Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 2,101 to 2,150 of 16,282

#	Notes	Linked to
2101	Blant fadderene var fru Sadolin, som mor Elen Elisabeth tjente hos da hun giftet seg.	Pedersdatter, Dorothea (I11700)
2102	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5145)
2103	Blant fadderne er nevnt tante Sophie Cathrine Høyem.	Høyem, Andreas Severin (I5693)
2104	Blant fadderne finner vi Adam Hjorth og Mad. Christina Hjorth.	Hjorth, Karen Caroline Adamine "Christensen" (I14347)
2105	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5023)
2106	Blant fadderne finner vi Olava Johansen, Sandefjord.	Johansen, Aslaug Marie (I94)
2107	Blant fadderne nevnes onkel styrmann Jens Høyem og tante jomfru Dorothea Høyem, samt mormor Madame Høyem.	Bae, Ane Dorthea Peerson "Rødahl" (I4935)
2108	Blant fadderne til Asbjørg finner vi besteforeldrene Johan og Anna Hugaas.	Johansen, Asbjørg Jensine "Svendsen" (I5021)
2109	Blant fadderne var farfar Christen Poulsen Hytten.	Christophersen Hytten, Niels (I12535)
2110	Blant fadderne var Hans Christensen.	Poulsdatter Hytten, Karen Marie (I12526)
2111	Blant fadderne var Karen Guldbrandsdatter.	Olsen Ildjernet, Mads (I11015)
2112	Blant fadderne var Kirsti Christensdatter, Christen Poulsen og Hans Christensen.	Poulsen Hytten, Lars (I12540)
2113	Blant fadderne var lieutenent Lemveg.	Hjorth, Carl Herman (I980)
2114	Blant fadderne var Marie Christensdatter.	Poulsdatter Hytten, Maria (I12528)
2115	Blant fadderne var onkel Pouel Christensen Hytten.	Christophersen Hytten, Christen (I12534)
2116	Blant fadderne var onkel Poul Christensen.	Christophersdatter Hytten, Johanne (I12537)
2117	Blant fadderne var Samuel Pless.	Andersdatter, Pauline (I11698)
2118	Blant fadderne var tante Emilie Zinow, og onklene Theodor og August Zinow.	Gauer, Georg Friedrich (Fritz Georg) Zinow (I6874)
2119	Blant fadderne var tante Kirsti Christensdatter og onkel Povel Hytten.	Christophersen Hytten, Ole (I12538)
2120	Blant lederne for de nye orkestrene som dukket opp i Haugesund i 1890-årene var organist Lorentz O. Reitan, som også var ledende i byens sangliv. Bl.a. fikk Haugesund Turnforeningsitt eget orkester i 1894 med Reitan som leder. Lorentz O. Reitan kom til Haugesund fra Visnes i 1892 som musikklærer. Han gjorde gratis arbeid i kor og orkester på tross av at han skulle leve av å undervise i sang og musikk. I slutten av 1890-årene ble det gitt noen konserter til inntekt for han. I Bedehuset, hvor han var ulønnet organist, fikk han et årlig offer. Lorentz var en aldrende mann da han kom til Haugesund, og han fikk ikke utrettet så mye for musikklivet i byen som sin yngre kollega og forgjenger, M. Aarsvold.	Reitan, Lorentz Oluf (I12437)
2121	Ble 23.april 1698 fenrik ved livkompaniet av Hausmanns gevorbne infanteriregiment, men ble samme år forflyttet til kaptein Stocfleths og 1700 til oberstløytnant C. G. von der Ostens (dette kompaniet fikk kort etter kaptein J. W. Stuart som sjef) kompanier av samme regiment. Han ble 1.mai 1706 premierløytnant ved kaptein Landsbergs kompani av samme regiment (der Caspar Hermann Hausmann nå var erstattet av generalmajor Johan Caspar Cicignon som sjef). Den 9.mars 1708 ble han karakterisert kaptein (altså midlertidig forfremmelse til kaptein) og fast premierløytnant ved major H. J. von Rummelhoffs hadelandske kompani av det Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 5.oktober 1710 ble han kapteinløytnant ved oberst J. O. Brockenhuus' livkompani av regimentet og den 23.mars 1714 ble han fast kaptein og sjef for Land og Valdres kompani av samme regiment. Han utmerket seg ved forsvaret av Krokskogen i 1716 slik at han av generalmajor Barthold Heinrich von Lützow den 7. mai samme år ble innstilt til, og av kong Fredrik 4 den 27.juli ble utnevnt til sekondmajor av regimentet. Den 15.august 1718 ble de Coucheron ansatt som premiermajor og sjef for Gran og Jevnakers kompani av det 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment. Den 3.august 1719 ble han forfremmet til oberstløytnant. Den 10.januar 1729 ble Anthon Jacob de Coucheron utnevnt til oberst og sjef for det 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Han døde på Vange i Vik den 2.oktober 1736. Det skal stå mer i Personalhistorisk tidsskrift, 1. rekke, VI. bind.	Coucheron, Anthony Jacob (I2859)
2122	Ble 5.august 1705 ordinert til residerende pastor til Hillesøy i Senja, hvor han (iflg. Hammonds Miss. historie side 334) skal ha levd i så stor armod, at han nesten uten klær og som en annen bonde måtte arbeide for livets opphold.	Andersen Schjelderup, Rasmus (I8508)
2123	Ble alkoholiker under krigsårene 1940-45, da han seilte i konvoiene mellom USA og England.	Johansen, Gunnar Edvard (I97)
2124	Ble angrepet av en dalmantiner hos noen venner av eier. Ble bitt i brystet og døde på veien til veterinæren.	NO54584/16, Rz Kikkan (I17443)
2125	Ble ansatt som adjunkt ved Fredrikstad Kommunale høgre almenskole (Middelskolen) fra 1883 til 1900, og en meget avholdt sådan. I folketellinga i 1885 i Fredrikstad er Christopher nevnt som cand.mag. lærer på Middelskolen. Han er fortiden bortreist, akkurat som hans kommende hustru står nevnt i samme folketelling.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
2126	Ble av hr.Barsøe kallet til personlig kapellan, og dertil ordinert Trinitatis søndag 1653.	Sebastiansen Withe, Christopher (I1912)
2127	Ble bare 9 dager gammel.	Thorsen Borlaug, Johannes (I2862)
2128	Ble begravet i Cysoing, Nord, Nord-Pas-de-Calais, Frankrike.	av Friaul, Eberhard (I3711)
2129	Ble begravet Nytaarsdag.	Erichsen Solberg, Bersvend (I1446)
2130	Ble dimittert av sin onkel Peder Andersen Bernhoft.	Jensen Bernhoft, Anders (I1840)
2131	Ble fenrik ved 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment 17 år gammel 24.juni 1761. Han døde som premierløytnant ved 3. Listerske kompani bare 33 år gammel og ugift.	Stiilou, Joachim Johan (I13875)
2132	Ble født noen mnd etter farens død i 1816. Jobbet i unge år sammen med broren Gabriel på Bakker gård i Frogn som var eiet av eldstebroren Kaspar. Drev deretter en kort periode (?) gård i Kristiania før kjøp av Øvre Ormerud i Oppegård i 1846. Ormerud er en navne- og matrikkelgård i Oppegård kommune. Navnet er skrevet Ormerwdt (1537) og Ormerud (1723). Den eldste gården ble antagelig skilt ut fra gården Kullebund og ryddet rundt 1100 eKr. Selve gården lå mellom Dalsveien og Skiveien litt syd for grensen til Oslo. Gårdens størrelse var på ca.880 mål. Jordveien besto for det meste av leirjord og var tung å drive. Tidlig frost var også en plage. Noen ganger måtte en røyklegge dalen for å redde avlingen. Først etter 1749 bodde og drev eieren gården selv. Før den tid var det leilendinger. Nedre Ormerud Gnr 38.1 (38.54) Vestre Ormerud. Dette er den eldste av Ormerud-gårdene og er en av de 17 middelaldergårdene som er illustrert i kommunevåpenet. Gården ble kjøpt av Peder Hansen Ormerud i 1832 og driver den til 1870. I 1804 ble gården utpekt til postgård, men det var trolig Øvre Ormerud (s.d.) som utførte oppdraget. Eiere: 1749 Lars Larsen Lie. Før 1769-1778 Jacob Halvorsen. 1778-1832 Samme eiere som Øvre Ormerud sd. 1832-(?) Peder Hansen. 1870-1911 - Theodor Hansen. Øvre Ormerud Gnr 38/2 Ormerudbråten, Mørck-gården, Augestad. Var opprinnelig en plass under Ormerud (nedre), men var nok den sentrale Ormerud-gården etter at Den Fredrikshaldske kongevei ble anlagt forbi gården på 1600-1700-tallet. De siste husene på gården ble revet i 1970-årene, for å gi plass til Tårnåsen senter. Grunnmursrester etter hovedhuset er fortsatt synlige. Eiere: Antoni Müller selger 1741 og 1744 eierparter til Gunder Hansen. I 1749 kjøpt av Henrik Christensen som straks selger den videre. Den er på salg hele 5 ganger til 1752. Da blir den kjøpt av Christian Sax. 1763-1769 Nils Evensen. 1769-78 Jacob Halvorsen (svigersønn). Igjen på salg 5 ganger. 1790-1801 Peder Christiansen. 1801-1826 Jacob Jacobsen Ormerud. 1826-1831 Christian Lund. 1831-1846 bokbinder Kampe. 1846 Theodor Pedersen. 1846-1871 Gunder Mørck. 1871-ca.1900 Karl Gustav Mørck (bror). Ca.1900-1934 Johan Fredrik Mørck (sønn). 1934-ca.1960 Anders Augestad. Eier også Nedre Ormerud. Husmannsplasser: Høyås, Jomfrubråten og Langebroe. De 2 siste eksisterte på slutten av 1700-tallet, men forsvant på 1820-tallet. Ormerud ble solgt, og Gunder kjøpte Lillebystuen, en plass på Thyslevseter. Kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ormerud	Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
2133	Ble i 1623 avsatt fra presteembedet fordi han med almuen i Aure hadde ulovlig - kaldet Hr. Hans Hansen til Sognepræst - samme sted, i stedet for den som var beskikket av lensherre Thage Thott, Peder Lauritzen Krabbe.	Eriksen Kvernes, Anders (I9215)
2134	Ble i 1790 uten ansøkning utnevnt til sokneprest i Trondenes og provst til Senja, hvorav han takket nei til det siste embede. Etter et besøk i Trondenes for å se på sitt nye hjem, ble han syk og døde på Nesna prestegård. Han led av dårlig syn sine siste leveår.	Christophersen Bernhoft, Friderich Christian Vogt (I1702)
2135	Ble i april 1989 hedret av DNT med gullnål for 40 års medlemsskap i avholdsforeningen.	Vada, Kjellmod (I5391)
2136	Ble ihjelskudt paa en Postvogn af sin Tiener af Vanvare.	Jürgens, NN (I2171)
2137	Ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold (I7491) på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark.	Mohrsen, Christopher Johan (I12569)
2138	Ble immatrikulert som student ved København universitet den 1.mai 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis.	Hansen Bernhoft, Hans Hvittus (I2188)
2139	Ble kalt - en svagelig Mand - 20.september 1689, og han bodde da på Hitra. Han eide Rørøen og Porsen. I 1701 var han 67 år og hadde 3 sønner, hvorav den siste med Kirsten Bernhoft.	Pedersen, Steen (I12407)
2140	Ble kalt - perleprosten - fordi han drev perlefangst fra Håelva. Prestegarden var mellom dei beste gardsbruka i prestegjeldet. Matrikkelen frå 1668 har registrert 18 kyr, 2 hestar og ein utsæd på 16 tønner korn. I utkastet til den nye matrikkelen i 1723 er prestegarden oppført med 14 kyr, 5 hestar og 50 sauer. Ein utsæd på 14 tønner korn gav 120 tønner i avling. Forutan den tradisjonelle gardsdrifta, hadde prestegarden fleire bein å stå på. Laksefisket i Håelva må ha vore viktig. Prestane var involverte i fleire rettssaker om dette fisket på 1600- og 1700-talet. På 1800-talet leigde prestane ut lakseretten sin til engelskmenn. I Håvågen og i sjøen elles utanfor prestegarden fanst mykje aure. Håvågen kunne også nyttast som hamn. Prestane dreiv ofte handel og trong difor plass til jekter og andre fartøy. Prestegarden hadde dessutan ei god rakstrand, der mykje gods samla seg i fjøra. Ikkje minst drivtømmer var etterspurd på det skoglause Jæren og kunne gje gode ekstrainntekter på auksjon. Brenning av tang og tare til pottaske var ei attåtnæring i byrjinga av 1900-talet. Ein spennande bigeskjeft var perlefangst i Håelva. Frå midten av 1660-åra hadde dei danske kongane og seinare dronningane einerett til perler frå norske elvar. Peder Eriksen Leganger fekk tilnamnet - perlepresten - så han har truleg vore involvert i fangst og handel med perler trass i det kongelege monopolet. Kong Christian 5 overnatta på Hå prestegard ved reisa si over Jæren i 1685. Reiseskildringa nemner dei store perlene i området. Kongen fekk mange slike i gåve. Fleire kongebesøk følgde. Frederik 4 overnatta på prestegarden i 1704 og Christian 6 i 1733. Ved det siste høvet var også dronning Sophie Magdalene med.	Eriksen Leganger, Peder (I3118)
2141	Ble konge i Sverige etter at han drepte kong Erik 9 den hellige i 1160. Magnus Henriksson, tidigast omnämnd 1148, död 1161, var dansk furste och kung av Sverige 1160–1161, son till den danske prinsen Henrik Skadelår och Ingrid Ragnvaldsdotter, som tillhörde den stenkilska ätten. Magnus gifte sig med sin styvsyster Birgitta (även kallad Brigida), som var utomäktenskaplig dotter till kung Harald Gille, i det andra av hennes tre äktenskap. Han tog makten 1160 genom att överfalla och döda Erik den helige. Redan påföljande år blev han själv besegrad och dödad i slaget vid Örebro och efterträddes av motståndarsidans ledare Karl Sverkersson. Enligt Bengt R. Jansson dödades Erik först 1162, vilket skulle komplicera Magnus' ställning i historien som svensk kung. Magnus och Birgitta hade inga kända barn. Enligt Nils Ahnlund, som även citerar Sture Bolin om det, tyder mycket på att gravstenen på ett monument i Vreta kloster över kung Magnus Nilsson, hans fars kusin, egentligen avser denne kung Magnus och att hans grav finns någonstans inom klostret. Gravkoret uppkallat efter Magnus Nilsson är emellertid troligen familjegrav åt riddaren Magnus Bengtsson den äldre (död 1263) eller dennes sonson Magnus Bengtsson den yngre. Magnus Henriksson, d 1161 efter 4 febr vid Örebro. Föräldrar: den danske kungaättlingen Henrik skatelar (i isländska källor kallad Henrik halte) och Ingrid av Sverige. Konung av Sverige omkring 1160. G m sin styvsyster Brigida (bd 6), utomäktenskaplig dtr till konung Harald gille av Norge, änka efter jarlen Karl Sunesson (bd 20) o omg med jarlen Birger Brosa (bd 4); Snorre Sturlassons uppgift, att hon också var änka efter Inge d y (bd 19), är kronologiskt orimlig (bd 20, s 721; Toll). M:s livsöde måste ses i belysning av hans internordiska släktförbindelser. Han tillhörde den minst framgångsrika av de tre agnatiska grenar av den danske konungen Sven Estridssons ättlingar som fortlevde på manssidan ännu vid mitten av 1100-talet. Fem av hans farfar Svens bröder — alla liksom denne födda utom äktenskap — blev konungar av Danmark. Då budet om brodern konung Erik Ejegods död på Cypern nådde Danmark 1104, skyndade Sven enligt Saxo till tinget i Viborg för att låta sig väljas till dennes efterträdare men sjuknade och dog på vägen dit. M:s halte far Henrik stupade 1134 i slaget vid Foteviken (Sogur Danakonunga) efter att ha deltagit i sin kusin Magnus Nilssons (s 645) dråp på Erik Ejegods son Knut Lavard 1131. Magnus Nilssons mor Margareta Fredkulla, dotter till konung Inge d ä av Sverige, skall enligt Saxo ha arrangerat Henriks äktenskap med hennes bror Ragnvalds dotter Ingrid, som kom att bli den sista medlemmen av den stenkilska kungaätten. Ingrid gifte om sig med konung Harald Gille av Norge och blev mor till en av dennes söner och efterträdare, Inge Krokrygg. Sedan Harald 1136 mördats, gifte hon om sig ytterligare två gånger, först med den norske hövdingen Ottar Birting och, sedan även han blivit dräpt, med den västnorske stormannen Arne på Staareim. M har identifierats (Westman 1954; Skyum-Nielsen) med den Magnus filius Henrici som 1148 i Haraldsted på Själland bevittnade Erik Ejegods sonson konung Sven Grades privilegiebrev för benediktinklostret i Ringsted. I övrigt vet man ingenting om M:s verksamhet förrän vid mitten av 1150-talet. Enligt Saxo skall han då av iver att bli konung ha anstiftat att Sverker d ä av Sverige en natt i sömnen blev mördad av en tjänare. Västgötalagens kungakrönika uppger också, att Sverker blev mördad av en tjänare (hästesven) och preciserar, att detta skulle ha hänt, då han skulle fara till julottan, men nämner intet om M:s roll i detta sammanhang. Enligt den tidigast på 1270-talet utredigerade erikslegenden besegrade en dansk kungason Magnus, åberopande möderneanspråk på Sverige, den sv konungen Erik den helige (bd 14) vid Östra Aros (Uppsala) 18 maj 1160, varvid denne stupade. M har identifierats med denne danske Magnus. Snorre Sturlasson, vilken, liksom Saxo ej nämner Erik den helige, uppger, att M:s halvbror Orm konungsbroder, moderns utomäktenskaplige son, flydde till sin bror konung M av Sverige, sedan deras halvbror konung Inge Krokrygg av Norge stupat 4 febr 1161. Därvid meddelas också, att M:s helbroder Ragnvald, tydligen uppkallad efter deras morfar, var M:s jarl. Sistnämnda notis gör, att man med M måste identifiera den konung Magnus som (i 1500-talsexcerpter ur en uppteckning om Vreta kloster) uppges ha till detta donerat jord i Brunneby vid Vreta för sin avlidne broder hertig (i den latinska versionen dux) Ragnvald, som i sin tur skall ha donerat jord i Vallby i samma socken för sin avlidne broder hertig Johan (saknas i den latinska versionen; jfr bd 20, s 360). M skall enligt samma uppteckning också ha donerat jord i själva Vreta. Enligt västgötalagens kungakrönika avdagatogs M i Örebro av Sverker d ä:s son Karl Sverkersson (bd 20). Samma uppgift finns hos Saxo. Enligt en annal hände detta 1161. Både av annalen och av Saxo framgår, att det inte var fråga om dråp utan om inbördeskrig (in bello i annalen, in conflictu hos Saxo). M:s återstående helbröder Knut (d 1162) och Buris (d tidigast 1167) avlöste varandra som jarlar hos Knut Lavards son konung Valdemar den store av Danmark enligt brev från slutet av 1150-talet och början av 1160-talet. Den mest betydande av halvbröderna var den som Erik den heliges svärson konung Sverres motståndare bekante biskop Nikolaus Arnesson (d 1225) i Oslo. Kilde: http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=10155	Henriksson av Sverige, Magnus (I4730)
2142	Ble konge over nordlige deler av Norge etter farens død i 1066, resten av riket styrte broren Olav Kyrre. Magnus 2 Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas, men er langt fra sikkert, at han var den Magnus som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte med faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i Slaget ved Niså i Halland. Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England, vendte hjem våren 1067, og de 2 delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren, som regjerte i mer enn 25 år, var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død. Magnus døde 20 eller 21 år gammel av revormsott, altså ergotisme, en forgiftning grunnet brødkorn infisert av meldrøyesopp. Magnus' sønn Håkon var i et drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han – som sin far – døde ung. Håkon Magnusson Toresfostre (født 1068/1069, død 1094/1095)[1][2] ble utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093. Håkon skal etter sigende ha vært en sønn av Magnus II Haraldson, som var konge fra 1066 til 1069. Det er ingen opplysninger om moren. Rett før hadde Magnus Berrføtt blitt utropt til konge i Viken som sønn av gamlekongen Olav Kyrre. Viken var området rundt Oslofjorden. Håkon var fostersønn av Steigar-Tore, en mektig mann fra Steig i Sør-Fron, Oppland. Han var den som presset igjennom kravet om kongsmakt for fostersønnen. Kong Magnus Berrføtt aksepterte aldri kongskravet fra unggutten Håkon, men det kom aldri til kamper mellom dem ettersom fosterfaren og Håkon flyktet. Rett etter dør Håkon av sykdom han får mens han er på rypejakt. Å kalle Håkon for medkonge er derfor tvilsomt, og representerte i beste fall et lite lokalt opprør. Steigar-Tore blir senere hengt av Magnus Berrføtt etter et desperat herjingstokt i Hålogaland.	Haraldsen av Norge, Magnus "Magnus 2" (I3392)
2143	Ble konge sammen med sine brødre Øystein og Olav i 1103, da faren Magnus Berrføtt døde. Ledet norsk korstog 1107-1108 sammen med Henrik 1. til Jorsal og var borte i 3 år. Han kjempet mot maurerne i Spania, og deltok i erobringen av Sidon. Reiste hjem igjen via landeveien over Konstantinopel, Ungarn og Tyskland. Sigurd hadde stor interesse for kirken, og innførte tiende, og opprettet Stavanger bispedømme i 1123. Bygde kastell av stokkverk med vollgraver og ny kongsgård i Konghelle. Sigurd ble enekonge i Norge etter broren Øysteins død i 1123. Dro på straffeekspedisjon til Småland 1123 (Kalmarleidangen), der folk hadde tatt opp igjen den gamle troen og hadde hov hvor de blotet. Dette var den eneste leidangen kong Sigurd kalte ut mens han styrte. Døde av sott i Oslo, begravet i steinveggen i Hallvardskirken. Gift med,: 1. Bjadmynja, datter til kong Myrkjartan Tjalvason (Muircheartach) av Irland. 2. Malmfrid, datter til kong Harald Valdemarsson i Holmgard. 3. Kristin, datter til Knut Lavard.	Magnusen av Norge, Sigurd (I3386)
2144	Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder. Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort. De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen. Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med. Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.	Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
2145	Ble som 10-åring sendt til Skien for å gå på latinskole. Tok artium i 1873. Dro til den polytekniske høyskolen i Dresden for å bli arkitekt, men sluttet her tidlig. Dro tilbake til Kristiania for å studere ved Universitetet. Avla eksamen i 1881. Studerte videre i Berlin. Utga i 1887-1894 flere vitenskapelige arbeider. Valgte imidlertid skolen som arbeidsplass.	Østbye, Peter (I12660)
2146	Ble tatt til herre over svearne etter Odin og ble kalt drotten. Gode tider med fred og velstand. Døde på sotteseng, ble brent.	Odinsen, Njård (I4781)
2147	Ble tatt til konge i Oslo over hele landet som faren hadde bestemt, men kom straks i konflikt med Harald 4 Gille som ble tatt til konge over halve riket ved Haugatinget i Tunsberg samtidig. Hadde slag ved Fyrileiv 1134 hvor Magnus vant, og Harald Gille tok seg til Danmark hvor han fikk hjelp av Erik Emune. Tatt til fange av Harald Gille i Bergen 1135, lemlestet (fothogget), kastrert og blindet, deretter sendt i kloster på Munkholmen. Hentet derut av Sigurd Slembe etter drapet på Harald Gille i 1136. Magnus Blinde falt i slag ved Holmengrå nær Hvaler 1139 mot Inge Krokrygg, Harald Gilles sønn.	Sigurdsen av Norge, Magnus "Magnus 3" (I3389)
2148	Bleikvassli, grend og tettbebyggelse i øvre del av Røssågas dalføre i Hemnes kommune, Nordland, ved enden av Fv. 806, 22 km sør for Korgen. Tettbebyggelsen oppstod i 1950-årene i forbindelse med åpningen av Bleikvassli Gruber A/S (svovelkis, sink, bly og mindre innslag av andre metaller).	Hugaas, Cato Anton (I5199)
2149	Blev 1626 af Provst Magister Mogens Lauritsen Blix, Sognepræst til Domkirken, beskikket til Vicepastor til Tromsø, hvilket Kald han skal have forestaaet i 2 Aar.	Hansen Bernhoft, Peder (I2189)
2150	Blev borte 12 Nov. 1838 og fandtes død 1ste Pintsedag (året etter) i Drengsrud marken. Han ble 81 år gammel.	Nielsen Jøssong, Jørgen "Ånnerud" (I11815)