 1858, og ble avsluttet etter 38 uker 7.oktober. | Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
|
| 15542 | Ungkar Erik Engelsen og Enke Dorte Jacobsdatter. Foreldre til Erik var Engel Guttormsen Hovin og hans hustru Gunnhild Eriksdatter. | Family: Erich Engelsen Hovin, "Ladegaardsøen" / Dorothea (Dorthe) Jacobsdatter Oxhud, "Ladegaardsøen" (F4688)
|
| 15543 | Ungkar Jens Jansen og Pige Dorte Jacobsdatter copulerede. | Family: Jens Jansen / Dorothea (Dorthe) Jacobsdatter Oxhud, "Ladegaardsøen" (F4687)
|
| 15544 | Ungkar og gårdmannssønn på Ormerud. Alder 39 år gammel. Notat om at han var beregnet som Sindsyg. | Mørch, Georg Reinholdt (Georg Reinhart) (I17188)
|
| 15545 | Ungkar og skolelærer Jonas Wilman Høyem ble ægteviet 21.mars 1833 i Domkirken med jomfru Jentine Cathrine Moss. Det er opplyst at tillysningsdagene var 24.februar og 10.mars. Dessuten er kopper-vaksinasjonsdatoene notert: 10.juli 1822 for Jonas, av hr.Motzfeldt, og 27.januar 1827 for Jentine Cathrine, av hr.Petersen. Jentine Cathrine Moss ble født 18.august 1812 av foreldrene Christopher og Hedevig Moss. Hun ble døpt i Vår Frue kirke i Trondheim 17.september samme år. Deres ekteskap varte kun i korte 5 3/4 år. Skolelærer Jonas døde 26.november 1838, bare 31 1/2 år gammel, i St.Svitunsgate i Trondheim av en eller annen slags febersykdom. Han ble begravet fra Domkirken mandag 3.desember 1838. Jonas og Jentine Cathrine Høyem hadde to døtre: 1. Knerche Amalie, født 18.desember 1833 i Kongens gate i Trondheim, ble gift med skolelærer Peder Arntzen Hugaas fra Soknedal. 2. Hedevig Arentine ble født 16.juli 1836, også hun i Kongens gate, døpt 7.august 1836, og konfirmert i Domkirken 3.oktober 1852. Hun forble ugift, arbeidet som husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år og hos kjøpmann Fredriksen, Melbo, i 12 år. På sine eldre dager bodde Hedevig en stund hos søsterdatteren Klara og hennes mann Oskar Lorentzen, men fordi hun hadde opparbeidet plass på Melbo gamlehjem, måtte hun dra dit sine siste levedager. Hun døde der i 1924. Jonas døde den 26.november 1838 på Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Høyem, Jonas Wilmann - skolelærer og kst.graver ved Domkirken. Død Trondheim 26.11.1838, 31 1/2 år gml. Gift 5 3/4 år med gjenlevende Jentine Cathrine (f.Moss) - 2 gjenlevende barn. Den unge enkefru Jentine Cathrine Høyem ble heller ikke gammel, kun 31 3/4 år, da hun døde 7.juni 1844 i Dronningensgate 29 i Trondheim. | Family: Jonas Willman Høyem / Jentine Cathrine Moss, "Høyem" (F693)
|
| 15546 | Ungkarl 22 år Ole Pedersen, Gjæstebye i Berg, gifter seg med pigen 34 år Gunil Andersdatter Bredholdt. | Family: Ole Pedersen Holteberg / Gunhild (Gunnild) Andersdatter Nærebye, "Bredholdt" / "Holteberg" (F1429)
|
| 15547 | Ungkarl Amund Olsen er nevnt fra - Rævestad i Waale Sogn - og Ingeborg Marie Nilsdatter fra - Lebsrød - (eller Lefsrød) når de blir - Copuleret - i Ramnes kirke. I Våle bygdebok står det at Amund Olsen bodde på Bjørketeigen under Bjørge i Våle med hustruen Ingeborg Marie Nilsdatter og sønnene Ole og Nils. Rise Marie var ikke nevnt. Ved dåpen til Edvard Anton Johansen finner vi at barna Ole og Nils Olsen er faddere. | Family: Amund Olsen Bjørketeigen / Ingeborg Marie Nielsdatter Gordal, "Bjørketeigen" (F119)
|
| 15548 | Ungkarl og Dragon Lars Pederssøn ...... paa Finne. Før 1785 hadde Joen Jacobsen Finne solgt Nedre Finne til Søren Berthelsen på Stormo. Søren ga 2.januar 1788 Lars Pedersen Stavlostuen bygselsbrev på Nedre Finne på 5 år mot vanlig landskyld - han skal ikke ha op mer enn 20-30 mælinger om år og besørge alt vedlikehold. Men så den 2.januar 1792 solgte Søren gården til Lars for 598 riksdaler. Da var Lars gift med Sørens datter Ane Martha. Gården betalte Lars delvis med en panteobligasjon i Nedre Finne på 498 riksdaler, utstedt 3.januar 1792. De 98 riksdaler ble betalt den 18.januar 1796, 100 riksdaler den 19.august 1802 og resten senere. Fra 1801-tellingen for 1719 Skogn: I Trondhiem Amt under Skogn Prestegjeld i Alstahoug Sokn: Under gården Finne Nedre: Lars Pederssen Huusbonde 41 år Selveier og beboer. Anna Martha Sørensdtr Hans kone 32 år. Begges 1ste egteskab. Deres børn: Peter Larssen 10 år. Søren Larssen 7 år. Johannes Larssen 2 år. Magnilde Larsdtr 9 år. Dessuten: Karen Olsdtr Tienestepige 32 år Ugivt. Christianna Olsdtr Tienestepige 18 år Ugivt. Jacob Jonassen Mand 36 år. Anna Martha Andersdtr Hans kone 25 år. Begges 1ste egteskab Inderster og i dagarbeide. | Pedersen Stavlo, Lars "Finne" (I6750)
|
| 15549 | Ungkarl og dragon Mons Nielssen Jolstad og pigen Doreth Hansdtr. | Family: Mons Nielsen Jølstad, "Hjulstad" / Doreth (Dorthea) Hansdatter Ferstad, "Jølstad" (F1376)
|
| 15550 | Ungkarl og lærer Johannes giftet seg med sin 9 år yngre Britha. De hadde tillysningsdager 11, 18 og 25 mai. Forlovere var brudens far og kirkesanger Hougstvedt. | Family: Johannes Thorsen Sværen / Britha Torbjørnsdatter Lille Linge, "Sværen" (F23)
|