Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 1,901 to 1,950 of 17,413

#	Notes	Linked to
1901	Barnebarnet Ruth karakteriserte farmor Karen som en meget bestemt og fin dame. Hedevig, Knerche Amalie Hugaas' søster og Klaras tante, bodde også hos Oskar og Klara en tid. Hedevig og Karen, de 2 fine damene, kom ikke så godt overens og var nok litt sjalu på hverandre. En gang kom Hedevig og ville hjelpe Karen med oppvasken, men fikk tilbake et bryskt - vasker I dem, så tørrer I dem også - til svar. En annen artig historie fra denne tiden: Til jul hadde Ruth bakt fattigmann og hjortron (smulteringer). Etter steking i ovnen ble alle småkakene lagt på gråpapir utover gulvet på stua til kjøling. Karen, som var nysgjerrig på julebaksten, labbet frem og tilbake på stua i filttøflene sine. Det var forholdsvis mørkt inne i rommet, så Karen så vel ikke altfor godt hva det var hun gikk opp i. De andre, Oskar, Klara og Ruth var så opptatt at de ikke la merke til at Karen gikk der. Hun klappet i hendene og sa - du store min, dere har brukt opp 10 krona no - mens både fattigmann og hjortron hang etter tøflene hennes.	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
1902	Barnebarnet Tor Kristian forteller: Natten før mormor døde ble jeg vekket av at mamma kjeftet på mormor fordi hun hadde tisset på seg i sengen. Jeg ble veldig sint på mamma på grunn av dette, for mormor var jo veldig renslig av seg. Hun ville for enhver pris gå på do selv. For å hjelpe og bistå mormor hadde mamma for lengst byttet sengeplass med bestepappa ved siden av mormor. Denne natten hadde mamma blitt vekket av mormor flere ganger fordi mormor ville ha hjelp til å gå på do, men hver gang endte det opp med at hun ikke greide å gjøre noe der. Mamma var sliten, trøtt og fortvilet, så hun var nok mer enn unnskyldt når hun nå ble sint egentlig. Jeg ba mamma gå vekk, for så å hjelpe mormor selv på do. Det var en trist mormor jeg hjaøp på do. Hun var veldig lei seg for at mamma var sint, men jeg sa til henne at vi jo bare var så veldig glade i henne, og ønsket å hjelpe henne. Det hadde bare blitt litt for mye for mamma. Det skjønte hun godt. Jeg husker at jeg satt på kne foran henne inne på do, holdt henne oppe, mens hun satt der naken, tynn og avkreftet, og prøvde å gjøre sitt fornødne. Det er et bilde jeg aldri kommer til å glemme. På en måte var det et så vakkert minne av henne, denne stolte, iherdige og elskverdige mormoren som hadde gjort alt for meg og for oss. Denne gangen var det min tur å hjelpe henne, være tilstede og trøste henne, fortelle henne hvor glade vi var i henne. Hvor hun prøvde å holde verdigheten, alltid, selv så avkreftet hun hadde blitt. I mine øyne greide hun dette med glans. Mandag 28.august var det min første dag som student på Blindern, universitetet i Oslo. Jeg var i gang med de forberedende studiene til Examen Philosophicum. Da jeg kom hjem etter endt dag på Blindern, var også bestepappa kommet hjem fra jobb. Mormor lå i sengen sin og ba meg gå ned på nærbutikken, Olimb's matsenter, for å handle noe vi trengte til middag. Jeg var ikke borte så lenge, men mens jeg var ute og handlet hadde mamma også kommet hjem fra jobb, mormor hadde begynt å føle seg dårligere og fått pustevansker. Mamma hadde ringt etter ambulanse, og i leiligheten var det oppjaget stemning. Inne fra soverommet hvor mormor la i sengen sin, var det en stram lukt av slim, slik lukt som det var fra det slimet som mormor pleide å hoste opp fra lungene sine. Vi ringte til onkel William og informerte han om situasjonen. Jeg gikk inn til mormor før ambulansen kom. Hun var svak, men fortsatt bevisst når jeg satt ved sengen hos henne. Hun prøvde anstrengt å si noe til meg, men det var ikke lett å forstå det hun prøvde å si til meg. Jeg hadde veldig vondt av henne, der hun lå, sliten og avkreftet, og nesten forgjeves prøvde å gjøre seg forstått. Jeg har det for meg at hun prøvde å si noe som - Takk for alt dere har gjort for meg - eller noe liknende. Jeg fortalte henne også om hvor mye hun hadde betydd for meg og oss. Hun forsto nok at tiden var kommet for å forlate oss. Det var den siste samtalen jeg hadde med min kjære mormor, for da kom ambulansefolkene like etter. Mamma og jeg kjørte straks etter ambulansen til Aker sykehus. Jeg husker det var mye trafikk og kø inn mot Sinsenkrysset, som vi måtte igjennom for å komme til sykehuset. Vi kjørte med nødlys på og tutet for å kunne komme oss raskere igjennom køen. Jeg husker ikke om det hjalp noe særlig. Da vi kom fram til sykehuset var ikke lenger mormor ved bevissthet. Det var et styr med leger og sykepleiere omkring oss, og vi ble henvist til et venterom for pårørende. Vi ble fortalt nå, etter at de hadde undersøkt henne, at mormor var så svak at hun nok ikke kom til å leve natten over. Dette kunne jeg ikke fatte. Det hele var så uvirkelig. Mormor med sin sterke vilje til å leve, og hun var jo akkurat her hvor de hadde ekspertise til å få henne opp igjen. Min fasade utad viste nok at jeg liksom aksepterte at hun skulle dø. men inne i meg rådet kaos og fornektelse. Min mormor var jo det kjæreste og nærmeste jeg hadde, og jeg var jo så uendelig glad i henne. Det var utenkelig å skulle miste henne. Jeg tok på meg jobben med å ringe øvrig familie og nærmeste slektninger. Mamma var sønderknust, og hadde nok med å være sammen med mormor i hennes siste stund. Jeg ringte onkel William, og sa det som vi hadde fått vite av legene. Mormor ville dø snart, så de måtte komme til Aker sykehus de også. Deretter ringte jeg kjære tante Aasta i Trondheim. William, Berit, Anders og Kjersti kom til sykehuset. Ventetiden ble lang, og rapportene fra leger og sykepleiere var uforandret. Vi visste ingenting om hvor lang tid det kunne ta før noe endret seg. Akkurat i disse dagene var det klubbmesterskap i tennis på Abildsø, så William og jeg dro for å spille kampene våre denne ettermiddagen. Det var merkelig, men vi dro tilbake igjen til sykehuset så fort vi kunne. Situasjonen til mormor var uforandret da jeg kom tilbake. Hun lå fortsatt ubevisst på overvåkningen med diverse apparater tilsluttet seg. Jeg syntes ikke jeg hadde fått sagt ordentlig adjø til henne, ei heller fått fortalt hvor mye hun betydde for meg og hvor glad jeg var i henne. Alene gikk jeg inn til henne for å si det som jeg følte så mye for å si til henne. Selv om hun ikke var ved bevissthet, så hadde jeg hørt at en likevel kunne høre og oppfatte hva som ble sagt rundt seg, derfor ville jeg prøve. Jeg begynte, men ble raskt avbrutt av en lege som kom inn i rommet, og jeg gjennomførte ikke, jeg var redd jeg ville virke for dum på legen. Det hele endte med at jeg gikk tilbake til venterommet uten å få sagt noe mer. Jeg angret dypt på dette siden, at jeg ikke gjennomførte det jeg ville si til henne. Natten nærmet seg, og William og co. dro hjem til seg. Mamma og jeg ble enige om at jeg og bestepappa skulle dra hjem vi også. Jeg hadde ny skoledag på universitetet dagen etter, og bestepappa trengte også å få seg litt søvn. Mamma ble igjen alene hos mormor, og skulle ringe oss om noe skjedde. Ved 2-tiden på natten ringte hun til oss og fortalte at mormor var død. Jeg tok bilen og kjørte ned til Aker sykehus for å være sammen med mamma. Min kjæreste mormor var død, uten at jeg hadde fått tatt ordentlig farvel med henne.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
1903	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
1904	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2668)
1905	Barnet Anders Olsen Holteberg under Ugjesteby 3,5 år gammel.	Olsen Holteberg, Anders (I7298)
1906	Barnet Andreas Peter Olsen Holteberg under Ugjesteby 8 år gammel.	Olsen Holteberg, Andreas Peder (I7297)
1907	Barnet Doreth på Ferstad ble døpt 3 p Epiph 1759. Foreldre var Hans Matthiass. og Susanna Fririchsdatter på Ferstad. Hun var ektefødt.	Hansdatter Ferstad, Doreth (Dorthea) "Jølstad" (I2283)
1908	Barnet Matthias på Ferstad, født 12.juli 1756, ble døpt D: 5 samme året. Foreldre var qvartermester Hans Matthiæsen og Susanna Fridrichs datter på Ferstad. Han var ektefødt.	Hansen Ferstad, Mathias "Gran" (I3791)
1909	Barnet Regine Olava Olsdatter Holteberg 1/3 år gammel.	Olsdatter Holteberg, Regine Olava (I7299)
1910	Barnets foreldre var skolelærer Carl Fr. Christiansen og hustru Jensine Hermine Erika, født Tjomsaas.	Rosenberg, Marie Frederikke (I17507)
1911	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7213)
1912	Barnløst ekteskap. Karen Olsdatter ser ut til å ha vært innflytter til bygda.	Family: Søren Rasmussen Oppem, "Barkhaldsplass" / Karen Olsdatter Landstad, "Oppem" / "Barkhaldsplass" (F5416)
1913	Barnløst ekteskap.	Family: Georg Francis Logn Jelstrup, "Francis" / Hanna Elisabeth Hiorth Brinchmann, "Jelstrup" (F232)
1914	Barnløst ekteskap.	Family: Hans Gustav Malmsjö, "Malmsjø" / Karen Marie Hoff, "Malmsjø" (F1027)
1915	Barnløst ekteskap.	Family: Andreas Peter (Anders) Clausen Klingenberg / Ane Andersdatter Riber, "Klingenberg" (F1105)
1916	Barnløst ekteskap.	Family: Trond Olsen Torsnes / Sigrid Sværen (F2365)
1917	Barnløst ekteskap.	Family: Ivar Audunsen til Aspa / Lisbet Mentzdatter von Ravensborg (F2936)
1918	Barnløst ekteskap.	Family: Johannes (Johan) Bremer Hals / Christiane Sophie Olsdatter Broch, "Hals" (F3328)
1919	Barnløst ekteskap.	Family: Alexander Mathiasen Schive / Anna Benedicte Ottosdatter Arentz, "Schive" (F3750)
1920	Barnløst ekteskap.	Family: Thomas / Magnhild Larsdatter (F4054)
1921	Barnløst ekteskap.	Family: Asbiørn Ingebrigtsen Hugås, "Solum" / Kari Evensdatter Solum (F4551)
1922	Barnløst ekteskap.	Family: Tarald Olsen Dragset, "Nyehuus" / Mette Susanne Pedersdatter Surland, "Nyhus" (F5085)
1923	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Jon Torjussen Tveten, "Landsverk" / Living (F7252)
1924	Barnløst ekteskap.	Family: Siffert Olsen Solem / Gunil (Gunhild) Bjørnsdatter, "Solem" (F7090)
1925	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Kittil Gunleiksen Omnes / Living (F7150)
1926	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7211)
1927	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Turi Kolbjørnsdatter, "Tveten" (F7216)
1928	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7260)
1929	Barnløst ekteskap.	Family: Samule (Samuel) Torgrimsen Nisi, "Tråer" / Anne Gjermundsdatter Skoje, "Tråer" (F7291)
1930	Barnløst ekteskap.	Family: Hans Hansen Bernhoft / Margrethe Christophersdatter Røg, "Meldal" / "Bernhoft" (F1620)
1931	Barnløst ekteskap.	Family: Carl Hendrik Kammeyer, "Kammermeyer" / Guldbrandine Frederikke Barfoed, "Kammeyer" (F6877)
1932	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F6869)
1933	Barnløst ekteskap.	Family: Axel Theodor Næss / Agnes Hoff, "Næss" (F2244)
1934	Barnløst ekteskap.	Family: Nils Zachariassen Wesseltoft / Kristine Adtzlew, "Wesseltoft" (F10279)
1935	Barnløst ekteskap.	Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Hanna Margaretha Hammond, "Brinchmann" (F1095)
1936	Barnløst ekteskap.	Family: Oluf Simensen Moe / Marie Mauritzia (Mauritia) Reinhardt, "Moe" (F10266)
1937	Baron Erling Vidkunnsson var sin samtids mest ættstore og godsrike mann i Norge. I årene 1323–31 ledet han det norske riksstyret med kongelig myndighet og tittel som drottsete. Gjennom farfaren Erling Vidkunnsson i Bjarkøy kunne Erling føre sin ætt tilbake til arnmødlingene. Etter farbroren Bjarne Erlingsson arvet Erling det meste av det omfattende Bjarkøy-Giske-godset. Kildene er uklare på hvem Bjarne Erlingsson testamenterte Setegården Giske til. Det kan ha vært hans sønnedatter Kristine, eller til sønnekonen Kristine Toresdatter (som også var søster av Erlings hustru), slik at Erling først overtok Giske etter hennes død, trolig omkring 1340. Datter til Nikolaus Pålsson, Margaretha Nikolausdatter, var blitt gift med Bjarne Erlingsson. Han var fra Bjarkøy i Nord-Norge. Margaretha og Bjarne var fjerne slektninger, ettersom han gjennom et kvinneledd stammet fra Arne Arnesson. Bjarne fikk etterhvert en svært framtredende plass i riksstyret. I 1277 ble han sammen med de andre lendmennene tildelt tittelen baron. Fra 1280 og utover var han også formann i formynderstyret til den unge kong Eirik. Dette gjorde han til rikets mektigste mann. Det var særlig to ting som opptok Bjarne. Det ene var å redusere makten til de katolske biskopene. Det andre var å fri Norge fra det strupetaket de tyske Hansa-kjøpmennene holdt på å få. Når det gjaldt biskopene var det særlig den griske pengeutsugingen den katolske kirken sto for det ble kjempet mot. I denne kampen tok kirken til motaksjoner som bannlysing og interdikt, samtidig som de søkte hjelp hos sine internasjonale brødreorganisasjoner. Her møtte altså Bjarne en motstander som hadde sin styrke i organisasjon. Kampen mot Hansa-kjøpmennene gikk utpå å begrense den økonomiske utsugingen de sto for. Også her møtte Bjarne en sterk motstander som hadde en godt utbygd organisasjon. Dette gjorde Hansa-byene i stand til å treffe tiltak mot norsk krigsførsel som utførselsforbud, prispolitikk og andre økonomiske maktmidler. Margaretha Nikolausdatter døde i 1307 og Bjarne Erlingsson i 1313. De hadde ett eneste barn, sønnen Anders Bjarnesson, som var død før dem. Giske gikk dermed i arv til hans datter Kristin Andersdatter. Hun eide bare Giske i kort tid. Hun var barnløs og trolig ugift ved sin død. Den neste eieren ble Erling Vidkunsson, brorsønn av Bjarne Erlingsson. Han ble gift med Elin, datter av baron Tore Håkonsson. Erling oppnådde, som de tidligere eierne, en framtredene plass i riksstyringen. Erling hadde en sønn, Bjarne Erlingsson, etterhvert ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland. Omkring denne tiden, førstehalvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve seg opp i turneringer, rytterkrig og tvekamper. I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann.Den svensk-norske kongen, Magnus 2 Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone. Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Dermed gikk Giske videre til Erlings datter Ingebjørg, gift med Sigurd Havtorsson. Erlings mor var av Ståreimsætten fra Nordfjord, i slekt med kongehuset og de østnorske Tornberg-mennene (Erling Alvsson og Alv Erlingsson). Etter henne var Erling odelsmann til Ståreim med tilliggende gods og trolig også noe av Tornberg-ættens tidligere jord. Gjennom sin hustru fikk han tilgang til hennes arvelodd i farens jord på Østlandet og Orknøyene, senere også arven etter søsteren Kristine og brorsønnen Stig Håkonsson. I tillegg skaffet Erling seg ny jord gjennom kjøp og andre transaksjoner. Samlet er det anslått at jordeiendommene hans utgjorde minst 7 prosent av alt adelsgods i Norge. Det gjorde ham til landets uten sammenligning største private godseier. Hustruen Gyrids svigerinne, fru Torbjørg på Stårheim døde før høsten 1324. Hun ga Stårheim til barfotbrødrene i Bergen i sitt testament. Men, det var Erling Vidkunnsson som tok gården tilbake på odel i 1324 (fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1971 Vol.23 Nr.1). Erling Vidkunnsson opptrådte siste kjente gang som riksråd da han på Båhus 1353 var garantist og medbesegler ved kongens omskifting av dronning Blancas morgengavelen. Samme år døde trolig sønnen Bjarne, for det var etter hans bønn på dødsleiet at Erling januar 1354 skjenket Giske til datteren Ingebjørg. Under 1355 melder en islandsk annal at Erling selv gikk bort etter et liv som hadde ført ham til uvanlig rikdom og en høyere offentlig posisjon en noen annen norsk adelsmann i samtiden.	Vidkunsen på Bjarkøy, Erling "på Giske" (I3619)
1938	Barthold Andreas Mosling døde 22.juni 1837 på Ofstad i Børsa iflg. dødsfall i Norge (vedlegg til NST). Det heter der at han hadde flere gjenlevende barn. Hustruen het Susanne Margrethe Matheson og hun overlevde mannen (NST XXII s. 284).	Mosling, Barthold Andreas (I12110)
1939	Bastian og hustruen - Anna - ble begravet i Mariakirken i Haderslev.	Hansen Stapel, Bastian (Sebastian) "Stabel" (I12970)
1940	Bay, Herman Hansen, til Skånæs, f.22.januar 1718 på Eidskogen, dpt. 27.mars s. å. i Gran. Borgersønn. Sønn av Hans Bay (f.ca.1668, død 1757 i Vinger hos sin Datter paa Holte, begr. 5.oktober, kalles i ministerialboken Gl. Hans Jensøn Bay, 91 Aar gl.) og Sofie (Hals?), (f.ca.1676, død 1763 i Vinger, begr. 10.desember, 87 Aar gl.). Kom i mil.tj. 1734. Uoff. 1736. Var korp. i 1739. Fenr.s kar. ved 1. Opl. nasj. inf.regt. 23.juni 1741. Virk. fenr. ved S. Gudbr.dalske komp. 8.januar 1742. Seklnt. ved samme komp. 2.august 1743. Fortsatt til 1. Trondhj. nasj. inf.regt. som surn. seklnt. 26.august 1745. Prlnt. ved samme regt.s Værdalske komp. 13.august 1747. Kpt.lnt. ved regt.ets Ytterøiske komp. 13.november 1751. Kpt.s kar. 16.mai 1754. Virk. kpt. og chef Værdalske komp. 11.mars 1761. Maj. ref. 21.oktober 1774. Sek.maj. 13.mai 1778, fremdeles chef Værdalske komp. Avskjed 17.februar 1786 fra 1.april s. å. med 200 rdl. årl. pens. fra 1.april s. å. Død på Lyng i Værdalen 20.desember 1788. Gift: 1. 31.mai 1752 med Anna Regitza Coldevin, f. i nov. 1720, død 8.juni 1768, datter av oberst Jørgen Isachsen Coldevin og Elen Ebbesdatter Hornemann. 4 barn. 2. 26.juni 1772 med Bolette Tønder, f.11.mai 1734, (1731?), død (begr.) 7.mars 1774 i Skogn, datter av sogneprest til Vor Frue Kirke, Niels Tønder og hustru Margretha Christine Jeremiasdatter Hass. 1 dødfødt sønn. Kilde: Ovenstad, Olai: Militærbiografier - den norske hærs officerer 1628 - 1814 (1948) Bd. 1 s.64-65.	Hansen Bay, Herman "til Skånæs" (I6307)
1941	Bayeaux, Calvados.	av Bayeux, Poppa (Popa/Papie) (I4537)
1942	Bayeux.	av Normandie, Gerlaug (Gerloc/Adele) (I12186)
1943	Bayview-New York Bay Cemetery.	Wrege, Douglas Henry (I10012)
1944	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5018)
1945	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24685)
1946	Beate Hanssen	Source (S709)
1947	Beatrice Barta was the daughter of Charles Barta 1891 and Agnice Pojkar.	Barta, Beatrice "Vorass" (I14162)
1948	Beatrix married Rudolph de Warenne, son of William de Warenne and Daughter of Ralph de Torta. Rudolph was born in Normandy, France. Son: Ralph de Warenne was born in 998 in Normandy, France.	Family: / Beatrix av Normandie (F4833)
1949	Beaumont sur Sarthe. Myten om Foulque de Montrevault: Att Folkungaättens stamfader Folke den tjocke skulle vara identisk med en Foulque de Montrevault från Anjou (där flera grevar mellan år 900 och 1100 bar namnet Folke och hade beskrivande andranamn som t.ex: den röde, den gode, den knarrige, den unge), som efter 1086 ej nämnes i franska källor. Detta hugskott har med rätta tidigare kritiserats av Pontus Möller i Släkt och Hävd 1959, s.327, men det oaktat medtagits i verket om Gorm den gamles ättlingar (s.6 och 250), nu med tillägget, att Foulque hade en broder vid namn Burchard, från vilken de svenske jarlarna Birger (!) skulle ha ärvt sitt namn. Det hela faller emellertid med utgångspunkten, Brenners påstående, att namnet Folke ej kunnat beläggas i Norden före Folke den tjocke. Detta är nämligen oriktigt. Ifrågavarande namn förekommer i själva verket redan på runstenar. Hans Gillingstam, PHT, 1967. Källa: http://www.historiska-personer.nu/min-s/default.html	Ingvaldesson, Folke (I4738)
1950	Beaver Creek Lutheran Cemetery.	Nelson, Iola C. "Oines" (I7817)