Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 16,151 to 16,200 of 17,413

#	Notes	Linked to
16151	There is no consensus among historians as to when it took place. Wladymir D. Koroliuk said that it was in 1039, Aleksej A. Szachmatow and Iwan Linniczenko 1041, while Dymitr S. Lichaczew 1043.	Family: Casimir (Kasimir) av Polen, "Casimir 1. Karol" / Maria Dobronega av Kiev (F2124)
16152	Theresa of Portugal (Portuguese: Teresa; Galician-Portuguese: Tareja) (1080 – 11 November 1130) was the Countess of Portugal. She rebelled against vassalage to the Kingdom of León, and was referred to as Queen of Portugal by the pope in 1116, but was forced to accept Portugal's status as a county subject to León in 1121. Her political and amorous affairs with Galician nobleman Fernando Pérez de Traba led to her ouster by her son, Afonso Henriques, who with the support of the Portuguese nobility and clergy defeated her at the Battle of São Mamede in 1128. Theresa was the illegitimate daughter of King Alfonso 6 of León and Castile by Ximena Moniz. In 1093, her father married her to a French nobleman, Henry of Burgundy, nephew of Queen Constance, a brother of the Duke of Burgundy, a descendant of the kings of France in the male line. Henry was providing military assistance to his father-in-law against the Muslims on the Portuguese march. In the first months of 1096, Henry and his cousin Raymond of Burgundy, husband of Queen Urraca, reached an agreement whereby each swore under oath that Raymond would give Henry the kingdom of Toledo and one-third of the royal treasury after King Alfonso's death and, if that was not possible, Henry would receive the kingdom of Galicia, while Henry, in turn, promised to support his cousin Raymond in securing all of the king's dominions and two-thirds of the treasury. King Alfonso, however, after becoming aware of this covenant, appointed Henry governor of all the land between the Minho River and Santarem, governed until then by Raymond, thereby limiting his son-in-law's government to Galicia. The two cousins then, instead of being allies, became rivals, each vying to obtain the king's favor. Upon the death of King Alfonso, Henry and Theresa continued governing these lands south of the Minho, and later, in December 1111 under the reign of Queen Urraca, were also governing Zamora. At first, Theresa and Henry were vassals of her father, but Alfonso 6 died in 1109, leaving everything to his legitimate daughter, Queen Urraca of Castile. Henry invaded León, hoping to add it to his lands. When he died in 1112, Theresa was left to deal with the military and political situation. She took on the responsibility of government, and occupied herself at first mainly with her southern lands, that had only recently been reconquered from the Moors as far as the Mondego River. In recognizing her victory in defending Coimbra, she was called "Queen" by Pope Paschal II and in light of this recognition, she appears in her documents as Daughter of Alphonso and elected by God, explicitly being called queen in an 1117 document, leading some to refer to her as the first monarch of Portugal. In 1116, in an effort to expand her power, Theresa fought her half-sister, Queen Urraca. They fought again in 1120, as she continued to pursue a larger share in the Leonese inheritance, and allied herself as a widow to the most powerful Galician nobleman for that effect. This was the Fernando Pérez, Count of Trava, who had rejected his first wife to openly marry her, and served her on her southern border of the Mondego. In 1121, she was besieged and captured at Lanhoso, on her northern border with Galicia, fighting her sister Urraca. A negotiated peace was coordinated with aid from the Archbishops of Santiago de Compostela and Braga. The terms included that Theresa can go free only if she holds the County of Portugal as a vassal of León, as she had received it at first. By 1128, the Archbishop of Braga and the main Portuguese feudal nobles had had enough of her persistent Galician alliance, which the first feared could favour the ecclesiastical pretensions of his new rival the Galician Archbishop of Santiago de Compostela, Diego Gelmírez, who had just started to assert his pretensions to an alleged discovery of relics of Saint James in his town, as his way to gain power and riches over the other cathedrals in the Iberian Peninsula. The Portuguese lords rebelled, and the Queen was deposed after a short civil war. Her son and heir, Afonso, defeated Teresa's troops at the Battle of São Mamede near Guimarães and led her, along with the Count of Traba and their children, into exile in the kingdom of Galicia, near the Portuguese border, where the Traba had founded the monastery of Toxas Altas. Teresa died soon afterwards in 1130. She was succeeded by her son, who would eventually lead Portugal into becoming a fully independent nation. By Henry, Count of Portugal, Theresa had: 1. Urraca of Portugal (born c. 1095-after 1169), wife of Bermudo Pérez de Traba, son of count Pedro Fróilaz, with issue. 2. Sancha of Portugal (1097–1163), appears in 1129 as the wife of Sancho Núñez. Their daughter, María Sánchez was the abbess at the Monastery of Sobrado in Galicia. 3. Theresa of Portugal (born c. 1098). 4. Henry of Portugal (1106–1110). 5. King Afonso I of Portugal (1109–1185). 6. Pedro, abbot at the Monastery of Alcobaça where he was buried. She had two daughters with count Fernando Pérez de Traba: 1. Teresa Fernández de Traba (d. 1180) wife of count Nuño Pérez de Lara (d. 1177) and, when widowed, the second wife of King Ferdinand 2 of León. 2. Sancha Fernández de Traba (d. after March 1181). Married before 1150 count Álvaro Rodríguez de Sarria, with issue. After being widowed, she became the second wife of count Pedro Alfonso and, widowed again, married count Gonzalo Ruiz; without any issue from these two marriages. Kilder: LÓPEZ-SANGIL, José Luis (2002). La nobleza altomedieval gallega, la familia Froílaz-Traba. La Coruña: Toxosoutos, S.L. ISBN 84-95622-68-8. MARTÍNEZ DIEZ, Gonzalo (2003). Alfonso VI: Señor del Cid, conquistador de Toledo. Madrid: Temas de Hoy, S.A. ISBN 84-8460-251-6. MATTOSO, José, D. Afonso Henriques, Círculo de Leitores e Centro de Estudos dos Povos e Culturas de Expressão Portuguesa, 1st ed., Lisboa, 2006, ISBN 978-972-42-3867-8. TORRES SEVILLA-QUIÑONES DE LEÓN, Margarita Cecilia (1999). Linajes nobiliarios de León y Castilla: Siglos IX-XIII. Salamanca: Junta de Castilla y León, Consejería de educación y cultura. ISBN 84-7846-781-5.	Family: Henrik (Henrique) av Burgund / Theresa av Leon, "av Castilla" (F4950)
16153	Therese døde på hospitalet av en blodpropp, 14 dager etter en operasjon hun hadde tatt der. Den 19.mai var en lørdag, og påfølgende mandag står det i Fredrikstad Tilskuer: Dødfald. En af Byens mere kjendte Damer, Fru Therese Hjorth, er Lørdag afgaaet ved Døden under et Ophold paa Vor Frue Hospital i Christiania. Fru Hjorth var eb elskværdig og godgjørende Dame, som altid havde Hjerte og Haand aaben, hvor det gjaldt at lindre Trængsel og Nød. Paa dette Felt arbeidede hun meget i det Stille, og var altid saasnart en Liste blev udlagt, eller Hjælp søgtes paa anden Maade, en af de første som meldte sig. For Ophjælpen at det fattige Musikliv her paa Stedet har Fru Hjorth interesseret sig meget. Hun var en Tid Medlem af Musikforeningens Bestyrelse, og hendes smukke og statelige Skikkelse savnedes aldrig, hvor god Kunst paa dette Omraade blev budt frem. Dødsannonsen i samme avis lød som følger: Min inderlig kjære Hustru Therese Marie, født Coudrio, hensov stille og fredfuldt idag, 60 Aar gammel. Fr.stad 19de Mai 1906. Niels S. Hiorth. Begravelsen foregaar fra Glemminge Kirke Onsdag den 23de Mai Kl.1.	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
16154	Therese Marie Petersen var 16 år da hun ble konfirmert i Baklandet kirke. Hennes foreldre står nevnt som bogtrykker Karl August Cudrio og hustru Oline født Johnsen.	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
16155	Therese minnes i et brev i februar 1968 sin barndoms jul: ..juletre i røke-verelset hos bedstemama og bedstepapa i Fredriksstad, videre julaftener i Larsen-gaarden, i Haug-gaarden, og senere i vort hus i Hønefoss. I sitt brev til søskenene datert 17.september 1970, sine skriver Therese: ..skjønt jeg nokk har en del aa bebreide meg like overfor Alexander og Erika, de to yngste, jeg haaber paa deres tilgivelse, jeg var vist atal mot dere, da dere var smaa, var frekk nokk til aa ville opdrage dere, som om ikke Far og Mor var der. Jeg angrer paa det, men jeg ber dere om aa tro at det varmere dumhet end overlagt ondskap.	Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
16156	Therese skrev 40 år, i 1959, senere om sitt 40-års jubileum.	Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
16157	Therese skrev selv i et brev 14.februar 1959: Den 26 januar avsverget jeg protestantismen og gikk officielt over til katolicismen, som jeg jo saa at sige i det praktiske har tilhørt nu i over 20 aar.......det har gledet mine barn. I sitt brev 19.oktober 1963 skrev Therese at hun nå bar blitt konfirmert i den katolske kirke: det er et av den katolske kirkes 7 sakramenter. Sin katolske konfirmasjon fikk Therese i en alder av 74 år, i kirken i Trun av biskopen fra Sees. Hun var den eneste voksne som ble konfirmert. Hennes gudmor var svigerdatter Lucie. Det skulle vært datteren Elisabeth.	Brinchmann, Therese Hiorth "Gauthier" (I383)
16158	Theva (oppkalt etter Ruth Eva, som tvillingene Helene og Oliver sa navnet hennes) var datteren til Ruth Evas dachshund Clara.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
16159	They came to California lived in San Francisco and moved to Oakland after the 1906 San Francisco earthquake.	Family: Johannes Brun Møller, "Moller" / Sigrid Hildegard Hammer, "Moller" (F4604)
16160	THIETMAR 1. (dead 1 Jun 932). Markgraf. Tutor of the future Heinrich I King of Germany. The necrology of Fulda records the death in 932 of Thiommar com. Widukind records the mother of the first wife of Heinrich 1. King of Germany as matertera of Sigifridi, son of Thietmar. Jackman suggests that she was named Judith, quoting the Memorial book lists of Reichenau (2) and St Gallen (1) all of which name (in order) ...Gero, Iudita..., on the assumption that this refers to Gero's mother rather than his wife, although the latter would be more normal in such lists. He also proposes a Konradiner origin, based it would seem only on onomastics, suggesting that she was the daughter of Konrad Graf in der Wetterau & his wife Glismut.	Thietmar (I26321)
16161	THIETMAR 3. (925/930-3 Aug after 979, bur Kloster Nienburg an der Saale). The Annalista Saxo records Thietmarum marchionem et Geronem Coloniensem archiepiscopum as sons of Soror eorum (Gero marchiorum et Sigefridus) Hidda nominee, and their joint construction of an abbey in predio suo (Hidda) iuxta Salam fluvium. His birth date range is estimated from his first mention as count in 951. Graf im Gau Serimunt 951: Otto... rex confirmed the donation by his son Liudolf of property in pago Serimunt in comitatu Thetmari comitis on the intervention of marchionis Geronis to the church of Magdeburg by charter dated 28 Jul 951. Graf im Schwabengau 951/978. Otto... imperator augustus granted property in pago Derlingon in comitatu Thiatmari comitis to Magdeburg St Moritz by undated charter, placed in the compilation with other charters dated mid-965. Otto... imperator augustus gave property in villa Drogobuli quæ Salam et Fonam fluvios interiacet in comitatu eiusdem comitis Thietmari to comiti nostro Thietmaro by charter dated 29 Nov 965. Otto... imperator augustus donated property in pago Hardegouue et in comitatu Thiatmari to Magdeburg St Moritz by charter dated 23 Sep 967. Graf der Mark Merseburg und der Mark Meissen (Ostmark) 976. Markgraf. The death and place of burial of Thietmarus marchio frater Geronis Coloniensis archiepiscopi is recorded in the Annalista Saxo. The necrology of Lüneburg records the death 3 Aug of Thietmarus marchio. Thietmar records the death of Suanhild 26 Nov 1014	av Ostmark, Thietmar "Thietmar 1." (I26316)
16162	THIETMAR 4. (dead 10 Jan 1030, bur Kloster Helmershausen). The Annalista Saxo names Thietmarus marchio as son of Geronis marchionis ex Athelheidhe marchionissa, when recording his death and place of burial. Henricus... rex donated property of in comitatu Dietmari comitis et in pago Volcfelt to the church of Bamberg by charter dated 6 May 1007. Graf im Schwaben- und Nordthüringgau 1010. Markgraf der Ostmark 1015. The necrology of Lüneburg records the death 10 Jan of Thiadmarus marchio.	av Ostmark, Thietmar "Thietmar 2." (I3541)
16163	Thingvalla Lutheran Cemetery	Sivertsdatter Skrogstad, Anne (Anna) "Paulson" (I2259)
16164	Thingvalla Lutheran Cemetery	Paulsen Erlien, Mikkel "Paulson" (I3004)
16165	Thingvalla Lutheran Cemetery. Inskripsjon p? gravstein: ND PVT 313 FIELD ARTY 80 DIV	Paulson, Fred (I10256)
16166	Thingvalla, Pembina?	Paulsen Erlien, Mikkel "Paulson" (I3004)
16167	Thisted gejstlige skifte: Kirsten Thomasdatter Hein i Oksenbøl i Vestervig sogn. 1.12.1724, fol.40. Enke efter Mogens Poulsen Østergaard, præst i Vestervig og Agger, død 1696. A: 0) forældre (Thomas Mikkelsen Hein, professor i Roskilde Domskole og Anne Irgens). 1) bror Henrik Thomsen Hein, død. B: a. Hylleborg Kirstine Hein g.m. Nikolaj Fleury, vejer og måler i Ringkøbing. b. Anne Hein g.m. Hans Sørensen Lassen i Fåborg på Fyn. 1B. c. Søren Hein, død. 2B: 1. Henrik Hein 2. Severine Hein. 2) bror Joachim Thomsen Hein i Skien i Norge, var g.m. Birgitte. 6B: a. Joachim Hein. b. Christen Hein. c. Christine Cathrine Hein g.m. Jochum Henriksen Altenburg. d. Anne Cathrine Hein. e. Anne Marie Hein. f. Vincent Hein, død. 2B: 2 døtre. 3) søster Cathrine Thomasdatter Hein g.m. Christen (Henningsen Achton), præst i Ørsted og Dåstrup på Sjælland. 2B: a. Anne Cathrine g.m. Hans Kynel i Edsbjerg (i Brylle sogn) på Fyn b Marie, død, var g.m. Hans Jensen i Hule mølle (i Allerslev sogn) på Sjælland. 6B: 2 sønner og 4 døtre. 4) søster Helene Thomasdatter Hein, død, var g.m. Bertel (Frandsen Bruun), præst i Vallensved på Sjælland (Første ægteskab med Mathias Mortensen). 3B: a. Thomas Martin, birkefoged i Førslev på Sjælland. b. Holger Martin, student. c. Anne Sofie g.m. Halvor Iversen i København.	Thomsdatter Hein, Kirsten "Østergaard" (I14293)
16168	Thomas Andersen Blix ble adlet 1749 med navnet de Blixenskiold. Han var sagbrukseier.	Andersen Blix, Thomas "de Blixenskiold" (I15166)
16169	Thomas Barfod, der var brorsøn af Peder Barfod og yngste søn af Laurits Barfod overtog Sædding Storgård efter onkelen (Peder) sammen med Jens Christensen. Første gang vi hører om Thomas, er da han er i tjeneste i 1605 hos Erik Vasbyrd, og samme år anklages for at have rømt af tjenesten samt medtaget nogle guldknapper, sølvdaggerter og mere, ligesom han også havde oppebåret en del af Vasbyrds landgilde i Nørrejylland. Da Thomas Barfod nu opholdt sig i Riberhus len, gav kongen lensmanden hér ordre til at pågribe ham og overlevere ham til Vasbyrd. Thomas Barfod må imidlertid have kunnet klare for sig, idet han som fri mand den 7.august 1608 fæstede halvparten af Storgården og gav 80 daler i indfæstning. Under gården hørte tillige et hus i Nebel by. I 1609 og 1622 omtales han som værende blandt - de otte mænd" i Sædding - dvs. at han var blandt de nævninge eller sandemænd, der skulle udtale sig, når der behandledes grovere sager. Han måtte dog samme år, 1609, betale 15 daler i bøde, fordi han havde - skeldet - Peder Christensen for en mynde, og fordi han sloges på Nebel kirkegård. Desuden havde han også på anden måde været mindre heldig, da han sammen med Jens Christensen og C. Kallesen i 1618 måtte bøde, fordi de tog gunst eller gave af Hr. Svend, før han måtte bekomme Nebel kald. Kort sagt, de havde solgt embedet og det måtte de nu bøde for, og Christensen måtte bøde 20 daler, Barfod 5 daler og Kallesen 4 daler. Gårdfællesskabet af Storgården var iøvrigt en indviklet sag, der ikke alene omfattede jorden og bygningerne, men også ser ud til at have omfattet risikoen ved at være nævning. Dømtes der forkert, kunne man nemlig drages til ansvar. Den 19.maj 1609 skete det netop, og Thomas Barfod måtte henvise til, at da Jens Christensen havde vedtaget at gøre - sandemænds tog af den gård de begge ibor, da ville han stande halvt af alle udgifter, halvt last og halvt brast - med ham. Thomas Barfod har imidlertid ikke rigtigt kunne klare de økonomiske forhold i det hele taget, for da han døde i 1626 overtog Karl Hansen gården for blot 65 rigsdaler i indfæstning. Desuden frasagde Thomas Barfods børn sig arv og gæld, men tilsyneladende har hans enke Lisbeth Sørensdatter ikke gjort det. Hun blev nemlig ofte i de følgende år plaget for den gæld, som han havde efterladt sig. Siden blev hun gift med Jacob Kristensen, der tilmed i 1630 blev dømt til at betale 215 daler 3,5 mark til en Vardeborger for Thomas Barfods gæld, og efter at hun derefter blev gift med Karl Hansen, blev denne i 1633 mindet om, at han til Therkel Brixen i Præstbøl skyldte 7 mark, som rester med Lisbeths part af et brev, som salig Thomas Barfod har udgivet. Hun blev endnu engang gift og denne gang med Eske Hansen, men også han måtte i 1640 betale en restgæld, da han blev stævnet for halvparten af salig Thomas Barfods gæld til delefogden Hans Nielsen på ialt 2 ørte rug samt 10 rigsdaler og 5 skæppe byg foruden rente i 14 år, nemlig ialt 8 rigsdaler og 4,5 mark (Riberhus Lensregnskaber 1622-27 og Kærgård Birks tingbog 1631-40). Thomas Barfod og Lisbeth Sørensdatter havde 8 børn. Laurids Barfod og Maren Barfod, der flyttede til Tåsinge; Peder, der flyttede til Thy; de øvrige Karen, Ingeborg, Kirsten, Ane og Mette kender vi blot fra boopgørelsen i 1626, da alle fragik arv og gæld den 24.mars. Sædding Storgård var således nu gået ud af Barfodslægtens hænder, idet det blot var enken, der var tilbage. Nu er det Jens Christensen, der overtager Barfodernes rolle og bl.a. bliver byens oldermand og i det hele taget optræder på bymændenes vegne med stor dygtighed. Jens Christensen døde den 16.maj 1630 54 år gammel. De ældste oplysninger om Sædding Storgård beretter, at det var en gård under Skrumsager gods, men i midten af 1400-tallet blev den en hovedgård, idet ejeren, Jens Barfod, adledes i 1455. Jens Barfod er 14xtipoldefar til gårdens nuværende ejer, Peder Mouritsen. Slægten Barfod er en meget gammel slægt, som af genealoger kan føres tilbage til det 3. århundrede på øen Man i Det irske Hav, når man bruger begrebet ”tvivlens ret” til dække over tvivlsomme konklusioner. I H. K. Kristensens bog om Nr. Nebel og Lydum sogne fra 1958 fortælles: Fra Sædding Storgård stammer den kendte slægt Barfod, der endnu tæller mange levende medlemmer rundt omkring i landet. I den danske præsterække kan man navnet Barfoed se mange hundred år tilbage både med og uden e. Men i romerkirkens dage Var de bønder som Jens B. Stamfader Jens fra Nørre Nebel har, om krøniken er sand, lånt en farlig hoben penge til den første Kristian, som kvittered ved at gøre gamle Jens til adelsmand. For Jens Barfoed tjente grunker hver gang han med næveklask solgte stude – men de penge tabte efterslægten rask. Samme vej gik adelskabet, det gik også af i vask. Slægten spredtes over hele landet, rundt i øst og vest. præster blev de næsten alle, skåret over samme læst. Mange børn og ingen penge, Det er skæbnen for en præst. Således rimer - Ærbødigst - Viggo Barfoed. Krøniken om adelskabet er nu ikke helt sand på den måde, Ærbødigst fortæller den. Man ved ikke noget om, at stamfader Jens har betalt - en farlig hoben penge - til Kristian den Første, men man ved, at han blev adlet, fordi en anden mand bad kongen om at gøre det. Det var en svoger, hr. Tyge Terkelsen, kannik ved Ribe Domkirke og senere dekan og kantor, der fik det ordnet. Adelsbrevet lyder således: Vi Kristian med Guds nåde Danmarks, Norges, Venders og Goters konge, greve udi Oldenburg og Delmenhorst gør vitterligt: alle mænd, som nu er og komme skal, at vi for vor elskelige klerk og tjeners, hr. Tyge Terkelsen, kannik i Ribe, bøns skyld, så og for troskab og villig tjeneste, som denne brevviser Jens Barfoed til Sedinge, fornævnte hr. Tyges svoger, at hans rette børn og afkom Os og vore arvinger og efterkommere, konger i Danmark, og riget herefter troligen gøre og bevise må, haver undt og givet og under og giver med dette vort åbne brev fornævnte Jens Barfod og hans rette ægte børn og afkom frihed og frelse, som andre riddere og svende udi Vort rige Danmark har, med skjold og hjelm til evig tid, som er en bar fod i et blåt felt i skjoldet og to bøffelhorn, hvide og blå, overkors på hjælmen. Underskrevet i København, en 13. april 1455. Dengang var en adelsmand en selvejerbonde, der kun skilte sig ud fra den andre selvejere ved at have rustning, den militære forpligtigelse og den dermed hørende personlige skattefrihed for den jord, som han selv dyrker. I 1493 overtog sønnen Knud Barfod Storgård, og året efter udnævntes han til herredsfoged. Under Grevens Fejde (1534-1536) gør Barfod fælles sag med bønderne og mod de fleste adelsmænd i forsøget på at befri - Den fangne Ørn - kong Christian den Anden. Da opstanden sloges ned, dømtes deltagerne fra deres gårde, så selvejerne blev fæstere. Knud Barfods ældste søn Jens Barfod overtog Storgård, der var i efterkommeres brug indtil 1626. Efterhånden blev Storgården delt i flere ejendomme. En yngre søn af Knud Barfod, Niels Barfod, fik en anden gård i Nr. Nebel. Niels Barfods efterkommere Christiane Christensdatter blev i 1760´erne gift med Niels Christensen, der i 1760 havde fæstet Storgård af faderen Christen Jessen. Hans far, Jes Pedersen Dal, havde købt gården i 1718. I 1771 købte Niels Christensen Sædding Storgård, som han beholdt til 1797. I hans tid så gården således ud: Stuehuset, der var orienteret nord-syd, var 11 fag, 10 alen vid og opført af bindingsværk med tavlmur og to skorstene, alle øvrige bygninger var kun lerklinede. Stalden lå øst-vest, 23 fag og 9 alen vid, laden lå syd-nord, 11 fag og 10 alen vid, ved enden af den lå et tørvehus på tre fag og 8 alen vid. Stuehuset hørte til de få, der før 1800 havde tavlemur overalt, så det var sognets flotteste gård, skrev H. K. Kristensen i sin sognehistorie. Sønnen Kristian Jessen Nielsen blev ejer i 1797. Han var gift med Christiane Jørgensen fra Nr. Nebel, og deres søn, Jørgen Kristiansen overtog gården i 1829. Han var gift med Ane Nielsdatter fra Lydumgård. Jørgen Christensen øgede gårdens areal ved tilkøb af parceller og erhvervede krobevilling. Denne ophævedes inden han i 1862 overlod gården til sønnen Christen Jessen Jørgensen, der var gift med Marie Johnsen fra Lønne by. Han købte også jord til gården. I 1903 overtog datteren og svigersønnen, Mette Marie Jessen Jørgensen og Jens Sørensen Mouritsen, gården. De var blevet gift i 1898, og han kom fra nabogården. Gårdens areal var på 66 ha. Besætningen bestod af 22 malkekøer og 34 stk. ungkvæg og kalve. Der var 2 tyre, 4 heste og 4 plage og føl samt 6 får. Årligt solgtes 65 fedesvin. Kvægbesætningen var af korthorn, og vedligeholdes hovedsagelig af eget tillæg. Af ungkvæget solgtes årligt ca. 10 stude og kvier. I 1925 fraskiltes 12 ha til en selvstændig ejendom for datteren og svigersønnen. I 1942 overtog sønnen Peder Thomsen Mouritsen Sædding Storgård. Han var i 1927 blevet gift med Kristine Laustsen fra Nr. Nebel. Deres søn, Aksel Mouritsen, overtog gården i 1966. Han var i 1956 blevet gift med Karla Nielsen fra Nr. Nebel. I deres tid brændte nogle af udlængerne, og dermed begyndte en modernisering af gården, som har ført til, at samtlige bygninger er fornyet indenfor de sidste 20 år. I 1998 købte Peder Mouritsen Sædding Storgård. Han var i 1982 blevet gift med Bente Jensen fra Outrup, og havde samtidig købt gården Søndervang. Bente og Peder Mouritsen har 3 børn: Trine på 24, som er anlægsgartner og arbejder i Australien. Mona på 20 er kosmetolog og nygift med Henning, som er ansat på gården. Robert på 16 er begyndt på sin landbrugsuddannelse, er parat til at overtage slægtsgården og hele godsdannelsen. Selvom Sædding Storgård er en slægtsgård, hvor Peder Mouritsen er 10. generation, og hvis 14xtipoldefar og så har ejet den, så er næsten ingen af ejerne født på gården. Den generation, som skulle følge efter, var ligesom i tilfældet med Bente og Peder Mouritsen, etableret på en anden gård i ventetiden, og her fødtes børnene. Kilde: http://www.slaegtsgaardsforeningen.dk	Lauritsen Barfod, Thomas (I15680)
16170	Thomas Fincke var rektor ved universitetet 4 ganger: 1598, 1606, 1615 og 1623. Thomas Fincke hadde sin plass ved universitetet i den danske hovedstaden i nesten 2 mannsaldere, og han så en rekke yngre og dyktige lærere vokse opp omkring seg, og knyttet også noen til seg ved blodsbånd og ble æret av dem som fader og patriark. To store sorger hadde Thomas i sitt liv. Han mistet tidlig sin hustru i 1614, og han giftet seg aldri igjen. Biblioteket hans brant i 1641, og tilintetgjorde alle hans samlinger, og han var da i en alder at han ikke kunne tenke på å begynne forfra igjen. Fra 1614 var han universitetets senior, en plass han hadde i 42 år. Da han fylte 80 år, trakk Thomas Fincke seg tilbake fra de akademiske forretninger. Forelesningene hans ble forsørget av hans dattersønn Thomas Bartholin, mens svigersønnen og kollegaen dr.Ole Worm overtok dekanatet. Selv ble Thomas Fincke stående i nummer og lønn som professor ved universitetet, like til han døde i en alder av 96 år.	Jacobsen Fincke, Thomas (I2123)
16171	Thomlesgate 4, hvor de betalte husleie kr.1000,- i året, for sin leilighet i 3.etasje.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
16172	Thor og Sara med sine barn og Brita Sværen.	Family: Thor Sværen / Sara Kathrine Olsen, "Sværen" (F145)
16173	Thora Hansdatter i Oslo, enke etter trelasthandler og rådmann i Oslo Michel Funtejn (van Thin), hadde Hvam som sitt odelsgods. I 1608 pantsatte hun Hvam til Helle Amundsen, Christens far, for et lån på 500 riksdaler. Hun innfridde senere dette lånet, men i 1614 opptok hun et nytt lån på 650 riksdaler hos samme Helle mot ny pantsettelse i Hvam. Dette lånet ble ikke innfridd. Helle og sønnen Christen hadde bruksrett til Hvam. Helle Amundsen døde i 1630, og Christen Hellesen overtok dermed som leilending og panthaver etter sin far. Dette forholdet fortsatte uforandret til Thora Hansdatters død, da hennes arvinger ved skjøte av 21.mai 1651 solgte Hvam til Christen Hellesen og hans hustru Birthe Hansdatter, i det de - ikke var sindet at utrede den store løsningssumma, ei heller gaarden igjen akter at indfri, men hadde oppebaaret odelsløsningspenge saa vidt omforenet var. Christen Hvam er omtalt som - en stor gaardspekulant og en dyktig finansmand - og skal ha vært en av de mest formuende menn i Nes. Christen Hellesen var eier av hele Hvam i 1635, 1 1/2 skippund i Vestre og like mye i Østre Måstad, 21 lispund i Egner i Sørum, 17 1/2 lispund i Lomsnes i Aurskog, 10 lispund i Mårud i Sør-Odal og 3 skippund i Nordby i Nes. I 1647 eide Christen Hellesen alt dette og dessuten 1 skippund i Bodding. Skylden av Nordby ble da oppgitt til 3 skippund tunge og 5 spann smør, men han eide kanskje like mye i 1635. Christen på Hvam betalte i koppskatt i 1645 for seg selv, sin kone, sin mor, 3 drenger og 2 jenter. Gården skyld i 1647 var 2 skippund tunge og 4 spann smør. I 1647 eier Christen Hvam også part i gården Egner i Sørum 1 skippund tunge. Overtok gården Store-Hvam ved overdragelsesbrev 21.mai 1651 fra arvingene etter Thora Hansdatter: Ettersom vår kjære, salige bestemor, den ærlige og gudfryktige matrone Thore Hansdatter, salige Mikkel Fonthins, tidligere borger i Oslo, har for noen tid siden, til ærlig og velaktet mann salige Helge Hvam i Nes sogn på Øvre Romerike, for en anseelig sum lånte og opptatte penger, og skyldig gjeld overdratt og pantsatt, en av hennes odelsgårder, ved navn Hvam, som nevnte salige mann selv sin tid bodde på og brukte. Ettersom vi ikke har til hensikt å utrede den store løsningssummen, og heller ikke akter å innfri nevnte gård, hvorfor vi - etter Christen Hellesens begjæring - nevnte arvinger og odelsberettigede til Hvam, nå med vår frie vilje og velberådt hu, avstått og overdratt odelsutløsning på førnevnte gård Hvam, slik at han og hans hustru og sanne arvinger heretter skal ha, nyte, bruke og beholde nevnte gård med alle dets tilliggelser og herligheter, skog og mark, fiskevann og fegang, vått og tørt, innenfor gården og utenfor, som de nå tilkommer, og fra Arilds tid har tilkommet, til fullkommen og evinnelig odel, eiendom og eie. I 1657 skattet gården av 6 hester, 30 fe, 20 sauer og 7 svin. I 1661 har Stor-Hvam skog til rydningsland, hustømmer og gårdsnytte. En liten bekkekvern. Tiende ble gitt av 70 tønner havre, 30 tønner blandkorn og 2 1/2 tønne rug. Brukeren er selveier og bruker dessuten i Finnholt eng 10 lispund tunge. Budskapen på gården er 5 hester, 14 kuer, 10 ungfe og 16 sauer. Utsæd 20 tønner, avling 102 1/2 tønne. I 1663 hadde Christen odelsgods i - Finnholt ødegards eng. I 1665: Skog til husnytte og rydningsland. En liten humlehage. Kvern til husnytte. Tiende ble gitt av 72 1/2 tønne havre, 30 tønner blandkorn og 2 1/2 tønne hamalkorn. Det var eldste sønn til Christen Hvam, Helle, som overtok farsgården. På høsttinget i 1670 ble det tinglest et bevilgningsbrev fra Christen Hellesen til eldste sønn Helle. Det gikk ut på at hvis Helle flyttet til en annen gård, så ville faren ikke la andre av barna bruke gården mot Helles vilje. Hvis han var nødt til å flytte til Hvam før faren døde, skulle han få bruke halve gården. Etter dette må Christen Hellesen ha levd i 1670, for brevet er datert 18.september dette året. Kilde: Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4.	Hellesen Hvam, Christen "Holter" (I25509)
16174	Thorbjørn Thorbjørnsen er nevnt som - Forpagter - sammen med kona Herborg Johannesdatter, på farsgården Linge lille i Strandebarm under folketellingen i 1865. De har barna Thorbjørn (5 år), Ole (3 år) og Britha (7 år) på gården. Gårdbruker og selveier er enkemann Thorbjørn Nielsen, 74 år, født i Strandebarm. På gården hadde de 5 store kveg og 12 får. Avling er 2 tønner havre og 1,5 tønne poteter.	Torbjørnsen Lille Linge, Torbjørn (I259)
16175	Thorbjørn var sønn av gårdbruker Christian S. Gislevold (14.april 1854-9.mai 1920) og Engel Ihle (7.april 1867-).	Sundby, Thorbjørn (I1259)
16176	Thormod var sønn av oberstløytnant Carl Christian Bassøe (15.november 1811 i Trysil - 30.august 1879 i Kristiania) og Trine Karine Klingenberg (4.juli 1819 -30.august 1885). Hun var datter av fogd Johan Nicolai Klingenberg (1776-1865) og Benedicte Sommerfeldt (1786-1874).	Bassøe, Thormod (I1006)
16177	Thorstein Raude (Þorsteinn rauðr Óleifsson) f.ca.855 i Dublin, og var sønn av Olaf den hvite og Aud den dypsindige. Han var gift med Thurid (en datter af Eyvind Østmand og søster til Helge den Magre), de hadde barna Olaf Fellan, Gro. Åløf. Osk, Thorhild, Thorgerd og Vigdis. Thorstein Raude Olafsson var bosetter på vest-Island. Konge i Skottland mellom 880 og 890. Thorstein ble drept i kamp i Skottland. Kilder: Islændingebogen: Tillæg 2; 4, Tillæg 1. Landnamabogen 73, 82, 83, 84, S105, S106, S107, S108, S109, 95, 138.	Olavsen, Torstein (I26391)
16178	Thorval B. Stavens, Hatton Pioneer died at home early Friday morning, November 2, 1951, after an illness of several weeks. Funeral services were held on Tuesday, November 6 with Rev. A.E. Setness officiating. Services were held first at the family home at 1 P.M. where the grandchildren sang 2 songs and Mrs. Louise Awes sang a hymn in Norwegian. Services were then held at the Little Forks Lutheran Church at 2 P.M. with music furnished by Mrs. Louise Awes, Mrs. John Mark and Oscar Jemtrud. Honorary pallbearers were Dr. A. A. Kjelland, Oscar Arneson, Marcus Kringlie, Oliver Boe, Nels Pladson, August Peterson, Guy Wright, Ralph Anderson, Ed Skroch, H.M. Nash, Harold Moen, Gene Ellingrud and Mr. Baily. Active pallbearers were Johan Hannestad, Chester Offerdahl, Raymo Mehus and Arthur Mehus. Burial was made in the churchyard cemetery. Thorval was born October 13, 1882, eldest son of Gunder H. and Gunhild Stavens at the prairie home of his parents. Later the family home was moved down to the present site of the Stavens farm home and this remained his home until his death. Mr. Stavens grew to manhood in this community, attending the rural schools and later taking a course at the North Dakota Agricultural College at Fargo. On November 26, 1905 he was united in marriage to Emma R. Hove by Rev. A.J. Eikeland at the Little Forks Church. To this union 6 children were born: 1. Gilmen of Hatton 2. Ernest of Hatton 3. Edwin of Hatton 4. Ruth (Stavens) Ovrid, husband Elmer of Seattle, WA 5. Lillian (Stavens) Groth, husband Gilbert of Hatton 6. Esther (Stavens) Liljenberg, husband Fred of Seattle, WA In November 1915, his wife Emma passed away. In March 1916, Mr. Stavens was married to Cora Hove and to this union, 7 children were born: 1. Thorval, Jr. of Hatton 2. Arthur of Hatton 3. Earl of Hatton 4. Emma (Stavens) Hovland, husband Dale of Hatton 5. Hannah (Stavens) Kringle, husband Lyle of Portland 6. Elsie (Stavens) Hovland, husband Parnell of Neche, ND 7. Rosemary - at home Mr. Stavens was active in community affairs and held several offices of trust. He was a member of the Board of Directors of the Hatton Benevolent Society, which he helped organize in 1931, and also served on the board of the Steele County Farmers Mutual Insurance Co. He was a member of the Flying Farmers and twice the summer Breakfast Flight had been held at the Stavens farm airport. Mr. Stavens had also served in the Civil Air Patrol during World War II. He also served on the Newburgh Township School Board and was a member of the Little Forks Lutheran Church. His hobby was flying in which he had taken an active interest for more than thirty years. He was one of the organizers of the old Hatton Aero Club, back in 1920, and was associated with the late Carl Ben Eielson, famed Artic flier. Besides his wife, Cora, and 13 children, he is survived by 3 sisters, Mrs. Ole Livedalen, Mrs. Lillie Digness and Mrs. George Mehus, all of Hatton. He also leaves 17 grandchildren. Inscription: THORVAL B. STAVENS 1882 - 1951 North Dakota Public Death Index: STAVENS, THORVAL B: Date/County of Death: 11/02/1951 in Steele Co. Gender: MALE Age: 69 Years Date of Birth: 10/13/1882 State/County of Residence: North Dakota, Steele Co. Family links: Parents: Gunder Hanson Stavens (1855 - 1924). Gunhild Stavens (1856 - 1919). Spouse: Emma Rosellen Hove Stavens (1885 - 1915). Children: Ernest Theodore Stavens (1909 - 1979). Rosemary Stavens Peterson (1934 - 2014). Sibling: Thorval Bertenius Stavens (1882 - 1951). Artha Stavens Mehus (1893 - 1970).	Stavens, Thorval Bertinus (I13304)
16179	Thorvald Brown, født 16.mars 1909 i Stavanger, død 10.februar 1943. Minesprengt på Uredd P41 (norsk ubåt). Sønn av maskinmester Henrik Johan Brown, f.1868, og Karen Gurine f.Johnsen, f.1869, begge i Stavanger. Styrmanns- og skippereksamen, krigsskolen i England under krigen. Var styrmann på M/S Hidlefjord til 1941 da han gikk inn i den norske marine. Omkom ved u-båten Uredd's krigsforlis 10.februar 1943 ved norskekysten. Krigsmedaljen med stjerne, 2 tapperhetsmedaljer (krigsmedaljen og stjerne til krigsmedaljen) og Haakon VII's 70-års medalje. Omtalt i Stavanger Aftenblad 9.juni 1945. Registernummer under krigen: London 12228. Antatt i Marinen: 22.02.1941. Sivil stilling: Styrmann. Sivil utdannelse: Styrmann & Skipperskole. Tidl. mil. tjeneste: Rekruttskole Michal Sars i 6 mndr. Mil. kurser: Asdic, ubåt og fenrik kurs. Mønstringer: -M/T Hidlefjord, 2. Styrmann. Ombord pr. 9.april 1940 i alliert havn. Avmøsntring 13.januar 1941. -Innkvarteringsfartøy Portsmouth Paris, Franske Marine (F/K Paris) for Storbritannia. U.d.m. (utskrevet dekksmann) fra 23.februar 1941 til 16.mai 1941. -Jager HNoMS Mansfield, U/Fenrik asd. fra 18.september 1941. -Undervannsbåt HNoMS B-1, U/Fenrik asd. fra 30.september 1941. -Undervannsbåt HNoMS Uredd fra 3.desember 1941. Omkom ved minesprenging 10.februar 1943. Kilder: RA/S-3545/G/Gg Sjøforsvarets londonarkiv ved Marinemuseet i Horten: P.5. kort 145-146. RA/RAFA-5156/G/Gb/Gbb/Gbbc/L0001 VG Våre Falne	Brown, Thorvald (I22654)
16180	Thorvald Stoltenberg ledet Forsvarsdepartementet i regjeringen til Odvar Nordli fra 8.oktober 1979, etter Rolf Arthur Hansen. Denne posisjonen fortsatte han i videre da partikollega Gro Harlem Brundtland overtok regjeringsstyringen etter Odvar Nordli 4.februar 1981.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
16181	Thorvald Stoltenberg was Norwegian foreign minister before his appointment as High Commissioner. His short term of office marked the beginning of UNHCR's increased involvement in large-scale United Nations peacebuilding operations. While High Commissioner, he oversaw several ongoing repatriation operations, particularly in Central America. He resigned in November 1990 to return to his previous position as Norwegian foreign minister. In May 1993, at the height of the Bosnian war, he returned to the United Nations as the Secretary-General's Special Representative to the Former Yugoslavia.	Stoltenberg, Thorvald (I2669)
16182	Thorvald var med i det første kullet som gikk der i oppstarten i 1951 under navnet Statens lærerskoleklasser i Bodø. Thorvald og Øydis traff hverandre på lærerhøgskolen i Bodø. Ja, jeg må innrømme at det er litt rart å ha vært det første kullet på en skole som i dag holder på å bli en del av universitetet i Bodø. Det har vært litt av en utvikling, forteller Thorvald på klingende nordnorsk. Selv om han har bodd snart på Askøy i 50 år så er det ikke vanskelig å høre hvor han kommer fra.	Hugaas, Thorvald (I4986)
16183	Thrine Louise ble døpt 10.august av sine foreldre Telefonarbejder August Zinow og Inga Marie Laurentze Skøien i Torvald Meyersgate 87. Faddere var Kone Gunhild Pedersen, pige Karoline Halvorsen, Telefonformand Petter Pedersen, ... Olaj Halvorsen.	Zinow, Thrine Louise (I3851)
16184	Through Judith's influence her brother Rudolph acquired and became Lay Abbot of the Abbey's of Saint Riquier and Jumieges. In April 830 Frankish nobility revolted against Emperor Louis in order to - liberate - him from the influence of his wife Judith. Louis was placed under house arrest while Judith and her brothers Rudolph and Count Conrad 1 of Auxerre were imprisoned in Aquitanian monasteries. The two brothers were later freed when their nephew Charles the Bald assumed the throne.	av Ponthieu, Rudolf (I12356)
16185	Thrugot var en stormann fra Jylland som var kong Svein Estridssons hirdstyrer. Thrugot var sammen med kongen i slaget utenfor Halmstad i 1062, og senere sto han blant Knut den helliges tilhengere. Thrugot knyttes noe vagt til Galicia, en historisk region i østlige Sentral-Europa, i dag delt mellom Polen og Ukraina. Antagelig er denne forbindelsen grunnet hans far Ulv som hviler på en legendarisk grunn. På moderne dansk kalles Thrugot eksempelvis Thrugot Ulfsen Fagerskind af Galizia. Hans betydning ligger i at han er stamfar til Thrugotslekten. Han nevnes i flere middelalderkilder, blant annet i den norrøne Knytlinga saga og hos Saxos fortellinger. Thrugot ble gift med Torgunna Vagnsdatter, datter av Vagn Åkesson og Ingeborg Torkelsdatter. Hans datter var Bodil Thrugotsdatter som ble gift med kong Erik Eiegod. Han også minst to sønner, Astrad Thrugotsson og Svend Thrugotsson, begge knyttet til Erik den helliges hird. Fra Svend nedstammer de senere mektige biskopene i Lund. Han var far til Asser og farfar til Eskil. Også historikeren Sven Aggesen tilhørte slekten som Eskils nevø. Både middelalderens og moderne historikere har problematisert slektskapet. Saxo fjernet Vagn Åkessons navn fra omtalen av Slaget ved Hjørungavåg. Grunnen var antagelig at han var et symbol på Thrugotslekten som i sin tid besto av betydningsfulle motstandere av erkebiskop Absalon. Saxos oppdragsgiver var Absalon. Lars Hermanson ser den politiske maktkampen i 1100-tallets danske samfunn som en kamp mellom ulike sosiale nettverk innenfor et avgrenset politisk elitesjikt. Bodil Thrugotsdatters slektskap tilbake til Thrugot kan således også betviles: Saxos Thrugotus och Knytlingas Thorgot (eller Thorgaut) behøver följaktligen inte ha något att göra med trundsläkten. Bodils ädla härkomst måste således sökas på annat håll. Bodil beskrivs i abbot Wilhelms Genealogia som Botilde regina de nobilissima Danorum prosapia orta.	Ulvsen, Thorgaut (Thrugot) (I4484)
16186	Thurow.	Zinow, Andreas (I10150)
16187	Thyra Danebod var en dansk dronning, gift med kong Gorm den gamle og mor til Harald Blåtann. Man antar at hun ledet en hær mot tyskerne. Tyra har blitt referert til som en kvinne med stor klokskap. Den eneste skriftlige kilden som bekrefter henne som noe annet en sagndronning er tekstene på runesteinene på Jellinge. Tilnavnet Danebod er avledet av de to siste ord på Den lille Jellingsteinen: Danmarks bod. Det er likevel noe usikkert om teksten henviser til henne eller Gorm, og faktisk også hva ordet betyr. Tradisjonen vil ha det til at hun var ansvarlig for å bygge Danevirke, en forsvarmur langs grensen helt syd i Danmark. Den lille Jellingsteinen som Gorm reiste, referer som nevnt til henne som Danmarks bot, mest sannsynligvis i betydningen den som bøtet på/forbedret/hjalp Danmark. Det kan henspille på at hun ledet en hær mot tyskerne. Tradisjonen vil også ha det til at før Tyra aksepterte å gifte seg med Gorm insisterte hun på at han bygget et nytt hus som hun kunne sove i for de første tre nettene av vinteren. For hver av nettene drømte hun en drøm. Drømmene ble fortalt på bryllupsfesten og fortolket, skjønt de var ikke originale ved at de imiterer drømmene Farao hadde som ble fortolket av Josef i Første Mosebok: oksespannet som kommer opp av havet (fruktbar høst) og fugler (ære for den konge som skal bli født). Med Gorm fødte hun senere Harald Blåtann som etterfulgte Gorm som konge av Danmark. En annen myte som ble fortalt var at hennes datter ble fanget av troll og fraktet vekk til et rike som langt nord, hinsides Hålogaland og Bjarmeland.	Family: Gorm Knutsen av Danmark / Thyre Haraldsdatter (F2436)
16188	Tidlig kom han med i sin fødebys styre og stell, satt i bystyret fra 1896 til 1916 og var medlem av formannskapet fra 1899 til 1908. Hans ordførertid falt i de første vanskelige årene etter brannen, da gjenoppbygningen av byen la sterkt beslag på dens ledende menns arbeidskraft. Han ble stående i fremskutt stilling inntil en sviktende helbred hindret ham i å fortsette. Et stort og betydningsfullt arbeid la Johs. Aarflot også ned for å få vedtatt bygging av Raumabanen. Da saken syntes å være kommet inn i en dødperiode, foreslo han i 1910 at banen skulle bygges som privatbane av et aksjeselskap, der Ålesund og Sunnmøre skulle skaffe kapitalen. Han oppholdt seg i Kristiania i lange tider om gangen for å påskynne arbeidet med banen og må i det hele betegnes som en av dens aller ivrigste forkjempere. Han var nestformann i fylkets jernbanekomite. I 1899 var han blant dem som startet Aalesunds Mekaniske Verksted. Fra 1900 til 1906 var han redaktør av Søndmøre Folketidende, som i 1896 etterfulgte Aalesunds Blad som organ for byens konservative parti. I hans ordførertid hadde Ålesund besøk av keiser Wilhelm 2 (2 ganger) og av kong Haakon 7. I høve kroningen i Trondheim i 1906 ble Johs. Aarflot dekorert med kroningsmedaljen. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del2.html	Aarflot, Johannes (I6187)
16189	Tidlig viste det seg at Anders var lærenem og dyptenkende. Han var særlig glad i geografi og historie. Mellom de mange store kjempegravene i den fagre hjembygda si, satt han allerede som liten gutt og diktet for seg selv om de som var gravlagt der. Senere biskop Johan Nordahl Brun, som bl.a. har skrevet - For Norge, Kiæmpers Fødeland - kom tilbake til Byneset som prest i 1772. Brun hadde også skrevet en bok på rim om Einar Tamberskjelve, trøndernes store helt, som han leste høyt bl.a. for den gløgge klokkersønnen. Disse stundene satte et stempel av nasjonalfølelse og en kjærlighet for den oldnorske historie i tolvårige Anders. Dette smeltet senere sammen med hans kristne livssyn, og påvirket hans iver og pågangsmot. Anders fikk låne bøker av Brun, som pratet med Anders' far om hans gaverike gutt. De fikk bl.a. en P.Møller til å hjelpe Anders i sitt første møte med det hellige språk; latin og gresk. I 1775 kom Anders inn på Trondheims Latinskole og ble straks, etter en liten prøve, tatt opp i Andre Lektie. Neste år kom han opp i Tredje Lektie, med vitnemål: Meget flittig, samt skikkelig, af stor Forhåbning. Det gode skussmålet fulgte Anders oppover alle klassene. Siden gikk han i Fjerde og Femte Lektie, og fikk Examen Artium 1780 som 19-åring.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
16190	Tidligere arbeidsgivere: Christiani & Nilsen i Kristiania 1918, Jernbeton, Trondheim 1919, Göta Läderfabrikken AB, Alingsås 1922 (altså arbeidet han for sin svigerfar som eide denne fabrikken), S.Geleff & co, Paris-Algerie 1926, Sjefsingeniør Kreuger & Toll, Paris 1930, Freia Chocoladefabrikk, Oslo 1934, Kommunearkitekten i Aker 1936. Fra lokalhistoriewiki.no: Kjell Grim Aune (født i Kristiansand 29.mars 1895, død 2. mai 1964) var sivilingeniør. Han arbeidet både i Norge, Sverige, Algerie og Frankrike før han ble ansatt i Aker kommune på 1930-tallet, der han ble brannsjef i 1940. Han ble varabrannsjef i Oslo etter kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, og arbeidet også som ingeniør ved T-banekontoret. Aune var sønn av postekspeditør Oluf Andreas Aune (1869-1898) og Constance (Conny) Pettersen (1868-1920), og ble gift i 1920 med Svea Bergljot Klinge (1898-1987). Aune tok examen artium i 1913. I 1918 ble han bygningsingeniør ved Norges Tekniske Høgskole. Han ble samme år ansatt hos firmaet Christiani & Nilsen i Kristiania. I 1919 ble Aune ansatt hos A/S Jernbeton i Trondheim, hvor han var fram til 1922, da han ble han ansatt ved Läderfabriken A/B Gøta i Alingsås i Sverige. Aune arbeidet i Algerie og Frankrike fra 1926 til 1934. Han var hos firmaet S. Geleff & Co. i Algerie fra 1926, og han var sjefsingeniør ved Kreuger & Toll i Paris fra 1930. I 1934 ble han sjefingeniør ved Freia Chokoladefabrikk. I 1936 ble Aune ansatt hos kommunearkitekten i Aker herred, og han var brannsjef i Aker fra 1940. Ved kommunesammenslåingen i 1948 ble Aune ansatt som varabrannsjef i Oslo brannvesen, en stilling han hadde til 1961. Han arbeidet deretter som ingeniør ved Tunnellbanekontoret. Mens han var ansatt ved Aker brannvesen påbegynte han planleggingen av Smestad brannstasjon, og etter sammenslåingen med Oslo hadde han fortsatt ledelsen av byggearbeidet. Ved folketellingen i 1900 er fem år gamle Aune registrert på Mo nedre i Nord-Rana sammen med sin mor, som har tittelen Postaabnerske. Moren var blitt enke et par år tidligere. Ved folketellingen i 1910 er Aune og moren registrert på Furuly i Aker kommune. I adresseboka for Oslo for 1939 er Aune registrert som ingeniør, bygningskonduktør hos Akers kommunearkitekt på adressen Hans Henrik Rodes vei 87B (høsten 1938 vedtatt endret til Oberst Rodes vei). I adresseboka for Oslo for 1950 er han oppført som varabrannsjef på adressen Arne Garborgs plass 1. Også i senere utgaver av adresseboken er denne adressen oppgitt. Dette er adressen til hovedbrannstasjonen i Oslo, men det fremkommer ikke om han hadde leilighet der, eller om han bare har oppgitt kontoradressen i adresseboken.	Aune, Kjell Grim (I11215)
16191	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20216)
16192	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13449)
16193	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13450)
16194	Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre. Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten. På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn. Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther. Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851. Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717. Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Salg av Lensmannsseter: Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840: Tilsalgs. Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren. Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen. Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
16195	Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården. I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler. Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen. Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen. Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.	Knoph, Bertel Nicolai (Bartoel Nicolay) (I7533)
16196	Tidligere svein hos Henrik Krummedike. I 1523 nevnt foran Jon Ellingsson (som tituleres av våpen i 1538) og Christen Torbjørnsson (som tituleres avvåpen 1531-1538). Tre av hans yngre brødre tituleres alle av våpen i 1532. Tord Matssønn nævnes som raadmand i Bergen allerede i 1512 og fungerte senere ved et par anledninger som lagmand. Han er, som Espeland antar, sikkert den av brødrene som har oppnådd størst innflydelse. Det er rimeligvis han, som har drevet rettergangen mot de uretmæssige indehavere av Fredrik Fartegnssøns gods med det heldige resultat. De gaarder i Lærdal, de da gjenlevende av brødrene i 1532 solgte til Esge Bilde, turde netop tilhøre deres part av dette gods. Tord Matssøn døde 1531. Hvem han var gift med vites ikke, men han efterlot seg en eneste søn Olav Tordssøn, som nævnes sammen med sine farbrødre i 1532, men visstnok er død ung. Om han er identisk med den Olav Tordson som nævnes 1548 (Y. Nielsen, Espeland) er usikkert. Gaarden Sundal i Kvinnherred, som Tord har eiet, er i hver fald senere kommet til etterkommerne av Tords bror Fartegn. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20.	Matsen, Tord (I4296)
16197	Tidslinjen: Arrestasjon Trondheim 2.november 1943 (Overført til Falstad). Fangeopphold Falstad fra 2.november 1943. Deretter overført til Sachsenhausen. Fangeopphold Sachsenhausen. Fangenummer: 73749. Fra 9.desember 1943 til freden.	Nedrelid, Arnfinn (I557)
16198	Tidslinjen: Arrestasjon, 20. oktober 1943 (Overført). Sivilstatus: Gift. Bosted: Nedre Tasta, Hetland, Rogaland. I fangeprotokollen fra Grini står Trondheim oppført som bosted. Fangeopphold, Møllergata 19. Fangenummer: 5400. Fra 22.oktober 1943 til 29.desember 1943 (Overført). Fangeopphold Vollan. Fangenummer: 1790. Fra 30.desember 1943 til 23.mars 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 1773. Fra 24.mars 1944 til 16.juni 1944 (Overført). Fangeopphold, Vollan. Fra 16.juni 1944 til 11.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Falstad. Fangenummer: 2305. Fra 11.september 1944 til 20.september 1944 (Overført). Fangeopphold, Grini. Fangenummer: 14471. Fra 22.september 1944 til freden.	Alstad, Arne (I7695)
16199	Tienderegisteret 1.mai 1607 til 1.mai 1608 har lagt på Joan Jenild 1 tønne korn i tiende. I 1610 legger han 10 daler i leilendingsskatt, men i 1630-31 står han mellom fullgårdsmenn, og må finne seg i å punge ut med 20 daler. Da koppskatten ble krevet i 1645 var disse folkene på Gynnild-gården: Gønnill, Joen sammen med Colben ibm, Hans Høestrue, Ingeborre ibm.	Gynnild, Joen "Gønnill" (I13009)
16200	Tiervigen	Pedersdatter Tiervigen, Berthe (Berte) "Medbøe" / "Ryggerød" (I11166)