Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,801 to 15,850 of 16,209

#	Notes	Linked to
15801	Ved skjøte 20.februar 1684 solgte Anders Simonssøn sin part i Vestre Grefsen til enken etter oppsitteren Hans Torstenssøn Grefsen, Anna Haagensdatter. Hun skjøtet 8.august 1687 parten til sin svigersønn Arne Hanssøn Grefsen, som ved skjøte videresolgte denne ved skjøte 23.oktober 1690 til Kirsten Tonsberg, som ved det fikk hele gården på sin hånd.	Haagensdatter, Anne "Grefsen" (I15881)
15802	Ved skjøte 3.oktober 1798 overdro faren Jacob Jonssøn gården til Carl Jacobssøn.	Jacobsen Schøyen, Carl (I6771)
15803	Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon Johannessøn igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 10.april 1776: Mandagen den 22de April førstkommende klokken 10 Formiddag, bliver paa Gaarden Væstre Schøyen i Aggers Sogn, efter Opsidderen Jacob Joensens Forlangende, Auction foretaget over eendel ham tilhørende Effecter, saasom Tin, Kaabber, Jern-Tøi, Borde, Stoele, Skabe, Sængeklæder, Gaards-Redskab, Kiøre- og Ride-Tøi, Fæe-Creature, Souger, Gedder, og Sviin med videre. Farens part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Sistnevnte som enkemannen beholdt i 1776, solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie. Annonse fra Jacob Jonsen Schøyen i Norske Intelligenssedler, onsdag 17.mai 1797: En Pige ved Navn Kari Andersdatter (ellers kaldet Valders Kari) som stedde(?) sig til mig sidste Fløttetiid, er endnu ikke kommet; thi ombedes hun herved at indfinde sig i sin Tieneste, i Mangel af andre Følger. Jacob Jonsen Schøyen, boende paa Gaarden Vestre Schøyen i Aggers Sogn. - Nevnt under Schøyen i folketellingen i 1801: Jacob Jonsen Husfader 66 år. I 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Elen Engelbrethsdtr Hans kone 36 år. Barn nevnt fra hans første ekteskap: Carl Jacobsen 28 år. Jacob og Elens felles barn: Johanes Jacobsen 14 år. Jacob Jacobsen 8 år. Engebreth Jacobsen 1 år. Karen Jacobsdtr 12 år. Anne Jacobsdtr 10 år. Ingeborg Maria Jacobsdtr 4 år. - Ved skjøte 3.oktober 1798 overdro Jacob Jonssøn gården til sønnen Carl Jacobssøn. Etter Carls død ble gården på skifte, sluttet 6.oktober 1801, utlagt til hans 6 barn, som ved skjøte 14.februar 1803 solgte den videre til sin farbror Jon Jacobssøns enke, Marthe Nilsdatter.	Jonsen Schøyen, Jacob (I6769)
15804	Ved skjøte 6.oktober 1739 kjøpte Hans Jacobsen en større del av Nes i Maridalen fra sin morbror Torsten Andersen Grefsen for 315 riksdaler. I fellesskap solgte disse 12.juli 1752 hele Nes til kommerceråd Christian Ancker. Etter Anchers død i 1765 skjøtet enken Karen Elieson 20.mai 1765 gården tilbake til Hans Smestad for 800 riksdaler, som solgte den til Peder Anderssøn Storo og Christen Carlssøn Woxen (Sogn) ved skjøte 15.desember 1765. Sistnevnte var gift med Ingeborg Andersdatter. Peder og Christen skjøtet 1/3 av gården 18.april 1768 til Halvor Haagenssøn Blinderen, som også kjøpte Christen Carlssøns beholdne 1/3 ved skjøte 22.januar 1774. Peder Anderssøn solgte sin 1/3 til Torsten Mogenssøn Hauger ved skjøte 17.mai 1779.	Carlsen Woxen, Christen "Sogn" (I15915)
15805	Ved skjøte av 31.mars 1785 fikk han fra Hans og Eilert Gregerssønner Winther m. flere 0verdratt 3/4 i deres eiende briggskip nu kaldt Anne & Dorothea. Kjøpesummen var 3.000 riksdaler, og et par år senere satt Erboe som eneeier, iflg. Hans Winthers skjøte 3.februar 1787 på den resterende 1/4 for 1.050 riksdaler. Skipets drektighet var 56 kl., og gikk i Englandsfart med kaptein Hans Michael Halls som fører. Den 29.april 1794 ble skuta oppbragt til England, men later til å ha blitt frigitt temmelig raskt. Ved auksjonsskjøte av 9.juli 1796 i Kristiansand ble Erboe eier av skipet Walpole på 73 kl., en prise oppbragt fra engelske undersåtter av en hollandsk kaper. Tilslaget ble gitt ham på budet 2.050 riksdaler, og skipet ble omdøpt til Henrick & Maria. Erboes svigersønn Johan Christen Baar, var skipets kaptein og gikk tidlig i juni 1798 ut fra Drammen med kurs for Amsterdam, lastet med trelast for kjøpmann Hans Bang, Drammen. Den 21.juni ble skipet kapret av HMS Vestal, kaptein Charles White, og innbagt til Yarmouth. Den 25.juli ble skip og ladning reklamert av Townley på vegne av Jens Wolff, som igjen representerte Erboe og Bang. Saken kom opp i priseretten 16.januar 1799. Kaptein Whites argument for kapringen var at Henrick og Maria var på vei inn til Amsterdam som på det tidspunkt var under britisk blokade. Sir William Scott krevde further proof for å få rede på hvorvidt kaptein Baar hadde vært klar over blokaden, samtidig som han ville vite mer om eierforholdet. Jens Wolff fremskaffet de nødvendige dokumenter fra Norge om hva kaptein Baar hadde visst, og dette ble fremlagt i retten 19.mars 1799. Dommen erklærte at Baar ikke hadde vært underrettet om blokaden, og ladningen ble frigitt, men skipet ble fremdeles holdt i arrest inntil eierforholdet kunne klarlegges. I desember 1799 kom så et krav på skipet fra en kjøpmann Lionel Self i Lynn, som kunne fortelle at skipet egentlig var engelsk, og at det under navn av Walpole hadde tilhørt ham. I 1795 var det blitt kapret av en hollandsk kaper og bragt inn til Kristiansand. En hollandsk priserett hadde tilkjent den hollandske kaperkapteinen skipet, som var blitt solgt til Henrick Erboe. Det var nå 3 parter som sloss om skuta, kaperkaptein Charles White, kjøpmann Self i Lynn og Henrick Erboe i Langesund. Dommeren krevde nå at skipet ble solgt og pengene innbetalt til retten. Etter moden overveielse over det fine juridiske poeng, hvorvidt en krigførende priseretts avgjørelse ang. et skip som lå i nøytral havn hadde gyldighet i engels Admiralitetsrett, fant han 24.juni 1802 at den hadde gyldighet, og erklærte skipet (eller dets verdi ) frigitt til fordel for Erboe. Mot dette appelerte White, og så gikk det 5 år før saken (hvis objekt nå var skrumpet inn til en sikkert ikke meget stor pengesum) kom opp. Den 7.august 1807 erklærte Apellretten seg mot kaptein Whites apell, bekreftet Sir William Scotts dom fra 1802, og pengene ble nå endelig utbetalt til Henrick Erboe. Det var da gått 9 år og 2 måneder fra Henrick & Maria’s skjebnesvangre møte med HMS Vestal i Nordsjøen. At denne tildragelse fikk alvorlige økonomiske konsekvenser bekrefter en notis i folketellingen 1801, hvor det ved Erboes navn er tilføyd: Ruineret ved lidte Søe-skader og opbringelser. At denne sjøens mann likevel ikke på noen måte hadde gitt tapt overfor de dårlige omstendigheter viser Langesunds tollbøker fra år 1800. Dette år er Henrick Erboe oppført som hovedreder av et nyinnkjøpt Briggskip på 72 kl. Die Schwalbe, som var bygget 1781 i Flensburg og hadde 10 manns besetning. Kaptein var svigersønnen Christian Kruuse, som 14.august 1800 innkom med skipet fra København. Skipet gikk i Englandsfart til bl.annet Falmouth og Guernsey, hovedsakelig befraktet med trlast for kjøpmann Jacob Aall i Porsgrunn. Allerede 29.september 1801 overdro Erboe 3/5 i skipet til Aall for 3.118 riksdaler og solgte senere de 2/5 til Kruuse. I stedet gikk han 1803 til innkjøp av det betydelig større skip Christine. Tollboken angir drektigheten til 107 kl., at skipet var 52 år gammelt og bygget ved Arendal, hvorfra det var kjøpt. Bestningen var på 12 mann og kaptein var Jørgen Christensen Lund, borger i Arendal. Den 9.juli 1805 opptok Erboe et lån på 5000 riksdaler av finanskassen i København mot 1.prioritet i Christine. Også dette skip seilte i trelastfart, og var 1805 et par ganger i Bristol, en tur til London og en til Plymouth. Året etter gikk turen 3 ganger til Watterforth. Krigsutbruddet, bombardementet av København og byens overgivelse den 7.september 1807 var for alle en skrekkelig tidende. For næringslivet i Bratsberg var livsnerven i alminnelighet salg av trelast til England og av jern til Danmark, med korn i retur derfra. Fra å være den beste kunde var England blitt fiende, en fiende som sperret kysten for tilførsler av korn. Krigsutbruddet kom midt i travleste skipningssessongen i en høykonjunktur for trelasthandelen. Intetanende hadde de norske trelastskuter lagt ut på sine sommerturer til England, og derfra vendte de aldri tilbake. Nok en gang rammet ulykken Henrick Erboe. Tollboken 1808 opplyser at Christine var oppbragt til og kondemnert i England! En skulle med dette formode at den aldrende skipper og kjøpmann nå hadde fått nok av uhellbringende redervirksomhet, men nei. Lisensefarten, som den fra sommeren 1809 gjenåpnede trelasfart på England gjerne kalles, ble en hektisk oppgang for trelasthandelen, med svimlende priser og glimrende frakter, og Erboe øynet atter muligheten til å gjøre gode forretninger. Den 1.februar 1810 ble briggskip Anne Margreth, 58 kl., innkjøpt. Skipet var bygget 1774 på Borøen, hadde 8 manns besetning og ligget i opplag siden høsten 1807. Den 10.april stevnet skipet ut fra Langesund med kurs for Nantes, befraktet med trelast til verdi av 2.059 riksdaler for kjøpmann Hans Eleonardus Møller. Henrick Erboe, nå i en alder av 69 år, var selv skipets kaptein! Den 13.juni 1810 var han tilbake etter en vellykket seilas, og overlot kommandoen til Hans Müller i Porsgrunn. Året etter overtok Ole Willumsen av Porsgrunn som kaptein, og returnerte 3 ganger, 1 fra Bordeaux og 2 ganger fra Cherbourg. Henrick Erboe var nå passert de 70, og levde vel heretter et roligere liv hjemme i Langesund, omgitt av hustru og mange umyndige barn. Sitt borgerskap oppsa han 9.juli 1816 etter 48 års virksomhet som skipper/reder og kjøpmann. Forretninger drev han imdlertid fortsatt, assistert av stesønnen Lars Borrelly som kontorbetjent. Til sin død var Erboe hovedreder av Anne Margrethe, men solgte dog parter til sønnen Jean, Lars Borrelly og Christian Kruuse.	Erboe, Henrick (I11858)
15806	Ved skjøte datert 25.februar 1808 kjøper Lars, sammen med Torberg Johansen Østerås, gården Bragstad på Sandvollan for 6.000 riksdaler. Den 22.februar 1809 selger Torberg Østerås sin part til Lars Pedersen for 3.000 riksdler. Lars ble dermed selveier på Bragstad, og han flyttet da dit med familien. Lars døde der i august samme år, og enken fikk løyve til å sitte i uskiftet bo, og til å skifte med samfrender. I et skriv datert 12.september 1810 sender brødrene til Lars Bragstad, Tore Grandan og Peter Lunkan, oppmodning til futen Barth om å oppnevne - 2de forstandige og upartiske mænd til at takstere og vurdere boets faste eiendele - og til dette arbeidet ble oppnevnt Jon Jonsen Bartnes og Morten Mortensen Refsås. Skiftet ble avholdt 17.september 1810. Halvparten av gården - 2 spand - ble utlagt til enken, og andre halvarten til de 4 barna ( 1 sønn og 3 døtre).	Pedersen Grande, Lars "Brechen" / "Wist" / "Bragstad" (I3795)
15807	Ved stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen i 1904 er politiinspektør Hjalmar Hoffmann og politiinspektørs hustru Signe Hoffmann registrert i Erik Pontoppidans gade 8.	Hoffmann, Hjalmar (I8227)
15808	Ved stortingsvalget i 1903 ble Otto Christian Hiorth valgt til 1.varamann for Trondheim og Levanger. Han møtte på det første ting i perioden og deltok størsteparten av valgperioden. Medlem i Konstutionskomiteen. Trådte inn for Berg i 1905, forfall i 1906, Stenberg og Thaulow trådte inn i hans sted. Medlem i Næringskomite nr.2. Erstattet av Brænne i 1904-1905 og 1905-1906. Hiorth møtte også våren 1906, men døde av hjertesvikt under stortingssesjonen.	Hjorth, Otto Christian (I995)
15809	Ved sønnen Carl Martins dåp i mai 1847 er Daniel Bodin nevnt som kjøpmann.	Bodin, Daniel Michael Zarbel (I17573)
15810	Ved sønnen Egils dåp 22.oktober 1899 er adressen Sofiegd. 15. Folketallet i Kristiania skulle registreres omkring 31.desember 1899. I Sofies Gade 15 er det 4 etasjer med 11 leiligheter, hvorav 9 av dem har 3 værelser, pigekammer og kjøkken, 1 har 1 værelse og kjøkken, og 1 har 1 værelse med bukk og kjøkken. Familien Reitan bor i 4.etasje i dette leilighetskomplekset på denne tiden. De er: Agent Ole Reitan og hustru Livy Reitan, samt barna Eva og Egil. De har også en tjenestepike, Anette Martinsen, f.1871 i Svelvig, og en tjenestegutt, Thorvald Sørum, f.1884 i Kristiania.	Reitan, Ole Nicolaus (I436)
15811	Ved sønnen Ingvalds konfirmasjon er adressen Søndre Ruklegade.	Stenersdatter Moejet, Gunhild Marie "Bjurvald" (I123)
15812	Ved sønnen Johannes' fødsel i mai 1832, er Thor nevnt som Inderst på Bårlog.	Johannessen Borlaug, Thor "Sværen" (I248)
15813	Ved sønnen Karl Kristians dåp 29.januar 1888 står Forældrenes Bopæl som Indherredsvejen 23. Fra adressebøkene: 1888: Lorentzen, O., Jernb.betj., Indherv.25. 1889: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25. 1890: Lorentzen, O., Underkonduktør, Inndherredsv.25.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
15814	Ved sønnen Karl Kristians konfirmasjon 5.oktober 1902 er bostedsadressen Nygaardsgaden 82 A.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
15815	Ved sønnen Mathias' dåp i 1774 er hans nevnt som Vekter H.Hiorth. Forpaktningssocietets-­visitør i Drøbak i 5 år. Hans Hjorth kom til Norge i admiral Frederik Wilhelm v.Kroghs tjeneste.	Hansen Hjorth, Hans (I822)
15816	Ved sønnen Olafs konfirmasjon bodde familien i Bugaardsgaden.	Bjurvall, Johan Fredrik (I122)
15817	Ved sønnen Olafs konfirmasjon bodde familien i Bugaardsgaden.	Stenersdatter Moejet, Gunhild Marie "Bjurvald" (I123)
15818	Ved sønnen Paul Arthurs dåp 21.januar 1894 er familiens adresse Nedre Møllenberggate 38.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
15819	Ved sønnen Reidulfs dåp 8.juli 1900 står det at Nils er Skomager for egen Regning.	Rafaelsen Bruheim, Nils Gunerius (I13976)
15820	Ved tinget 19.april 1666 ble det opplyst at Dyre Stor-Ree og svogeren Tjøstel Bredsvoll eier hver 1,5 skippund i Stor-Ree. Ved matrikuleringen 1669 er Dyre oppsitter, skyld 4 skippund tg. Dyre eier 2 pund 1/2 fjerding, Tjøstel eier 2,5 fjerding. Dyre eier også Holen og Bleserud som brukes under Stor-Ree. Skiftet etter Dyre sto 21.mars 1699, brutto 650 riksdaler, netto 428 riksdaler. Her er tatt med jord i Stor-Ree 9 fjerding tg, takst 282 riksdaler og i Vitberg 2 huder, takst 108 riksdaler.	Rasmussen Store-Ree, Dyre (I20023)
15821	Ved tinget 5.april 1666 avstår Arnt Jensen, sønn av Jens Hansen Winche og Elin Olufsdatter på Ringnes, gården Veflen til sin morbror Kjeld Olsen, som er utdrevet fra Stor-Hverven.	Olufsen Nøttestad, Kjeld "Veflen" / "Stor-Hverven" (I20004)
15822	Ved tingmøte på Røyken den 28.februar 1687 (sak nr. 14 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687) ble Gabriel og Lars Jonsen Vear stevnet for vold mot Lars sin mor, bror, søster samt skade på morens hus. Saken kom opp igjen ved tingmøte den 11.april 1687 (sak nr. 21 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687). Tingmøte Røyken, 28-02-1687 Lier Røyken Hurum 1687: Anno 1687. dennd - 28 February er rettenn betient paa dennd anornede tingstue Huussebye udj Røgen offueruerendiss Kongelig Mayestets fogit Monseigneur Jens Nilssen och bøidelenssmannden velfornomstige Erlannd Mogenssen Aaraas och er laurettid disse, Hans Aassager Peder Vang, Haagen Ruud, Haagen Grauff, Siffuer Gisslerud, Olle Fossenn, Thorre Bolstad, Siffuer Grinj, Annders Olstad, Thorre Ruud, Olle Breholt, och Peder Grinnj, Sak nr. 14 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687: Erlig och velfornemme mand Monseigneur Jens Nilssen fougid udj Hurrum och Røgen j retten jndgaff en rigens steffning offuer Laurids Joenssen Vear och sin suoger Gabrill Adambssen Villingstad angaaende geualt, vold, v-ret och schade som dj beschyldis for forleden 2den Octobris løffuerdagss afften at schall haffue øffuidt begaaed och tilføied Laurids Jonssens moder, broder, søster, och moders huus med vidre aff Aggersshuus dend - 8 Janvary 1687. Fremdelis j retten frembar fogden Jens Nilsen en hiemsteffning offuer Gabrill angaaende tiende ostpenge med vidre aff Sudby dend - 14 February 87. Ydermeere j retten jndgaff Jens Nilssen jt tingsvidne om bemelte tiende ostpenge som paa Røgen ting dend - 18 Decembris 1686. findis vdsted, etc: Endnu jndleffuerid Monseigneur Jens Nilssen jt tingsvidne offuer Gabrill Villingstad angaaende en omtuistede ort, som aff Røgen tingstue Husseby er vorden vdsted dennd 20 Octobris 1682. Widre frembar Monseigneur Jens Nilssen j rette jt tingssvidne anngaaende clammerj jmellum Laurids Vear och Gabril Adambssen paa dend enne och Laurids Vears sødschinde paa dend anden side som sig paa Vear schall verre tildragid, huilchid tingssvidne findis vdsted dend - 9 Novembris 1686. Effter for hen om rørtte documenter satte Kongelig Mayestets fogid Jens Nilssen vdj rette och formeendte om Gabriell Adambssen som iche allene clamerien haffuer øffuid och begaaed, Men end och siger at haffue ophidsid sønnen i madmoderen hannem til schade och liffs søgelsse, End och da fogden nyligen til fogderied var andkommen siger at haffue tillagt hannem en v-sandferdig beschylding vdinden kongelig schatter och rettigheder huilchid hand siger til hans velfertz spilde schall haffue henseende, och hannem dog for gotfolchis och almuens forbøn schyld schall verre effterlat paa dend condittion hand sig iche effterdagss vtilbørlig schulle forholde, jmod kongelige rettigheder eller hannem med mindre dend sag sampt paa følgende schulle staa hannem aaben och siger det nu med prouff och vinissbiurd saa och endell hans egen bekendelsse schall offuerbeuisse hannem at haffue ophidsid almuen jmod de kongelige och prestelige rettigheder som aff gamell tid verit haffuer, Men end da dend v-sandferdige tilleg, at tiende ost ej j almuens schattebøger schall veerre jndført, som dog jblandt andre kongelige rettighed schall verre bevist at verre specificerit, End och saa dombdrigstig schall haffue vnderstaaed sig vrangelige at vdtolche och forclarre Hans Kongelige Mayestets naadigste fororning om tiende ost penge som der udj iche schall neffnis, at schall forstaas vnder dj ord jndergang, jordekiør och pussefee dermed giørendis almuen oprørisch motvillig och fortreden til at suarre de kongelige och presselig rettigheder som sedvanlig aff arilds tid schall haffue verrit, och siger aarlig til Hans Kongelig Mayestets suaris, hans udj sit embede och vndedagniste plicht och regnschab huor med och til hand Hans Kongelig Mayestet allerunderdagnist er med forbunden, til aller største hinder och confucion, om iche derfor Gabriel Adambssen ej joe bør sin bøgssell ret och ald haffuende middller, til Hans Kongelig Mayestet som en oprørische mand forbrudt naar denne processis andventte bekostning med de kongelige rettigheder som hand effter dend naadigste benaadning haffuer jndeholt, Huis fogden mangell fra renttekameridt schall paakomme, først er afftagen, och derforuden aff meenigheden som hand ophidser jmod Mayesteten presten och fougden at vdrødis, och andre til excempel och affschye straffuis i fengssell och jern paa Bremerholm hans liffs tiid, Belangende Laurids Jonssen Vear som hand siger sin egen moder schammelig haffuer schlagen huilchid jngen christelig børn vell eigner och andstaar, och derforuden paa hendis huuss, børn, och folch schall haffue øffuid vold och geualt, bør jligemaader sinne haffende mideler til Hans Kongelig Mayestet at haffue forbrudt, och siger naar alle dj straff bøder och kongelige rettigheder som hand for hans grouffue forseelsse saa vel i hans som j hans formands tid haffuer øffuid med resterer, sampt processens andvende bekostning er afftagen, och andre til excempel och affschye vdstaar kierchens disiplin, huor hand med sit vndeleffnid och forhold schall haffue forargid meenigheden paa huilchen hans paastand hand domb var begierendis, Gabrill Adambssen paa Villingstad udj rette fremlagde hans schrifftlige jndleg anlangende det clamerj paa Vear aff dato Villingstad dend - 28 February 1687. Vidre suarid Gabrill at saa som hand er ved bøidelenssmanden steffnt effter Kongelig Mayestets fogid Seigneur Jens Nilssens steffning til j dag dend 28 February formedelst hand aff vigte 23 Septembris paa Huseby tingstue, ved tiendens andgiffuelsse schulle dombdrigstig ophidsid almuen at veigre och motvillig, jndestaa och betalle de kongelige och andre rettigheder som en huer er plichtig at suarre och vdgiffue, huor til hand siger er hans kortte och enfoldige suar, at hand aldrig saadan Seigneur Jens Nilssens andgiffuelsse schall offuerbeuissis langt minder nogen tilleggit med kongelig rettighed at jndeholde, som hand siger er alt for ringe til, Men dette siger hand haffuer verrit hans ord at hans høy excellences Gyldenleue haffuer benaadet hans gamle fader, for sin lange och troe tieniste udj krigs och fridetider haffuer vndt hannem det frj baade for schatter och ald anden affgifft, huorforre dend tid trude bleff andgiffuen at tiende osten schulle følgis med, da suarrid (hand??) at hans fader er benaadet, baade for tiende osten och ald andet, Huilche ord hand talde paa hans faders vegne och iche for sig selff, var der nogen som ville suarre nogid for sig komb det iche hannem ved, ellers siger hand at nogle begierid hand ville suplicere om tiende osten for dennem, huor til hand schall haffue suarid det iche giordis fornøden, hand paa sin faders vegne bliffuer och vel fordret fordrid for tiende osten da schall hand selff suarre siden kunde dj suarre huad dj vilde, Formoder herudj jche at haffue forset sig j noge maader, End vidre forregaff Gabrill at som hand er steffndt, aff fogden Seigneur Jens Nilssen formedelst en march tiende ostpenge hand paa Gutormb Bøis vegne schulle leffuerre, om huilche penge komb en liden quist jmellum fogden och hannem, saa som en liden miss regning, derforre och udj saadan fald siger hand at fogden kand iche, tage eller legge hannem udj nogen had eller hannem fattige mand tribullere, med det enne steffnemaall effter det andet, som hand, sin quinde och gamle fader, haffde aarsag til at andgiffue huorledis hand och hans følge, husserid i derris gaard som nu bliffuer dimmelvge - 3 aar siden passerit, Med hug och slag, blaa och blodig, børnen aff saadan larm bleff lige som de var forvired huorforre hand siger fogden vell maatte holde jnde med saadan hans søgning, eller hand siger nødis det at anndrage, Laurids Vear j rettenn fremlagde sit schrifftlig jndleg jmod denne søgning som er daterid dend - 28 February anno 1687. Laurids Vear begierte jndført som laugretid tilstaar at Jngbrit Joenssen sagde til Larss Joenssen at det var en partj løgen som hand haffde jndført, Larss Joenssen begierid at Jngbrit ville beuisse huor udj bestaar at det er løgen som hand schall haffue ladet jndførre, Sagen opsat til førstkommende - 11 Aprilis til huilchen tid partterne udj retten jgien haffuer at møde med huis enhuer sig til sin paastand vidre erachter saa endis dend deel laug och ret tilsiger datum vt supra, Tingmøte Røyken, 11-04-1687 Lier Røyken Hurum 1687: Anno 1687 dennd - 11 Aprilis er retten betient paa dennd anornede tingstue Huussebye udj Røgen sogen offueruerendiss Kongelig Mayestets fogit Monseigneur Jens Nielssen och bøidelenssmannden Erlannd Mogenssen Aaraas och effterschreffne laugrettissmennd, Hans Aassager, Peder Grinj, Peder Vang, Haagen Rød, Thørre Rød, Olle Fosssen, Annders Olstad, Siffuer Grinj, Haagen Graff, Siffuer Gisslerud, och Thorre Bølstad, och Olle Breholt, Sak nr. 21 i tingboka Lier Røyken Hurum 1687: Effter opssettelsse fra dennd - 28 February nestleden och til j dag eschid fogden Jens Nilssen dend sag j rette jgien som hand haffuer til Laurids Vear och Gabriell Adamssen och effter sin førrige paastand var domb begierrenndiss, Gabriell Adambssen fremkomb for retten och jnndgaff sin faders benaadnings breff aff hans høye excellences vdsted til at niude Villingstad som schylder - 2 schipund salt frj for schat och ald annden affgifft eller och diss verdj, huilchit breff Kongelig Mayestets fogid saa som en copie haffuer verificerit breffuid aff Agershuus dend 4 Septembris 1683. Monseigneur Jens Nilssen paastod anlangende Laurids Vear effter sin førrige j rette settelsse at haffue sin haffuende løsse och faste midel forbrut til Hans Kongelig Mayestet och derforuden vdstaa kirchens disiplin och forvissis stifftid huor hand dend forargelsse haffuer begaaed och var derpaa domb begierendiss, Da effter denne søgning och giensigelssis med forrende beschaffenhed er der vdinden paa følgende for ret vorden affsagt, Efftersom aff j rettebrachte tingssvidne vdsted Huussebye tingstue dend 9 Novembris 1686. fornemmis kannd, at Gabriell Adamssen ej med nogid oplagt raad haffuer sig til dennd gaard Vear begiffuid til dend ende entten dend der boende enche Marren Vear hendiss børn, eller nogen anden der j gaarden at vdførmme, j det at bemelte Marren Vear selff ej annderlediss for retten haffuer kundet tilstaa, eller aff hendiss søn Suend Jonssens vidnissbiurd kand befindis, som aff dj anndre proff iche jmod sigis, end at Gabriel Adamssen paa bemelte Marren Vears elste søns Laurids Jonnssens vegne joe fredeligen och schicheligen er kommen til Vear, at bede bemelte Laurids Jonssens moder och hans sødschinde til sit brøllup, huor hand aff Laurids Jonssens broder berørte Suend Jonssen er vorden jndbøden j dend nystue at fortøffue dend anden broder Jngbridt Jonssens hiemkombst som da schall haffue verrit udj marchen, huilchen hand til brudesuend at verre ville andmode, och som bemelte Jngbridt Joenssen effter hans hiemkombst aff marchen forschreffne begiering nechtid haffuer, Er hans broder Laurids Jonssen: som och samme tid paa Vear tilstede var: der offuer bleffuen til graad beueged, och effter nogen samtalle, siger Suend Jonssen at hans broder Jngbridt j steden for at ønnsche sin broder Larss Jonssen løche til sit egteschab haffuer ladet vdfalde de ord at hand gaff diefflen verre hans brudesuend som vel kunde giffue aarsage at disse tuende brødre sig med huerandre udj det klammerj och slagssmal haffuer jndladt, som dj eedtagne prouff Jngeborg Jonssdaater, Anne Anders daater och Tomis Aasgaard om vondet haffuer, Huilchit klamerj och slagssmaall som j stuen er sig tildragen at stille kand fornemmis Gabriell Adambssen haffuer ladet sig verre angelegen, Thj foruden Elline Jons daaters berettning som vden eed er fremsagt, medførrer Anne Anders daaters eedsorne vidne, at Gabrill Adambssen haffuer tagid udj Jngbrit Jonssens trøiekraffue och holt saa at Laurids Jonssen dereffter fra Jngbrit aff stuen er vdkommen, Huor vdinden Gabriel ej med nogen billighed kand kiendis straffverdig, och ej heller for det klammerj, som Jngeborig Jonnssdaater siger dereffter jmellum Jngbrit och Gabriell sig schall haffue reist, Helst effterdj jngen aff de andre prouff haffuer vist derom nogen forclaring at giørre, som kunde komme bemelte Jngeborig Jons daaters proffning der vdinden til bestyrchelsse vndtagen at Jngeborig Jonsdaater siger at schall haffue seedt at Jngbridt hendis broder komb vd jgiennem vinduet med en fille j haanden och siden jgien med en støffuer i haanden och dermed Gabriell och Larss til sig eschid, som med Anders Michelssens vidne findis at offuerenskomme, Vden det at hand taller ichon om en gang Jngbrit gich jgiennem vinduet och at det var jt boerstyche som Jngbridt haffde j haanden saa taller hand och vel om en støffuer som hand siger Jngbrit haffde j haanden och var siden j gaarden med mens derom jngen nermeerre forklaring ved at giørre, Saa alligevell saadan Jngbridt Jonsens adferd vell er verd at laste, Dog effterdj bemelte Anders Michelssens proffning vduisser at dj dog dend tid ej komb i slaugssmaal sammen eller giorde hueranndre nogen schade, j huorvell udj Anne Anders daaters vidne staar jndført at Jngbridt och Gabrill fechtid och udj Jngeboriges vidne dj stach jmod huerandre, Saa haffuer endten dennem sig och ej heller nogen brøde der ved kundet paaførre, Och effterdj Gabrill Adambssen med nogen aff dj førde eedtagne vidnisbiurd ej beuissis offuer at hand haffuer leffueridt Laurids Vear dend paaklagende stang folchene j hussed dermed at vdførme, saa haffuer hand och ej i saa maader nogen faldsmaall meriterit, Mens som Jngeborig Jons daater och Anne Anders daater ens stemmende omhermer at Gabriell Adambssen haffuer slagit Ellj Jons daater som Jngeborig forclarrer at verre sched med hans krøche, och effter Anne Andersdaaters ord schall slaugit haffue ramidt bemelte Elline Jonsdaater paa neffuen, Thil huilchid slaug ej befindis, hun hannem nogen aarsag giffuid haffuer, Thj j det at hun hindrit sinne brødris forset, da dj med huerander slaugssmaal udj gaarden øffue vilde, Derfor var hun meerre at berømme end at straffe, och fordj erachter at verre billigt at Gabriell Adambssen vdreder til hende for samme slaug - í (12) dr: och til Kongelig Mayestet udj faldsmaall effter lougen j (1) markr sølff, Huad sig angaar Laurids Jonssen och sin broder Jngbridt Jonssens forberørtte tid och sted tilsammen øffuede klamerj och slagssmaall, Da er fornemelig aarsagen til dessen andfang effter de derom førde vinissbuirds tilstand forhen forclarridt, och kand der aff letteligen vdfindis at Jngbridt Jonssen der udinden iche meerre end hans paaklagende broder Laurids Jonssen er at vndschylde j henseende at Jngbridt som aff marchen edrueligen er hiemkommen sin elste broders Laurids Jonssens christelig och nødvendig begierinng som aff Gabriell Adambssen paa hans vegne och udj hans neruerelsse schall verre fremført sig iche haffuer villet ladet vel befalde, och alligeuell at Laurids Jonssen ved for omrørte sin broder Jngbrit Jonssens vbesindige giendsuar muglig til vrede kand haffue ladet sig beuege, helst siden Larss Jonssen effter sin moders och Jngbridt Jonssens egen for retten giorde tilstand, haffuer verrit saa got som sandseløss aff det v-maadelig brendeuin som aff hans broder Suend Jonssen til at forterre paa Vear samme tiid er vorden frembaaren, Saa kand dog iche entten aff Marren Vears och sin daaters Ellj Jons daaters beretning eller nogen dj eedtagne vidnesbiurds tilstand befindis, at Larss Jonssen slaugsmaallid begynntte, Mens Thomis Aasgaards proffning som saa vidt med Anne Anders daaters eedsorne tilstand offuerenskommer :| vduisser at Jngbridt først til slagssmaallid at i verchstille søgte jnd j dend stue som Laurids Jonssen var och tog hannem j haaridt, huor dj saa haffuer haardragis tilsammen jndtil Laurids effter hans søsters Ellj Jons daaters berettning aff hende och moderen vd aff dørren er vorden vddragit, Som ej fornemis andet end hand joe effter hans plicht jmod moderen haffuer ladet sig vel befalde, huilchit slagssmaal aff proffuenis tilstand vel kand slutis at maa endelig haffue verridt det første som da jmellum bemelte tuende brødre passerit, och det siste udj gaarden huor dj som Jngborig Jons daater och Anne Anders daater vidne forkynder schall haffue verrit omkull, Och effter Jngeborig Jons daaters tilstand hafft huerandre j haarid som aff Anne Anders daaters proffning lader sig ansee Larss forvolte, J det bemelte prouff siger at Larss sprang samme tiid aff suallen och vd paa gaarden til Jngbridt, Saa her aff v-forgribelig erfarris kand, at dj begge: som schall haffue hafft derris tilhold hoss moderen paa steden til forberørte slaugsmaall haffuer giffuit aarsag, och derforre enhuer aff dennem schyldig verre at bøde til Kongelig Mayestet effter lougen for haard ret - i (12) £mark£ sølff och for kuldkastelsse enhuer - 2 ørre sølff och effterdj Jens Nilssen ej nogid udj rette ført haffuer, huor aff sees kunde, at Marren Vear sig for hannem offuer sin søn Laurids Vear haffuer besuergit langt mindre begiert hand nogen sag jmod hannem schulle vdførrre entten hendis egen person eller dj vinduer angaaende som de aff Jngbridt Jonssen tilkallende siunssmend haffuer befunden udj dend nystue paa hendis jboende gaard bemelte Vear at verre beschadigid, Huilche vinduer findis vdj det vdstede proffs breff jndført at Laurids och Jngbridt Jons sønner schall haffue (jndslag) jndslagid saa och begge dj beseedte stød udj nystuedøren at haffue begaaed, Saa bliffuer Laurids Vear saa vidt hans moders egen sag derudinden kunde falde frj, Mens som hans moder dog er kommen v-forvarrendis effter hendis egen beretning vnder jt slaug som Laurids haffuer slagit effter sin søster och det iche kand regnis for vaadis gierning at mand slaar til en och rammer en anden saa bør Laurids Vear derforre at bøde til Hans Kongelig Mayestet udj sigt saa som en fremmid for slagid kommen var nemlig - 2 mark sølff belangennde at Jens Nielssen effter frembrachte tingssvidne de dato Røgen ting dend 18 Decembris 86: Serligen søger Gabriell Adambssen til strafflidelsse fordj hand udj gaarden paa Husseby ibidem da tienden samme steds dend - 23 Septembris J nestaff vigte aar bleff andgiffuen, haffuer giort spørssmaall til nogle aff almuen, om dj vilde jndeholde derris tiende ostpenge jndtil dj fich hørre øffrighedens ordre derforre et: Da som det ej var dend første gang tiende ostpenge er vorden vdgiffuid mens aarligen oppebergiss och derforre lader sig annsee at dessen vdgiffuelsse och annamelsse scheer iche vden vedbørlig tilladelsse saa kunde det vell haffue verrit sømmeligt at Gabriell Adambssen sig samme spørssmaall ej haffde forretagid till nogen aff almuen at fremberre, Dog efftersom aff Hans Olstads, Reer Vesselssens och Suend Vears vidnissbiurds tilstand som best aff de førde proff offuerenskommer, vel kand befindis, at Gabriell Adambssen ved forschreffne sin samtalle med sinne naboer om berørtte tiende ostpengis vdgiffuelsse: huor udj hand for sin beboende gaard er interesserit: haffuer alleniste hafft henseende til at ville vide huad øffrighedens ordre om tiende ostpenge naadigst medførrer, Huilchid jngenlunde effter Jens Nilssens formeening kand hentydiss til nogen modsigelsse vdinden det hand entten hoss bemelte Gabrill Adambssen eller nogen annden aff almuen paa sit embedis vegne haffuer at søge, som hand och vel selff vden ald tuill haffuer befundet j det ej anndet fornemmis end joe almuen siden dessen paaklagende samtalle er passerit lige saa veluillig som tilforn effter sedvanne dj fordrende tiende ostpenge haffuer vdgiffuid, Saa det siunis iche at Jens Nilssen haffde hafft fornøden om forberørte bønders samtalle: som hand ej paahørde: sig nogen tanche at giørre, langt mindre sig derudinden nogid laugmaal at forretage, och derfor iche heller kand verre ansuarlig hans fremsagte paastand at effterfølge mens for reten siger erachter iche alleniste Gabriell Adambssen der vdinden at frjkiende, Medens end och for dend paaklage Jens Nilssen haffuer til berørtte Gabriell Adambssen annlangende dend stridighed dj penge dennem jmellum foraarsagit haffuer som Gabriell Adambssen paa Gudtorm Bøis vegne til Jens Nilssen effter fremviste tingssvidne hub dato Røgen ting dend - 20: Octobris anno 1682. schall haffue erlagt, Serdeliss efftersom dessen tingssvidne medførrer at Jens Nilssen sig med Gabriell vdinden samme tuistighed haffuer ladet forlige, och ej beuissis nogid siden Jens Nilssen och Gabriell Adambssens personner at verre jmellum løbet, huor effter Jens Nilssen forligelssen j nogen maade kunde opheffue, och effter merre end 4 aars forløb jgien til paakiendelsse udj rette førre, Och som Gabriell Adambssen vell var schyldig vdinden dend søgning angaaende det klamerj paa Vear nogen omkostning til Jens Nilssen som sagsøger at vdgiffue, dog effterdj hand der j mod jngen aarsag haffuer giffuid Jens Nilssen til dend søgning angaaende dj paaklagende tiende ostpenge saa bliffuer hand saaledis for omkostning udj alt forschaanid, Belangende dend pretenderende omkostning hoss Laurids Vear da betaller hand derudinden for sin person - en rdr: Det øffrige som.. forschreffne clameries paatalle fogden Jens Nilssen kost haffuer at vdførre haffuer hand hoes Jngbridt Vear at søge som Jens Nilssen til sagen at vdførre begiert haffuer och vel saa megen aarsage til dessen klamerj giffuid haffuer som hans broder vdinden forschreffne clamerj dennem selff jndbuirdiss jmellum falden er datum vt supra,	Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
15823	Ved tingmøte på Røyken den 4.november 1684: Effter opsettelsse fra nest affvigte 1 /Octo/br/is/ til j dag møtte udj rette erlig och velforstandige mand Erland Mogensen Aaraas och jndgaff paa Mo/nseigneur/ Jens Olssens vegne som paa Agersshuus schall verre arresterit hans schrifftlige fuldmagt domb off/ue/r de schyldige paa hans vegne udj hans forfald at esche, udj huilchen fuldmacht hand forregiffuer foruden det tilforn er jndgiffuit at resterre hoss leutenant Adamb Berrent paa Villingstad - 3 dr: 15 s: (Sak nr. 56, 1684).	Berent, Adam (I10913)
15824	Ved vielsen er Jon Thors. nevnt født i 1742, mens Karen Knudd. Alvik er nevnt født i 1752.	Thorsen Hamre, John (Joen) (I258)
15825	Ved vielsen i 1837 er Karen Kristine 26 år, og hun fra Langelie i Vasaas.	Christophersdatter Langelie, Karen Kristine (I11302)
15826	Vedrørende Kirsten, dette er trolig den datteren som stod som Maren da hun ble døpt Dom. 22 p. Trinitatis?	Rasmusdatter Malling, Kirsten "Coucheron" (I5799)
15827	Vefsn ?	Christophersdatter Resen, Dorthe (Dorothea Resenia) "Broch" (I7033)
15828	Vefsn var fra 1589 et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad. Dro fra Vefsn omkring 1724, og oppholdt seg da i København. Embedet ble i denne tiden styrt av andre.	Pedersen Broch, Ole (Oluf) (I7032)
15829	Vegholm.	Mogensen Krabbe, Tyge (I9134)
15830	Veide 2.162 gram og var 44 centimeter lang.	Lundstedt, Märta (I16535)
15831	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20834)
15832	Veide 2.752 gram og var 45 centimeter lang.	Lundstedt, Greta (I16534)
15833	Veide 2.910 gram og var 48 centimeter lang.	Eriksen, NN (I16728)
15834	Veide 3.290 gram og var 50 centimeter lang.	Melhus, Matheo (I16739)
15835	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7277)
15836	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13117)
15837	Veide 4.050 gram og var 53 centimeter lang.	Engvik, Gina Førland (I16742)
15838	Veide 4.070 gram og var 52 centimeter lang.	Engvik, Elinda Førland (I16743)
15839	Veide 4.230 gram og var 52 centimeter lang.	Engvik, Martine Førland (I5819)
15840	Veide 4.335 gram og var 50 centimeter lang.	Mjølnerød, Erik (I11157)
15841	Veide 4.550 gram og var 54 centimeter lang.	Harboe, Herman (I14400)
15842	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7661)
15843	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1078)
15844	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20202)
15845	Vejle.	Family: Peder Christensen Stagsted / Anne Marie Coucheron, "Stagsted" (F5264)
15846	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7955)
15847	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17170)
15848	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12793)
15849	Vekt 3.890 gram. Lengde 53 centimeter.	Sagøy, Kenneth (I16136)
15850	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7514)